Innkalling for Planutvalget. Saksliste

Transkript

1 Birkenes kommune Innkalling for Planutvalget Møtedato: Onsdag Møtested: Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtetid: 15:00-15:30 Saksnr Tittel Saksliste 033/16 Godkjenning av møteprotokoll /16 Delegasjonssaker 035/16 Søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen og byggeforbudssonen langs vann og vassdrag 036/16 Søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen til fradeling av tileggsareal 037/16 Brufossen kraftverk - høringsuttalelse fra Birkenes kommune 038/16 Klage på avvisning av klage - anleggelse av deler av Grødebekken i rør 039/16 Planstrategi innspill 040/16 Prinsippvedtak for bompengefinansiering - Bymiljøavtalen Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden 10:00 14:00 og på Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon Birkeland, Anders Chrsitiasen Ordfører Halvor Nes Teknisk sjef

2 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 033/16 Planutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /2508 Godkjenning av møteprotokoll Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av godkjennes.

3 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 034/16 Planutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /2508 Delegasjonssaker Administrasjonens forslag til vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. 0T Saksnummer Tittel 064/16 Igangsettingstillatelse - enebolig og garasje 061/16 Klage på gebyr - byggesak gnr/bnr 87/ /16 Rammetillatelse - enebolig og garasje 046/16 Rammetillatelse - riving av låve gnr/bnr 75/22 057/16 Søknad om tillatelse til tiltak - gnr/bnr 15/48 044/16 Søknad om tillatelse til tiltak: varmeanlegg 058/16 Tillatelse til tiltak - driftsbygning gnr/bnr 173/2 067/16 Tillatelse til tiltak - oppføring av bolig 048/16 Tillatelse til tiltak - oppføring av bolig gnr/bnr 14/29 056/16 Tillatelse til tiltak - oppføring av garasje gnr/bnr 75/22 062/16 Tillatelse til tiltak - oppføring av grillbu og carport gnr/bnr 35/61 063/16 Tillatelse til tiltak - oppføring av tilbygg 055/16 Tillatelse til tiltak - oppføring av tilbygg til eksisterende bolig, carport og utvidelse av eksisterende garasje 049/16 Tillatelse til tiltak - oppføring av to tomannsboliger på gnr/bnr 87/ /16 Tillatelse til tiltak - riving av bolig gnr/bnr 89/32 059/16 Tillatelse til tiltak - riving av brannskaddet bolig gnr/bnr 64/5 045/16 Tillatelse til tiltak gnr/bnr 87/316; Bod og lekestue 068/16 Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - fradeling av bebygd parsell 070/16 Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - fradeling av parsell

4 054/16 Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - rivning/oppføring av nytt anneks 051/16 Tillatelse til tiltak: oppføring av driftsbygning 060/16 Tillatelse til tiltak: oppføring av driftsbygning 050/16 Utslippstillatelse - bolig 071/16 Tillatelse til tiltak - dispensasjon fra rekkefølgekrav for Høygilts Moner 072/16 Tillatelse til tiltak - endring av plassering av bolig og snu garasje

5 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 035/16 Planutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Monica Larsen GNR - 13/127, K2 - L42 16/1594 Søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen og byggeforbudssonen langs vann og vassdrag Administrasjonens forslag til vedtak: Det faste utvalget for plansaker viser til plan- og bygningsloven 19-2, og gir dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og byggeforbudssonen langs vann- og vassdrag til oppføring av tilbygg til eksisterende fritidsbolig. Dispensasjon fra kommuneplanen gis da: En dispensasjon ikke vil komme i konflikt med de interesser formålet i kommuneplanen er ment å ivareta. En tillatelse vil ikke føre til mer privatisering av området. Tiltaket vil ikke gi vesentlige ulemper for samfunn og miljø. Det er allerede et eksisterende bygg på eiendommen. Tilbygget skal plasseres bort fra vannet som hensynssonen først og fremst er ment å verne. Tiltaket er innenfor kommuneplanens retningslinjer mhp. maks BYA. 0T Kart Uttalelse til søknad om dispensasjon for tilbygg til fritidsbolig Tegninger Saksopplysninger: Ole Johan Fjermeros søker om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen og byggeforbud

6 sonen langs vann- og vassdrag til oppføring av tilbygg til eksisterende fritidsbolig. Parsellen hvor tiltaket søkes oppført er avsatt til LNF-formål i gjeldende kommuneplan Eiendommen ligger innenfor hensynssone HN (særlige hensyn til naturmiljø) og er således i strid med kommuneplanen. Tilbygget søkes oppført i en avstand på ca. 45 meter i luftlinje fra vannkanten. Tiltaket er derfor avhengig av dispensasjon fra byggeforbudssonen langs vann og vassdrag. Eksisterende bebyggelse er av liten størrelse og det er behov for å utvide dette, slik fritidsboligen fremstår i dag er ikke tilfredsstillende nok når det gjelder plass for de som er benytter seg av fritidsboligen. Fritidsboligen slik den er i dag har en BRA på ca. 58 m2. Tilbygget søkes oppført i en etasje med en grunnflate på 40 m2. Søknaden ble sendt til fylkesmannen for uttalelse. Fylkesmannen skriver følgende: Fylkesmannen har vurdert tiltaket til ikke å være i strid med nasjonale eller regionale interesser som vi er satt til å ivareta. På denne bakgrunn har vi ingen vesentlige merknader til saken. Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven Det er ikke kommet merknader til tiltaket fra berørte parter. Vurdering/Anbefaling Etter en helhetlig vurdering kan ikke administrasjonen se at en dispensasjon til oppføring av tilbygg til eksisterende fritidsbolig i LNF-området med hensynssone og i byggeforbud sonen langs vann og vassdrag i gjeldende kommuneplan, Planid: , vil komme i konflikter med de interesser kommuneplanen er ment å ivareta. Etter en helhetlig vurdering mener administrasjonen at fordelene ihht. Plan og bygningsloven 19-2 er tilstede ved at fordelene ved tiltaket er klart større en ulempene.

7 Dette begrunnes med følgende: at det er forståelig at det kan være et behov med større plass enn hva fritidsboligen har i dag. at en utvidelse ikke vil gi vesentlige ulemper for samfunn og miljø da det er allerede et eksisterende bygg på eiendommen. Tilbygget skal plasseres bort fra vannet som hensynssonen først og fremst er ment å verne. I og med at det ellerede er noe aktivitet i området vil ikke dette endre forholdene i hensynssonen. Tiltaket er innenfor kommuneplanens retningslinjer mhp. maks BYA. Administrasjonen mener på dette grunnlaget at vilkårene for å kunne gi dispensasjon er tilstede ved at fordelene er klart større enn ulempene etter en helhetlig vurdering. En legger til grunn at tilbygget utformingsmessig er tilpasset eksisterende hytte og terreng, og at tiltaket tilfredsstiller krav til visuelle kvaliteter, jf. pbl og Administrasjonen kan ikke se at omsøkt tiltak vil føre til mer privatisering av området eller at det vil føre til presedens for andre saker i dette området. Kommunen har i henhold til krav om naturmangfoldloven 7 vurdert det omsøkte tiltaket opp mot naturmangfoldloven Etter undersøkelser i kommunens tilgjengelige kartdata er det ikke funnet registreringer av naturtyper, arter eller annet viktig naturgrunnlag i området som kan påvirkes av tiltaket. Omkringliggende natur er av en slik karakter at det ikke er grunn til å tro at det finnes sårbare naturtyper som ikke er registrert som vil kunne bli skadelidende som følge av gjennomføring av tiltaket. En finner at kartleggingen som er gjennomført er foretatt på et tilfredsstillende detaljnivå for å registrere og ivareta verdifull naturtyper og/eller arter i området, og at det følgelig ikke er behov for ytterligere kartlegginger. Det er heller ikke kjent at det foreligger erfarings basert kunnskap som tilsier at naturmiljøet vil bli skadelidende i urimelig stor grad som følge av tiltaket. På bakgrunn av eksisterende informasjon og kunnskap. Mener kommunen å ha tilfredsstilt kravet til

8 kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for beslutningen, jfr. NML 9 i denne saken, da det ikke kan vises til sårbare forekomster som kan bli skadelidende. NMLs er ikke relevante.

9 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 036/16 Planutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Monica Larsen GNR - 97/17, K2 - L33 16/1805 Søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen til fradeling av tileggsareal Administrasjonens forslag til vedtak: Det faste utvalget for plansaker viser til plan- og bygningsloven 19-2, og gir dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til fradeling av parsellen på ca. 200 m2 som vist på vedlagt kartutsnitt. Arealet skal fradeles fra gnr. 97 og bnr. 17. Dispensasjon fra kommuneplanen gis da: En dispensasjon ikke vil komme i konflikt med de interesser formålet i kommuneplanen er ment å ivareta. Parsellen som søkes fradelt ligger intil eksisterende bebyggelse i dette området. En tillatelse vil ikke føre til mer privatisering av området og friluftsinteresser i området vil ikke bli skadelidende. Tiltaket kommer ikke i konflikt med jordvernhensyn. 0T Kart og nabovarsel Dispensajonssøknad

10 Saksopplysninger: Bjørn og Janne D. Heia søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, plan id: , til fradeling av en parsell på inntil ca. 200 m2 fra eiendommen gnr. 97 bnr. 17. Parsellen som søkes fradelt skal benyttes til oppføring av garasje og parsellen ligger innenfor et område som er avsatt til LNF-formål i gjeldende kommuneplan med planid: Tiltakshaver begrunner søknaden med følgende: Det søkes om fradeling i område avsatt til LNF på Gnr 91 Bnr 17 indikert i kart vedlagt søknaden. Arealet er indikert til 200m2, og søkes fradelt for salg til naboeiendom Gnr 91 Bnr 52. Fordeler med dispensasjon: Formålet med fradelingen og kjøpet fra Gnr 91 Bnr 52 er å kunne sette opp et fremtidig garasjebygg. Dette vil ikke la seg gjøre på Gnr 91 Bnr 52 slik grensen er nå (uten å rive eldre uthus i god stand, noe som ikke er ønskelig.) Omsøkt fradeling ar av så liten størrelse at den ikke skal behandles av fylkesmannen eller etter jordlova. Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven Det er ikke kommet merknader til tiltaket fra berørte parter. Vurdering/Anbefaling Etter en helhetlig vurdering kan ikke administrasjonen se at en dispensasjon til fradeling av parsell som skal benyttes som tilleggsareal og til oppføring av garasje i LNF-området vil komme i konflikter med de interesser kommuneplanen er ment å ivareta. Etter en helhetlig vurdering mener administrasjonen at fordelene ihht. Plan- og bygningsloven 19-2 er tilstede ved at fordelene med tiltaket er klart større enn ulempene. Dette begrunnes med at en tillatelse ikke vil føre til begrensninger for landbruksinteresser, friluftsinteresser eller naturmiljø i dette området. Omkringliggende område består av sprett boligbebyggelse, og omsøkt areal ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Det er tidligere gitt tillatelser til tilsvarende fradelinger i

11 området. Kommunen har gjort vurdering i henhold til krav om naturmangfoldloven 7 vurdert det omsøkte tiltaket opp mot naturmangfoldloven Etter en undersøkelse i kommunens tilgjengelige kartdata er det ikke funnet registreringer av naturtyper, arter eller annet viktig naturgrunnlag i området som kan påvirkes av tiltaket. Omkringliggende natur er av en slik karakter at det ikke er grunn til å tro at det finnes sårbare naturtyper som ikke er registrert som vil kunne bli skadelidende som følge av gjennomføringen av tiltaket. En finner at kartleggingen som er gjennomført er foretatt på et tilfredsstillende detaljnivå for å registrere og ivareta verdifull naturtyper og /eller arter i området, og at det følgelig ikke er behov for ytterligere kartlegginger. Det er heller ikke kjent at det foreligger erfarings basert kunnskap som tilsier at naturmiljøet vil bli skadelidende i urimelig stor grad som følge av tiltaket. På bakgrunn av eksisterende informasjon og kunnskap, mener administrasjonen å ha tilfredsstilt kravet til kunnskapsgrunnlaget til sårbare forekomster som kan bli skadelidende. Konklusjon Etter en helhetlig vurdering mener administrasjonen at forutsetningene for å kunne gi dispensasjon ihht plan- og bygningsloven 19-2 er tilstede ved at fordelene er klart større enn ulempene. Administrasjoner anbefaler at det gis dispensasjon til tiltaket som omsøkt. Dette begrunnes med at omsøkt parsell er av liten størrelse og en fradeling vil ikke ha betydning for områdets karakter.

12 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K3 - &13, K2 - S11 16/1603 Brufossen kraftverk - høringsuttalelse fra Birkenes kommune Administrasjonens forslag til vedtak: Kommunestyret stiller seg positive til søknad om konsesjon for Brufosssen kraftverk. Det forutsetter imidlertid at: Avbøtende tiltak vurderes for utslipp av vann slik rapporten om biologisk mangfold anbefaler. Det tilrettelegges for friluftsliv i området med tursti/turstier og parkeringsplass. NVE vurderer samlet påvirkning fra tiltak i vassdraget og legger dette til grunn for vurdering av konsesjon og evt avbøtende tiltak. 0T Høringsbrev Søknad om kosesjon for bygging av Brufossen kraftverk Kunngjøring og orientering Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Høringsfristen for merknader og kommentarer til søknaden var i utgangspunktet 30. juni Birkenes kommune har imidlertid fått utsettelse på høringsfristen slik at saken kunne behandles av planutvalget.

13 Bakgrunn NVE har mottatt søknad fra Bekk og strøm AS om tillatelse til å bygge et småkraftverk i Rettåna i Birkenes kommune (Brufossen). Det er også søkt om tillatelse etter energiloven for bygging og drift av Brufossen kraftverk med tilhørende koblingsanlegg og kraftlinje. Kraftverket er planlagt med inntak på kote 186,8 og kraftstasjon på kote 168,5 cirka 300 m vest for Fv Vannveien er omsøkt som tunnel på vestsiden av elveløpet med lengde cirka 720 m. Det vil bygges cirka 180 m ny, permanent vei fra eksisterende skogsbilvei (Bomsteveien) til inntaket og cirka 330 m ny, permanent vei fra Fv. 406 til kraftstasjonen. I tillegg kan det bli etablert en cirka 150 m midlertidig anleggsvei til kraftstasjonen fra veien sør for Rettåna. Kraftverket vil ha en installert effekt på 2,4 MW og en årlig middelproduksjon på cirka 7,2 GWh. Det planlegges slipp av minstevannføring på 300 l/s hele året. Det er NVE som er behandler slike saker, og denne saken gjelder innspillet kommunen skal gi til videre saksbehandling. NVE har sendt søknaden på høring til berørte parter, fylkesmannen, fylkeskommunen, andre statlige forvaltningsorganer og interesseorganisasjoner. Etter at høringsuttalelsene er mottatt av NVE gis søker mulighet til å uttale seg før det gjennomføres en befaring i området. Alle som har uttalt seg i saken inviteres til befaring. Energianlegg trenger ikke å behandles etter plan- og bygningsloven, men innsigelsesinstituttet gjelder, jf. vannressurslovens 24. Berørte myndigheter, som for eksempel kommunen har derfor både uttalerett og innsigelsesmulighet. For Birkenes kommune er det særlig forholdet til gjeldende arealplaner, innbyggernes interesser og forholdet til landbruk, natur og friluftsliv som står sentralt i vurderingen av saken. Vurdering Birkenes kommune har tidligere stilt seg positive til lignende kraftverk i kommunen. Vannkraftverk gir ren energi og bidrar således til satsing på fornybare energikilder fremfor bruk av fossile energikilder. Anlegget er beregnet å kunne produsere nok energi til å forsyne 480 husstander per år. Økonomisk vil en utbygging gi ekstrainntekter til grunneier i området. Det vil også bli noen skatteinntekter av en utbygging, men det er ikke gjort noen analyse eller gitt noe estimat på hvor mye et slikt anlegg vil generere. I direkte skatteinntekter vil det være eiendomsskatt (verker og bruk). Videre vil det i anleggsfasen kunne gi noe arbeid til lokale håndverkere og entreprenører. Søker mener også at anlegget vil generere noe inntekt og styrke lokal bosetting i driftsfasen. Det er generelt en svakhet i søknaden at det argumenteres for positive (særlig økonomiske) virkninger av tiltaket, men det kun gjøres noen antakelser om positiv virkning. Det er liten tvil om at det først og fremst er naturen som blir skadelidende ved en slik utbygging. En utbygging vil gi redusert vannføring i utbyggingsstrekningen og det vil bli synlige inngrep i landskapet. Det er liten tvil om at grunnlaget for eksisterende liv i det som i dag er hovedvannåren vil bli noe endret, men det er usikkerhet om omfanget jf. rapport om biologisk mangfold i søknaden. Birkenes kommune fikk i 2015 gjennomført en kartlegging av viktige friluftslivsområder. Kartleggingen har delt

14 inn verdiene i tre kategorier (registrert friluftsområde, viktig friluftsområde, svært viktig friluftsområde). Store deler av utbyggingsområdet er i den kartleggingen vurdert som viktig friluftsområde. I forhold til landskapsbildet vil det gi en endring i opplevelsen av området om det bygges veier og en kraftstasjon. Samtidig vil en vei alltid øke fremkommeligheten, noe som gir økt tilgjengelighet, men opplevelsen blir endret. Inngrep: Ved inntaket vil det bli bygget en terskel for å sikre jevn vanntilførsel til anlegget. Det er ikke snakk om å bygge demning i tradisjonell forstand og vann vil kunne flyte fritt over terskelen. Dette vil allikevel gi endringer i landskapsbildet, samt at vei ned til inntaket nødvendigvis vil medføre at det blir store skjæringer/fyllinger i helningen ned mot elva. Ved selve kraftstasjonen vil det være behov for et bygg, samt snuplass og vei inn til området. Dette vil endre områdets karakter rundt dagens kulp markant. Uttak av masse for å lage tunnelen vil gi en overflødig masse tilsvarende ca lastebillass (11 000m3) som må mellomlagres før det evt kan benyttes i andre prosjekter. Kommuneplanen: Området er i kommuneplanen avsatt til LNF-område, samt at det er merket hensynssone særlig hensyn naturmiljø. Ved en tillatelse til utbyggingen er det uten tvil tilsidesettelse av dette formålet i kommuneplanen. Vannføring: I kapittel 3 i søknadsteksten er det foretatt noen vurderinger av vannføringsvariasjonene i løpet av et år. Anlegget vil naturlig nok føre til at gjennomsnittsvannføring i hovedløpet blir markant lavere i under et normalår. Det legges opp til en minstevannføring, men i et tørt år vil dette bli svært synlig og kunne gi konsekvenser for liv i elva. Ut ifra de grafene som presenteres i søknaden (side 22 og 23) vil det i et normalår bli langt flere dager med lavere vannføring i elva. Natur/miljø: Birkenes kommune har i denne saken beklagelig nok ikke hatt mulighet til å få en uttalelse fra naturforvalter i kommunen. Det registreres imidlertid at det kun er gjennomført én befaring i området i en periode med høy vannføring i forbindelse med utarbeidelsen av rapporten om biologisk mangfold. Det ble i forbindelse med dette ikke registret rødlistede arter i området og virkningsomfanget vurderes til å være lite negativt. Skalaen strekker seg fra stor negativ til stor positiv virkning (side 16 i vedlegg om biologiske utredninger). Rapporten om biologisk mangfold peker også på et alternativt slipp av vann som et avbøtende tiltak for å redusere virkningene av kraftverket. Dette er ikke vurdert i søknaden, men er etter rådmannens vurdering noe som burde undersøkes nærmere. Samlet belastning: Rettåna leder videre ned til Uldalsvassdraget. Lenger ned i Rettåna er det gitt tillatelse til anleggelse av ytterligere et kraftanlegg. Det er også enten gitt tillatelse til eller etablert vannkraftverk andre steder i den delen av kommunen. Det bør etter som det skjer videre utbygging også foretas en vurdering av om det samlede belastningen etter hvert blir for stor både for natur og i forhold til friluftslivet. Dette er ikke gjort i foreliggende søknad. Rådmannens samlede vurdering: Fordelene og ulempene i denne saken deler seg i stor grad rundt det klassiske skillet mellom å tillate menneskelig aktivitet i et naturområde eller verne rester av naturområder både for det biologiske mangfoldet og for friluftslivet. En utbygging vil gi noen konsekvenser for livet i elva, men inngrepene i selve elva er allikevel relativt små. Den største endringen vil skje i landskapet rundt. I en vanlig dispensasjonssak etter plan og bygningsloven ville hensynet til LNF-området og hensynssonen veie tungt i avgjørelsen. I denne saken er det imidlertid også noen fordeler i forhold til samfunnets interesser for øvrig gjennom at det vil kunne genereres noen inntekter til kommunen. De faktiske inntektene vet vi imidlertid ikke noe om på det nåværende tidspunkt. Et slikt anlegg vil også bidra til

15 å øke andelen ren kraft. For friluftslivet kan et mulig avbøtende tiltak være at det legges til rette for tursti og parkering i området som ytterligere gjør det mulig å få gode naturopplevelser til tross for utbygging i området. På den måten kan en utbygging som i utgangspunktet er til hinder for naturopplevelser gi en positiv virkning for friluftslivet. I sin rapport (biologisk mangfold, vedlegg til søknaden) foreslås det at vann slippes i en naturlig vannvei/kløft fra stasjonen. På den måten vil man unngå å grave nær elvebredden og vannet får et mer naturlig utløp. Rådmannen mener at dette er et avbøtende tiltak som bør vurderes som krav i en eventuell tillatelse. Anbefaling Birkenes kommune ser med bekymring på den totale belastning for vassdraget og områdene rundt hvor det entent er gitt eller vurdres konsesjoner og ber NVE vurdere samlet påvirkning fra tiltak i vassdraget og legge dette til grunn for vurdering av konsesjon og evt avbøtende tiltak. Rådmannen anbefaler allikevel at kommunestyret stiller seg positive til søknad om konsesjon for Brufosssen kraftverk. Det forutsettes at: Avbøtende tiltak vurderes for utslipp av vann slik rapporten om biologisk mangfold anbefaler. Det tilrettelegges for friluftsliv i området. NVE gjør en vurdering av den totale belastningen for vassdraget.

16 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 038/16 Planutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K2 - M06, GNR - 88/73, GNR - 15/ /166 Klage på avvisning av klage - anleggelse av deler av Grødebekken i rør Administrasjonens forslag til vedtak: Klagen tas ikke til følge. Planutvalget avviser klagen på tillatelsen til å legge deler av Grødebekken i rør. 0T Klage på vedtak om avvising av klage v Monica Løining Klage på tillatelse til å legge deler av Grødebekken i rør Klage på tillatelse til å legge Grødebekken i rør Legeerklæring og nabovarsel Bilder Tillatelse til tiltak - anleggelse av deler av Grødebekken i rør Tillatelse til tiltak - anleggelse av deler av Grødumbekken i rør Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Bakgrunn Birkeneskommune mottok 24. mai 2016 en klage på tillatelse til å legge deler av Grødebekken i rør. Dette vedtaket (sak 15/1763) ble gjort 13. oktober Det ble gitt tillatelse til å forlenge eksisterende rør som strekker seg fra Smedens kjerr og forbi RV41 og inn på eiendommen til gnr/bnr 88/166 (Strøget 145), samt sette opp en forstøtningsmur og planere terrenget i området hvor røret

17 legges. 9. juni 2016 ble det gjort et administrativt vedtak hvor klagen ble avvist med henvisning til plan- og bygningslovens 1-9 og tilhørende frister. 13. juli 2016 mottok kommunen en klage på avvisningen av klagen. Klager mener at avvisningsvedtaket er feil. Avvisningsvedtaket ble administrativt behandlet og saken sendes derfor til planutvalget for politisk behandling. Alle dokumenter fra tidligere saksbehandling er lagt ved. Vurdering Advokat Vegard Bø Bahus klagde på vegne av nabo, Monica Løining, på kommunens vedtak i saken. Administrasjonen vurderte det slik at saken ikke oppfylte vilkårene for klagerett og avviste klagen. Det ble begrunnet i plan- og bygningslovens 1-9 første og andre ledd og tilhørende tidsfrister ved klage på byggesaksbehandling. Det vil si at klagen ikke ble realitetsbehandlet. 14. juli mottok kommunen en ny klage hvor det ble gitt opplysninger om at klager ikke mottok svaret fra kommunen før 12. juli, samt at klagers advokat opplyser at vedtaket ikke skal være mottatt. Det bemerkes fra kommunens side at både klager (Monica Løining) og tiltakshaver har mottatt brevet fra kommunen, og at svarbrevet er sendt advokaten på adressen som ble oppgitt av advokatkontoret selv og ikke er kommet i retur til kommunen etter utsendelse. Det klages på at kommunen avviste klagen og ikke realitetsbehandlet den. Begrunnelsen for klagen er at klager har vært syk i perioden hvor vedtaket ble fattet. Det er lagt ved dokumentasjon på dette i saken. Dette er unntatt offentligheten da det er helserelaterte opplysninger. Administrasjonens vurdering: Klagefrist jf Forvaltningslovens 29: Det er i byggesaker 3 ukers frist for å klage etter at vedkommende part ble gjort kjent med vedtaket. Klagen ble sendt over et halvt år etter at vedtaket ble fattet. Oversitting av klagefristen jf Forvaltningslovens 31: Administrasjonen har vurdert oversitting av klagefristen. Klager har lagt ved legeattest i sin begrunnelse for at klagefristen er blitt oversittet. Kommunen har verken kompetanse eller mulighet til å vurdere den begrunnelsen, men mener at dette ikke er tungtveiende nok grunn til å foreta en realitetsbehandling av klagen. Det ble foretatt befaringer både med tiltakshaver og berørt nabo før vedtaket ble fattet. Administrasjonen i Birkenes kommune kan ikke se at det er kommet nye opplysninger i saken som gjør at kommunen bør omgjøre vedtaket om ikke å realitetsbehandle og dermed avvise klagen. Administrasjonen anbefaler derfor at planutvalget avviser klagen. Om klagen avvises sendes saken over til fylkesmannen for endelig behandling. Velger planutvalget å ta klagen til følge vil administrasjonen foreta en realitetbehandling av klagen. Vedlagt saken følger vedtaket som ble gjort hvor det ble gitt tilllatelse til tiltak, samt administrasjonens svar og begrunnelse for å avvise klagen.

18 Anbefaling Det bemerkes at planutvalget i denne saken kun skal vurdere klagers mulighet for å få saken realitetsbehandlet og ikke selve klagens innhold. Det vil gjøres i en eventuell ny behandling av saken. På bakgrunn av de opplysningene som er kommet inn i forbindelse med klagen anbefaler administrasjonen at klagen avvises og sendes til fylkesmannen for endelig behandling.

19 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 039/16 Planutvalget PS /16 Tjenesteutvalget PS /16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-140, K2 - L90 15/3633 Planstrategi innspill Administrasjonens forslag til vedtak: Kommunestyret tar forslag til planstrategi til orientering. Utarbeidelse av trafikksikkerhetsplan innarbeides i planstrategien. 0T Planstrategi for Birkenes kommune - innspillsforslag Planstrategi for Birkenes - rådmannens forslag Innspill til kommunal planstrategi for Birkenes kommune 16_ Kommunal planstrategi innspill - Birkenes kommune Uttalelse til forslag til kommunal planstrategi Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Bakgrunn I henhold til plan og bygningslovens 10-1 skal kommunen minst én gang i hver valgperiode og senest innen ett år etter konstituering utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Formålet med en planstrategi er at kommunestyret skal ta stilling til om det er behov for å utarbeide

20 nye planer i gjeldende valgperiode, om eksisterende planer skal revideres eller om det er planer som skal videreføres uten endringer. En planstrategi er ikke en plan, men et verktøy for å vurdere kommunens planbehov, foreta strategiske grep i planarbeidet og gi en politisk prioritering av kommunens planoppgaver. I Birkenes er det arealplanlegger som er prosjektleder for arbeidet med planstrategien. Vurdering Arbeidet med planstrategien ble startet opp i februar I perioden frem til juni 2016 ble det jobbet internt i administrasjonen med å hente inn innspill fra de ulike sektorene. Prosjektleder fant det nødvendig å først ta en runde på ledernivå hvor det ble spurt om hva slags planer som forelå i dag. På bakgrunn av det kunne det gjennomføres en dialog med de ulike fagområdene for å vurdere om planene var hensiktsmessige å videreføre. Senere har det vært nødvendig å hente informasjon om hva som er både utfordringer og muligheter i Birkenes de neste årene gjennom blant annet å hente frem bakgrunnsstatistikk. På bakgrunn av dette har administrasjonen kommet frem til at det er enkelte planer som ikke trenger å videreføres, men at det innenfor enkelte områder er nødvendig å revidere eller utarbeide helt nye planer. I slutten av juni 2016 sendte rådmannen et forslag til planstrategi ut på høring til nabokommuner, fylkeskommune, fylkesmann og andre offentlige aktører. Forslaget ble samtidig offentliggjort i avisen og på nettsider/sosiale medier slik at innbyggere og andre interesser kunne komme med innspill til planstrategien. Rådmannen ønsker nå å be om politisk innspill til planstrategien før den ferdigstilles og vedtas i oktober For rådmannen har det vært viktig å se den neste planperioden i sammenheng. På den ene siden er kommunen i en utfordrende økonomisk situasjon som også må spille inn på hvilke planer som videreføres, revideres eller opphører. På den annen side viser både statistikk og erfaringer at planer er nødvendig for å prioriere ressurser på en god måte og få en helhetlig tilnærming til utfordringer og muligheter. Med det forslaget som nå foreligger mener rådmannen at denne balansegangen er ivaretatt. Innspill hittil: Det har kommet tre innspill til planstrategien. Disse er kommet fra Aust-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder og Statens vegvesen. Aust-Agder fylkeskommune skriver, i tråd med gjeldende regionale planer og regional planstrategi, om sentrale fagområder og planer på regionalt nivå. Mye av dette har kommunen enten innarbeidet som en del av sin strategi, ment at er ivaretatt innenfor eksisterende planverk eller vil bli innarbeidet i andre planer. Viktige temaer i regional planlegging er innen likestilling, inkludering og mangfold, utdanning, kulturminnevern, vannforvaltning, friluftsliv, trafikksikkerhet og folkehelse. Kulturminneplan: Rådmannen har i forbindelse med den interne prosessen vurdert en egen kulturminneplan i tråd med anbefalingene fra riksantikvaren og fylkeskommunen, men har kommet

21 til at dette ikke er noe som kan prioriteres i denne planperioden. Trafikksikkerhet: Fylkeskommunen påpeker at trafikksikkerhetsplanen for Birkenes gjelder for perioden Statens vegvesen påpeker også i sitt svar at en trafikksikkerhetsplan er en forutsetning for å kunne søke om tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak. Rådmannen gjorde i vår en vurdering om at andre sikkerhetstiltak ville være tilstrekkelig i perioden, men vurderer på nytt om det bør legges inn et forslag om ny plan i perioden. Statens vegvesen har ingen vesentlige innspill ut over fokus på trafikksikkerhet, samt at det er positivt at kommunen vil legge til rette for kollektiv og sykkel. Statens vegvesen minner imidlertid om at kommunen må vurdere å revidere eller utarbeid nye reguleringsplaner. Bakgrunnen er at Birkenes har flere gamle og utdaterte planer som ikke tilfredsstiller krav i vegloven eller fysisk utforming. Fylkesmannen spesifiserer to temaer som er sentrale i den nasjonale planleggingen. For det første stiller fylkesmannen seg bak vurderingen som er gjort i forhold til dyrka mark i kommunen. Fylkesmannen peker på de nasjonale målene om å redusere omdisponering av dyrka mark og ber kommunen ha fokus på dyrka mark i perioden. Det andre punktet fylkesmannen tar opp er rettet mot folkehelse og arbeid innenfor helse. Rådmannen forstår innspillet først og fremst som et spørsmål til kommunen i forhold til statistikkinnhenting og hvilken statistikk som er valgt ut i dokumentet. Rådmannen presiserer at planstrategien kun viser overordnet statistikk og at det finnes mer statistikk fra kommunens oversiktsdokument over folkehelsen. Rådmann ser det ikke som hensiktsmessig å ta med all statistikk i dette dokumentet, men ta et utvalg som viser tendenser. I selve planarbeidet vil det derimot være mer naturlig å benytte seg av mer og utvidet statistikk. Anbefaling Generelt kan det sies at rådmannen for den neste perioden anbefaler at det utarbeides færre planer enn tidligere perioder. En hovedgrunn til det er at flere enkeltplaner nå slås sammen slik at det i stedet blir utarbeidet planer som går på tvers av ulike fagområder der det er hensiktsmessig. Administrasjonen har fått noen innspill til planstrategien som bør vurderes om skal tas med i det endelige forslaget til vedtak. Spesielt gjelder dette anbefalingen fra Statens vegvesen vedrørende trafikksikkerhetsplan. Planstrategien ferdigstilles i løpet av september og legges frem for endelig vedtak i oktober.

22 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 040/16 Planutvalget PS /16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K2 - Q33, K3 - &13 16/2049 Prinsippvedtak for bompengefinansiering - Bymiljøavtalen Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Birkenes kommune slutter seg til at det for en fremtidig Bymiljøavtale etableres et bomsystem i Kristiansandsregionen basert på følgende: a) 13 bompunkter i tråd med vedlagte kart (det kan bli aktuelt for Styringsgruppen å foreta korrigeringer). b) En økning av dagens satser på 50%. c) Fortsatt tidsdifferensierte satser. d) Fortsatt timesregel. e) Rabatt 20% for lette kjøretøy. f) Månedstak på 60 passeringer. g) Hvis Stortinget åpner for miljødifferensierte bomsatser ønskes dette vurdert ved første reforhandling av avtalen. 2. Kommunene og fylkeskommunene vil tilbakeføre mva-kompensasjon til finansiering av porteføljen. 3. Birkenes kommune slutter seg til at det startes forhandlinger basert på de forutsetninger som fremgår av saken. Fremforhandlet avtale skal endelig politisk behandles i alle kommuner og begge fylkeskommunene. 4. Forhandlingene forestås av det oppnevnte forhandlingsutvalget. 5. Porteføljeforslagene er dynamiske og vil endres etter hvert som avklaringene kommer på plass: bominntekter, statlig bidrag, samt normal porteføljestyring hvor tiltak kan omprioriteres.

23 6. ATP utvalget skal fungere som rådgivende organ for forhandlingsutvalget. 0T Vedlegg 1 - Notat vedr prinsippvedtak for bompengefinansiering Vedlegg 2 - FORELØPIG - Portefølje - Versjon 100 prosent takstøkning - H... Vedlegg 3 - FORELØPIG - Portefølje - Versjon 75 prosent takstøkning - Ho... Vedlegg 4 - FORELØPIG - Portefølje - Versjon 50 prosent takstøkning - Ho... Vedlegg 5 - FORELØPIG - Portefølje - Versjon 0 prosent takstøkning - Hov... Vedlegg 6 - Kart - bompunkter Vedlegg 7 - Notat - Bakgrunn for Bymiljøavtalen Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Bakgrunn Det er ATP-utvalget som sender forslag til ny bymiljøavtale på høring til Søgne, Sogndalen, Kristiansand, Vennesla, Iveland, Birkenes og Lillesand og de to fylkeskommunene i Aust- og Vest- Agder. ATP-utvalget har lagt frem en anbefaling for kommunene og fylkeskommunene vedrørende fremtidig bymiljøavtale og de konsekvensene dette medfører i forhold til bomsystemet i og rundt Kristiansand. Det er nå utarbeidet et forslag til en portefølje for en fremtidig Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen. Selve avtalen skal fremforhandles med staten. Før disse forhandlingene kan starte må regionen fatte et prinsippvedtak om bompengefinansiering. Dette prinsippvedtaket må på plass slik at staten ser at det er en vilje til regional del-finansiering av porteføljen. Forslaget til portefølje er utarbeidet med utgangspunktet i føringene fra staten blant annet gjennom inneværende Nasjonal Transportplan (NTP). Den førende målsettingen for en Bymiljøavtale er at personbiltrafikken skal ha nullvekst. Dette innebærer at veksten i persontrafikken må tas av kollektiv, sykkel og gange. De ulike tiltakene vektes etter den effekt de for å nå nullvekst-målet. Forslaget til portefølje legger opp til en betydelig satsning på kollektiv, både forbedret infrastruktur og økning i driftsopplegget. På sikt planlegges det at kapasiteten i kollektivsystemet må opp mot dobles. Kristiansandsregionen ligger langt fremme med en høy andel syklende og i forslaget

24 ligger det inne en betydelig satsning for at regionen skal fortsette den positive utviklingen som har vært de senere årene. Det foreslås å bygge ut Gartnerløkka Kolsdalen og videre til Breimyr sammen med en utbedring av RV 9 fra Gartnerløkka til Krossen. Dette vil gi en forbedret transportløsning løsning for godstransport til havna, jernbaneterminalen på Dalane og øst-vest forbindelsen på E18 / E39. I tillegg vil prosjektet gi bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken. Prosjektet inkluderer også en strekning av sykkelekspressveien. For jernbanens del ligger det inne i forslaget å bygge dobbeltspor til havna. Dette vil kunne være med på å legge grunnlaget for å få mere gods bort fra veien og over på jernbane. Jernbaneverket arbeider med en utredning for lokaltog på strekningen Vennesla Kristiansand Nodeland. Konklusjonene fra den pågående utredningen, samt tiltak som vil legge til rette for velfungerende stasjonsområder og knutepunkt, vurderes videre i arbeid med bymiljøavtalen. Ved bevisst arealpolitikk i kommunene kan tog få en større betydning for persontransport i regionen enn i dag. Transportbehovet styres i stor grad av hvordan arealpolitikken utformes. Dersom det bygges ut boliger og arbeidsplasser langs eksisterende kollektivtraseer og kollektivknutepunkter vil transportbehovet kunne reduseres. Regionen har vedtatt en areal- og transportplan (ATP-plan) som legger opp til en slik utvikling. Planen har vært i funksjon i fire år og kommunene har i denne perioden fattet hensiktsmessige vedtak og foretatt utbygginger i tråd med planens intensjoner. Selv om det gjenstår en del er utviklingen dreiet i riktig retning. Planen skal nå rulleres i perioden og det vil i denne forbindelse bli et tema å ytterligere styre utviklingen i ønsket retning. I Kristiansand sentrum arbeides det med sikte på å få en større andel av parkeringen under bakkenivå slik at sentrum kan åpnes opp for kollektivtrafikk, syklende og gående. Dette innebærer å fjerne deler av gateparkeringen. Dette vil være særlig viktig for den viktigste strekningen for kollektivsystemet gjennom byen. Å få en hinderfri fremføring av kollektivtrafikken gjennom sentrum er avgjørende for å få et attraktivt tilbud til kundene og på den måten få flere til å sette fra seg bilen og heller reise kollektivt. Det porteføljeforslaget som nå er utarbeidet vil, dersom kommunene slutter seg til det, være regionens forhandlingsgrunnlag. Porteføljen vil være dynamisk og vil måtte justeres etter at forhandlingene er gjennomført. Porteføljen skal være gjenstand for porteføljestyring og vil reforhandles, antakeligvis hvert fjerde år. I en slik sammenheng vil tiltak måtte prioriteres opp eller ned og nye tiltak kan komme til eller forsvinne ut av listen. Det er tiltakene i den første fasen som er mest detaljert. Desto lenger ut i perioden man kommer desto større vil usikkerheten være. Det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til flere faktorer som vil påvirke hvordan porteføljen vil se ut. Det statlige bidraget er ikke avklart, detaljerte beregninger av bominntekter er ikke klar, og tilstøtende

25 prosjekter i Vegselskapet vil påvirke inntektsnivået. Det er utarbeidet fem vedlegg som gir nærmere informasjon om bomsystem, takster, bakgrunn for Bymiljøavtalene, mv. Det vises blant annet til hvordan bom-takstnivået i andre sammenliknbare byer er. Vurdering For Birkenes kommunes del vil en foreslått finaniseringsmodell som vist i vedlegget først og fremst ha betydning for tilrettelegging for kollektivknutepunkter og mindre fremkommelighetstiltak i først fase. I de neste fasene er det planlagt midler til utvidelser av fortau, gang og sykkelfelt, særlig i nærheten av og i Birkeland sentrum. I denne sammenheng er Birkenes kommune en liten kommune sammenlignet med Kristiansand, som naturlig nok får den største andelen av prosjektene finansiert gjennom en slik avtale med staten. En endring i bompengefinansiering både med økningen i takstene og den geografiske plasseringen vil ha betydning for innbyggerne i Birkenes. For det første vil dette opplegget sammen med andre kollektivprosjekter medføre at fasilitetene for kollektivtransporten blir bedre. Med større fremkommelighet og bedre kollektivtilbud vil flere kunne benytte seg av kollektivtransport. Samtidig reduseres biltrafikken som følge av større prioritet for syklende, gående og kollektivtransporten, samt høyere bomsatser i rushtiden. En annen konsekvens av økningene og uvidelse av bomringen i og rundt Kristiansandregionen er at de som benytter seg av bil vil få økte utgifter i forbindelse med bompasseringer. Anbefaling Rådmannen anbefaler at kommunestyret i Birkenes slutter seg til anbefalingene fra ATP-utvalget som innebærer en økning i antall bommer i og rundt Kristiansand, samt en økning i bompengesatsene. Dette er igjen med på å legge grunnlaget for økt satsing på kollektiv, sykkel og gange både i og rundt Kristiansand og i byene/sentrumsområdene i randsonen slik som Birkeland.