Innkalling for Planutvalget. Saksliste

Transkript

1 Birkenes kommune Innkalling for Planutvalget Møtedato: Onsdag Møtested: Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtetid: 15:00-15:30 Saksnr Tittel Saksliste 033/16 Godkjenning av møteprotokoll /16 Delegasjonssaker 035/16 Søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen og byggeforbudssonen langs vann og vassdrag 036/16 Søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen til fradeling av tileggsareal 037/16 Brufossen kraftverk - høringsuttalelse fra Birkenes kommune 038/16 Klage på avvisning av klage - anleggelse av deler av Grødebekken i rør 039/16 Planstrategi innspill 040/16 Prinsippvedtak for bompengefinansiering - Bymiljøavtalen Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden 10:00 14:00 og på Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon Birkeland, Anders Chrsitiasen Ordfører Halvor Nes Teknisk sjef

2 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 033/16 Planutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /2508 Godkjenning av møteprotokoll Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av godkjennes.

3 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 034/16 Planutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /2508 Delegasjonssaker Administrasjonens forslag til vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. 0T Saksnummer Tittel 064/16 Igangsettingstillatelse - enebolig og garasje 061/16 Klage på gebyr - byggesak gnr/bnr 87/ /16 Rammetillatelse - enebolig og garasje 046/16 Rammetillatelse - riving av låve gnr/bnr 75/22 057/16 Søknad om tillatelse til tiltak - gnr/bnr 15/48 044/16 Søknad om tillatelse til tiltak: varmeanlegg 058/16 Tillatelse til tiltak - driftsbygning gnr/bnr 173/2 067/16 Tillatelse til tiltak - oppføring av bolig 048/16 Tillatelse til tiltak - oppføring av bolig gnr/bnr 14/29 056/16 Tillatelse til tiltak - oppføring av garasje gnr/bnr 75/22 062/16 Tillatelse til tiltak - oppføring av grillbu og carport gnr/bnr 35/61 063/16 Tillatelse til tiltak - oppføring av tilbygg 055/16 Tillatelse til tiltak - oppføring av tilbygg til eksisterende bolig, carport og utvidelse av eksisterende garasje 049/16 Tillatelse til tiltak - oppføring av to tomannsboliger på gnr/bnr 87/ /16 Tillatelse til tiltak - riving av bolig gnr/bnr 89/32 059/16 Tillatelse til tiltak - riving av brannskaddet bolig gnr/bnr 64/5 045/16 Tillatelse til tiltak gnr/bnr 87/316; Bod og lekestue 068/16 Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - fradeling av bebygd parsell 070/16 Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - fradeling av parsell

4 054/16 Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - rivning/oppføring av nytt anneks 051/16 Tillatelse til tiltak: oppføring av driftsbygning 060/16 Tillatelse til tiltak: oppføring av driftsbygning 050/16 Utslippstillatelse - bolig 071/16 Tillatelse til tiltak - dispensasjon fra rekkefølgekrav for Høygilts Moner 072/16 Tillatelse til tiltak - endring av plassering av bolig og snu garasje

5 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 035/16 Planutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Monica Larsen GNR - 13/127, K2 - L42 16/1594 Søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen og byggeforbudssonen langs vann og vassdrag Administrasjonens forslag til vedtak: Det faste utvalget for plansaker viser til plan- og bygningsloven 19-2, og gir dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og byggeforbudssonen langs vann- og vassdrag til oppføring av tilbygg til eksisterende fritidsbolig. Dispensasjon fra kommuneplanen gis da: En dispensasjon ikke vil komme i konflikt med de interesser formålet i kommuneplanen er ment å ivareta. En tillatelse vil ikke føre til mer privatisering av området. Tiltaket vil ikke gi vesentlige ulemper for samfunn og miljø. Det er allerede et eksisterende bygg på eiendommen. Tilbygget skal plasseres bort fra vannet som hensynssonen først og fremst er ment å verne. Tiltaket er innenfor kommuneplanens retningslinjer mhp. maks BYA. 0T Kart Uttalelse til søknad om dispensasjon for tilbygg til fritidsbolig Tegninger Saksopplysninger: Ole Johan Fjermeros søker om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen og byggeforbud

6 sonen langs vann- og vassdrag til oppføring av tilbygg til eksisterende fritidsbolig. Parsellen hvor tiltaket søkes oppført er avsatt til LNF-formål i gjeldende kommuneplan Eiendommen ligger innenfor hensynssone HN (særlige hensyn til naturmiljø) og er således i strid med kommuneplanen. Tilbygget søkes oppført i en avstand på ca. 45 meter i luftlinje fra vannkanten. Tiltaket er derfor avhengig av dispensasjon fra byggeforbudssonen langs vann og vassdrag. Eksisterende bebyggelse er av liten størrelse og det er behov for å utvide dette, slik fritidsboligen fremstår i dag er ikke tilfredsstillende nok når det gjelder plass for de som er benytter seg av fritidsboligen. Fritidsboligen slik den er i dag har en BRA på ca. 58 m2. Tilbygget søkes oppført i en etasje med en grunnflate på 40 m2. Søknaden ble sendt til fylkesmannen for uttalelse. Fylkesmannen skriver følgende: Fylkesmannen har vurdert tiltaket til ikke å være i strid med nasjonale eller regionale interesser som vi er satt til å ivareta. På denne bakgrunn har vi ingen vesentlige merknader til saken. Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven Det er ikke kommet merknader til tiltaket fra berørte parter. Vurdering/Anbefaling Etter en helhetlig vurdering kan ikke administrasjonen se at en dispensasjon til oppføring av tilbygg til eksisterende fritidsbolig i LNF-området med hensynssone og i byggeforbud sonen langs vann og vassdrag i gjeldende kommuneplan, Planid: , vil komme i konflikter med de interesser kommuneplanen er ment å ivareta. Etter en helhetlig vurdering mener administrasjonen at fordelene ihht. Plan og bygningsloven 19-2 er tilstede ved at fordelene ved tiltaket er klart større en ulempene.

7 Dette begrunnes med følgende: at det er forståelig at det kan være et behov med større plass enn hva fritidsboligen har i dag. at en utvidelse ikke vil gi vesentlige ulemper for samfunn og miljø da det er allerede et eksisterende bygg på eiendommen. Tilbygget skal plasseres bort fra vannet som hensynssonen først og fremst er ment å verne. I og med at det ellerede er noe aktivitet i området vil ikke dette endre forholdene i hensynssonen. Tiltaket er innenfor kommuneplanens retningslinjer mhp. maks BYA. Administrasjonen mener på dette grunnlaget at vilkårene for å kunne gi dispensasjon er tilstede ved at fordelene er klart større enn ulempene etter en helhetlig vurdering. En legger til grunn at tilbygget utformingsmessig er tilpasset eksisterende hytte og terreng, og at tiltaket tilfredsstiller krav til visuelle kvaliteter, jf. pbl og Administrasjonen kan ikke se at omsøkt tiltak vil føre til mer privatisering av området eller at det vil føre til presedens for andre saker i dette området. Kommunen har i henhold til krav om naturmangfoldloven 7 vurdert det omsøkte tiltaket opp mot naturmangfoldloven Etter undersøkelser i kommunens tilgjengelige kartdata er det ikke funnet registreringer av naturtyper, arter eller annet viktig naturgrunnlag i området som kan påvirkes av tiltaket. Omkringliggende natur er av en slik karakter at det ikke er grunn til å tro at det finnes sårbare naturtyper som ikke er registrert som vil kunne bli skadelidende som følge av gjennomføring av tiltaket. En finner at kartleggingen som er gjennomført er foretatt på et tilfredsstillende detaljnivå for å registrere og ivareta verdifull naturtyper og/eller arter i området, og at det følgelig ikke er behov for ytterligere kartlegginger. Det er heller ikke kjent at det foreligger erfarings basert kunnskap som tilsier at naturmiljøet vil bli skadelidende i urimelig stor grad som følge av tiltaket. På bakgrunn av eksisterende informasjon og kunnskap. Mener kommunen å ha tilfredsstilt kravet til

8 kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for beslutningen, jfr. NML 9 i denne saken, da det ikke kan vises til sårbare forekomster som kan bli skadelidende. NMLs er ikke relevante.

9

10

11

12

13 Birkenes kommune Postboks BIRKELAND Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Monica Larsen 16/1594-5, jp. 2016/ Birkenes kommune - Uttalelse til søknad om dispensasjon for tilbygg til fritidsbolig, på gnr/bnr 127/13. Vi viser til kommunens oversendelse av Det er søkt om dispensasjon for oppføring av et tilbygg på fritidsbolig. Eksisterende hytte er på ca 55m 2 og det søkes om et tilbygg på ca 40m 2. Hytta ligger i skogsterreng på Skutehei, ved Store Hovvatn, med en avstand på ca 45 meter fra vannkanten. Aktuelle område er i kommuneplanen avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde, med hensynssone naturmiljø, det ligger også innenfor kommuneplanens byggeforbudssone langs vassdrag. Omsøkte tiltak er derfor avhengig av dispensasjon fra både formålet og byggeforbudet fastsatt i kommuneplanen. Fylkesmannen har vurdert tiltaket til ikke å være i strid med nasjonale eller regionale interesser som vi er satt til å ivareta. På denne bakgrunn har vi ingen vesentlige merknader til saken. Vi ber om å få tilsendt kopi av vedtak i saken. Med hilsen Bjørn Loland (e.f.) overingeniør Terje Flaten rådgiver Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Saksbehandler: Terje Flaten, tlf: Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL, Telefon: Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstadsv. 1, 4838 Arendal Besøksadresse Kristiansand: Tordenskjoldsgate 65, 4614 Kristiansand E-post: fmavpost@fylkesmannen.no Nettside: Org.nr NO

14 Side 2 av 2

15

16

17

18

19

20 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 036/16 Planutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Monica Larsen GNR - 97/17, K2 - L33 16/1805 Søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen til fradeling av tileggsareal Administrasjonens forslag til vedtak: Det faste utvalget for plansaker viser til plan- og bygningsloven 19-2, og gir dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til fradeling av parsellen på ca. 200 m2 som vist på vedlagt kartutsnitt. Arealet skal fradeles fra gnr. 97 og bnr. 17. Dispensasjon fra kommuneplanen gis da: En dispensasjon ikke vil komme i konflikt med de interesser formålet i kommuneplanen er ment å ivareta. Parsellen som søkes fradelt ligger intil eksisterende bebyggelse i dette området. En tillatelse vil ikke føre til mer privatisering av området og friluftsinteresser i området vil ikke bli skadelidende. Tiltaket kommer ikke i konflikt med jordvernhensyn. 0T Kart og nabovarsel Dispensajonssøknad

21 Saksopplysninger: Bjørn og Janne D. Heia søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, plan id: , til fradeling av en parsell på inntil ca. 200 m2 fra eiendommen gnr. 97 bnr. 17. Parsellen som søkes fradelt skal benyttes til oppføring av garasje og parsellen ligger innenfor et område som er avsatt til LNF-formål i gjeldende kommuneplan med planid: Tiltakshaver begrunner søknaden med følgende: Det søkes om fradeling i område avsatt til LNF på Gnr 91 Bnr 17 indikert i kart vedlagt søknaden. Arealet er indikert til 200m2, og søkes fradelt for salg til naboeiendom Gnr 91 Bnr 52. Fordeler med dispensasjon: Formålet med fradelingen og kjøpet fra Gnr 91 Bnr 52 er å kunne sette opp et fremtidig garasjebygg. Dette vil ikke la seg gjøre på Gnr 91 Bnr 52 slik grensen er nå (uten å rive eldre uthus i god stand, noe som ikke er ønskelig.) Omsøkt fradeling ar av så liten størrelse at den ikke skal behandles av fylkesmannen eller etter jordlova. Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven Det er ikke kommet merknader til tiltaket fra berørte parter. Vurdering/Anbefaling Etter en helhetlig vurdering kan ikke administrasjonen se at en dispensasjon til fradeling av parsell som skal benyttes som tilleggsareal og til oppføring av garasje i LNF-området vil komme i konflikter med de interesser kommuneplanen er ment å ivareta. Etter en helhetlig vurdering mener administrasjonen at fordelene ihht. Plan- og bygningsloven 19-2 er tilstede ved at fordelene med tiltaket er klart større enn ulempene. Dette begrunnes med at en tillatelse ikke vil føre til begrensninger for landbruksinteresser, friluftsinteresser eller naturmiljø i dette området. Omkringliggende område består av sprett boligbebyggelse, og omsøkt areal ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Det er tidligere gitt tillatelser til tilsvarende fradelinger i

22 området. Kommunen har gjort vurdering i henhold til krav om naturmangfoldloven 7 vurdert det omsøkte tiltaket opp mot naturmangfoldloven Etter en undersøkelse i kommunens tilgjengelige kartdata er det ikke funnet registreringer av naturtyper, arter eller annet viktig naturgrunnlag i området som kan påvirkes av tiltaket. Omkringliggende natur er av en slik karakter at det ikke er grunn til å tro at det finnes sårbare naturtyper som ikke er registrert som vil kunne bli skadelidende som følge av gjennomføringen av tiltaket. En finner at kartleggingen som er gjennomført er foretatt på et tilfredsstillende detaljnivå for å registrere og ivareta verdifull naturtyper og /eller arter i området, og at det følgelig ikke er behov for ytterligere kartlegginger. Det er heller ikke kjent at det foreligger erfarings basert kunnskap som tilsier at naturmiljøet vil bli skadelidende i urimelig stor grad som følge av tiltaket. På bakgrunn av eksisterende informasjon og kunnskap, mener administrasjonen å ha tilfredsstilt kravet til kunnskapsgrunnlaget til sårbare forekomster som kan bli skadelidende. Konklusjon Etter en helhetlig vurdering mener administrasjonen at forutsetningene for å kunne gi dispensasjon ihht plan- og bygningsloven 19-2 er tilstede ved at fordelene er klart større enn ulempene. Administrasjoner anbefaler at det gis dispensasjon til tiltaket som omsøkt. Dette begrunnes med at omsøkt parsell er av liten størrelse og en fradeling vil ikke ha betydning for områdets karakter.

23

24

25 Birkenes kommune Avdeling for plan og utvikling Ref. 16/ Viser til telefonsamtale med Øyvind Raen den angående brev om «retur av søknad mangelfull utfylling Under gjennomgang av listen over mangler ble det konkludert med følgende: 1. Feil søknadstype. 12 uker behandlingstid for dispensasjonssøknad. Søknaden fremskrider med 12 ukers behandlingstid fra kommunen 2. Nabovarsel. Svarfrist for merknader utløpt og ikke lenger relevant for søknaden 3. Dispensasjonssøknad begrunnet under: 4. Arealet avmerket på kartet i søknaden er ca 200m2, og dette arealet kan brukes som indikasjon inntil endelig oppmåling. Dispensasjonssøknad Det søkes om fradeling i område avsatt til LNF på Gnr 91 Bnr 17 indikert i kart vedlagt søknaden. Arealet er indikert til 200m2, og søkes fradelt for salg til naboeiendom Gnr 91 Bnr 52. Fordeler med dispensasjon: Formålet med fradelingen og kjøpet fra Gnr 91 Bnr 52 er å kunne sette opp et fremtidig garasjebygg. Dette vil ikke la seg gjøre på Gnr 91 Bnr 52 slik grensen er nå (uten å rive eldre uthus i god stand, noe som ikke er ønskelig.)

26 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Planutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K3 - &13, K2 - S11 16/1603 Brufossen kraftverk - høringsuttalelse fra Birkenes kommune Administrasjonens forslag til vedtak: Kommunestyret stiller seg positive til søknad om konsesjon for Brufosssen kraftverk. Det forutsetter imidlertid at: Avbøtende tiltak vurderes for utslipp av vann slik rapporten om biologisk mangfold anbefaler. Det tilrettelegges for friluftsliv i området med tursti/turstier og parkeringsplass. NVE vurderer samlet påvirkning fra tiltak i vassdraget og legger dette til grunn for vurdering av konsesjon og evt avbøtende tiltak. 0T Høringsbrev Søknad om kosesjon for bygging av Brufossen kraftverk Kunngjøring og orientering Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Høringsfristen for merknader og kommentarer til søknaden var i utgangspunktet 30. juni Birkenes kommune har imidlertid fått utsettelse på høringsfristen slik at saken kunne behandles av planutvalget.

27 Bakgrunn NVE har mottatt søknad fra Bekk og strøm AS om tillatelse til å bygge et småkraftverk i Rettåna i Birkenes kommune (Brufossen). Det er også søkt om tillatelse etter energiloven for bygging og drift av Brufossen kraftverk med tilhørende koblingsanlegg og kraftlinje. Kraftverket er planlagt med inntak på kote 186,8 og kraftstasjon på kote 168,5 cirka 300 m vest for Fv Vannveien er omsøkt som tunnel på vestsiden av elveløpet med lengde cirka 720 m. Det vil bygges cirka 180 m ny, permanent vei fra eksisterende skogsbilvei (Bomsteveien) til inntaket og cirka 330 m ny, permanent vei fra Fv. 406 til kraftstasjonen. I tillegg kan det bli etablert en cirka 150 m midlertidig anleggsvei til kraftstasjonen fra veien sør for Rettåna. Kraftverket vil ha en installert effekt på 2,4 MW og en årlig middelproduksjon på cirka 7,2 GWh. Det planlegges slipp av minstevannføring på 300 l/s hele året. Det er NVE som er behandler slike saker, og denne saken gjelder innspillet kommunen skal gi til videre saksbehandling. NVE har sendt søknaden på høring til berørte parter, fylkesmannen, fylkeskommunen, andre statlige forvaltningsorganer og interesseorganisasjoner. Etter at høringsuttalelsene er mottatt av NVE gis søker mulighet til å uttale seg før det gjennomføres en befaring i området. Alle som har uttalt seg i saken inviteres til befaring. Energianlegg trenger ikke å behandles etter plan- og bygningsloven, men innsigelsesinstituttet gjelder, jf. vannressurslovens 24. Berørte myndigheter, som for eksempel kommunen har derfor både uttalerett og innsigelsesmulighet. For Birkenes kommune er det særlig forholdet til gjeldende arealplaner, innbyggernes interesser og forholdet til landbruk, natur og friluftsliv som står sentralt i vurderingen av saken. Vurdering Birkenes kommune har tidligere stilt seg positive til lignende kraftverk i kommunen. Vannkraftverk gir ren energi og bidrar således til satsing på fornybare energikilder fremfor bruk av fossile energikilder. Anlegget er beregnet å kunne produsere nok energi til å forsyne 480 husstander per år. Økonomisk vil en utbygging gi ekstrainntekter til grunneier i området. Det vil også bli noen skatteinntekter av en utbygging, men det er ikke gjort noen analyse eller gitt noe estimat på hvor mye et slikt anlegg vil generere. I direkte skatteinntekter vil det være eiendomsskatt (verker og bruk). Videre vil det i anleggsfasen kunne gi noe arbeid til lokale håndverkere og entreprenører. Søker mener også at anlegget vil generere noe inntekt og styrke lokal bosetting i driftsfasen. Det er generelt en svakhet i søknaden at det argumenteres for positive (særlig økonomiske) virkninger av tiltaket, men det kun gjøres noen antakelser om positiv virkning. Det er liten tvil om at det først og fremst er naturen som blir skadelidende ved en slik utbygging. En utbygging vil gi redusert vannføring i utbyggingsstrekningen og det vil bli synlige inngrep i landskapet. Det er liten tvil om at grunnlaget for eksisterende liv i det som i dag er hovedvannåren vil bli noe endret, men det er usikkerhet om omfanget jf. rapport om biologisk mangfold i søknaden. Birkenes kommune fikk i 2015 gjennomført en kartlegging av viktige friluftslivsområder. Kartleggingen har delt

28 inn verdiene i tre kategorier (registrert friluftsområde, viktig friluftsområde, svært viktig friluftsområde). Store deler av utbyggingsområdet er i den kartleggingen vurdert som viktig friluftsområde. I forhold til landskapsbildet vil det gi en endring i opplevelsen av området om det bygges veier og en kraftstasjon. Samtidig vil en vei alltid øke fremkommeligheten, noe som gir økt tilgjengelighet, men opplevelsen blir endret. Inngrep: Ved inntaket vil det bli bygget en terskel for å sikre jevn vanntilførsel til anlegget. Det er ikke snakk om å bygge demning i tradisjonell forstand og vann vil kunne flyte fritt over terskelen. Dette vil allikevel gi endringer i landskapsbildet, samt at vei ned til inntaket nødvendigvis vil medføre at det blir store skjæringer/fyllinger i helningen ned mot elva. Ved selve kraftstasjonen vil det være behov for et bygg, samt snuplass og vei inn til området. Dette vil endre områdets karakter rundt dagens kulp markant. Uttak av masse for å lage tunnelen vil gi en overflødig masse tilsvarende ca lastebillass (11 000m3) som må mellomlagres før det evt kan benyttes i andre prosjekter. Kommuneplanen: Området er i kommuneplanen avsatt til LNF-område, samt at det er merket hensynssone særlig hensyn naturmiljø. Ved en tillatelse til utbyggingen er det uten tvil tilsidesettelse av dette formålet i kommuneplanen. Vannføring: I kapittel 3 i søknadsteksten er det foretatt noen vurderinger av vannføringsvariasjonene i løpet av et år. Anlegget vil naturlig nok føre til at gjennomsnittsvannføring i hovedløpet blir markant lavere i under et normalår. Det legges opp til en minstevannføring, men i et tørt år vil dette bli svært synlig og kunne gi konsekvenser for liv i elva. Ut ifra de grafene som presenteres i søknaden (side 22 og 23) vil det i et normalår bli langt flere dager med lavere vannføring i elva. Natur/miljø: Birkenes kommune har i denne saken beklagelig nok ikke hatt mulighet til å få en uttalelse fra naturforvalter i kommunen. Det registreres imidlertid at det kun er gjennomført én befaring i området i en periode med høy vannføring i forbindelse med utarbeidelsen av rapporten om biologisk mangfold. Det ble i forbindelse med dette ikke registret rødlistede arter i området og virkningsomfanget vurderes til å være lite negativt. Skalaen strekker seg fra stor negativ til stor positiv virkning (side 16 i vedlegg om biologiske utredninger). Rapporten om biologisk mangfold peker også på et alternativt slipp av vann som et avbøtende tiltak for å redusere virkningene av kraftverket. Dette er ikke vurdert i søknaden, men er etter rådmannens vurdering noe som burde undersøkes nærmere. Samlet belastning: Rettåna leder videre ned til Uldalsvassdraget. Lenger ned i Rettåna er det gitt tillatelse til anleggelse av ytterligere et kraftanlegg. Det er også enten gitt tillatelse til eller etablert vannkraftverk andre steder i den delen av kommunen. Det bør etter som det skjer videre utbygging også foretas en vurdering av om det samlede belastningen etter hvert blir for stor både for natur og i forhold til friluftslivet. Dette er ikke gjort i foreliggende søknad. Rådmannens samlede vurdering: Fordelene og ulempene i denne saken deler seg i stor grad rundt det klassiske skillet mellom å tillate menneskelig aktivitet i et naturområde eller verne rester av naturområder både for det biologiske mangfoldet og for friluftslivet. En utbygging vil gi noen konsekvenser for livet i elva, men inngrepene i selve elva er allikevel relativt små. Den største endringen vil skje i landskapet rundt. I en vanlig dispensasjonssak etter plan og bygningsloven ville hensynet til LNF-området og hensynssonen veie tungt i avgjørelsen. I denne saken er det imidlertid også noen fordeler i forhold til samfunnets interesser for øvrig gjennom at det vil kunne genereres noen inntekter til kommunen. De faktiske inntektene vet vi imidlertid ikke noe om på det nåværende tidspunkt. Et slikt anlegg vil også bidra til

29 å øke andelen ren kraft. For friluftslivet kan et mulig avbøtende tiltak være at det legges til rette for tursti og parkering i området som ytterligere gjør det mulig å få gode naturopplevelser til tross for utbygging i området. På den måten kan en utbygging som i utgangspunktet er til hinder for naturopplevelser gi en positiv virkning for friluftslivet. I sin rapport (biologisk mangfold, vedlegg til søknaden) foreslås det at vann slippes i en naturlig vannvei/kløft fra stasjonen. På den måten vil man unngå å grave nær elvebredden og vannet får et mer naturlig utløp. Rådmannen mener at dette er et avbøtende tiltak som bør vurderes som krav i en eventuell tillatelse. Anbefaling Birkenes kommune ser med bekymring på den totale belastning for vassdraget og områdene rundt hvor det entent er gitt eller vurdres konsesjoner og ber NVE vurdere samlet påvirkning fra tiltak i vassdraget og legge dette til grunn for vurdering av konsesjon og evt avbøtende tiltak. Rådmannen anbefaler allikevel at kommunestyret stiller seg positive til søknad om konsesjon for Brufosssen kraftverk. Det forutsettes at: Avbøtende tiltak vurderes for utslipp av vann slik rapporten om biologisk mangfold anbefaler. Det tilrettelegges for friluftsliv i området. NVE gjør en vurdering av den totale belastningen for vassdraget.

30 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 312 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Marte Lundsbakken Bekk og Strøm AS - Søknad om Brufossen kraftverk i Birkenes kommune i Aust-Agder - Høring NVE har mottatt søknad fra Bekk og Strøm AS, datert , om tillatelse til å bygge Brufossen kraftverk i elva Rettåna i Birkenes kommune. Kraftverket er planlagt med inntak på kote 186,8 og kraftstasjon på kote 168,5 cirka 300 m vest for Fv Vannveien er omsøkt som tunnel på vestsiden av elveløpet med lengde cirka 720 m. Det vil bygges cirka 180 m ny, permanent vei fra eksisterende skogsbilvei (Bomsteveien) til inntaket og cirka 330 m ny, permanent vei fra Fv. 406 til kraftstasjonen. I tillegg kan det bli etablert en cirka 150 m midlertidig anleggsvei til kraftstasjonen fra veien sør for Rettåna. Kraftverket vil ha en installert effekt på 2,4 MW og en årlig middelproduksjon på cirka 7,2 GWh. Det planlegges slipp av minstevannføring på 300 l/s hele året. Det er også søkt om tillatelse etter energiloven for bygging og drift av Brufossen kraftverk med tilhørende koplingsanlegg og kraftlinje. Søknaden skal behandles etter reglene i kapittel 3 i vannressursloven og gjelder tillatelse etter vannressursloven 8. Søknaden skal også vurderes etter forskrift om konsekvensutredninger etter sektorlover. Søknaden med vedlegg blir lagt ut på og den blir kunngjort av NVE. Kopi av kunngjøringen er vedlagt. Vi ber Birkenes kommune om å legge to eksemplarer av søknaden ut til offentlig gjennomsyn på servicetorget frem til Det ene eksemplaret kan, om nødvendig, lånes ut for kortere tid (2-3 dager). Det andre må ikke fjernes fra utleggingsstedet. Vi viser ellers til vedlagte informasjonsark som forklarer saksbehandlingen fra søknaden blir sendt på høring frem til endelig vedtak. Av dette går det fram hvilken tilbakemelding vi ønsker. NVE foretrekker at uttalelser sendes elektronisk. Gå inn på sakens hjemmeside via for link til nettskjema. I tillegg kan uttalelser sendes per e-post til nve@nve.no eller per post til: NVE, Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo. Uttalelser sendes så snart som mulig og senest innen E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

31 Side 2 Uttalelser eller deler av uttalelser vil bli referert i et endelig vedtak. Dersom uttalelsen er lang, er det derfor en fordel om det utarbeides et sammendrag som kan brukes til dette. Med hilsen Øystein Grundt seksjonssjef Marte Lundsbakken førstekonsulent Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: Orientering til høringspartene Kopi av kunngjøring Mottakerliste: Advokatfirma Wigemyr & Co DA v/bjørgulv Rygnestad Agder Energi Nett AS Aust-Agder fylkeskommune Aust-Agder turistforening Birkenes kommune Bomsteveien Veiforening v/knut Retterholt Direktoratet for Mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard DNT- sør Forum for natur og friluftsliv Agder Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Jernbaneverket Knut Retterholt Midt-Agder Friluftsråd Naturvernforbundet i Aust-Agder NJFF - Aust-Agder Norges Miljøvernforbund Statens vegvesen - Region sør Statnett SF Kopi til: Bekk og Strøm AS Bekk og Strøm AS v/anette Aikio

32

33 Sammendrag Bekk & Strøm AS ønsker å bygge et småkraftverk i Brufossen i Rettåna i Birkenes kommune i AustAgder fylke. Brufossen kraft vil utnytte et fall på ca. 18,3 meter med inntak på kote 186,8 og utløp ved kote 168,5. Nedbørsfeltet for planlagt inntak til Brufossen kraftverk utgjør 218,3 km 2, og middelvannføringen er beregnet til 7,75 m 3 /s. Planlagt minstevannføring vil være 0.3 m 3 /s. Installert effekt på turbin er 2.4 MW, hvor maksimal driftsvannføring utgjør 15,6 m 3 /s. Gjennomsnittlig årsproduksjon er beregnet til 7,2 GWh. Det er ikke planlagt regulering eller overføringer. Det er planlagt å ha en 720 meter lang tunell gjennom åsen vest for elva. Denne vil sprenges og gå fra inntak på ca kote 186,8 og ned til kote 168,5. Tverrsnittet til tunellen er planlagt å være 16 m 2 (Ø=4,5 m). Vassdraget er ikke verna, og området er ikke del av naturvernområde. Rapport om biologisk mangfold er utarbeidet av Ecofact AS. Det er ikke registrert noen verdifulle naturtyper innenfor influensområdet. Det ble ikke funnet noen rødlistearter, men det er registrert ål i vassdraget tidligere, så potensialet for dette kan vurderes som mulig. Ingen fuglearter av interesse ble registrert langs det berørte elvestrekket. Rettåna kan av allmenn interesse ha topografi som viktig for ørretfiske og for ål (CR). Det vurderes at det ikke finnes elvemusling i elven. Det er ikke reindrift i området. Det er ikke registrert kulturminner i influensområdet. Fylke: Kommune: Gnr/Bnr: Elv: Aust Agder Birkenes Se vedlegg Rettåna Nedbørsfelt: Inntak/utløp kote: Slukeevne (maks): Slukeevne (min): 218,3 km2 186,8/168,5 15,6 m3/s 1,5 m3/s Installert effekt: Årsproduksjon: Utbyggingspris: Utbyggingskostnad: 2,4 MW 7,2 GWh 34,5 mill 4,96 kr/kwh Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

34 Innhold 1 Innledning Om søkeren Begrunnelse for tiltaket Geografisk plassering av tiltaket Beskrivelse av området Eksisterende inngrep Sammenligning med nærliggende vassdrag Beskrivelse av tiltaket Hoveddata Teknisk plan for det søkte alternativ Kostnadsoverslag Fordeler og ulemper ved tiltaket Arealbruk og eiendomsforhold Forholdet til offentlige planer og nasjonale føringer Virkning for miljø, naturressurser og samfunn Hydrologi Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Grunnvann Ras, flom og erosjon Rødlistearter Terrestrisk miljø Akvatisk miljø Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag Landskap og inngrepsfrie naturområder (INON) Kulturminner og kulturmiljø Reindrift Jord- og skogressurser Ferskvannsressurser Brukerinteresser Samfunnsmessige virkninger Kraftlinjer Dam og trykkrør Ev. alternative utbyggingsløsninger Samlet vurdering Samlet belastning Avbøtende tiltak Referanser og grunnlagsdata Vedlegg til søknaden Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

35 4 1 Innledning 1.1 Om søkeren Tiltakshaver for prosjektet er Bekk og Strøm AS. De har avtale med den lokale grunneieren om å bygge og drifte kraftverket mot at grunneieren får en avtalt del av den årlige omsetninga. Tiltakshaver holder på å avklare med Jernbaneverket om de vil påberope seg fallrett for tiltaket. Navnet på kraftverket vil bli Brufossen Kraftverk. Bekk og Strøm AS, som er eid av Køhlergruppen og ENSO, har de siste årene har bygget flere kraftverk i samarbeid med lokale grunneiere etter samme modell som den som er tenkt for Brufossen kraftverk. Bekk og Strøms detaljer kan finnes i tabell 1.1 og informasjon om grunneierne finnes i tabell 1.2. Navn Bekk og Strøm AS Telefon / Adresse Rigetjønnveien Kristiansand Organisasjonsnr Prosjektansvarlig for Brufossen hos Bekk og Strøm AS Tom Lohne Tabell 1.1: Kontaktinformasjon Bekk og Strøm. Navn Gnr/Bnr Sted Jon Olav Fidje 169/1 Birkenes Jernbaneverket 169/3 Birkenes Tabell 1.2: Berørt grunneier. 1.2 Begrunnelse for tiltaket Formålet med utbygginga er å utnytte de tilgjengelige vannressursene i elva til produksjon av miljøvennlig og fornybar energi. Utbyggerne har et ønske om å utnytte de lokale ressursene på eiendommen. Med en årsproduksjon på 7,2 GWh tilsvarer dette årsforbruket til ca. 480 husstander. Prosjektet vil gi samfunnsmessige fordeler gjennom verdiskapning og inntekter til utbygger, grunneiere, lokalsamfunnet og Birkenes kommune. Det er ikke kjent at tiltaket tidligere er vurdert etter vannressursloven. 1.3 Geografisk plassering av tiltaket Brufossen ligger i Birkenes kommune i Aust-Agder fylke, og nærmeste tettsted er Birkenes. Brufossen ligger omtrent 3 mil nord-vest for Grimstad og 2,5 mil fra Birkenes. Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

36 5 Brufossen Brufossen Figur 1.1: Oversiktskart. Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: Web:

37 6 Brufossen er en mindre del av vassdraget Rettåna med vassdragsnummer 020.BAA. Det vises til oversiktskart i vedlegg 1 og situasjonskart i vedlegg Beskrivelse av området Vassdraget Rettåna har sitt nedslagsfelt i skog og fjellområdene i og mellom Iveland og Birkenes kommuner. Rettåna har sin strømningsretning nordøstover, før den går over i Uldalsåna, som til slutt går ut i Tovdalselva som går sørover og renner ut ved Kristiansand. Landskapet rundt vassdraget er for det meste preget av skog, samt noe jordbruk i form av beite og slåttemark. Jernbanelinja til Sørlandsbanen følger vassdraget store deler, og det er også mange veier rundt elva. Utbyggingsstrekninga ligger i mellom to kulper i vassdraget, og utbyggingsstrekninga er ca 650 meter lang. Mellom disse to kulpene renner vassdraget først i stryk i ca 200 meter før det går over i en liten foss som er 5-6 meter høy. Nedstrøms fossen og bort til kulpen der kraftstasjon er tenkt, er elva stort sett ganske grunn, og renner relativt rolig. Elvebreddene er skogkledde og terrenget er kupert. Det er noe myrlendt terreng ved posisjonen til kraftstasjonen. 1.5 Eksisterende inngrep I området rundt utbyggingsstrekninga er det mange spor av menneskelig aktivitet og bosetting. Fylkesvei 406 går 300 m øst for planlagt stasjonslokasjon, og i tillegg er det en gårdsvei sør for elva, og en driftsvei/setervei nord for elva. Jernbane, Sørlandsbanen, går langs elva og krysser elva i utbyggingsområdet. Innenfor en radius på 500 meter fra planlagt kraftverksposisjon er det 10 bygninger i form av våningshus og driftsbygninger, bolighus og hytter. Det er også beite og slåttemark ved elva. En kraftlinje følger også elva. 1.6 Sammenligning med nærliggende vassdrag Oversikt utbygde kraftverk i nærheten til Brufossen: Kraftverk Installert ytelse [MW] Produksjon [GWh] Lokasjon 1 Hanefoss km nordøst for Brufossen 2 Lislevatn 4,2 Ukjent 16 km nordvest for Brufossen 3 Hundtjønnsbekken 0.01 Ukjent 5 km nord for Brufossen 4 Brufjell 0.08 Ukjent 15 km sør-vest for Brufossen Tabell 1.3: Utbygde kraftverk nær Brufossen Oversikt planlagte kraftverk i nærheten til Brufossen, fattet vedtak om konsesjonsfritak: Kraftverk Installert ytelse [MW] Produksjon [GWh] Lokasjon 5 Lauvrakstjønn 0,14 0,6 9 km nord-øst for Brufossen 6 Mikrokraftverk i Stiebekken 0,01 Ukjent 10 km sør-øst for Brufossen 7 Hørsdal mikrokraftverk 0.09 Ukjent 19 km nordøst for Brufossen Tabell 1.4: Planlagte kraftverk med konsesjonsfritak nær Brufossen Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

38 7 Oversikt planlagte kraftverk i nærheten til Brufossen, med konsesjon: Kraftverk Installert ytelse [MW] Produksjon [GWh] Lokasjon 8 Flateland kraftverk 17, km nord for Brufossen 9 Skripelandsfossen 2,5 10,1 5 km nord for Brufossen 10 Skjersfossane kraftverk 1,3 2 km øst for Brufossen Tabell 1.5: Planlagte kraftverk med konsesjon nær Brufossen Oversikt andre planlagte kraftverk i nærheten til Brufossen: Kraftverk Installert ytelse [MW] Produksjon [GWh] Lokasjon 11 Herefoss kraftverk 1 7,3 7 km øst for Brufossen 12 Hauglandsfossen kraftverk 0,99 Ukjent 13 km nordøst for Brufossen 13 Dovland minikraftverk 0,6 3,0 11 km vest for Brufossen Tabell 1.6: Andre planlagte kraftverk nær Brufossen Figur 1.2: Oversikt utbygde og planlagte kraftverk nærmest Brufossen. All informasjon knyttet til tabellene over er hentet fra NVE Atlas, og viser for øvrig til kart i figur 1.2. Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

39 8 Tovdalsvassdraget er nærmeste verna vassdrag til Brufossen. Området i rødt viser verneområdet for Tovdalsvassdraget. Ellers er området preget av inngrep da mellom annet jernbanen krysser Brufossen. Brufossen Figur 1.3: Oversikts over nærliggende vernede vassdrag (Tovdalsvassdraget) 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Hoveddata Brufossen kraftverk, hoveddata TILSIG Hovedalternativ Ev. alt. 2 Nedbørfelt* km Årlig tilsig til inntaket mill.m Spesifikk avrenning l/s/km Middelvannføring m 3 /s Alminnelig lavvannføring m 3 /s persentil sommer (1/5-30/9) m 3 /s persentil vinter (1/10-30/4) m 3 /s Restvannføring** m 3 /s KRAFTVERK Inntak moh. 186,8 Magasinvolum m Avløp moh. 168,5 Lengde på berørt elvestrekning m 800 Brutto fallhøyde m 18,3 Midlere energiekvivalent kwh/m Slukeevne, maks m 3 /s 15.6 Slukeevne, min m 3 /s 1.5 Planlagt minstevannføring, sommer m 3 /s 0.3 Planlagt minstevannføring, vinter m 3 /s 0.3 Tilløpsrør, diameter mm - Tunnel, tverrsnitt m 2 16 Tilløpsrør, lengde m - Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

40 9 Overføringsrør/tunnel, lengde m 720 Installert effekt turbin, maks MW 2.4 Brukstid timer 2833 REGULERINGSMAGASIN Magasinvolum mill. m 3 - HRV moh. 186,8 LRV moh. 168,5 Naturhestekrefter nat.hk - PRODUKSJON*** Produksjon, vinter (1/10-30/4) GWh 5,056 Produksjon, sommer (1/5-30/9) GWh 2,217 Produksjon, årlig middel GWh 7,272 ØKONOMI Utbyggingskostnad (år) mill.kr 34,5 Utbyggingspris (år) Kr/kWh 4,96 *Totalt nedbørfelt, inkl. overføringer, som utnyttes i kraftverket **restfeltets middelvannføring like oppstrøms kraftstasjonen. *** Netto produksjon der foreslått minstevannføring er fratrukket Brufossen kraftverk, Elektriske anlegg GENERATOR Ytelse MVA 2.7 Spenning kv 0.69 TRANSFORMATOR Ytelse MVA 2.8 Omsetning kv/kv 0.69/22 NETTILKNYTNING (kraftlinjer/kabler) Lengde m 250 Nominell spenning kv 22 Luftlinje el. Jordkabel Jordkabel 2.2 Teknisk plan for det søkte alternativ Utbyggingen innebærer følgende tiltak: - Bygging av inntak i Rettåna med overløp på kote 186,8. Inntaket bygges med terskel på 15 meters bredde og 1 meters høyde. - Tunnel fra inntaket og ned til kraftstasjonen. Tunnelen vil ha en lengde på ca. 720 meter og en diameter på ca. 16m 2. - Det bygges en kraftstasjon på kote 168,5. - Adkomstveier til inntak og kraftstasjon, totalt 510 meter. Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

41 10 Figur 2.1: Skisse over utbyggingsplanene Hydrologi og tilsig (grunnlaget for dimensjonering av kraftverket) Nedslagsfeltet til Brufossen er km 2, og middelavrenning er 42.3 l/s km 2. De hydrologiske analysene av vassdraget gir følgende verdier: Middeltilsig: 7.75 m 3 /s Alminnelig lavvannføring: m 3 /s 5-percentil år: 0.28 m 3 /s 5-percentil sommer: m 3 /s 5-percentil vinter: m 3 /s Vassdraget har perioder med flom høst og vår, og perioder med lavvann sommer og vinter. Dette kommer inn under det hydrologiske regimet overgangsregime. Figur 2.1 viser histogram med middeltilsig over året, og Figur 2.2 viser varighetskurve med "slukeevne" og "sum lavere". Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

42 11 Figur 2.2: Middeltilsig over året. Figur 2.3: Varighetskurve, kurve for flomtap og for tap av vann i lavvannsperioden. Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

43 12 Som underlag for hydrologi er målestasjon Myglevatn ndf. brukt. Tilsigserien går fra , og skaleringen mellom målestasjon og tilsig til kraftstasjon er Målestasjon Myglevatn ndf. ligger 40 km vest for Rettåna. Målestasjonen har noe mindre feltareal enn Rettåna, og den effektive sjøprosenten er litt mindre. Trolig er selvreguleringsevnen til Myglevatn ndf. mindre enn Rettåna grunnet mindre feltareal. Nedbørfeltet til Myglevatn ndf. ligger noe høyere enn for Rettåna, men det forventes at snøsmelting og mengde snø utover vår/sommer sammenfaller med forholdene i Rettåna. Ved Myglevatn ndf. er det observert vannføringer daglig i perioden og datakvaliteten er god ved alle vannføringer Overføringer Prosjektet planlegges ikke med overføringer Reguleringsmagasin Prosjektet planlegges ikke med reguleringsmagasin Inntak Inntak er tenkt anlagt ved å lage en terskel i utløpet av en naturlig kulp i elva ved kote 186,8. Dette vil heve det naturlige vannivået i kulpen med ca. 0,5 m, utover det som er normalt vannivå i dag. Basert på innmåling av vannivå og terrenget rundt inntaket antar tiltakshaver at denne oppdemmingen ikke vil påvirke vannivåene lengre opp i vassdraget. I forbindelse med utarbeidelse av en detaljplan vil ytterligere analyser og beregninger utføres for å dokumentere at dette stemmer også ved flom. Terskelen er tenkt bygget av betong. Oppdemmet areal vil bli ca m2 og oppdemmet vannvolum blir ca. 800m3. For å få vann fram til kraftstasjon vil inntaket kobles mot tunnel. Minstevannføring slippes som overfall gjennom skarpkantet trekantprofilert slisse som kalibreres og gjennom ålerenne. Det vil bli montert en skråstilt inntaksrist med en vinkel på maksimalt 35 grader. Inntaksristen vil ha en spalteåpning på kun 18 mm for at ikke ål og fisk skal kunne passere igjennom. I forbindelse med inntaket monteres det på toppen en ålerenne slik at dersom det er ål i vassdraget vil den følge risten oppover og kunne passere ut i rennen. Maks vannhastighet ved rista er derfor 0,5 m/s ved maksimum vannføring i turbinen. Ålerennen er planlagt å ende nedstrøms terskel. Vannet som passerer i ålrennen regnes med i minstevannføringen. Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

44 13 Figur 2-4 Prinnsippskisse inntak med ålerenne. Figur 2-5 Prinnsippskisse inntak med ålerenne Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: Web:

45 Vannvei Rørgate Det er ikke planlagt rørgate. Tunnel Det er planlagt en 720 meter lang tunnel med tverrsnittsareal min 16 m 2 fra inntak. Tunnelen må krysse under jernbanelinje, og stigning på tunnelen vil legges slik at en får best mulig sikkerhet der den krysser under jernbanelinja. Deponi for borekaks er tenkt etablert ved driftsvei/setervei som går nord for elva. Utløpskanal Fra kraftstasjon og fram til kulpen ved utløpet er det tenkt anlagt en 15 meter lang utløpskanal. Denne vil sprenges ned i terrenget, slik at en får utnyttet mest mulig av den potensielle fallhøyden for utbyggingsstrekninga. Dette betyr at den kan bli opptil 5 m dyp. Bredden vil bli ca. 5 meter. Utløpskanalen vil støpes nærmest kraftstasjonen, og plastres ytterst i utløpet Kraftstasjon Kraftstasjonen vil bygges ved kote 168,8, på bredden av en kulp i elva. Kraftstasjonen vil bygges i tradisjonell stil med yttervegger kledd i panel. Grunnflate vil være på100 m 2. En del av taket vil være avtagbart for å heise inn elektromekanisk utstyr. Det vil bli installert en Kaplan-turbin i stasjonen med maksimal turbineffekt 2.4 MW, generatorytelse 2.7 MVA og 0.69 kv spenning. Det vil installeres en transformator med 2.8 MVA ytelse, og omsetning 0.69/22 (kv/kv). Figur 2-6 Eksempelskisse kraftstasjon Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

46 15 Figur 2-7 Bilde av tilsvarende kraftstasjon Kjøremønster og drift av kraftverket Kraftverket skal kjøres som elvekraftverk der tilgjengelig vannmengde vil være bestemmende for effekt levert av kraftverket Veibygging Det er allerede godt utbygde veinett ved vassdraget. Fylkesvei 406 krysser vassdraget ca 300 m øst for planlagt stasjonsplassering, og i tillegg er det driftsveier/seterveier på begge sider av elva langs vassdraget. Vei fram til inntaket vil bli ca. 180 meter lang, og gå fra en skogsbilveg på nordsiden av elva. Det vil inngås avtale med Bomsteveien veiforening om bruk og vedlikehold av den eksisterende veien i anleggsfasen. Fallrettseier er medeier i vegen. Vei fram til kraftstasjonen vil ta av i fra fylkesvei 406, og følge kanten av et jorde, før den går mellom elva og skogkanten fram til kraftstasjon. Denne veien vil bli ca. 330 meter lang. Veiene antas å bli permanente med bredde opp til 4 meter, og ryddebelte på 10 meter. Se figur 2.1. Det kan bli aktuelt å etablere en midlertidig vei til stasjonen fra vei på sørsiden av Rettåna. Denne veien blir ca. 150 meter lang, og vil fjernes etter endt anleggsperiode. Se figur Massetak og deponi Det skal sprenges en 720 meter lang tunnel med tverrsnittsareal på ca. 16 m 2. Dette vil gi ca m3 masse. 4000m3 brukes til nye veier og plasser for anlegget, mens resterende vil bli mellomlagret for senere omsetning og bruk av fallrettseier (ansatt hos entreprenør) på andre nye tiltak og veier. Noe vil bli omsatt direkte ut fra anlegget i byggeperiode. Dette gir behov for å mellomlagre ca m 3 sprengstein i 5 6 år. Det er antatt et behov på 4 daa for å lagre disse massene, og området vil ligge ved veien som ligger nord for elva. Se figur 2.1. Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

47 16 Figur 2-8 Mellomlager sprengstein Nettilknytning (kraftlinjer/kabler) Kundespesifikke nettanlegg 22 kv Jordkabel for nettilknytning skal graves ned, og denne vil bli ca. 250 meter lang. Traseen vil gå langs nordsiden av elva til den kommer til 22 kv linje, hvor den vil kobles inn. Det vil bli benyttet en TSLF med et tverrsnitt på 95mm2. Utbygger søker om konsesjon for denne jordkabelen. Se figur 2.1 for kart. Øvrig nett og forhold til overliggende nett Avsnittene under baseres i hovedsak på KSU ( ) og LEU (2011) for Birkenes kommune. Distribusjonsnettet for elektrisitet er godt utbygd i Birkenes. Birkenes har vannkraftproduksjon i Hanefossen og i to småskala vannkraftanlegg på i overkant av 120 GWh. Med et eget forbruk på 80 GWh er Birkenes en netto energileverandør. Småskala vannkraft leverer i dag ca. 0.1 GWh og kjent potensial i tillegg er på GWh. Regionalnettet har 132 kv spenning. Det høyspente distribusjonsnettet i kommunen er i hovedsak på 22 kv. Agder Energi Nett søkte høsten 2011 om bygging av ny Vegusdal transformatorstasjon i Birkenes kommune. Stasjonen ble ferdigstilt i Stasjonen legger til rette for småkraft og forbedret leveringspåliteligheten i deler av Iveland, Åmli, Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommune. Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

48 17 Søker har kontakt med Agder Energi Nett som bekrefter at Brufossen Kraft vil få nett-tilgang. Se vedlegg Kostnadsoverslag Brufossen Kraftverk mill. NOK Reguleringsanlegg Overføringsanlegg Inntak/dam 3,0 Driftsvannveier 10,5 Kraftstasjon, bygg 2,0 Kraftstasjon, maskin og elektro (fortrinnsvis 9,0 adskilt) Kraftlinje 0,5 Transportanlegg 1,0 Div. tiltak (terskler, landskapspleie, med mer) 1,5 Uforutsett 2,0 Planlegging/administrasjon. 3,0 Finansieringsutgifter og avrunding 1,0 Anleggsbidrag 1,0 Sum utbyggingskostnader 34,5 Prisene er basert på erfaringstall fra tidligere bygget anlegg. 2.4 Fordeler og ulemper ved tiltaket Fordeler: Kraftverket vil få en midlere årsproduksjon på 7,2 GWh, det vil si nok strøm til forbruk til ca. 480 husstander (Forutsatt et årsforbruk på kwh pr. husstand). I anleggsfasen vil det bli sysselsetting for lokale handverkere og entreprenører, og det offentlige vil få skatteinntekter. I driftsfasen vil tiltaket være med på å styrke lokal bosetting og næringsliv. Anlegget vil også behøve noe pass og tilsyn. Kommunen vil få inntekter i form av eiendomsskatt, avgifter og skatt på inntekter. Ulemper: Redusert vannføring på utbyggingsstrekningen, Teknisk synlige inngrep i landskapet En vil få et noe endret landskapsbilde ved inntaket da et areal på omtrent 1,6 daa vil bli satt under vann ved omtrent kote 186,8, men dette avviker ikke vesentlig fra det som er situasjonen i dag. Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

49 18 Det vil bli noe støy og trafikk av maskiner i anleggsperioden, men det er god avstand til nærmeste bebyggelse så dette betraktes som uproblematisk. 2.5 Arealbruk og eiendomsforhold Arealbruk Tabellen nedenfor viser planlagt arealbehov for utbyggningen. Inngrep Midlertidig arealbehov (daa) Permanent arealbehov (daa) Ev. merknader Reguleringsmagasin - - Overføring - - Inntaksområde Rørgate/tunnel (vannvei) Riggområde og sedimenteringsbasseng Veier Kraftstasjonsområde Massetak/deponi 4 0 Nettilknytning SUM Eiendomsforhold Tiltakshaver har inngått avtale om leie av fallrettigheter med grunneier på gnr 169 bnr 1 i Birkenes kommune som har fallrettigheter på utbyggingsstrekningen. Tiltakshaver har også kontaktet Jernbaneverket som har eiendom i tiltaksområdet i forbindelse med Sørlandsbanen som tunnelen vil krysse under. Tiltakshaver tilskrev Jernbaneverket i januar 2016 og har bedt om tilbakemelding på om Jernbaneverket vil påberope seg fallretten for denne strekningen med ca. 5-6 meter fall. Dette forholdet vil avklares og avtales innen en eventuell utbygging finner sted. 2.6 Forholdet til offentlige planer og nasjonale føringer Kommuneplaner Områdene som blir berørt av tiltaket har status som LNF område i kommuneplanens arealdel og er ikke regulert. Det vil bli stilt krav om dispensasjon fra arealplanen. Kart fra kommunen viser at utbyggingsstrekninga ligger innenfor "hensynssone, spesielt hensyn til naturmiljø". Det foreligger ellers ingen andre planer for utbyggingsstrekninga. Ingen kjente konflikter. Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

50 19 Figur 2.9 HN Hensyssone, spesielt hensyn til naturmiljø. Samlet plan for vassdrag (SP) Prosjektet er ikke behandlet i Samlet plan. Verneplan for vassdrag Vassdraget er ikke verna. Nasjonale laksevassdrag Vassdraget er ikke lakseførende, og inngår ikke i nasjonale laksevassdrag. Ev. andre planer eller beskyttede områder Det er ingen kjente fylkesvise planer eller registrerte kulturminner for planlagt område. EUs vanndirektiv Refererer spesielt til for informasjon gjengitt i dette underkapittel. I følge vannportalen.no er det 59 elver og bekkefelt i Birkenes kommune, og samlet tilstand for Rettåna er klassifisert som moderat. Det er ikke registrert at Rettåna blir brukt i tilknytning til drikkevannsforsyning. Videre er ikke vannforekomsten SMVF (Sterkt Modifisert VannForekomst). Miljømål for 2015 er udefinert, men er satt til god for perioden Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

51 20 3 Virkning for miljø, naturressurser og samfunn Følgende kapittel er i stor grad basert på rapport for biologisk mangfold utredet av Ecofact. 3.1 Hydrologi Gjennomsnittlig vannføring l/s 7750 Alminnelig lavvannføring l/s percentil år l/s percentil sommer l/s percentil vinter l/s 612 Planlagt minstevannføring l/s 300 Figur 3-1: Plott som viser vannføringsvariasjoner i et middels (1985) år (før og etter utbygging). Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

52 21 Figur 3-2: Plott som viser vannføringsvariasjoner i et tørt (2010) år (før og etter utbygging). Figur 3-3: Plott som viser vannføringsvariasjoner i et middels (2000) år (før og etter utbygging). Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

53 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Klima: Klimaet er preget av normal nedbør og normalt med nedbørsdager per år. Sommertemperaturen er relativt normal, med et gjennomsnitt på rundt 18 C i juli og august. Vintertemperaturen kan være relativt høy, og februar, som er kaldeste måned, har snittemperaturer på minus 3-8 C. Middeltemperaturen i løpet av et år ligger mellom 12 C. Årsnedbøren er de fleste år over 1000 mm. Det er normalt snødekke om vinteren. Det forventes at det kan bli noe mer islegging om vinteren da det vil være noe mindre vann i elva under drift. Det vil da også forventes noe høyere temperatur på vannet mellom inntak og stasjon som en konsekvens av mindre vannføring under drift, men konsekvensen av dette blir betraktet som moderat. 3.3 Grunnvann Det er ingen kjente grunnvannsressurser i prosjektområdet eller i nedslagsfeltet. Kilde: Ras, flom og erosjon Vassdraget har i dag relativt lite selvregulering. I forbindelse med Bekk og Strøm sitt prosjekt Skjersfossane som ligger ca. 3 km lenger ned i Rettåna ble det estimert flomstørrelse ved en 200 års flom ved inntaket. Man antar at forholdene vil være omtrent de samme for Brufossen. Q 200 ble da beregnet til å være 225 m 3 /s. Dette er det tatt høyde for under prosjekteringen av Brufossen. Det er ikke flom- eller erosjonsproblemer i vassdraget. En eventuell utbygging vil heller ikke bidra til at faren for dette øker. 3.5 Rødlistearter Det er registrert ål (CR) i elva. Det ble ikke funnet noen sjeldne eller rødlista arter mose eller lav i tilknytning til bekkestrengen og potensialet for at det finnes vurderes som lite ut fra de miljøene som ble registrert. Rødlisteart Rødlistekategori Funnsted Påvirkningsfaktorer* Ål CR Elva * se Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

54 Terrestrisk miljø Vegetasjon og flora Vegetasjonen er relativt ensformig med noe variasjon i fuktighetsgrad. Det er noe forskjell i den sørvendte, tørre siden, der furu dominerer på røsslynghei, og den nordvendte siden der det er flere fuktige søkk med mosedekke og plantet gran samt oredominans. I øvre del av influensområdet er vegetasjonen på sørsiden av elva preget av å være påvirket av jernbanelinjen. Vegetasjonen er ung kantvegetasjon med tidlig suksesjonsarter som geitrams, ung bjørk og furu. Noe større blokkvegetasjon finnes også her. På nordsiden av elva er vegetasjonen røsslyngdominert, med noe blåtopp og smyle. Furu er dominerende treslag med betydelig innslag av osp og bjørk, samt noe yngre eik. Skogen er lysåpen og virker å være ung. På blokkmark og bergvegg under jernbanebrua, der elva går over i en kort foss, var det noe fuktigere og fuktkrevende moser som bergpolstermose, eplekulemose, stripefoldmose, trådflokemose, mattehutremose, kysttornemose og fjordtvebladmose ble registrert. Nedstrøms jernbanekrysningen er det et fuktig parti med plantet gran på sørsiden av elva. Noe blåbær og mye torvmose, bjørnemose og kråkefot dominerer i bunnsjiktet. Gran av varierende alder langs elvebredden. Vegetasjonen er preget av å være noe flompåvirket med ung rogn, blåtopp og skogburkne. Mye bristlav og kvistlav på gran. På en eldre svartor langs bredden ble det registrert ribbesigdmose, matteflettemose, bleikklomose, gulroselav, stubbesyl, fingerbeger, gul stokklav, elghornslav samt en ubestemt lav i Rinodina-slekten. Arter i slekten Rinodina er normalt mindre vanlige. Det var også mye toppråtesopp på treet. Videre langs elva dominerer fattig blåtoppvegetasjon, men bjørk og furu som dominerende treslag. Noe død ved, men lite gadd. Noe flompreget, men uten sedimentasjon i skogbunnen. Stasjonsområdet består av et fuktig parti med kantmyrpreg der blåtopp og pors dominerer. Enkelte små koller omkranser området med blåbærlyng, røsslyng, tyttebær og furu. Enkelte større furutrær finnes her. En del ung bjørk og grov einer på fuktig areal. Noe død ved, men lite kontinuitet. Fattig vegetasjon dominerer. På myrdraget finnes rome, en rekke torvmoser, stjernestarr og ørevier. Noen mindre åpne vannspeil under befaring. Videre fra stasjonsområdet og mot bebyggelse i nordøst vil veitrase gå i blåtoppdominert fattigskog, noe ur med ungskog og einstape. Veien vil gå nær vannkanten et stykke før den trekker opp i kulturpreget skog med store trær. Området er trolig beitet, og domineres av svært store, gamle bjørker. Det går en traktorvei i området i dag, og traseen vil følge denne. Langs veien er svært store furutrær. Sopp Tidspunktet for befaring tilsier at det var vanskelig å registrere marksopp, men potensialet for funn av spesielt krevende arter vurderes som lite. På gammel svartor ble det kun registrert toppråtesopp og riflesprekksopp. Virvelløse dyr Det må også antas at det forekommer en del invertebrater i og inntil elva som er knyttet til vann. Det er imidlertid ikke kjent at det forekommer spesielt verdifulle arter. Fugl og pattedyr Det ble ikke registrert annet enn vanlig forekommende spurvefugler under befaringen. På grunn av tid på året antas det at dette ikke var residente fugler. Det antas imidlertid at de samme artene vil kunne hekke i området. Sørsiden av elva er registrert som et viktig beiteområde for elg på vinteren. Det ble også registrert ferske spor etter bever i området, men ingen hiplass ble funnet. Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

55 24 Naturtyper Det forekommer ingen naturtyper i området og denne utredningen gir heller ikke grunnlag for å avgrense nye naturtypelokaliteter innenfor influensområdet. Rødlistearter Det er registrert ål (CR) i elva. Det ble ikke funnet noen sjeldne eller rødlista arter mose eller lav i tilknytning til bekkestrengen og potensialet for at det finnes vurderes som lite ut fra de miljøene som ble registrert. 3.7 Akvatisk miljø Fisk og ferskvannsorganismer Det finnes ørret, abbor og ål i Rettåna. Det er flere markerte vandringshindre, blant annet Bøylefossen som renner ned i Hanefossmagasinet. Laksen i Tovdalsvassdraget går til Herefoss (Søyland 2011), men har aldri gått opp i Rettåna. Det er tidligere satt ut bekkerøye i vassdraget, men disse er i trolig i stor grad utkonkurrert av ørreten etter at denne er reetablert. I ulike fiskeforum på nett er det rapportert om noe fangst av bekkerøye rett etter år 2000, men samtaler med fiskere nå tyder på at denne er tilnærmet borte fra Rettåna. Det foreligger registrering av ål (CR) i Rettåna oppstrøms tiltaksområdet fra 1992 (Artskart, NINA). Innsamlede opplysninger tyder på at det er lite ål i vassdraget nå. Forekomsten av ål er i stor grad knyttet til lavereliggende innsjøer, i det hele 42 % av innsjøene med ål i ligger under 50 moh. I tillegg er ytterligere 17 % av innsjøene lokalisert mellom moh. Antall innsjøer med registrert forekomst av ål avtar klart med økende høyde over havet (Thorstad m.fl. 2010). Avstand og høyde over havet tilsier at området ikke er spesielt viktig for ål. Det er ingen kjente registreringer av elvemusling (VU) i Rettåna. Det ble ikke sett spesielt etter arten under befaringen da vannstanden var høy. 3.8 Verneplan for vassdrag og Nasjonale laksevassdrag Brufossen inngår ikke i Verneplan for vassdrag eller Nasjonale laksevassdrag. 3.9 Landskap og inngrepsfrie naturområder (INON) Vassdraget Rettåna har sitt nedslagsfelt i skog og fjellområdene i og mellom Iveland og Birkenes kommuner. Rettåna har sin strømningsretning nordøstover, før den går over i Uldalsåna, som til slutt går ut i Tovdalselva som går sørover og renner ut ved Kristiansand. Landskapet rundt vassdraget er for det meste preget av skog, samt noe jordbruk i form av innmarksbeite og slåttemark. Utbyggingsstrekninga ligger i mellom to kulper i vassdraget, og utbyggingsstrekninga er ca 650 meter lang. Mellom disse to kulpene renner vassdraget først i stryk, i ca 200 meter før det går over i en liten foss som er 5-6 meter høy. Nedstrøms fossen og bort til kulpen der kraftstasjon er tenkt, er elva stort sett ganske grunn, og renner relativt rolig. Elvebreddene er skogkledde og terrenget er kupert. Inntaket vil kunne ses fra jernbanelinja, men vannivået i inntaksområdet vil ikke bli vesentlig høyere enn det som er situasjonen i dag. Kraftstasjon og utløpskanal vil kunne ses i fra fylkesvei 406. Kraftstasjonen vil bli bygget i tradisjonell stil med yttervegger kledd i panel, slik at den ikke skal framstå som skjemmende i landskapet. Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

56 25 En utbygging av Brufossen vil ikke medføre reduksjon av INON-områder. Prosjektet ligger 2 km fra INON 1-3 km, se kart i figur 3.4. Regjeringen har i 2015 bestemt at man skal gå bort fra sjablongvurdering av INON-soner og at det i stedet skal tas en konkret vurdering i hvert tilfelle. Brufossen Figur 3-4: INON-kart hentet fra DNs hjemmeside. INON sone Areal som endrer INON status Areal tilført fra høyere INON soner Netto bortfall 1-3 km fra inngrep km fra inngrep >5 km fra inngrep - - Alle tall i km Kulturminner og kulturmiljø Med referanse til kulturminnesok.no (Se kart under) er det ikke registrert kulturmiljø i prosjektområdet. Det er heller ingen Sefrak-registreringer eller registreringer fra Askeladden i prosjektområdet. Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

57 26 Figur 3-5: Kulturminner og kulturmiljø. Tiltaket vil ikke få konsekvenser for dette fagtemaet da det ikke finnes kulturminner eller kulturmiljø i prosjektområdet Reindrift Det er ingen reindrift i området, og utbyggingen vil ikke få noen konsekvenser for dette fagtemaet Jord- og skogressurser Det kan bli noe skade på innmarksbeite i forbindelse med utbygginga, da vei fram til kraftstasjon vil gå langsetter kant av jorde. Noe skog må felles for å bygge vei til inntak, etablere riggområder ved inntak og kraftverkstomt, samt å etablere deponi for borekaks. Dette er grunneier kjent med, og han har gitt sin tillatelse Ferskvannsressurser Vann fra elva brukes ikke som ferskvannsressurs Brukerinteresser Bruken av området er først og fremst knyttet til jord og skogbruk i forbindelse med grunneierens daglige virke. Det er fisk i vassdraget, og det fiskes i kulpene oppstrøms og nedstrøms utbyggingsstrekninga. Ellers er området lite brukt for rekreasjon og turisme Samfunnsmessige virkninger Utbygginga vil medføre ekstrainntekt til berørt grunneier i området, og dermed sikre bosetting. Utbyggingen vil gi økte skatteinntekter til kommunen. Utbygger ønsker videre å benytte lokale entreprenører så langt det lar seg gjøre, og dette vil øke sysselsettingen i nærområdet. Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

58 Kraftlinjer Jordkabel for nettilknytning skal graves ned, og denne vil bli 250 meter lang. Traseen vil gå langs nordsiden av elva til den kommer til 22 kv linje, hvor den vil kobles inn. Siden kabelen graves ned, vil ikke kabelen bli synlig i landskapet, og det er tenkt at vegetasjon som ryddes i forbindelse med legging vil revegetere seg selv Dam og trykkrør Inntaket vil ikke medføre ei stor oppdemming av vann, i forhold til det situasjonen er ved inntaksområdet pr dags dato. Brudd på dam/terskel vil derfor ikke medføre store konsekvenser. Det vil på bakgrunn av dette søkes om klasse 0 for dam. Vannveien består av en 16 m2 tunnel fra inntaket og ned til kraftstasjonsbygget. Man anser det som svært lite sannsynlig med en bruddsituasjon i tunnelen. Ved lekkasje på strekningen, er trykket så lavt, og traseen såpass langt fra bebyggelse og infrastruktur at dette ikke vil få konsekvenser for dette emnet. Det vil på bakgrunn av dette søkes om klasse 0 for tunnelen Ev. alternative utbyggingsløsninger Det foreligger ingen alternative utbyggingsplaner Samlet vurdering Tema Konsekvens Søker/konsulent sin vurdering Vanntemp., is og lokalklima Liten negativ konsulent/søker Ras, flom og erosjon Liten negativ Søker Ferskvannsressurser Liten negativ Søker Grunnvann Liten negativ Søker Brukerinteresser Liten negativt Søker Rødlistearter Liten til middels Konsulent negativ Terrestrisk miljø Liten til middels Konsulent negativ Akvatisk miljø Liten til middels Konsulent negativ Landskap og INON Liten negativ Konsulent Kulturminner og Liten Søker kulturmiljø Jord og skogressurser Liten Søker Oppsummering Liten til middels negativ Søker/konsulent 3.20 Samlet belastning Tiltaket vil medføre reduksjon av vannføringen på det berørte strekket i Rettåna. Redusert, og endret vannføring vil forskyve likevekten som er etablert, og dermed betinge økologiske endringer. Fuktkrevende mosesamfunn langs og i elva blir berørt både i form av direkte uttørking og endring i konkurranseforhold med andre arter. Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

59 28 Da det ikke vil bli gjort tekniske inngrep i elva utenom inntak og adkomst vil de negative virkningene være minimale. Tiltaket vil ikke ha innvirkning på laks- og sjøørretbestander, da det berørte elvestrekket ikke anses som et anadromt vassdrag. Når det gjelder vannveien vil denne være i form av boret tunnel og ikke medføre synlige inngrep i kantvegetasjonen. Adkomstvei, overføringskabel til nettet, rigg- og stasjonsområdet vil føre til direkte arealbeslag, men vil stort sett bare berøre kulturmark og triviell mark. I anleggsfasen vil tiltaket primært influere vanlig forekommende spurvefugler som hekker i influensområdet. Dette er gjerne arter som har en viss tilpasning og toleranse ovenfor biotopendringer i nærmiljøet. De fleste av disse artene har også små leveområder i hekketiden, og vil derfor normalt bare berøres dersom inngrep og forstyrrelse skjer i umiddelbar nærhet av reirområdet. Utbyggingen vil kun gi marginale negative virkninger på hekkebestandene for denne fuglegruppen i planområdet. Sett i en større sammenheng, for eksempel innenfor kommunen, vil utbyggingen ha ubetydelige virkninger. En realisering av tiltaket vil medføre inngripen i leveområder for elg. Spesielt i anleggsfasen vil forstyrrelsene øke gjennom økt menneskelig ferdsel, fysiske naturinngrep og støy fra maskiner. Elgbestanden i området forventes derfor å redusere bruken av influensområdet i hvert fall på kort sikt, men at den gjenopptar bruken av området når anleggsperioden er over. Totalt sett vurderes derfor virkningsomfanget for den lokale elgbestanden i planområdet til å være lite negativt. 4 Avbøtende tiltak Minstevannføring: Det er planlagt å slippe minstevannføring tilsvarende 300 l/s, som er litt høyere en 5-persentil år. Redusert vannføring vil generelt være av liten betydning for de biologiske verdiene i området. Anleggstekniske innretninger: Det forutsettes at terrenginngrepene blir minst mulig. Det vil søkes å minimalisere hogsten og ta vare på skogen rundt de ulike anleggsdelene slik at inngrepene i størst mulig grad skjules. Siden det er planlagt tunnel og ikke rørgate blir ingen synlige inngrep for selve vannveien. Inntaket vil bli spesielt tilpasset for å skåne evt. ål og fisk. Det vil bli montert en skråstilt inntaksrist med en vinkel på maksimalt 35 grader. Inntaksristen vil ha en spalteåpning på kun 18 mm for at ikke ål og fisk skal kunne passere igjennom. I forbindelse med inntaket monteres det på toppen en ålerenne slik at dersom det er ål i vassdraget vil den følge risten oppover og kunne passere ut i rennen. Maks vannhastighet ved rista er derfor 0,5 m/s ved maksimum vannføring i turbinen. Ålerennen er planlagt å ende nedstrøms terskel. Denne løsningen er foreslått av NIVA og er godkjent av Fylkesmannen i Aust-Agder for tilsvarende anlegg. Støydempende tiltak: Anbefalinger gitt i NVE-rapport nr. 10/2006 «Støy i små vannkraftverk» vil gi føringer for støyreduserende tiltak for kraftstasjonen. Materialvalg vil bli gjort med tanke på støydempende effekt. Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

60 29 Avfall og forurensing: Ved bygging, drift og vedlikehold av kraftverket skal avfallshåndtering og tiltak mot forurensing være i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Utbygger plikter å foreta en forsvarlig opprydding i anleggsområdet, og avfall bør fjernes og ikke deponeres på stedet. Tilstelning av anleggsområde: Det vil legges til rette for reetablering av vegetasjonen ved endt anleggsdrift. Matjord fra anleggsområdene vil tas bort og lagres adskilt i anleggsperioden, slik at den kan legges tilbake som øverste sjikt etter ferdigstillelse. Det vil ikke bli tilsådd med fremmede frø, men vegetasjonen vil få etablere seg naturlig. 5 Referanser og grunnlagsdata Informasjon fra grunneier HYDRA II/NVE Lokal Energiutredning Birkenes kommune Biologisk mangfoldsrapport, Ecofact Regional Kraftsystemutredning for Agder. NVE Veileder 1/2010 Veileder i planlegging, bygging og drift av småkraftverk NVE Håndbok 1/2010 Kostnadsgrunnlag for småkraftverk SSB Befolkningsstatistikk OED Retningslinjer for små vannkraftverk Artsdatabanken Rødlistedatabasen 2015 Riksantikvaren askeladden.no Kulturminnesok.no Naturbase.no Birkenes kommune Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

61 30 6 Vedlegg til søknaden 1. Regionalt kart. 2. Oversiktskart 3. Detaljert kart over utbyggingsområdet 4. Hydrologiske kurver 5. Bilder av berørt område 6. Bilder av vassdraget under forskjellige vannføringer 7. Oversikt over berørte grunneiere og rettighetshavere 8. Dokumentasjon på nettkapasitet 9. Biologisk mangfold rapport Bekk og Strøm AS, Rigetjønnveien 14, 4626 Kristiansand, Norway, Phone: , Org.Nr.: Mail: firmapost@bekkogstrom.no, Web:

62

63 Prosjektområde Brufossen/Rettåna Figur 1.1: Regionalt kart som viser prosjektområdet

64

65 Vedlegg 2: Kart med inntegnet nedbørsfelt. Skala 1: forutsatt printet på papir med A3-format På grunn av nedbørsfeltets størrelse velges kart med skala 1: i stedet for 1: Prosjektområde

66

67 Brufossen kraftverk Detaljkart Tunnel Ny vei Midlertidig vei 22kV kabel Kraftverk Inntak Riggområde/ deponi

68 VEDLEGG 4 Hydrologiske kurver

69 Vedlegg 4: Hydrologiske kurver Figur 4..1: Plott som viser vannføringsvariasjoner i et tørt år, 2010 (før og etterr utbygging). Figur 4..2: Plott som viser vannføringsvariasjoner i et middels år, 1985 (før og etter utbygging).

70 Figur 4..3: Plott som viser vannføringsvariasjoner i et vått år, 2000 (før og etter utbygging). Figur 4..4: Varighetskurve for sommersesongen (1/5 30/9).

71 Figur 4..5: Varighetskurve for vintersesongen (1/10 30/4). Figur 4..6: Varighetskurve, kurve for flomtap og for tap av vann i lavvannsperioden.

72

73 Vedlegg 5: Bilder fra berørt område. Figur 5.1: Oversiktsbilde, kulp tenkt brukt som inntaksmagasin. Terskel bygges i framkant av kulpen. Figur 5.2: Oversiktsbilde, kulp tenkt brukt som inntaksmagasin. Terskel bygges i framkant av kulpen.

74 Figur 5.3: Elveleie nedstrøms inntak

75 Figur 5.4: Brufossen Figur 5.5: Elveleie nedstrøms jernbanebro

76 Figur 5.6: Elveleie nedre del 1 Figur 5.7: Elveleie nedre del 2

77 Figur 5.8: Utsikt mot elvas utløp i kulp, og kraftverkstomt. Figur 5.9: Utsikt mot kraftverkstomt.

78 Figur 5.10: Flyfoto av berørt område, hentet fra "Norge i Bilder"

79

80 Vedlegg 6: Bilder av vassdraget ved forskjellige vannføringer. Vannføringer er beregnet ut i fra skalering mot målestasjon ndf Myglevatn. Det bemerkes at verdier for 2012 på skrivende tidspunkt er ukontrollerte. Spesielt anses beregnet vannføring for bilder tatt å være lav. Figur 6.1 a: Bilde av elveleie i inntaksområdet. Bildet tattt , Beregnet vannføring er m 3 /s. Bildet er hentet fra Ecofact rapport 232, Biologiske utredninger, Brufossen småkraftverk.

81 Figur 6.1 b: Bilde av elveleie i inntaksområdet. Bildet tatt , Beregnet vannføring er 0.88 m 3 /s. Bilde tatt av Gauldal Consult AS

82 Figur 6.2 a: Bilde av elveleie nedstrøms jernbanebru. Bildet tatt , Beregnet vannføring er m 3 /s. Bildet er hentet fra Ecofact rapport 232, Biologiske utredninger, Brufossen småkraftverk.

83 Figur 6.2 b: Bilde av elveleie nedstrøms jernbanebru. Bildet tatt , Beregnet vannføring er 0.88 m 3 /s. Bilde tatt av Gauldal Consult AS

84 Figur 6.3 a: Bilde av elveleie nær utløp i kulp. Bildet tatt , Beregnet vannføring er m 3 /s. Bildet er hentet fra Ecofact rapport 232, Biologiske utredninger, Brufossen småkraftverk.

85 Figur 6.3 b: Bilde av elveleie nær utløp i kulp. Bildet tatt , Beregnet vannføring er 0.88 m 3 /s. Bilde tatt av Gauldal Consult AS

86

87 VEDLEGG 7: Oversikt over berørte grunneiere og rettighetshavere Berørte grunneiere: Navn Gnr/Bnr Postnr. Sted Jon Olav Fidje 169/ Fidjetun, Birkenes Jernbaneverket 169/3 Birkenes

88

89 Bekk og Strøm AS v/anette Aikio RIGETJØNNVEIEN KRISTIANSAND Dato: Vår referanse: /v1 Tilknytning av Brufossen kraftverk Det vises til forespørsel om tilknytning av Brufossen kraftverk i Birkenes kommune datert 6. februar Agder Energi Nett AS (AEN) har utført oppdaterte lastflytanalyser for denne tilknytningen og konkludert med at det er driftsmessig forsvarlig å tilknytte Brufossen kraftverk til eksisterende høyspent distribusjonsnett. Det er også utført lastflytanalyser for tilknytning av Skjersfossane kraftverk, samt for begge kraftverkene. (disse er tilknyttet samme avgang fra Vegusdal TS). Analysene viser at det er driftsmessig forsvarlig å tilknytte både Skjersfossane og Brufossen til eksisterende 23 kv-nett. Med hilsen Agder Energi Nett AS Rolf Håkan Josefsen Agder Energi Nett AS nett@ae.no Stoaveien 14, 4848 Arendal NO MVA PB 794 Stoa, 4809 Arendal 07272

90 Spenningsprofiler Figuren viser spenningen langs 23 kv radial fra samleskinne i Vegusdal TS til enden av radialen. Langsom spenningsvariasjon vil bli på 2,3 % (0,5 kv) som er godt innenfor kravet om en maksimal spenningsvariasjon på 7 % av nominell spenning. Figuren viser Vegusdal TS og avgang Iveland merket med rød farge. Vår ref: /v1 2 av 2

91

92 Ecofact rapport 232 Brufossen småkraftverk Biologiske utredninger Roy Mangersnes ISSN: ISBN:

93 Brufossen småkraftverk Biologiske utredninger Ecofact rapport: 232

94 Referanse til rapporten: Mangersnes, R Brufossen småkraftverk Biologisk utredning. Ecofact rapport 232. Revidert april 2016 Nøkkelord: Birkenes, naturmiljø, rødlistearter, biologi, vegetasjon. ISSN: ISBN: Oppdragsgiver: Bekk og Strøm Prosjektleder hos Ecofact: Roy Mangersnes Samarbeidspartnere: Prosjektmedarbeidere: Kvalitetssikret av: Bjarne Oddane Forside: Inntaksområdet i Rettåna. Foto: Roy Mangersnes Ecofact Nord Ecofact Sørvest Postboks 402 Postboks TROMSØ 4304 Sandnes

95 INNHOLD 1 FORORD INNLEDNING UTBYGGINGSPLANER OG INFLUENSOMRÅDET MATERIAL OG METODE DATAGRUNNLAG VERKTØY FOR KARTLEGGING OG VERDI- OG KONSEKVENSVURDERINGER FELTARBEID RESULTATER KUNNSKAPSSTATUS NATURGRUNNLAGET TERRESTRISK MILJØ VERDIFULLE NATURTYPER I HHT DN S HÅNDBOK NR AKVATISK MILJØ RØDLISTEDE ARTER LOVSTATUS KONKLUSJON VERDI BIOLOGISK MANGFOLD VIRKNINGER AV TILTAKET AVBØTENDE TILTAK USIKKERHET REGISTRERINGSUSIKKERHET USIKKERHET I VERDI USIKKERHET I OMFANG USIKKERHET I VURDERING AV KONSEKVENS KILDER NETTBASERTE KILDER SKRIFTLIGE KILDER... 20

96 Ecofact AS Brufossen småkraftverk - Birkenes kommune Biologisk mangfold 1 FORORD På oppdrag fra Bekk og Strøm har Ecofact utført en utredning av biologisk mangfold langs Brufossen i Birkenes kommune, Aust-Agder. Arbeidet bygger på feltdata frembrakt under befaring 3. oktober I tillegg er relevante data hentet fra flere tilgjengelige databaser. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust- og Vest Agder ved Arnstein Knutsen Engemyr ble kontaktet for informasjon om trua og sårbare arter som ikke er tilgjengeliggjort for offentligheten. Det samlede datagrunnlaget vurderes som godt. Arbeidet er utført av Roy Mangersnes. Kontaktperson for oppdragsgiver har vært Johannes Flaata (Bekk og Strøm). Oppdragsgiver skal ha takk for informasjon om tiltaket og det berørte området. John Inge Johnsen (botaniker) takkes for bidrag til artsbestemmelse og informasjon om innsamlet lav og mose. Sandnes 12. desember 2012 Roy Mangersnes Rapporten er revidert april 2016 etter tilbakemeldinger fra NVE. Cand. Scient. Roy Mangersnes er utdannet økolog fra Norges teknisk- og naturvitenskaplige universitet (NTNU) august Hovedkompetansen er innen kartlegging av biologisk mangfold og konsekvensutredninger. Mangersnes har en gjennomført en rekke småkraftutredninger. For mer informasjon om firmaet vises det til Side 1

97 Ecofact AS Brufossen småkraftverk - Birkenes kommune Biologisk mangfold 2 INNLEDNING Det foreligger planer om å bygge et småkraftverk i vannstrengen Rettåna ved Brufossen sør for Fidje i Birkenes kommune, Aust-Agder fylke. Rettåna tilhører Tovdalsvassdraget som har vassdragsnummer 020.Z. Den berørte vannstrengen renner ned langs, og delvis under jernbanen sørvest for fylkesvei 406, og Fidjefjorden (186 m.o.h og 168 m.o.h.) (se figur 1). Denne rapporten sammenstiller eksisterende dokumentasjon for biologisk mangfold. Feltregistrering og rapportering er basert på fremgangsmåte og metodikk beskrevet i Dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1-10 MW) revidert utgave NVE Veileder 3/2009 (Korbøl et. al. 2009). Etter vår vurdering gir det samlede datatilfang, omfangsvurderinger og konsekvensvurderinger gjengitt i denne rapporten et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag i forhold til konsekvenser for biologisk mangfold av prosjektet. Figur 1. Regional lokalisering av tiltaket. 3 UTBYGGINGSPLANER OG INFLUENSOMRÅDET Utbygger har utarbeidet en plan for utnyttelse av deler av Rettåna ved Brufossen til kraftproduksjon (se figur 2). Utbyggingsplanene, og dokumenter i den forbindelse, er mottatt fra Bekk og Strøm ved Johannes Flaata. Det er planlagt et elveinntak i elva på kote 186 der vannet er planlagt ført i en 720 meter lang boret rørgate til planlagt kraftstasjon på kote 168. Side 2

98 Ecofact AS Brufossen småkraftverk - Birkenes kommune Biologisk mangfold Årlig middelavrenningen ved inntaket er av utbygger beregnet til å være 7757 l/s og alminnelig lavvannsføring er beregnet til å være 198 l/s. 5-persentil sommer er beregnet til å være 131 l/s og for vinteren 612 l/s. Det er planlagt en slipp av minstevannføring 300 l/s for strekket gjennom hele året, noe som tilsvarer 3,9 % av middelvannføring. Adkomstvei til kraftstasjon vil følge eksisterende vei på nordsiden av elva fra Fv406, og så videre langs elvebredden til stasjonsområdet. Den produserte strømmen er planlagt ført via nedgravd kabel. Kabelen vil følge adkomstveien til kraftstasjonen (Fig 3.1). Figur 2. Influensområdet rundt Brufossen. Grønn stiplet linje viser befaringsrute. Influensområdet, med de planlagte tiltakene, utgjør undersøkelsesområdet. Side 3

99 Ecofact AS Brufossen småkraftverk - Birkenes kommune Biologisk mangfold Figur 3. Området hvor kraftstasjonen er planlagt. Foto: Roy Mangersnes. Figur 4. Fra området hvor inntaket i Brufossen er planlagt. Foto: Roy Mangersnes Side 4

100 Ecofact AS Brufossen småkraftverk - Birkenes kommune Biologisk mangfold 4 MATERIAL OG METODE 4.1 Datagrunnlag Vurdering av dagens status for det biologiske mangfoldet i området er gjort på bakgrunn av tilgjengelige databaser (Naturbasen, NVE-atlas, Artsdatabanken og NGU) og rapporter, kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust- og Vest Agder ved Arnstein Knutsen Engemyr, samt egen befaring i området Verktøy for kartlegging og verdi- og konsekvensvurderinger Vurderingene av verdi, omfang og konsekvens er basert på metodikk beskrevet i Vegvesenets håndbok 140 Konsekvensanalyser (tabell 1 og 2). Dette systemet bygger på at en via de foreliggende data vurderer influensområdets verdi samt tiltakets omfang i forhold til verdiene. Ved å sammenholde verdi og omfangsvurderingene i et diagram utledes passivt den totale konsekvens for biologisk mangfold. For å komme frem til riktig verdisetting brukes spesielt Norsk Rødliste 2010, samt DN-håndbok 13 (biologisk mangfold) og DN-håndbok 15 (ferskvannslokaliteter). Tabell 1. Verdivurderinger med metodikk iht. vegvesenets håndbok 140 (Etter Korbøl m fl. 2009). Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtyper DN-Håndbok 13: Kartlegging av naturtyper DN-Håndbok 11: Viltkartlegging DN-Håndbok 15: Kartlegging av ferskvannslokaliteter Naturtyper som er vurdert til svært viktige (verdi A) Svært viktige viltområder (vekttall 4-5) Ferskvannslokaliteter som er vurdert som svært viktig (verdi A) Naturtyper som er vurdert til viktige (verdi B) Viktige viltområder (vekttall 2-3) Ferskvannslokaliteter som er vurdert som viktig (verdi B) Andre områder Rødlistede arter Norsk Rødliste 2010 ( Viktige områder for: Arter i kategoriene kritisk truet og sterkt truet Arter på Bern-liste II Arter på Bonn-liste I Viktige områder for: Arter i kategoriene sårbar, nær truet eller datamangel Arter som står på den regionale rødlisten Andre områder Truete vegetasjonstyper Fremstad & Moen 2001 Områder med vegetasjonstyper i kategoriene akutt truet og sterkt truet Områder med vegetasjonstyper i kategoriene noe truet og hensynskrevende Andre områder Lovstatus Ulike verneplanarbeider, spesielt vassdragsvern. Områder vernet eller foreslått vernet Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som kan ha regional verdi. Lokale verneområder (pbl.) Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som er funnet å ha kun lokal verdi. Verdien blir fastsatt langs en kontinuerlig skala som spenner fra liten verdi til stor verdi. Side 5

101 Ecofact AS Brufossen småkraftverk - Birkenes kommune Biologisk mangfold Liten Middels Stor Omfang Dette trinnet består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige virkninger på de ulike temaene som blir verdisatt dersom tiltaket gjennomføres. Omfanget blir blant annet vurdert ut fra påvirkning i tid og rom, og sannsynligheten for at virkning skal oppstå. Omfanget blir gjengitt langs en trinnløs skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Konsekvens Det siste trinnet i vurderingene består i å sammenholde verdivurderingene og omfanget av tiltaket for derved å utlede den samlede konsekvens i henhold til diagram vist i figur under. Figur 5. Konsekvensvifta viser hvordan verdi og omfang kombineres for å finne konsekvens (Statens Vegvesen 2006). Side 6

102 Ecofact AS Brufossen småkraftverk - Birkenes kommune Biologisk mangfold Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens (se under). De ulike kategoriene er illustrert ved å benytte symbolene - og + (se tabell 2). Tabell 2. Oppsummering av konsekvensalternativer og korresponderende symboler. Symbol Beskrivelse Meget stor positiv konsekvens Stor positiv konsekvens Middels positiv konsekvens Liten positiv konsekvens Ubetydelig/ingen konsekvens Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens 4.3 Feltarbeid Befaringer i felt ble utført av Roy Mangersnes. Tidspunktet er bra for registrering av mose og lav, men noe sent for karplanter. Det berørte elvestrekket i Rettåna fra planlagt kraftstasjon til inntaket, samt veitrasé ble undersøkt. De fleste registreringene ble gjort i felt, mens moser og lav fra representative, relevante habitater langs elva ble samlet inn for bestemmelse. Hekkeområder for relevante fuglearter knyttet til elven ble vurdert. Det ble også vurdert hvorvidt elva hadde egnede habitater for elvemusling og gyte-/oppvekstområder for ål og anadrom fisk. Side 7

103 Ecofact AS Brufossen småkraftverk - Birkenes kommune Biologisk mangfold 5 RESULTATER 5.1 Kunnskapsstatus Det forekommer flere registreringer av arter i Artskart (pr ) innenfor influensområdet. I Naturbasen er det ingen registreringer av naturtyper, men det foreligger et registrert viltområde som strekker seg over nedre halvdel av influensområdet. Dette er et stort yngleområde for kanadagås, som er oppført på nasjonal svarteliste som en uønsket art med svært høy risiko. Det er ikke gjennomført ordinær naturtypekartlegging i Birkenes kommune. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust- og Vest Agder ved Arnstein Knutsen Engemyr ble kontaktet for informasjon om trua og sårbare arter men hadde ingen registriringer. Ved egne undersøkelser ble karplanteflora, vegetasjonstyper, fugleliv, lav, mose og naturtyper undersøkt i den grad årstiden tillot dette. Resultatene er presentert i kapittel 5.3, 5.4 og 5.5. Vurderingene i denne rapporten bygger på det totale datatilfanget. 5.2 Naturgrunnlaget Berggrunn og sedimentforhold Berggrunnen består av harde næringsfattige bergarter av typen amfibolitt, hornblendegneis, glimmergneis og stedvis migmatittisk, som ikke tilsier spesielt gode forhold for krevende flora. Figur 6. I følge NGU s berggrunnskart består berggrunnen i influensområdet av amfibolitt, hornblendegneis, glimmergneis og stedvis migmatittisk (oransje). Kilde: Norges Geologiske undersøkelse. Side 8

104 Ecofact AS Brufossen småkraftverk - Birkenes kommune Biologisk mangfold Løsmassedekket består hovedsakelig av et tynt varierende morenedekke, med noe breelvavsetning nærmest Fidje (NGU 2008b). Figur 7. NGU s løsmassekart. Kilde: Norges geologiske undersøkelse. Topografi og bioklimatologi I henhold til Nasjonalatlas for Norge - Vegetasjon (Moen 1998), ligger området i sørboreal vegetasjonssone i klart oseanisk seksjon. Klimaet er preget av relativt fuktig innlandsklima, med årsnedbør på mm ifølge Eksposisjonen på terrenget er hovedsakelig av nordøstlig retning. Menneskelig påvirkning Influensområdet er i stor grad påvirket av menneskelig aktivitet. Dette i form av vei på begge sider av elva, på sørsiden relativt tett på. I tillegg følger jernbanen tett ved elvestrengen og krysser også denne midt i influensområdet. Det forekommer bebyggelse spredt i hele området og det er flere spor etter jord- og skogbruk i området. Ved stasjonsområdet forekommer noe elveutretting, og ved inntaksområder forekommer eldre betongkonstruksjon. Side 9

105 Ecofact AS Brufossen småkraftverk - Birkenes kommune Biologisk mangfold Figur 8. Menneskelig påvirkning i vassdraget. Veien kan skimtes på motsatt side av elva, mens det i forgrunnen er konstruert en forstøtningsmur. Foto: Roy Mangersnes 5.3 Terrestrisk miljø Vegetasjon og flora Vegetasjonen er relativt ensformig med noe variasjon i fuktighetsgrad. Det er noe forskjell i den sørvendte, tørre siden, der furu dominerer på røsslynghei, og den nordvendte siden der det er flere fuktige søkk med mosedekke og plantet gran, samt oredominans. Figur 9. Parti fra øvre del av Brufossen. Foto: Roy Mangersnes Side 10

106 Ecofact AS Brufossen småkraftverk - Birkenes kommune Biologisk mangfold I øvre del av influensområdet er vegetasjonen på sørsiden av elva preget av å være påvirket av jernbanelinjen. Vegetasjonen er ung kantvegetasjon med tidlig suksesjonsarter som geitrams, ung bjørk og furu. Noe større blokkvegetasjon finnes også her. På nordsiden av elva er vegetasjonen røsslyngdominert, med noe blåtopp og smyle. Furu er dominerende treslag med betydelig innslag av osp og bjørk, samt noe yngre eik. Skogen er lysåpen og virker å være ung. På blokkmark og bergvegg under jernbanebrua, der elva går over i en kort foss, var det noe fuktigere og fuktkrevende moser som bergpolstermose, eplekulemose, stripefoldmose, trådflokemose, mattehutremose, kysttornemose og fjordtvebladmose ble registrert. Figur 10. Fuktig parti under jernbanebrua. Foto: Roy Mangersnes Nedstrøms jernbanekrysningen er det et fuktig parti med plantet gran på sørsiden av elva. Noe blåbær og mye torvmose, bjørnemose og kråkefot dominerer i bunnsjiktet. Gran av varierende alder langs elvebredden. Vegetasjonen er preget av å være noe flompåvirket med ung rogn, blåtopp og skogburkne. Mye bristlav og kvistlav på gran. På en eldre svartor langs bredden ble det registrert ribbesigdmose, matteflettemose, bleikklomose, gulroselav, stubbesyl, fingerbeger, gul stokklav, elghornslav samt en ubestemt lav i Rinodina-slekten. Arter i slekten Rinodina er normalt mindre vanlige. Det var også mye toppråtesopp på treet. Side 11

107 Ecofact AS Brufossen småkraftverk - Birkenes kommune Biologisk mangfold Figur 11. Kantvegetasjon sentralt i området. Foto: Roy Mangersnes Videre langs elva dominerer fattig blåtoppvegetasjon, men bjørk og furu som dominerende treslag. Noe død ved, men lite gadd. Noe flompreget, men uten sedimentasjon i skogbunnen. Figur 12. Nedstrøms jernbanebrua renner elva bredt gjennom ung skog, med noe plantet gran. Foto: Roy Mangersnes Side 12

108 Ecofact AS Brufossen småkraftverk - Birkenes kommune Biologisk mangfold Stasjonsområdet består av et fuktig parti med kantmyrpreg der blåtopp og pors dominerer. Enkelte små koller omkranser området med blåbærlyng, røsslyng, tyttebær og furu. Enkelte større furutrær finnes her. En del ung bjørk og grov einer på fuktig areal. Noe død ved, men lite kontinuitet. Fattig vegetasjon dominerer. På myrdraget finnes rome, en rekke torvmoser, stjernestarr og ørevier. Noen mindre åpne vannspeil under befaring. Figur 13. Stasjonsområdet sett fra en nærliggende kolle med furu. Foto: Roy Mangersnes Videre fra stasjonsområdet og mot bebyggelse i nordøst vil veitrase gå i blåtoppdominert fattigskog, noe ur med ungskog og einstape. Veien vil gå nær vannkanten et stykke før den trekker opp i kulturpreget skog med store trær. Området er trolig beitet, og domineres av svært store, gamle bjørker. Det går en traktorvei i området i dag, og traseen vil følge denne. Langs veien er svært store furutrær. Sopp Tidspunktet for befaring tilsier at det var vanskelig å registrere marksopp, men potensialet for funn av spesielt krevende arter vurderes som lite. På gammel svartor ble det kun registrert toppråtesopp og riflesprekksopp. Virvelløse dyr Det må også antas at det forekommer en del invertebrater i og inntil elva som er knyttet til vann. Det er imidlertid ikke kjent at det forekommer spesielt verdifulle arter. Side 13

109 Ecofact AS Brufossen småkraftverk - Birkenes kommune Biologisk mangfold Fugl og pattedyr Det ble ikke registrert annet enn vanlig forekommende spurvefugler under befaringen. På grunn av tid på året antas det at dette ikke var lokale fugler. Det antas imidlertid at de samme artene vil kunne hekke i området. Sørsiden av elva er registrert som et viktig beiteområde for elg på vinteren. Det ble også registrert ferske spor etter bever i området, men ingen hiplass ble funnet. 5.4 Verdifulle naturtyper i hht DN s håndbok nr Vegetasjonen er i all hovedsak fattig, triviell og ung. Området er påvirket av menneskelige aktiviteter med blant annet vei og jernbane linjer tett opp mot elveløpet. Det er ingen miljøer som er spesielt verdifulle eller sjeldne. Det forekommer fra før av ingen naturtyper i området, og denne utredningen gir heller ikke grunnlag for å avgrense nye naturtypelokaliteter innenfor influensområdet. 5.5 Akvatisk miljø Fisk og ferskvannsorganismer Det finnes ørret, abbor og ål (VU) i Rettåna. Det er flere markerte vandringshindre, blant annet Bøylefossen som renner ned i Hanefossmagasinet. Laksen i Tovdalsvassdraget går til Herefoss (Søyland 2011), men har aldri gått opp i Rettåna. Det er tidligere satt ut bekkerøye i vassdraget, men disse er i trolig i stor grad utkonkurrert av ørreten etter at denne er reetablert. I ulike fiskeforum på nett er det rapportert om noe fangst av bekkerøye rett etter år 2000, men samtaler med fiskere nå tyder på at denne er tilnærmet borte fra Rettåna. Det foreligger registrering av ål i Rettåna oppstrøms tiltaksområdet fra 1992 (Artskart, NINA). Innsamlede opplysninger tyder på at det er lite ål i vassdraget nå. Forekomsten av ål er i stor grad knyttet til lavereliggende innsjøer, i det hele 42 % av innsjøene med ål i ligger under 50 moh. I tillegg er ytterligere 17 % av innsjøene lokalisert mellom moh. Antall innsjøer med registrert forekomst av ål avtar klart med økende høyde over havet (Thorstad m.fl. 2010). Avstand og høyde over havet tilsier at området ikke er spesielt viktig for ål. Det er ingen kjente registreringer av elvemusling (VU) i Rettåna verken fra elvemuslingdatabasen eller fra tilgjengelige rapporter. Det ble ikke sett spesielt etter arten under befaringen da vannstanden var høy. I rapporten Historisk kunnskap og status for elvemuslingen Margaritifera marrgaritifera i Aust-Agder (Kleiven m. fl. 2013) er det kun i Vassbotnbekken det er registrert elvemusling i nyere tid i Birkenes kommune. Det er imidlertid gamle funn i Møllebekken og i Tovdalselven. Alle disse forekomstene tilhører Tovdalsvassdraget, noe også Rettåna gjør. Vassbotnbekken ligger langt nedstrøms sidegreinen Rettåna. Med det ekstra fokuset elvemusling har hatt de siste årene vurderes det at potensialet for at det finnes uoppdagete populasjoner så langt unna kjente forekomster er lite. Side 14

110 Ecofact AS Brufossen småkraftverk - Birkenes kommune Biologisk mangfold 5.6 Rødlistede arter Det er registrert ål (VU) i elven. Det ble ikke funnet noen sjeldne eller rødlista arter mose eller lav i tilknytning til bekkestrengen. På grunn av fattig berggrunn i et lite oseanisk klima, ingen store sprutsoner, ingen kløfter og fravær av død ved langs elven vurderes potensialet for at det finnes rødlistede lav og moser som svært lavt. 5.7 Lovstatus Influensområdet berører ingen områder som er vernet. 5.8 Konklusjon verdi biologisk mangfold Det er ikke avgrenset noen nye naturtypelokaliteter innenfor influensområdet. Stedbunden flora og vegetasjon fremstår langs hele influensområdet som triviell, med en artssammensetning basert på fattig og karrig vekstvilkår. Potensialet for sjelden og/eller rødlista karplanteflora vurderes som minimalt, og det samme kan sies om en kryptogamflora. Ingen fuglearter av verneverdig interesse ble registrert langs det berørte elvestrekket. Elva har ikke spesiell betydning for pattedyr annet enn bever. Det forekommer fisk i elva, deriblant ål (VU). Imidlertid vurderes det at elven så langt oppe i vassdraget ikke er spesielt viktig for arten. Det er ikke kjent at der er registrert elvemusling i elven. Ut ifra de registrerte naturverdiene vurderes influensområdet til å ha liten verdi for biologisk mangfold. Liten Middels Stor Side 15

111 Ecofact AS Brufossen småkraftverk - Birkenes kommune Biologisk mangfold 6 VIRKNINGER AV TILTAKET Tiltaket vil medføre reduksjon av vannføringen på det berørte strekket i Rettåna. Redusert, og endret vannføring vil forskyve likevekten som er etablert, og dermed betinge økologiske endringer. Fuktkrevende mosesamfunn langs og i elva blir berørt både i form av direkte uttørking og endring i konkurranseforhold med andre arter. Da det ikke vil bli gjort tekniske inngrep i elva utenom inntak og adkomst vil de negative virkningene være minimale. Tiltaket vil ikke ha innvirkning på laks- og sjøørretbestander, da det berørte elvestrekket ikke anses som et anadromt vassdrag. Når det gjelder vannveien vil denne være i form av boret tunnel og ikke medføre synlige inngrep i kantvegetasjonen. Adkomstvei, overføringskabel til nettet, rigg- og stasjonsområdet vil føre til direkte arealbeslag, men vil stort sett bare berøre kulturmark og triviell mark. I anleggsfasen vil tiltaket primært influere vanlig forekommende spurvefugler som hekker i influensområdet. Dette er gjerne arter som har en viss tilpasning og toleranse ovenfor biotopendringer i nærmiljøet. De fleste av disse artene har også små leveområder i hekketiden, og vil derfor normalt bare berøres dersom inngrep og forstyrrelse skjer i umiddelbar nærhet av reirområdet. Utbyggingen vil kun gi marginale negative virkninger på hekkebestandene for denne fuglegruppen i planområdet. Sett i en større sammenheng, for eksempel innenfor kommunen, vil utbyggingen ha ubetydelige virkninger. En realisering av tiltaket vil medføre inngripen i leveområder for elg. Spesielt i anleggsfasen vil forstyrrelsene øke gjennom økt menneskelig ferdsel, fysiske naturinngrep og støy fra maskiner. Elgbestanden i området forventes derfor å redusere bruken av influensområdet i hvert fall på kort sikt, men at den gjenopptar bruken av området når anleggsperioden er over. Totalt sett vurderes derfor virkningsomfanget for den lokale elgbestanden i planområdet til å være lite negativt Virkningsomfanget vurderes til å være lite negativt (-). Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Den totale konsekvens som utledes som følge av verdier i influensområdet og tiltakets omfang vurderes til å være liten negativ (-). Side 16

112 Ecofact AS Brufossen småkraftverk - Birkenes kommune Biologisk mangfold 7 AVBØTENDE TILTAK Minstevannføring vil gjøre at arter som lever nedsenket eller i direkte tilknytning til vannstrømmen til en viss grad får opprettholdt sine leveområder. Det er slik at jo større minstevannføring jo mindre vil virkningsomfanget av en utbygging bli. Det er imidlertid ingen kunnskap om hvor stor minstevannføringen må være, men tatt i betraktning at det her ikke er funnet noen rødlistede arter og potensialet for at slike finnes er vurdert som svært lite vurderes minstevannføringen foreslått av utbygger som tilstrekkelig. For å redusere inngrep i stasjonsområdet foreslås det at vann slippes i en naturlig vannvei/kløft fra stasjon og direkte ut i elva mot nord (se bilde under). På denne måten vil man unngå å grave nær elvebredden. Figur 14. Ved å slippe vannet i dette naturlige søkket fra stasjonen kan man redusere de tekniske inngrepene i stasjonsområdet. Ål er rødlistet og selv om forekomsten så langt opp i vassdraget er begrenset og den i en større sammenheng nesten er ubetydelig, vil avbøtende tiltak i forbindelse med inntak virke positivt med tanke på hvor mange vassdrag som er bygget ut for kraftproduksjon. Under anleggsarbeidet bør det være fokus på å unngå inngrep utover de arealer der inngrepene er uunngåelige. Ved anleggelse av adkomstvei bør man vise hensyn til store gamle trær i kulturmark mot nordøst, samt langs elvekanten. Side 17

113 Ecofact AS Brufossen småkraftverk - Birkenes kommune Biologisk mangfold Eventuelt deponi for boremasser bør legges på sted som ikke drenere direkte til elva da dette kan medføre tilførsel av partikler til elva som kan være skadelig for fisk. I anleggsområder er det ønskelig at det ikke blir tilsådd med fremmede frø. Det anbefales at matjord fra grøftene og midlertidige anleggsområder tas bort og lagres adskilt i anleggstiden, slik at den kan legges tilbake som øverste sjikt igjen etter ferdigstillelse. Det anbefales også å legge ferskt kuttet "modent" gress og annen vegetasjon fra tilgrensende områder på grøfta/anleggsområdet, slik at det gror raskere igjen. Side 18

114 Ecofact AS Brufossen småkraftverk - Birkenes kommune Biologisk mangfold 8 USIKKERHET 8.1 Registreringsusikkerhet Personen som utførte registreringene har lang felterfaring, samt god artskunnskap og økologisk kunnskap innen de fleste aktuelle organismegrupper. Hele strekket ble undersøkt. Vannstanden var på befaringstidspunktet for stor for å undersøke forekomst av elvemusling. Det er dermed knyttet noe usikkerhet rundt forekomst av denne arten, men det vurderes ut fra den samla informasjon fra registreringer i elvemuslingdatabase og rapporter at potensialet for elvemusling i Rettåna er liten. Det totale datatilfanget vurderes som tilfredsstillende på tross av årstiden. I slike vegetasjonstyper finnes det ikke noen spesielt sjeldne karplanter i den regionen. Totalt sett vurderes registreringsusikkerheten til å være liten. 8.2 Usikkerhet i verdi Det er liten usikkerhet i verdivurderingene. 8.3 Usikkerhet i omfang Omfangsvurderingene bygger på detaljerte utbyggingsplaner og de biologiske verdiene er godt kartlagt. Omfangsvurderingene vurderes derfor å ha liten usikkerhet. 8.4 Usikkerhet i vurdering av konsekvens Verdivurderingene og omfangsvurderingene har liten usikkerhet. Samlet gir dette liten usikkerhet forbundet med konsekvensvurderingene. Side 19

115 Ecofact AS Brufossen småkraftverk - Birkenes kommune Biologisk mangfold 9 KILDER 9.1 Nettbaserte kilder Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase: NGU: NVE-atlas: Artsdatabanken: Skriftlige kilder Det Kongelige olje- og Energidepartement (OED), (2007). Retningslinjer for små vannkraftverk. Direktoratet for naturforvaltning (2006): Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok Direktoratet for naturforvaltning (2000): Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15 (internettutgave: Fremstad, E (1997): Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Fremstad, E, Moen, A. (red.) (2001): Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser : Kleiven, E., Håvardstun, J., Dolmen, D og Guttrup, J. (2013): I rapporten Historisk kunnskap og status for elvemuslingen Margaritifera marrgaritifera i Aust-Agder. NIVA Korbøl, A., Kjellevoll, D. og Selboe, O. C. (2009): Dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1-10 MW) revidert utgave. NVE-veileder 3/2007. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) (2010): Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Moen, A. 1998: Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss Nitare, J Signalarter. Indikatorer på skyddsvärd skog. Flora över kryptogamer. Skogstyrelsens Förlag. Saltveit, S. J Økologiske forhold i vassdrag konsekvenser av vannføringsendringer. En sammenstilling av kunnskap. NVE. Statens Vegvesen Konsekvensanalyser Håndbok 140. Søyland, R. Rettåna-/Skjersfossane kraftverk Biologisk utredning. Ecofact rapport s + 1 vedlegg Thorstad, E. B. (red.) Ål og konsekvenser av vannkraftutbygging en kunnskapsoppsummering. Rapport nr Norges vassdrags- og energidirektorat. Side 20

116 Ecofact AS Brufossen småkraftverk - Birkenes kommune Biologisk mangfold Vedlegg 1 ARTSLISTE OVER REGISTRERTE/NOTERTE MOSER OG LAV Moser Vitenskapelig navn Amphidium mougeotti Bartramia pomiformis Dicranum scoparium Diplophyllum albicans Heterocladium heteropterum Hypnum cupressiforme Marsupella emarginata Mnium hornum Pleurozium schreberi Polytrichum sp. Racomitrium aciculare Sanionia uncinata Scapania nemorea Norsk navn bergpolstermose eplekulemose ribbesigdmose stripefoldmose trådflokemose matteflettemose mattehutremose kysttornemose furumose bjørnemose buttgråmose bleikklomose fjordtvebladmose Lav Vitenskapelig navn Cetraria pinastri Cladonia coniocraea Cladonia digitata Hypogymnia physodes Lecanora sp. Lepraria cf. incana Micarea lignaria Parmeliopsis ambigua Pertusaria albescens Platismatia glauca Pseudevernia furfuracea Rinodina sp. Norsk navn gulroselav stubbesyl fingerbeger kvistlav kantlav grå mjøllav -puslelav gul stokklav papirlav elghornslav Side 21

117

118

119

120

121 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 038/16 Planutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K2 - M06, GNR - 88/73, GNR - 15/ /166 Klage på avvisning av klage - anleggelse av deler av Grødebekken i rør Administrasjonens forslag til vedtak: Klagen tas ikke til følge. Planutvalget avviser klagen på tillatelsen til å legge deler av Grødebekken i rør. 0T Klage på vedtak om avvising av klage v Monica Løining Klage på tillatelse til å legge deler av Grødebekken i rør Klage på tillatelse til å legge Grødebekken i rør Legeerklæring og nabovarsel Bilder Tillatelse til tiltak - anleggelse av deler av Grødebekken i rør Tillatelse til tiltak - anleggelse av deler av Grødumbekken i rør Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Bakgrunn Birkeneskommune mottok 24. mai 2016 en klage på tillatelse til å legge deler av Grødebekken i rør. Dette vedtaket (sak 15/1763) ble gjort 13. oktober Det ble gitt tillatelse til å forlenge eksisterende rør som strekker seg fra Smedens kjerr og forbi RV41 og inn på eiendommen til gnr/bnr 88/166 (Strøget 145), samt sette opp en forstøtningsmur og planere terrenget i området hvor røret

122 legges. 9. juni 2016 ble det gjort et administrativt vedtak hvor klagen ble avvist med henvisning til plan- og bygningslovens 1-9 og tilhørende frister. 13. juli 2016 mottok kommunen en klage på avvisningen av klagen. Klager mener at avvisningsvedtaket er feil. Avvisningsvedtaket ble administrativt behandlet og saken sendes derfor til planutvalget for politisk behandling. Alle dokumenter fra tidligere saksbehandling er lagt ved. Vurdering Advokat Vegard Bø Bahus klagde på vegne av nabo, Monica Løining, på kommunens vedtak i saken. Administrasjonen vurderte det slik at saken ikke oppfylte vilkårene for klagerett og avviste klagen. Det ble begrunnet i plan- og bygningslovens 1-9 første og andre ledd og tilhørende tidsfrister ved klage på byggesaksbehandling. Det vil si at klagen ikke ble realitetsbehandlet. 14. juli mottok kommunen en ny klage hvor det ble gitt opplysninger om at klager ikke mottok svaret fra kommunen før 12. juli, samt at klagers advokat opplyser at vedtaket ikke skal være mottatt. Det bemerkes fra kommunens side at både klager (Monica Løining) og tiltakshaver har mottatt brevet fra kommunen, og at svarbrevet er sendt advokaten på adressen som ble oppgitt av advokatkontoret selv og ikke er kommet i retur til kommunen etter utsendelse. Det klages på at kommunen avviste klagen og ikke realitetsbehandlet den. Begrunnelsen for klagen er at klager har vært syk i perioden hvor vedtaket ble fattet. Det er lagt ved dokumentasjon på dette i saken. Dette er unntatt offentligheten da det er helserelaterte opplysninger. Administrasjonens vurdering: Klagefrist jf Forvaltningslovens 29: Det er i byggesaker 3 ukers frist for å klage etter at vedkommende part ble gjort kjent med vedtaket. Klagen ble sendt over et halvt år etter at vedtaket ble fattet. Oversitting av klagefristen jf Forvaltningslovens 31: Administrasjonen har vurdert oversitting av klagefristen. Klager har lagt ved legeattest i sin begrunnelse for at klagefristen er blitt oversittet. Kommunen har verken kompetanse eller mulighet til å vurdere den begrunnelsen, men mener at dette ikke er tungtveiende nok grunn til å foreta en realitetsbehandling av klagen. Det ble foretatt befaringer både med tiltakshaver og berørt nabo før vedtaket ble fattet. Administrasjonen i Birkenes kommune kan ikke se at det er kommet nye opplysninger i saken som gjør at kommunen bør omgjøre vedtaket om ikke å realitetsbehandle og dermed avvise klagen. Administrasjonen anbefaler derfor at planutvalget avviser klagen. Om klagen avvises sendes saken over til fylkesmannen for endelig behandling. Velger planutvalget å ta klagen til følge vil administrasjonen foreta en realitetbehandling av klagen. Vedlagt saken følger vedtaket som ble gjort hvor det ble gitt tilllatelse til tiltak, samt administrasjonens svar og begrunnelse for å avvise klagen.

123 Anbefaling Det bemerkes at planutvalget i denne saken kun skal vurdere klagers mulighet for å få saken realitetsbehandlet og ikke selve klagens innhold. Det vil gjøres i en eventuell ny behandling av saken. På bakgrunn av de opplysningene som er kommet inn i forbindelse med klagen anbefaler administrasjonen at klagen avvises og sendes til fylkesmannen for endelig behandling.

124 Birkenes kommune Avdeling for plan og utvikling Advokatfirmaet Bahus AS v/ Vegard Bø Bahus Postboks KRISTIANSAND S Vår ref. Deres ref. Dato: 15/1763-9, jp Birkeland: Saksbehandler: OYRA Klage på tillatelse til å legge deler av Grødebekken i rør BAKGRUNN: Advokat Vegard Bø Bahus klager i brev datert 24. mai 2016 på vegen av sin klient Monica Løyning på kommunens vedtak i sak 15/1763, datert , hvor det gis tillatelse til å legge deler av Grødebekken i rør. Formålet med tiltaket var å forlenge allerede eksisterende rør, samt sette opp forstøtningsmur og planere terreng. VURDERING: Advokat Vegar Bø Bahus viser til forvaltningslovens (fvtl) bestemmelser knyttet til saksbehandling og klagerett. Det henvises blant annet til 31 og 35. Klager mener at vedtaket er ugyldig i henhold til fvtl 35, samt at det er rimelig at klagen blir prøvd jf. fvtl 31. Kommunen har vurdert klagemuligheten. Det vises i den forbindelse til plan og bygningslovens 1-9 første og andre ledd vedrørende klagerett og tilhørende tidsfrister. Det vises også til vedtak (også sendt til Monica Løyning) hvor det opplyses om klagerett. I denne saken er det plan og bygningslovens bestemmelser angående klagerett med tilhørende tidsfrister som er gjeldende. På bakgrunn av det må kommunen avvise klagen. Kopi av dette brev sendes også den klagen er rettet mot. Vennlig hilsen Øyvind Raen Arealplanlegger Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

125 Birkenes kommune Avdeling for plan og utvikling Knut Solås Strøget 4760 BIRKELAND Vår ref. Deres ref. Dato: 15/1763-6, jp Birkeland: Saksbehandler: OYRA Tillatelse til tiltak - anleggelse av deler av Grødebekken i rør Etter delegert myndighet i k-sak 57/ , og i medhold av lov om planlegging og byggesaksbehandlingen 20-1k og 21-4 gis det tillatelse til å anlegge deler av Grødebekken i rør, fylle på masse opp til eksisterende plennivå og opparbeide natursteinsmur på eiendommen gnr. 88 bnr. 166 som anvist på vedlagt kartutsnitt. Forstøtningsmuren skal plasseres minimum én meter fra tomtegrensen. Vedlagt ligger tillatelse med begrunnelse. Vennlig hilsen Øyvind Raen Arealplanlegger Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur Kopi til: Monica Løining Strøget BIRKELAND Vedlegg: Tillatelse til tiltak - anleggelse av deler av Grødumbekken i rør Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

126 Birkenes kommune Avdeling for plan og utvikling Delegert vedtak Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Saksnr: Dato: Øyvind Raen K2 - M06, GNR - 88/73, GNR - 88/166 15/ / Tillatelse til tiltak - anleggelse av deler av Grødebekken i rør SAKSOPPLYSNINGER: Sted: Strøget 145, gnr. 88 bnr. 166 Ansvarlig søker: Knut og Janne Solås, Strøget 145, 4760 Birkeland Tiltakshaver: Knut og Janne Solås, Strøget 145, 4760 Birkeland Fremlagt: Søknad om tillatelse til tiltak, mottatt Situasjonskart Dispensasjonssøknad Gjenpart av nabovarsel ADMINISTRASJONENS VEDTAK: Etter delegert myndighet i k-sak 57/ , og i medhold av lov om planlegging og byggesaksbehandlingen 20-1k og 21-4 gis det tillatelse til å anlegge deler av Grødebekken i rør, fylle på masse opp til eksisterende plennivå og opparbeide natursteinsmur på eiendommen gnr. 88 bnr. 166 som anvist på vedlagt kartutsnitt. Forstøtningsmuren skal plasseres minimum én meter fra tomtegrensen. Det forutsetter at: Ansvarlig søker påser at tiltaket gjennomføres i henhold til gjeldende lover og forskrifter og at intet arbeid utføres utover det som er omfattet av godkjennelsen. Rørene som skal benyttes skal ha en diameter på 1000mm. Muren som skal oppføres i sør skal plasseres 1 meter fra nabogrense jf. Plan- og bygningsloven, da nabo ikke har avgitt erklæring på at denne kan plasseres i grense eller nærmere grensen. Massen som skal fylles på over nye rør skal flukte med eksisterende terreng. Muren sikres enten med beplantning eller gjerde på toppen for å minske faren for personskader. Tiltaket må igangsettes innen 3 år, ellers faller tillatelsen bort. Det innbetales gebyr for behandling: o Behandlingsgebyr kr , sendes tiltakshaver. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

127 Birkenes kommune Avdeling for plan og utvikling Når arbeidet er utført og tiltaket er ferdig, skal det skriftlig anmodes om ferdigattest. BAKGRUNN: Det søkes om anleggelse av deler av Grødebekken i rør og å fylle på masse opp til eksisterende plennivå på eiendommen gnr. 88 bnr Parsellen ligger innenfor et område som er regulert til boligformål i reguleringsplanen for Birkeland Sentrum. I sør/sørvest skal det oppføres natursteinsmur. Det er ikke opplyst om høyde eller lengde på muren. Natursteinsmuren søkes oppført på eiendomsgrensen. Nye rør skal kobles på eksisterende rør, rørene skal ha en diameter på 1000mm og skal kun anlegges på gjeldende eiendom. Begrunnelsen for å legge bekken i rør er for å stoppe utsigning av eiendommen. Området som er omsøkt vil bli opparbeidet med plen og beplantning. Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven Det er ikke kommet merknader til tiltaket fra berørte parter innenfor fristen. VURDERING: Delvis tillatelse til tiltaket som omsøkt bør kunne gis, tillatelse til å legge bekken i rør på omsøkt parsell, fylle på masse opp til eksisterende plennivå og oppføring av mur bør kunne godkjennes med gjeldende vilkår: Røret skal ikke gå over nabogrensen, da eier av eiendommen gnr. 88 bnr. 73 ikke har signert erklæring der det fremkommer at dette tillates, kan ikke kommunen godkjenne at røret legges over grensen. Muren må plasseres minimum 1 meter inne på egen grunn, da nabo ikke har signert erklæring der det fremkommer at muren kan plasseres nærmere. Kommunen kan ikke godkjenne at tiltakshaver skal måtte krysse nabogrensen for evt. vedlikehold eller ved oppføring av muren. Grunnet overnevnte punkter har ikke kommunen mulighet til å godkjenne tiltaket som omsøkt, det gis derfor delvis tillatelse til omsøkte tiltak. Administrasjonen mener at det er til stor fordel at utsigningen som er startet i området blir stoppet. Kommunen har etter plan- og bygningsloven 21-5 samordningsplikt med en rekke myndigheter. I denne saken har det ikke vert behov for samordning. Kommunen har i henhold til krav i naturmangfoldloven 7 vurdert det omsøkte tiltaket opp mot naturmangfoldloven Tiltaket ligger innenfor et område som er regulert til boligformål i gjeldende reguleringsplan. Ved reguleringsprosessen ble naturmangfoldloven vurdert uten anmerkninger. Det ansees derfor ikke som nødvendig å vurdere denne på nytt i dette tilfellet. KLAGEADGANG: Dette vedtaket kan påklages av sakens parter innen 3 uker fra meddelelsen om vedtaket er mottatt. Klagen skal være begrunnet og innen fristens utløp være sendt til Birkenes kommune. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

128 Birkenes kommune Avdeling for plan og utvikling MELDING OM DELEGERT VEDTAK SENDT TIL: Knut og Janne Solås Kopi av vedtak sendes til: Monica Løyning Vedlegg: : et sett med godkjente dokumenter sendes tiltakshaver. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

129 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 039/16 Planutvalget PS /16 Tjenesteutvalget PS /16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-140, K2 - L90 15/3633 Planstrategi innspill Administrasjonens forslag til vedtak: Kommunestyret tar forslag til planstrategi til orientering. Utarbeidelse av trafikksikkerhetsplan innarbeides i planstrategien. 0T Planstrategi for Birkenes kommune - innspillsforslag Planstrategi for Birkenes - rådmannens forslag Innspill til kommunal planstrategi for Birkenes kommune 16_ Kommunal planstrategi innspill - Birkenes kommune Uttalelse til forslag til kommunal planstrategi Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Bakgrunn I henhold til plan og bygningslovens 10-1 skal kommunen minst én gang i hver valgperiode og senest innen ett år etter konstituering utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Formålet med en planstrategi er at kommunestyret skal ta stilling til om det er behov for å utarbeide

130 nye planer i gjeldende valgperiode, om eksisterende planer skal revideres eller om det er planer som skal videreføres uten endringer. En planstrategi er ikke en plan, men et verktøy for å vurdere kommunens planbehov, foreta strategiske grep i planarbeidet og gi en politisk prioritering av kommunens planoppgaver. I Birkenes er det arealplanlegger som er prosjektleder for arbeidet med planstrategien. Vurdering Arbeidet med planstrategien ble startet opp i februar I perioden frem til juni 2016 ble det jobbet internt i administrasjonen med å hente inn innspill fra de ulike sektorene. Prosjektleder fant det nødvendig å først ta en runde på ledernivå hvor det ble spurt om hva slags planer som forelå i dag. På bakgrunn av det kunne det gjennomføres en dialog med de ulike fagområdene for å vurdere om planene var hensiktsmessige å videreføre. Senere har det vært nødvendig å hente informasjon om hva som er både utfordringer og muligheter i Birkenes de neste årene gjennom blant annet å hente frem bakgrunnsstatistikk. På bakgrunn av dette har administrasjonen kommet frem til at det er enkelte planer som ikke trenger å videreføres, men at det innenfor enkelte områder er nødvendig å revidere eller utarbeide helt nye planer. I slutten av juni 2016 sendte rådmannen et forslag til planstrategi ut på høring til nabokommuner, fylkeskommune, fylkesmann og andre offentlige aktører. Forslaget ble samtidig offentliggjort i avisen og på nettsider/sosiale medier slik at innbyggere og andre interesser kunne komme med innspill til planstrategien. Rådmannen ønsker nå å be om politisk innspill til planstrategien før den ferdigstilles og vedtas i oktober For rådmannen har det vært viktig å se den neste planperioden i sammenheng. På den ene siden er kommunen i en utfordrende økonomisk situasjon som også må spille inn på hvilke planer som videreføres, revideres eller opphører. På den annen side viser både statistikk og erfaringer at planer er nødvendig for å prioriere ressurser på en god måte og få en helhetlig tilnærming til utfordringer og muligheter. Med det forslaget som nå foreligger mener rådmannen at denne balansegangen er ivaretatt. Innspill hittil: Det har kommet tre innspill til planstrategien. Disse er kommet fra Aust-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder og Statens vegvesen. Aust-Agder fylkeskommune skriver, i tråd med gjeldende regionale planer og regional planstrategi, om sentrale fagområder og planer på regionalt nivå. Mye av dette har kommunen enten innarbeidet som en del av sin strategi, ment at er ivaretatt innenfor eksisterende planverk eller vil bli innarbeidet i andre planer. Viktige temaer i regional planlegging er innen likestilling, inkludering og mangfold, utdanning, kulturminnevern, vannforvaltning, friluftsliv, trafikksikkerhet og folkehelse. Kulturminneplan: Rådmannen har i forbindelse med den interne prosessen vurdert en egen kulturminneplan i tråd med anbefalingene fra riksantikvaren og fylkeskommunen, men har kommet

131 til at dette ikke er noe som kan prioriteres i denne planperioden. Trafikksikkerhet: Fylkeskommunen påpeker at trafikksikkerhetsplanen for Birkenes gjelder for perioden Statens vegvesen påpeker også i sitt svar at en trafikksikkerhetsplan er en forutsetning for å kunne søke om tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak. Rådmannen gjorde i vår en vurdering om at andre sikkerhetstiltak ville være tilstrekkelig i perioden, men vurderer på nytt om det bør legges inn et forslag om ny plan i perioden. Statens vegvesen har ingen vesentlige innspill ut over fokus på trafikksikkerhet, samt at det er positivt at kommunen vil legge til rette for kollektiv og sykkel. Statens vegvesen minner imidlertid om at kommunen må vurdere å revidere eller utarbeid nye reguleringsplaner. Bakgrunnen er at Birkenes har flere gamle og utdaterte planer som ikke tilfredsstiller krav i vegloven eller fysisk utforming. Fylkesmannen spesifiserer to temaer som er sentrale i den nasjonale planleggingen. For det første stiller fylkesmannen seg bak vurderingen som er gjort i forhold til dyrka mark i kommunen. Fylkesmannen peker på de nasjonale målene om å redusere omdisponering av dyrka mark og ber kommunen ha fokus på dyrka mark i perioden. Det andre punktet fylkesmannen tar opp er rettet mot folkehelse og arbeid innenfor helse. Rådmannen forstår innspillet først og fremst som et spørsmål til kommunen i forhold til statistikkinnhenting og hvilken statistikk som er valgt ut i dokumentet. Rådmannen presiserer at planstrategien kun viser overordnet statistikk og at det finnes mer statistikk fra kommunens oversiktsdokument over folkehelsen. Rådmann ser det ikke som hensiktsmessig å ta med all statistikk i dette dokumentet, men ta et utvalg som viser tendenser. I selve planarbeidet vil det derimot være mer naturlig å benytte seg av mer og utvidet statistikk. Anbefaling Generelt kan det sies at rådmannen for den neste perioden anbefaler at det utarbeides færre planer enn tidligere perioder. En hovedgrunn til det er at flere enkeltplaner nå slås sammen slik at det i stedet blir utarbeidet planer som går på tvers av ulike fagområder der det er hensiktsmessig. Administrasjonen har fått noen innspill til planstrategien som bør vurderes om skal tas med i det endelige forslaget til vedtak. Spesielt gjelder dette anbefalingen fra Statens vegvesen vedrørende trafikksikkerhetsplan. Planstrategien ferdigstilles i løpet av september og legges frem for endelig vedtak i oktober.

132 Planstrategi Birkenes kommune

133 Innhold Planstrategien... 3 Kommentarer til planstrategien... 4 Prosess... 4 Bakgrunn... 5 Nasjonale og regionale forventninger... 5 Kommunens plansystem... 6 Organisering av planstrategiarbeidet... 7 Status, utviklingstrekk og utfordringer... 9 Stedsutvikling Næring, boligbygging, sentrumsutvikling, teknisk infrastruktur, kultur... 9 Tidlig innsats levekår, folkehelse, omsorg Utdanning barnehage, skole Birkenes kommunes organisasjon økonomi, beredskap, arbeidsmiljø Oppsummeringer/konklusjon

134 Planstrategien Plantype og plannavn Høst 2016 Vår 2017 Høst 2017 Vår 2018 Høst 2018 Vår 2019 Høst 2019 Vår 2020 Planer på kommuneplannivå som skal utarbeides Økonomiplan og årsbudsjett Kommuneplanens arealdel Hovedplan vei; vegnormal for Birkenes kommune Temaplaner som skal utarbeides innenfor temaet tidlig innsats Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Handlingsplan vold i nære relasjoner Kriminalitetsforebyggende handlingsplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Plan for helsestasjon og skolehelsetjenesten Kommunedelplan for helse og omsorg Forvaltningsplan for statlig sikra friluftsområder Boligplan i et omsorgsperspektiv Klima- og miljøplan Temaplaner som skal utarbeides innenfor temaet utdanning Helhetlig strategiplan for utdanning (barnehage og skole) Temaplaner som skal utarbeides innenfor temaet steds- og næringsutvikling Detaljregulering Ospekollen - skoleområde ny bussparkering Områdereguleringsplan skole, barnehage, bolig Temaplaner som skal utarbeides innenfor temaet organisasjon Beredskapsplan (herunder ROS-analyse og krisekommunikasjonsplan) Personvern- og informasjonssikkerhet IT-strategi 3

135 Kommentarer til planstrategien Birkenes kommune er en kommune i stadig utvikling. Det er flere grunner til denne stadige utviklingen og endringen i kommunen. Noe kommer som følge av nye krav fra øvrige myndigheter, noe kommer som følge av ønsker fra innbyggere og noe kommer som følge av den vedvarende kraftige veksten Birkenes opplever. En måte å møte utfordringer på er å finne ut av hva som er nåsituasjonen og forsøke å lage prognoser for hva som vil skje i fremtiden. På bakgrunn av det kan kommunen legge gode planer for å møte eventuelle utfordringer og ta tak i mulighetene når de dukker opp. Birkenes kommune skal lage planer, men det skal være veloverveide grunner til at det er nødvendig å utarbeide planer. Planstrategien skal være et middel til å finne ut av hvorfor dette er nødvendig. På bakgrunn av statistisk materiale og gode prognoser for fremtiden legges grunnlaget allerede nå slik at kommunen kan prioritere satsingsområdene i neste planperiode. Derfor har kommunen tatt utgangspunkt i eksisterende kommuneplan og kategorisert ut ifra det. Våre satsingsområder er: tidlig innsats, utdanning og steds- og næringsutvikling. På bakgrunn av det kategoriseres planene i planstrategien og på bakgrunn av eksisterende statistikk fra blant annet oversiktsbilde over folkehelsen kan vi legge frem et godt dokumentert behov for planer på de områdene som nå foreslås. Birkenes kommune har som mål å utarbeide et riktig antall planer i løpet av perioden. Planene skal være godt forankret. Kommunen vurderer også om planer som tidligere har tatt for seg et tema også kan kombineres med andre. Dette kan bidra til en forbedret samhandling på tvers av tjenesteområdene i kommunen. Et annet grep som gjøres i perioden er at det legges opp til å invitere til politiske diskusjoner rundt konkrete prinsipielle problemstillinger. Dette kan i sin tur lede til at det vil være behov for planer. Et eksempel på dette er knyttet til bærekraftig vekst innenfor boligutbygging i Birkenes. På bakgrunn av konkrete eksempler fra siste planperiode kan det legges opp til en politisk diskusjon som kan gi føringer for hvordan administrasjonen skal jobbe videre med dette temaet og om det vil være nødvendig med et helhetlig plangrep for å styre utviklingen i riktig retning. Prosess Oppstarten ble gjort i februar som vist i tidsskjemaet senere i dokumentet. Siden er det gjort arbeid internt i organisasjonen med innspill og utarbeidelse av det statistiske bakgrunnsmaterialet. For Birkenes kommune har det vært viktig å benytte seg både av grunnlagsstatistikk, samtidig som det har blitt gjort en grundig jobb for å få den enkelte leder til å gjøre vurderinger av behov for revisjon av eller utforming av nye planer. Et viktig spørsmål har vært: hva ser den enkelte ansvarlige på som utfordringer i den neste fireårsperioden? Dette kombinert med statistikkgrunnlaget er bakgrunnen for denne planstrategien. Statistikken som er innhentet kommer først og fremst fra kommunens oversiktsdokument over folkehelsen i Birkenes kommune. Denne er supplert med statistikk fra SSB og Statistikkportal Agder. 4

136 Bakgrunn Planstrategien beskriver kommunens status, utviklingstrekk og utfordringer. Gjennom vedtak av kommunal planstrategi skal sittende kommunestyre ta stilling til om ulike planer kommunen har å forholde seg til skal revideres eller videreføres uten endringer, samt vurdere behovet for nye planer. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens samlede plansystem, planressurser og planbehov i kommunestyreperioden. Dette for at sentrale mål nedfelt i gjeldende kommuneplan kan nås i inneværende kommunestyreperiode eller neste. Plan og bygningsloven om kommunal planstrategi: Plan og bygningsloven Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. I arbeidet med planstrategien skal kommunen innhente synspunkt fra offentlige organ og nabokommuner. Nasjonale og regionale forventninger For å fremme en bærekraftig utvikling skal regjeringen hvert fjerde år utarbeide nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette går frem av planog bygningsloven 6-1. De nasjonale forventningene skal legges til grunn for de nye fylkestingenes og kommunestyrenes arbeid med regionale og kommunale planstrategier og planer. De nasjonale forventningene samler mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger særlig vekt på i planleggingen i årene som kommer. Forventningsdokumentet er retningsgivende for regional og kommunal planlegging. 5

137 Forventningsdokumentet er ikke uttømmende for alle oppgaver og hensyn som kommunene og fylkeskommunene skal ivareta etter plan- og bygningsloven. Dokumentet må derfor sees i sammenheng med gjeldende regelverk og veiledning. Første del av dokumentet omhandler gode og effektive planprosesser. Andre del omhandler planlegging for bærekraftig areal- og samfunnsutvikling generelt. Tredje del omhandler planlegging for attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder spesielt. Det er utarbeidet en felles regionplan for de to Agderfylkene, kalt Agder I denne planen blir det pekt på at Agder har særlige utfordringer når det gjelder levekår og likestilling. Planen har fem hovedsatsingsområder: Klima: Høye mål lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet Fylkeskommunen er regional planmyndighet og utformer eget forslag til planstrategi. De aller fleste planene som fylkeskommunen utarbeides vil også berøre Birkenes kommune i en eller annen form. Av planer som kan ha direkte betydning for Birkenes kommune er det lagt frem forslag om å utarbeide eller revidere: - Regional sykkelstrategi for Agder - Regionplan Agder Regional plan for vannforvaltning - Strategiplan for trafikksikkerhet i Agderfylkene - Folkehelsestrategi - Målforvaltning for elg og hjort - Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder Regional plan for senterstruktur og handel Kommunens plansystem Kommunene har mange planer for sine arealer og virksomhetsområder. Planene utarbeides både etter plan- og bygningsloven og etter annet lovverk og kan oppsummeres som følger: Planstrategien: Er et verktøy til å vurdere kommunens planbehov, og gi en politisk prioritering av kommunens planoppgaver. Planstrategien skal vedtas i hver valgperiode, innen ett år etter at kommunestyret er konstituert. Kommuneplanen: Består av en arealdel og en samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og eventuelle kommunedelplaner revideres, i samsvar med vedtatt planstrategi. Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede plan, der det tas stilling til langsiktige utfordringer og vedtas mål og strategier. Planen 6

138 omfatter både kommunen som samfunn og organisasjon. Samfunnsdelen skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Kommuneplanens arealdel er en arealplan for kommunen. Målene og strategiene fra samfunnsdelen legges til grunn for arealdelen. I arealdelen planlegges både bruk og vern av arealer. Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen, samt gi bestemmelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som tillates. Kommuneplanens arealdel omfatter plankart, bestemmelser og planbeskrivelse Kommunedelplaner: Kan utarbeides for enten areal, tema eller virksomhetsområder. Kommunedelplanene skal følge opp utvalgte mål i kommuneplanens samfunnsdel, eller konkretisere arealbruken i et avgrenset geografisk område. Kommunedelplaner har samme juridiske status som kommuneplanen. Reguleringsplan: Temaplaner: Økonomiplanen: Årsbudsjettet: Er en arealplan for et avgrenset område. Planen består av et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Hvor det skal utarbeides reguleringsplan, går fram av kommuneplanens arealdel. Områderegulering er en kommunal reguleringsplan som brukes for å gi avklaringer av arealbruken gjerne for et noe større område enn en detaljreguleringsplan. Dette er nyttig når det er behov for å fastsette overordnede strukturer i områder. Detaljregulering er en detaljert reguleringsplan for et begrenset område, og er ofte knyttet til konkrete utbyggingsprosjekter. Utarbeides som oftest av private aktører. Er planer som har som fellestrekk at de utarbeides etter annet lovverk enn plan- og bygningsloven. Dette kan være planer som er pålagt ved lov eller forskrift, planer som er viktige i planleggingen eller har sektorovergripende temaer. Til disse, hører også planer som, når det er ønskelig, kan utarbeides som kommunedelplaner. Temaplaner er ofte viktige i oppfølgingen av kommuneplanens samfunnsdel, med konkretisering av mål og oppfølging med tiltak. Eksempler på slike planer er handlingsplan vold i nære relasjoner, klima- og miljøplan, plan for psykisk helse og hovedplan vannmiljø og avløp. Skal omfatte hele kommunens virksomhet. Den skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og revideres årlig. Er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Årsbudsjettet følger opp økonomiplanen og konkretiserer denne, og skal omfatte hele kommunens virksomhet. Budsjettet revideres årlig, og budsjettet for det kommende kalenderår skal vedtas innen årets utgang. Organisering av planstrategiarbeidet Loven stiller krav om at kommunen skal vurdere medvirkning i utarbeidelsen av planstrategien. Å sørge for en god medvirkning fra innbyggerne er viktig i alt som kommunen foretar seg. Det må samtidig i alt som skal gjennomføres vurderes hvilken grad av medvirkning det bør legges 7

139 opp til. Planstrategien er slik vi ser det først og fremst en strategi utarbeidet på bakgrunn av faglige innspill kvalitetssikret i statistikk og annet grunnlagsmateriale. Kommunen vil derfor ikke gå like aktivt ut som i for eksempel utarbeidelsen av kommuneplanen for å involvere innbyggerne. Kommunen vil derfor sørge for tilstrekkelig medvirkning ved først å utarbeide et forslag til strategi som så sendes ut på en kort høring. I den fasen kan både enkeltpersoner, organisasjoner og andre offentlige myndigheter komme med innspill. I tillegg vil strategien bli kunngjort de lovpålagte 30 dager før kommunestyrets vedtak. Birkenes kommune følger løpet slik som beskrevet her: Februar Prosjektleder sender ut forespørsel om innspill internt i organisasjonen Mars-april Utarbeidelse av forslag til planstrategi Mai-juni Tilbakemeldinger på forslaget til planstrategi Juni-juli-august Foreløpig godkjenning av rådmannen. Enkel høring hos nabokommuner, øvrige myndigheter (ikke lovpålagt) September Septemberoktober Ferdigstillelse av planstrategien Forslag til vedtak skal gjøres kjent 30 dager før vedtak. Vedtak i kommunestyret 8

140 I prosent Status, utviklingstrekk og utfordringer Planstrategien er et verktøy for å strukturere kommunens prioriterte planoppgaver den neste 4- årsperioden. Statistikkgrunnlaget i dette dokumentet er ment å skulle si noe om de overordnete tendensene i kommunen. Det er i de enkelte planene at kommunen skal gå i dybden på materiale og vurdere hvilke mål som skal settes og hvilke tiltak som er nødvendig for å nå de målene som settes. Statistikkgrunnlaget er strukturert etter satsingsområdene i gjeldende kommuneplan. Stedsutvikling Næring, boligbygging, sentrumsutvikling, teknisk infrastruktur, kultur Stedsutvikling er et av tre satsingsområder i kommuneplanen. Stedsutvikling handler mye om sentrumsutvikling og vekst i befolkningen, men medfører også andre muligheter og utfordringer for kommunen. Demografi Grafen nedenfor viser at innbyggertallet i Birkenes har økt år for år. I en 10-års periode har veksten vært på over 17 % Innbyggere i Birkenes Innbyggere i Birkenes Til sammenligning har befolkningsøkningen i Norge vært på 12,5 % i samme periode. Av veksten på rundt 700 innbyggere har rundt 500 bosatt seg på Birkeland eller nærområdene til Birkeland. Herefoss, Vegusdal og andre 4200 områder har hatt en negativ 4000 utvikling eller lavere vekst i befolkningen de siste årene. Birkeland har holdt en relativt stabil vekst sett i forhold til de to andre bygdene. En viktig presisering av prosenttallene er at bygder som for eksempel Herefoss og Vegusdal vil variere mer enn Birkeland. Flytter to barnefamilier fra Vegusdal i løpet av et år vil det gi et mye større prosentvis negativt utslag enn om to familier Prosentvis vekst per år Ytterdalen, Svaland, Håbesland, andre Birkeland og nærområdene 0-2 Herefoss -4-6 Engesland/Vegusdal 9

141 Antall innbyggere flytter fra Birkeland. Av den grunn vil prosentvis vekst i de mindre bygdene også variere mer og tydeligere. Befolkningframskrivning Birkenes vil fortsette å vokse og kan allerede i 2020 passere 5500 innbyggere (basert på SSBs middelvekstfremskriving). Det er en vekst på mellom 7 og 8 % på bare fire år, men er i prosent ikke like høy vekst som har vært i enkelte år siden Tall basert på prognoser i kommunens oversiktsbilde for folkehelse viser at det vil bli en jevn stigning blant alle aldersgrupper, men at den sterkeste veksten vil være i alderen år. Hvorfor er demografien interessant? - Den viser at det vil være fortsatt sterk vekst i Birkenes og at det vil være behov for flere boliger, flere offentlige tjenester, mer infrastruktur, flere fritidstilbud osv. - Birkenes bør allerede i vurdere lokalisering av ny skole/utvidelse, flere barnehager, planlegge for alderdom, tilrettelegge for fritidsaktiviteter for alle aldre. Innenfor skoleområdet kan vi komme med et eksempel: 400 nye innbyggere gir kanskje 1/4 under 16 år, ca. 100 nye barn/unge. Om 1/3 av de igjen er barnehagebarn vil det si at kommunen må ha 30 barnehageplasser og det vil være behov for mellom nye plasser i Birkenesskolen. Hvordan planlegger vi for dette? Miljø og klima Olje og gassutvinning står for en betydelig del av Norges klimagassutslipp. Samtidig viser alle målinger at veitrafikken står for en stor andel av klimagassutslippene. Det er rimelig å anta at i Birkenes vil det være industri og veitrafikk som er de største enkeltbidragsyterne til utslippene. Det er også på dette området det da vil være mest Befolkningframskrivning Antall privatbiler i Birkenes Antall privatbiler i Birkenes 10

142 hensiktsmessig å forsøke å kutte i utslipp. Antallet biler i Birkenes har økt med nær 20 % siden Andelen elbiler har økt fra 0 til 2,5 % av bilparken. Den prosentvise økningen i biler har med andre ord vært sterkere enn befolkningsveksten i samme periode Dyrket areal i % 2 Dyrket areal i % 1 0 I Norge er rundt 3 % av arealet jordbruksarealer, mens det i Birkenes er under 2 % av arealet som er egnet til jordbruksareal (inkludert innmarksbeite). Mye av den beste landbruksjorden er også den jorden som er mest utsatt for nedbygging. Birkenes er sammen med Iveland den kommunen som har minst jordbruksjord i Aust-Agder. Den mest utsatte jorda også er den som er av best kvalitet i mange områder. Hvorfor er denne oversikten interessant? - Økningen i antall privatbiler i Birkenes er et godt eksempel på at samlet miljøbelastning øker i kommunen til tross for ny teknologi i kjøretøyene. - Birkenes kommune skal legge mer til rette for kollektiv og sykkel. Gjennom flere av planene som er foreslått gjennomført i planperioden vil dette være sentralt og bidrar målrettet til reduksjon av CO2 og andre utslipp. - Nasjonalt er det en forventning om at jordbruksarealet i minst mulig grad nedbygges. Dette må videreføres i arbeidet. - I en tid med økning i befolkningen er det særlig viktig å utarbeide detaljplaner for å sikre ulike hensyn både for i dag og for fremtiden. I planperioden vil det være behov for å lage en helhetlig plan for å ivareta trafikksikkerheten og sikre den fremtidige løsningen for skoleskyss og skolevei fra Myrane trafikkareal opp til skolene. Når mange skoleelever skal passere igjennom et boligområde må det lages en plan som gjør at dette blir gjort på en mest hensiktsmessig måte. 11

143 Kr per innbygger Figuren over er et utsnitt av planer rundt Birkeland. Birkeland vokser og vil fortsatt vokse. Det er gjennom flere tiår lagt godt grunnlag for vekst og utvikling rundt sentrum. Det er imidlertid flere områder hvor det enten ikke er reguleringsplaner eller reguleringsplanene er utdaterte. For eksempel er flere «grønne» områder bygget ut ved dispensasjon fra planer. Kultur Driftsutgifter kultursektoren Birkenes 0926 Lillesand 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne 12

144 Kommunen har et rikt kulturliv til tross for at utgiftene per innbygger til kultursektoren knapt har økt siden I samme periode har befolkningen økt med innbyggere. I alle knutepunktkommunene har utgiftene økt. Til tross for dette er det et rikt kulturliv i kommunen basert på svært mye frivillighet. Hvorfor er dette interessant? - Birkenes får mye kultur ut av hver offentlig krone som er brukt enn mange andre kommuner. - Birkenes kommune har i liten grad investert store summer på kulturhus (det være seg bibliotek, teaterscener osv.), noe som også medfører lave utgifter til kultur. - Kulturlivet er med på å gi steder identitet og er også en viktig del av stedsutviklingen. - Birkenes kommune vil i denne perioden ikke prioritere en kulturplan, men det bør i perioden vurderes en kulturmelding som kan legge grunnlaget for eventuelt planer for kulturområdet i neste periode. Tidlig innsats levekår, folkehelse, omsorg Et annet satsingsområde i kommuneplanen i Birkenes er definert som «tidlig innsats». Det handler om at kommunen skal være tidlig inne med innsats for å forebygge i stedet for å reparere. Tidlig innsats i dette dokumentets sammenheng dreier seg mye om levekår, folkehelse og omsorg. Folkehelse Toppturprosjektet har vært en suksess i Birkenes og stadig flere benytter seg av det rike friluftslivet i Birkenes. Kommunen vil fortsette å sette fokus på folkehelse gjennom blant annet kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Antall toppturer i Birkenes Antall toppturer i Birkenes Hvorfor er dette interessant? - Indikerer at kommunens satsing på tilrettelegging for friluftsliv bærer frukter - Det er viktig å fortsette med gode planer for friluftsliv og fysisk aktivitet. 13

145 Levekår Fra 2009 til 2013 økte andelen lavinntektshusholdninger i Birkenes fra 8,4 % av befolkningen til 10,8 % av befolkningen. I faktiske 2013 tall kan det dreie seg om personer som er i en lavinntektshusholdning Prosentvis lavinntektshusholdninger 6 4 Prosentvis lavinntektshusholdninger Birkenes har høyere andel uføretrygdede i kommunen og høyere andel enn landsgjennomsnittet. Andelen har holdt seg stabil siden 2007, selv om det faktisk sett er flere uføretrygdede i Birkenes enn for 10 år siden. Birkenes har i løpet av det siste året den laveste tilveksten av uførepensjonister i Aust-Agder. 13 Uføretrygdede (i prosent) 12, ,5 11 Aust-Agder Birkenes 10,5 Hvorfor er dette interessant? - Viser at det er nødvendig med et fokus på tidlig innsats og at det utarbeides og gjennomføres planer som setter fokus på utviklingen og setter inn riktige tiltak for å få ned antallet uføretrygdede. - Mange av disse vil være barn. I kommunens folkehelseoversikt er det flere indikatorer som sier noe om effekten av dette. 14

146 Prosent av arbeidsstyrke 60 Deltidsarbeidende i Birkenes Menn Kvinner Det er fortsatt i 2014 over 43 % av kvinnene som arbeider deltid i Birkenes, mot litt over 13 % av mennene. På 5 år har imidlertid kvinneandelen som jobber deltid sunket fra 53 %. Dette er positivt i forhold til likestilling og inntektsgrunnlaget for kommunen. Det er imidlertid fortsatt en høyere andel enn landsgjennomsnittet på 34,7 % som jobber deltid. Hvorfor er dette interessant? - Antall deltidsarbeidende innenfor hver kjønnskategori er en indikator på likestilling. Birkenes ligger høyt i forhold til hvor mange kvinner som arbeider deltid. Det vil være viktig med god strategier som både retter seg mot kvinner og mot arbeidsplasser for å legge til rette for at flere velger mindre deltidsarbeid. Kriminalitet Kriminalitetsbildet i Birkenes skiller seg ikke ut fra ellers i landet. Det er ingen «spesiell type kriminalitet» som er fremtredende. På landsbasis har ungdomskriminaliteten gått ned. Birkenes lensmannskontor- antall saker v/gjerningsperson under 18 år: saker saker saker (pr. 20. mai 2015) 34 % av elevene oppgir at de kjenner ungdommer som har kjørt moped eller annet motorisert kjøretøy i beruset tilstand. Ungdataundersøkelsen 2013 har en del spørsmål angående atferdsproblemer, vold og risiko. Det store flertallet av elevene er ikke involvert i antisosiale, normbrytende eller kriminelle handlinger. Den handlingen som flest har vært involvert i er å kopiere eller laste ned filer ulovlig fra nettet. Omsorg 15

147 For levealderen ser vi at menn i Birkenes har lavere gjennomsnittlig levealder enn landsgjennomsnittet. Det har sannsynligvis blant annet noe med hvilken sektor menn tradisjonelt har vært sysselsatt i Birkenes knyttet til hardt manuelt arbeid. For kvinner er det motsatt hvor kvinner i Birkenes lever noe lenger enn landsgjennomsnittet. Generelt skiller levealderen seg lite fra resten av landet Forventet levealder Menn hele landet Kvinner hele landet Kvinner Birkenes Menn Birkenes Birkenes kommune har i dag merkostnader i pleie og omsorgstjenestene fordi kapasiteten i sykehjemmet er opptatt av brukere som kunne klart seg med tjenester på et lavere nivå i tjenestetrappa. Kommunen må vurdere et prosjekt som skal ivareta alle kommunens boligmasseutfordringer. Hvorfor er dette interessant? - Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i tiden som kommer. Statistikkgrunnlaget her (blant annet økt levealder, flere innbyggere innenfor alle kategorier) peker frem mot at det er nødvendig å se helhetlig på hvordan kommunens tjenester skal driftes på en god og effektiv måte som møter innbyggernes behov. - Birkenes kommune legger opp til at det i den neste planperioden skal utarbeides en kommuneplan for helse og omsorg som ser sammenhengen, dvs. en overordnet strategisk plan med fokus på tidlig innsats og mindre handlingsplaner på de enkelte områdene. - Helse og omsorg og utviklingen av kommunens boligmasse både i kommunalt eie og resten av kommunen henger sammen. En god og effektiv arealdisponering vil kunne bidra til en god omsorgstjeneste i kommunen. Utdanning barnehage, skole Utdanning er det tredje satsingsområdet i kommuneplanen for Birkenes. Utdanning tar også opp i seg tidlig innsats og kan heller ikke ses på som et isolert satsingsområde for kommunen. Trivsel og gode resultater i barnehage og skole legger til rette for et godt samfunn. 16

148 Trivsel i prosent Trivsel i skolen Hele landet Birkenes Flere trives på skolen i dag enn for 10 år siden. Gjennomsnittlig er det fortsatt høyere landsgjennomsnitt, men spesielt siden 2008/09 har trivselen i skolen økt. Mens landssnittet ligger noe jevnere har trivselen blitt bedre i Birkenesskolen Grunnskole Videregående 10 0 Frafallet i grunnskole og videregående har falt i perioden. Men frafallet i Aust-Agder har holdt seg på relativt jevnt nivå har frafallet blant elever på videregående falt fra 37 % i til 25 % i Hva som ligger bak tallene for grunnskole må undersøkes mer. Birkenes kommunes organisasjon økonomi, beredskap, arbeidsmiljø En planstrategi dreier seg i stor grad om å se på utfordringer utenfor selve kommuneorganisasjonen, men som kommunen allikevel er enten en viktig aktør eller selve aktøren i et arbeid. En planstrategi skal også gjøre vurderinger av om de mer organisasjonsmessige behovene for planer. 17

149 80000 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Det har vært en stor økning i gjelden i kommunen siden Det er kommet i en periode hvor det også har vært en svært stor befolkningsøkning. Hvorfor er dette interessant? - Ser en klar sammenheng mellom behov for nye tjenester/nye fasiliteter samtidig med økt befolkning. - Som tidligere poengtert i planstrategien er det forespeilet en fortsatt sterk vekst i befolkningen i Birkenes. Det betyr økte behov for ulike fasiliteter. - Bør Birkenes gå inn for å bremse tilflytningen/befolkningsøkningen? 18

150 Oppsummeringer/konklusjon - Birkenes vil fortsatt preges av veksten i befolkningen, dette byr både på utfordringer og muligheter. - Statistikkgrunnlaget viser positive tendenser innenfor flere målbare kategorier. Det er samtidig liten tvil om at det må arbeides målrettet for å bli bedre. At det utarbeides noen planer for hvordan dette skal gjøres er derfor nødvendig. - Planstrategien er et verktøy for å strukturere kommunens prioriterte planoppgaver den neste 4-årsperioden. Det er derfor foretatt noen overordnete vurderinger av hvilke områder det kan være nødvendig å iverksette et planarbeid. Statistikkgrunnlaget i dette dokumentet er ment å skulle si noe om de overordnete tendensene i kommunen. Det er i de enkelte planene at kommunen skal gå i dybden på materiale og vurdere hvilke mål som skal settes og hvilke tiltak som er nødvendig for å nå de målene som settes. Statistikken viser jevnt over at Birkenes har vært og også fremover vil ha en relativt stor vekst. Det er på mange måter positivt at en kommune vokser. Det er med på å sikre vekst for bedrifter, arbeidskraft til service og offentlige tjenester og er med på å sikre en videreutvikling av tettsteder. Dette er også i tråd med målene i kommuneplanen. Samtidig vil en for sterk vekst over tid kunne medføre store kostnader over relativt kort tid for kommunen. Det har Birkenes opplevd over en periode. Noen eksempler på det er behov for investeringer i barnehager og utvidelse av skoler og flere ansettelser i offentlig sektor. Det bør i den neste fireårsperioden foretas ytterligere vurderinger av hva den sterke veksten fører til for Birkenes, samt om det vil være nødvendig med tiltak for å kontrollere veksten. Et eksempel på det kan være å legge til rette for at det er nok utbyggingsområder til å møte en vekst som er noe lavere enn i dag, men som fortsatt sikrer en vekst kommunen kan håndtere i et langsiktig perspektiv. I og med at kommunen allerede har og er i ferd med å revidere de overordnete kommuneplanene vil det ikke være naturlig å lage planer for fremtidig vekst, men det bør vurderes å legge til rette for en politisk diskusjon over de neste årene for å synliggjøre konsekvensene av en såpass sterk vekst som Birkenes har opplevd. 19

151 Birkenes kommune Avdeling for plan og utvikling Lillesand kommune Postboks 23 Østregate LILLESAND Vår ref. Deres ref. Dato: 15/3633-1, jp Birkeland: Saksbehandler: OYRA Planstrategi for Birkenes - rådmannens forslag og invitasjon til innspill Birkenes kommune startet i februar 2016 opp arbeidet med ny planstrategi for perioden I perioden frem til juni 2016 har administrasjonen gjennomgått de ulike sektorene. På bakgrunn av interne innspill, overordnete politiske signaler og statistisk bakgrunnsmateriale har kommunen utarbeidet et foreløpig utkast til planstrategi. Formålet med planstrategien er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp, revidere eller videreføre i den kommende planperioden for å legge til rette for ønsket utvikling i kommunen. Planstrategien er ikke en plan, men mer et strategisk grep for å gi retning i det videre planarbeidet. Planstrategien skal vedtas av kommunestyret senest ett år innen at det nye kommunestyret er konstituert. Birkenes kommune inviterer med dette innbyggere og andre interresser til å komme med innspill til planstrategien. Frist for innspill er 10. august Innspill sendes til Birkenes kommune, PB 115, 4795 Birkeland eller e-post: postmottak@birkenes.kommune.no. Vennlig hilsen Øyvind Raen Arealplanlegger Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur Vedlegg: Planstrategi for Birkenes kommune - innspillsforslag Mottakere: Lillesand kommune Postboks LILLESAND Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

152 Birkenes kommune Avdeling for plan og utvikling Mottakere: Agder Energi Nett AS Pb 794 Stoa 4809 ARENDAL Evje og Hornnes Kommune Evjemoen 4735 EVJE Froland Kommune Osedalen 4820 FROLAND Grimstad Kommune Postboks GRIMSTAD Iveland Kommune Birketveit 4724 IVELAND Kristiansand kommune Postboks KRISTIANSAND S Norges Vassdrags- og energidirektorat Region Sør (RS) 3103 TØNSBERG Opplysningsvesenets Fond v/statskog SF 2402 ELVERUM Statens vegvesen Region Sør Serviceboks ARENDAL Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Pb. 788 Stoa 4809 ARENDAL Vennesla Kommune Postboks VENNESLA Aust-Agder Fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 2 av 2

153

154

155 Statens vegvesen Birkenes kommune Postboks BIRKELAND Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Katrine Erichsen / / Kommunal planstrategi innspill - Birkenes kommune Vi viser til oversendelse av dato , med invitasjon til å komme med innspill til kommunal planstrategi for perioden Vedlagt fulgte et utkast av planstrategien for planperioden. I følge veilederen fra miljøverndepartementet er formålet med planstrategi å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp, eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling av kommunen. Den vil være et hjelpemiddel for å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. I utkastet til planstrategien står det at en måte å møte utfordringer på er å finne ut hva som er nåsituasjonen, og forsøke å lage prognoser for hva som vil skje i fremtiden. På den måten kan kommunen utarbeide planer for å møte eventuelle utfordringer og ta tak i muligheter som oppstår. Utkastet til planstrategien er oversiktlig, og gir innblikk i prioriteringene til kommunen i planperioden. Det er utarbeidet en oversikt over hvilke planer som skal utarbeides i perioden, og innenfor hvilke tidsperspektiv disse skal være ferdig utført. Kommunen har ansvar for trafikksikkerhet innenfor flere områder. Ansvaret spenner seg fra rollen som vegeier, opplæring i skole og barnehager i helsetjenesten og miljørettet helsevern. Kommunens areal- og transportplanlegging har også betydning for trafikksikkerheten. Den ble trafikksikkerhetsplanen for Birkenes kommune vedtatt. Den gjelder for perioden I utkastet til planstrategien står det at det i planperioden vil være behov for å lage en helhetlig plan for å ivareta trafikksikkerheten. Vi synes det er positivt at trafikksikkerhetsplanen blir en del av planstrategien. Formålet med trafikksikkerhetsplaner er å legge grunnlaget for et målrettet og systematisk trafikksikkerhetsarbeid på lokal plan. Trafikksikkerhetsplan er også en forutsetning for å kunne søke om tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Langsævn 4 Statens vegvesen Region sør firmapost-sor@vegvesen.no 4846 ARENDAL Landsdekkende regnskap Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Org.nr: Vadsø

156 2 Viser til HB V722 som omhandler kommunale trafikksikkerhetsplaner. Tilgang til håndboken finnes på Statens vegvesens side: Det er et mål om å øke sykkelandelen fra 4-5 prosent i dag til 8 prosent i planperioden for Nasjonal transportplan For å oppnå dette og i tillegg redusere biltrafikken, er det nødvendig med gode løsninger for kollektivtrafikken, gang- og sykkelvegnettet og fortetting i sentrumsnære områder. I arbeidet med planstrategien bør folkehelseperspektivet sees på tvers av planformene. Muligheten for transport til fots, på sykkel og ved kollektivtrafikk har stor betydning av både sosiale og helsemessige årsaker for de som ikke har tilgang til bil. Da tenker vi særlig på barn og unge, eldre og funksjonshemmede. I utkastet til planstrategien står det at Birkenes kommune skal legge mer til rette for kollektiv og sykkel. Det står videre at gjennom flere av planene som er forslått gjennomført vil dette være sentralt, og samtidig bidra til reduksjon av CO2 og andre utslipp. Dette ser vi på som svært positivt. Utviklingen i transportsektoren er avhengig av utviklingen i arealbruken. Spredt arealbruk med store avstander mellom bolig, arbeidsplasser og fritidsaktiviteter øker transportbehovet. Omvendt vil en høyere arealutnyttelse og bevisst lokalisering av ulike virksomheter redusere transportbehovet. En aktiv regional og kommunal planlegging som samordner areal- og transportpolitikken, og som reduserer transportbehovet, er nødvendig for å nå målene for miljøpolitikken. I den sammenheng mener vi at kommunen bør se på revisjon av arealdelen og vurdere om det er gamle reguleringsplaner som skal utgå. Bakgrunnen for dette innspillet er at mange av de gamle planene ikke tilfredsstiller krav som vegloven og Statens vegvesen setter til fysisk utforming, samt lokalisering av planene. Vegavdeling Aust-Agder - Seksjon for plan og forvaltning Med hilsen Glenn Solberg seksjonsleder Katrine Erichsen avdelingsingeniør Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Aust-Agder fylkeskommune, Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL

157 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL 3

158 Birkenes kommune Postboks BIRKELAND Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/ Birkenes kommune - Uttalelse til forslag til kommunal planstrategi Vi viser til oversendelse fra kommunen den Vi vurderer forslaget til planstrategi som et godt og gjennomarbeidet dokument som vil legge et godt grunnlag for planarbeidet i kommunen den kommende perioden. Noen kommentarer vil vi likevel knytte til det tilsendte forslaget. Innspill fra landbruksavdelingen I høringsdokumentet er det lagt fram en oversikt som viser at kun 2 % av arealet i Birkenes er dyrka mark, på landbasis er det tilsvarende tallet 3 %. Videre kommenteres det at den beste dyrka marka ofte også er de arealene som er mest utsatt for utbyggingspress. Dette er en presis og god beskrivelse, og noe som er situasjonen i de fleste kommunene. Det er også derfor det årlig omdisponeres store arealer dyrka mark til andre gode formål, som bolig, næring og samferdsel. Stortinget har derfor vedtatt en ny nasjonal jordvernstrategi med målsetting om å reduseres omdisponering av dyrka mark fra dagens ca daa til 4000 daa i løpet av perioden fram til Dette krever en betydelig innstramming i håndteringen av dyrka mark i arealplansaker og dispensasjonssaker. Det er derfor viktig at også Birkenes kommune har fokus på jordvern i den kommende planperioden. Innspill fra helse- og sosialavdelingen Lov om folkehelsearbeid fra 2012 gjelder for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. I følge folkehelseloven 4, skal kommunene fremme folkehelse innen de oppgaver de er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. For å kunne møte folkehelseutfordringene er kommunene pålagt å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne ( 5). Oversikten over kommunens folkehelseutfordringer skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategi. En drøfting av disse utfordringene blant annet ved å vurdere konsekvenser og årsaksforhold, bør inngå i strategien. Vi viser i den sammenheng til forskrift om oversikt over folkehelse 3, om krav til innhold i oversikten. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter folkehelselovens 5 annet ledd, og iverksette Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL, Telefon: Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstadsv. 1, 4838 Arendal Besøksadresse Kristiansand: Tordenskjoldsgate 65, 4614 Kristiansand E-post: fmavpost@fylkesmannen.no Nettside: Org.nr NO

159 tiltak for å møte sine utfordringer, som eksempelvis forhold knyttet til bolig, utdanning, fysisk og sosialt miljø, fysisk aktivitet, ernæring, tobakk- og annen rusmiddelbruk. Fylkesmannen ser at Birkenes kommune blant annet har innhentet statistikk fra et eget oversiktsdokument over folkehelsen i kommunen. Det er vanskelig å se ut fra planstrategien hvordan Birkenes har foretatt drøftinger/analyse av statistikken. Kommunen har valgt seg noen satsingsområder, som i hovedsak handler om «Tidlig innsats». Kommunen vil satse på å flere områder som fremmer folkehelse, blant annet å legge til rette for sykkel og trygg gange, sette inn tiltak for å få ned antall unge uføretrygdede, flere kvinner i heltidsarbeid, tidlig innsats i helse- og omsorgstjenestene og øke trivsel i skolen for elevene. Birkenes skal derfor utarbeide flere aktuelle temaplaner innenfor temaet «Tidlig innsats». I forbindelse med utvikling av Rusmiddelpolitisk handlingsplan, forventer vi at den er i tråd med den lovpålagte alkoholpolitiske handlingsplanen jf. Alkohollovens 1-7 d. Det er krav i folkehelseloven om at kommunen skal holde løpende oversikt over folkehelsen, i tillegg til det oversiktsdokumentet som skal utarbeides ved oppstart av arbeid med planstrategien hvert 4. år. I forbindelse med avklaring av hvordan dette skal gjøres videre i Birkenes kommune, minner vi om at fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder er med i det nasjonale pilotprosjektet om folkehelseundersøkelser, «Helse og trivsel-2015», i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Her forventes det resultatrapporter og videre analyser fra høsten I tillegg er Ungdata (ungdomsundersøkelse) gjennomført på de videregående skolene og på ungdomsskolene i alle kommunene i Aust-Agder og Vest-Agder i Dette vil bli viktige bidrag til det videre arbeidet med å holde oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket og for kommunene fremover. Det hadde derfor vært ønskelig at det ble inkludert i det videre arbeidet med å holde oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i Birkenes kommune. I forbindelse med kommunens utarbeidelse av arealdel av kommuneplanen i 2016 og 2017, minner Fylkesmannen også om de Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging hvor det står at det skal satses på attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder, ved blant annet å legge til rette for økt bruk av sykkel og gange i dagliglivet. Det skal sikres trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljø, grønnstruktur og områder for lek, idrett og nærfriluftsliv. Og det skal utvikles levende tettstedssentre gjennom varierte funksjoner og sosiale møteplasser for alle. Dette er sentrale områder for å bedre folkehelsen og vi ber Birkenes ta det med seg i det videre arbeidet. Med hilsen Bjørn Loland (e.f.) overingeniør Terje Flaten rådgiver Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Saksbehandler: Terje Flaten, tlf: Side 2 av 2

160 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 040/16 Planutvalget PS /16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K2 - Q33, K3 - &13 16/2049 Prinsippvedtak for bompengefinansiering - Bymiljøavtalen Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Birkenes kommune slutter seg til at det for en fremtidig Bymiljøavtale etableres et bomsystem i Kristiansandsregionen basert på følgende: a) 13 bompunkter i tråd med vedlagte kart (det kan bli aktuelt for Styringsgruppen å foreta korrigeringer). b) En økning av dagens satser på 50%. c) Fortsatt tidsdifferensierte satser. d) Fortsatt timesregel. e) Rabatt 20% for lette kjøretøy. f) Månedstak på 60 passeringer. g) Hvis Stortinget åpner for miljødifferensierte bomsatser ønskes dette vurdert ved første reforhandling av avtalen. 2. Kommunene og fylkeskommunene vil tilbakeføre mva-kompensasjon til finansiering av porteføljen. 3. Birkenes kommune slutter seg til at det startes forhandlinger basert på de forutsetninger som fremgår av saken. Fremforhandlet avtale skal endelig politisk behandles i alle kommuner og begge fylkeskommunene. 4. Forhandlingene forestås av det oppnevnte forhandlingsutvalget. 5. Porteføljeforslagene er dynamiske og vil endres etter hvert som avklaringene kommer på plass: bominntekter, statlig bidrag, samt normal porteføljestyring hvor tiltak kan omprioriteres.

161 6. ATP utvalget skal fungere som rådgivende organ for forhandlingsutvalget. 0T Vedlegg 1 - Notat vedr prinsippvedtak for bompengefinansiering Vedlegg 2 - FORELØPIG - Portefølje - Versjon 100 prosent takstøkning - H... Vedlegg 3 - FORELØPIG - Portefølje - Versjon 75 prosent takstøkning - Ho... Vedlegg 4 - FORELØPIG - Portefølje - Versjon 50 prosent takstøkning - Ho... Vedlegg 5 - FORELØPIG - Portefølje - Versjon 0 prosent takstøkning - Hov... Vedlegg 6 - Kart - bompunkter Vedlegg 7 - Notat - Bakgrunn for Bymiljøavtalen Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Bakgrunn Det er ATP-utvalget som sender forslag til ny bymiljøavtale på høring til Søgne, Sogndalen, Kristiansand, Vennesla, Iveland, Birkenes og Lillesand og de to fylkeskommunene i Aust- og Vest- Agder. ATP-utvalget har lagt frem en anbefaling for kommunene og fylkeskommunene vedrørende fremtidig bymiljøavtale og de konsekvensene dette medfører i forhold til bomsystemet i og rundt Kristiansand. Det er nå utarbeidet et forslag til en portefølje for en fremtidig Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen. Selve avtalen skal fremforhandles med staten. Før disse forhandlingene kan starte må regionen fatte et prinsippvedtak om bompengefinansiering. Dette prinsippvedtaket må på plass slik at staten ser at det er en vilje til regional del-finansiering av porteføljen. Forslaget til portefølje er utarbeidet med utgangspunktet i føringene fra staten blant annet gjennom inneværende Nasjonal Transportplan (NTP). Den førende målsettingen for en Bymiljøavtale er at personbiltrafikken skal ha nullvekst. Dette innebærer at veksten i persontrafikken må tas av kollektiv, sykkel og gange. De ulike tiltakene vektes etter den effekt de for å nå nullvekst-målet. Forslaget til portefølje legger opp til en betydelig satsning på kollektiv, både forbedret infrastruktur og økning i driftsopplegget. På sikt planlegges det at kapasiteten i kollektivsystemet må opp mot dobles. Kristiansandsregionen ligger langt fremme med en høy andel syklende og i forslaget

162 ligger det inne en betydelig satsning for at regionen skal fortsette den positive utviklingen som har vært de senere årene. Det foreslås å bygge ut Gartnerløkka Kolsdalen og videre til Breimyr sammen med en utbedring av RV 9 fra Gartnerløkka til Krossen. Dette vil gi en forbedret transportløsning løsning for godstransport til havna, jernbaneterminalen på Dalane og øst-vest forbindelsen på E18 / E39. I tillegg vil prosjektet gi bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken. Prosjektet inkluderer også en strekning av sykkelekspressveien. For jernbanens del ligger det inne i forslaget å bygge dobbeltspor til havna. Dette vil kunne være med på å legge grunnlaget for å få mere gods bort fra veien og over på jernbane. Jernbaneverket arbeider med en utredning for lokaltog på strekningen Vennesla Kristiansand Nodeland. Konklusjonene fra den pågående utredningen, samt tiltak som vil legge til rette for velfungerende stasjonsområder og knutepunkt, vurderes videre i arbeid med bymiljøavtalen. Ved bevisst arealpolitikk i kommunene kan tog få en større betydning for persontransport i regionen enn i dag. Transportbehovet styres i stor grad av hvordan arealpolitikken utformes. Dersom det bygges ut boliger og arbeidsplasser langs eksisterende kollektivtraseer og kollektivknutepunkter vil transportbehovet kunne reduseres. Regionen har vedtatt en areal- og transportplan (ATP-plan) som legger opp til en slik utvikling. Planen har vært i funksjon i fire år og kommunene har i denne perioden fattet hensiktsmessige vedtak og foretatt utbygginger i tråd med planens intensjoner. Selv om det gjenstår en del er utviklingen dreiet i riktig retning. Planen skal nå rulleres i perioden og det vil i denne forbindelse bli et tema å ytterligere styre utviklingen i ønsket retning. I Kristiansand sentrum arbeides det med sikte på å få en større andel av parkeringen under bakkenivå slik at sentrum kan åpnes opp for kollektivtrafikk, syklende og gående. Dette innebærer å fjerne deler av gateparkeringen. Dette vil være særlig viktig for den viktigste strekningen for kollektivsystemet gjennom byen. Å få en hinderfri fremføring av kollektivtrafikken gjennom sentrum er avgjørende for å få et attraktivt tilbud til kundene og på den måten få flere til å sette fra seg bilen og heller reise kollektivt. Det porteføljeforslaget som nå er utarbeidet vil, dersom kommunene slutter seg til det, være regionens forhandlingsgrunnlag. Porteføljen vil være dynamisk og vil måtte justeres etter at forhandlingene er gjennomført. Porteføljen skal være gjenstand for porteføljestyring og vil reforhandles, antakeligvis hvert fjerde år. I en slik sammenheng vil tiltak måtte prioriteres opp eller ned og nye tiltak kan komme til eller forsvinne ut av listen. Det er tiltakene i den første fasen som er mest detaljert. Desto lenger ut i perioden man kommer desto større vil usikkerheten være. Det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til flere faktorer som vil påvirke hvordan porteføljen vil se ut. Det statlige bidraget er ikke avklart, detaljerte beregninger av bominntekter er ikke klar, og tilstøtende

163 prosjekter i Vegselskapet vil påvirke inntektsnivået. Det er utarbeidet fem vedlegg som gir nærmere informasjon om bomsystem, takster, bakgrunn for Bymiljøavtalene, mv. Det vises blant annet til hvordan bom-takstnivået i andre sammenliknbare byer er. Vurdering For Birkenes kommunes del vil en foreslått finaniseringsmodell som vist i vedlegget først og fremst ha betydning for tilrettelegging for kollektivknutepunkter og mindre fremkommelighetstiltak i først fase. I de neste fasene er det planlagt midler til utvidelser av fortau, gang og sykkelfelt, særlig i nærheten av og i Birkeland sentrum. I denne sammenheng er Birkenes kommune en liten kommune sammenlignet med Kristiansand, som naturlig nok får den største andelen av prosjektene finansiert gjennom en slik avtale med staten. En endring i bompengefinansiering både med økningen i takstene og den geografiske plasseringen vil ha betydning for innbyggerne i Birkenes. For det første vil dette opplegget sammen med andre kollektivprosjekter medføre at fasilitetene for kollektivtransporten blir bedre. Med større fremkommelighet og bedre kollektivtilbud vil flere kunne benytte seg av kollektivtransport. Samtidig reduseres biltrafikken som følge av større prioritet for syklende, gående og kollektivtransporten, samt høyere bomsatser i rushtiden. En annen konsekvens av økningene og uvidelse av bomringen i og rundt Kristiansandregionen er at de som benytter seg av bil vil få økte utgifter i forbindelse med bompasseringer. Anbefaling Rådmannen anbefaler at kommunestyret i Birkenes slutter seg til anbefalingene fra ATP-utvalget som innebærer en økning i antall bommer i og rundt Kristiansand, samt en økning i bompengesatsene. Dette er igjen med på å legge grunnlaget for økt satsing på kollektiv, sykkel og gange både i og rundt Kristiansand og i byene/sentrumsområdene i randsonen slik som Birkeland.

164 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Notat vedr. prinsippvedtak for bompengefinansiering - Bymiljøavtalen Saksunderlag. Sist oppdatert: Sammendrag: Denne saken fremmes for å få et prinsippvedtak om bompengefinansiering som regionens finansieringsandel av en fremtidig Bymiljøavtale. Samferdselsdepartementet har gjort det klart at et slikt prinsippvedtak må på plass før regionen kan komme i forhandlingsposisjon for en Bymiljøavtale. Det porteføljeforslaget som presenteres her vil ikke være den endelige porteføljen, men kun utgangspunktet for forhandlinger med staten. Når forhandlingene er ferdig vil man måtte justere porteføljen i tråd med den statlige medfinansieringen som blir fremforhandlet. Forslaget til portefølje er satt opp med målsetting om å nå nullvekstmålet. Dette medfører en omfattende portefølje som krever betydelig regional medfinansiering gjennom bompenger og en betydelig statlig medfinansiering. Hva den endelige statlige medfinansieringen vil bli er foreløpig usikkert og den porteføljen som er foreslått må justeres og tilpasses etter at forhandlingene er sluttført. Bakgrunn for Bymiljøavtalen: Personbiltrafikken i de store byene i Norge har økt betydelig de senere årene og har medført økt trafikkbelastning, mere kø og økt forurensning. Man har etter hvert kommet til en erkjennelse av at man ikke lenger bare kan bygge seg ut av problemene. Istedenfor å håndtere trafikkveksten med en ensidig økning i kapasiteten på vegene må det stimuleres til at flere lar privatbilen stå og istedenfor bruker kollektivsystemet, sykler eller går. I Nasjonal Transportplan (NTP) legges det opp til at de ni største byene skal inngå en Bymiljøavtale. Avtalen skal være helhetlig og se tiltak innenfor veg, kollektiv, sykkel og gange, samt areal og parkering under ett, for på den måten å få best mulig effekt. Hvorfor et prinsippvedtak: Før Kristiansandsregionen kan komme i forhandlingsposisjon for en bymiljøavtale må det fattes et prinsippvedtak for bompengefinansiering. Vedtaket må på plass for å vise at regionen har vilje til å ta sin andel av finansieringen av en bymiljøavtale. Vedtaket må på plass før staten vil starte opp forhandlinger. Dette fremkom på møte med administrasjonen i Samferdselsdepartementet 19 november Bymiljøavtale bompengeproposisjon: En Bymiljøavtale skal fremforhandles med staten. Samferdselsdepartementet vil delegere forhandlingsmyndighet og gi mandat til Vegdirektoratet som vil forestå forhandlingene. Resultatet av disse forhandlingene vil sammen med en bompengeproposisjon ende opp i Stortinget.

165 Den formelle prosessen for en bompengeproposisjon følger standard prosedyre i slike saker. Før det faglige grunnlaget for en bompengeproposisjon sluttføres må forhandlingene om en Bymiljøavtale være avsluttet slik at proposisjonen inneholder de konkrete tiltakene som ligger i forhandlingsløsningen. Det legges opp til en felles behandling i Stortinget av Bymiljøavtalen og den tilhørende bompengeproposisjonen. Hva vedtaket må inneholde: Vedtaket må omfatte en beskrivelse av hvordan bomsystemet er tenkt bygget opp, hvor bompunktene skal stå, takstnivå, tidsdifferensiering og rabatter. Det vil også være naturlig å ha med en grov oversikt over porteføljen og synligjøre hvor stor andel som finansieres regionalt. I tillegg bør vedtaket også inneholde et punkt hvor kommunene og fylkeskommunene slutter seg til at det startes forhandlinger slik at forhandlingsutvalget kan be om oppstart av forhandlinger. Hovedsatsingsområder: Det er lagt opp til fire hovedsatsingsområder: Metrobuss Metrobuss: (Bussmetro) Metroaksen, sentrumsring, terminaler, bussdepot. Sykkelekspress Sykkelekspress: Ekspressaksen med tilførsler. Andre prosjekter. Transportknutepunkt Kristiansand Transportknutepunkt Kristiansand: Gartnerløkka, intermodalt transportknutepunkt. Grønt skifte Grønt skifte: Gange, areal og parkering, grønt transportskifte, folkehelse, ren luft. Forslaget til Bymiljøavtale er rettet inn mot disse fire hovedsatsingene. Hovedsatsingsområdene er nærmere beskrevet i vedlegg (bakgrunnsnotat). Ambisjoner: Det legges opp til en diskusjon om økte bomsatser for å finansiere den regionale andelen av prosjektene. Regionen bør i den politiske diskusjonen vurdere om man kan rette inn vedtaket slik at det er en fleksibilitet i forhold til forhandlingene.

166 Grov oversikt over aktuelle prosjekter i fase 1: Nedenfor vises en tabell over de mest omfattende tiltakene som foreslås i fase 1 av en bymiljøavtale dersom man øker satsene med 50%. Denne fasen er lik for alle alternativene med unntak av nullalternativet. Forslaget er optimistisk og betinger også en vesentlig statlig medfinansiering. Dersom man gjennom forhandlinger ikke får full uttelling, må porteføljen reduseres tilsvarende. Komplett forslag til portefølje følger som vedlegg. De tiltakene som er foreslått i fase 2 4 er mer usikre og vil være gjenstand for porteføljestyring. Tiltak Kostnad Tidspunkt Bussmetro 1790 Kollektivterminaler i kommunene Gateterminal Kvadraturen Bussdepot Dalane Kollektivtrace Anders Kjærsvei Rutebilstasjon / terminal Kristiansand Rundingen vei og kollektivtiltak FV Innfartsparkeringer Ny bro til Eg Kollektivfelt Vågsbygdveien - Flødemelka Diverse mindre tiltak Sykkelekspress 428 Sykkelekspressvei Vollevannet - Oddemarka Gang- og sykkelsti Haus Kvarstein bro Gang- og sykkelsti langs E39 og planskilt kryss ved Brennåsen Sykkelekspressvei Oddemarka - Tordenskioldsgate Diverse mindre tiltak Transportknutepunkt Kristiansand 3465 Kjoskrysset Gartnerløkka - Kolsdalen Håneskrysset Kolsdalen Meieriet (del 1) Grønt skifte - gange 174 Gangakse UiA - Kvadraturen Diverse mindre tiltak Diverse 150 Bompunkter og planlegging Sum investeringer Kollektiv drift Totalkostnad fase Illustrasjon 01 Større tiltak i fase 1 ( ). Enkelte tiltak er tatt inn i saken om forlengelse av inneværende bompengeperiode. Forlengelsen, dersom den blir vedtatt, vil vare i to år fra 2018 og vil bli avløst av en Bymiljøavtale så snart denne er fremforhandlet og vedtatt. Dette gjelder: Håneskrysset, Kjoskrysset, sykkelekspressvei Vollevannet Oddemarka samt oppstart for kollektivterminaler.

167 Prosjektportefølje: Forslag til komplett portefølje i fire alternativer følger vedlagt. Det legges opp til fire faser, den første på 6 år, de neste to på 4 år hver og fase 4 på 2 år totalt 16 år. Desto lenger utover i perioden man kommer desto større usikkerhet er det knyttet til kostnadsanslag, planberedskap og tidspunkt for gjennomføring. Staten forventer at regionen skal drive porteføljestyring og ha en løpende vurdering av prosjektene. Det er foreløpig ikke gitt konkrete signaler om hvor lang avtaleperioden vil bli, men Trondheim har inngått avtale for i første omgang 6 år. Bompenger: Bompenger utgjør en stor del av regionens finansiering. Det legges frem fire alternativer for bomsatser og at satsene for tunge kjøretøy er det dobbelte av satsene for lette kjøretøy, slik det er i dag. Bomsatsene vil før de ulike rabattordningene er tatt hensyn til, utgjøre: Byregion Utenfor rushtid I rushtid Lette Tunge Lette Tunge Kristiansand (dagens satser) Kristiansand (50% økning) Kristiansand (75% økning) Kristiansand (100% økning) * Det gjøres oppmerksom på at nåværende satser ikke er indeksregulert siden Til sammenlikning viser tabellen under satsene i et utvalg andre byregioner. Det presiseres at takstnivået diskuteres fortløpende i flere byregioner og at tallene i tabellen vil kunne endres. Byregion Utenfor rushtid I rushtid Lette Tunge Lette Tunge Bergen Oslo (tidsdifferensiering) 43/48*** 96 53/58*** 96 Bærum (ikke tidsdifferensiering) Nord Jæren 20 * 40 * Nedre Glomma** Grenland** * Forslag til Bypakke Nord-Jæren: "Tunge kjøretøy skal betale høyere takst enn lette kjøretøy". ** For Buskerudbyen, Nedre Glomma og Grenland er ikke Bymiljøavtale avklart. *** Politisk avtale mellom Oslo og Akershus: I rushtid: 53 for bensinbiler og 58 kr for dieselbiler. Utenfor rush: 43 for bensinbiler og 48 kr for dieselbiler (+16 kr i Bærumsbommen). El-biler skal betale 30 kr i rush fra 2020.

168 Konsekvenser av de ulike satsnivåene: Det er utarbeidet porteføljeforslag for de ulike alternativene satsøkningene. Nedenfor vises en oversikt over hvilke tiltak som må tas ut av porteføljen for de ulike alternativene. 75% og 100% økning: Foreslås tatt ut av porteføljen Reduksjon (i mill.) Justert prosjekt for RV % økning av takstene Foreslås tatt ut av porteføljen Reduksjon (i mill.) Justert prosjekt for RV9 700 FV456 Vågsbygdveien Lumber Kjosbukta % økning av satsene (fortsette med dagens takster) Foreslås tatt ut av porteføljen Reduksjon (i mill.) Justert prosjekt for RV9 700 FV456 Vågsbygdveien Lumber Kjosbukta 1100 Ronakrysset 200 Kollektivfelt Varoddbrua Rona (-50%) 100 GS Sømsveien Randesundheimen - Sømskleiva 90 Ny havnegate 330 Sykkelekspressvei Auglandsbukta Kjos 100 Utbedring GS Dvergsnesveien - Strømmeveien 25 Gangakse UiA Kvdraturen (-25%) 10 Sentrumsområder, GS, belysning, mv (-60%) 100 Kollektivtrase Otra UiA (-30%) 100 Redusert driftsnivå kollektiv (-2,2%) 112 Opprusting av holdeplasser (-60%) 60 Informasjons- og adferdstiltak (-20%) 5 Diverse uspesifisert 80 Dersom man velger å ikke øke satsene vil regionen redusere mulighetene til å nå nullvekstmålet og man må forvente at staten vil bidra i mindre grad og at eventuelle belønningsmidler blir redusert. Dersom disse postene reduseres med for eksempel 50% vil porteføljen for null-alternativer måtte reduseres ytterligere. Tabellen nedenfor viser eksempler på tiltak som da vil kunne måtte tas ut. Foreslås tatt ut av porteføljen Reduksjon (i mill.) Terminaler i kommunene 80 Innfartsparkeringer 65 RV9 Gartnerløkka Krossen 300 Kolektivfelt Varoddbrua Rona (tas helt ut) 100 Bro til Eg 500 Kollektivtrase Andr. Kjærsveg 80

169 Øvrig bomfinansiering i regionen: I tillegg til bomfinansiering av en bymiljøavtale er det også planlagt andre delvis bomfinansierte vegprosjekter i regionen. Disse er nærmere omtalt i notatet fra Statens Vegvesen som følger som vedlegg. I grove trekk gjelder dette: Ny veg til Kjevik RV 41/451: Prosjektet ligger i inneværende NTP og i forslaget til ny NTP. Prosjektet er høyt prioritert. Det foreslås i neste NTP at prosjektet delfinansieres med bompenger 520 mill kr. Det er ikke avklart om det skal være en eller flere bomstasjoner, hvor de eventuelt skal stå og hva taksten pr passering skal være. Ytre ringvei E18/E39: Dette gjelder strekningen Narvika Breimyrkrysset. Prosjektet skal bygges av Nye Veier AS. En del av finansieringen vil trolig være bompenger. Det er foreløpig ikke avklart noen detaljer rundt dette. E39 Vest Agder: Nye Veier AS skal bygge ut E39 fra Breimyrkrysset til Ålgård, og strekningen Kristiansand vest til Vigeland ligger an til å bli bygget ut først. Byggingen kan få oppstart i Det foreligger ikke vedtak om bompengeordninger for strekningen. E18 Aust Agder: Bompengeordningen i E18 Aust-Agderpakken ventes å være avviklet innen Bymiljøavtalen settes i verk. Nye Veier AS skal bygge strekningen Tvedestrand Arendal. Stortinget har vedtatt delvis bompengefinansiering for prosjektet. Grunntaksten for hele strekket blir 44 kr for lette kjøretøy og 110 kr for tunge kjøretøy. Det er vanskelig å si noe generelt om totalbelastningen for bilistene utfra bosted arbeidssted utover at det vil bli en betydelig bompengefinansiert vegutbygging i regionen i årene fremover. Utslag for enkeltgrupper - småbarnsfamilier Småbarnsfamilier har som regel et større transportbehov enn resten av befolkningen. I forbindelse med innføringen av tidsdifferensierte satser utarbeidet URBANET Analyse i 2008 en rapport som blant annet så på hvordan småbarnsfamilier ville bli berørt. Denne gruppen kjører mer bil enn andre, både for å hente / bringe og andre ærender, og oppgir selv at de har mindre mulighet til å endre reisetidspunkt enn andre. I 2008 oppga 37% av barnefamiliene at de bodde i en sone og hadde barnehage i en annen sone. Timesregelen (fri passering innenfor en time) vil avhjelpe noe, men Urbanet Analyse konkluderte med at det tyder på at denne gruppen antakelig vil måtte betale mer på grunn av høy bilbruk. Gruppen vil imidlertid også ha nytte av redusert reisetid og et bedre kollektivtilbud.

170 Gruppen vil også kunne ha fordel av månedstaket på 60 passeringer. Passeringer utover 60 stk pr måned blir ikke belastet. Næringslivets transporter Det legges opp til en økning i bomsatsene også for tunge kjøretøy. Dette vil isolert sett påvirke kostnadene for næringslivets transporter negativt. Forslaget til portefølje har innenfor vegprosjekter hatt fokus på området ved Gartnerløkka inkludert en forbedret adkomst til havneområdet, både for veg og bane, samt utbedringen langs RV 9 mot jernbanens godsterminal på Dalane. Dette vil bedre fremkommeligheten for næringstransporten og gi mindre tidstap som følge av kø. For næringslivet generelt vil tiltakene innenfor kollektiv, sykkel og gange gi forbedringer for reiser til og fra arbeidsplassen og redusere behovet for å tilby parkering for ansatte. Kollektiv: For å kunne nå målsettingen om nullvekst for personbiltrafikken vil det være nødvendig med en betydelig satsning på kollektivtransport. Bymiljøavtalen legger opp til å doble kapasiteten til kollektivtrafikken i løpet av avtaleperioden, og gjøre kollektivtilbudet vesentlig mer konkurransedyktig enn i dag. Nødvendige infrastrukturtiltak og driftstiltak for å oppnå dette er lagt inn i avtaleforslaget. Undersøkelser gjort av AKT i 2016 viser at avgangshyppighet, mulighet for direktereise, reisetid og punktlighet er de viktigste faktorene for å få flere til å reise kollektivt. Pris vektlegges relativt lavt. Bymiljøavtalen legger opp til å utvide dagens bussmetrosystem fra 3 til 4 bussmetrolinjer. Det vil også bli etablert en indre bussmetro Eg Kvadraturen Marvikssletta Uia Eg når den nye Egsbroa er på plass. Bybusslinjene i Kristiansand og regionlinjene til nabokommunene vil også bli forbedret for å gjøre dem mer konkurransedyktige. I nabokommunene til Kristiansand vil det bli etablert terminaler med høy kvalitet sentralt i kommunene, og nye innfartsparkeringsplasser. Det vil også bli flere direktebusser, bl.a. fra Vågsbygd til Randesund. Det arbeides med fremtidig ruteopplegg hvor vurdering av økt frekvens er sentralt. Det vil bli lagt vekt på frekvens i rushtid samt kveld og helg. Sammen med en vurdering av bussmateriell (større busser) vil dette medvirke til et forbedret tilbud for de arbeidsreisende og for reiser på kveldstid og i helger. Hybridbusser, plugin - hybridbusser (og på sikt utslippsfrie busser) vil trolig bli benyttet i større grad. Dette vil gi betydelig mindre luftforurensning, og mulighet til å kjøre stille på elmotor i sentrumsområder. Til tross for større busser vil mange flere busser enn i dag passere gjennom Kvadraturen og Lund, hvor bussen i dag hindres betydelig av øvrig trafikk. For at det nye kollektivsystemet skal fungere må det etableres egne kollektivfelt/kollektivgater gjennom Kvadraturen og Lund med nulltoleranse for forsinkelser som følge av øvrige biltrafikk, varelevering med mer. Dette er helt avgjørende for at kollektivsystemet skal være konkurransedyktig, og ta sin del av det økte transportbehovet i regionen.

171 I regional plan for Kristiansandsregionen (ATP-planen) legges det opp til at nye arbeidsplasser og boliger må etableres sentralt i kommunene, og i knutepunkt langs kollektivakser. Arbeidet med revidering av ATP-planen startes opp og denne felles planen vil legge viktige føringer for en best mulig utnyttelse av ressursene innenfor kollektiv. Jernbaneverket arbeider med en utredning for lokaltog på strekningen Vennesla Kristiansand Nodeland. Konklusjonene fra den pågående utredningen, samt tiltak som vil legge til rette for velfungerende stasjonsområder og knutepunkt, vurderes videre i arbeid med bymiljøavtalen. Ved bevisst arealpolitikk i kommunene kan tog få en større betydning for persontransport i regionen enn i dag. Aggregert oversikt finansiering Regionens bidrag til finansiering av en fremtidig avtale kan bestå av ulike elementer: Bompenger Fylkeskommunalt tilskudd til kollektiv drift Fylkeskommunalt investeringstilskudd Kommunalt tilskudd til kollektiv drift (Kristiansand) Rekkefølgekrav i forbindelse med utbyggingsprosjekter Mva-kompensasjon Statens bidrag vil være: Statlig andel til Bymiljøavtalen (forhandles) Prosjektfinansiering over NTP (Gartnerløkka Kolsdalen og sykkelekspressvei) Belønningsmidler inn i Bymiljøavtalen I neste punkt er det vist aggregert hvordan porteføljen er tenkt/foreslått finansiert. Selv om det er stor usikkerhet kan tabellene i neste punkt oppsummeres slik: Det vil være mulig å gjennomføre tiltakene i porteføljen (med unntak av nullalternativet) under forutsetning av at: man klarer å fremforhandle et statlig bidrag på i størrelsesorden 2,4 2,5 mrd kr (i tillegg til det som er foreslått i NTP og en videreføring av belønningsmidler), og at man får en statlig delfinansiering av kollektiv drift på i størrelsesorden 1,5 mrd kr. Nærmere detaljer - finansiering: Nedenfor vises aggregerte tabeller for de fire alternative porteføljene, for kostnader og potensielle inntekter dersom bomsatsene økes med henholdsvis 0% - 50% - 75% og 100%. Det er stor usikkerhet knyttet til anslag for bominntekter og det statlige bidraget som det skal forhandles om. I tabellene angis utgifter, inntekter og balanse. I tillegg vises det at det er en udekket finansiering av kollektiv drift på ca 1,492 mrd. Dette beløpet må dekkes inn enten ved at man klarer å fremforhandle en finansiering med staten, eller at man må bruke bompenger til å delfinansiere kollektiv drift. Dersom nullalternativet velges er den udekkede finansieringen til kollektiv drift 2,020 mrd.

172 Separat ser finansieringen av kollektiv drift slik ut: UTGIFTER INNTEKTER BALANSE Kollektiv drift Kollektiv drift Driftstilskudd 5044 Belønningsmidler 1280 FK tilskudd kollektiv drift 2272 Sum 5044 Sum I det videre er dette beløpet (1,492 mrd) satt inn i tabellene som "Statlig medfinansiering av kollektiv drift - og/eller bompenger" markert med rødt i tabellen. For nullalternativet 2,020 mrd. Posten "Statlig andel Bymiljøavtalen" markert med rødt i tabellene - er det beløp man skal forhandle med staten om. Dette beløpet er fremkommet ved at man har listet opp prosjektene og antydet hva man mener bør være statlig andel, som et utgangspunkt for forhandlinger. Dette er nærmere omtalt senere. Alternativ 1 (100% økning av bomsatsene): UTGIFTER INNTEKTER BALANSE Portefølje Stat Metrobuss 3085 NTP 1550 Sykkelekspress 1502 Gartnerløkka - Kolsdalen (inkl jernbanespor - gods til havna) 1200 Transportknutepunkt Kristiansand 5665 Sykkelekspress 350 Grønt skifte 545 Statlig andel - Bymiljøavtalen 2439 Diverse 350 Sum 3989 Sum Region Bompenger 7200 FK investeringstilskudd 640 Annen lokal medfinansiering 80 Sum 7920 Kollektiv drift Kollektiv drift Driftstilskudd 5044 Belønningsmidler 1280 FK tilskudd kollektiv drift 2272 Statlig medfinansiering av kollektiv drift - og/eller bompenger 1492 Sum 5044 Sum 5044 Totalportefølje Sum Sum

173 Alternativ 2 (75% økning av bomsatsene): UTGIFTER INNTEKTER BALANSE Portefølje Stat Metrobuss 3085 NTP 1550 Sykkelekspress 1502 Gartnerløkka - Kolsdalen (inkl jernbanespor - gods til havna) 1200 Transportknutepunkt Kristiansand 5665 Sykkelekspress 350 Grønt skifte 545 Statlig andel - Bymiljøavtalen 2439 Diverse 350 Sum 3989 Sum Region Bompenger 6304 FK investeringstilskudd 640 Annen lokal medfinansiering 80 Sum 7024 Kollektiv drift Kollektiv drift Driftstilskudd 5044 Belønningsmidler 1280 FK tilskudd kollektiv drift 2272 Statlig medfinansiering av kollektiv drift - og/eller bompenger 1492 Sum 5044 Sum 5044 Totalportefølje Sum Sum Alternativ 3 (50% økning av bomsatsene): UTGIFTER INNTEKTER BALANSE Portefølje Stat Metrobuss 3085 NTP 1550 Sykkelekspress 1274 Gartnerløkka - Kolsdalen (inkl jernbanespor - gods til havna) 1200 Transportknutepunkt Kristiansand 4565 Sykkelekspress 350 Grønt skifte 545 Statlig andel - Bymiljøavtalen 2439 Diverse 350 Sum 3989 Sum 9819 Region Bompenger 5408 FK investeringstilskudd 640 Annen lokal medfinansiering 80 Sum 6128 Kollektiv drift Kollektiv drift Driftstilskudd 5044 Belønningsmidler 1280 FK tilskudd kollektiv drift 2272 Statlig medfinansiering av kollektiv drift - og/eller bompenger 1492 Sum 5044 Sum 5044 Totalportefølje Sum Sum

174 Alternativ 4 (0% økning av bomsatsene - nullalternativet): UTGIFTER INNTEKTER BALANSE Portefølje Stat Metrobuss 2605 NTP 1550 Sykkelekspress 1019 Gartnerløkka - Kolsdalen (inkl jernbanespor - gods til havna) 1200 Transportknutepunkt Kristiansand 4235 Sykkelekspress 350 Grønt skifte 410 Statlig andel - Bymiljøavtalen 1223 Diverse 350 Sum 2773 Sum 8619 Region Bompenger 3600 FK investeringstilskudd 640 Annen lokal medfinansiering 80 Sum 4320 Kollektiv drift Kollektiv drift Driftstilskudd 4932 Belønningsmidler 640 FK tilskudd kollektiv drift 2272 Statlig medfinansiering av kollektiv drift - og/eller bompenger 2020 Sum 4932 Sum 4932 Totalportefølje Sum Sum Dersom nullalternativet velges vil det neppe være mulig å nå nullvekstmålet. Følgene av det vil antakeligvis være at den statlige andelen til Bymiljøavtalen blir vesentlig mindre eller i verste fall falle bort. Også belønningsmidlene er koblet til nullvekstmålet og dersom man ikke når målet vil antakeligvis midlene reduseres eller i verste fall falle bort. På denne bakgrunn er disse to postene redusert med 50% i nullalternativet. Statlig medfinansiering av Bymiljøavtalen Det er i forslaget til Bymiljøavtale satt opp fire satsningsområder. For hvert av disse satsningsområdene er det satt opp en tabell for hva som er ønsket av statlig medfinansiering. Nedenfor vises aggregerte tabeller for hvert satsingsområde for alternativ 3 (50% økning av satsene). Metrobuss Sum total Tot kostn Statlig andel Regional andel Indre bussmetro ,5 906,5 Regionalt bussmetrosystem Sum ,5 1542,5

175 Sykkelekspress Sum total Tot kostn Statlig andel Regional andel Sykkelekspressvei Øvrige tiltak Sum Transportknutepunkt Kristiansand Prosjekt Tot kost Statlig andel Regional andel Gartnerløkka - Kolsdalen (inkl jernbanespor gods til havna) Kolsdalen - Meieriet Meieriet - Breimyr RV 9 Gartnerløkkan - Krossen Havnegata (kollektiv) Håneskrysset* Kjoskrysset* Sum *Dersom forlengelsessaken blir vedtatt, tas disse ut av porteføljen. Grønt skifte Prosjekt Tot kost Statlig andel Regional andel Gangakse UiA - Kvadraturen 49 24,5 24,5 Gangakse UiA - Kvadraturen (Marviksveien - Parkveien) Andre gangeprosjekter og snarveier Diverse gangetiltak Sum ,5 442,5 Sammenstilling totalt: Statlig medfinansiering totalt Statlig medfinansiering - satsningsområder NTP 1550 Metrobuss 1543 Videreføring av belønningsmidler 1280 Sykkelekspressvei 799 Bidrag til bymiljøavtalen 2439 Transportknutepunkt Kristiansand 1545 Sum 5269 Grønt skifte 102 Belønningsmidler - kollektiv drift 1280 Sum 5269 Uavklart finansiering Kollektiv drift 1492 Sum 1492

176 Usikkerhet finansiering Anslagene for inntektssiden er usikre. Det trekkes her særlig frem anslag for bominntekter og statlig medfinansiering samt anslag for mva kompensasjon. Dersom kommunene og fylkeskommunene lar mva kompensasjonen gå tilbake til investering vil dette kunne bety ca 500 mill i økte inntekter til å finansiere porteføljen. Anslaget for bomavgift baserer seg på et konservativt anslag. Modellverktøyet som skal gi en mer detaljert beregning er pt ikke klar til bruk. Det anslaget som er satt inn i tabellen er konservativt og det endelige beløpet kan ligge høyere. Statlig medfinansiering er satt inn i tabellen som det beløpet som mangler for å finansiere porteføljen. Hva dette beløpet vil bli skal avklares gjennom forhandlinger. Beløpet i tabellen er optimistisk og dersom beløpet blir lavere må man ta ut tiltak fra porteføljen. Forhandlinger: Styringsgruppen og ATP utvalget har oppnevnt et forhandlingsutvalg som skal forestå forhandlingene. Dette utvalget består av: a. Ordfører i Kristiansand (pt Harald Furre) b. Fylkesordfører (pt Terje Damman) c. ATP's representant (pt Torhild Bransdal) Miljødifferensierte bomavgifter: Forslaget til Bymiljøavtale legger til grunn en prosentvis økning av dagens satser. På sikt kan det være aktuelt å legge om til en miljødifferensiering av satsene. Regelverket rundt dette må komme på plass før en slik omlegging kan foretas. Det kan da være aktuelt med reviderte satser for nullutslippskjøretøy (el og hydrogen) samt egne satser for hybridløsninger, samt andre omlegginger som stimulerer til bruk av kjøretøy med lave utslipp. Dette vil få konsekvenser for inntektene fra bomsystemet. Saksgang: Bymiljøavtalen vil være en gjensidig forpliktende avtale mellom regionen og staten. Det vil påhvile forpliktelser for alle de syv kommunene om tiltak for å nå nullvekstmålet. Det legges opp til at alle de syv kommunene, når den tid kommer, signerer avtalen. I forbindelse med prinsippsaken legges det opp til at alle kommunene og de to fylkeskommunene fatter vedtak med hensyn til det foreliggende prinsippvedtaket om bompengefinansiering av Bymiljøavtalen. I tråd med samarbeidsavtalen i ATP samarbeidet skal alle saker som skal sluttbehandles i kommunene innom i ATP's Fagråd og videre til Rådmannsutvalget som innstiller til ATP utvalget. På denne bakgrunn legges det opp til følgende saksgang:

177 Styringsgruppen sender saken over til ATP samarbeidet med anbefaling om at saken sendes ut på høring til Søgne, Songdalen, Vennesla, Iveland, Birkenes, Lillesand, Kristiansand samt Aust- og Vest-Agder fylkeskommune som tidligere praksis for bompengesaker. Fagrådet forbereder saken for Rådmannsutvalget. Rådmannsutvalget innstiller overfor ATP utvalget. Vedtak i ATP utvalget om å sende saken ut på høring. Høringsfrist Vest Agder Fylkeskommune og Kristiansand kommune samler inn uttalelsene og fatter likelydende vedtak. De endelige vedtakene oversendes Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet og man ber om oppstart av forhandlinger. Fremdrift og andre pågående prosesser: I utgangspunktet har staten signalisert at de vil gjøre seg ferdig med de fire største byene før det startes forhandlinger med de neste fem byene, men at dette ikke er et absolutt standpunkt. Dersom Kristiansandsregionen enes om innstillingen nedenfor vil Styringsgruppen be staten om at det startes forhandlinger så snart som mulig. I beste fall vil dette kunne skje før nyttår, men dette er opp til staten å beslutte. Det pågår nå flere parallelle prosesser: forlengelse av inneværende bompengeordning, forskuttering av midler til planlegging og ny belønningsavtale. En eventuell ny Bymiljøavtale vil avløse disse slik det er vist på skissen under. Kristiansand, JVD / PL

178 Portefølje - Versjon 100 % økte satser 4 faser - 6år - 4år - 4 år - 2 år Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase Sum fase Sum fase Sum fase Sum fase 4 Fase 1 Bomstasjoner - planlegging Bomstasjoner Kollektiv (fase 1) Kollektiv infrastruktur Kollektiv drift inkl FK tilskudd Kollektiv drift Sykkel Sykkel Gange Gange Gartnerløkka - Kolsdalen Veg Håneskrysset Planlegging - neste periode, etter 2033 Kjoskrysset Kolsdalen - meieriet Totalt Fase 2 Kollektiv (fase 2) Kollektiv drift inkl FK tilskudd Sykkel Gange Kolsdalen - meieriet Meieriet - Breimyr Fase 3 Kollektiv (fase 3) Kollektiv drift inkl FK tilskudd Sykkel Gange Ny havnegate RV 9 (Nytt konsept) Planlegging - neste periode, etter Fase 4 Kollektiv (fase 4) Kollektiv drift inkl FK tilskudd Sykkel Gange FV 456 Lumber - Kjosbukta Planlegging - neste periode, etter Sist oppdatert Flyttet Kjoskrysset (2022 til 2019) Gartnerløkka oppstart (2018 til 2019) Finansiering (hele 16 års perioden) (Ytre ring i 2032) 100% økning av avgiften UTGIFTER INNTEKTER BALANSE Portefølje Stat Metrobuss 3085 NTP 1550 Sykkelekspress 1502 Gartnerløkka - Kolsdalen (inkl jernbanespor - gods til havna) 1200 Transportknutepunkt Kristiansand 5665 Sykkelekspress 350 Grønt skifte 545 Statlig andel - Bymiljøavtalen 2439 Diverse 350 Sum 3989 Sum Region Bompenger 7200 FK investeringstilskudd 640 Annen lokal medfinansiering 80 Sum 7920 Kollektiv drift Kollektiv drift Driftstilskudd 5044 Belønningsmidler 1280 FK tilskudd kollektiv drift 2272 Statlig medfinansiering av kollektiv drift - og/eller bompenger 1492 Sum 5044 Sum 5044 Totalportefølje Sum Sum

179 Fase Totalt Bomstasjoner - planlegging Kollektiv (fase 1) Kollektivterminal Songdalen Kollektivterminal Søgne Kolletivterminal Vennesla Kollektivterminal Lillesand Kollektivterminal Birkenes UiA Ventebu, dobling kapasitet Eg, dobling holdeplasslengde Rona, som i forprosjekt Rutebilstasjonstomten, regulert terminalområde Gateterminal Henrik Wergelandsgate (kan bli midlertidig) Tollbodgata X Elvetagta X Dronningensgate Rundingen, veg og kollektivtiltak Bro til Eg Kollektivtrace Anders Kjærsveg, bidrag Bussdepotanlegg, Dalane Ladestasjon, Sørlandsparken vest Ladestasjon, Voiebyen Reguleringsplasser, Hortemoog Grovane Innfartsparkering med fasiliteter, Songdalen Innfartsparkering med fasiliteter, Vennesla Innfartsparkering med fasiliteter, Lillesand (2stk) Innfartsparkering med fasiliteter, Birkenes Sykkelparkering ved holdeplasser - alle kommuner Holdeplasser: Voiebyen, Slettheia, Kjos Haveby, Søm Oppgradering av holdeplasser for leddbusser Sanntidsskjermer Kollektivfelt, Vågsbygdv Kjoskrysset- Flødemelka Diverse mindre fremkommelighetstiltak Kollektiv drift Sykkel Sykkelekspressvei Vollevannet - Oddemarka Sykkelekspressvei Oddemarka-Tordenskioldsgt. m. ny Otrasykkel/gangbru - del I G/S Sentrum-Kilane Salemsvegen etappe G/S Torridalsvn: Haus-Kvarstein bru Sykkelvei langs E39 og planskilt kryss ved Brennåsen Tiltak i Kvadraturen og øvrige kommunesentra fase Informasjons- og adferdstiltak fase Gange Øvre Slettheia, gangvei Rugdev. 27a til Rugdev Øvre Ringv.fortau Hasselbakken - busslomme Strandpromenaden,fast dekke/lys Vestre Strandgate - Elvegata Moneheia, fortau Balchensv. Båsefjellsv. (del I) Slettheiv. fortausutvidelse Tranestien Rugdev Auglandsveien, fortau K.Flagsstadsvei Snarveier nr 1 38 i fagrapport Gangakse Uia Kvadraturen, separering av gående og syklende Marviksv. Parkve Tøane Valetjønn sør Helldalslia - Verktøymakeren Monan Birkelid i Songdalen Smååsane Askedalen, Lomtjønn vest, Lomtjønn - Piningen Sentrumsområder, trafikksikkerhetstiltak, krysningspunkter, belysning, hvilebenker - alle kommuner Adkomst til bussholdeplasser - alle kommuner Motiveringstiltak, informasjon - alle kommuner Gangakse Uia - Kvadraturen Gartnerløkka - Kolsdalen Håneskrysset Kjoskrysset Kolsdalen - Meieriet

180 Fase Totalt Kollektiv (fase 2) Gateterminal Dronningensgate (østgående busser) 30 Kollektivfelt, E18 ØstreRingveg - Vollevannet 20 Østre Ringveg, 4 felt - Kongsgård Alle - E UiA, andre byggetrinn 20 Gateterminal Vestre Strandgate 100 Sykehuset - Eg 20 Innfartsparkering med fasiliteter, Kristiansand nord 20 Innfartsparkering med fasiliteter, Kristiansand øst 20 Opprustning av holdeplasser, riks- og fylkesveger 50 Oppgradering for kollektiv - begge sider av Lundsbroa (del I) 100 Kollektivtrace, Otra - UiA - Bjørndalssletta (del I) 212 Kollektiv drift Sykkel Sykkelekspressvei Oddemarka-Tordenskioldsgt. m. ny Otrasykkel/gangbru - del II 43 Tiltak i Kvadraturen og øvrige kommunesentra fase 2 33 Informasjons- og adferdstiltak fase 2 8 Høvågveien, Rona - Dvergsnesveien inkl ny bru ved Gamle Strømmeveien 53 G/S Doktorsvingen-Moseidmoen 42 Sykkelekspressvei Auglandsbukta - Kjos 100 Sykkelekspressvei Lumber - Auglandsbukta 92 Holteveien - Granliveien 20 Ryen - Brattvollsløyfa 8 Gange Eivind Jarlsgt., fortau Lillemyrv. - Steindalen 7 Tinnheiv. ny gangbro Blyv. Tinnheia senter 6 Snarveier nr i fagrapport 9 Gangakse sykehuset - Kvadraturen 15 Morhomv. Valestrand skole 1 Tingssaker skole Tingsaker senter 1 Fåmyra, Lillegrøvan, Rinnev.- Monev. 1 Uspesifisert - Vennesla 1 Uspesifisert - Songdalen 1 Sentrumsområder, trafikksikkerhetstiltak, krysningspunkter, belysning, hvilebenker - alle kommuner 59 Adkomst til bussholdeplasser 8 Motiveringstiltak, informasjon 4 Brov., fortau Auglandsv. Åsv. 15 Høietun- Leidalen g/sv 10 Utbedring GS Dvergsnesveien - Strømmeveien - Høvågveien 25 Ringlebekkv. fortau/stign Torridalsv.-Kvernv 10 Kolsdalen - meieriet 0 Meieriet - Breimyr

181 Fase Totalt Kollektiv (fase 3) Oppgradering for kollektiv - begge sider av Lundsbroa (del II) 100 Reguleringsplass - Søm 10 Reguleringsplasser - Andøya, Fidje, Jærnesheia 10 Kollektivtrace, Otra - UiA - Bjørndalssletta (del II) 88 Kollektivfelt, Varoddbroa - Rona (østgående, delvis tunnel) 200 Kollektivprioritering, Barstølveien 5 Uspesifisert 20 Kollektiv drift Sykkel G/S bro over Østre ringveg 45 Vesterøya mellom Skudeviga og Kilura. 5 G/S Gamle Mollestad bro Birkenes kirke 15 Tiltak i Kvadraturen og øvrige kommunesentra fase 3 36 Informasjons- og adferdstiltak fase 3 10 Viadukten Bellevue 16 G/S Tangvall-Linnegrøvann, + arm over Søgneelva 30 G/S Bjørnebakken: E18 - Marthas vei 5 G/S Slettheiveien: Kartheia-Gislemyrveien 12 G/S Bipegra - Kløvertun 5 G/S-kryssing Hånesvn v/ Fruktveien 10 G/S Vikeland-heisel bru 20 G/S Ålefjærvn.: Grostølvn. - Justvik skole 10 G/S Sømsveien: Randesundsheimen - Sømskleiva 90 Sykkelskulder Sødalsida 200 Gange Odderhei, separering GS bakke mot Dvergsnes skole 1,5 Agder alle, GSv. og lys Joh.Øydegårdsv. Østre ringsvei 1 Skogv.- Postv., GS vei og lys 1 Gundhildsv., fortau nedre del 1 Odderhei terasse 79 GSv, GSv og lys 1 Arenfeldsv., fortau Gimlev. Gml. Kirkev. 1 Arenfeldsv., fortau nr 8 nr 12 1 Kobberv.- Duekniben, GSv og lys 1,5 Fylkesmuseet A-klinikken, GSv. 3 Andreas Kjærsv., Solbergv Dovrev. 3 Snarveien nr i fagrapport 4 Lillesand ungdomskole- Holta, Engekjær Skuggeviksletta, Øvreberg - Bellevue 1 Stokkelandsskogen, Vedderheia, grøfter. Benker og skilting 1 Uspesifisert - Vennesla 2 Uspesifisert - Iveland 1 Sentrumsområder, trafikksikkerhetstiltak, krysningspunkter, belysning, hvilebenker - alle kommuner 11 Adkomst til bussholdeplasser - alle kommuner 10 Motivasjonstiltak, informasjon - alle kommuner 5 Mæbøv, fortau Vesterøya - Bånefjell. 12 Rv 9 Setesdalsv., undergang Mølla - Grimsbekken 15 Gangakse Uia - Kvadraturen 25 Ravndalsv. fortau rv 9 Grimsbekken 5 Kokleveia. fortau Brinken Ringlebekkv. 8 Moneheia, fortau Balchensv. Båsefjellsv. (del I) 13 Uspesifisert 18 Ny havnegate RV 9 (Ledningedalen) Planlegging - neste periode, etter

182 Fase Totalt Kollektiv (fase 4) Opprustning av holdeplasser, kommunale veger 80 Uspesifisert 40 Kollektiv drift Sykkel G/S bro Vågsbygd ringvei: Bosmyrv-Vågsb.senter 10 G/S Bruvegen 15 G/S bro Kystveien v/ Holtevn 12 Gangbro Ålefjærvn.: v/ Olav Trygvassonsv. nord 12 Separering G/S Odderhei: Dvergsnes skole - Odderhei terrasse 2 G/S Skonnertveien: Steindalen-Jolleveie 5 Separering G/S Tretjønnvn.: Margretes v-fagerholdt, Prestheia - Borghildsv 10 Undergang Krooddveien.: v/ Skonnertvn. 12 Informasjons- og adferdstiltak fase 4 8 Uspesifisert 80 Gange Linnkjellv., fortau rv Brøviglia 6 Bjørnebakken, fortau E18 Marthasv 5 Mesanv.- Steindalen, gangv til busslomme, lys 6 Jegersbergv. Tretjønnv, gangbro og fortau 5 Fv456 Vågsbygdv., undergang ved Skonnertv. 7 Motivasjonstiltak, informasjon - alle kommuner 4 Uspesifisert 19 FV 456 Lumber - Kjosbukta Planlegging - neste periode, etter

183 Portefølje - Versjon 75 % økte satser 4 faser - 6år - 4år - 4 år - 2 år Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase Sum fase Sum fase Sum fase Sum fase 4 Fase 1 Bomstasjoner - planlegging Bomstasjoner Kollektiv (fase 1) Kollektiv infrastruktur Kollektiv drift inkl FK tilskudd Kollektiv drift Sykkel Sykkel Gange Gange Gartnerløkka - Kolsdalen Veg Håneskrysset Planlegging - neste periode, etter 2033 Kjoskrysset Kolsdalen - meieriet Totalt Fase 2 Kollektiv (fase 2) Kollektiv drift inkl FK tilskudd Sykkel Gange Kolsdalen - meieriet Meieriet - Breimyr Fase 3 Kollektiv (fase 3) Kollektiv drift inkl FK tilskudd Sykkel Gange Ny havnegate RV 9 (Nytt konsept) Planlegging - neste periode, etter Fase 4 Kollektiv (fase 4) Kollektiv drift inkl FK tilskudd Sykkel Gange FV 456 Lumber - Kjosbukta Planlegging - neste periode, etter Sist oppdatert Flyttet Finansiering (hele 16 års perioden) (Ytre ring i 2032) Kjoskrysset (2022 til 2019) Gartnerløkka oppstart (2018 til 2019) 75% økning av avgiften UTGIFTER INNTEKTER BALANSE Portefølje Stat Metrobuss 3085 NTP 1550 Sykkelekspress 1502 Gartnerløkka - Kolsdalen (inkl jernbanespor - gods til havna) 1200 Transportknutepunkt Kristiansand 5665 Sykkelekspress 350 Grønt skifte 545 Statlig andel - Bymiljøavtalen 2439 Diverse 350 Sum 3989 Sum Region Bompenger 6304 FK investeringstilskudd 640 Annen lokal medfinansiering 80 Sum 7024 Kollektiv drift Kollektiv drift Driftstilskudd 5044 Belønningsmidler 1280 FK tilskudd kollektiv drift 2272 Statlig medfinansiering av kollektiv drift - og/eller bompenger 1492 Sum 5044 Sum 5044 Totalportefølje Sum Sum

184 Fase Totalt Bomstasjoner - planlegging Kollektiv (fase 1) Kollektivterminal Songdalen Kollektivterminal Søgne Kolletivterminal Vennesla Kollektivterminal Lillesand Kollektivterminal Birkenes UiA Ventebu, dobling kapasitet Eg, dobling holdeplasslengde Rona, som i forprosjekt Rutebilstasjonstomten, regulert terminalområde Gateterminal Henrik Wergelandsgate (kan bli midlertidig) Tollbodgata X Elvetagta X Dronningensgate Rundingen, veg og kollektivtiltak Bro til Eg Kollektivtrace Anders Kjærsveg, bidrag Bussdepotanlegg, Dalane Ladestasjon, Sørlandsparken vest Ladestasjon, Voiebyen Reguleringsplasser, Hortemoog Grovane Innfartsparkering med fasiliteter, Songdalen Innfartsparkering med fasiliteter, Vennesla Innfartsparkering med fasiliteter, Lillesand (2stk) Innfartsparkering med fasiliteter, Birkenes Sykkelparkering ved holdeplasser - alle kommuner Holdeplasser: Voiebyen, Slettheia, Kjos Haveby, Søm Oppgradering av holdeplasser for leddbusser Sanntidsskjermer Kollektivfelt, Vågsbygdv Kjoskrysset- Flødemelka Diverse mindre fremkommelighetstiltak Kollektiv drift Sykkel Sykkelekspressvei Vollevannet - Oddemarka Sykkelekspressvei Oddemarka-Tordenskioldsgt. m. ny Otrasykkel/gangbru - del I G/S Sentrum-Kilane Salemsvegen etappe G/S Torridalsvn: Haus-Kvarstein bru Sykkelvei langs E39 og planskilt kryss ved Brennåsen Tiltak i Kvadraturen og øvrige kommunesentra fase Informasjons- og adferdstiltak fase Gange Øvre Slettheia, gangvei Rugdev. 27a til Rugdev Øvre Ringv.fortau Hasselbakken - busslomme Strandpromenaden,fast dekke/lys Vestre Strandgate - Elvegata Moneheia, fortau Balchensv. Båsefjellsv. (del I) Slettheiv. fortausutvidelse Tranestien Rugdev Auglandsveien, fortau K.Flagsstadsvei Snarveier nr 1 38 i fagrapport Gangakse Uia Kvadraturen, separering av gående og syklende Marviksv. Parkve Tøane Valetjønn sør Helldalslia - Verktøymakeren Monan Birkelid i Songdalen Smååsane Askedalen, Lomtjønn vest, Lomtjønn - Piningen Sentrumsområder, trafikksikkerhetstiltak, krysningspunkter, belysning, hvilebenker - alle kommuner Adkomst til bussholdeplasser - alle kommuner Motiveringstiltak, informasjon - alle kommuner Gangakse Uia - Kvadraturen Gartnerløkka - Kolsdalen Håneskrysset Kjoskrysset Kolsdalen - Meieriet

185 Fase Totalt Kollektiv (fase 2) Gateterminal Dronningensgate (østgående busser) 30 Kollektivfelt, E18 ØstreRingveg - Vollevannet 20 Østre Ringveg, 4 felt - Kongsgård Alle - E UiA, andre byggetrinn 20 Gateterminal Vestre Strandgate 100 Sykehuset - Eg 20 Innfartsparkering med fasiliteter, Kristiansand nord 20 Innfartsparkering med fasiliteter, Kristiansand øst 20 Opprustning av holdeplasser, riks- og fylkesveger 50 Oppgradering for kollektiv - begge sider av Lundsbroa (del I) 100 Kollektivtrace, Otra - UiA - Bjørndalssletta (del I) 212 Kollektiv drift Sykkel Sykkelekspressvei Oddemarka-Tordenskioldsgt. m. ny Otrasykkel/gangbru - del II 43 Tiltak i Kvadraturen og øvrige kommunesentra fase 2 33 Informasjons- og adferdstiltak fase 2 8 Høvågveien, Rona - Dvergsnesveien inkl ny bru ved Gamle Strømmeveien 53 G/S Doktorsvingen-Moseidmoen 42 Sykkelekspressvei Auglandsbukta - Kjos 100 Sykkelekspressvei Lumber - Auglandsbukta 92 Holteveien - Granliveien 20 Ryen - Brattvollsløyfa 8 Gange Eivind Jarlsgt., fortau Lillemyrv. - Steindalen 7 Tinnheiv. ny gangbro Blyv. Tinnheia senter 6 Snarveier nr i fagrapport 9 Gangakse sykehuset - Kvadraturen 15 Morhomv. Valestrand skole 1 Tingssaker skole Tingsaker senter 1 Fåmyra, Lillegrøvan, Rinnev.- Monev. 1 Uspesifisert - Vennesla 1 Uspesifisert - Songdalen 1 Sentrumsområder, trafikksikkerhetstiltak, krysningspunkter, belysning, hvilebenker - alle kommuner 59 Adkomst til bussholdeplasser 8 Motiveringstiltak, informasjon 4 Brov., fortau Auglandsv. Åsv. 15 Høietun- Leidalen g/sv 10 Utbedring GS Dvergsnesveien - Strømmeveien - Høvågveien 25 Ringlebekkv. fortau/stign Torridalsv.-Kvernv 10 Kolsdalen - meieriet 0 Meieriet - Breimyr

186 Fase Totalt Kollektiv (fase 3) Oppgradering for kollektiv - begge sider av Lundsbroa (del II) 100 Reguleringsplass - Søm 10 Reguleringsplasser - Andøya, Fidje, Jærnesheia 10 Kollektivtrace, Otra - UiA - Bjørndalssletta (del II) 88 Kollektivfelt, Varoddbroa - Rona (østgående, delvis tunnel) 200 Kollektivprioritering, Barstølveien 5 Uspesifisert 20 Kollektiv drift Sykkel G/S bro over Østre ringveg 45 Vesterøya mellom Skudeviga og Kilura. 5 G/S Gamle Mollestad bro Birkenes kirke 15 Tiltak i Kvadraturen og øvrige kommunesentra fase 3 36 Informasjons- og adferdstiltak fase 3 10 Viadukten Bellevue 16 G/S Tangvall-Linnegrøvann, + arm over Søgneelva 30 G/S Bjørnebakken: E18 - Marthas vei 5 G/S Slettheiveien: Kartheia-Gislemyrveien 12 G/S Bipegra - Kløvertun 5 G/S-kryssing Hånesvn v/ Fruktveien 10 G/S Vikeland-heisel bru 20 G/S Ålefjærvn.: Grostølvn. - Justvik skole 10 G/S Sømsveien: Randesundsheimen - Sømskleiva 90 Sykkelskulder Sødalsida 200 Gange Odderhei, separering GS bakke mot Dvergsnes skole 1,5 Agder alle, GSv. og lys Joh.Øydegårdsv. Østre ringsvei 1 Skogv.- Postv., GS vei og lys 1 Gundhildsv., fortau nedre del 1 Odderhei terasse 79 GSv, GSv og lys 1 Arenfeldsv., fortau Gimlev. Gml. Kirkev. 1 Arenfeldsv., fortau nr 8 nr 12 1 Kobberv.- Duekniben, GSv og lys 1,5 Fylkesmuseet A-klinikken, GSv. 3 Andreas Kjærsv., Solbergv Dovrev. 3 Snarveien nr i fagrapport 4 Lillesand ungdomskole- Holta, Engekjær Skuggeviksletta, Øvreberg - Bellevue 1 Stokkelandsskogen, Vedderheia, grøfter. Benker og skilting 1 Uspesifisert - Vennesla 2 Uspesifisert - Iveland 1 Sentrumsområder, trafikksikkerhetstiltak, krysningspunkter, belysning, hvilebenker - alle kommuner 11 Adkomst til bussholdeplasser - alle kommuner 10 Motivasjonstiltak, informasjon - alle kommuner 5 Mæbøv, fortau Vesterøya - Bånefjell. 12 Rv 9 Setesdalsv., undergang Mølla - Grimsbekken 15 Gangakse Uia - Kvadraturen 25 Ravndalsv. fortau rv 9 Grimsbekken 5 Kokleveia. fortau Brinken Ringlebekkv. 8 Moneheia, fortau Balchensv. Båsefjellsv. (del I) 13 Uspesifisert 18 Ny havnegate RV 9 (Nytt konsept) Planlegging - neste periode, etter

187 Fase Totalt Kollektiv (fase 4) Opprustning av holdeplasser, kommunale veger 80 Uspesifisert 40 Kollektiv drift Sykkel G/S bro Vågsbygd ringvei: Bosmyrv-Vågsb.senter 10 G/S Bruvegen 15 G/S bro Kystveien v/ Holtevn 12 Gangbro Ålefjærvn.: v/ Olav Trygvassonsv. nord 12 Separering G/S Odderhei: Dvergsnes skole - Odderhei terrasse 2 G/S Skonnertveien: Steindalen-Jolleveie 5 Separering G/S Tretjønnvn.: Margretes v-fagerholdt, Prestheia - Borghildsv 10 Undergang Krooddveien.: v/ Skonnertvn. 12 Informasjons- og adferdstiltak fase 4 8 Uspesifisert 80 Gange Linnkjellv., fortau rv Brøviglia 6 Bjørnebakken, fortau E18 Marthasv 5 Mesanv.- Steindalen, gangv til busslomme, lys 6 Jegersbergv. Tretjønnv, gangbro og fortau 5 Fv456 Vågsbygdv., undergang ved Skonnertv. 7 Motivasjonstiltak, informasjon - alle kommuner 4 Uspesifisert 19 FV 456 Lumber - Kjosbukta Planlegging - neste periode, etter

188 Portefølje - Versjon 50 % økte satser 4 faser - 6år - 4år - 4 år - 2 år Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase Sum fase Sum fase Sum fase Sum fase 4 Fase 1 Bomstasjoner - planlegging Bomstasjoner Kollektiv (fase 1) Kollektiv infrastruktur Kollektiv drift inkl FK tilskudd Kollektiv drift Sykkel Sykkel Gange Gange Gartnerløkka - Kolsdalen Veg Håneskrysset Planlegging - neste periode, etter 2033 Kjoskrysset Kolsdalen - meieriet Totalt Fase 2 Kollektiv (fase 2) Kollektiv drift inkl FK tilskudd Sykkel Gange Kolsdalen - meieriet Meieriet - Breimyr Fase 3 Kollektiv (fase 3) Kollektiv drift inkl FK tilskudd Sykkel Gange Ny havnegate RV 9 (Nytt konsept) Planlegging - neste periode, etter Fase 4 Kollektiv (fase 4) Kollektiv drift inkl FK tilskudd Sykkel Gange Planlegging - neste periode, etter Sist oppdatert Tatt ut Finansiering (hele 16 års perioden) (Ytre ring i 3032) Vågsbygdveien 1100 Holteveien - Granliveien 20 50% økning av avgiften Ryen - Brattvollsløyfa 8 Sykkelskulder Sødalsveien 200 UTGIFTER INNTEKTER BALANSE Flyttet Portefølje Stat Kjoskrysset (2022 til 2019) Metrobuss 3085 NTP 1550 Gartnerløkka oppstart (2018 til 2019) Sykkelekspress 1274 Gartnerløkka - Kolsdalen (inkl jernbanespor - gods til havna) 1200 Transportknutepunkt Kristiansand 4565 Sykkelekspress 350 Total reduksjon 1328 Grønt skifte 545 Statlig andel - Bymiljøavtalen 2439 Diverse 350 Sum 3989 Sum 9819 Region Bompenger 5408 FK investeringstilskudd 640 Annen lokal medfinansiering 80 Sum 6128 Kollektiv drift Kollektiv drift Driftstilskudd 5044 Belønningsmidler 1280 FK tilskudd kollektiv drift 2272 Statlig medfinansiering av kollektiv drift - og/eller bompenger 1492 Sum 5044 Sum 5044 Totalportefølje Sum Sum

189 Fase Totalt Bomstasjoner - planlegging Kollektiv (fase 1) Kollektivterminal Songdalen Kollektivterminal Søgne Kolletivterminal Vennesla Kollektivterminal Lillesand Kollektivterminal Birkenes UiA Ventebu, dobling kapasitet Eg, dobling holdeplasslengde Rona, som i forprosjekt Rutebilstasjonstomten, regulert terminalområde Gateterminal Henrik Wergelandsgate (kan bli midlertidig) Tollbodgata X Elvetagta X Dronningensgate Rundingen, veg og kollektivtiltak Bro til Eg Kollektivtrace Anders Kjærsveg, bidrag Bussdepotanlegg, Dalane Ladestasjon, Sørlandsparken vest Ladestasjon, Voiebyen Reguleringsplasser, Hortemoog Grovane Innfartsparkering med fasiliteter, Songdalen Innfartsparkering med fasiliteter, Vennesla Innfartsparkering med fasiliteter, Lillesand (2stk) Innfartsparkering med fasiliteter, Birkenes Sykkelparkering ved holdeplasser - alle kommuner Holdeplasser: Voiebyen, Slettheia, Kjos Haveby, Søm Oppgradering av holdeplasser for leddbusser Sanntidsskjermer Kollektivfelt, Vågsbygdv Kjoskrysset- Flødemelka Diverse mindre fremkommelighetstiltak Kollektiv drift Sykkel Sykkelekspressvei Vollevannet - Oddemarka Sykkelekspressvei Oddemarka-Tordenskioldsgt. m. ny Otrasykkel/gangbru - del I G/S Sentrum-Kilane Salemsvegen etappe G/S Torridalsvn: Haus-Kvarstein bru Sykkelvei langs E39 og planskilt kryss ved Brennåsen Tiltak i Kvadraturen og øvrige kommunesentra fase Informasjons- og adferdstiltak fase Gange Øvre Slettheia, gangvei Rugdev. 27a til Rugdev Øvre Ringv.fortau Hasselbakken - busslomme Strandpromenaden,fast dekke/lys Vestre Strandgate - Elvegata Moneheia, fortau Balchensv. Båsefjellsv. (del I) Slettheiv. fortausutvidelse Tranestien Rugdev Auglandsveien, fortau K.Flagsstadsvei Snarveier nr 1 38 i fagrapport Gangakse Uia Kvadraturen, separering av gående og syklende Marviksv. Parkve Tøane Valetjønn sør Helldalslia - Verktøymakeren Monan Birkelid i Songdalen Smååsane Askedalen, Lomtjønn vest, Lomtjønn - Piningen Sentrumsområder, trafikksikkerhetstiltak, krysningspunkter, belysning, hvilebenker - alle kommuner Adkomst til bussholdeplasser - alle kommuner Motiveringstiltak, informasjon - alle kommuner Gangakse Uia - Kvadraturen Gartnerløkka - Kolsdalen Håneskrysset Kjoskrysset Kolsdalen - Meieriet

190 Fase Totalt Kollektiv (fase 2) Gateterminal Dronningensgate (østgående busser) 30 Kollektivfelt, E18 ØstreRingveg - Vollevannet 20 Østre Ringveg, 4 felt - Kongsgård Alle - E UiA, andre byggetrinn 20 Gateterminal Vestre Strandgate 100 Sykehuset - Eg 20 Innfartsparkering med fasiliteter, Kristiansand nord 20 Innfartsparkering med fasiliteter, Kristiansand øst 20 Opprustning av holdeplasser, riks- og fylkesveger 50 Oppgradering for kollektiv - begge sider av Lundsbroa (del I) 100 Kollektivtrace, Otra - UiA - Bjørndalssletta (del I) 212 Kollektiv drift Sykkel Sykkelekspressvei Oddemarka-Tordenskioldsgt. m. ny Otrasykkel/gangbru - del II 43 Tiltak i Kvadraturen og øvrige kommunesentra fase 2 33 Informasjons- og adferdstiltak fase 2 8 Høvågveien, Rona - Dvergsnesveien inkl ny bru ved Gamle Strømmeveien 53 G/S Doktorsvingen-Moseidmoen 42 Sykkelekspressvei Auglandsbukta - Kjos 100 Sykkelekspressvei Lumber - Auglandsbukta 92 Holteveien - Granliveien 0 Ryen - Brattvollsløyfa 0 Gange Eivind Jarlsgt., fortau Lillemyrv. - Steindalen 7 Tinnheiv. ny gangbro Blyv. Tinnheia senter 6 Snarveier nr i fagrapport 9 Gangakse sykehuset - Kvadraturen 15 Morhomv. Valestrand skole 1 Tingssaker skole Tingsaker senter 1 Fåmyra, Lillegrøvan, Rinnev.- Monev. 1 Uspesifisert - Vennesla 1 Uspesifisert - Songdalen 1 Sentrumsområder, trafikksikkerhetstiltak, krysningspunkter, belysning, hvilebenker - alle kommuner 59 Adkomst til bussholdeplasser 8 Motiveringstiltak, informasjon 4 Brov., fortau Auglandsv. Åsv. 15 Høietun- Leidalen g/sv 10 Utbedring GS Dvergsnesveien - Strømmeveien - Høvågveien 25 Ringlebekkv. fortau/stign Torridalsv.-Kvernv 10 Kolsdalen - meieriet 0 Meieriet - Breimyr

191 Fase Totalt Kollektiv (fase 3) Oppgradering for kollektiv - begge sider av Lundsbroa (del II) 100 Reguleringsplass - Søm 10 Reguleringsplasser - Andøya, Fidje, Jærnesheia 10 Kollektivtrace, Otra - UiA - Bjørndalssletta (del II) 88 Kollektivfelt, Varoddbroa - Rona (østgående, delvis tunnel) 200 Kollektivprioritering, Barstølveien 5 Uspesifisert 20 Kollektiv drift Sykkel G/S bro over Østre ringveg 45 Vesterøya mellom Skudeviga og Kilura. 5 G/S Gamle Mollestad bro Birkenes kirke 15 Tiltak i Kvadraturen og øvrige kommunesentra fase 3 36 Informasjons- og adferdstiltak fase 3 10 Viadukten Bellevue 16 G/S Tangvall-Linnegrøvann, + arm over Søgneelva 30 G/S Bjørnebakken: E18 - Marthas vei 5 G/S Slettheiveien: Kartheia-Gislemyrveien 12 G/S Bipegra - Kløvertun 5 G/S-kryssing Hånesvn v/ Fruktveien 10 G/S Vikeland-heisel bru 20 G/S Ålefjærvn.: Grostølvn. - Justvik skole 10 G/S Sømsveien: Randesundsheimen - Sømskleiva 90 Sykkelskulder Sødalsida 0 Gange Odderhei, separering GS bakke mot Dvergsnes skole 1,5 Agder alle, GSv. og lys Joh.Øydegårdsv. Østre ringsvei 1 Skogv.- Postv., GS vei og lys 1 Gundhildsv., fortau nedre del 1 Odderhei terasse 79 GSv, GSv og lys 1 Arenfeldsv., fortau Gimlev. Gml. Kirkev. 1 Arenfeldsv., fortau nr 8 nr 12 1 Kobberv.- Duekniben, GSv og lys 1,5 Fylkesmuseet A-klinikken, GSv. 3 Andreas Kjærsv., Solbergv Dovrev. 3 Snarveien nr i fagrapport 4 Lillesand ungdomskole- Holta, Engekjær Skuggeviksletta, Øvreberg - Bellevue 1 Stokkelandsskogen, Vedderheia, grøfter. Benker og skilting 1 Uspesifisert - Vennesla 2 Uspesifisert - Iveland 1 Sentrumsområder, trafikksikkerhetstiltak, krysningspunkter, belysning, hvilebenker - alle kommuner 11 Adkomst til bussholdeplasser - alle kommuner 10 Motivasjonstiltak, informasjon - alle kommuner 5 Mæbøv, fortau Vesterøya - Bånefjell. 12 Rv 9 Setesdalsv., undergang Mølla - Grimsbekken 15 Gangakse Uia - Kvadraturen 25 Ravndalsv. fortau rv 9 Grimsbekken 5 Kokleveia. fortau Brinken Ringlebekkv. 8 Moneheia, fortau Balchensv. Båsefjellsv. (del I) 13 Uspesifisert 18 Ny havnegate RV 9 (Nytt konsept) Planlegging - neste periode, etter

192 Fase Totalt Kollektiv (fase 4) Opprustning av holdeplasser, kommunale veger 80 Uspesifisert 40 Kollektiv drift Sykkel G/S bro Vågsbygd ringvei: Bosmyrv-Vågsb.senter 10 G/S Bruvegen 15 G/S bro Kystveien v/ Holtevn 12 Gangbro Ålefjærvn.: v/ Olav Trygvassonsv. nord 12 Separering G/S Odderhei: Dvergsnes skole - Odderhei terrasse 2 G/S Skonnertveien: Steindalen-Jolleveie 5 Separering G/S Tretjønnvn.: Margretes v-fagerholdt, Prestheia - Borghildsv 10 Undergang Krooddveien.: v/ Skonnertvn. 12 Informasjons- og adferdstiltak fase 4 8 Uspesifisert 80 Gange Linnkjellv., fortau rv Brøviglia 6 Bjørnebakken, fortau E18 Marthasv 5 Mesanv.- Steindalen, gangv til busslomme, lys 6 Jegersbergv. Tretjønnv, gangbro og fortau 5 Fv456 Vågsbygdv., undergang ved Skonnertv. 7 Motivasjonstiltak, informasjon - alle kommuner 4 Uspesifisert 19 Planlegging - neste periode, etter

193 Portefølje - Versjon 0 % økte satser (fortsette med dagens takster) 4 faser - 6år - 4år - 4 år - 2 år Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase Sum fase Sum fase Sum fase Sum fase 4 Fase 1 Bomstasjoner - planlegging Bomstasjoner Kollektiv (fase 1) Kollektiv infrastruktur Kollektiv drift inkl FK tilskudd Kollektiv drift Sykkel Sykkel Gange Gange Gartnerløkka - Kolsdalen Veg Håneskrysset Planlegging - neste periode, etter 2033 Kjoskrysset Kolsdalen - meieriet Totalt Fase 2 Kollektiv (fase 2) Kollektiv drift inkl FK tilskudd Sykkel Gange Kolsdalen - meieriet Meieriet - Breimyr Fase 3 Kollektiv (fase 3) Kollektiv drift inkl FK tilskudd Sykkel Gange Ny havnegate RV 9 (Nytt konsept) Planlegging - neste periode, etter Fase 4 Kollektiv (fase 4) Kollektiv drift inkl FK tilskudd Sykkel Gange Planlegging - neste periode, etter Sist oppdatert Tatt ut Finansiering (hele 16 års perioden) (Ytre ring i 2032) Vågsbygdveien 1100 Ronakrysset 200 0% økning av avgiften* Kollektivfelt Varoddbroa - Rona (-50%) 100 GS Sømsveien Randesundheimen - Sømskleiva 90 UTGIFTER INNTEKTER BALANSE Ny havnegate 330 Sykkelekspressvei Auglandsbukta - Kjos 100 Portefølje Stat Utbedring GS Dvergsnesveien - Strømmeveien 25 Metrobuss 2605 NTP 1550 Gangakse UiA - Kvadraturen (-25%) 10 Sykkelekspress 1019 Gartnerløkka - Kolsdalen (inkl jernbanespor - gods til havna) 1200 Sentrumsområder, GS, belysning, mv (-60%) 100 Transportknutepunkt Kristiansand 4235 Sykkelekspress 350 Kollektivtrace Otra - UiA (-30%) 100 Grønt skifte 410 Statlig andel - Bymiljøavtalen 1223 Redusert driftsnivå kollektiv (-2,2%) 112 Diverse 350 Sum 2773 Opprusting av holdeplasser (-60%) 60 Sum 8619 Region Informasjons ag adferdstiltak (-20%) 5 Bompenger 3600 Diverse uspesifisert 80 FK investeringstilskudd 640 Holteveien - Granliveien 20 Annen lokal medfinansiering 80 Ryen - Brattvollsløyfa 8 Sum 4320 Sykkelskulder Sødalsida 200 Kollektiv drift Kollektiv drift Driftstilskudd 4932 Belønningsmidler 640 Flyttet FK tilskudd kollektiv drift 2272 Kjoskrysset (2022 til 2019) Statlig medfinansiering av kollektiv drift - og/eller bompenger 2020 Gartnerløkka oppstart (2018 til 2019) Sum 4932 Sum 4932 Total reduksjon 2640 Totalportefølje Sum Sum * Dersom nullalternativet velges vil man neppe nå målet om nullvekst. Dette vil trolig medføre mindre statlig medfinansiering og lavere belønningsmidler. Dersom disse reduseres med 50% vil porteføljen mått reduseres ytterligere. Følende tiltak kan være aktuelle å ta ut: Terminaler i kommunene 80 Innfartsparkeringer 65 RV9 Gartnerløkka Krossen 300 Kolektivfelt Varoddbrua Rona (tas helt ut) 100 Bro til Eg 500 Kollektivtrase Andr. Kjærsveg 80 Sum 1125 Disse tiltakene er forslag som kan tas tas ut. De er foreløpig ikke tatt ut av porteføljen.

194 Fase Totalt Bomstasjoner - planlegging Kollektiv (fase 1) Kollektivterminal Songdalen Kollektivterminal Søgne Kolletivterminal Vennesla Kollektivterminal Lillesand Kollektivterminal Birkenes UiA Ventebu, dobling kapasitet Eg, dobling holdeplasslengde Rona, som i forprosjekt Rutebilstasjonstomten, regulert terminalområde Gateterminal Henrik Wergelandsgate (kan bli midlertidig) Tollbodgata X Elvetagta X Dronningensgate Rundingen, veg og kollektivtiltak Bro til Eg Kollektivtrace Anders Kjærsveg, bidrag Bussdepotanlegg, Dalane Ladestasjon, Sørlandsparken vest Ladestasjon, Voiebyen Reguleringsplasser, Hortemoog Grovane Innfartsparkering med fasiliteter, Songdalen Innfartsparkering med fasiliteter, Vennesla Innfartsparkering med fasiliteter, Lillesand (2stk) Innfartsparkering med fasiliteter, Birkenes Sykkelparkering ved holdeplasser - alle kommuner Holdeplasser: Voiebyen, Slettheia, Kjos Haveby, Søm Oppgradering av holdeplasser for leddbusser Sanntidsskjermer Kollektivfelt, Vågsbygdv Kjoskrysset- Flødemelka Diverse mindre fremkommelighetstiltak Kollektiv drift Sykkel Sykkelekspressvei Vollevannet - Oddemarka Sykkelekspressvei Oddemarka-Tordenskioldsgt. m. ny Otrasykkel/gangbru - del I G/S Sentrum-Kilane Salemsvegen etappe G/S Torridalsvn: Haus-Kvarstein bru Sykkelvei langs E39 og planskilt kryss ved Brennåsen Tiltak i Kvadraturen og øvrige kommunesentra fase Informasjons- og adferdstiltak fase Gange Øvre Slettheia, gangvei Rugdev. 27a til Rugdev Øvre Ringv.fortau Hasselbakken - busslomme Strandpromenaden,fast dekke/lys Vestre Strandgate - Elvegata Moneheia, fortau Balchensv. Båsefjellsv. (del I) Slettheiv. fortausutvidelse Tranestien Rugdev Auglandsveien, fortau K.Flagsstadsvei Snarveier nr 1 38 i fagrapport Gangakse Uia Kvadraturen, separering av gående og syklende Marviksv. Parkve Tøane Valetjønn sør Helldalslia - Verktøymakeren Monan Birkelid i Songdalen Smååsane Askedalen, Lomtjønn vest, Lomtjønn - Piningen Sentrumsområder, trafikksikkerhetstiltak, krysningspunkter, belysning, hvilebenker - alle kommuner Adkomst til bussholdeplasser - alle kommuner Motiveringstiltak, informasjon - alle kommuner Gangakse Uia - Kvadraturen Gartnerløkka - Kolsdalen Håneskrysset Kjoskrysset Kolsdalen - Meieriet

195 Fase Totalt Kollektiv (fase 2) Gateterminal Dronningensgate (østgående busser) 30 Kollektivfelt, E18 ØstreRingveg - Vollevannet 20 Østre Ringveg, 4 felt - Kongsgård Alle - E UiA, andre byggetrinn 20 Gateterminal Vestre Strandgate 100 Sykehuset - Eg 20 Innfartsparkering med fasiliteter, Kristiansand nord 20 Innfartsparkering med fasiliteter, Kristiansand øst 20 Opprustning av holdeplasser, riks- og fylkesveger 50 Oppgradering for kollektiv - begge sider av Lundsbroa (del I) 100 Kollektivtrace, Otra - UiA - Bjørndalssletta (del I) 162 Kollektiv drift Sykkel Sykkelekspressvei Oddemarka-Tordenskioldsgt. m. ny Otrasykkel/gangbru - del II 43 Tiltak i Kvadraturen og øvrige kommunesentra fase 2 33 Informasjons- og adferdstiltak fase 2 8 Høvågveien, Rona - Dvergsnesveien inkl ny bru ved Gamle Strømmeveien 53 G/S Doktorsvingen-Moseidmoen 42 Sykkelekspressvei Lumber - Auglandsbukta 92 Holteveien - Granliveien 0 Ryen - Brattvollsløyfa 0 Gange Eivind Jarlsgt., fortau Lillemyrv. - Steindalen 7 Tinnheiv. ny gangbro Blyv. Tinnheia senter 6 Snarveier nr i fagrapport 9 Gangakse sykehuset - Kvadraturen 15 Morhomv. Valestrand skole 1 Tingssaker skole Tingsaker senter 1 Fåmyra, Lillegrøvan, Rinnev.- Monev. 1 Uspesifisert - Vennesla 1 Uspesifisert - Songdalen 1 Sentrumsområder, trafikksikkerhetstiltak, krysningspunkter, belysning, hvilebenker - alle kommuner 19 Adkomst til bussholdeplasser 8 Motiveringstiltak, informasjon 4 Brov., fortau Auglandsv. Åsv. 15 Høietun- Leidalen g/sv 10 Ringlebekkv. fortau/stign Torridalsv.-Kvernv 10 Kolsdalen - meieriet 0 Meieriet - Breimyr

196 Fase Totalt Kollektiv (fase 3) Oppgradering for kollektiv - begge sider av Lundsbroa (del II) 100 Reguleringsplass - Søm 10 Reguleringsplasser - Andøya, Fidje, Jærnesheia 10 Kollektivtrace, Otra - UiA - Bjørndalssletta (del II) 38 Kollektivfelt, Varoddbroa - Rona 100 Kollektivprioritering, Barstølveien 5 Uspesifisert 20 Kollektiv drift Sykkel G/S bro over Østre ringveg 45 Vesterøya mellom Skudeviga og Kilura. 5 G/S Gamle Mollestad bro Birkenes kirke 15 Tiltak i Kvadraturen og øvrige kommunesentra fase 3 36 Informasjons- og adferdstiltak fase 3 5 Viadukten Bellevue 16 G/S Tangvall-Linnegrøvann, + arm over Søgneelva 30 G/S Bjørnebakken: E18 - Marthas vei 5 G/S Slettheiveien: Kartheia-Gislemyrveien 12 G/S Bipegra - Kløvertun 5 G/S-kryssing Hånesvn v/ Fruktveien 10 G/S Vikeland-heisel bru 20 G/S Ålefjærvn.: Grostølvn. - Justvik skole 10 G/S Sømsveien: Randesundsheimen - Sømskleiva 0 Sykkelskulder Sødalsida 0 Gange Odderhei, separering GS bakke mot Dvergsnes skole 1,5 Agder alle, GSv. og lys Joh.Øydegårdsv. Østre ringsvei 1 Skogv.- Postv., GS vei og lys 1 Gundhildsv., fortau nedre del 1 Odderhei terasse 79 GSv, GSv og lys 1 Arenfeldsv., fortau Gimlev. Gml. Kirkev. 1 Arenfeldsv., fortau nr 8 nr 12 1 Kobberv.- Duekniben, GSv og lys 1,5 Fylkesmuseet A-klinikken, GSv. 3 Andreas Kjærsv., Solbergv Dovrev. 3 Snarveien nr i fagrapport 4 Lillesand ungdomskole- Holta, Engekjær Skuggeviksletta, Øvreberg - Bellevue 1 Stokkelandsskogen, Vedderheia, grøfter. Benker og skilting 1 Uspesifisert - Vennesla 2 Uspesifisert - Iveland 1 Sentrumsområder, trafikksikkerhetstiltak, krysningspunkter, belysning, hvilebenker - alle kommuner 11 Adkomst til bussholdeplasser - alle kommuner 10 Motivasjonstiltak, informasjon - alle kommuner 5 Mæbøv, fortau Vesterøya - Bånefjell. 12 Rv 9 Setesdalsv., undergang Mølla - Grimsbekken 15 Gangakse Uia - Kvadraturen 25 Ravndalsv. fortau rv 9 Grimsbekken 5 Kokleveia. fortau Brinken Ringlebekkv. 8 Moneheia, fortau Balchensv. Båsefjellsv. (del I) 13 Uspesifisert 18 Ny havnegate RV 9 (Nytt konsept) Planlegging - neste periode, etter

197 Fase Totalt Kollektiv (fase 4) Opprustning av holdeplasser, kommunale veger 20 Uspesifisert 20 Kollektiv drift Sykkel G/S bro Vågsbygd ringvei: Bosmyrv-Vågsb.senter 10 G/S Bruvegen 15 G/S bro Kystveien v/ Holtevn 12 Gangbro Ålefjærvn.: v/ Olav Trygvassonsv. nord 12 Separering G/S Odderhei: Dvergsnes skole - Odderhei terrasse 2 G/S Skonnertveien: Steindalen-Jolleveie 5 Separering G/S Tretjønnvn.: Margretes v-fagerholdt, Prestheia - Borghildsv 10 Undergang Krooddveien.: v/ Skonnertvn. 12 Informasjons- og adferdstiltak fase 4 8 Uspesifisert 20 Gange Linnkjellv., fortau rv Brøviglia 6 Bjørnebakken, fortau E18 Marthasv 5 Mesanv.- Steindalen, gangv til busslomme, lys 6 Jegersbergv. Tretjønnv, gangbro og fortau 5 Fv456 Vågsbygdv., undergang ved Skonnertv. 7 Motivasjonstiltak, informasjon - alle kommuner 4 Uspesifisert 19 Planlegging - neste periode, etter

198 Bompunkter

199 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Illustrasjonsfoto: Anders Martinsen Fotografer NOTAT BAKGRUNN FOR BYMILJØAVTALEN 1

200 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Innhold Forord Sammendrag Bompengeordning Bymiljøavtalen Bakgrunn Bymiljøavtale Hvorfor Bymiljøavtaler Hva må ligge til grunn for en Bymiljøavtale Underliggende dokumenter Regional prosess og høringsinnspill Dagens bompengeordning Dagens belønningsordning Status og utviklingstrekk Statistikk og beskrivelser Utviklingstrekk befolkning og næring Regionens transportknutepunkt Sentrumskvaliteter Mål for Bymiljøavtalen Hovedmål og delmål Indikatorsett Lokale tilpasninger Måloppnåelse Gjennomgangstrafikk og næringstrafikk Virkemidler Bomsystem Kollektiv Sykkel og gange Areal og parkering Finansieringskilder

201 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Forord Personbiltrafikken i de store byene i Norge har økt betydelig de senere årene og har medført økt trafikkbelastning, mere kø og økt forurensning. Man har etter hvert kommet til en erkjennelse av at man ikke lenger bare kan bygge seg ut av problemene. Istedenfor å håndtere trafikkveksten med en ensidig økning i kapasiteten på vegene må det stimuleres til at flere lar privatbilen stå og istedenfor bruker kollektivsystemet, sykler eller går. I Nasjonal Transportplan (NTP) legges det opp til at de ni største byene skal inngå en Bymiljøavtale med staten på bakgrunn av et mandat fra Samferdselsdepartementet. Avtalen skal være helhetlig og se tiltak innenfor veg, kollektiv, sykkel og gange samt areal og parkering under ett, for på den måten å få best mulig effekt. De syv kommunene og de to fylkeskommunene i Kristiansandsregionen samarbeider om areal og transportløsninger i ATP-samarbeidet. Det er disse syv kommunene (Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Iveland, Birkenes og Lillesand) og de to fylkeskommunene som skal lage et forslag til en Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen. Siktemålet med avtalen er at regionen skal nå den overordnede målsettingen om nullvekst for personbiltrafikken. Dette er en ambisiøs målsetting som krever en helhetlig tilnærming til regionens transportutfordringer. En omlegging til et grønnere transportsystem krever store investeringer og forslaget til avtale legger til grunn en betydelig regional finansiering gjennom bompenger og bruk av offentlige midler. Samtidig må staten bidra med betydelige beløp for at de overordnede målsettingene skal nås. Det foreslås en kraftig satsning på kollektivtransport og ytterligere satsning på tiltak innenfor sykkel og gange. Kristiansandsregionen har satset tungt på sykkel og oppnådd en svært god sykkelandel de senere årene og forslaget til en Bymiljøavtale vil forsterke denne satsningen ytterligere. Regionen ønsker fortsatt vekst i næringslivet og vil i forslaget legge til rette for en god trafikkavvikling gjennom byen og til/fra havneområdet og jernbanens godsterminal. Kristiansand er et transportknutepunkt på Sørlandet og det er viktig at gjennomgangstrafikken og næringslivets behov for et effektivt transportsystem ivaretas. Gjennomgangstrafikken og næringstrafikken skal være unntatt når det gjelder rapportering på målet om nullvekst. Kristiansandsregionen har en gledelig utvikling når det gjelder nullutslippsbiler. En stadig voksende andelen av nye biler som selges i regionen er elbiler. I en Bymiljøavtale vil et av kriteriene som blir målt være CO₂ utslipp fra biltrafikk og i denne sammenheng vil elbil-andelen bidra positivt til måloppnåelsen. I forhold til trengselsproblematikken vil imidlertid ikke el-biler bidra positivt og el-biler skal telles på lik linje med øvrige biler. I årene fremover kan det også tenkes at det vil komme flere alternative energibærere for utslippsfrie personbiler. 3

202 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Arealbruk og parkering må brukes for å styre etablering av nye boliger og arbeidsplasser slik at behovet for bruk av privatbil reduseres. Det må bygges tett, med nærhet til eksisterende kollektivakser og gang- og sykkelveinett. Tiltakene i en Bymiljøavtale vil være rettet både mot et forbedret miljø og redusert trengsel i trafikken unngå køproblemer og redusere forurensningen fra trafikken. Med dette forslaget til Bymiljøavtale siktes det mot et effektivt kollektivsystem og en fortsatt utbygging for syklende og gående slik at flest mulig kan reise kollektivt, sykle eller gå, og at bilen kan brukes når man må. 1. Sammendrag Bymiljøavtalen skal gi en helhetlig løsning for de trafikale utfordringene i Kristiansandsregionen slik at målet om nullvekst for personbiltrafikken nås. Den foreslåtte porteføljen vil på noe sikt gi en betydelig kapasitetsøkning i kollektivsystemet. Dette vil sammen med en fortsatt satsning på sykkel og gange gjøre at regionen vil kunne nå målsettingen om nullvekst, dersom det også legges opp til en areal- og parkeringspolitikk som stimulerer til redusert behov for bilkjøring. Bymiljøavtalen vil bli finansiert fra flere ulike hold. Den mest vesentlige finansieringskilden er lokal finansiering gjennom en bompengepakke. En ny bompengepakke vil måtte fremmes som en Stortingsproposisjon. Denne må gå i et parallelt løp med en Bymiljøavtale. Dersom den foreslåtte porteføljen skal gjennomføres er regionen avhengig av en betydelig statlig medfinansiering. Nedenfor er det gitt et kort sammendrag av det faglige grunnlaget for en bompengeproposisjon og forslaget til en Bymiljøavtale Bompengeordning Statens vegvesen jobber med å ferdigstille en Mulighetsstudie for forslag til bompengeordning i Kristiansand. Dette utformes iht vanlig prosedyre for ordinære bompakker og i samarbeid med prosjektleder for Bymiljøavtale Kristiansandsregionen, prosjektledelsen og vegdirektoratet. Det skal være lokalpolitisk tilslutning til bompengeordningen som fremmes for behandling i Stortinget. I første omgang vil dette være et prinsippvedtak rundt bompengeordningen, finansiering og en «grov» portefølje. Hjemmel til bompengeinnkreving er gitt i veglovens paragraf 27. Ut fra forarbeidene til loven må paragrafen oppfattes slik at de som avkreves bomavgift skal ha nytte av tiltaket som finansieres. Det stilles ikke samme direkte krav til sammenheng mellom nytte og betaling når det gjelder bomfinansiering av bymiljøavtaler. Bompengepakken skal legges til grunn for en helhetlig bymiljøavtale. 4

203 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN 1.2. Bymiljøavtalen Gjennom NTP er det fastlagt at de ni største byene skal fremforhandle bymiljøavtaler for alle transportformene. Hver av de ni byregionene skal utfra sine spesifikke utfordringer utarbeide en helhetlig plan for hvordan utfordringene i transportsystemet sett sammen med arealpolitikk og restriktive tiltak skal løses og hvordan de sentrale målsettingene skal nås. Det har i arbeidet med et forslag til portefølje blitt lagt vekt på at tiltakene skal henge sammen slik at man får helhetlige løsninger som sammen gir god måloppnåelse. De vegprosjektene som er foreslått har sitt utspring i Konseptvalg-utredningen (KVU) for samferdselspakke for Kristiansandsregionen (KVU). Det «tyngste» prosjektet er Gartnerløkka til Breimyr fordelt over tre ulike faser. Innhold og omfang av utbyggingsfasene for Kolsdalen til Breimyr må vurderes blant annet på bakgrunn av fremdrift for E18/E39 Ytre ring og Breimyr Vigeland. Dette prosjektet vil gi en god trafikkavvikling i den mest trafikkbelastede delen av Kvadraturen. Prosjektet vil samtidig gi bedre fremkommelighet for kollektivtransporten og binde sammen sykkelekspressveien. Prosjektet vil også gi en ny og vesentlig forbedret adkomst til havna for både reisende og godstrafikken inn og ut av landet. Oppgraderingen av RV9 vil samtidig gi bedre adkomst til jernbanens godsterminal på Dalane. Kristiansandsregionen har gjennom et målrettet arbeid fått en meget god sykkelandel og dette forslaget til portefølje vil ytterligere legge til rette for at flere reisende kan velge sykkel og gange. I forslaget til portefølje ligger det flere store prosjekter på sykkelekspressveien langs øst/vest aksen gjennom byen. I tillegg foreslås det gang- og sykkeltiltak i alle de syv samarbeidende kommunene. Disse er alle prioritert ved bruk av ATP-modellen. Av gangetiltak er det aksen fra universitetet over Lund torv og inn i Kvadraturen som er det mest omfattende. Det gjenstår her en del arbeid med å finne detaljløsningene for både gange, sykkel og kollektiv. Det legges i forslaget opp til en betydelig satsning på kollektivtransport. Kapasiteten i systemet må på sikt opp mot dobles for å kunne håndtere forventet trafikkvekst. Det legges hovedvekt på «metroaksen» øst/vest. Det legges samtidig til rette for at bussparken etter hvert skal bestå av lavutslippskjøretøy. Det planlegges kollektivterminaler i alle de omkringliggende kommunene med innfartsparkering langs de sentrale innfartsårene til Kristiansand. Det er utarbeidet en regional areal og transportplan for Kristiansandsregionen. Denne planen viser hvor videre utbygging skal sentreres. Det vil være sentralt for måloppnåelsen at planen følges. Utbyggingsmønsteret sammenfaller med de sentrale kollektivaksene. Planen skal rulleres i kommende fireårs-periode ( ). Det arbeides i tillegg med en metode for rangering av utbyggingsområder i forhold til de sentrale målsettingene. 5

204 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN I Kristiansand arbeides det nå med en parkeringsstrategi for å legge mest mulig av parkeringsplassene under bakkenivå og fjerne gateparkeringen i deler av Kvadraturen. På denne måten kan sentrum åpnes opp for gående og syklende samt kollektivtransport. I denne sammenheng ses det på aktuelle løsninger for kollektivtransport gjennom bysentrum. I de omkringliggende kommunene legges det til rette for parkeringsmuligheter i tilknytning til kollektivterminalene slik at reisende kan kjøre bil inn til kollektivterminalene og reise kollektivt derfra. De foreslåtte tiltakene er satt sammen til en helhetlig portefølje. Denne porteføljen er gjennomgått av Urbanet Analyse mht om man med denne porteføljen vil kunne nå nullvekstmålet. Gjennomgangen viser at regionen kan nå målet forutsatt at det inkluderes adekvate tiltak innenfor areal og parkering (areal og parkeringstiltakene var ikke klar da gjennomgangen ble foretatt). 2. Bakgrunn I dette kapittelet beskrives bakgrunnen for hvorfor det nå skal utarbeides bymiljøavtaler for de største byene i Norge og hva som skal ligge til grunn for avtalene. Det beskrives også hvordan dagens system med bompengeordning og belønningsmidler fungerer Bymiljøavtale Bymiljøavtalene er en ny ordning som sikter på at det ikke skal være vekst i personbiltrafikken. Hele veksten skal tas av kollektiv, sykkel og gange Hvorfor Bymiljøavtaler Personbiltrafikken i de store byene i Norge har økt betydelig de senere årene og har medført økt trafikkbelastning, mere kø og økt forurensning. Man har etter hvert kommet til en erkjennelse av at man ikke lenger bare kan bygge seg ut av problemene. Istedenfor å håndtere trafikkveksten med en ensidig økning i kapasiteten på vegene må det stimuleres til at flere lar privatbilen stå og istedenfor bruker kollektivsystemet, sykler eller går. I Nasjonal Transportplan (NTP) legges det opp til at de ni største byene skal inngå en Bymiljøavtale. Avtalen skal være helhetlig og se tiltak innenfor veg, kollektiv, sykkel og gange samt areal og parkering under ett, for på den måten å få best mulig effekt. Alle virkemidlene skal ses under ett Hva må ligge til grunn for en Bymiljøavtale Styringsgruppen har i arbeidet lagt til grunn at det skal være: En styringsdyktig organisasjon En bærekraftig arealpolitikk En velbalansert portefølje I tillegg til dette kommer de føringer som ligger i NTP kap vedr. "generelle krav til rammer, avklaringer og vedtak i helhetlige bymiljøavtaler". 6

205 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN En styringsdyktig organisasjon Arbeidet med Bymiljøavtalen for Kristiansandsregionen er organisert med en styringsgruppe bestående av representanter fra Knutepunktskommunene, Vest Agder fylkeskommunene, Statens Vegvesen og Jernbaneverket. Arbeidsgruppen har bestått av: Ordføreren i Kristiansand (leder), Pt Harald Furre Fylkesordfører i Vest Agder, Pt Terje Damman Nestleder i ATP, Pt Torhild Bransdal (representant for knutepunktskommunene) Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Lars Aksnes / Kjell Inge Davik Jernbaneverket, Lars Christian Stendal I tillegg møter Fylkesmannen i Vest Agder som observatør Pt Magnus Thommasen. Det er tilsatt egen prosjektleder for arbeidet og på administrativt nivå er arbeidet organisert i ulike arbeidsgrupper med representanter fra partene. Figuren nedenfor viser hvordan arbeidet er organisert. Styringsgruppe ATP utvalget (rådgivende) Politikk Administrasjon Prosjektledelsen Kommunikasjon Finansiering og virkemidler Veg Kollektiv Sykkel og gange Areal og parkering Sykkel Illustrasjon 01 - Organisering Gange Det er etablert et organisatorisk skille mellom politikk og administrasjon. 7

206 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN En bærekraftig arealpolitikk ATP samarbeidet har utarbeidet en felles arealplan for de syv samarbeidende kommunene (Regional plan for Kristiansandsregionen ). Denne planen legger til grunn at fremtidige utbygginger skal skje langs kollektivakser og kollektivknutepunkter. Denne planen ble vedtatt i 2011 og skal rapporteres på innen fire år og rulleres innen 8 år, dvs i løpet av Det er i forbindelse med Bymiljøavtalen foretatt en gjennomgang i 2015 med kommunene mht til hvordan planen er fulgt opp og hva som har skjedd av utvikling siden planen ble vedtatt. Foreløpige signaler tyder på at det har vært arbeidet godt med fortetting. Det arbeides også med en metode for rangering av utbyggingsområdene i hver kommune. Målsettingen med denne metoden er å rangere områdene i forhold de målsettingene som ligger til grunn for Bymiljøavtalen En velbalansert portefølje Det er satt sammen en helhetlig portefølje for Kristiansandsregionen som er balansert mellom de ulike transportformene. Porteføljen er satt sammen slik at man utfra en helhetlig vurdering når de fastsatte målsettingene. For å ha en uhildet gjennomgang av porteføljen i forhold til måloppnåelse har Urbanet Analyse vært engasjert til å gjøre en kvantitativ og kvalitativ gjennomgang av den foreslåtte porteføljen. Utredningen konkluderer med at Kristiansandsregionen vil kunne nå nullvekstmålet med den foreslåtte porteføljen. Det tas imidlertid forbehold om at det sammen med tiltakene også må tas i bruk adekvate tiltak innenfor areal og parkering. På tidspunktet hvor Urbanet Analyse gjorde vurderingen var det ikke fastlagt tiltak innen disse feltene. Dette har kommet til i etterkant Regionalt samarbeid - ATP Kommunene i Kristiansandsregionen har etablert et areal- og transportsamarbeid (ATP). Det er de syv kommunene Kristiansand, Søgne, Vennesla, Songdalen, Iveland, Birkenes og Lillesand som sammen med Fylkeskommunene i de to Agderfylkene samarbeider. Gjennom dette samarbeidet er det vedtatt en felles arealplan; Regional plan for Kristiansandsregionen i tillegg til KVU'en. KVU'en har vært gjennom KS1 (datert ). Det regionale samarbeidet i Knutepunkt Sør dekker et stort areal og bykjernen med de omkringliggende bynære områdene utgjør et relativt sett lite område og det er her hovedtyngden av befolkningen bor og arbeider. De seks omkringliggende kommunene har hvert sitt senter med sentrumsfunksjoner. 8

207 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Illustrasjon 02 Avtaleområdet med antall innbyggere i hver kommune. Totalt innbyggertall pr er ca Det pågår en kommunestrukturdebatt som vil kunne munne ut i kommunesammenslåinger Måleområdet Det regionale samarbeidet dekker alle de syv kommunene men regionen foreslår at selve måleområdet dekker et mindre geografisk areal. Dette fordi bosettingsmønsteret er klart sentrert til Kvadraturen, de bynære områdene og de omkringliggende kommunesentrene. Måloppnåelsen må ses i direkte sammenheng med hvor det er rasjonelt å sette inn tiltak og hvor tiltakene har størst effekt. I dette forslaget er tiltakene foreslått der de vil ha størst effekt. Det vil si i byen og de bynære områdene, kommunesentrene samt innfartsårene fra de omkringliggende kommunene. De foreslåtte målepunktene sammenfaller i stor grad med etablerte målepunkter i området. Øvrige etablerte tellepunkter i vegsystemet brukes til å verifisere trafikkstrømmer og eventuelt prioritere korrigerende tiltak i forbindelse med porteføljestyring. De etablerte tellepunktene i regionen er vist på kartet på neste side. De tellepunktene som er foreslått til målepunkter for Bymiljøavtalen er markert med rødt. 9

208 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Illustrasjon 03 Telle- og målepunkter De foreslåtte målepunktene vil fange opp trafikkstrømmene vestfra (Søgne og Songdalen), nordfra (Vennesla og Iveland) og østfra (Lillesand og Birkenes), samt inn til Sørlandsparken og mellom Kvadraturen og bydelen Lund Underliggende dokumenter I dette kapittelet er det gitt en kort gjennomgang av de underliggende dokumentene som legger føringer på arbeidet med Bymiljøavtalene Nasjonal transportplan Inneværende NTP ( ) omtaler Bymiljøavtaler for de ni største byene. I tillegg nevnes retningslinje to (R2) for kommende revisjon av NTP. Det foreligger forslag til ny NTP fra transportetatene og Avinor. Det vises i denne forbindelse også til brev datert 2 juni 2014 fra Samferdselsdepartementet til Vegdirektoratet. Det er NTP som stiller opp hensikt, målsettinger og krav til fremtidige Bymiljøavtaler. De konkrete kravene til en fremtidig Bymiljøavtale fremgår av NTP kap. 9.5 boks 9.1: 10

209 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Boks 9.1 Generelle krav til rammer, avklaringer og vedtak i helhetlige bymiljøavtaler KS1: - KVU og KS1 for Byområdets transportsystem er gjennomført. Regjeringens føringer er fulgt opp. - Gjennom KVU/KS1 er det synliggjort hva som må til for at persontransportveksten skal tas - med kollektivtransport, sykling og gange. KVU/KS1 suppleres dersom dette ikke er tilfelle. - Om nødvendig er KS2 for større enkeltprosjekt gjennomført. Mål og innsatsområder: - Klimaforlikets mål om at veksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange legges til grunn. - Langsiktige mål og mer kortsiktige etappemål er vedtatt. - Lokalt vedtatte mål harmonerer med nasjonale mål. - Hovedinnsatsområder er avklart mellom partene. Det kan f.eks. være stamnett for kollektivtrafikken, større kollektivinvesteringer og hovednett for syklende og gående. - Innføring av restriktive tiltak må være avklart. Arealplanlegging: - Regional eller interkommunal arealplan etter Plan- og bygningsloven er vedtatt eller er vedtatt utarbeidet/revidert i tråd med målene i den helhetlige bymiljøavtalen, og med intensjon om en konsentrert arealbruk som bygger opp under knutepunkt og mer kollektivtransport, sykling og gange. Det forutsettes at føringer fra regionale eller interkommunale planer følges opp i den kommunale arealplanleggingen. Finansiering: - Brukerbetaling som bidrar til finansiering er avklart. Det er gjort nødvendige vedtak på kommunalt og fylkeskommunalt nivå i tråd med kravene for ordinære bompengepakker. - De ulike forvaltningsnivåenes bidrag til finansiering er konkretisert og vedtatt lokalt. Staten gjør sitt vedtak ved behandling i Stortinget. - Drift av kollektivtilbudet er avklart. Dersom en økning av tilbudet skal inngå, må dette være avklart. Styringssystem: - System for styring av gjennomføringen og oppfølging av økonomi er avtalt. Indikatorsystem for måloppnåelse er avtalt. Illustrasjon 04 NTP sine krav til rammer, avklaringer og vedtak Konseptvalgutredning for Kristiansandsregionen Det ble i 2011 utarbeidet en konseptvalgutredning for samferdselspakke for Kristiansandsregionen (KVU). Rapporten ble utarbeidet av Statens Vegvesen med bred deltakelse fra regionen. 11

210 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Utredningen drøfter mulige framtidige transportløsninger for Kristiansandsregionen, og viser hvordan ulike arealbruksscenarier påvirker transportbehovet. Konkurransen mellom Kvadraturen og Sørlandsparken er også vurdert. Utredningen analyserer både areal- og transportspørsmål, inkludert langsiktig transportmiddelfordeling, restriktive tiltak overfor biltrafikken, framtidige investeringsbehov, jordvernhensyn og forholdet knyttet til klimagassutslipp. De prosjektutløsende behovene er beskrevet som: Bedre fremkommelighet i rushtiden på de nasjonale transportkorridorene E18/E39, Rv 9 og korridoren mot Danmark og bedre kobling mellom korridorene. Utvikle et transportsystem for fremtidig transportvekst i regionen med forutsigbar avvikling. Redusere bruk av privatbil i byområdet. Samferdselsdepartementet fastla følgende samfunnsmål for utredningen: "Innen 2020 skal transportetterspørselen i Kristiansandsregionen håndteres på en effektiv og miljøvennlig måte." I drøftingen og anbefalingen sier rapporten blant annet at: Konseptet Ytre ringvei legges til grunn for den videre utviklingen av transportsystemet i Kristiansandsregionen. Beregninger med en bomring viser at man minst må doble taksten i forhold til dagens nivå for at endringene i trafikkmengder og reisemiddelvalg skal være vesentlig. Dette bør kombineres med restriktive tiltak på parkering og et bevisst forhold til samordnet arealbruk for å oppnå miljømålene som er satt. Utbyggingen bør starte på Gartnerløkka og inkludere en ny løsning for E39 over havna. Etterfølgende utbygging bør sikre kapasitet og fremkommelighet for kollektivtrafikken, syklende og gående. Køsituasjonen tilsier også behov for tiltak på E39 Breimyrkrysset Søgne grense, men begrenset kapasitet nærmere sentrum tilsier at det neppe er gunstig å prioritere denne parsellen før Ytre ringvei. Ny vei til Kjevik og i søndre Vågsbygd anbefales som siste trinn i utbyggingsrekkefølgen etter at Ytre ringvei og E39 vestover er bygget. Etter at KVU'en ble laget har det kommet nye målsettinger gjennom NTP som skal legges til grunn for en fremtidig Bymiljøavtale. Der KVU rapporten la til grunn en trafikkvekst relatert til anslått befolkningsvekst, skal det i forslaget til en Bymiljøavtale legges til grunn at hele veksten i persontransporten skal tas av kollektiv, sykkel og gange. Dette innebærer at anbefalingene i KVU rapporten har blitt dreiet inn mot de nye målsettingene Kvalitetssikring (KS1) av konseptvalgutredningen KS1-rapporten, datert 28. mars 2012, ble gjennomført av Vista Analyse AS og Holte Consulting på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet. 12

211 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Rapporten støtter KVU-ens konklusjon om å foreta en trinnvis innføring av tiltak i årene framover. Utbyggingen av infrastruktur bør imidlertid være mindre enn det KVU-en legger opp til. Konklusjonen i KVU-en om at en raskt tar tak i problemene med trafikkavviklingen på Gartnerløkka støttes. Valg av omkjøringstrase bør utredes videre med sikte på å fatte en rask beslutning slik at videre planlegging av denne kan komme i gang. Det bør vurderes nøye hvilke av de foreslåtte tiltakene for å øke gang og sykkeltrafikken som eventuelt bør gjennomføres. De utredede tiltakene framstår som svært kostnadskrevende i forhold til virkningene. Det bør derfor gjøres nærmere utredninger av kostnader og virkninger av deltiltak, der det også vurderes flere løsningsalternativer for gang- og sykkeltrafikken. Nytterealiseringen avhenger av at det innføres en effektiv veiprising (rushtidsavgift). Det anbefales derfor at innføring av rushtidsavgift legges som premiss for statens videre engasjement i samferdselspakke for Kristiansandsregionen, og at avgiften innføres så raskt som mulig. Med en effektiv vegprising kan behovet for videre utbygging av Rv9, E18/E39, Fv 465 og Rv 41 utsettes, og, for noen av strekningene, muligens falle bort Fylkeskommunale og kommunale planer Regional plan for kollektivtransport i Kristiansandsregionen går parallelt med arbeidet med Bymiljøavtale. Planen forventes vedtatt i Det arbeides også med en utredning for bussfremføring gjennom Kvadraturen. Det planlegges at langt flere busser må gjennom Kvadraturen i et allerede belastet vegsystem. Det er gjort analyser for den kollektive infrastrukturen og det konkluderes med at det er strekningen fra Gartnerløkka gjennom Kvadraturen over gamle Lundsbroa og Lund torv (Rundingen) til UiA og inn på E18 som er flaskehalsen i et oppgradert system. Kristiansand kommune og Vest Agder fylkeskommune har startet arbeidet med å se på hvordan man best kan få kollektivtrafikken til å flyte på denne strekningen. Regional plan for Kristiansandsregionen ligger til grunn for arealdisponeringen i regionen Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen ble vedtatt av de syv knutepunkts-kommunene i 2014 og er det langsiktige fundamentet for næringsarbeidet i kommunene som har vedtatt planen. Planen er utviklet som et strategisk overordnet dokument og berører ikke enkeltnæringer, bedrifter, programmer eller spesifikke prosjekter. Den overordnede målsettingen var at Kristiansandsregionen skulle ha høy vekst sammenliknet med øvrige storbyregioner Regional prosess og høringsinnspill ATP utvalget har blitt holdt orientert underveis i prosessen og har hatt anledning til å gi føringer for det videre arbeidet. 13

212 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Alle de syv knutepunktskommunene, med unntak av Lillesand, har våren 2015 blitt gitt en orientering om status og gitt anledning til å komme med innspill. Basert på disse innspillene er et første utkast til Bymiljøavtale utarbeidet. Våren/sommeren 2016 legges det opp til en politisk prosess for et prinsippvedtak om bompengefinansiering av Bymiljøavtalen med mål om endelig vedtak i oktober. Styringsgruppen har nedsatt et forhandlingsutvalg som skal forestå forhandlingene med staten. Utvalget består av: a) Ordføreren i Kristiansand b) Fylkesordføreren i Vest Agder c) ATP's representant i Styringsgruppen Basert på vedtakene i kommunene og fylkeskommunene vil det bli laget et omforent dokument som er regionens utgangspunkt for forhandlinger om en endelig Bymiljøavtale Dagens bompengeordning Samferdselspakke fase 1 for Kristiansandsregionen ble vedtatt av Stortinget desember Den finansierer tiltak for nær 2 mrd kr. Prosjektet Fv 456 Kolsdalen Lumber på Vågsbygdveien utgjør rundt to tredeler av dette. Den er økonomisk fordelt med rundt 525 mill. kr til Myk pakke, 200 mill. kr til planlegging og forberedelser av neste fase av bypakken, og inntil 150 mill. kr til tiltak langs rv 41/451 Timenes Kjevik. Fem bomstasjoner danner en tett ring rundt Kristiansand sentrum. Stortinget vedtok juni 2013 dagens takst- og rabattordning, med tidsdifferensierte takster. Lette kjøretøy betaler 21 kroner i rushtidene og 14 kroner ellers, mens tunge kjøretøy betaler det dobbelte. Abonnenter får 20 prosent rabatt. Det er ordning med timesregel og passeringstak på 50 passeringer i måneden. Bomstasjonene bidro i 2014 med 225 mill kr netto til investeringer, etter at 15 mill. kr til drift av innkrevingen var trukket fra. Dagens bompengepakke avsluttes januar/februar Det er igangsatt en prosess med søknad til Stortinget om å forlenge innkrevingen med rundt to år. Utvidelsen skal blant annet finansiere diverse sykkel- og kollektivtiltak som er høyt prioritert i arbeidet med bymiljøavtale for Kristiansandsregionen, samt prosjektering av E39 Gartnerløkka Kolsdalen og annen planlegging og forberedende arbeider Dagens belønningsordning 1 Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 98 ( ) Om utbygging og finansiering av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 1. Takster ble endret ved behandling av Prop. 156 S ( ) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område. Kapittel 3.2 Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 1 innføring av tidsdifferensierte bompengetakster. 14

213 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Den 4-årige belønningsavtalen med Samferdselsdepartementet løper ut Fra og med 2017 vil Kristiansandsregionen ikke motta belønningsmidler til bruk for opprettholdelse/forbedring av kollektivtilbudet. Dette vil, dersom det ikke bevilges friske penger fra fylkeskommunen, innebære betydelige kutt i kollektivtilbudet. Videre vil det bli utfordrende å fortsette satsingen på å bedre forholdene for syklende og gående i regionen. Fra Samferdselsdepartementet er det tidligere uttalt at det ikke tas sikte på å inngå nye 4-årige avtaler, men at belønningsmidlene skal inngå i nye Bymiljøavtaler. Samtidig er det uttalt at de byområdene som har hatt 4-årig belønningsavtale ikke skal «stå tomhendte» i påvente av forhandling om Bymiljøavtale. For Kristiansandsregionen er det, slik det ser ut i dag, absolutt tidligste tidspunktet for inngåelse av Bymiljøavtale fra og med 2018, det er derfor minimum en periode på ett år som må lukkes med en belønningsavtale. På denne bakgrunn er det startet et arbeid med å lage forslag til søknad om belønningsmidler for perioden Status og utviklingstrekk 3.1. Statistikk og beskrivelser I dette kapittelet gis det en kort gjennomgang av sentrale data og utviklingstrekk for Kristiansandsregionen Trafikkmengder og transportmiddelfordeling Trafikkmengdene som passerer dagens bompunkter har holdt seg relativt stabilt de siste fem årene. Antall passeringer steg i perioden 2011 og frem til september 2013 når det ble innført tidsdifferensierte satser i bomsystemet. Fra dette tidspunktet har antall passeringer gått ned og selv om det har vært noe økning fra 2014 til 2015 viser totalbildet at man fremdeles er under nivået i Utviklingen er vist i tabellen under. Tabellen viser antall passeringer for personbiler. Dette inkluderer el-biler. Antallet el-biler har hatt en kraftig økning, 2% i 2014 og 4% i 2015 og for de to første månedene av 2016 utgjør andelen ca 5,4%. SUM januar -desember E18 - Bjørndalsletta E39 - Vesterveien Rv9 - Grim Kv - Presteheia

214 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Fv1 - Sødal SUM Illustrasjon 05 - Trafikktall fra Bomstasjonene (personbiler). På noe sikt vil det bli en gjennomgang av el-bil insentivene og det kan bli aktuelt at også el-biler og andre nullutslippsbiler vil måtte betale bompenger. Transportmiddelfordeling i Kristiansandsregionen. Om lag halvparten av alle daglige reiser som gjennomføres av befolkningen i Kristiansand-regionen er bilførerreiser (56 %). 8 % av reisene er bilpassasjerreiser, 19 % går, 8 % sykler og 6 % reiser med kollektivtransport7. Andelen av reisene som foretas med miljøvennlige transportmidler er høyest blant beboerne i Kristiansand kommune: med en gangandel på 21 %, en sykkelandel på 10 % og en kollektivandel på 7 %. Andelen miljøvennlige transportmidler har økt noe siden Vi ser en økning i bilførerandelen i Kristiansand kommune, fra 48 % i 2009 til 51 % i 2013/14, og en nedgang i bilpassasjerandel, fra 13 % i 2009 til 8 % i 2013/14. Dette er en del av en nasjonal trend. Andelen miljøvennlige transportmidler er høyest blant befolkningen i Kristiansand sentrum; 34 % av reisene skjer til fots, 19 % med sykkel og 6 % med kollektivtransport. 35 % av reisene foretas som bilfører, mens 5 % er bilpassasjerreiser. Andelen miljøvennlige transportmidler er lavest blant befolkningen i Vennesla kommune: I 2013/14 er gangandelen på 13 %, sykkelandelen er på 4 % og kollektivandelen er på 3 %. Kommunen har en bilførerandel på 70 % og en bilpassasjerandel på 4 %. Av en samlet kollektivandel på 6 % i Kristiansandsregionen utgjør buss 87 %, mens tog utgjør 2 % av reisene. 8 % av kollektivreisene gjennomføres med andre kollektive transportmidler, som for eksempel drosje. Gjennomsnittlig antall personer i bilen i Kristiansandsregionen er på 1,7, og det er små forskjeller mellom de ulike sonene. 16

215 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Illustrasjon 06 - Transportmiddelfordeling på daglige reiser, prosent 2013/ Ulykker Det har siden 2009 vært en betydelig og gledelig nedgang i antall trafikkulykker i de syv kommunene samlet. Det samme gjelder antallet drepte og skadde i trafikkulykker. Utviklingen for perioden fra 2008 til og med 2015 er vist i figuren under. 17

216 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Antall ulykker og antall drepte og skadde i alle 7 kommunene Antall ulykker Sum drepte og skadde Illustrasjon 07 Antallet drepte og skadde Risiko og sårbarhet Det har vært gjennomført en SAMROS, risiko og sårbarhetsanalyse med hensyn til samfunnssikkerhet, for rute 3 (Oslo-Stavanger) i region sør. I denne kommer E18 gjennom Kristiansand sentrum ut som svært sårbar med tanke på risiko og sårbarhet, da eneste omkjøringsmulighet er via Kristiansand sentrum, noe som gitt trafikkmengden i praksis ikke vil være mulig å gjennomføre. Vi må i våre byregioner ha et vegsystem som er pålitelig og sikrer innbyggernes livsviktige transporter til tjenester som lege, brann og politi. Det framgår av analysene at vi har samfunnskritiske steder i byene Oslo, Drammen, Kristiansand og Stavanger. Trafikkavvikling i byene er komplekse problemer som må finne sine løsninger spesielt for hver by. 18

217 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Flaskehalser i vegnettet og for kollektivsystemet For kollektivsystemet er det strekningen Gartnerløkka Kvadraturen via Lund torv til UiA og inn på E18 som er den største flaskehalsen. Med den frekvensen på kollektivtrafikken som det legges opp til vil det antakelig være nødvendig å reservere en trasé på denne strekningen for kollektivtrafikk. Det er den gamle Lundsbroa som er den største fysiske flaskehalsen på strekningen. Broa er gammel og fundamentert slik at det ikke er mulig å utvide broa. Broa må rives og bygges på nytt for å kunne utvide den i bredden for å få kollektivfelt. I forhold til trafikkavviklingen totalt sett kan ikke denne broa rives før ny bro til Eg-Sødal og Ytre ringvei er bygget. Dette også utfra beredskapshensyn. Kristiansand kommune har startet arbeidet med å vurdere kollektivtrasé på den aktuelle strekningen ved blant annet Lund Torv. Kristiansand har europaveien gjennom nord-vestre del av sentrum, Gartnerløkka-området. Det aller meste av trafikken inn til byen og til havna og jernbanen går gjennom dette området. I tillegg passerer all gjennomgangstrafikken øst-vest gjennom det samme området. De aller fleste av trafikkavviklingsproblemene kan spores tilbake til dette området. Styringsgruppa har prioritert strekningen Gartnerløkka til Kolsdalen som det viktigste vegprosjektet. Prosjektet inneholder tiltak som vil gi forbedret fremkommelighet for kollektivtrafikken og som vil gi en sentral strekning på sykkelekspressveien. Tilsvarende vil gjelde for Rona og Varoddbroa samt Kjoskrysset Utviklingstrekk befolkning og næring De syv kommunene i knutepunktsamarbeidet har laget en felles areal og transportplan som skal legge til rette for at regionen skal fungere som et felles bo- og arbeidsmarked. Figuren på neste side gir en oversikt over andelen yrkesaktive som pendler ut av bostedskommunen. Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen 19

218 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Illustrasjon 08 utpendling fra bostedskommunen. Tabellen under viser andel inn og utpendling og andel med arbeidsted i kommunen i forhold til sysselsatte som bor i kommunen. Vi ser at alle kommunene utenom Kristiansand har netto utpendling. Kristiansand har 20 % flere arbeidsplasser i kommunen enn kommunens egne sysselsatte. 84 % av de sysselsatte med bosted Kristiansand jobber i Kristiansand. I motsatt ende finner vi Iveland og Vennesla som har høy utpendling og liten innpendling. Disse kommunene har et pendlerunderskudd på 36 % av de sysselsatte som bor i kommunen. Pendler matrise 2013 Bokommune Lillesand Birkenes Iveland Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Arbeids-kommune Lillesand 50 % 10 % 0 % 1 % 1 % 1 % 0 % Birkenes 3 % 48 % 2 % 0 % 1 % 0 % 0 % Iveland 0 % 1 % 38 % 0 % 1 % 0 % 0 % Kristiansand 29 % 24 % 26 % 83 % 43 % 48 % 41 % Vennesla 0 % 2 % 15 % 2 % 43 % 2 % 1 % Songdalen 0 % 1 % 2 % 2 % 2 % 31 % 6 % Søgne 0 % 1 % 1 % 1 % 1 % 7 % 40 % Andre 18 % 13 % 16 % 11 % 8 % 11 % 12 % Illustrasjon 09 utpendling fra bostedskommunen - matrise Regionens transportknutepunkt Kristiansand er et regionalt transportknutepunkt med vegforbindelser øst vest og nord. Byen er også et knutepunkt for jernbanen øst vest. I knutepunktet møtes veg, jernbane, buss og havn. Gartnerløkka som et sentralt punkt i vegsystemet, jernbanestasjonen, havna (person- og godstrafikk) og rutebilstasjonen ligger alle innenfor et svært konsentrert område. 20

219 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Det går jernbanespor til havna og dette legger godt til rette for at området kan være et intermodalt knutepunkt hvor man kan få en tilnærmet sømløs overgang mellom de ulike transportformene. Det er en betydelig utenlandstrafikk over havna. Reguleringsplan for Gartnerløkka Kolsdalen (godkjent februar 2015) legger opp til 2 jernbanespor til gods til og fra havna. Kristiansand lufthavn Kjevik ligger litt øst for sentrum og er en del av det overordnede transportnettet i regionen. Illustrasjon 10 Kristiansand som knutepunkt Sentrumskvaliteter Kristiansand er regionhovedstaden på Sørlandet. Byen har alle de regionale funksjonene og er et sentralt transportknutepunkt. Kristiansand har et «tett» sentrum med sykehus og universitet i såpass kort avstand at det ligger godt til rette for bruk av sykkel og gange internt mellom de sentrale funksjonene i byen og disse to institusjonene. Kvadraturen er tett bebygd men med grønne lunger sentralt plassert. Kvadraturen er åpen ut mot sjøen på to sider og i sør er det et stort friluftsområde på Odderøya (tidligere militært område). Det er også andre store friluftsområder tett på byen (Baneheia og Jegersberg). Det er politisk ønskelig at flere bor i Kvadraturen. De omkringliggende kommunene har hvert sitt kommunesentrum med typiske senterfunksjoner. Iveland kommune er dog så spredt befolket at det er begrenset med sentrumsfunksjoner. Det er imidlertid etablert et sentrumsbygg med butikk, museum og boliger, mv. Alle de seks omkringliggende kommunene ligger landlig til med kort avstand til friluftsområder. 21

220 BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Det legges opp til å etablere kollektivterminaler i kommunesentrene (en noe enklere utgave i Iveland). Med et slikt system vil kollektivforbindelsene inn til byen bli slik at det er et reelt alternativ til privatbil. 4. Mål for Bymiljøavtalen 4.1. Hovedmål og delmål Hovedmålet for bymiljøavtalene er at veksten i persontransporten skal tas av kollektiv, sykkel og gange. Regionen har satt opp en enkel målstruktur for å operasjonalisere hovedmålet. Illustrasjon 11 Målsettinger. Delmålene er satt opp for å operasjonalisere hovedmålet i forhold til de ulike transportformene samt areal og parkering og vil bli brukt i regionen for å følge opp utviklingen på hvert område Indikatorsett Det er utarbeidet et indikatorsett for oppfølging av Bymiljøavtalen. Foreløpig indikatorsett: 22