TILTAKSPLAN FOR LANDBRUKET I TYDAL

Transkript

1 TILTAKSPLAN FOR LANDBRUKET I TYDAL VISJON: Tydal skal ha et aktivt fjellandbruk med mat i verdensklasse MÅL: - Økt matproduksjon med kvalitet i fokus - Opprettholde et levende kulturlandskap - Flere aktive gårdsbruk - Økt entreprenørskap og kompetanseheving

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Status og utvikling av landbruket i Tydal Jordbruk Melk Sau Pelsdyr Økologisk produksjon Skogbruk Næringsplanens landbrukssatsing Handlings-/tiltaksdel Jordbruk Aktivt Fjellandbruk Beitebruksplan Radiobjelleprosjekt Lagringsplass rundball og landbruksplast Inn på tunet (IPT) Kompetanseløft i økologisk husdyrproduksjon.... Feil! Bokmerke er ikke definert Landbrukstreff Økonomisk støtte til oppstart av småfe Gården som pedagogisk ressurs (GSPR) Positiv mediaomtale Redskapssamarbeid Samling for nye og potensielt nye brukere i Tydal Grøfting og drenering på dyrkamark

3 Nydyrking Gründer på eget bruk Veisyn Tiltak inn i skolen Kantslått/ugrasbekjempelse ved åker og eng Skogbruk Sikre foryngelsen og kvalitet i alle bestand Øke andel utført ungskogpleie Skogsveier og mulighet for lønnsomt uttak av hogstmoden skog Bioenergi og aktivt kulturlandskap Nøkkelpersoner

4 1.0 Innledning Utfordringene i landbruksnæringa i Tydal i dag er minst like store som for 20 år siden. Det er store krav til den enkelte bruker for produksjon av samfunnets kvalitetslandbruk. Det skal være gode råvarer, miljøvennlig produksjon, ivaretakelse av kulturlandskap og bærekraftig forvaltning samtidig som det er krevende å oppnå et økonomisk resultat på dagens nivå. Våren 2011 kom det en ny landbruksmelding Velkommen til bords (Storingsmelding nr ). Hovedmålene i landbruksmeldingen er matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskapning og bærekraftig landbruk. For å nå målet om et levende landbruk med variert bruksstruktur over hele landet skal landbruks- og matpolitikken være mer regionalt og lokalt tilpasset. Hvert eneste år er målet å øke matproduksjonen med nær 1 %. For at Tydal skal klare å øke matproduksjonen 1 % hvert år må den negative utviklingen av næringa snu. Landbruksnæringen i Tydal ser at fagmiljø og rekruttering blir svakere, og ønsker endra strategi for å snu denne negative utviklingen av næringa. Det er et ønske å ta i bruk de virkemidler som er mulig lokalt for å ta tak i noen av de utfordringene landbruksnæringa står overfor. Derfor er handling og tiltaksstrategier viktig. Dette krever aktiv medvirkning fra næringssiden. Målbevisst arbeid med satsingsområder må beskrives og følges. 3

5 2.0 Status og utvikling av landbruket i Tydal 2.1 Jordbruk Innmarksarealet i drift i Tydal i 2014 utgjør ca daa. Dette omfatter fulldyrka jord og innmarksbeite. Over 40 % av den aktivt drevne innmarka er leiejord. Dette gir store utfordringer i henhold til vedlikehold og produksjonskapasitet. Figur 1 viser at antall aktive foretak i Tydal har gått ned, mens størrelsen på jordbruksforetakene har økt. Figur 1. Utvikling i antall aktive (søker produksjonstilskudd) foretak og størrelsen av jordbruksforetakene i Tydal fra 2000 til Størstedelen av førstehåndsverdien av husdyr- og planteproduksjonen i Tydal kommer fra storfe (12 millioner kr). Grovfôrproduksjonen står for 7 millioner kr og småfe står for kr ,- av førstehåndsverdien (Figur 2). 4

6 Figur 2. Førstehåndsverdien av husdyr- og planteproduksjon i Tydal i 2014 (%) Melk Antall melkeforetak i Tydal har gått ned fra 29 i 2000 og til 15 i De siste tre årene har det vært stabilt med 18 melkeforetak. Figur 3. Antall foretak med melkekyr i Tydal i perioden

7 Figur 3 viser at det har vært en jevn nedgang i antall foretak med melkekyr, med en raskere nedgang midt på 2000-tallet. Tydal har en melkekvote på ca 2,4 mill. liter. Gjennomsnittlig melkekvote pr bruk er ca liter. Figur 4. Utviklingen av antall melkekyr i tydal i perioden Fra Figur 4 ser vi at antall melkekyr i Tydal har gått ned fra 365 kyr i 2003 til 324 kyr i Sau Det er totalt 5 produsenter som driver med småfeproduksjon i Tydal i Det har vært en stor nedgang i sauebruk og dyretall de siste årene, og man har ikke lyktes å snu denne negative trenden. Det har vært stabile tall de siste tre år (Figur 5). 6

8 Figur 5. Utviklingen av antall søyer og slakta lam i Tydal i perioden I 2005 ble det slaktet 902 lam, mens det i 2013 kun ble slaktet 311 lam. Store deler av Tydal kommune innehar utmarksbeiter av høg kvalitet. Med reduksjon i antall husdyr blir utnyttelsen av denne beiteressursen dårlig. Dette er en framtidig og bærekraftig ressurs/verdi som tydalsbrukene har stor utviklingspotensialer i. Stor etterspørsel etter slike arealer til andre formål krever god planlegging og langsiktig perspektiver. Plan for beitebruken kan være et viktig verktøy i denne sammenhengen. Figur 6 viser at de fleste produksjoner har færre dyr i dag, enn i Det er kun antall ammekyr som har økt. 7

9 Figur 6. Endring i antall foretak og dyr i Tydal når status i 2002 er satt til Pelsdyr I Tydal finnes et eget opparbeidet område for pelsdyrnæring. Her er det muligheter for drift av ni slike enheter. I dag er det ingen enheter i drift. Det finnes lokal kompetanse på inseminering av rev. Skal det legges videre til rette for opprettholdelse av området til pelsdyrformål eller kan området brukes til noe annet? Økologisk produksjon Omlag 16 % av den aktivt drevne innmarka er omlagt til økologisk (Figur 7). Andelen økologisk jord i Tydal forventes å gå ytterligere ned, da det er en del som har lagt tilbake til konvensjonell. 8

10 Figur 7. Andel økologisk areal av samlet dyrket areal i drift i Tydal i perioden 2002 til Andelen økologisk areal har steget siden 2007 og fram til Tydal hadde i 2014 ett bruk med økologiske melkekyr. 2.2 Skogbruk Lauv- og barskogarealet i Tydal utgjør til sammen ca daa. Barskogen utgjør ca en tredjedel av skogarealet. Storparten av barskogen innehar middels boniteter på blåbær- og småbregneskog. Dårlig bonitet i bærlyngskog utgjør også en stor del av barskogen. I noen områder hvor det er mer kalkgrunn kan man finne høgboniteter med høgstaudeskog. I dag utgjør over halvparten av barskogarealet yngre produksjonsskog i hogstklassene 2 og 3. De fleste større veianlegg i henhold til dagens hovedplan for skogsveier er utbygd (Figur10). Utfordringene er standardheving da mange av veiene er bygd etter eldre standarder, samt forlengelser. Årlig balansekvantum er på ca m 3. En del av den hogstmodne skogen i dag står nå langt unna vei, høgt over havet og har en høg alder. Ca daa av det produktive bar- og lauvskogarealet betegnes som vernskog. Hensikten med vernskogen er dets vern for 9

11 annen skog. Dens beliggenhet opp mot fjellet eller høgt over havet har så vanskelige foryngelsesforhold eller så liten veksterlighet at den kan ødelegges ved feilaktig hogst. Lauvskogen er mer spredt langs hele dalføret med de største forekomstene i opp mot myr- og fjellstrekningene. Storparten av lauvskogen ligger på de produktive områdene rundt Mosjøen og Stuggusjøen. Berggrunnen her gir frodige lier med beiteplanter og stor virkesproduksjon. Grunnlaget for utfordringer, mål og strategier er skogbrukslovens 1: Denne lova har til formål å fremme ei bærekraftig forvaltning av skogressursene i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfoldet, hensyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene i skogen. Rammebetingelsene viser større krav til effekt av de midler som anvendes og til økonomisk styring, økt press på skogressursene, færre aktive skogeiere, økt fokus på skogbrukets virksomhet, begrensende arealressurser, økt vekt på biologisk mangfold, eiendomsstruktur, bioenergi og priser/avsetningsmuligheter. Figur 8. Veidekningen (vei i forhold til produktiv skog) for alle kommunene i Sør-Trøndelag 10

12 Veidekningen (vei i forhold til prod. skog) i Tydal er på 12,93, og er med det fremst i Sør- Trøndelag (Figur8). Figur 9. Planting i Tydal fra 2003 til Antall planter pr. m 3 Plantetallsmål: 8 planter pr m 3 avvirkning. Et etterslep er i ferd med å bygges opp (Figur 9). Nyplanting og supplering må prioriteres. Figur 10. Langsiktige innvesteringer i veier og skogkultur og tilskudd til skogkultur i perioden 2003 til Få langsiktige investeringer i skogbruket er gjennomført de siste 10 år. 11

13 Dette sett i forhold til bruttoverdiene som skogbruket har stått for i samme periode (Figur 10) viser en stor investering i skogsbilvegnettet (Kvernfoss/Kistafossveien). Investering i oppbygging av arbeidsressurser innen skogkultur må prioriteres. Figur 11. Forbruk og oppbygging av skogfondet i Tydal fra 2003 til Skogfondet brukes til finansiering av langsiktige investeringer i skogbruksnæringen. 12

14 3.0 Næringsplanens landbrukssatsing Ett av næringsplanens hovedsatsingsområder er landbruk/primærnæring. Denne tiltaksplanen for landbruket vil være et verktøy for kort- og langsiktig arbeid for landbruksnæringa i Tydal kommune. VISJON: Tydal skal ha et aktivt fjellandbruk med mat i verdensklasse Landbruket i Tydal skal videreutvikles til en framtidsretta og endringsvillig næring gjennom best mulig bruk av de ressurser Tydal og landbruket disponerer. Framtidslandbruket i Tydal sine mål er MÅL: - Økt matproduksjon med kvalitet i fokus - Opprettholde et levende kulturlandskap - Flere aktive gårdsbruk - Økt entreprenørskap og kompetanseheving Prioriterte tiltak ut fra målene beskrives videre. Det må gjøres fortløpende nødvendige justeringer slik at plana er mest mulig effektiv i perioden. 13

15 4.0 Handlings-/tiltaksdel Jordbruk Aktivt Fjellandbruk Samarbeidsprosjekt mellom Holtålen, Røros og Tydal kommuner, hvor hovedmålet er å fremme fjellandbruket i regionen. Fokuset er den grovfôrbaserte volumproduksjonen. Et aktivt fjellandbruk skal bidra til økt matproduksjon, opprettholde et levende kulturlandskap og større aktiv drift på gårdsbruk i regionen. Ansvarlig: Holtålen, Røros og Tydal kommune Finansiering: kommunene, SMIL, FMST Medspillere: lokal landbruksnæring (faglag), rådgivernettverket, fylkesmenn i Sør- Trøndelag og Hedmark Beitebruksplan Presentasjon av beitearealene i kommunen. Dokumentere beitenes økonomiske verdier og beitebrukernes interesser, forebygge konflikter og finne praktiske løsninger. Beitebruksplanen kan være en temaplan til kommuneplanen, og være en del av retningslinjene i kommuneplanens arealdel. Planen vil med dette bidra til et bedre beslutningsgrunnlag i arealsaker. Resultater fra vegetasjonskartleggingen og radiobjelleprosjektene brukes i arbeidet. Disse vil synliggjøre verdier, og danne grunnlag for mest effektiv og lønnsom beitebruk/-organisering og utmarksgjerding. Styringsgruppe: 1 rep. fra beitelagene i Tydal: 1 rep. fra Essand reinbeitedistrikt 1 rep. fra Riast-Hylling reinbeitedistrikt 1 rep. fra Tydal bondelag 1 rep. fra Tydal sau- og geitavlslag 1 rep. fra Tydal bonde- og småbrukarlag 1 rep. fra Tydal grunneierlag 1 rep. fra Tydal kommune, sektor landbruk 1 politisk rep. 14

16 Referansegruppe: - Tydal næringsforening - Hytteforeninger - Trondhjems turistforening - Tydal jeger- og fiskeforening - Tydal skogeierlag - Tydal grunneierlag - Fylkesmannen landbruksavdeling Finansiering: Tydal kommune, organisert beitebruk, SMIL Ansvarlig: repr. for beitebrukerne, Tydal kommune Radiobjelleprosjekt Evaluere radiobjelleprosjektene på sau og storfe. Resultater fra Find my sheep i storfebesetninger i 2014 og Evaluering høsten/vinteren 2014/15 og 2015/16. Mål: en forbedret løsning i beitesesongene. Ansvarlig: Tydal kommune i samarbeid med lokale beitelag Lagringsplass rundball og landbruksplast Finne rasjonelle og effektive løsninger for avfall fra landbruket. Hensikten er størst mulig retur på gjenvinningsmaterialet samt å hindre brenning som medfører utslipp av svært giftige stoffer til luft og vatn. Plan vår 2015: Tydal bondelag tar kontakt med Selbu bondelag for evt. samordning av innsamling. Tar kontakt med brukere i de ulike deler av kommunen for praktisering. Finansiering: Ansvarlig: Tydal bondelaglandbruksnæringens faglag og de grendavise redskapslag 15

17 4.1.5 Inn på tunet (IPT) Styrke eksisterende og nye lokale IPT-tilbud, og sikre at lokale tjenestene har stor effekt og positiv gevinst for lokalsamfunnet, brukerne og tilbyderne. Mål: øke driftsresultat for tilbyder samt positiv total gevinst for kjøper. Det skal være attraktive tjenester som det er behov for i lokalsamfunnet og for andre. Tilrettelegging, kurs og kompetanseheving i alle ledd. Motivasjons- og informasjonstiltak eksisterende bruk, nye brukere, skole, barnevern osv. Ansvarlig: Tydal kommune, lokale IPT-tilbydere Landbrukstreff Gjennomføres ca 4 x i løpet av høst/vintersesong. Høyaktuelle tema for landbruksnæringa og andre i Tydal. Finansiering: Tydal kommune Ansvarlig: Tydal kommune Økonomisk støtte til oppstart av småfe. Videreføring av økonomisk støtte til oppstart av småfe på kr ,- til hvert bruk som starter med min. 30 vinterfôra sau i Tydal. Annonsert bra, det er nå en som har begynt. Ved oppstart tilbys oppfølging fra erfarne bønder, en fadderordning for nye bønder. Kan lage reklamevideo for å starte med småfe i Tydal. Holde fokus på tiltaket. Finansiering: Tydal sauavlslag. Ansvarlig: Tydal sauavlslag 16

18 4.1.8 Gården som pedagogisk ressurs (GSPR). Få til et samarbeid mellom skolen og gårdbrukere slik at barn får kontakt og interesse for gårdsbruk i ung alder. Målet er å få med gården som valgfag til ungdommene i klasse, og/eller årlig prosjekt. Kurs for barne- og mellomtrinnene. Det må gis god informasjon og nødvendig kursing. Medvirkende: skole, landbrukets faglag, avløserlag, Inn på Tunet, SKI Finansiering: Tydal kommune, Fylkeskommune, Fylkesmannen Ansvarlig: prosjekt Fjellandbruk Positiv mediaomtale Fokus på de positive sidene i næringa. Gjennomføres ved positive medieoppslag. Minst 10 positive medieoppslag om landbruket i hver toårs-periode. Ansvarlig: lokal landbruksnæring og prosjekt Aktivt Fjellandbruk Redskapssamarbeid Målet er en god og effektiv organisering av denne ordningen framover. Fôrprodusentene må sikres tilgang. Mye samarbeid finnes i Tydal. Fungerer godt. Finansiering: Jordbruksfondets rentemidler. Ansvarlig: redskapslagene i Tydal Samling for nye og potensielt nye brukere i Tydal. Sosialt treffpunkt og informasjon om aktuelle regelverk, rådgivingstjeneste, forvaltning osv. Viktig å bygge opp under de tilbakemeldinger som er kommet fram i de undersøkelser som foreligger i Tydal. Kan dette være et bidrag til å utløse en positiv giv? Finansiering: Tydal kommune, Tydal bondelag, Fylkesmannen Ansvarlig: Tydal bondelag 17

19 Grøfting og drenering på dyrkamark Grøftebehovet er stort, og grøfting har vært forsømt i mange år i Tydal. For å nå målet om økt matproduksjon og sikre vinterfôrtilgangen må det investeres i eldre drenering. Ved å spisse driftsmidlene til landbruket til tiltak med grøfting kan flere som ønsker å ta tak i dette problemet se muligheter for å kunne gjennomføre nødvendig drenering. Hydrotekniske tiltak som avskjæringsgrøfter tilhørende aktiv dyrkamark og åpne kanaler for å hindre avrenning er sammen med systematisk grøfting prioriterte tiltak. Temakurs. Finansiering: SMIL Ansvarlig: landbruksnæringen, NLR, Tydal kommune, Aktivt fjellandbruk Nydyrking For å kunne nå målet om økt matproduksjon på 1 % hvert år, må man sikre Vinterfôrlageret. Nydyrking er da et alternativ. De dyrkbare arealene (Skog og Landskap) vil være viktig i en slik vurdering. Det er for lite grovfôr i Tydal, og gjennom nydyrking kan man redusere importen av grovfôr til kommunen. Finansiering: Gründer på eget bruk Motivasjon, status og muligheter. Mobilisere rådgivingsnettverket og «de gode hjelperne». Tilrettelegging og oppfølging av ønska satsinger. Medvirkende: kompetansenavet Mære, Trøndelag reiseliv, Innovasjon Norge, Grûne Woche, Røros næringshage Finansiering: Fylkesmannen Ansvarlig: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Tydal kommune 18

20 Veisyn Egen arbeidsgruppe bestående av flere lokale lag med lokal landbruksforvaltning som prosjektleder. Tiltaket startet i 2008, og i denne planperioden gjenstår noen nye områder. Hovedtiltak framover er vedlikehold av allerede gjennomførte tiltak. Plan og inngåelse av avtaler med aktuelle grunneiere. Finansiering: SMIL, Vegvesen Midt, Tydal kommune, rentemidler skogfond, viltfond Ansvarlig: Tydal kommune og Vegvesen Midt Tiltak inn i skolen Høre med skolen om å få komme inn i 5. klassen og 10. klassen for å informere om bondeyrket. 5. klassen skal i følge læreplanen lære om de ulike dyrene, så et opplegg skal være greit å få presentert til klassen. I 10. klassen kan de besøke gårder en dag og spille landbruksspillet dagen etter. Gjennomføring i løpet av januar. Man kan hente erfaringer fra Inderøy bondelag. Ansvarlig: Lokale faglag Kantslått/ugrasbekjempelse ved åker og eng Bekjempe ugras i åker og eng med bl.a. kantslått. Kan ha stor betydning for resultatet av vinterfôrlager og beiteutnyttelse. Betydning for det driftsøkonomiske resultatet. Tiltaket videreføres i Prosjektet evalueres etter gjennomføring høsten Samarbeid: Vegvesen Midt, SMIL og Tydal kommune Ansvarlig: Tydal kommune 19

21 4.2 Skogbruk Sikre foryngelsen og kvalitet i alle bestand Riktig utførelse og økt plantetetthet. 8 planter pr avvirket m 3. Plantetettheten skal følge rådene i Tilrådning for skogetablering i Trøndelag. Anbefalt tetthet varierer med bonitet og treslag. I tabellen nedenfor er det satt opp anbefalt utsatt plantetall pr. dekar for ulike bonitetsklasser og hovedtreslag forutsatt jevn fordeling på arealet. NF angir 20

22 hvor naturlig foryngelse kan/bør prioriteres. Planting skal være utført innen tre år etter hogst. Hovedtreslag skal tilpasses de naturgitte forhold og skal kunne gi tilfredsstillende virkesproduksjon med hensyn til både kvalitet og volum. Suppleringsplanting og ungskogpleie skal prioriteres. Minimum plantetall i Tydal: Bonitet Gran Furu Lauv (NF) 200 (NF) (NF) 170 (NF) (NF) 140 (NF) NF 8 NF 1 ) NF NF 6 NF NF NF 1)Naturforyngelse forutsetter gjensetting av nok frøtrær. Ved barblanding anbefales planting ved hver stubbe i tillegg til markberedning. Anbefalt plantetall; 90. Mål: maksimal utnytting av arealenes produksjonsevne. Finansiering: NMSK-tilskudd; 20 % til nyplanting og 50 % til supplering, 30 % til markberedning, skogfond. Ansvarlig: Allskog, skogeiere og Tydal kommune 21

23 4.2.2 Øke andel utført ungskogpleie Planta barskogareal fra 10 til 40 år prioriteres (hkl 2-3) for tiltak. Riktig tiltak til riktig tid prioriteres. God avvirkning gjennom flere år gir økt kulturskogareal. Mål: minimum 500 daa/år bør ryddes og reguleres i Tydal. Oppfølging/kursing av lokalt mannskap med arbeidskompetanse innen ungskogpleie og gjennomføring av tiltak hos skogeiere. Medhjelper: SKI, Tydal kommune, Allskog Finansiering: Nidaros skogforum, NMSK; 50 % tilskudd, skogfond. Ansvarlig: Tydal skogeierlag, Tydal kommune, Nidaros skogforum Skogsveier og mulighet for lønnsomt uttak av hogstmoden skog Revisjon av hovedplan for skogsveier for å se på mulighetene for drivverdig uttak av gjenstående hogstmoden skog og framtidig skog. Ferdig vedtatt vår Ansvarlig: skogsvegforeninger, Tydal skogeierlag og Tydal kommune Opprusting av gamle veier etter eldre standard er nødvendig også ved bygging av nye veier. For at det skal være drivverdig å ta ut hogstmoden skog i planperioden må det finnes godkjente bilveger i disse områdene. Gode tiltak i henhold til hovedplan prioriteres Bioenergi og aktivt kulturlandskap Målet er verdiskaping av råstoffet tre. Forstudie på muligheter og avklaringer for biovarmeanlegg tilknytta offentlige bygg og gårdsanlegg. Gjennom forprosjektet vår 2013 er konklusjonen at Tydal kommune ser det som uaktuelt å utnytte denne alternative energikilden i kommunale bygg da avtale om bruk av vannkraftkonsesjon er tilstede. Det er derimot et mål om et aktivt kulturlandskap og utvikle solide bedrifter i Tydal. Med betydelig tilgang på lokalt råstoff er det positivt at gårdsvarmeanlegg og 22

24 andre næringsbedrifter etablereres i hensikt om økt inntjening og bruk av trevirke fra Tydal. Dette kan være lokale satsinger på bioenerginæring med bruk av råstoff fra Tydal for salg utenfor kommunen. Tiltak som bidrar positivt til et åpent kulturlandskap og god hygiene i kulturskogen prioriteres. Medhjelpere: prosjekt Fornybar energi, Fylkesmannen, Allskog, Tydal skogeierlag Finansiering: Innovasjon Norge, Fylkesmannen, Tydal kommune 5.0 Nøkkelpersoner Odd Ivar Flakne Tydal skogeierlag Ola Morten Græsli Tydal bondelag John Paulsby Tydal bonde- og småbrukarlag Svein Unsgård Tydal redskapslag Ketil Nilsen Tydal grunneierlag Henry Østby Tydal sauavlslag Torgrim Garberg Pådriver skogkultur og veg, Nidaros Sigrid Alstad Norsk landbruksrådgiving (Selbu/Tydal) Rune Granås Norsk landbruksrådgiving (N-Østerdal) Trond Borgan Skogbruksleder, Allskog Nils Olaf Kyllo Skogsveiplanlegger Sør-Trøndelag Olaf Svelmo Tydal bygdeservice Tore Evavold Røros kommune Stig Stenbro Holtålen kommune Tydal bondelag Tydal bonde- og småbrukerlag Tydal skogeierlag Tydal sauavlslag Tydal grunneierlag Tydal kommune 23