FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG?"

Transkript

1 FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG? Transnovakonferansen 2012 Rica Hell Hotel 9. mai 2012 Petter Hieronymus Heyerdahl

2 Hva har disse til felles? 2

3 99% av drivstoff som brukes i verden i dag er fossilt Vi sitter i den fossile drivstoffella. Ca. ¼ av klimagassutslipp i verden er knyttet til produksjon og bruk av drivstoff. 3 Kilder: Biofuels Poised To Displace Oil, U.S. Energy Information Administration, independent Statistics and Analysis. Outlook Highlights

4 Evig og utslippsfri varme for Asker sentum Gjetning på utvinning av og etterspørsel etter olje frem til 2030 Gapet må dekkes av ukonvensjonelle kilder. Skittent og eller kostbart. Vil gi høyere priser. Kull til Olje, CTL, lurer i bakgrunnen. Kan forlenge fossilalderen betydelig. 4 Total Tatt ut totalt historisk: ca 1000 mrd fat Reserver: mrd fat Kilde: BP 2005 og IEA: World Energy Outlook 2010, Executive Summary side 6 Time Magazine, 9. april 2012.

5 Utfordring 1: Hvor mye fossilt flytende drivstoff bruker vi i Norge? Anvendelse Millioner liter per år Bilbensin Diesel, avgiftspliktig Diesel, annen 800 Skip tanket i Norge Fly tanket i Norge Total Kilde: ssb.no/emner/10/10/10/petroleumsalg/arkiv/tab html

6 Vestlige verdens velstand drives av karbon. Flytende drivstoff har karbon som hovedkomponent Diesel og bensin ca. 85% Etanol 52% Metan 75% Umulig! Karbonfangst fra en milliard eksosrør er vanskelig Derfor må karbonnøytrale flytende drivstoff 6 lages med biologisk karbon

7 Skogen er vår viktigste kilde for biokarbon 7 Fra meruttak i norske skoger kan vi lage ca millioner liter diesel. Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap

8 Biogass. Prima drivstoff. Hvor mye kan lages i Norge? Kilde GWh Husholdninger 377 Storhusholdninger 246 Handel 50 Industri 1241 Halm 575 Husdyrgjødsel 2480 Avløpsslam 266 Deponigass 292 Sum Som tilsvarer 500 millioner liter diesel Kilde: Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning, 30. april 2009, Potensialstudie for biogass i Norge, Prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

9 Sukkertare lovende kilde til drivstoff Foto: Sintef 9 Utbytte i dag: 600 liter etanol per da (1000 m 2 ) Kan nok økes når vi får øvet oss Trenger ikke gjødsling og bruker ikke landareal Kilde: TU 18. mars 2012

10 Storskala dyrking av tare Seaweed Energy Solutions AS Sintef 500 km 2 (1 km x 500 km) kan gi råstoff til 400 mill liter etanol 10 Som tilsvarer 300 millioner liter diesel

11 Altså: Hvor mye biodrivstoff kan lages av norske råvarer? Fra skogen..: 1500 millioner liter Biogass. Tilsvarer rundt : 500 millioner liter Etanol fra tare, eksempel 500 km 2 : 300 millioner liter Til sammen i Norge.: 2300 millioner liter Som kan erstatte rundt 1/3 av vårt fossile drivstofforbruk 11 som er på ca millioner liter

12 Hva med import av biodrivstoff? La oss se på noen trender i verden 12

13 Utfordring 2: Utvikling av verdens befolkning Antall den : 7.18 mrd Alle trenger mat Mange vil kjøre 13 Kilde:

14 Utfordring 3: Alt liv er avhengig av fosfor. Lett tilgjengelig fosfor kan ta slutt tidlig i dette århundret. Mangel på fosfor fører til lavere produksjon og dermed behov for økte landarealer til matproduksjon 14 som også setter grenser for dyrking av råvarer til drivstoff. news.com.au/, weeklytimes.com.au, Petter Deinboll Jenssen, UMB

15 Utfordring 4: Verden der folk bor blir tørrere Alvorlig tørt herfra Vern om dyrkbar jord! 15 Kilde: The National Science Foundation

16 Hvordan blir verden etter oljens sluttf? Fire bilder til ettertanke: Dyrere bevegelse gir dyrere mat Flere munner å mette 16 Lavere produksjon av mat Lavere produksjon av biomasse

17 Lokal konklusjon: Å brenne biomasse til stasjonære energiformål i stor skala vil i fremtiden neppe være aktuelt.* Biologisk karbon vil bli alt for verdifullt. Stasjonær energiproduksjon har mange alternativer. Vi må reservere biomassen til drivstoff. 17 * Vedovn, pelletskamin og små og mellomstore anlegg er selvsagt OK

18 Varmemarkedet sluker store mengder biomasse 15 TWh. Vi må ta i bruk andre kilder og frigjøre biomasse. En stabil og nær uendelig varmekilde er stor og rund 18 99% av jordens indre holder over 1000 grader C

19 Varme fra jordens indre hentes med geotermiske systemer 19

20 Evig og utslippsfri varme for Asker sentum Dyp geotermisk energi Må bore så dypt at varmtvannet kan brukes direkte meter alt etter krav til temperatur. Varmen er gratis, tilgjengelig døgnet rundt (ikke avhengig av vær og vind) og vil vare år. Ved dype nok hull kan man også lage strøm. Når det er kjølt ned for mye bores nye hull et stykke unna 20 og de gamle lades opp igjen.

21 Du kan også bidra Fire kjappe eksempler 21

22 6 m 2 solfangere varmer tappevann og frigjør strøm. Elbilen kjører et år på denne strømmen. Sparer 2000 kwh Nettet er det store batteriet Illustrasjon: Kim Brantenberg Solvarmeproduksjon i Norge: kwh/m2 per år m2 på taket sparer ca 2000 kwh/år og frigjør strøm fra varming av varmt vann til drift av en elbil 1 Elbil km Nissan Leaf

23 Frigjort strøm driver elbiler Vannmagasinene lagrer strømmen 1 favn ved 2,5 lm 3 flis 2000 kwh kg pellets 23 Brennverdier: Ved: 1.6 fm 3 /favn, 2200 kwh/fm3, η = 0.65 Flis: 300kg/lm3, 3.5 kwh/kg, η = 0.75 Pellets: 4.700kWh/kg, η = elbil km Miev

24 Varmepumpe frigjør strøm som driver elbiler kwh Varmepumpe Elbiler (à km) 3000 Nissan Leaf 24 I en bolig settes det inn en varmepumpe som erstatter kwh med elvarme. Varmepumpen bruker 3000 kwh strøm, men frigjør netto kwh strøm kwh strøm kan drive en elbil km per år.

25 Bilen kjører et år på 15 m 2 solstrømpaneler Nettet er det store batteriet 2000 kwh 1 Elbil ( km) 25 Strømproduksjon i Norge: 150 kwh/m2 per år. Her er det ikke snakk om frigjøring av strøm, men ny produksjon

26 Biomasse til varme og transport i fremtiden: TWh TWh gen. biodrivstoff og dyp jordvarme er nå kommersielt Klimaforliket: Biomasse til energi øker med 14 TWh, frem til Ny biomasse: for eksempel alger og tare Biomasse trekkes ut av varmemarkedet Biovarme erstattes av f. eks. sol, VP og geovarme Elektriske biler Fossilt drivstoff for bil, fly og båt. Økt effektivitet gir forhåpentlig begrenset økning i forbruk. Derfor stiger den gulbrune kurven ganske svakt

27 Konklusjon: Biologisk karbon bør reserveres drivstoff. For edelt til å brennes! Dagens varmemarked er en stor råvarekilde for drivstoff. Forbered derfor virkemiddelapparatene til omlegging fra biovarme i store anlegg til andre kilder. Dette vil og må ta tid for ikke å skape uro i markedene. Øk støtten til utvikling av geoenergi evig kilde til varme. Gjør det enklere og lønnsomt å levere lokal produsert energi til eksiterende infrastruktur. 27 Takk for oppmerksomheten

28 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 28

29 Bioenergiens rolle i fremtidens energisystemer Drift på syngass med knottgenerator. 1 million biler i drift i Europa under krigen 100 km på 30 kg knott 965 km på 180 kg knott 29 Brennverdi syngass: 6 MJ/kg. Ved (30% fukt): 12 MJ/kg. Bensin 44 MJ/kg

30 Riktig bruk av energi krever kunnskap Fortsett allikevel å brenne biomasse i dag! Hvorfor? Tross nye forskrifter vil bygninger lekke varme i mange år enda Derfor skal ENOVA fortsette å subsuidiere fjernvarme Dette vil bidra til å lage en stabil og kanskje lønnsom verdikjede for biomasse fra voksested til varmekunde En vakker dag finner biomassen veien til drivstoffabrikkene: Da utløses et stort marked for alternativ varmeproduksjon Rør og kunder er alt på plass, takket være tiår med subsidier Slik kan vi redusere vår avhengighet av fossilt drivstoff: 30

SCANIA MILJØKONFERANSEN 2013

SCANIA MILJØKONFERANSEN 2013 SCANIA MILJØKONFERANSEN 2013 Innsikt i fremtidens Felix Konferansesenter, Bryggetorget 3, Aker Brygge, 31.05.2013 Petter Hieronymus Heyerdahl, Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB Verdens

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Fornybar energi og klimatiltak i landbruket Noen viktige drivere for fremtidige tiltak

Fornybar energi og klimatiltak i landbruket Noen viktige drivere for fremtidige tiltak Fornybar energi og klimatiltak i landbruket Noen viktige drivere for fremtidige tiltak Foredrag ved møte i resursgruppa for ENERGI MILJØ KLIMA Lavenergiprosjektet Hvam videregående skole, Hvam Petter Hieronymus

Detaljer

Overblikk - fornybar energi.

Overblikk - fornybar energi. Overblikk - fornybar energi. Det store spørsmålet: Hvordan skal vi forvalte våre fossile og biologiske karbonressurser? Petter Hieronymus Heyerdahl Presentasjon på workshop: Energiutredning Føyka / Elvely

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Riktig bruk av energi

Riktig bruk av energi Samspill mellom bioenergi, varme, elkraft og transport utnytter ressursene godt og gir bedre klima Foredrag for UH Innkjøpsforum, UMB, 2010-06-03 Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og

Detaljer

Energisituasjonen i verden fornybare energikilder og klimatiltak

Energisituasjonen i verden fornybare energikilder og klimatiltak Energisituasjonen i verden fornybare energikilder og klimatiltak Forelesning på Hvam videregående skole 25. oktober 2011 petter.heyerdahl@umb.no Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Bioenergi 15

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Bærekraftig infrastruktur/energisystemer

Bærekraftig infrastruktur/energisystemer Bærekraftig infrastruktur/energisystemer Samspill mellom bioenergi, varme, elkraft og transport utnytter ressursene godt og gir bedre klima Konferanse om samfunnsplanlegging Arrangør: FAGFORBUNDET Seksjon

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211

Detaljer

Hvordan møter vi klima- og miljøutfordringene?

Hvordan møter vi klima- og miljøutfordringene? Hvordan møter vi klima- og miljøutfordringene? Foredrag ved kurset Klima- og miljøforvaltning for landbruksforvaltningen i Vikenfylkene Arrangør: Senter for etter- og videreutdanning, UMB Quality Hotel

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Produksjon av bioenergi i Telemark

Produksjon av bioenergi i Telemark Produksjon av bioenergi i Telemark Jon Hovland Hva er Tel-Tek? Tek? Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter en stiftelse Et av våre viktigste arbeidsområder i avdelingen GassTEK er CO 2 -fangst

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Råstoffer - tilgjengelighet

Råstoffer - tilgjengelighet Råstoffer - tilgjengelighet Foredrag på Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoUstiftelse

Detaljer

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Institutt for Energiteknikk Uavhengig stiftelse, oppstart 1948 600 ansatte Omsetning: MNOK 750 Energiforskningslaboratorium Nukleær Petroleum

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Når batteriet må lades

Når batteriet må lades Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder

Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder Biomasse er biologisk materiale fra levende eller nylig døde organismer, som trær, avlinger, gress, matavfall, røtter m.m. I sammenheng med

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Geotermisk energi for Svalbard

Geotermisk energi for Svalbard Geotermisk energi for Svalbard Kirsti Midttømme 1, Nalân Koç 2, Yngve Birkelund 3,Ole Øiseth 4, Alvar Braathen 5,6, Magnus Eriksson 7, Volker Oie 8 1 Christian Michelsen Research 2 Norsk Polarinstitutt,

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Presentasjon på Gasskonferansen i Bergen 30.april 2009 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 LØSNINGER FOR FREMTIDEN Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 NØKKELTALL NTE 2007 (2006) MILL KR. OMSETNING: 2209(1870) DRIFTSESULTAT: 465(465) TOTALKAPITAL. 8074 (7165) EGENKAPITAL: 4274(3791) NTE

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler For dem uten vannbårne systemer Viktig når en konverterer fra fossilolje til varmepumpe? Et tradisjonelt radiatoranlegg er 80/60 anlegg. Hva er 80/60 anlegg?

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008 Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte

Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013 Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013 Bente Anfinnsen, seniorrådgiver i klimaavdelingen, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen 10.11.2012 Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen Foredragshaldaren Prosjektleiar Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER TEMPO konferanse 20. mars 2012 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB TEMA Hvorfor biodrivstoff? Fordeler og ulemper

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale

Detaljer

Det Grønne Skiftet Hva er det, når kommer det og hva innebærer det

Det Grønne Skiftet Hva er det, når kommer det og hva innebærer det Innledning Rotary 12.10.2015 Det Grønne Skiftet Hva er det, når kommer det og hva innebærer det? Jan Petter Hansen Department of Physics and Technology University of Bergen De nye teknologienes «eksponentielle»

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer