Arbeidsskader blant unge arbeids takere i bygge- og anleggsbransjen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidsskader blant unge arbeids takere i bygge- og anleggsbransjen"

Transkript

1 Direktoratet for arbeidstilsynet Stian Rosenberg Søvik, Kari Lysberg og Solfrid Engene Røyset Arbeidsskader blant unge arbeids takere i bygge- og anleggsbransjen Egen forståelse av skaden, identi fisering av årsaksforhold og forslag til forebyggende tiltak

2 PROSJEKTRAPPORT: Arbeidsskader blant unge arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen Arbeidsskader blant unge arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen Egen forståelse av skaden, identifisering av årsaksforhold og forslag til forebyggende tiltak Utgitt mars 2009 Stian Rosenberg Søvik, Kari Lysberg og Solfrid Engene Røyset Direktoratet for arbeidstilsynet Forsidebilde: colourbox.no 2

3 Forord Denne rapporten er sluttrapport i prosjektet Hva kunne vært gjort for å unngå skaden? Intervju med unge arbeidstakere i bygg- og anleggssektoren etter skaden til Fondet for regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen. Vi ønsker å rette en takk til Fondet for regionale verneombud for finansiell støtte til prosjektet. En stor takk rettes også til Akuttmottaket ved St. Olavs Hospital og Legevakten Trondheim kommune for bruk av data og personale til å registrere skadedata og å intervjue skadde arbeidstakere. En spesiell stor takk til intervjuerne som har gjort en veldig god jobb med å intervjue unge arbeidstakere som har blitt skadet. Rapporten er utgitt av Direktoratet for arbeidstilsynet og er finansiert av Fondet for regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen og Direktoratet for arbeidstilsynet. Trondheim, 12. mars 2009 Stian Rosenberg Søvik Forkortelser brukt i rapporten Akutten Akuttmottaket på St. Olavs Hospital (Trondheim) DAYSY Felles yrkesskaderegister for forsikringsselskapene DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ESAW European statistics on accidents at work FNH Finansnæringens Hovedorganisasjon HMS Helse, miljø og sikkerhet IRIS International Research Institute of Stavanger AS Legevakten Legevakten Trondheim kommune NAV Arbeids- og velferdsforvaltningen SSB Statistisk sentralbyrå STAMI Statens arbeidsmiljøinstitutt 3

4 PROSJEKTRAPPORT: Arbeidsskader blant unge arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen Kortversjon/sammendrag I en studie om arbeidsskader blant arbeidstakere under 25 år i bygge- og anleggsbransjen har de unge blitt intervjuet på akuttmottaket ved St.Olavs Hospital og Legevakten Trondheim kommune etter at skaden har oppstått. Det går klart frem at de unge arbeidstakerne har større sannsynlighet for å bli skadet som følge av en arbeidsulykke enn sine eldre kolleger. De hyppigste skadene som forekommer er fremmedlegeme på øyet og kuttskader. Analysene viser at skadene blant annet kunne vært unngått med tilgang på bedre verneutstyr, samt bedre opplæring i utstyret. Studien peker også på hvor viktig det er å ha verneombud og et velfungerende HMS-system i bedriften. Bakgrunn Unge arbeidstakere er mer utsatt for arbeidsulykker enn sine eldre kolleger og fokus på gruppen er et satsnings område for Arbeidstilsynet i perioden Bygge- og anleggsbransjen har en stor andel yngre arbeidstakere og det er en bransje med mange arbeidsskader. Derfor ønsket prosjektet å få frem økt kunnskap om hvordan unge arbeidstakere tenker om ulykkesskaden med fokus på arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen. Prosjektet fokuserer på forebyggbare forhold fordi man så kan foreslå tiltak som kan brukes i det forebyggende arbeidet. Det viktigste er å gi detaljert kunnskap om hvordan unge arbeidstakere tenker om forholdene og årsakssammenhengene rundt ulykkesskaden. Rapporten støtter seg til tidligere norske undersøkelser på området. Disse undersøkelsene har også funnet at unge arbeidstakere er utsatt for arbeidsskader. En undersøkelse gjort av IRIS viste at unge arbeidstakere er overrepresentert på kutt- og stikkskader, og feil bruk av maskiner eller utstyr er vanligste bakenforliggende årsaker til skader (Høydal, Kjestveit & Holte, 2007). Videre viste resultatene at de unge har manglende forståelse av ulike mekanismer som kan føre til en arbeidsulykke. En lav risikoforståelse kan bidra til at de tar flere og andre snarveier i arbeidet enn eldre arbeidstakere som har erfaring på hva deres atferd vil ha for konsekvenser. De unges atferd blir også påvirket av om bedriften har systemer for å håndtere risiko, og de blir også påvirket av hvilke holdninger de møter i bedriften. I en undersøkelse med dybdestudier ved Legevakten i Oslo og Ambulansetjenesten kom det frem at tidspress var en viktig risikofaktor siden mer enn en tredjedel av de intervjuede mente at tidspress kunne ha bidratt til at ulykken skjedde (Gravseth, 2004). I den undersøkelsen ble det foreslått en rekke forebyggende tiltak for å redusere arbeidsskader blant arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen. Metode Intervjuene som ligger til grunn for rapporten foregikk slik at unge arbeidstakere under 25 år ble spurt om de ønsket å delta i en intervjustudie ved registrering i resepsjonen på Legevakten. Intervjuene ble gjort av sykepleiere og hjelpepleiere i forkant av behandling og foregikk så kort tid etter at skaden oppsto fordi man ville ha nærhet i tid til hendelsen og dermed unngå at den skadde husket feil. Intervjuene ble analysert av personer med ulik fagkompetanse for å sikre ulike innfallsvinkler til analysene. I den første analysen ble det holdt fokus på å identifisere hendelsesforløpet og avvik fra normalen. En sjekkliste utarbeidet av Kjellén (2000) ble brukt. Her er avvikstypene delt inn i tre: arbeidssituasjonen, omgivelser og miljø samt sikkerhetssystemer. Forhold som den skadde mente kunne ha forhindret skaden, som endring i egen atferd eller endring i bedriftens HMS-system, ble også identifisert. De kvalitative analysene benyttet seg av tilnærmingene hermeneutikk (McQueen & Knussen, 1999) og grounded theory (Glaser & Strauss, 1967) som grunnlag. Dette er tilnærminger som fokuserer på å fortolke informasjon og skape mening ut fra informasjonen. Fortolkningen avhenger av innsikten, åpenheten og tålmodigheten til forskeren, samt det å hele tiden gjøre sammenligninger mellom de kategoriene som fremtrer, mellom data og data og mellom kategorier og data. 4

5 Rapportens bidrag til det forebyggende arbeidet Det fremkom tydelig i intervjuene at de skadde ofte skyldte på seg selv for at ulykken oppstod, og skaden de pådro seg på grunn av dette. Dette er i følge Gravseth (2004) vanlig samtidig som personene rundt den skadde har mer oversikt over hvordan hendelsen peker på organisatoriske forhold. Over halvparten av de skadde sier at de selv hadde skyld i ulykken, noe som kan være en indikasjon på at de ikke har kunnskapene og erfaringene til å forstå pliktene en arbeidsgiver har for å legge til rette så det blir en trygg arbeidsplass. I tillegg kan man se at de unge har en lav risikoforståelse og en høy risikoatferd, noe som også ble konstatert i IRIS sitt prosjekt. Flere mener at ulykken kunne vært unngått hvis bedriften hadde et bedre HMS-system, mens noen har også et mer komplekst bilde av ulykken og ser at bedriften burde hatt et bedre HMS-system, samtidig som de selv kunne gjort ting annerledes for å forhindre ulykken. For å få et mer sammensatt bilde av situasjonen er det også interessant å dra inn andre omstendigheter. Derfor har det også blitt fokusert på forskjeller i ansettelsesforhold, hvilken type skade man har fått eller hvorvidt bedriften man jobber i har verneombud eller ikke. Av de skadde er det like mange fast ansatte som midlertidig ansatte som sier at en endring i egen atferd kunne ha forhindret skaden, dette gjelder også for lærlingene. Bare halvparten så høy andel av lærlingene, i forhold til de med andre ansettelsesforhold, sier at endring i bedriftens HMS-system kunne ha forhindret ulykken. Det kan virke som om lærlingene ser at bedriften burde hatt et bedre HMS-system, men at de likevel mener de har skyld i at ulykken skjedde. I åtte av de 17 tilfellene der utilstrekkelig personlig verneutstyr ble identifisert som et avvik, sier den skadde at skaden kunne ha vært forhindret ved egen atferd. Det vil si at hvis den skadde hadde brukt vernebriller, så ville ikke skaden skjedd. Flere av de unge arbeidstakerne som fikk fremmedlegeme på øyet mente de burde ha endret egen atferd selv når det var klart at det var omgivelsene eller miljøet som forårsaket ulykken, noe som igjen viser til en redusert forståelse av ulykken. På grunn av egenskaper ved de forskjellige ulykkene ser vi at det oppgis ulike forhold som kunne ha forhindret skaden. Ved kuttskader, spesielt med kniv, så er det lettere å se at man burde ha holdt kniven på en annen måte, eller brukt tilgjengelige hjelpemidler som arbeidsbenker. I tilfellene med fremmedlegeme på øyet så ser vi ofte at vernebriller er et problem. De som sa at de brukte vernebriller mente at disse var for dårlige, og flere av disse mente at bedriften burde hatt bedre vernebriller som passet det arbeidet de utførte. I de fleste tilfeller har den skadde ikke brukt vernebriller. De oppgir at det ikke er vanlig å bruke vernebriller der de jobber, og hverken fadder eller andre kolleger bruker vernebriller. I enkelte tilfeller oppgis det at bedriften ikke har vernebriller, eller at de ikke passet til arbeidet som ble utført fordi det var for trangt til å bruke de eller de dugget. Verneombud i bedriften påvirker de unges atferd. Det viser også tidligere undersøkelser. Verneombudet har en viktig rolle som ildsjel på arbeidsplassen for å fremme systematisk HMS-arbeid, ved at de passer på at arbeidsgiver følger arbeidsmiljøloven og har skriftlige rutiner på HMS-området. Alle de skadde i studien som oppgir at ulykken kunne ha vært forhindret ved endring i bedriftens HMS-system, oppgir også at de har verneombud. Mens de som ikke har verneombud oppgir at endring i egen atferd kunne ha forhindret skaden, eller at det ikke var noe som kunne ha forhindret skaden. Dette indikerer at verneombud kan ha en innvirkning på hva den skadde ser på som viktig i det forebyggende arbeidet. Rapporten har identifisert flere årsaksforhold og trekk ved de forskjellige ulykkene og det er spesielt de utløsende årsakene som har vært i fokus. Det tydeligste årsaksforholdet finner vi i de ulykkene der den skadde 5

6 PROSJEKTRAPPORT: Arbeidsskader blant unge arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen har blitt stukket eller kuttet av skarp eller spiss gjenstand, ofte ved bruk av kniv. I 10 av 13 tilfeller var det en menneskelig feil, det handlet altså om hvordan man brukte kniven på jobb. Ofte skjedde dette gjennom å ta snarveier i arbeidet. I ulykkene med fremmelegeme på øyet er den utløsende årsaken for ulykken i mye større grad identifisert til å være manglende bruk av personlig verneutstyr. For eksempel kunne bruk av vernebriller tilpasset til oppgaven ha forhindret at det kom et fremmedlegeme på øyet. I de fleste tilfeller ville ikke den skadde få varige men, men i de tilfeller hvor sveisetinn eller gnist fra metall kan gi varige men er det alvorlig at dette skyldes mangel på rutiner for bruk av vernebriller i bedriften eller mangel på gode nok vernebriller. Mulige forebyggende tiltak De skadeforebyggende tiltak foreslått i denne rapporten har vært basert både på funn nevnt ovenfor, men også inspirert av tiltakene foreslått i Gravseths (2004) rapport om alvorlige ulykker ved Oslo legevakt. Dette grunnet likhetene mellom disse to rapportene. Vernebriller: Et av de tydeligste funnene i denne studien er manglende bruk av vernebriller. Derfor anbefales det å se nærmere på disse tiltakene: Tilgang på passende vernebriller Utvikling av bedre vernebriller Opplæring i bruk og valg av vernebriller Sikkerhetskultur og holdningsskapende arbeid Andre typer verneutstyr som analysen viser er nødvendig er sklisikre hansker, verneutstyr i forbindelse med arbeid med elektrisitet og en erfaringsdatabase. Ulykkene med knivskader peker på at det bør ses nærmere på designen på de forskjellige knivene i bruk, og at det er behov for bedre opplæring i bruk av kniv på arbeidsplassen. Tidspress: Et viktig forhold som nevnes i materialet er tidspress. Gravseths (2004) rapport referer til en forskningsrapport gjort av SINTEF som peker på tiltak for å bedre logistikk og samordning mellom de ulike fagene på en byggeplass. Det foreslås også avklaring av ansvarsforhold, investering i utstyr og hjelpemidler hvor bruk av disse planlegges og organiseres. Rapporten peker på at stress kan reduseres ved at de ansatte får mer oversikt over arbeidsprosessen og at lederne er mer tilgjengelige. Det foreslås også tiltak for å bedre sosial støtte. Holdningsskapende arbeid gjennom informasjonskampanjer har blitt nevnt ovenfor, og er viktig og mulig å få til hvis det er innrettet på riktig måte. Informasjonskampanjer kan brukes på flere ulike områder, både på et overordnet nivå, men spesielt hvis det snevres mot spesifikke områder som bruk av vernebriller eller kniv. Dette arbeidet er det viktig å rette mot både unge og eldre arbeidstakere, da eldre arbeidstakere påvirker de yngre arbeidstakernes holdninger. Konklusjon Funnene fra rapporten har nytteverdi for alle som arbeider med forebygging av arbeidsulykker blant unge arbeidstakere i bygg og anlegg. Det er relevant at funnene i rapporten kan brukes i vertøykassen IRIS skal utvikle i forbindelse med sitt prosjekt. Funnene i rapporten skiller seg ikke stort fra andre undersøkelser på området. De store gruppene fremmedlegeme på øye og stikk/kutt-skader finnes også igjen i andre undersøkelser. Funn rundt hvordan de unge tenker om skaden sammenfaller også med tidligere studier. Rapporten bekrefter dermed funn fra andre undersøkelser på området. Anbefalinger til videre studier 6

7 Rapporten anbefaler å fortsette studier av de unge arbeidstakerne i bygg og anlegg fordi det å intervjue skadde arbeidstakere etter skaden gir viktig informasjon til det forebyggende arbeidet. Men det vil da være hensiktsmessig å intervjue alle skadde arbeidstakere i bygg og anlegg for å kunne sammenligne på tvers av aldersgruppene. Dette vil kunne gi svar på om de unge skiller seg ut fra de eldre arbeidstakerne i hvordan de tenker om skaden og hvilke typer ulykkesskader de utsettes for. For å kunne få mer informasjon om skaden så vil kun det å intervjue den skadde i venteperioden mellom registrering i resepsjonen på legevakten og behandling ikke være tilstrekkelig. Ved å innføre et telefonintervju noen dager etter skaden kan man få informasjon om bakenforliggende årsaker til ulykken samt mer utfyllende svar om hendelsesforløpet og mulige forebyggende tiltak. 7

8 PROSJEKTRAPPORT: Arbeidsskader blant unge arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING Valg av studiegruppe Formål og målgruppe Formål med prosjektet og rapporten Forholdet mellom prosjekttittel og tittel på rapporten Målgruppe Prosjektets oppbygning og organisering Rapportens oppbygning TIDLIGERE RELEVANTE UNDERSØKELSER Unge arbeidstakere i bygg og anlegg fra skole til arbeidsliv Arbeidsskader behandlet ved Legevakten i Oslo og Ambulansetjenesten Alvorlige ulykker i bygg- og anleggsnæringen forebyggbare årsaker DATAINNSAMLINGS- OG ANALYSEMETODER Innsamlingsmetode Intervjuskjema Etiske forhold Analysemetoder Hendelsesforløps- og avviksanalyser Kvalitative analyser RESULTATER Beskrivelse av utvalget Verneombud Ansettelsesforhold Yrke Hendelsesforløps- og avviksanalyser Hendelsesforløp Identifisering av avvik etter Kjelléns sjekkliste Forebyggende forhold Krysstabeller Kvalitativ analyse De utviklede kategoriene De predefinerte kategoriene Forholdet mellom de utviklede kategoriene og de predefinerte kategoriene PROSJEKTETS BIDRAG TIL DET FOREBYGGENDE ARBEIDET De unge arbeidstakernes forståelse av egen skade Årsaksforholdene til ulykkene Mulige skadeforebyggende tiltak Vernebriller Andre typer verneutstyr Bruk av kniv Rutiner og organisatoriske tiltak Holdningsskapende arbeid KONKLUSJON Anbefalinger til videre studier REFERANSER 38 VEDLEGG 1: INTERVJUSKJEMA 40 8

9 1. Innledning I Norge finnes det per i dag ingen god oversikt over omfanget av arbeidsulykker og -skader (Gravseth, Lund & Wergeland, 2003). Det er derfor viktig å utvikle mer kunnskap om arbeidsulykker slik at alle som arbeider med å forebygge arbeidsulykker skal kunne bruke ressursene i det forebyggende arbeidet på en best mulig måte. I dag finnes det flere kunnskapskilder i forbindelse med arbeidsulykker som Arbeidstilsynet har tilgang til. Arbeidstilsynet får kopi av meldinger om arbeidsskade som blir meldt til NAV på skjema NAV Melding av yrkesskader. I tillegg får Arbeidstilsynet inn meldinger om alvorlige arbeidsulykker, herunder arbeidsskadedødsfall (hjemlet i arbeidsmiljøloven 5-2). Det eksisterer også offentlig tilgjengelige rapporter fra registeret over yrkesskader (DAYSY) som forvaltes av Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH, 2008). Skadedata fra helsevesenet er en annen innfallsvinkel for å få kunnskap om arbeidsulykker -og skader. Skadedata fra Norsk personskaderegister er en slik kilde. Norsk personskaderegister som personidentifiserbart register skulle etter planen være operativt Alle skader som blant annet blir behandlet på akuttmottakene ved alle landets somatiske sykehus samt legevakter tilknyttet sykehusene skal registreres i dette registeret. Det nye registeret kan registrere skader i samsvar med internasjonale kriterier for detaljeringsgrad og kompletthet (forholdet mellom registrerte skader og behandlete skader), slik det blant annet er etterlyst i rapporten fra fase 1 i IRIS sitt prosjekt Unge arbeidstakere i bygg og anlegg fra skole til arbeidsliv (Høydal, Kjestveit & Holte, 2007). Foreløpig er ikke registeret rullet ut, men St. Olavs Hospital og Legevakten Trondheim kommune fungerer som pilot. Arbeidstilsynet har inngått et samarbeid med disse to institusjonene om mer detaljert registrering av arbeidsskadene i samsvar med EUs kriterier (ESAW Methodology, 2001). I en prøveperiode fra 2006 til 2007 har registreringen delvis vært finansiert av en bevilgning til Arbeidstilsynet fra det europeiske statistikkorganet, Eurostat, dels av bidrag fra Arbeidstilsynet, Vegdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). I 2008 har registreringen vært finansiert av Arbeidstilsynet gjennom bevilgning fra Fondet for regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen til prosjektet Hva kunne vært gjort for å unngå skaden? og av bidrag over Arbeidstilsynets eget budsjett. Denne rapporten er sluttleveransen fra prosjektet til Fondet for regionale verneombud Valg av studiegruppe I prosjektet har unge arbeidstakere blitt valgt ut som studiegruppe av flere grunner. De er mer utsatt for ulykker enn sine eldre kolleger og det er en høy andel unge arbeidstakere innen bygge- og anleggsbransjen. I 2006 var unge arbeidstakere tema for Europeisk uke. I Norge ble kampanjen kalt Rett start og var ledet av Arbeidstilsynet. Bakgrunn for denne satsningen var europeisk statistikk som viser at unge arbeidstakere har over 50 prosent høyere sannsynlighet for å bli innblandet i arbeidsulykker enn sine eldre kolleger. Forebyggende arbeid opp mot unge arbeidstakere inngår også som et av Arbeidstilsynets sju satsningsområder i perioden (Arbeidstilsynet, 2008). Tabell 1.1 viser skadeinsidensen (antall registrerte skader pr sysselsatt innenfor den gitte aldersgruppen) for januar-mai 2008 ved akuttmottaket på St. Olavs Hospital (heretter kalt akutten) og Legevakten Trondheim kommune (heretter kalt legevakten). Den viser at unge har en langt høyere skadeinsidens enn voksne arbeidstakere. For arbeidstakere under 25 år med arbeidssted Trondheim ble 13 av 1000 behandlet for arbeidsskade, mot nesten 8 av 1000 for arbeidstakere over 25 år. For alle arbeidstakere totalt er skadeinsidensen 9 pr sysselsatte med arbeidssted Trondheim. Dette tilsier at de unge arbeidstakerne har 76 prosent høyere sannsynlighet for å bli utsatt for en arbeidsulykke enn sine eldre kolleger, noe som er høyere enn tallene fra Europa. 9

10 PROSJEKTRAPPORT: Arbeidsskader blant unge arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen Forskjellene er enda større hvis vi ser på skadeinsidens der arbeidstakerne har registrert bosted i Trondheim. Da behandles 18 av 1000 sysselsatte under 25 år for arbeidsskade, mot nesten 9 av 1000 arbeidstakere over 25 år. Totalt for alle arbeidstakere er skadeinsidensen 10 pr for arbeidsskade på akutten eller legevakten. Tabell 1.1 Skadeinsidens femmånedersperiode januar-mai 2008 basert på registrerte skader ved akutten og legevakten. Sysselsettingstall fra SSB Alder Antall skader Antall sysselsatte arbeidssted Trondheim Skadeinsidens arbeidssted Trondheim pr sysselsatte Antall sysselsatte bosted Trondheim Skadesinsidens bosted Trondheim pr sysselsatte , , , , , ,1 Det er en stor andel unge arbeidstakere innen bygge- og anleggsbransjen. Tabell 1.2 viser en oversikt over andelen unge arbeidstakere av alle sysselsatte i henholdsvis Trondheim og for hele landet. Bygge- og anleggsbransjen har en stor andel unge arbeidstakere der 19 prosent av alle sysselsatte i bygg og anlegg i 2007 er under 25 år mot 14 prosent for alle næringer på landsbasis. Tallene for Trondheim viser en noe større andel unge arbeidstakere innen bygg og anlegg enn for bygge- og anleggsbransjen i landet totalt sett. Tabell 1.2 Arbeidstakere under 25 år i absolutte tall og i andel i prosent av total sysselsetting (SSB) Bygge- og anleggsbransjen Arbeidssted Trondheim Under 25 år Norge samlet Antall Andel i % Antall Andel i % Over 25 år Under 25 år Over 25 år Under 25 år Over 25 år Under 25 år Over 25 år Totalt sysselsatte Formål og målgruppe Formål med prosjektet og rapporten Prosjektet ønsket å få frem økt kunnskap om hvordan unge arbeidstakere tenker om ulykkesskaden med fokus på arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen. For å få økt kunnskap om de unge arbeidstakernes forståelse av egen skade så er det også viktig å kunne identifisere de ulike årsaksforholdene til ulykken og trekk ved disse. Årsaksforhold som ofte blir nevnt er manglende erfaring og tendens til risikoatferd, men dette er forhold som snarere er egenskaper ved gruppen enn forhold som lar seg forebygge. Prosjektet retter seg derfor mot å identifisere forebyggbare forhold. Ut fra disse årsaksforholdene og hvordan de unge arbeidstakerne tenker om skaden kan man foreslå skadeforebyggende tiltak som kan brukes i det forebyggende arbeidet opp mot unge arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen Forholdet mellom prosjekttittel og tittel på rapporten I søknaden til Fondet for regionale verneombud står det at studien skal gi detaljert kunnskap om hvordan unge arbeidstakere tenker om forholdene og årsakssammenhengene rundt ulykkesskaden. Ut fra dette ble prosjekttittelen Hva kunne vært gjort for å unngå skaden? Intervju med unge arbeidstakere i bygg- og anleggssektoren etter skaden. Under analysearbeidet kom det frem flere forhold som gjorde at Arbeidstilsynet ønsket å utvide formålet med studien til også å inkludere forslag til skadeforebyggende tiltak basert på informasjonen 10

11 fra intervjuene. Det var derfor også hensiktsmessig å endre sluttrapportens tittel for å gjenspeile dette Målgruppe Rapporten er rettet mot alle som arbeider med å forebygge arbeidsulykker blant unge arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen i Norge. Relevante grupper er regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen, Arbeidstilsynet, Trondheim kommune, forskningsinstitusjoner, partene i arbeidslivet og andre organisasjoner og institusjoner som arbeider med skadeforebygging og risikoreduksjon Prosjektets oppbygning og organisering Prosjektet har blitt drevet av Direktoratet for arbeidstilsynet. Datainnsamling har foregått ved akutten og legevakten av ekstra helsepersonell. Analysene av intervjuene har blitt foretatt av rådgivere ved Avdeling dokumentasjon og analyse i Direktoratet for arbeidstilsynet. Både teknologer, en arbeidsmedisiner, en arbeidspsykolog og en samfunnsviter har vært inne i analysene. Forsker, Dr. philos Johan Lund ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo har blitt trukket inn i analysearbeidet som ekstern konsulent og har levert analyser til prosjektet. Disse analysene inngår i resultatdelen og i kapittelet om prosjektets bidrag til det forebyggende arbeidet. Det har også vært en arbeidsgruppe tilknyttet prosjektet der representanter fra både Arbeidstilsynet, St. Olavs Hospital, Trondheim kommune og Statens vegvesen har vært representert. I styringsgruppen for prosjektet har det sittet representanter fra Norsk Arbeidsmandsforbund, Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforening og Maskinentreprenørenes Forbund i tillegg til prosjektleder og avdelingsdirektør ved Avdeling dokumentasjon og analyse i Direktoratet for arbeidstilsynet. I tillegg til dybdestudien om unge arbeidstakere har det i 2008 foregått flere parallelle dybdestudier. Dybdestudier om spikerpistolulykker og stillasulykker som gikk fram til sommeren 2008 har blitt analysert og en vitenskapelig artikkel er under utarbeidelse på bakgrunn av disse studiene. Forfattere er Johan Lund (Universitetet i Oslo), Ebba Wergeland (Arbeidstilsynet), Tone Lyse (Arbeidstilsynet) og Gunnar Tellnes (Universitetet i Oslo) Rapportens oppbygning Rapporten ser først på tidligere relevante undersøkelser på arbeidsulykker i bygge- og anleggsbransjen og blant unge arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen. Deretter vil forhold knyttet til datainnsamlingen og analysemetodene bli tatt opp. Resultatene fra analysene blir gjennomgått før rapporten til slutt tar for seg de unge arbeidstakernes forståelse av skaden, årsaksforholdene og gir forslag til forebyggende tiltak. 2. Tidligere relevante undersøkelser Det har blitt gjort flere undersøkelser på arbeidsulykker i bygge- og anleggsbransjen og blant unge arbeidstakere både internasjonalt og i Norge. Vi velger her å ta for oss noen av de mest relevante norske undersøkelsene siden de ligger nærmest opp mot vår studie Unge arbeidstakere i bygg og anlegg fra skole til arbeidsliv International Research Institute of Stavanger (IRIS) satte i 2007 i gang et forskningsprosjekt støttet av Fondet for regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen med tittel Unge arbeidstakere i bygg og anlegg fra skole til arbeidsliv. Prosjektet ble satt i gang på bakgrunn av at aktører i bygge- og anleggsbransjen i Rogaland gjennom noen år hadde erfart at unge arbeidstakere så ut til å være mer eksponert for skader og ulykker, men at de hadde lite konkrete fakta eller tall å støtte seg på. De ønsket derfor å kartlegge skadeomfang og årsaker til skader blant unge arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen. (Høydal, et al., 2007) 11

12 PROSJEKTRAPPORT: Arbeidsskader blant unge arbeidstakere i bygge- og anleggsbransjen Prosjektet skal bidra til økt kunnskap, kontakt og samarbeid mellom de regionale verneombudene, arbeidsplassene og skolene i regionen som et ledd i å forebygge skader og ulykker blant unge arbeidstakere i byggeog anleggsbransjen. Prosjektet skal også utvikle en verktøykasse for arbeid med sikkerhet, som kan komme regionale verneombud og andre aktører i bransjen til nytte. (IRIS prosjektinformasjon) I første fase gikk prosjektet gjennom forskningslitteraturen på området unge arbeidstakere i bygg og anlegg og foretok en utredning av skadebildet ut fra Arbeidstilsynets yrkesskaderegister. Dette registeret er basert på melding om yrkesskade meldt til NAV ( NAV Melding om yrkesskader ). IRIS fant fem studier på ulykker etter alder generelt og 16 studier som omhandlet unge arbeidstakere i bygg og anlegg spesielt. I disse studiene fant de blant annet at unge arbeidstakere hadde høyere risiko for ulykker enn eldre arbeidstakere, men de hadde lavere risiko for å dø som følge av en arbeidsulykke. De fant også at unge er mer utsatt for skader som ikke er permanente enn eldre arbeidstakere. Ulike studier viser at både ufaglærte og lærlinger har høyere skadefrekvens enn faglærte. En undersøkelse av elektrikere og elektrikerlærlinger viste at skadefrekvensen sank med økende alder, kontrollert for erfaring. Undersøkelsen mente at det var egenskaper ved selve arbeidet, mangel på erfaring og alder som forklarte forskjellene. En studie av tømrerlærlinger viste at manglende opplæring i bruk av spikerpistol og manglende erfaring ga høyere risiko for skader. (Høydal et al., 2007) IRIS påpeker at de studiene de gikk gjennom viste at det er viktig å se på egenskaper ved arbeidet og spesifikke arbeidsoperasjoner ved å studere spesifikke grupper for å kunne forebygge arbeidsulykker. Analysene fra Arbeidstilsynets yrkesskaderegister viser at unge arbeidstakere i bygg og anlegg er en utsatt gruppe i Norge selv om stor grad av underrapportering av yrkesskader gjør det vanskelig å si noe om utviklingen i risikobildet over tid. Unge arbeidstakere er overrepresentert på stikk- og kuttskader. Feil bruk av maskiner/utstyr og feil utførelse av arbeidsoppgaven er vanligere bakenforliggende årsaker til skader enn hos eldre arbeidstakere. De eldre arbeidstakerne er oftere utsatt for fallulykker enn sine yngre kolleger. Både skader i rygg/nakke, bløtdelsskader og forstuing/forvridning ser ut til å øke med alderen. (Høydal et al., 2007) I andre fase av prosjektet ble elleve unge arbeidstakere intervjuet. For hver enkelt av disse har andre i arbeidsmiljøet, som kollega, verneombud, leder og HMS-ansvarlig, også blitt intervjuet. Resultatene fra denne fasen viser at alder kombinert med liten praktisk erfaring bidrar til at de unge ikke ser konsekvensene av det de gjør i de ulike arbeidssituasjonene i like stor grad som de eldre gjør. De unge har en forståelse av HMS som er knyttet til det konkrete og forståelige, men har en manglende forståelse av ulike mekanismer som kan føre til en arbeidsulykke. En lav risikoforståelse kan bidra til at de tar flere og andre snarveier i arbeidet enn eldre arbeidstakere som ut fra erfaring vet hvilke konsekvenser atferden deres har. Holdningene de unge arbeidstakerne møter i bedriften påvirker de unge videre. De unges atferd blir også påvirket av om bedriften har eller ikke har skriftliggjorte systemer for å håndtere risiko. At bedriften har slike systemer påvirker de unge arbeidstakernes atferd i positiv retning. I de tilfellene der bedriftene ikke har slike systemer er de unge mer avhengig av at det er ildsjeler som vektlegger HMS på arbeidsplassen. Der det ikke er slike ildsjeler eller fokus på HMS kan det slå negativt ut ved at det ikke øker risikoforståelsen eller bedrer HMS-praksisen. (Kjestveit, Skaugen & Holte, 2008) Ut fra resultatene og diskusjon med prosjektets prosjekt- og styringsgruppe har de kommet frem til fire forslag til tiltak; kampanjer, samhandlingsarena mellom skole, opplæringskontor og bedrift, fadder-/instruktørordninger samt tilrettelegging for god praksis i bedrift (Kjestveit et al., 2008). I neste fase skal prosjektet gjøre en kvantitativ kartlegging av sikkerhetskultur på et utvalg bygge- og anleggs - plasser. I siste fase skal det utarbeides et utvalg av tiltak for å redusere antallet skader i bygge- og anleggsbransjen. En verktøykasse som de regionale verneombudene og andre kan bruke i sitt daglige arbeid skal 12

Forebygging av ulykker blant unge arbeidstakere. Håndbok for RVO innen bygg & anlegg

Forebygging av ulykker blant unge arbeidstakere. Håndbok for RVO innen bygg & anlegg Forebygging av ulykker blant unge arbeidstakere Håndbok for RVO innen bygg & anlegg Innhold: Brukerveiledning Generelt om unge arbeidstakere og skader Stikk- og kuttskader Løft og overanstrengelser Fremmed

Detaljer

Arbeidstilsynet for et godt arbeidsliv

Arbeidstilsynet for et godt arbeidsliv for et godt arbeidsliv Etatens hovedmål er å bidra til å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade arbeide for et sikkert og inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Dødsulykker etter næring tall pr. 01.12.2008

Dødsulykker etter næring tall pr. 01.12.2008 Dødsulykker etter næring tall pr. 01.12.2008 Totalt 52 av disse Jordbruk og skogbruk 12 2008 Klemt/fanget. Under reparasjonsarbeid på henger, oppsto brudd i hydraulikkslangen og lasteplanet har så falt

Detaljer

Arbeidstilsynets time. Overingeniør Arne Valaker, Arbeidstilsynet Midt-Norge Seniorrådgiver Magnus M. Overå, Direktoratet for arbeidstilsynet

Arbeidstilsynets time. Overingeniør Arne Valaker, Arbeidstilsynet Midt-Norge Seniorrådgiver Magnus M. Overå, Direktoratet for arbeidstilsynet Arbeidstilsynets time Overingeniør Arne Valaker, Arbeidstilsynet Midt-Norge Seniorrådgiver Magnus M. Overå, Direktoratet for arbeidstilsynet Kort om Arbeidstilsynet Regional organisering Direktoratet Kommunikasjon

Detaljer

Skadebildet i Norge og forebygging

Skadebildet i Norge og forebygging Skadebildet i Norge og forebygging Skadetall Voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord og drap) er den fjerde hyppigste dødsårsaken i Norge (FHI, 2009) For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Visualisering av god HMS på byggeplassen Endringer av holdninger Praksis/oppfølging

Visualisering av god HMS på byggeplassen Endringer av holdninger Praksis/oppfølging 12. November 2007, Tekniske Foreningers Servicekontor HMS for hele bygge- og anleggsprosessen på byggeplassen Endringer av holdninger Praksis/oppfølging av Tom Ekeli, Byggenæringens Forlag AS Bakgrunn

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere

Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere 19.04.2013 Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere Stig Winge Direktoratet for arbeidstilsynet Avdeling Dokumentasjon og analyse Rapporten finnes her: http://www.arbeidstilsynet.no/publikasjoner/rapporter.html

Detaljer

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene etter et skjevt bilde? Johan Lund Universitetet i Oslo Sikkerhetsdagene i Trondheim November 2010 Innhold

Detaljer

Veiledning til risikovurdering

Veiledning til risikovurdering Veiledning til risikovurdering 1. Innledning På bakgrunn av henvendelse fra NLT, har NHO Mat og Landbruk utarbeidet en veiledning for gjennomføring av risikovurdering. Veiledningen tar utgangspunkt i Arbeidstilsynets

Detaljer

Unge arbeidstakere i bygg og anlegg fra skole til arbeidsliv.

Unge arbeidstakere i bygg og anlegg fra skole til arbeidsliv. Roar Høydal, Kari Kjestveit og Kari Anne Holte Unge arbeidstakere i bygg og anlegg fra skole til arbeidsliv. Første trinn Rapport IRIS - 2007/125 Prosjektnummer: 720 2028 Prosjektets tittel: Unge arbeidstakere

Detaljer

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING TILTAKSPLAN Oktober 2015 Alle skal komme trygt hjem fra byggeplassen Hvert år dør og skades arbeidstakere på norske bygge- og anleggsplasser. Derfor ble HMS-charteret

Detaljer

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen. !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Detaljer

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand

Detaljer

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Stig Winge og Bodil Mostue, Direktoratet for arbeidstilsynet Hans Magne Gravseth, NOA/Statens arbeidsmiljøinstitutt Datagrunnlag Arbeidstilsynets register

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre?

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Samling Trygge lokalsamfunn, Sogn og Fjordane, 29.2.12 Johan Lund, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Arbeidsskadedødsfall i Norge (1970-2010)

Arbeidsskadedødsfall i Norge (1970-2010) Arbeidsskadedødsfall i Norge (1970-2010) Yogindra Samant, 1 Arbeidsskadedødsfall i Norge: 1970-2010 Formål: Å se på utviklingstrekk i dødsfallene i norske landsbaserte virksomheter i de siste 40 årene

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn 9. mars 2012 i Oslo Johan Lund, Seksjon for sosialmedisin, Universitetet i Oslo Felt

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Visualisering av god HMS på byggeplassen Endringer av holdninger / Praksis og oppfølging

Visualisering av god HMS på byggeplassen Endringer av holdninger / Praksis og oppfølging 20. oktober 2009, Tekniske k Foreningers Servicekontor HMS for hele bygge- og anleggsprosessen Visualisering av god HMS på byggeplassen Endringer av holdninger / Praksis og oppfølging g av Tom Ekeli, Byggenæringens

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00 Arbeid i høyden Bakgrunn og regelverk for arbeid i høyden Bakgrunn, Fall er hyppigste årsak til uhell Fall til lavere nivå står for de fleste dødsulykker i arbeidslivet, både i Norge og internasjonalt

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister

Nasjonal skaderegistrering. Bente Urfjell, Norsk pasientregister Nasjonal skaderegistrering Bente Urfjell, Norsk pasientregister Innhold Fakta om ulykker i Norge Nasjonal strategi Modell for nasjonalt skaderegister FMDS Personentydig NPR Status for rapportering av skadedata

Detaljer

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 588 Veiledning om Arbeidsgivers plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Utgitt februar 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

Arbeidsmiljøkurs, Geiranger 2012. Fysisk arbeidsmiljø med vekt på sikkerhet

Arbeidsmiljøkurs, Geiranger 2012. Fysisk arbeidsmiljø med vekt på sikkerhet Arbeidsmiljøkurs, Geiranger 2012 Fysisk arbeidsmiljø med vekt på sikkerhet Lovverket som omhandler HMS Kommunehelsetenestelova Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skolar m.m. Arbeidsmiljølova

Detaljer

Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig?

Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig? Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig? Føre var i Vesterålen, Sortland 2. november 2015 Johan Lund, Universitetet i Oslo/Helsedirektoratet Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Viktige tema i dagens

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Evaluering av IA-avtalen (2010 2013)

Evaluering av IA-avtalen (2010 2013) Forskningsrapport Evaluering av IA-avtalen (2010 2013) Forskere bak rapporten SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse Gruppe for arbeid og helse Diskusjonogsammendrag NåværendeIAavtalebleunderskrevetavparteneiarbeidslivetogmyndighetene(regjeringenvedarbeids

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

Kjell-Ivar By. Status november 2010. Byggherreforskriften

Kjell-Ivar By. Status november 2010. Byggherreforskriften Kjell-Ivar By Status november 2010 Byggherreforskriften Byggherreforskriften Hovedpoenget med forskriften er å ansvarliggjøre de som har reell påvirkning på arbeidsmiljøet i prosjektet! Det er en forskrift

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

1. TERMER, ORD OG UTTRYKK I KONTEKST: SOSIALFORVALTNING, ARBEID OG SENTRALE FORHOLD VED SAMFUNNSLIVET

1. TERMER, ORD OG UTTRYKK I KONTEKST: SOSIALFORVALTNING, ARBEID OG SENTRALE FORHOLD VED SAMFUNNSLIVET 1. TERMER, ORD OG UTTRYKK I KONTEKST: SOSIALFORVALTNING, ARBEID OG SENTRALE FORHOLD VED SAMFUNNSLIVET Les teksten nedenfor. Etter at du har lest hele teksten skal du: 1. Gå gjennom teksten og skrive ned

Detaljer

Unge arbeidstakere i bygg og anlegg fra skole til arbeidsliv

Unge arbeidstakere i bygg og anlegg fra skole til arbeidsliv Kari Kjestveit, Britt Hege Skaugen og Kari Anne Holte Unge arbeidstakere i bygg og anlegg fra skole til arbeidsliv Andre trinn: En kvalitativ studie Rapport IRIS - 2008/238 Prosjektnummer: 7202028 Prosjektets

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015 Høring om endringer i forskrift om id-kort for bygge- og anleggsplasser og i forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter nytt navn på id-kort i bygge- og anleggsbransjen og i renholdsbransjen

Detaljer

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem.

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem. Dok.id.: 1.2.2.2.12.0 Rutiner for håndtering av vold og trusler Utgave: 1.02 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 05.02.2010 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Rutiner for håndtering

Detaljer

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM)

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Sammendrag: TØI-rapport 912/2007 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2007, 50 sider En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Denne undersøkelsen

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Sikkerhetsdagene 2012 22.11.2012 1

Sikkerhetsdagene 2012 22.11.2012 1 Sikkerhetsdagene 2012 22.11.2012 1 om arbeidsulykker og ulykkesforebygging Sikkerhetsdagene 2012 Tema i dag Overordnet om skadebilde i Norge dødsulykker, alvorlige skader, utsatte næringer Mer detaljert

Detaljer

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet (april 2008) 1 Innledning Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på

Detaljer

FDV konferansen 2. 4. juni 2015

FDV konferansen 2. 4. juni 2015 FDV konferansen 2. 4. juni 201 Kari Birkeland Prosjektleder 28.0.201 1 Treparts bransjeprogram renhold 28.0.201 2 Bakgrunn Treparts bransjeprogram renhold Bransjeprogrammet i renholdsbransjen ble etablert

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF

Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014 Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Utgangspunkt i systematisk HMS-arbeid Internkontrollforskriften Den som er ansvarlig for virksomheten,

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.03.2016 Referanse: 6408/2016 Arkiv: 440 Vår saksbehandler: Kristine Birgitte Schou IA-mål og handlingsplan 2014-2018 Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg Saksdokumenter

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Arbeidstilsynet fortsatt på jobb for et godt arbeidsliv!

Arbeidstilsynet fortsatt på jobb for et godt arbeidsliv! fortsatt på jobb for et godt arbeidsliv! Status - erfaringer - utfordringer Harald Gran Midt-Norge Kompetansenettverk ergonomi Kompetansenettverket for ergonomiske og organisatoriske arbeidsbetingelser

Detaljer

Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten sammen for et bedre arbeidsliv. Ingrid Finboe Svendsen, Direktør Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten sammen for et bedre arbeidsliv. Ingrid Finboe Svendsen, Direktør Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten sammen for et bedre arbeidsliv. Ingrid Finboe Svendsen, Direktør Arbeidstilsynet Hva mener Arbeidstilsynet om BHT i framtiden? Arbeidstilsynet 11.3.2010 2 BHT

Detaljer

Faglig forum Sør- og Nord Trøndelag. 03.-04. april 2013. Clarion hotell & Congress, Trondheim

Faglig forum Sør- og Nord Trøndelag. 03.-04. april 2013. Clarion hotell & Congress, Trondheim Faglig forum Sør- og Nord Trøndelag 03.-04. april 2013 Clarion hotell & Congress, Trondheim Terje M. Wold, Elsikkerhet TRM 1 Tema Ny leder av Elsikkerhetsavdelingen Tema ønsket av Faglig forum: Innleie

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Medlemsmøte NHO-service Renhold

Medlemsmøte NHO-service Renhold Medlemsmøte NHO-service Renhold Kari Birkeland prosjektleder 27.11.2014 1 Mål for s satsing i renholdsnæringen skal bidra til at alle arbeidstakere i næringen får lovlige lønns- og arbeidsbetingelser for

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

HMS og bruk av østeuropeisk arbeidskraft på norske byggeog. anleggsplasser. Sigmund Aslesen, Fafo

HMS og bruk av østeuropeisk arbeidskraft på norske byggeog. anleggsplasser. Sigmund Aslesen, Fafo HMS og bruk av østeuropeisk arbeidskraft på norske bygge- og anleggsplasser Sigmund Aslesen, Fafo HMS - for hele bygge- eller anleggsprosessen, 13. november 2007 Hva skal jeg snakke om? HMS og bruk av

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse våren 2006 Notat fra Kunnskapssenteret September 2006 Om notatet: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Kjell-Ivar By. Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010

Kjell-Ivar By. Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010 Kjell-Ivar By Byggherreforskriften Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010 www.sha-koordinator.no www.arbeidsliv.info Byggherreforskriften Hovedpoenget med forskriften er å ansvarliggjøre de som

Detaljer

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Til ettertanke! Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som

Detaljer

Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok

Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok Veiledningen skal hjelpe bedriften og de ansatte til å beskrive og fylle ut avsnittene i HMShåndboken. Innledning Omhandler informasjon som uttrykker bedriftens

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

Vern mot støy på arbeidsplassen

Vern mot støy på arbeidsplassen Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 398 Forskrift om Vern mot støy på arbeidsplassen Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 26. april 2006, nr. 456. Utgitt mai 2006

Detaljer

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:..

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:.. Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune Skole:. Dato:.. Veiledere: Ansvarlig leder: Verneombud: Tillitsvalgt: Øvrige deltakere: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende)

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende) Manpower Work Life Rapport 2011 Drømmejobben 2011 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber drømmer nordmenn hovedsakelig om? Manpower Work Life har i flere år studert forandringene

Detaljer

Sluttrapport «På stell» Forflytning i Larvik kommune

Sluttrapport «På stell» Forflytning i Larvik kommune 1 Sluttrapport Prosjekt «På stell» Forflytning i Larvik kommune 2012 2013 Fysioterapeut/HMS-rådgiver 21. januar 2014 2 Om prosjektet Innledning Prosjektet «På stell» Forflytning i Larvik kommune har foregått

Detaljer

HVOrdAn unngå AlVOrlige HelseskAder Ved Arbeid i tunnel

HVOrdAn unngå AlVOrlige HelseskAder Ved Arbeid i tunnel HVOrdAn unngå AlVOrlige HelseskAder Ved Arbeid i tunnel en studie utført av stami i 2011 viser: tunnelarbeidere kan være like utsatt for kols i dag som for 20 år siden. Kvarts i pustesonen for ulike jobbgrupper

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte)

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte) Statistisk sentralbyrå Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk osa, 31.10.2006 Spørreskjema, fjerdeutkast: Tilleggsundersøkelse om arbeidsulykker og yrkesskader i AKU 2007 Ekstraspørsmål som forutsetter ekstern

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. 500.000 skadde og 1.900 døde

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

Nr. 20/170 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

Nr. 20/170 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 20/170 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 213, under

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll 1 Spesifikke kvalitetskrav til bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell- og restaurantbransjen Landsforening/Bransje: Bedrift:.. Denne sjekklisten skal gi arbeidsgiver et grunlag for å

Detaljer

HMS-faglig forum. Arbeidstilsynets erfaringer fra 2008 og satsningsområder framover. Arne M Feragen regiondirektør Arbeidstilsynet Midt-Norge

HMS-faglig forum. Arbeidstilsynets erfaringer fra 2008 og satsningsområder framover. Arne M Feragen regiondirektør Arbeidstilsynet Midt-Norge HMS-faglig forum Arbeidstilsynets erfaringer fra 2008 og satsningsområder framover Arne M Feragen regiondirektør Arbeidstilsynet Midt-Norge Ny organisering av etaten Flytting av direktoratet fra Oslo til

Detaljer

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Styrker det jobbnærværet? Mona Bråten, Fafo Bodø 3.mai 2012 1 Sentrale problemstillinger og metode Mener norske arbeidstakere at det blir tilrettelagt for

Detaljer