TILTAKSPLAN FOR LANDBRUKET I TYDAL
|
|
- Viktor Bjørnstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TILTAKSPLAN FOR LANDBRUKET I TYDAL VISJON: Tydal skal ha et aktivt fjellandbruk med mat i verdensklasse MÅL: - Økt matproduksjon med kvalitet i fokus - Opprettholde et levende kulturlandskap - Flere aktive gårdsbruk - Økt entreprenørskap og kompetanseheving
2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Status og utvikling av landbruket i Tydal Jordbruk Melk Sau Pelsdyr Økologisk produksjon Skogbruk Næringsplanas landbrukssatsing Handlings-/tiltaksdel Jordbruk Aktivt Fjellandbruk Radiobjelleprosjekt Beitebruksplan Vegetasjonskartlegging Lagringsplass rundball og landbruksplast Best på grovfôr Kompetanseløft i økologisk husdyrproduksjon Landbrukstreff Økonomisk støtte til oppstart av småfe Ledige landbruksbygg Gården som pedagogisk ressurs (GSPR) Redskapssamarbeid Samling for nye og potensielt nye brukere i Tydal Bondefrokost
3 Positiv mediaomtale Grøfting Nydyrking Veisyn Kantslått/ugrasbekjempelse i åker og eng Merkevarebygging Utmarksgjerder Tiltak inn i skolen Økt kompetanse innen matproduksjon Skogbruk Sikre foryngelsen og kvalitet i alle bestand Øke andel utført ungskogpleie Skogsveier og mulighet for lønnsomt uttak av hogstmoden skog Bioenergi og aktivt kulturlandskap Nøkkelpersoner
4 1.0 Innledning Utfordringene i landbruksnæringa i Tydal i dag er minst like store som for 20 år siden. Det er store krav til den enkelte bruker for produksjon av samfunnets kvalitetslandbruk. Det skal være gode råvarer, miljøvennlig produksjon, ivaretakelse av kulturlandskap og bærekraftig forvaltning samtidig som det er stadig vanskeligere/krevende å oppnå et økonomisk resultat på dagens nivå. Våren 2011 kom det en ny landbruksmelding Velkommen til bords (Storingsmelding nr ). Hovedmålene i landbruksmeldingen er matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskapning og bærekraftig landbruk. For å nå målet om et levende landbruk med variert bruksstruktur over hele landet skal landbruks- og matpolitikken være mer regionalt tilpasset. Hvert eneste år er målet å øke matproduksjonen med nær 1 %. For at Tydal skal klare å øke matproduksjonen 1 % hvert år må den negative utviklingen av næringa snu. De lokale faglagene innen landbruksnæring i Tydal ser at fagmiljø og rekruttering blir svakere, og ønsker endra strategi for å snu denne negative utviklingen av næringa. Det er et ønske å ta i bruk de virkemidler som er mulig lokalt for å ta tak i noen av de utfordringene landbruksnæringa står overfor. Handling og tiltaksstrategier er viktig for å ta tak i de utfordringer som næringa har. Dette krever aktiv medvirkning fra næringssiden. Målbevisst arbeid med satsingsområder må beskrives og følges. 3
5 2.0 Status og utvikling av landbruket i Tydal 2.1 Jordbruk Innmarksarealet i drift i Tydal i 2011 utgjør ca daa. Dette omfatter fulldyrka jord og innmarksbeite. Over 40 % av den aktivt drevne innmarka er leiejord. Dette gir store utfordringer i henhold til vedlikehold og produksjonskapasitet. Figur 1 viser at antall aktive foretak i Tydal har gått ned, mens størrelsen på jordbruksforetakene har økt. Figur 1. Utvikling i antall aktive (søker produksjonstilskudd) foretak og størrelsen av jordbruksforetakene i Tydal fra 2000 til Størstedelen av førstehåndsverdien av husdyr- og planteproduksjonen i Tydal kommer fra storfe (62 %). Grovfôrproduksjonen står for 36 % og småfe står for 2 % av førstehåndsverdien (Figur 2). 4
6 Figur 2. Førstehåndsverdien av husdyr- og planteproduksjon i Tydal i 2011 (kr) Melk Antall melkeforetak i Tydal har gått ned fra 29 i 2000 og til 18 i De siste tre årene har det vært stabilt med 18 melkeforetak. Figur 3. Antall foretak med melkekyr i Tydal i perioden Figur 3 viser at det har vært en jevn nedgang i antall foretak med melkekyr, med en raskere nedgang midt på 2000-tallet. Tydal har en melkekvote på vel 2,3 mill. liter. Gjennomsnittlig melkekvote pr bruk er ca liter. 5
7 Figur 4. Utviklingen av antall melkekyr i tydal i perioden Fra Figur 4 ser vi at antall melkekyr i Tydal har gått ned fra 365 kyr i 2003 til 336 kyr i Sau Det er totalt 5 produsenter som driver med småfeproduksjon i Tydal i Det har vært en stor nedgang i sauebruk og dyretall de siste årene, og man har ikke lyktes å snu denne negative trenden. Det har vært stabile tall de siste tre år (Figur 5). Figur 5. Utviklingen av antall søyer og slakta lam i Tydal i perioden
8 I 2005 ble det slaktet 902 lam, mens det i 2011 kun ble slaktet 356 lam. Store deler av Tydal kommune innehar utmarksbeiter av høg kvalitet. Med reduksjon i antall husdyr blir utnyttelsen av denne beiteressursen dårlig. Dette er en framtidig og bærekraftig ressurs/verdi som tydalsbrukene har stor utviklingspotensialer i. Stor etterspørsel etter slike arealer til andre formål krever god planlegging og langsiktig perspektiver. Plan for beitebruken kan være et viktig verktøy i denne sammenhengen. Figur 6 viser at de fleste produksjoner har færre dyr i dag, enn i Det er kun antall ammekyr som har økt. Figur 6. Endring i antall foretak og dyr i Tydal når status i 2002 er satt til Pelsdyr I Tydal finnes et eget opparbeidet område for pelsdyrnæring. Her er det muligheter for drift av ni slike enheter. I dag er det ingen enheter i drift. Det finnes lokal kompetanse på inseminering av rev. Skal det legges videre til rette for opprettholdelse av området til pelsdyrformål eller kan området brukes til noe annet? 7
9 2.1.4 Økologisk produksjon Omlag 19 % av den aktivt drevne innmarka er omlagt til økologisk (Figur 7). Noe som gjør Tydal sterk innen økologisk jordbruk. Tydal ligger som tredje største kommune i økologisk areal per kommune i Sør-Trøndelag. Det er kun Holtålen og Agdenes som har større andel økologisk areal i Sør- Trøndelag. Figur 7. Andel økologisk areal av samlet dyrket areal i drift i Tydal i perioden 2002 til Andelen økologisk areal har steget siden 2007 og fram til Tydal hadde i 2011 ett bruk med økologiske melkekyr og ett bruk med økologiske ammekyr. 2.2 Skogbruk Lauv- og barskogarealet i Tydal utgjør til sammen ca daa. Barskogen utgjør ca en tredjedel av skogarealet. Storparten av barskogen innehar middels boniteter på blåbær- og småbregneskog. Dårlig bonitet i bærlyngskog utgjør også en stor del av barskogen. I noen områder hvor det er mer kalkgrunn kan man finne høgboniteter med høgstaudeskog. I dag utgjør over halvparten av barskogarealet yngre produksjonsskog i hogstklassene 2 og 3. De fleste større veianlegg i henhold til dagens hovedplan for skogveier er utbygd (Figur10). Utfordringene er standardheving da mange av veiene er bygd etter eldre standarder, samt forlengelser. Årlig balansekvantum er på ca m 3. En del av den hogstmodne skogen i dag står nå langt unna vei, høgt over havet og har en høg alder. Ca daa av det produktive 8
10 bar- og lauvskogarealet betegnes som vernskog. Hensikten med vernskogen er dets vern for annen skog. Dens beliggenhet opp mot fjellet eller høgt over havet har så vanskelige foryngelsesforhold eller så liten veksterlighet at den kan ødelegges ved feilaktig hogst. Lauvskogen er mer spredt langs hele dalføret med de største forekomstene i opp mot myr- og fjellstrekningene. Storparten av lauvskogen ligger på de produktive områdene rundt Mosjøen og Stuggusjøen. Berggrunnen her gir frodige lier med beiteplanter og stor virkesproduksjon. Grunnlaget for utfordringer, mål og strategier er skogbrukslovens 1: Denne lova har til formål å fremme ei bærekraftig forvaltning av skogressursene i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfoldet, hensyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene i skogen. Rammebetingelsene viser større krav til effekt av de midler som anvendes og til økonomisk styring, økt press på skogressursene, færre aktive skogeiere, økt fokus på skogbrukets virksomhet, begrensende arealressurser, økt vekt på biologisk mangfold, eiendomsstruktur, bioenergi og priser/avsetningsmuligheter. Figur 8. Veidekningen (vei i forhold til produktiv skog) for alle kommunene i Sør-Trøndelag 9
11 Veidekningen (vei i forhold til prod. skog) i Tydal er på 12,93, og er med det fremst i Sør- Trøndelag (Figur8). Figur 9. Planting i Tydal fra 2003 til Antall planter pr. m 3 Plantetallsmål: 8 planter pr m 3 avvirkning. Et etterslep er i ferd med å bygges opp (Figur 9). Nyplanting og supplering må prioriteres. Figur 10. Langsiktige innvesteringer i veier og skogkultur og tilskudd til skogkultur i perioden 2003 til Få langsiktige investeringer i skogbruket er gjennomført de siste 10 år. 10
12 Dette sett i forhold til bruttoverdiene som skogbruket har stått for i samme periode (Figur 10) viser en stor investering i skogsbilvegnettet (Kvernfoss/Kistafossveien). Investering i oppbygging av arbeidsressurser innen skogkultur må prioriteres. Figur 11. Forbruk og oppbygging av skogfondet i Tydal fra 2003 til Skogfondet brukes til finansiering av langsiktige investeringer i skogbruksnæringen. 11
13 3.0 Næringsplanas landbrukssatsing Ett av næringsplanas satsingsområder er landbruk. Denne tiltaksplanen for landbruk vil være et verktøy for kort- og langsiktig arbeid for landbruksnæringa og Tydal kommune. VISJON: Tydal skal ha et aktivt fjellandbruk med mat i verdensklasse Landbruket i Tydal skal videreutvikles til en framtidsretta og endringsvillig næring gjennom best mulig bruk av de ressurser Tydal og landbruket disponerer. Framtidslandbruket i Tydal sine mål er MÅL: - Økt matproduksjon med kvalitet i fokus - Opprettholde et levende kulturlandskap - Flere aktive gårdsbruk - Økt entreprenørskap og kompetanseheving Prioriterte tiltak ut fra målene beskrives videre. Nødvendige justeringer slik at plana er mest mulig effektiv i perioden. 12
14 4.0 Handlings-/tiltaksdel Jordbruk Aktivt Fjellandbruk Samarbeidsprosjekt med Holtålen, Røros og Tydal kommune, hvor hovedmålet er å fremme fjellandbruket i regionen. Et aktivt fjellandbruk skal bidra til økt matproduksjon, opprettholde et levende kulturlandskap og større aktiv drift på gårdsbruk i regionen. Ansvarlig: Holtålen, Røros og Tydal kommune Finansiering: kommunene, SMIL, FMST, FKST, kommunene Medspillere: lokal landbruksnæring (faglag), Rørosmeieriet, Nortura, fylkesmann, Radiobjelleprosjekt Evaluere radiobjelleprosjektet på sau som har pågått i Er per i dag for dyrt og for dårlig. Hvordan skal teknologien videreutvikles slik at dette kan bli et godt og effektivt redskap? Resultater fra prøvekommuner vil gi pekepinn. Find my sheep prøves ut i storfebesetninger i Evaluering høsten/vinteren 2014/15. Mål: en forbedret løsning i beitesesongene. Ansvarlig: Tydal kommune i samarbeid med lokale beitelag Beitebruksplan Presentasjon av beitearealene i kommunen og hvordan arealet blir brukt. Dokumentere omfanget og verdien av dagens beitebruk, vis historisk bruk og gi estimater for framtidig bruk. Resultater fra vegetasjonskartleggingen kan brukes i arbeidet. Denne vil gi en bedre forståelse av beitenæringa for politikere og lokalbefolkningen. Styringsgruppe: repr. Fra beitelag Repr. Fra sauavlslag Repr. Fra grunneierne? Repr. Fra politikerne? Repr. Fra reindriftsnæringa? Repr. Fra landbruksnæringas faglag? Landbrukskontoret er sekretariat Finansiering: kommune, organisert beitebruk, SMIL Ansvarlig: repr. for beitebrukerne, Tydal kommune 13
15 4.1.4 Vegetasjonskartlegging Videreutvikling av vegetasjonskartlegginga som allerede er gjort i de mest aktuelle driftsområdene i Tydal. Hvilke muligheter gir dette for tydalsbrukerne, og for deres driftsresultater? Strategier for videre dokumentering/kartlegging og tiltak. Medhjelper: Skog og landskap, småfeprogrammet, Norsk Landbruksrådgiving Finansiering: SMIL, Tydal kommune Ansvarlig: landbruksnæringens faglag og Tydal kommune Lagringsplass rundball og landbruksplast Finne rasjonelle og effektive løsninger for de brukene som har lang transport inn til kommunalt lager. Hensikten er størst mulig retur på gjenvinningsmaterialet samt å hindre brenning som medfører utslipp av svært giftige stoffer til luft og vatn. Plan innen høst/vinter Finansiering: Ansvarlig: landbruksnæringens faglag og de grendavise redskapslag Best på grovfôr Mål: bedre driftsresultat totalt for bruket. Videreføring av kurs Best på grovfôr. 11 fôrprodusenter i Tydal deltar. Planlagt ferdig i Finansiering: Tydal kommune, Norsk Landbruksrådgiving, Fylkesmannen, Nortura, TINE, egenandeler. Ansvarlig: Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kompetanseløft i økologisk husdyrproduksjon. Hente inn erfaringer for å nå målet om økt melk- og kjøttproduksjon. Rørosmeieriet har behov for mer økologisk melk fra sitt nærområde. Produksjonsklynger og muligheter for tydalsbruk? Medhjelper: Norsk Landbruksrådgiving, Rørosmeieriet Finansiering: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Foregangsfylke Økomelk Ansvarlig: prosjekt Fjellandbruk 14
16 4.1.8 Landbrukstreff Gjennomføres ca 4 x i løpet av høst/vintersesong. Høyaktuelle tema for landbruksnæringa og andre i Tydal. Finansiering: Tydal kommune Ansvarlig: Tydal kommune Økonomisk støtte til oppstart av småfe. Videreføring av økonomisk støtte til oppstart av småfe på kr ,- til hvert bruk som starter med min. 30 vinterfôra sau i Tydal. Annonsert bra, det er nå en som har begynt. Ved oppstart tilbys oppfølging fra erfarne bønder, en fadderordning for nye bønder. Kan lage reklamevideo for å starte med småfe i Tydal Finansiering: Tydal sauavlslag. Ansvarlig: Tydal sauavlslag Ledige landbruksbygg Videreføring av prosjektet ny bruk av ledige landbruksbygg. Tydal har vært en pilotkommune i ombygging av ledige driftsbygninger til kjøttproduksjon/sau el. annet. Det har blitt gjort vurderinger ut ifra - Teknisk tilstand - Vinterfôrressurs - Utmarksbeiteressurs Samarbeidstiltak med NLR, Fylkesmannen og Tydal kommune. Sluttført vår Videreføring høsten Vinterhotell for sau: utredningsprosjekt; organisering, ressurser osv. Synliggjøre gjennomførte praktiske tiltak og konsekvenser. Ellers vil kvotekjøp og driftsutbygging på aktive bruk være sentralt i perioden. Medhjelper: Norsk Landbruksrådgiving, småfeprogrammet, Finansiering: IN, Norsk Landbruksrådgiving, Tydal kommune, Fylkesmannen. Ansvarlig: prosjekt Fjellandbruk 15
17 Gården som pedagogisk ressurs (GSPR). Få til et samarbeid mellom skolen og gårdbrukere slik at barn får kontakt og interesse for gårdsbruk i ung alder. Målet er å få med gården som valgfag til ungdommene i klasse, og/eller årlig prosjekt. Kurs for barne- og mellomtrinnene. Det må gis god informasjon og nødvendig kursing. Prøveprosjekt igangsettes fra høsten Medvirkende: skole, landbrukets faglag, avløserlag, Inn på Tunet, SKI Finansiering: Tydal kommune, Fylkeskommune, Fylkesmannen Ansvarlig: prosjekt Fjellandbruk Redskapssamarbeid Målet er en god og effektiv organisering av denne ordningen framover. Fôrprodusentene må sikres tilgang. Hvordan skal man kunne fornye slikt fellesutstyr? Hente erfaringer fra andre som har liknende tiltak (har ingen konkrete så langt). Frist for igangsetting: Finansiering: Jordbruksfondets rentemidler. Ansvarlig: redskapslagene i Tydal Samling for nye og potensielt nye brukere i Tydal. Sosialt treffpunkt og informasjon om aktuelle regelverk, rådgivingstjeneste, forvaltning osv. Viktig å bygge opp under de tilbakemeldinger som er kommet fram i de undersøkelser som foreligger i Tydal. Kan dette være et bidrag til å utløse en positiv giv? Finansiering: Tydal kommune, Tydal bondelag, Fylkesmannen Ansvarlig: Tydal bondelag 16
18 Bondefrokost Sosialt treffpunkt kollegialt. For aktive brukere og kommende generasjons aktive brukere. Lavere terskel for oppstart ved et tilstedeværende og godt produsentmiljø. Ansvarlig: Tydal bondelag Positiv mediaomtale Fokus på de positive sidene i næringa. Gjennomføres ved positive medieoppslag. Minst 10 positive medieoppslag om landbruket i hver toårs-periode. Ansvalig: lokal landbruksnæring og prosjekt Fjellandbruk Grøfting Grøftebehovet er stort, og grøfting har vært forsømt i mange år i Tydal. For å nå målet om økt matproduksjon og sikre vinterfôrtilgangen må det investeres i eldre drenering. Ved å spisse driftsmidlene til landbruket til tiltak med grøfting kan flere som ønsker å ta tak i dette problemet se muligheter for å kunne gjennomføre nødvendig drenering. Finansiering: SMIL, Tydal kommune Ansvarlig: landbruksnæringen og Tydal kommune Nydyrking For å kunne nå målet om økt matproduksjon på 1 % hvert år, må man også vurdere nydyrking. De dyrkbare arealene (Skog og Landskap) vil være viktig i en slik vurdering. Det er for lite grovfôr i Tydal, og gjennom nydyrking kan man redusere importen av grovfôr til kommunen. Finansiering: Tydal kommune 17
19 Veisyn Egen arbeidsgruppe bestående av flere lokale lag med lokal landbruksforvaltning som prosjektleder. Tiltaket startet i 2008, og i denne planperioden gjenstår noen nye områder. Hovedtiltak framover er vedlikehold av allerede gjennomførte tiltak. Plan og inngåelse av avtaler med aktuelle grunneiere. Finansiering: SMIL, Vegvesen Midt, Tydal kommune, rentemidler skogfond, viltfond Ansvarlig: Tydal kommune og Vegvesen Midt Kantslått/ugrasbekjempelse i åker og eng Bekjempe ugras i åker og eng med bl.a. kantslått. Kan ha stor betydning for resultatet av vinterfôrlager og beiteutnyttelse. Betydning for det driftsøkonomiske resultatet. Det er ønskelig at dette tiltaket videreføres. Prosjektet evalueres etter gjennomføring høsten Samarbeid: Vegvesen Midt, Tydal kommune og landbrukets faglag Ansvarlig: Tydal kommune Merkevarebygging Mobilisering (hva er merkevarebygging, samarbeid, status og muligheter), invitere Rørosmat for utveksling av erfaringer og muligheter. Tilrettelegging og oppfølging av ønska satsinger. Medvirkende: kompetansenavet Mære, Trøndelag reiseliv, Innovasjon Norge, Grûne Woche Finansiering: Fylkesmannen Ansvarlig: prosjekt Fjellandbruk Utmarksgjerder Effektive og sikre utmarksgjerder. Målet er godt beitetrykk og holde beiteverdiene oppe i de aktive beiteområdene. Dette må man ha fokus på i forbindelse med beitebruksplanlegging. Innhenting av erfaring fra andre. 18
20 Tiltak inn i skolen Høre med skolen om å få komme inn i 5. klassen og 10. klassen for å informere om bondeyrket. 5. klassen skal i følge læreplanen lære om de ulike dyrene, så et opplegg skal være greit å få presentert til klassen. I 10. klassen kan de besøke gårder en dag og spille landbruksspillet dagen etter. Man kan hente erfaringer fra Inderøy bondelag. Ansvarlig: Lokale faglag Økt kompetanse innen matproduksjon Kurs, fagtema, økt inntjening, bedre agronomi og teknologi. Samarbeid: Kompetanseløft Trøndersk landbruk, prosjekt Fjellandbruk 19
21 4.2 Skogbruk Sikre foryngelsen og kvalitet i alle bestand Riktig utførelse og økt plantetetthet. 8 planter pr avvirket m 3. Plantetettheten skal følge rådene i Tilrådning for skogetablering i Trøndelag. Anbefalt tetthet varierer med bonitet og treslag. I tabellen nedenfor er det satt opp anbefalt utsatt plantetall pr. dekar for ulike bonitetsklasser og hovedtreslag forutsatt jevn fordeling på arealet. NF angir hvor naturlig foryngelse kan/bør prioriteres. Planting skal være utført innen tre år etter hogst. Hovedtreslag skal tilpasses de naturgitte forhold og skal kunne gi tilfredsstillende virkesproduksjon med hensyn til både kvalitet og volum. Suppleringsplanting og ungskogpleie skal prioriteres. Minimum plantetall i Tydal: Bonitet Gran Furu Lauv (NF) 200 (NF) (NF) 170 (NF) (NF) 140 (NF) NF 8 NF 1 ) NF NF 6 NF NF NF 1)Naturforyngelse forutsetter gjensetting av nok frøtrær. Ved barblanding anbefales planting ved hver stubbe i tillegg til markberedning. Anbefalt plantetall;
22 Mål: maksimal utnytting av arealenes produksjonsevne. Finansiering: NMSK-tilskudd; 20 % til nyplanting og 50 % til supplering, 30 % til markberedning, skogfond. Ansvarlig: Allskog, skogeiere og Tydal kommune Øke andel utført ungskogpleie Planta barskogareal fra 10 til 40 år prioriteres (hkl 2-3) for tiltak. Riktig tiltak til riktig tid prioriteres. God avvirkning gjennom flere år gir økt kulturskogareal. Mål: minimum 500 daa/år bør ryddes og reguleres i Tydal. Oppfølging/kursing av lokalt mannskap med arbeidskompetanse innen ungskogpleie og gjennomføring av tiltak hos skogeiere. Medhjelper: SKI, Tydal kommune, Allskog Finansiering: Nidaros skogforum, NMSK; 60 % tilskudd, skogfond. Ansvarlig: Tydal skogeierlag, Tydal kommune, Nidaros skogforum. 21
23 4.2.3 Skogsveier og mulighet for lønnsomt uttak av hogstmoden skog Revisjon av hovedplan for skogsveier for å se på mulighetene for drivverdig uttak av gjenstående hogstmoden skog. Ferdig vedtatt høst/vinter 2014/15. Finansiering: skogfondets rentemidler, Fylkesmannen, Allskog, Tydal skogeierlag, Tydal kommune. Ansvarlig: skogeiere, Tydal skogeierlag og Tydal kommune Opprusting av gamle veier etter eldre standard er nødvendig også ved bygging av nye veier. For at det skal være drivverdig å ta ut hogstmoden skog i planperioden må det finnes godkjente bilveger i disse områdene. Gode tiltak i henhold til hovedplan prioriteres Bioenergi og aktivt kulturlandskap Målet er verdiskaping av råstoffet tre. Forstudie på muligheter og avklaringer for biovarmeanlegg tilknytta offentlige bygg og gårdsanlegg. Gjennom forprosjektet vår 2013 er konklusjonen at Tydal kommune ser det som uaktuelt å utnytte denne alternative energikilden i kommunale bygg da avtale om bruk av vannkraftkonsesjon er tilstede. Det er derimot et mål om et aktivt kulturlandskap og utvikle solide bedrifter i Tydal. Med betydelig tilgang på lokalt råstoff er det positivt at gårdsvarmeanlegg og andre næringsbedrifter etablereres i hensikt om økt inntjening og bruk av trevirke fra Tydal. Dette kan være lokale satsinger på bioenerginæring med bruk av råstoff fra Tydal for salg utenfor kommunen. Tiltak som bidrar positivt til et åpent kulturlandskap og god hygiene i kulturskogen prioriteres. Medhjelpere: prosjekt Fornybar energi, Fylkesmannen, Allskog, Tydal skogeierlag Finansiering: Innovasjon Norge, Fylkesmannen, Tydal kommune 22
24 5.0 Nøkkelpersoner Odd Ivar Flakne Tydal skogeierlag Ola Morten Græsli Tydal bondelag Iver Johan Unsgård Tydal bonde- og småbrukarlag Svein Unsgård Tydal redskapslag Ragnhild Almåsbakk Tydal grunneierlag Henry Østby Tydal sauavlslag Vidar Ingstadbjørg Pådriver skogkultur og veg, Nidraos Sigrid Alstad Norsk landbruksrådgiving (Selbu/Tydal) Rune Granås Norsk landbruksrådgiving (M-Østerdal) Trond Borgan Skogbruksleder, Allskog Nils Olaf Kyllo Skogsveiplanlegger Sør-Trøndelag Olaf Svelmo Tydal bygdeservice Tore Evavold Røros kommune Stig Stenbro Holtålen kommune Tydal bondelag Tydal bonde- og småbrukerlag Tydal skogeierlag Tydal sauavlslag Tydal grunneierlag 23
TILTAKSPLAN FOR LANDBRUKET I TYDAL
TILTAKSPLAN FOR LANDBRUKET I TYDAL 2015-2018 VISJON: Tydal skal ha et aktivt fjellandbruk med mat i verdensklasse MÅL: - Økt matproduksjon med kvalitet i fokus - Opprettholde et levende kulturlandskap
DetaljerMøteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Dato: 23.11.2015. Formannskapets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:
TYDAL KOMMUNE Dato: 23.11.2015 Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 30.11.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest
DetaljerSaksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL
Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende
DetaljerGjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)
Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd
DetaljerMøteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Dato: 25.11.2013. Formannskapets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:
TYDAL KOMMUNE Dato: 25.11.2013 Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 02.12.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest
DetaljerStrategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale
DetaljerAilin Wigelius Innherred samkommune
2016 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Innherred samkommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerNærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Frosta kommune
2019 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Frosta kommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak
DetaljerBeitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012
Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden
DetaljerSkogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling
DetaljerÅrsmøte Gjerstad og Søndeled skogeierlag. Lyngrillen 14. mars 2019
Årsmøte Gjerstad og Søndeled skogeierlag Lyngrillen 14. mars 2019 Hovedtall Aust-Agder 2018 Ungskogpleie (inkl. kjemisk)= 14 951 daa (18 993) Planting inkl. suppl.= 579 510 stk (736 190) Avvirkning 430
DetaljerSelbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: V83 Arkivsaksnr: 2016/42-7 Saksbehandler: Jan Erik Marstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedplan for skogsbilveger i Selbu 2015-2025
DetaljerStrategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015
Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015 Utarbeidet av Nore og Uvdal kommune Vedtatt av kommunestyret, 29.10.2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...1 2. Aktuelle planverk for landbruksforvaltningen...2
DetaljerOverordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009
Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerSkogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79
Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog
DetaljerEndring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato
DetaljerRETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA
RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA Fastsatt av skogansvarlige i kommunene Hemne, Snillfjord og Hitra, 03.03.2014 Innledning Disse
DetaljerBeitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12
Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er
DetaljerREGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.
REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.
Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten for skogmidlene
DetaljerForvaltning av skogens ressursar
Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing
Detaljerfor landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold
HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,
DetaljerÅrsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring)
Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring) Kommuneplanen sin tekstdel om Landbruk (Jordbruk og skogbruk), Miljø og Næring LANDBRUK Produksjonsareala skal ikkje takast i bruk til andre føremål
DetaljerMøteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Dato: Formannskapets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:
TYDAL KOMMUNE Dato: 26.11.2012 Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 03.12.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest
DetaljerUtvikling antall søkere til produksjonstilskudd
Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid
DetaljerSkogbruk og klimapolitikk
Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi
DetaljerNBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.
SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det
DetaljerFylkesmannen i Nord-Trøndelag. Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag 2013-2016. Landbruksrelatert næringsutvikling. Notat under arbeid!
ø Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag 2013-2016 Landbruksrelatert næringsutvikling Notat under arbeid! Innhold Forord Innhold ii 1 Innledning og bakgrunn 1 2 Mål og
DetaljerPlan for landbruket i Stjørdal - Planprogram
PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer
DetaljerFJELLANDBRUKET. Juni 2017 Hans Oskar Devik
FJELLANDBRUKET Juni 2017 Hans Oskar Devik Fjellandbruket i Nord- Trøndelag (mulighetenes land) Ressursgrunnlag i Fjellandbruket Lierne Røyrvik Namsskoga n Meråker Dyrka jord (aug 12) 14 074 4010 7 392
DetaljerKLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS
21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING 20170321 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern
DetaljerTILTAKSSTRATEGI Skogmidlene
Tiltaksstrategier 01/14 TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene 2014 Kommune: Dato: 01.11.2013 Verran Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Skogkultur Veibygging Miljøtiltak i skog Drift med taubane, hest o.a. Andre
DetaljerMorgendagens kunnskapsbonde
Morgendagens kunnskapsbonde Økt melk- og kjøttproduksjon Økt kompetanse på grovfor og utnyttelse av utmarka/beiteressursene Økt utnyttelse av landbrukets ressurser Økt kompetanse knyttet til økonomi Etablere
DetaljerSaksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE
Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000
Detaljer"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.
"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN
Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).
DetaljerFjellandbruket i Nord- Trøndelag har vi levert?
Fjellandbruket i Nord- Trøndelag har vi levert? Hvorfor? Mål Resultater Organisering Veien framover Fjellandbruket i Nord-Trøndelag Mål for Fjellandbruket - Hovedmål for hovedprosjektet: Øke verdiskapingen
DetaljerVerdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU)
Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Grønne ressurser - Det grønne skifte i Sør-Østerdal Terningen Arena, 1. februar 2018 1 Landbrukspolitiske
DetaljerKystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050
Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland
DetaljerTiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune
Tiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune 2018-2021 Godkjent i formannskapet 29.11.17 Innhaldsliste Innhaldsliste... 2 Bakgrunn... 2 Overordna føringar... 2 Regelverk... 3
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE 2016-2019 Sigdal 24.11.2015 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer
DetaljerTILTAKSSTRATEGI Skogmidlene
Tiltaksstrategier 01/16 TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene 2016 Kommune: Dato: 27.10.2015 Verran Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Skogkultur Veibygging Miljøtiltak i skog Drift med taubane, hest o.a. Andre
DetaljerRetningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune
Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune Innledning Tilskuddet forvaltes etter forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, fastsatt
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark
Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Kommunesamling landbruk Alta 19.-20. mars 2019 21. mar 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Utarbeidet i alle fylker første gang i 2013-2016
DetaljerPLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping
En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste
DetaljerTILTAK 2009 I SKOGEN I BJUGN & ØRLAND. Vedtatt i landbruksnemnda
TILTAK 2009 I SKOGEN I BJUGN & ØRLAND Vedtatt i landbruksnemnda 28.01.2009 Utfordringer i skogbruket i Bjugn og Ørland Mer av ungskogen bør stelles og gammelskogen bør avvirkes. Skogbruket har en utfordring
DetaljerBuskerud fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-23 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 25.01.2012 Innspill til jordbruksforhandlingene
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD 2016-2019. Vedtatt i møte 18. desember 2015 med Krødsherad Bondelag, Krødsherad bonde og småbrukarlag, Krødsherad og Modum Skogeierområde
DetaljerSkogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.
Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017. 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Hogst statistikk m3 50000 Hogst i Surnadal kommune omsett
DetaljerRESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 9/27 RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD ------------------------------------------------------------------------- Stein Tomter Oppdragsrapport
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge
DetaljerDølakultur, jord, skog, villmark
Dølakultur, jord, skog, villmark Hvorfor lykkes Målselv kommune med skogbrukssatsinga? Arktisk landbrukskonferanse 28. mars 2017. Ordfører Nils O. Foshaug, Målselv kommune Næringsgrunnlaget i Målselv Forsvaret
DetaljerÅRSMELDING 2009 LANDBRUK
ÅRSMELDING 2009 LANDBRUK for Nesseby kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN 1 Landbruket i Nesseby 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby
DetaljerRe kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i
Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen
DetaljerNærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Levanger kommune
2018 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Levanger kommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak
DetaljerHandlingsplan for økologisk landbruk
Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.
DetaljerBuskerud fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-12 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 27.01.2011 Innspill til jordbruksforhandlingene
DetaljerStrategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus
Strategiplan for skogbruket i Oslo og Akershus KO RT V E R S J O N 2 0 0 0 I N N L E D N I N G Bakgrunn og formål Fylkesmannen og de regionale landbruksmyndigheters oppgave er bl.a. å bidra til å gjennomføre
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE
VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE 2005-2008 Utarbeidd av Vanylven
DetaljerBioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg
Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%
DetaljerHøstnytt fra Landbrukskontoret 2013
Høstnytt fra Landbrukskontoret 2013 Innhold Rådgiver - næring... Feil! Bokmerke er ikke definert. Strategisk næringsplan vs. landbruksplan... 2 Bruk av næringsfond til landbruk... Feil! Bokmerke er ikke
DetaljerRAKKESTAD KOMMUNE Teknikk- og miljøutvalget
RAKKESTAD KOMMUNE Teknikk- og miljøutvalget MØTEINNKALLING Teknikk- og miljøutvalget Møtedato/sted: 24.04.2012 Miranda, Johs C Liensgt kl: 17.00 Befaring: Teknikk- og miljøutvalget inviteres til befaring
DetaljerFOR ENGERDAL KOMMUNE
TEMAPLAN STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR ENGERDAL KOMMUNE VEDTATT I KOMUNESTYRET: 03.02.2010 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Planarbeidet... 3 2.1 Kommunens oppgaver i næringsutviklingen... 3 3 Hovedsatsinger...
DetaljerLandbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?
Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av
DetaljerHjorteforvaltning i Jølster. Finn Olav Myhren
Hjorteforvaltning i Jølster Finn Olav Myhren Om Jølster Ca 3000 innbyggere Viktigste næringen er landbruk. 11 millioner liter melk. 8 9000 sau på beite 196 000 dekar tellendeareal. Årlig kvote på ca500
DetaljerRetningslinjer for Nærings og miljøtiltak. Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa
Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa 2017-2019 Forvaltes etter forskrift om tilskudd til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Fastsatt av
DetaljerForyngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER
Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Bakgrunn og formål...2 2 Oversikt over regelverk...3 2.1 Omdisponering av skogareal
DetaljerTydal Kommune. Strategisk næringsplan 2014-2024. 1 - Næringsplan Tydal Kommune
Tydal Kommune Strategisk næringsplan 2014-2024 1 - Næringsplan Tydal Kommune Vessingsjøen vest, Tydal (Foto: Yngve Rekdal) 2 - Næringsplan Tydal Kommune Innhold Innledning Næringsutvikling i Tydal Hovedsatsningsområder
DetaljerTildeling av NMSK midler til kommunene i 2019
Tildeling av NMSK midler til kommunene i 219 Regionmøter skog, mars 219 26.3.219 Forbruk i % av tildeling 218-1 % -75 % -5 % -25 % % 25 % 5 % 75 % 1 % 125 % 15 % 175 % 534 Meråker 549 Flatanger 545 Grong
DetaljerVEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012
VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 43 kontordager med veiledning bl.a. kapping av tømmer og planting 4 skogdager 9 skogkvelder fokus på Dagmar, skog og klima 38 timer med møter veigruppe, tilskudd fylkeshuset,
DetaljerStrategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016
Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 (Høringsdokument) Forslag til trebru over Mjøsa (Kilde: Statens vegvesen) Skogen skal gi vekst i Innlandet FORORD Strategi for skog- og
DetaljerNettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen
Nettverkssamling Elverum 28. november 2013 Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Hvorfor et Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU)? Skal bidra til å styrke og samordne den regionale virkemiddelbruken
DetaljerFellesmelding for landbruket i Oppdal 2009
Fellesmelding for landbruket i Oppdal 2009 Årsmeldinger fra: Dyrevernnemnda for Oppdal og Rennebu Felleskjøpet Agri, avd Oppdal Fjellfôr BA 4H-arbeidet i Oppdal Fjellmandel Oppdal BA GAIA lab as Hjorteviltforvaltningen
DetaljerSkogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne
Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter
DetaljerOfte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi
Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi, jf 8 i forskrift om tilskudd til
DetaljerSak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012
Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk
DetaljerKulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester
S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og
DetaljerBestillingsfrist 8. desember.
Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne
DetaljerAreal høgd og ikkje planta (raudt)
Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Hovedmålene i skogpolitikken er økt verdiskaping, Skogpolitikken bærekraftig bygger på skogbruk et bredt og sett
DetaljerPlanprogram Kommunedelplan for beitebruk i Sigdal og Krødsherad kommuner
Planprogram Kommunedelplan for beitebruk i Sigdal og Krødsherad kommuner 2019-2029 Revidert 06.03.19 Planprogrammet ble endelig vedtatt i Krødsherad kommunestyre 21.03.2019 og i Sigdal kommunestyre 25.04.2019.
DetaljerPlanprogram landbruksplan 2015-2025 Med tilhørende tiltaksplan 2015-2017
Høring med frist 23. juni 2014 Planprogram landbruksplan 2015-2025 Med tilhørende tiltaksplan 2015-2017 Bildet på første side er tatt av Maiken Cecilie Bjørkli Bakgrunn Balsfjord kommune har en eldre landbruksplan
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2019.
Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2019. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten
DetaljerTiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler) Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings-
DetaljerUNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug
UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,
DetaljerRetningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune
Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Innledning... 3 2. Tilskudd til
DetaljerKlimatiltak på gården Sluttrapport for prosjekt Klimatiltak på gården med enkel klimakalkulator for gårdsbruk med jord og skog i Balsfjord kommune.
Klimatiltak på gården Sluttrapport for prosjekt Klimatiltak på gården med enkel klimakalkulator for gårdsbruk med jord og skog i Balsfjord kommune. - 1 - Klimatiltak på gården 01 Bakgrunn. Balsfjord kommune
DetaljerBEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE
RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef
DetaljerLandbruksplan 2013-2016
Landbruksplan 2013-2016 Rissa skal være den naturlig ledende landbrukskommunen i Sør-Trøndelag. Vi har et stort og mangfoldig produksjonsmiljø som tar i bruk ny teknologi og ligger i forkant av utviklinga
DetaljerMelding om kystskogbruket skritt videre
Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Kystskogbruket - Store muligheter De 10 kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark 45 % av Norges produktive skogareal - hvorav 42 % hogstmoden skog balansekvantum
DetaljerHANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar
Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing
DetaljerGod forvaltning av landbruket
God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (
DetaljerAktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid
Aktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid Skogpådriverpilot i Trøndelag 2019-2024 Tor Morten Solem Verdier i framtidsskogen, Stjørdal 12. juni 2018 Stort fylke og store avstander Hvordan ivaretas
DetaljerSaksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015
Arkivsaksnr.: 12/58-1 Arkivnr.: MPROT Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn
Detaljer