Bergen: Forsøk med økt praksis i lærerutdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bergen: Forsøk med økt praksis i lærerutdanning"

Transkript

1 Nr. 9 November Bergen: Forsøk med økt praksis i lærerutdanning Internasjonalisering gjelder for alle. s 9 Skolelederen må få mer tid til å lede. s 14 Sosial læreplan positiv effekt på læringsmiljøet. s 19

2

3 Skolelederen Nr årgang INNHOLD Leder...4 Tegneserie Helhetsorientert utdannelsespolitikk...5 Nordisk Ministerråd arrangerte Lære- og dialogforum på Island i september. Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes s entralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 1. halvår 2008: 5831 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: Háteigsskóli...8 Besøk på skole i Reykjavik Internasjonalisering av undervisningen...9 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et kompetanse- og informasjonssenter som fremmer internasjonalt samarbeid innen utdanning og forsking. Det gir noe ekstra...11 For Oslo VO Sinsen har det vært en styrke å få delta i et Grundtvig-prosjekt, sier rektor Bjørg Haugland. Praksis, praksis. praksis...12 Søreide og Skranevatnet har startet opp et treårig forsøksprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Lærerstudentene skal ha dobbelt så mye praksis som vanlig 12 uker i året. Formell lederutdanning bedre skoleleder?...14 Inger-Hilde Kile Næss har skrevet mastergrad om hva formell lederutdanning betyr for skolelederes mulighet til, og opplevelse av, å drive pedagogisk ledelse og bidra til å utvikle skolen som en lærende organisasjon? Det var ikke helt min greie...16 Anette Skoglund har foretatt en kvalitativ studie om gutters begrunnelser for bortvalg av yrkesfaglig utdanning i sin mastergradsoppgave. Utgivelsesplan 2009 nr materialfrist utgivelse PALS på Krokemoa...18 Det startet med et sterkt ønske i personalet om å satse på utvikling av sosial kompetanse, forteller rektor Dag Virik. Krokemoa skole ble etter hvert en PALS-skole sammen med to andre skoler i Sandefjord. Skolelederen

4 Forbunds LEDEREN I likhet med løvfattige trær og tidlig kveldsmørke er også lokale forhandlinger et sikkert høsttegn. Det innebærer en hektisk periode for forhandlere både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Endring i hovedtariffavtalen i KS-området gir utvidet mulighet for at ledere kan få hele sin lønnsutvikling fastsatt lokalt. Det innebærer årlige lokale lønnsforhandlinger uavhengig av om det sentralt avsettes lokal pott. Dette er en utvikling Norsk Skole leder forbund ønsker velkommen. Vår erfaring er at hvis lønn skal fungere etter intensjonene; som belønning for vel utført arbeid, vilje til å påta seg ansvar og evne til å levere resultater, samt stimulere til videre innsats og utvikling, bør forhandlingene gjennomføres lokalt i den enkelte kommune/fylkeskommune. Erfaring har vist at dyktige forhandlere på begge sider av bordet, som kjenner de lokale forhold og møter hverandre med tillit og respekt, finner gode løsninger sammen. Denne høsten knytter det seg nok for mange ekstra spenning til ytterligere noen forhandlinger. På sentralt nivå forhandles det i skrivende stund om ny hovedavtale i KS-området og SFS 2213, kanskje bedre kjent som arbeidstids avtalen for undervisningspersonalet. For skoleledere er SFS 2213 særdeles viktig fordi den regulerer hvilken styring lederen skal ha på virksomhetens aller viktigste ressurs humankapitalen. I tillegg hjemler den også bestemmelser om lederens arbeidstid og lederressurs. Gjeldende avtale varer frem til Siden forhandlingene pågår mens denne artikkelen skrives, er det ikke avklart om ny avtale vil tre i kraft fra nyttår eller om særavtalen nok en gang blir del av et hovedtariffoppgjør. Rambøll har på oppdrag av KS evaluert lærernes arbeidstidsavtale opp mot avtalens intensjoner. Undersøkelsen har resultert i en rapport som ble lagt frem denne høsten. Rapporten bygger på dokumentstudier og intervjuer, samt breddeundersøkelse med svar fra nær 800 skoleledere og ca 230 skoleeierrepresentanter. Slik jeg ser det gir rapporten godt grunnlag for å kunne si hva som bør vektlegges i en ny arbeidstidsavtale. Ett vesentlig funn er at skoleledere med overordnet ansvar for resultatene ved sin skole, opplever økende behov for å kunne organisere sine ansattes arbeidstid for å sikre tilfredsstillende måloppnåelse. Det kommer også klart frem at skoleleder og -eier etterlyser en avtale som bedre sikrer rom for refleksjon, samarbeid, skoleutvikling og kompetanseheving uten at det går ut over lærernes tid til selve læringsarbeidet og elevenes læringstilbud. Ikke overraskende foreslår mange at noe må gjøres med det komprimerte arbeidsåret og tilstedeværelse. Det er rimelig stor grad av enighet om at dagens avtale har medført tidkrevende og bortkastede prosesser lokalt og at det er stort behov for å forenkle prosessen. For Norsk Skolelederforbund er funnene i rapporten gammelt nytt. Men det er alltid godt å få bekreftet og underbygget egne erfaringer og synspunkt! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 9-09

5 Helhetsorientert utdannelsespolitikk Den opprinnelige Geysir er ikke aktiv lenger, men dette er lillebroren. Den spruter vann, med en temperatur på grader, 35 til 40 meter opp i lufta hvert 5. minutt hele døgnet. Nordisk Ministerråd arrangerte Lære- og dialogforum på Island i september. Der ble det fokusert på læring for barn, unge og voksne i et samfunn i konstant utvikling.»

6 Tekst og foto: Tormod Smedstad Konferansen på Island ble innledet med forelesninger av professorene Lars Qvortrup og Hans Siggaard Jensen fra Danmarks Pædagogiske Universitetsskole. Deretter var det tematiske diskusjoner i grupper om aktuelle temaer, for eksempel Hvordan skaper vi fleksible utdanningssystemer, Hvordan skal vi best mulig spesifisere og vurdere kompetanse osv. Her fikk skolemyndigheter, forskning, organi sasjoner og skolefolk fra alle nordiske land anledning til å debattere og høre om erfaringer og synspunkter fra hverandre. Norsk Skolelederforbund var representert ved undertegnede. Målsetting Målet med Lære- og Dialogforum er at vi i Norden skal bli enda bedre til å støtte læringsmiljøer alle steder i samfunnet det er ikke bare skolen som er læringsarena. Lære- og dialogforum skal medvirke til å omsette moderne viten til praksis for eksempel når pedagogikken planlegges på utdannelsesinstitusjoner, når arbeidsplassene innrettes med sikte på innovasjon, eller når det gjelder å få maksimalt utbytte av møter, kurs og konferanser. Helhetsorientert læring Professorene Qvortrup og Jensen holdt innledende foredrag om helhetsorientert læring. Qvortrup tok utgangspunkt i at begrepet helhetsorientert kan forstås Professorene Lars Qvortrup og Hans Siggaard Jensen fra Danmarks Pædagogiske Universitetsskole holdt innledende foredrag om helhetsorientert læring. konspetuelt, horisontalt og vertikalt. Det vil si at en kan vurdere den didaktiske helheten og i hvilken grad det er sammenheng mellom de forskjellige utdannelsestrinn og i hvilken grad det er sammenheng mellom de forskjellige læringsarenaer. Kompetanse Hvilken nøkkelkompetanse er viktig i dagens nordiske samfunn? Qvortrup tok for seg hvilke kompetanser moderne industri, for eksempel produksjon av Ecco sko, ville kreve. Språkkompetanse vil være nødvendig utover morsmål. I det nevnte tilfelle vil det dreie seg om engelsk og spansk (kinesisk). Skoene designes i prosjekter der folk med forskjellige kompetanse sitter sammen; her gjelder det å være kreative og innovative. Dette er ikke sko som selger ved å være solide og billige. Det er altså visse grunnkunnskaper som trengs, men det er også nødvendig å kunne reflektere over egen viten. Hva er betingelsene for at jeg vet det jeg vet? Det å kunne tenke en ting helt annerledes kan være avgjørende. Kompetansestimulering skjer gjennom hele livet. Det kan dreie seg om konkret kompetanse, det å bruke kompetanse som grunnlag for ny viten, bruke den fiktivt og kreativt. På det høyeste kompetansenivå er man opptatt av kulturelle mønstre. Det livsdugelige mennesket Vi kan dele vår mennesketilværelse inn i tre aspekter: privatmennesket/mennesket som individ, individet som borger og individet som arbeidstaker. Som privatmenneske er selvtillit en viktig kompetanse; noen liker meg! Som borger vil en offentlig anerkjennelse gi oss selvtillit. Hva mener du om denne saken? Når noen har bruk for vår kompetanse, holder vi fast ved og utvikler Islands kunnskapsminister Kartrin Jacobsdottir ønsket velkommen til konferansen. Hun understreket betydningen av nordisk samarbeide og inviterte deltakerne til et levende debattforum. Island har for tiden formannskapet i Nordisk Ministerråd. 6 Skolelederen 9-09

7 vår dyktighet. Den sosiale anerkjennelsen fører til at man verdsetter seg selv. Háteigsskóli Kreativitet Professor Hans Siggaard Jensen framholdt at helhetsorientering i forhold til utdanning har flere konsekvenser. Det blir viktig med overgripende begreper og at man stiller spørsmål som dreier seg om hele utdanningssystemet. Utdanningssystemet må tenkes i sammenheng, men det er ikke bare skolesystemet som er utdanningssystem hele samfunnet er det. Det må videre fokuseres både på individuell og organisatorisk læring i utdanningssystemet. Skolesystemet har vært veldig individfokusert også når det gjelder kreativitet. Mange vil imidlertid hevde at vi er kreative i en større systemisk sammenheng og at kreativitet er en relasjonell egenskap. Læringsformer Når vi ser på læring i og utenfor utdanningssystemet, snakker vi om multiple læringsformer. I skolen kan man snakke om formell læring. Utenfor skolen for eksempel på museer og slikt kan en snakke om nonformell læring. Den uformelle læringen skjer der hvor læring ikke er målsetting, men effektfull likevel det kan dreie seg om dataspill, i idrettsklubben osv. Vi kan si at det er en generell tendens at læringsprosessene går fra det formelle til det uformelle, sa Jensen. Lisa Victoria Bergman og Sondre Høyland fra Belset skole fikk være med på utdanningskonferanse og islandsk skolebesøk. Jeg tror ikke på sanksjoner. Hvis elevene har problemer, må vi finne ut hva som er i veien, sier rektor Beinteinsson på Háteigsskóli i Reykjavik. Arbeidsplassen er tradisjonelt ikke en læringsarena, men vitensamfunnet legger større og større vekt på kreative prosesser. Dette er også læreprosesser. De bedriftene som lykkes har vellykkete læreprosesser; arbeidsplassen er en læringsarena. Skolen kan også ses på som en arbeidsplass og gi mer rom for uformell læring. I sportsklubben og i frivillig innsats spiller man på lag. I skolen bidrar man mer til individualisering med sortering og bedømmelse på individnivå. Målsettinger og insitamenter er individuelle. Her må man få til et samspill mellom individ og kollektive målsettinger. Den enkeltes motivasjon må spille sammen med den samfunssmessige. n Tekst og foto: Tormod Smedstad Lisa Victoria Bergman og Sondre Høyland er elever i 10. klasse på Belset skole i Bærum. De var så heldig å bli plukket ut til å være elevrepresentanter på den nordiske konferanse om Helhetsorientert utdanningspolitikk på Reykjavik. De synes det var litt dumt at det ikke var flere unge representanter med, men var likevel enige om at det var en spennende konferanse å få være med på. De fikk også besøke Háteigsskóli i Reykjavik. Skolen har elever fra 6 16 år, og her er det for tida 360 barn og 34 lærere. Skolelederen ble med på skolebesøket. På skolen ble vi hyggelig mottatt av rektor Ásgeir Beinteinsson og lærer Ragnheiður V. Sigtryggsdottir. Ragnheiður viste oss rundt på skolen. Hun hadde heldigvis bodd i Bergen og kunne derfor snakke norsk. Alle dører til klasserommene sto åpne og vi kunne gå ut og inn uten at det så ut til å forstyrre elever og lærere nevneverdig. Sondre og Victoria bemerket spontant at det så ut til å være veldig god arbeidsro i klassene! De fikk også oppleve en ekte islandsk skoletime med nordisk kortfilm på programmet. Temaet var oppvekst. Hver onsdag etter lunsj blandes og 10.-klassinger i grupper med utgangspunkt i spesielle tema, gjerne et prosjekt over en seksukers periode. Sondre og Lisa fikk være med på gruppediskus- Skolelederen

8 spisepause rundt klokka 10, der de yngste elevene skal ha med seg frukt eller grønnsaker. Midt på dagen er det en 40 minutters lunsjpause. Rektor Ásgeir Beinteinsson på sitt kontor. Her har han tatt en opptelling over tilfelle av svineinfluensa. Her får Sondre delta i en gruppediskusjon om nordisk kortfilm. Heldigvis var det noen islandske elever som kunne norsk. joner etter kortfilmene med litt tolkehjelp fra elever som kunne norsk. De fleste elever på Island har for øvrig undervisning i dansk som 3. språk. Elevene på ungdomstrinnet har 37,5 timers uke med timer a 40 minutters varighet. Det er to spisepauser: først en liten Vi spør rektor Ásgeir Beinteinsson om disiplin og arbeidsro på skolen. Han bekrefter at de har arbeidet systematisk med dette i mange år også i forhold til felles holdninger blant lærerne. Vi lykkes fordi vi følger med på hvordan elevene har det. Jeg tror ikke på sanksjoner. Hvis elevene har problemer, må vi finne ut hva som er i veien, sier Beinteinsson. Beinteinsson viser oss også resultatene av de undersøkelsene som han og skolen bruker som styringsredskap. Det er hovedsakelig tre områder som måles; elevenes oppførsel og trivsel, foreldrenes mening om skolen og personalets arbeidsforhold og trivsel. Skolen ligger tydeligvis godt an på disse parametrene. Undersøkelsene blir gjennomgått og diskutert i rette fora på skolen. Det skal lages en konkret tiltaksplan til skolemyndighetene på hva som skal forbedres. Ellers kan vi nevne at skolen bruker drama som metodisk tilnærming i mange fag fordi de mener det er viktig for elevenes personlige utvikling og øker innsikt i områdene de arbeider med. De har også en spesialisert seg på undervisning av språklige minoriteter. 10 % av skolens elever er immigranter, de fleste kommer fra Øst-Europa og Asia. n Alle stemmer er like viktige! ReSound modex er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel. Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir modex det beste utgangspunktet for aktiv læring. Brukervennlig grip-og-tal knapp, høytlesingsfunksjon og ingen ytre antenner er noen av egenskapene modex tilbyr. modex-studentmikrofoner er et svært godt alternativ når alle skal bli hørt. GN ReSound AS, telefon , 8 Skolelederen 9-09

9 Seksjonssjef Vidar Pedersen og informasjonsleder Hanne Alver Krum ved SIU. Internasjonalisering av undervisningen Internasjonalisering gjelder for alle elever, studenter og ansatte og at det er et virkemiddel for å fremme kvalitet og rele vans i utdanninga står det i Stortingsmelding 14. Tekst og foto: Tormod Smedstad Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et kompetanse- og informasjonssenter som fremmer internasjonalt samarbeid innen utdanning og forsking. SIU er et statlig forvaltingsorgan under Kunnskapsdepartementet. Senteret ble opprettet i forbindelse med Kvalitetsreformen som blant annet framhevet at internasjonaliseringen skal økes. SIU forvalter årlig omtrent 300 millioner kroner og har 63 ansatte. Internasjonalisering Storingsmelding 14 om Internasjonalisering av utdanning omfatter hele utdanningssystemet og er den første stortingsmelding om internasjonalisering. Den slår rett og slett fast at internasjonalisering gjelder for alle elever, studenter og ansatte og at det er et virkemiddel for å fremme kvalitet og relevans i utdanningen. Det skal også utvikles en plan for internasjonaliseringsarbeidet i grunnskolen, samarbeidet med næringslivet om internasjonalt arbeid i opplæringen skal styrkes, og det skal satses mer på studieopphold og støtteordninger til økt utveksling. SIU vil få en viktig rolle i alt dette arbeidet, og vi får nye oppgaver knyttet til å være et service- og kompetansesenter for skoler og skolemyndigheter, forteller seksjonssjef Vidar Pedersen og informasjonsleder Hanne Alver Krum. Livslang læring En av SIUs hovedoppgaver er programforvaltningen. Det internasjonale samarbeidet strekker seg selvfølgelig utenfor Europa med samarbeidsland som India, Kina, Argentina, Brasil og Chile. Det er også en tung satsing i USA, Canada og i forbindelse med nordområde-strategien, sier Krum. SIU forvalter dessuten flere programmer knyttet til utviklingssamarbeid, der NORAD er oppdragsgiver. Vidar Pedersen er seksjonssjef for nordisk og europeisk samarbeid. Den største programposten er knyttet til program for livslang læring ( ) der Europakommisjonen og Kunnskapsdepartementet er oppdragsgivere, sier han. Programmet omfatter alle utdanningsnivå, fra barnehage til voksenopplæring, og er delt inn i fire sektorprogram. Hovedmålet med programmet er å bidra til Lisboa-prosessens målsettinger ved å styrke kvaliteten på europeisk utdanning gjennom samarbeid på Skolelederen

10 tvers av landegrensene. Det viktigste middelet er mobilitet, og Norges budsjett til disse programmene er knappe 100 millioner kroner i Som EØSmedlem kan Norge delta for fullt i disse EU-programmene. Pedersen opplyser at 2/3 av søknadene som kommer inn innvilges, men det er varia sjoner mellom de forskjellige sektorprogrammene. På SIUs nettsider (www.siu.no) finner du utlysninger om såkalte kontaktseminar. Her kan du få midler til å reise for å finne samarbeidspartnere. Kontaktseminarene er tematisk organisert slik at du kan melde deg på temaer du er opptatt av og finne samarbeidspartnere som er opptatt av det samme, for eksempel Nye metoder i matematikk på mellomtrinnet. Fra kontaktseminaret «The Nature of Science» i Tønsberg september Bjarte Steine fra Norge, Kersitn Kruse fra Tyskland og Kiki Haines fra England. (foto: Tordis Marie Espeland.) Program SIU tilbyr over 50 program og ordninger. De programmer og ordninger som SIU administrerer er som regel rettet mot spesifikke utdanningsnivåer. De fire sektorprogrammene under programmet for livslang læring er følgende: Comenius-programmet som er rettet mot barnehager, skoler og lærerutdanningene. Grundtvig er EUs program for samarbeid mellom institusjoner og organisasjoner som legger til rette for voksnes læring (se annen artikkel i dette bladet). Leonardo da Vinci-programmet ønsker nå å ha spesielt fokus på tiltak for unge i videregående opplæring blant annet ved å gjøre fag- og yrkesopplæringen mer attraktiv og øke kvaliteten for å sikre gjennomføring av utdanning. Her kan både lærlinger og institusjoner/ bedrifter få midler til fagsamarbeid. Erasmus er EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa. n Vil du bruke mindre tid på administrasjon? Visma Oppvekst Datasystemer for enkel og god administrasjon av Skole Barnehage Kulturskole Helsestasjon PP-tjenesten Alltid oppdatert på nettet! visma.no/oppvekst Visma Unique AS Biskop Gunnerusgt. 6 PB 774, Sentrum 0106 Oslo Tel: Faks: visma.no 10 Skolelederen 9-09

11 Det gir noe ekstra! For Oslo VO Sinsen har det vært en styrke å få delta i et Grundtvigprosjekt, sier rektor Bjørg Haugland. Tekst og foto: Tormod Smedstad Bjørg Haugland kom med på et kontaktseminar i Wien via SIU i Hun hadde akkurat startet som rektor på ny skole Oslo Voksenopplæringen Sinsen. Skulle hun ta seg tid til internasjonalt samarbeid midt i en travel oppstart og hektisk hverdag? Hun gjorde det og angrer ikke. På et kontaktseminar treffer du skoleledere og lærere fra hele Europa, og du kan finne fram til de som har felles problemstillinger som din virksomhet. Som regel resulterer seminaret i at du finner samarbeidspartnere fra 5 til 6 forskjellige land spredt over store deler av Europa. Det var beinhard jobbing på seminaret, men det gav meg anledning til å mingle med skoleledere og lærere fra hele Europa. I dette prosjektet knyttet jeg kontakter med partnere i Østerrike, Bulgaria og Italia, og vi startet et Grundtvig-prosjekt med tittelen Empowerment of marginalized women. Det er interessant og arbeide seg fram til en felles prosjektidé med andre land i Europa. Hvert enkelt land vinkler prosjektet etter hva som er nyttig for dem, forteller Haugland. På Sinsen valgte de å vinkle prosjektet mot opplæring for hjelpepleiere. Hvordan bygge opp et hensiktsmessig skoletilbud for disse? Vi harmoniserte prosjektet med skolens årsplaner, sier Haugland, og dermed ble det et nyttig bidrag i vårt ordinære arbeid. På bakgrunn av søknad bevilger SIU penger til prosjekter som blir godkjent, og representantene fra prosjektlandene møtes et par ganger i året der reise og opphold er dekket. Vikarmidler må en dekke selv. Det er veldig nyttig å få innsikt i andres utfordringer og å lære av hverandre. Haugland synes at det gir et løft å delta i internasjonalt samarbeid fordi en opplever at hele Europa arbeider med det samme. Det gjør jobben mer meningsfylt. Et prosjekt gir læring for de som deltar i møte med lærere og skoleledere fra andre land, og det gir perspektiv på egen virksomhet. Deltakelse i skolens prosjekter skjer på bakgrunn av søknad/forespørsel, og det er viktig at prosjektgruppa (4-5 personer) på skolen deler sin erfaring med andre i personalet. Det jobbes internt mellom de internasjonale møtene, og det drøftes hvordan en kan nyttiggjøre seg prosjektet i det daglige arbeidet. Haugland presiserer at det er helt nødvendig at en i ledelsen er med i skolens prosjektgruppe for å sikre legitimitet og oppmerksomhet rundt arbeidet. Det er et tilleggsaspekt ved Oslo VO Sinsen at flerkulturell forståelse er viktig fordi omtrent 70 % av de rundt 1800 elevene skolen har i løpet av et år, er tospråklige. Oslo Voksenopplæringen Sinsen deltar nå i sitt 6. Grundtvig-2 prosjekt, og har vært prosjektkoordinator bare for ett av prosjektene. Søknadsprosessen for å komme med i et prosjekt er omfattende, men den bør ikke holde noen borte fra å søke. Haugland er forøvrig svært fornøyd med den oppfølgingen som hun har fått fra SIU. De er lette å samarbeide med og yter veldig god service! Til våren skal Oslo VO Sinsen være Study-visit-arrangør for skoleledere fra Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Et prosjekt gir læring for de som deltar i møte med lærere og skoleledere fra andre land, og det gir perspektiv på egen virksomhet, sier rektor Bjørg Haugland. hele Europa. Oslo kommune er dyktig på voksenopplæring, og vi bør dele med andre, sier Bjørg Haugland som står som ansvarlig for opplegget. Temaet er En framtidsrettet og fleksibel voksenopplæring. Det har vært stor interesse for å delta, forteller Haugland. n Skole Barnehage Pleie og omsorg Skolelederen

12 Praksis, praksis, praksis Mange har pekt på behov for mer praksis i lærerutdanningen. Noen har gjort noe med det. Tekst og foto: Tormod Smedstad To skoler i Bergen, Søreide (1 7) og Skranevatnet (1 10) har lenge vært praksisskoler for Høgskolen i Bergen (HIB) sine lærerstudenter. For noen år siden dukket ideen opp om virkelig å gjøre noe med praksisdelen av studiet. Etter forberedelser og drøftinger siden 2006 har de to skolene nå startet opp et treårig forsøksprosjekt i samarbeid med HIB og med skoleeier som viktig støttespiller. Studentene som har søkt seg til dette tilbudet skal ha dobbelt så mye praksis som vanlig 12 uker i året. Inkludering Arne Larsen og Atle Myking er rektorer på henholdsvis Skranevatnet og Søreide. Skolene har lenge vært praksiskoler for lærerutdanningen, men de to rektorer har savnet en mer omfattende praksis og sterkere vektlegging av innsikt i lærerprofesjonen i utdanningen. NOKUTrapporten om lærerutdanningen pekte også på dette. I samarbeid med HIB har de satt i gang et arbeid for å gjøre noe med dette. Larsen og Myking legger vekt på at de har vært igjennom en prosess med deltagende entusiasme fra sitt personale. Det er viktig at vi er sammen om dette på hele skolen. Studentene skal være våre kolleger i tre år, gjennom fire praksisøkter av seks uker. Vi må sørge for en skikkelig inkludering. Studentene har blant annet fått egne arbeidsplasser og egne pc-er, sier Myking og Larsen. Her har de fått støtte fra Bergen kommune til infrastruktur. finne fram til en god blanding av teori og praksis. Det er lærerne som kjenner hverdagen best, og de kan formidle noe om temaer som læreren som klasseleder, foreldremøter og forskjellige undervisningsformer, supplererer Myking. Rektorene sier at samarbeidet mellom institusjonene har utviklet seg veldig positivt. Lærerne er med på å lage fagplaner i studiet, og de underviser på høyskolen sammen med høyskolelektor. Høyskolen tar teoridelen, og lærerne fyller på med de praktiske eksemplene. Profesjonsfaget gir studiepoeng på linje med de andre fagene. Eksamen i klasserommet Det første året er RLE studiefag for studentene. Høyskolen og lærerne har samarbeidet slik at emnene studentene skal undervise i praksis er de samme som de har fått teoretisk innføring i på høyskolen. I løpet av første praksisperiode skal studentene også ha dramaeksamen i klasserommet. Da skal de planlegge, gjennomføre og reflektere over en undervisningstime med sensorer fra høyskolen til stede. Rektorene Arne Larsen og Atle Myking sitter på hver sin side av prosjektkoordinatorene Marianne Ingebrigtsen (t.v.) og Eli Stange. Vi har innført begrepet medlærer; enten underviser studentene eller så er de medlærere, noe som betyr at de er en ressurs i timene og er med på å øke voksentettheten rundt elevene. Studentene har også like lange arbeidsdager som lærerne og må delta på informasjonsmøter, planlegging, foreldremøter osv. De skal få et mest mulig realistisk forhold til hva det vil si å være lærer, forteller Myking og Larsen. Profesjonsfag Det er inngått en partnerskapsavtale mellom høyskolen og Bergen kommune. Når det gjelder økonomi, får de to skolene årlige tilskudd på sitt budsjett de tre årene prosjektet varer. Det har vært mange runder og lange møter før vi har kommet fram til en ramme for dette studiet. Det har vært viktig for oss at skolene og lærerne får undervise og være med på planleggingen av profesjonsfaget, forteller rektor Larsen. Vi måtte Prosjektkoordinatorer Eli Stange og Marianne Ingebrigtsen er henholdsvis inspektør og avdelingsleder ved de to skolene. I tillegg er de praksiskoordinatorer. De er naturligvis sentrale aktører i tilretteleggingen. Vi fant ut at det krevde en stram struktur for å få praksis til å fungere best mulig og gjennomføre alle målsettingene i faget. Vi må sette av tid til informasjon og møter for å løse utfordringene med 16 studenter i praksis på samme tid. De skal også få noe av sin undervisning på skolene. En dag hver uke er satt av til studiedag. Denne er lokalisert til skolen og da må høyskolen flytte sin arena hit. - Det er spennende å se hvordan dette går seg til. Vi er helt i startfasen og må være forberedt på at vi ikke har tenkt på alt og skolens ledelse må være villige til å lytte til innspill underveis, sier Stange og Ingebrigtsen. 12 Skolelederen 9-09

13 Hovedveileder Kristin Christensen synes ordning med utvidet praksis for lærerstudenter er inspirerende også for henne som lærer og veileder. Hovedveileder Øvingslærerbegrepet er byttet ut med hovedveileder og veldig mange av lærerne på skolen blir involvert i veiledning. En hovedveileder har ansvaret for to studenter. I år er det mellomtrinnet på Søreide og 4 7. trinn på Skranevatnet hvor studentene har praksis. De to neste årene skal studentene ha praksis på andre trinn. Alle hovedveilederne får ti timer veiledning på høyskolen hvert år. Studentene får også eget ansvar for en del av undervisningen. Da får lærerne undervisningsfri de kan bruke tiden til planlegging og etterutdanning. Hovedveilederne har to timer nedsatt leseplikt per uke. Kristin Christensen er en av hovedveilederne på Søreide skole. Hun har også sittet i prosjektgruppa på skolen som har planlagt praksis og profesjonsfag. Hun sier det er en stor fordel at høyskole og hovedveiledere er så godt samkjørt. Det er for øvrig satt av fem timer i uka til veiledning med studentene. Christensen har nedsatt leseplikt med to timer i uka hele året men det er klart det blir hektisk når studentene er der. Jeg lærer masse av dette. Studentene er fornuftige mennesker som har mange gode innspill og ideer til undervisningen. En skal jo selv være eksemplarisk så det krever at en er godt forberedt og skjerper seg, sier Christensen. Hun har også undervist på høyskolen som en forberedelse til studentenes praksis og synes denne ordningen er veldig inspirerende! Studentene Det var stor spenning når det gjaldt antall søkere til dette studiet. Det er satt av midler og plasser til en klasse. Det viste seg at det søkte dobbelt så mange som det var plasser til. Det betyr at det ble et høyere karakterkrav for å komme inn. Vi treffer tre av studentene på lærerværelset på Søreiede skole. Liv Kristin Hessevik, Marianne Steinsland og Sonja Grønsdal forteller at i tillegg til karakterkrav har det også vært et kriterium at de har vært ganske sikre på at det er lærere de skal bli. Vi valgte dette studiet fordi vi synes det var spennende og riktig med mer praksis. I klasserommet kan en lære mye som en ikke lærer i en forelesningssal. Vi synes det er en fordel at vi skal holde oss på en skole; her blir vi godt kjent med elever og lærere og rutiner. Vi har også blitt veldig godt mottatt, og det er fint at vi har fått egne arbeidsplasser og egne pc-er! n Lærerstudenter har inntatt lærerværelset på Søreide skole der de skal ha praksis 12 uker hvert år i tre år. Skolelederen

14 Formell lederutdanning bedre skoleleder? Det må satses mer på støttefunksjoner slik at skolelederen får mer tid til å lede. Tekst og foto: Tormod Smedstad Inger-Hilde Kile Næss er undervisningsinspektør på Hof skole i Vestfold. Hun har tatt mastergrad i utdanningsledelse ved Høyskolen i Buskerud. Hun var interessert i å finne ut noe om hvilke effekter utdanning av skoleledere har. Hva betyr formell lederutdanning for skolelederes mulighet til, og opplevelse av, å drive pedagogisk ledelse og bidra til å utvikle skolen som en lærende organisasjon? En av Næss sine konklusjoner er at det gir trygghet i rollen, og de som har tatt utdanningen har større fokus på strategiarbeid og pedagogisk utviklingsarbeid. Likevel har skolehverdagen en tendens til å bli akkurat som før. Det ser ut til at det også må skje strukturelle endringer hvis det skal ha noen effekt, sier Næss. Tre studiesteder Næss har foretatt en dokumentanalyse av studieplaner fra masterstudiet i utdanningsledelse ved BI, ILS (Universitetet i Oslo) og Høyskolen i Buskerud. Hun har også intervjuet tre skoleledere som har tatt mastergrad på de tre forskjellige studiestedene. Moduler og temaer er veldig likt i de tre studieplanene, men ved en opptelling av begreper går det an å se at de har noe forskjellig vekting. Blant annet når det gjelder begreper knyttet til ærende organisasjoner kontra New Public Management-relaterte begreper. Begreper som kritisk tenk ning og analyse er hyppigere brukt i ILS og HIBU sine planer, mens pedagogisk produksjon, styring og effektivitet er hyppigere i BIs planer. Begrepsbruken blant skolelederne som har gått på disse utdanningene gjenspeiler ikke dette. Snarere velger de heller egne begreper som trygghet, klokskap, god plattfrom og systemforståelse. Imidlertid er det gjennomgående at skole lederne er fornøyde med utdanningstilbudet uavhengig av hvilket studiested de hadde valgt. Legitimitet Skolelederne som er intervjuet, sier de opplever noen grad av økt legitimitet og tillit fra lærerne knyttet til kompetanse som har med lærernes undervisning å gjøre. Næss intervjuet også seks lærere og hun valgte ut lærere som hadde minst 20 års erfaring og hadde jobbet ved tre ulike skoler. Disse beskrev utviklingen i skoleledelse fra den byråkratiske til den profesjonelle skolelederen i løpet av sin karriere. En skoleleder med mastergrad i skoleledelse har de opplevd som en tydelig leder med vekt på entrepenørskap og produksjon. Dette er en endring i fra deres tidligere opplevelser der de beskriver mangel på ledelse. Skolelederne opplever også økt legitimitet og tillit fra andre ledere i kommunen etter utdanning, men de er skuffet over manglende støtte fra arbeidsgiver under utdanningen, både i form av tid og økonomi. Verdsetting i form av økt lønn etter endt studium har også uteblitt. Hverdagen OECD har en nokså dyster beskrivelse av skolelederrollen og skoleledernes vilkår i sin Improving school leadership: As countries strive to reform education systems and improve student results, school leadership is high on education policy Illustrasjonsfoto: Shutterstock 14 Skolelederen 9-09

15 Nå ringer vi inn til brukermøte for skolebibliotek! Velkommen til Gardermoen 21. og 22. januar Inger-Hilde Kile Næss er undervisningsinspektør på Hof skole i Vestfold. Hun har skrevet masteroppgave om skolelederutdanning. agendas. But in many countries, the men and women who run schools are overburdened, underpaid and near retirement. And there are few people lining up for their jobs. Jeg tror ikke utdanning i ledelse er nok, og jeg deler den bekymringen som OECD her kommer med, sier Næss. De skolelederne jeg har intervjuet har ansvar for opp til 80 ansatte, de arbeider sammen med 2 3 andre skoleledere, har en sekretær (ikke alle i full stilling), og de har ansvar for flere tusen kvadratmeter skolebygg. De utfører de fleste oppgaver knyttet til en stor bedrift med svært begrenset støtte fra skoleeier. Tid til ledelse Næss viser også til en undersøkelse av Berit Fonsdal (2007) som peker på at administrasjon tar mesteparten av rektors tid og at arbeidsdagene er preget av fragmentering. Det er motsetninger mellom de krav og oppgaver som stilles til dagens rektorer og den tid de har til rådighet. Fonsdal foreslår økt kompetanse på flere nivåer i skolesamfunnet, økt administrativ kompetanse og mer tid. Jeg støtter dette, men tror også at det må satses på ressurser til støttefunksjoner slik at skolelederen får tid til å lede. Det må også arbeides mer målrettet med rekruttering og tiltak som får skoleledere til å bli i jobben, påpeker Næss. Skoleledere med mastergrad i utdanningsledelse vil også være attraktive på arbeidsmarkedet utenfor skolesektoren! n Vi ønsker alle skolebibliotek hjertelig velkommen til årets brukermøte! Vi får to spennende og lærerike dager sammen, tettpakket med minikurs, brukererfaringer, dialogmøter og Tips & Triks! Over 300 skoler bruker allerede Mikromarc 3. Derfor har vi satt sammen et program som dekker begge versjonene, flere nivåer, ulike behov og interesser i en gruppe bestående av både grunnskoler og videregående skoler, Årets brukermøte skal gi deg en praktisk og tett tilnærming til programvaren, og gi deg svar på mange av dine daglige spørsmål. Vi skal være på Clarion Hotel Oslo Airport Gardermoen, i hyggelige omgivelser med trivelig og nyttig nettverksbygging og erfaringsutveksling. God mat og drikke får vi også! Les mer om programmet på under Arrangementer. Her kan du også melde deg på. tam tam Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks: Vi gleder oss til å starte det nye, spennende Mikromarc-året sammen med deg! Skolelederen

16 Det var ikke helt min greie Bortvalg: Hva kan rådgivningstjenesten gjøre? Av: Anette Skoglund Bortvalg av videregående opplæring er utbredt i Norge og har de siste årene vært et sentralt tema i den skolepolitiske debatten. Bakgrunnen for dette er blant annet statistikk som viser at kun 7 av 10 oppnår studie- eller yrkeskompetanse, målt fem år etter oppstart på første grunnkurs (Statistisk Sentralbyrå, 2007). Statistikken fra SSB viser også at det er flest gutter ved de yrkesfaglige programmene som avbryter utdanningsløpet (34%). Tallene sier imidlertid ingenting om hvor stor andel som aldri oppnår videregående kompetanse på høyere nivå. Tallmaterialet gir grunn til å hevde at gutter som følger et yrkesfaglig utdanningsløp, sliter med å fullføre videregående opplæring på normert tid. Bakgrunnen for at elever velger å avbryte et videregående utdanningsløp er ofte sammensatt, og årsakene til bortvalg kan være mange. Med utgangspunkt i min masteroppgave Det var ikke helt min greie - En kvalitativ studie om gutters begrunnelser for bortvalg av yrkesfaglig utdanning, ønsker jeg å rette søkelys mot feilvalg som begrunnelse for bortvalg. Masteroppgaven bygger på intervju med tre gutter som har valgt å avbryte et videregående utdanningsløp. Idyllisering og en skiftende identitet Valg av videregående utdanning er en viktig beslutning som har stor betydning for videre karrierevei, og nettopp derfor er det viktig for den enkelte å havne på rett spor. En av problemstillingene som jeg søkte å besvare i nevnte masteroppgave var hvordan guttene tok sine utdanningsvalg, og det avgjørende element i denne beslutningsprosessen var, naturlig nok, interesse for fagfeltet. Interessen stammer gjerne fra barne- og ungdomstiden, og guttene prøver dermed å skape kontinuitet mellom fortid og framtid. Valget avgjøres derfor i stor grad av deres ønsker om å bygge videre på elementer i livet som de verdsetter og opplever som en positiv del av egen identitet og livsstil. Ingen av guttene forteller imidlertid om omfattende diskusjoner om beslutningen, verken med personer i skolesystemet eller fra den private sfære. Valget av videregående utdanning fremstår med dette som en beslutning som tas alene, og dermed ut fra egen kunnskap og egne forestillinger. Dette ser ut til å føre til en idyllisering av studieretningene. I tillegg har guttene forestillinger om seg selv, sine interesser og fremtidsplaner som raskt kan endre seg. Etter min mening øker disse to faktorene risikoen for å velge feil. Selvstendighet eller familiær preging? Valg av videregående utdanning preges av selvstendighet, og guttene opplever at de tar sine beslutninger uavhengig av hva foreldre, skolen og venner måtte mene. Det er faktisk påfallende i hvor liten grad guttene vektlegger råd fra familien når de beskriver hvordan de gikk frem ved valg av videregående utdanning. Sammenhengene i karrierevalg på tvers av generasjoner er allikevel relativt klare. Valg av utdanning og yrkesliv basert på familiebakgrunn omtales gjerne i det moderne norske samfunn med negative overtoner. I vårt samfunn står verdier som uavhengighet og fri vilje høyt i kurs, og guttene opplever egne utdanningsvalg som uavhengig av signifikante personer i deres liv. Denne oppfattelsen kan imidlertid være preget av samfunnsnormer som verdsetter den enkeltes evner til å ta selvstendige beslutninger. En annen faktor som kan spille inn i denne sammenheng er at kulturell 16 Skolelederen 9-09

17 (Illustrasjonsfotos. Foto: Tormod Smedstad) påvirkning opererer bak individets rygg (Bourdieu, 1996). Dette kan bidra til å forklare hvorfor guttene ikke ser sammenhengene mellom valg og familiebakgrunn. Å velge fra nederste hylle Vitnemålet fra ungdomsskolen er avgjørende ved inntak til videregående utdanning, og skaper muligheter og begrensninger for individet, og variasjoner i kulturell kapital vil manifestere seg gjennom forskjellig prestasjonsnivå i skolen (Bourdieu, 1996). Elever som havner i bakleksa (Nordahl, 2007) på ungdomsskolen, risikerer å måtte ta til takke med nedprioriterte ønsker både når det kommer til skole og utdanningsprogram. Valgmulighetene synker i takt med prestasjonene, og svake prestasjoner på ungdomsskolen tvinger elever med redusert kulturell kapital inn på både skoler og utdanningsprogram som ikke var deres primære ønske. Slik kan manglende kulturell kapital ha en forsterkende effekt. Deltakerne i min masteroppgave har alle opplevd og ikke komme inn på det de aller helst ønsket. Det fremkommer imidlertid ingen klare sammenhenger mellom uoppfylte ønsker og bortvalg, men guttene uttrykker en klar misnøye over at førstevalget ikke ble innfridd. Guttene synliggjør dessuten hvordan elever som kommer dårlig ut ved opptak til videregående utdanning, risikerer å havne i en utdanningssituasjon som er lite gunstig. Guttene ender dessverre opp med å plassere sin allerede reduserte kapital på feil sted (Bourdieu, 1996). Det ser også ut til at nærskoleprinsippets gode hensikter ikke gjør seg gjeldene for de aller svakeste elevene. Hva kan rådgivningstjenesten gjøre? Skolegang og yrkesliv er en sentral del av individets identitet, og ved valg av yrkesfaglige program dannes grunnlaget for videre karriere på et tidligere stadie i livet enn ved valg av studieforberedende program. Guttene i min avhandling viser hvor krevende det kan være å velge fremtidig karrierevei i en alder av år, og de beskriver hvordan god veiledning er sentralt for å unngå valg basert på egne forestillinger. Med grunnlag i deres fortellinger er forebygging av feilvalg essensielt for å unngå seinere bortvalg. Min oppfatning er at erfaring med ulike karriereveier tradisjonelt har vært nedprioritert innen skolerådgivningen. Undervisningen i den norske grunnskolen er i all hovedsak teoriorientert. De elever som velger studieforberedende utdanningsprogram har derfor gode forutsetninger for sitt valg, da disse utdanningsprogrammene i stor grad er en forlengelse av grunnskolen. For elever som ønsker å forfølge en yrkesfaglig karrierevei kan imidlertid mangel på egne erfaringer gjøre valget vanskelig. Rådgivningstjenesten bør fokusere på klargjøring av interesser, ferdigheter, samt fremtidsplaner, kunnskap om de ulike alternativene, og dessuten gi elevene mulighet til å treffe utdanningsbeslutninger basert på egne erfaringer. Dette vil etter min oppfatning bidra til å bekjempe bortvalg av videregående utdanning. En styrking av rådgivningstjenesten bør også omfatte et større fokus på eleven i relasjon til andre. Familiebakgrunn preger guttenes valg, men de synes ikke å tillegge det særlig vekt. Kjønn har trolig spilt en rolle, uten at guttene vektlegger dette når de beskriver hvorfor de valgte slik de gjorde. Rådgivningstjenesten bør derfor ikke overse den betydning bånd til familie og venner, oppdragelse, og kjønn har for valg av videregående utdanning. Gjennom fokus på dette kan eleven i større grad velge å følge i foreldrenes fotspor, eller velge det bort, dersom vedkommende ønsker det. På denne måten kan eleven bli en handlende agent i eget liv. n Litteraturliste Bourdieu, P. & Champagne, P. (1996). Skoletaperne : stengt ute og stengt inne. I: P. Bourdieu, Symbolsk makt, s Oslo: Pax Forlag Nordahl, T. (2007). Gutter og jenters situasjon og læring i skolen. Lastet , fra Skoglund, A.(2009). Det var ikke helt min greie : En kvalitativ studie om gutters begrunnelser for bortvalg av yrkesfaglig utdanning. Pedagogisk institutt, NTNU: Trondheim Statistisk Sentralbyrå (2007). Gjennomstrømning i videregående opplæring Lastet , fra Skolelederen

18 PALS på Krokemoa Grunnverdiene er respekt, ansvar og omsorg. Tekst og foto: Tormod Smedstad Du kan ofte merke atmosfæren ved en skole ganske fort. Da jeg ankom Krokemoa skole i Sandefjord, var det en elev som med en gang tilbød seg å forklare meg veien til rektors kontor. Da jeg skulle gå inn døra, kom en annen elev tilfeldigvis ut. Uten å nøle holdt han døra åpen for meg. Dette gir et hyggelig førsteinntrykk og er vel kanskje ikke helt uavhengig av at skolen har fokusert på å arbeide med sosial kompetanse? PALS-skole Det startet med et sterkt ønske i personalet om å satse på utvikling av sosial kompetanse, forteller rektor Dag Virik. Krokemoa skole ble etter hvert en PALSskole sammen med to andre skoler i Sandefjord. Forutsetningen for å bli med på dette var at Sandefjord kommune opprettet en halv stilling tilknyttet PP-tjenesten som kunne fungere som veileder. En forsker fra atferdssenteret skal også følge utviklingen på skolen. Rektor dag Virik har god kontakt med elevene. Han er synlig også i skolegården fordi han har inspeksjon hver morgen frå da lærerne har team-møte. 18 Skolelederen 9-09

19 Formelle møtearenaer Skolen har PALS-møter i personalet en gang per måned. Styringsgruppa møter annenhver uke. På Krokemoa er skolen delt i tre team 1. 3., og trinn. Det er tilsatt tre inspektører i reelle lederfunksjoner med ansvar for hvert sitt team. I disse teamene følges også PALS-arbeidet opp. Teamene har for øvrig møte hver morgen fra I denne økta har rektor inspeksjon og tar i mot elevene når de kommer til skolen. Her får han god kontakt og synes denne kontakten er svært inspirer ende. Skolen har også bundet fellestid to ettermiddager i uka. Positiv atferd PALS er en forkortelse for positiv atferd, støttende læringsmiljøer og samhandling. Det er en skoleomfattende modell for å styrke barns skolefaglige og sosiale kompetanse, forebygge og mestre atferdsproblemer i skolen. Vi brukte ett år på å forberede oss på innføringen av PALS. Det er viktig at alle setter seg inn i tenkningen og grunnverdiene; respekt, ansvar og omsorg, sier Virik. Han forteller at en av oppgavene var å dele skolen inn i forskjellige atferdsareanaer; for eksempel uteområdet, gangene, klasserom, fellesarrangementer utenfor skolen osv. Så var det viktig å definere hvilke atferdsforventninger en hadde til elevene på de forskjellige arenaene. Det er viktig at personalet har en felles holdning og forståelse av det man har blitt enige om. Det er forvirrende for elevene med ulike reaksjonsmåter. Vi kan for eksempel ha mange private oppfatninger av hva slags språkbruk som kan tillates, men på en skole må vi komme fram til en kollektiv, profesjonell forståelse. Når en har avklart atferdsforventningene, er det viktig at elevene kjenner dem og får trene på dem. Uke for uke ble de forskjellige forventningene lært gjennom rollespill og drøftinger med elevene. Hvorfor er dette viktig? Er det andre måter å vise respekt, ansvar omsorg på? PALS og verdiene en jobber etter skal synliggjøres på skolen. BRA-kort og konsekvenser Et svært viktig element i å utvikle den sosiale kompetansen er å gi positive tilbakemeldinger; det å styrke riktig atferd istedenfor å påtale det negative. Man må rett og slett bevisstgjøre både eget språkbruk og egne holdninger. Dersom en elev gjør riktige sosiale valg, bør det kommenteres positivt: Så fint at du går stille og rolig i gangen. Det setter jeg pris på. Det er det positive som skal få oppmerksomhet. Det er også utviklet såkalte BRA-kort der det står: Takk for at du viser respekt. Tar ansvar. Viser omsorg. Disse skal gis til elevene når de viser positiv sosial oppførsel. Her er det selvfølgelig mulig å differensiere ved å finne anledning til å gi også til elever som vanligvis er tilbakeholdne eller pleier å komme i fokus for andre ting. Det er viktig å understreke at dette er ei belønning til gruppa. Når elevene har samlet en viss mengde BRA-kort, får klassen en belønning. Ikke noe stort og dyrt, men det organiseres en hyggestund som elevene er med på å bestemme innholdet av. Det må selvfølgelig også være et sett med konsekvenser for å korrigere negativ atferd. Det må oppleves som et reelt tap av gode, for eksempel kan det være at du må være inne i friminuttet med læreren. Skolelederen

20 Elev som har fått BRA-kort. Spesielle tiltak De tiltakene vi har beskrevet over er skole omfattende. For den elevgruppa som trenger litt ekstra, har en egne opplegg. De møter på base til trening på å rekke opp hånda, ta opp sakene sine osv. Så sjekkes det om de klarer dette i hver time og de samler sammen poeng. Har de lykkes, får de en belønning i slutten av uka. Skolen har også ekspertise på sinnemestring ART (aggression replacement training). For elever med store utfordringer blir det opprettet støtteteam, det lages atferdsanalyser og atferdsplaner. Det er viktig å finne ut hva som trigger uønsket atferd. Skolen har et system for å registrere uønsket atferd. Dette systematiseres i et elek tronisk verktøy slik at en lett kan få oversikt over hvilke tidspunkt, arenaer og situasjoner som er problematiske. Dette drøftes i personalet. Læringsmiljø Virik har allerede registrert og fått rapporter om bedre arbeidsro. Det legges stor vekt på at elevene møter presis til timene og kommer i gang med arbeidet. Vi har barn fra 400 forskjellige hjem, og barn som kommer fra fors kjellige kulturer. Vi må fortelle og lære alle hva som forventes på skolen. Jeg er overbevist om at dette får positive effekter på læringsmiljøet, avslutter rektor Virik. n Videreutdanning Deltid Betalingstilbud Oppstart våren 2010 MASTER I LEDELSE erfaringsbasert, 90 studiepoeng med spesialisering i Skoleledelse, Kristiansand og Oslo Omhandler blant annet utdanningspolitikk og kvalitetsstyring i utdanningen, og passer for deg som ønsker å studere ledelse på deltid ved siden av jobb i skolen. UiA gir også andre tilbud på deltid til lærere og skoleledere, bl.a.: > Juss (for enhetsledere), Oslo, 10 sp > E-teaching 1 (for undervisningspersonell), nettstudium, 10 sp SØKNADSFRIST: 1. desember FOR MER INFORMASJON: TLF UNIVERSITETET I AGDER Serviceboks Kristiansand 20 Skolelederen 9-09

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Internasjonale program- og prosjektmuligheter Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte. Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson

Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte. Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson SIUs mandat for grunnopplæringen Fra 2010 fikk SIU utvidet mandat til også å være

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru Bachelorstudium - faglærerutdanning for tospråklige lærere 3-årig utdanning; 180 studiepoeng Kan tas

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)

Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Presseseminar: Kunnskap om hva som må gjøres med norsk skole 1. Læreren 2. Tidlig innsats 3. Styring 4. Frafall i videregående opplæring 5. Noen myter

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15

Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15 Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter som fremmer internasjonalt

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje

Detaljer

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015 Internasjonalisering det nasjonale perspektivet Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015 Kva skal vi snakke om: 1. Litt om SIU 2. Mål for internasjonalisering av høgare utdanning i Norge 3. Har vi det

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige. Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige. Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru Bachelorstudium - faglærerutdanning for tospråklige lærere 3-årig utdanning; 180 studiepoeng Kan tas

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning. Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06.

Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning. Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06. Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06.09 Nærmere om bakgrunnen Staten ønsker å gi alle rektorer i Norge

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Strategi 2008-2011 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Innledning Oppgaver Om SIU Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Framtidens barnehage

Framtidens barnehage Fagdager for førskolelærere Framtidens barnehage Trondheim 12. 13. februar 2014 Invitasjon til førskolelærere, styrere og ansatte i kommune- og fylkesadministrasjoner Velkommen til fagdager Dronning Mauds

Detaljer

Månedsnytt September 2014 Skolelederforbundet - Vestfold

Månedsnytt September 2014 Skolelederforbundet - Vestfold Månedsnytt September 2014 Skolelederforbundet - Vestfold Styret i Vestfold fylkeslag i Skolelederforbundet sender ut Månedsnytt med aktuell informasjon til medlemmene. Vi oppfordrer medlemmer til å tipse

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK?

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? BAKGRUNN FOR UTDANNINGSVALG 2006: Kunnskapsløftet innføres IKT-eksamen Projektorer og datamaskiner i alle klasserom Utdanningsvalg Arbeidslivsfag

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 9. trinn HAUGALANDET Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer