Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Dato: Formannskapets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Dato: Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest til utvalgets leder. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. Ole Bjarne Østby ordfører

2 Saksliste PS 90/15 RS 131/15 RS 132/15 RS 133/15 RS 134/15 RS 135/15 RS 136/15 RS 137/15 Innhold REFERATER MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAP MØTEPROTOKOLL VERNEOMRÅDESTYRE FOR SKARDSFJELLA OG HYLLINGSDALEN STYREMØTE SØKNAD OM ØKONOMISKE VIRKEMIDLER TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG GRØFTETILSKUDD FOR 2016 I TYDAL SØKNAD OM UTBETALING FRA SKOGFOND TIL DIVERSE FORMÅL SØKNAD OM ØKONOMISKE VIRKEMIDLER TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) FOR 2016 I TYDAL KOMMUNE REVIDERTE VEDTEKTER FOR VERNEOMRÅDESTYRET FOR SKARDSFJELLA OG HYLLINGSDALEN. SVAR PÅ SPØRSMÅL OM INNSPILL TIL OPPGAVER I UTMARKSFORVALTNINGEN SOM KAN LEGGES TIL KOMMUNENE Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2015/ / / / / / /1172 PS 91/15 SØKNAD OM KONSESJON - BYGDEKINOEN 2008/1837 PS 92/15 VALG AV STYRE FOR KAROLINERSPELET 2015/1013 PS 93/15 VARIT - BUDSJETT - ØKONOMIPLAN /1105 PS 94/15 VR BARNEVERNTJENESTE - BUDSJETTFORSLAG 2016 PS 95/15 VR DISTRIKTSMEDISINSK SENTER BUDSJETTFORSLAG 2016 PS 96/15 VR FORVALTNINGSKONTOR - BUDSJETTFORSLAG / / /1105 PS 97/15 VR INNKJØP - BUDSJETTFORSLAG /1105 PS 98/15 VR LEGEVAKT - BUDSJETT /1105 PS 99/15 VR LØNN/REGNSKAP - BUDSJETTFORSLAG /1105 PS 100/15 VR PPT - BUDSJETTFORSLAG /1105 PS 101/15 VR SEKRETARIATET - BUDSJETTFORSLAG /1105

3 PS 102/15 VR SKATTEOPPKREVERKONTOR - BUDSJETTFORSLAG 2016 PS 103/15 PS 104/15 PS 105/15 ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2016 FOR TYDAL KOMMUNE REGULERING AV FESTEAVGIFT ØVLINGLIA HYTTEFELT KOMMUNALT SKATTEØRE OG MARGINAVSETNING FOR / / / /469 PS 106/15 BETALINGSREGULATIV - OPPVEKST 2015/1083 PS 107/15 BETALINGSREGULATIV - ANSVARSOMRÅDE 3 - HELSE OG OMSORG PS 108/15 PS 109/15 REVISJON AV GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAK OG OPPMÅLING- INNFØRING AV SELVKOSTFOND FOR VANNFORSYNING- OG AVLØPSHÅNDTERING UTSKRIVNING AV EIENDOMSSKATT FOR / / /1012 PS 110/15 SØKNAD OM LÅN - VÆKTARSTUA AS X 2013/964 PS 111/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL

4 PS90/15Referater

5 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Ingrid Haarstad MEDL SP Anne-Lise Galtung Risan MEDL SP Henning Braaten MEDL AP/SV Ole Bjarne Østby ORD SP Børge Hanssen VARAORD SP Merknader Orienteringer: Rådmannen orienterte om henvendelse fra fylkesmannen vedrørende flyktningsituasjonen i Norge. Rådmannen orienterte ifra brev fra LVK om oppfølging av høyesteretts dom 24.september 2015 om produksjonsnett, administrasjonsbygg m.m eid av kraftprodusentene. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Lars-Erik Moxness John H.Evjen Kristin Grytbakk rådmann økonomisjef møtesekretær Kristin Grytbakk møtesekretær

6 Saksliste PS 81/15 RS 115/15 RS 116/15 RS 117/15 RS 118/15 Innhold REFERATER MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET SVAR PÅ SØKNAD OM UTVIDET SALGSBEVILLING SVAR PÅ SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - CAFÈ BYGDEDYRET AS KOMMUNEREFORMEN - STATUS OG VIDERE ARBEID FRAM TIL VÅREN 2016, SAMT INVITASJON TIL FELLES FORMANNSKAPSSAMLING I JANUAR 2016 Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2015/ / / /703 RS 119/15 VIDERE ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN 2014/703 RS 120/15 RS 121/15 OPPFORDRING TIL SAMARBEID MED FRIVILLIGE ORGANISASJONER 15/ FLYKTNINGSITUASJONEN OG YTTERLIGERE BEHOV FOR INNKVARTERING AV ASYLSØKERE 2015/ /1003 RS 122/15 PLAN, MILJØ OG LANDBRUK 2015/1042 RS 123/15 RS 124/15 RS 125/15 RS 126/15 RS 127/15 RS 128/15 RS 129/15 TILSYN - TYDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON, UTFØRT KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENES ANSVAR FOR BARN OG UNGE SOM OPPHOLDER SEG I KOMMUNEN SOM ASYLSØKER OPPFORDRING TIL RASK BEHANDLING AV SØKNADER OM ETABLERING AV ASYLMOTTAK PROTOKOLL FRA STYREMØTE I KONSEK MØTEPROTOKOLL STYRET I REVISJON MIDT- NORGE IKS ADMINISTRATIV STYRINGSGRUPPE, MØTEREFERAT SVAR PÅ SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING - HOMMEL I DOMMEL 2015/ / / / / / /958

7 RS 130/15 PROSJEKTPLAN - OMSTILLINGSPROSJEKT SEKTOR HELSE OG OMSORG 2015/869 PS 82/15 NYE ADRESSENAVN, TYDAL KOMMUNE 2015/71 PS 83/15 VALG AV STYRE FOR KAROLINERSPELET 2015/1013 PS 84/15 PS 85/15 LOKALE FORHANDLINGER ETTER HTA KAP. 3, PKT OG KAP 5 - GODKJENNING AV RESULTAT 172/10 - REGULERINGSPLAN FOR FRITIDSBEBYGGELSE I NORDMOLIA - 2. GANGS BEHANDLING PS 86/15 BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN UTVALGSBEHANDLING PS 87/15 STATUSRAPPORT PR 30/ FORMANNSKAPETS OMRÅDER 2015/ / / /992 PS 88/15 TERTIALRAPPORTER VÆRNESREGIONEN 2015/1041 PS 89/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL PS 81/15 Referater Behandling i Formannskapet RS 117/15 feil mål på areal oppgitt for uteservering. Nytt brev sendes ut til skjenkestedet. Ellers ingen merknader. PS 82/15 Nye adressenavn, Tydal kommune Rådmannens innstilling Nye vegnamn i Tydal kommune vedtas slik: 1094 Litjbekkvegen 1095 Kranklivegen 1096 Jenshaugvegen 1097 Storflovegen 1098 Rotåvegen 1099 Nordmolivegen 1100 Møåvegen Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Jo Vegard Hilmo sa seg inhabil i saken.

8 Utvalget stemte for fratredelse av Jo Vegard Hilmo. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Nye vegnamn i Tydal kommune vedtas slik: 1094 Litjbekkvegen 1095 Kranklivegen 1096 Jenshaugvegen 1097 Storflovegen 1098 Rotåvegen 1099 Nordmolivegen 1100 Møåvegen Behandling i Formannskapet Helse, oppvekst og kultur sin innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet Nye vegnamn i Tydal kommune vedtas slik: 1094 Litjbekkvegen 1095 Kranklivegen 1096 Jenshaugvegen 1097 Storflovegen 1098 Rotåvegen 1099 Nordmolivegen 1100 Møåvegen PS 83/15 Valg av styre for Karolinerspelet Rådmannens innstilling 1. Som styre for Karolinerspelet velges: Leder: Odd Guldbrandsen Nestleder: Kirsten O. Hofstad Styremedlem: Karianne Alseth Styremedlem: Jan Gunnar Uthus

9 2. Mandat for styrets arbeid: Styret skal gjennomføre, utvikle og profesjonalisere Karolinerspelet med perspektiv fram mot Styret velges for to år. Behandling i Formannskapet Forslag fra Henning Braaten: Saken utsettes til Forslaget ble enstemmig vedtatt. Formannskapet ber om at leder i styret for Karolinerspelet orienterer kommunestyret om status og utvikling av spelet i første kommunestyret i Vedtak i Formannskapet Saken utsettes til PS 84/15 Lokale forhandlinger etter HTA kap. 3, pkt og kap 5 - godkjenning av resultat Rådmannens innstilling Formannskapet godkjenner forhandlingsresultatet Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapet godkjenner forhandlingsresultatet. PS 85/15 172/10 - Reguleringsplan for fritidsbebyggelse i Nordmolia - 2. gangs behandling Rådmannens innstilling 1. Detaljregulering for Nordmolia med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtas. 2. Deler av disposisjonsplanen for Jenshaugen Vestre vedtatt som blir berørt av ny detaljregulering, oppheves.

10 Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Detaljregulering for Nordmolia med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtas. 2. Deler av disposisjonsplanen for Jenshaugen Vestre vedtatt som blir berørt av ny detaljregulering, oppheves. Behandling i Formannskapet Areal, miljø og teknikk sin innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Detaljregulering for Nordmolia med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtas. 2. Deler av disposisjonsplanen for Jenshaugen Vestre vedtatt som blir berørt av ny detaljregulering, oppheves. PS 86/15 Budsjett 2016 og økonomiplan utvalgsbehandling Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til budsjett for 2016 og økonomiplan for fremlegges utvalgene for uttalelse. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag: Rådmannens forslag til budsjett for 2016 og økonomiplan for fremlegges utvalgene for uttalelse. Forslag fra Ingrid Haarstad: Formannskapet går inn for: Rådmannens forslag med følgende tillegg: Investeringstiltak ansvarsområde 5: Ansvar 5132 kulturscene Kløfta på 28 mill. tas ut. Idrettshuset på 1,8 mill. for 2016 tas inn. Dette vil medføre at kapitalutgiftene reduseres med 1,2 mill. (kulturscene). Kapitalutgifter på idrettshuset økes med ,- Om Idrettshuset åpnes, må det ,- inn i driftsbudsjettet hvert år. Formannskapet vil ikke innføre utvidet eiendomsskatt.

11 Følgende stemte for rådmannens forslag: Ingrid Haarstad SP, Anne Lise Galtung Risan SP, Børge Hanssen SP, Ole Bjarne Østby SP, Henning Braaten AP/SV Følgene stemte for Ingrid Haarstads forslag: Ingrid Haarstad SP, Anne Lise Galtung Risan SP, Børge Hanssen SP, Ole Bjarne Østby SP. Vedtak i Formannskapet Rådmannens forslag til budsjett for 2016 og økonomiplan for fremlegges utvalgene for uttalelse med følgende tillegg: Investeringstiltak ansvarsområde 5: Ansvar 5132 kulturscene Kløfta på 28 mill. tas ut. Idrettshuset på 1,8 mill. for 2016 tas inn. Dette vil medføre at kapitalutgiftene reduseres med 1,2 mill. (kulturscene). Kapitalutgifter på idrettshuset økes med ,- Om Idrettshuset åpnes, må det ,- inn i driftsbudsjettet hvert år. Formannskapet vil ikke innføre utvidet eiendomsskatt. PS 87/15 Statusrapport pr 30/ Formannskapets områder Rådmannens innstilling Statusrapport for formannskapets ansvarsområder godkjennes som fremlagt. Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Statusrapport for formannskapets ansvarsområder godkjennes som fremlagt. PS 88/15 Tertialrapporter Værnesregionen Rådmannens innstilling 2. tertialrapportene fra Værnesregionsamarbeidet tas til orientering.

12 Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet tertialrapportene fra Værnesregionsamarbeidet tas til orientering. PS 89/15 Godkjenning av møteprotokoll Behandling i Formannskapet Protokollen ble godkjent

13 ST 18/15 Godkjenning av protokoller, møteinnkalling og sakliste, samt valg av ett medlem til å undertegne protokollen sammen med leder Saksprotokoll i Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Vedtak Møteprotokoll fra verneområdestyremøte , samt prokoller fra e-postmøter og ble enstemmig godkjent. Møteinnkalling og saksliste for verneområdestyremøte ble enstemmig godkjent. Knut Tørresdal ble valgt til å undertegne protokollen i tillegg til leder. ST 19/15 Referat sak Saksprotokoll i Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Vedtak Saken tas til orientering RS 15/15 Reviderte vedtekter for verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen RS 16/15 Skardsfjella og Hyllingsdalen Landskapsvernområde - søknad om frafall av fredningsvedtak på eiendommen - Brit Bakken - Lars Jacob Stovner ST 20/15 Delegerte saker i perioden Forvalters innstilling Saken tas til orientering Saksprotokoll i Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Behandling i møte: Det var en feil i vedlegget på sak 20/15 Delegerte saker. Rettet vedlegg ble delt ut i møte. Vedtak Saken tas til orientering

14 DS 2/15 Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde - tillatelse til organiserte rideturer - Dyrhaug ridesenter DS 3/15 Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsområde - tillatelse til transport med traktor og henger til Nedre Hyllingsvollen - Gunnar Borgos ST 21/15 Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde - søknad om bygging av felles brygge Øversjøen Forvalters innstilling Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen gir Ola Sødal tillatelse til å legge ut en felles flytebrygge i Smedvika ved Øversjøen i Ridalen. 1. Flytebrygga skal bygges i tre som beskrevet i søknaden, dvs 2x8 m med 3-4 m landgang. 2. Eventuelle gravearbeider skal holdes på et minimumsnivå 3. Dersom det er behov for bruk av motorisert ferdsel for transport innenfor verneområdet må dette søkes om til forvaltningsmyndigheten. 4. Ved utrangering av anlegget er søker ansvarlig for fjerning av anlegget fra verneområdet. Dette vedtaket er fattet i medhold av forskrift om vern av Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde 3 punkt 1.1og 48 i NML. Saksprotokoll i Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Vedtak Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen gir Ola Sødal tillatelse til å legge ut en felles flytebrygge i Smedvika ved Øversjøen i Ridalen. 1. Flytebrygga skal bygges i tre som beskrevet i søknaden, dvs 2x8 m med 3-4 m landgang. 2. Eventuelle gravearbeider skal holdes på et minimumsnivå 3. Dersom det er behov for bruk av motorisert ferdsel for transport innenfor verneområdet må dette søkes om til forvaltningsmyndigheten. 4. Ved utrangering av anlegget er søker ansvarlig for fjerning av anlegget fra verneområdet. Dette vedtaket er fattet i medhold av forskrift om vern av Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde 3 punkt 1.1og 48 i NML.

15 ST 22/15 Litlrien naturreservat - vurdering av eventuelt brudd på verneforskriften - befaring Forvalters innstilling Verneområdestyret gjennomfører befaring Vurdering av videre behandling av saken avventes til etter at befaring er gjennomført. Saksprotokoll i Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Behandling i møte Det ble gjennomført befaring Verneområdestyret og grunneier Anders Sjøvold var tilstede på befaringen. Vi så på «Gammellaua» ved Brentvollen som Anders Sjøvold har restaurert tidligere. Deretter ble de tiltak som var gjennomført vedrørende traktorvegen ned mot Litlrien befart. Verneområdestyret gjorde det klart at tiltakene kunne godkjennes i ettertid dersom de knyttes til restaurering av Litlrilaua. Verneområdestyret fattet følgende vedtak etter endt befaring: Vedtak På bakgrunn av befaring i Litlrien naturreservat gir verneområdestyret Anders Sjøvold utvidet frist til 1.november 2015, for å komme med en søknad vedrørende bygging av bru over Sandbekken og restaurering av Litlrilauva. Søknaden må også omfatte utført rydding av traktorvegen og motorferdsel i forbindelse med tiltakene. Dersom slik søknad ikke foreligger innen 1.november 2015, vil verneområdstyret vurdere utførte tiltak som brudd på verneforskriften for Litlrien naturreservat. ST 23/15 Orienteringsaker verneområdestyremøte Forvalters innstilling Rapport fra befaring av kjørespor fra Gruvsjøen til Hyddkroken 8.juli 2015 tas til orientering. Notat og presentasjon fra informasjonsmøte om forvaltningsplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen tas til orientering Saksprotokoll i Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Vedtak Rapport fra befaring av kjørespor fra Gruvsjøen til Hyddkroken 8.juli 2015 tas til orientering. Notat og presentasjon fra informasjonsmøte om forvaltningsplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen tas til orientering.

16 ST 24/15 Eventuelt Saksprotokoll i Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Orientering om gjennomføring av tiltak over bestillingsdialogen 2015 Vedtak Informasjonsbrev sendes til aktuelle setereiere om at det finnes muligheter for å søke midler til skjøtsel. Det bør ordnes med bord og benker inne i infobua på Torsvollen, i tillegg til benk og bord utendørs.

17 file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/95689_fix.html Side 1 av Fra: Berger, Marit Sophie[Fmstmsb@fylkesmannen.no] Dato: :27:38 Til: Aina Kant; Arnfinn Nordfjell; Kåsen Berit; Elisabeth Paulsen; Ellen Bull Jonassen; Ordfører Røros; Paulsby John Lidvar; Knut Tørresdal; Signy Thorsvoll; Sivert Berg Kopi: Andersen, Jan-Erik; FMST Postmottak; Røros kommune; Sør-Trøndelag fylkeskommune; Tyd.Postmottak Tydal kommune Tittel: Møteprotokoll verneområdestyre for Skardsfjella og Hyllingsdalen styremøte Vedlagt følger Møteprotokoll verneområdestyre for Skardsfjella og Hyllingsdalen styremøte Med vennlig hilsen Marit Sophie Berger nasjonalparkforvalter Skarvan og Roltdalen og Sylan Skardsfjella og Hyllingsdalen Mobil: Fmstmsb@fylkesmannen.no

18 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2015/ /2015 Hege Hopen Amundal Søknad om økonomiske virkemidler til spesielle miljøtiltak i jordbruket og grøftetilskudd for 2016 i Tydal I strategisk næringsplan for Tydal kommune er landbruk/primærnæringene ett av hovedsatsingsområdene. Målene er økt matproduksjon med kvalitet i fokus, opprettholde et levende kulturlandskap, flere aktive gårdsbruk, økt entreprenørskap og kompetanseheving. Det ble den gjennomført et drøftingsmøte med de lokale næringsorganisasjonene om tiltaksplan og prioritering av SMIL-tilskudd for Fra tiltaksplanen er det to hovedprosjekt, Aktivt Fjellandbruk og beitebruksplan, som skal prioriteres videre arbeid med neste år. I tillegg er det høyt fokus på drenering og vannkontroll på produksjonsarealene og tilrettelegging for økt vår- og høstbeite på innmarksbeiter. Dette tilsier at SMIL-tiltak som bedring av hydrotekniske anlegg, grøfting og gode innmarksbeiter blir viktige satsingsområder framover. Dette er nødvendig for at vi skal utnytte mulighetene i Tydalslandbruket. Vi ser at fokus og interessen på grøfting har blitt større, og det er et ønske om å satse videre for å lykkes med å nå målet om økt matproduksjon fra dette fjellområdet. Prioritering av SMIL-tiltak i Tydal 2016: 1. Planleggings- og tilretteleggingstiltak Det er avgjørende at det gjennomføres en god planlegging i forbindelse med grøfting. Drenering av tidligere grøfta innmark er tiltak som skal vare i mange år framover, og det er derfor viktig at gjennomføringen blir utført riktig. Tydal kommune stiller krav om at fagkompetanse på området (Norsk Landbruksrådgivning) er inn i denne planleggingen. Midler fra denne delen av SMIL-rammen bidrar til at flere planer blir lagt, og det kommer flere søknader om tilskudd til drenering/hydrotekniske tiltak. 2. Forurensningstiltak Det er behov for gjennomføring av hydrotekniske tiltak for å hindre avrenning og erosjon på innmarksareal. Dette på steder der systematisk grøfting ikke er den beste løsningen. Dette er et bidrag til å bedre vannproblematikken på innmarka slik at vinterfôrproduksjonen styrkes kvalitets- og kvantitetsmessig. Av erfaring er det ønskelig å legge opp til satser på opp mot 50 % tilskudd, slik at søknads- og gjennomføringsgraden blir høg. De viktigste arealene i jordbrukssammenheng blir prioritert først. Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 postmottak@tydal.kommune.no (+ 47) N-7590 TYDAL Nettadresse Telefaks Org.nr (+ 47) NO MVA

19 , saksnr. 2015/ Kulturlandskapstiltak For å sikre vinterfôret er det ønskelig å ha fokus på å opparbeide gode innmarksbeiter. Ved å la dyrene beite vår og høst på innmarksbeite slipper man å bruke de fulldyrka arealene til dette formålet, og kan heller bruke de til å øke vinterfôrproduksjonen. 4. Grøfting/dreneringstiltak. Det er fremdeles et stort grøftebehov i Tydal, da dette er tiltak som har vært forsømt i mange år. For å sikre det økende fôrbehovet til næringen på kort og lang sikt, er grøfting et prioritert tiltak i planverktøyet for å styrke mulighetene for Tydalslandbruket. Å legge tilrette for en optimal utnyttelse av grovfôrressursene er viktig, slik at man oppnår målet om økt matproduksjon med kvalitet og lønnsomhet. Kommunen ser at det i 2015 var en økning i interessen for grøftetilskudd, og tilbakemeldinger tyder på at denne tendensen vil fortsette i Konklusjon De prioriterte tiltakene og strategiene har sin bakgrunn i arbeidet med strategisk næringsplan og handlingsplan for Tydal. Disse skal sikre at målene i strategisk næringsplan nås, og styrke utviklingen av Tydalslandbruket. Hovedprioriteringene innenfor landbrukssatsingen i 2016 vil være å sikre vinterfôret gjennom hydrotekniske tiltak og drenering samt opparbeidelse av innmarksbeite. Tiltak Kostnader 2016 Tilskuddsbehov 2016 Planleggings- og tilretteleggingstiltak Grøfteplanlegging , ,- Kulturlandskapstiltak Innmarksbeite , ,- Forurensningstiltak , ,- Grøfting/dreneringstiltak , ,- Sum SMIL , ,- Tiltakene som her er skissert er viktig å ta tak i, og det forventes søknader og planer på gjennomføring av disse. I henhold til dette og i samråd med næringsorganisasjonene søker Tydal kommune om en realistisk SMIL-ramme på kr ,-. Med hilsen Heidi Horndalen sektorleder næring og landbruk Hege Hopen Amundal landbrukskonsulent Side 2 av 2

20 , saksnr. 2015/936-4 Vedlegg: Hjelpeskjema SMIL behov 2016 Tiltaksplan for landbruket i Tydal Kopi til: Tydal formannskap Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Side 3 av 3

21 Hjelpeskjema - kommunens behov for midler i 2016 SMIL- tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket og grøftetilskudd Kommune Tydal SMIL - TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Tilskuddsbehov i 2015 i.h.t. tiltaksstrategi Kommunens budsjett for tilskudd etter tildelinga i 2015 Forventa Realistisk kostnad i 2016 tilskuddsbehov i Plan og tilrettelegging 5. Kulturlandskap - bygninger 5. Kulturlandskap - annet 5. Forurensningstiltak Sum SMIL, inntrekte midler fra tidligere år; kr ,-, disp. SMIL 2015= Dreneringstilskudd Det er i 2015 trekt inn kr 5 000,- fra tidligere år Detaljer SMIL Med hjemmel i SMIL - forskriften kan det gis tilskudd til følgende: 4. Planlegging- og tilretteleggingstiltak Konkrete planleggings og tilretteleggingstiltak med behov for SMILmidler i 2016? Anslå behov. Det er nå stort fokus på grøfting, og det ønskes opprettholdt. En ser det er viktig å ha gode planer som har langsiktig holdbarhet. Bruk av god faglig kompetanse vil derfor være aktuelt, og et krav. Slik planlegging mener kommunen og faglagene er god bruk av SMIL-rammen.

22 5. Kulturlandskapstiltak Konkrete kulturlandskapstiltak med behov for SMILmidler i 2016? Anslå behov. Som en konsekvens av prosjektet Aktivt Fjellandbruk forventes det at det blir gjennomført en rekke tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapet. Dette innebærer i standsetting av innmarksbeiter. Økt beitebruk er en viktig målsetting i disse fjellområdene. Beitene i disse indre fjellområdene gir grunnlag for lønnsom driftsøkonomisk husdyrproduksjon basert på grovfôrbruk. Det er anslått et tilskuddsbehov i 2016 blir på kr ,-. 5. Forurensningstiltak Konkrete forurensningstiltak med behov for SMILmidler i 2016? Anslå behov. I 2015 er det blitt tildelt kr ,- til hydrotekniske tiltak i Tydal kommune. Tiltaket skal hindre erosjons- og avrenningsproblemer. Målsettingen for 2016 er at kostnadene ved slike tiltak kommer opp i kr ,-. For at de fleste tiltak skal bli gjennomført ser vi at tilskuddet bør ligge på minst 50 % av kostnadsoverslaget. Det er stor interesse for slike nyttige tiltak. Drenering Anslå behov for drenering i 2016 i antall dekar/lengdemeter grøft fordelt på grovfor-, korn-, grønnsaks- og potetproduksjon Tydal kommune har de beste forutsetningener innenfor grovfôrbasert husdyrproduksjon. For å utnytte styrken til Tydalslandbruket på dette fagområdet skal det fortsatt legges til rette til økt grovfôrproduksjon. For å øke grovfôrproduksjonen ser vi at grøftetiltak er helt nødvendig mange steder. Det er anslått et tilskuddsbehov i 2016 på kr ,-

23 Generelt SMIL Hvordan vil kommunen prioritere bruken av SMIL i 2016? Angi prioriteringer (type tiltak/ent geografiske områder) og tilskuddsatser Det er viktig å få gjennomført noen av tiltakene og starta opp andre i handlingsdelen for perioden Med tanke på SMIL-virkemidlene 2016 settes følgende prioriteringer: på grunn av utfordringer med avrenning og erosjon i tilknytning til dyrkamark mange steder, ser kommunen at hydroteknsike tiltak bør prioriteres høgt. For å nå målsettingene her er det nødvendig med tilskuddssats på opptil 50 %. Det vil gi økte muligheter for gjennomføring, og dermed bidra til å sikre grovfôrproduksjonen. Økt andel grøfteplanlegging gir større gjennomføringsgrad av grøfting på tidligere grøfta innmark. Istandsetting av innmarksbeiter vil også være med å sikre vinterfôrproduksjonen, da dyrene beiter på innmarksbeitene i stedet for på de fulldyrka arealene i sin helhet. Oppgi søknadsfrist satt for SMIL i 2016 jf 6? Søknadsfristen blir satt til Dette for å få behandle søknader og at noen av tiltakene skal kunne settes i gang i løpet av høsten Hvis det er igjen midler, vil ny frist bli satt i september. Vi ønsker å legge til rette for gode tiltak raskt etter mobiliseringstiltak. Har næringa/faglagene vært involvert i det strategiske arbeidet med SMIL i kommunen i 2015 jf 8. Hvordan? Landbrukets faglag har bidratt i arbeidet med Tiltaksplan for landbruket i Tydal , samt har hatt eget drøftingsmøte den 28. oktober 2015 for kommende SMIL-ramme. Næringsplanen, tiltaksplanen og møte med faglagene er grunnlaget for arbeidet med SMIL-prioriteringen i kommunen.

24 Landbrukets faglag har bidratt i arbeidet med Tiltaksplan for landbruket i Tydal , samt har hatt eget drøftingsmøte den 28. oktober 2015 for kommende SMIL-ramme. Næringsplanen, tiltaksplanen og møte med faglagene er grunnlaget for arbeidet med SMIL-prioriteringen i kommunen. Er det sammenheng mellom prioriteringen av SMIL for 2016 og RMP-ordningen i kommunen? Hvilke type tiltak gjelder dette? I 2015 ble arbeidet med beitebruksplan for Tydal startet og skal ferdigstilles innen utgangen av Arbeidet med effektiv utmarksbeiting skal bidra til et større omfang av den organiserte beitingen. Større besetninger og/eller flere bruk som har dyr på utmarksbeite. Dette er et særdeles viktig fagområde, da dette er en av hovedstyrkene til et robust og større Tydalslandbruk.

25 TILTAKSPLAN FOR LANDBRUKET I TYDAL V ISJON : Tydal skal ha et aktivt fjellandbruk med mat i verdensklasse MÅL: - Økt matproduksjon med kvalitet i fokus - Opprettholde et l eve nde kulturlandskap - Flere a ktive gårdsbruk - Økt entreprenørskap og kompetanseheving

26 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Status og utvikling av landbruket i Tydal Jordbruk Melk Sau Pelsdyr Økologisk produksjon Skogbruk Næringsplanens landbrukssatsing Handlings-/tiltaksdel Jordbruk Aktivt Fjellandbruk Beitebruksplan Radiobjelleprosjekt Lagringsplass rundball og landbruksplast Inn på tunet (IPT) Kompetanseløft i økologisk husdyrproduksjon.... Feil! Bokmerke er ikke definert Landbrukstreff Økonomisk støtte til oppstart av småfe Gården som pedagogisk ressurs (GSPR) Positiv mediaomtale Redskapssamarbeid Samling for nye og potensielt nye brukere i Tydal Grøfting og drenering på dyrkamark

27 Nydyrking Gründer på eget bruk Veisyn Tiltak inn i skolen Kantslått/ugrasbekjempelse ved åker og eng Skogbruk Sikre foryngelsen og kvalitet i alle bestand Øke andel utført ungskogpleie Skogsveier og mulighet for lønnsomt uttak av hogstmoden skog Bioenergi og aktivt kulturlandskap Nøkkelpersoner

28 1.0 Innledning Utfordringene i landbruksnæringa i Tydal i dag er minst like store som for 20 år siden. Det er store krav til den enkelte bruker for produksjon av samfunnets kvalitetslandbruk. Det skal være gode råvarer, miljøvennlig produksjon, ivaretakelse av kulturlandskap og bærekraftig forvaltning samtidig som det er krevende å oppnå et økonomisk resultat på dagens nivå. Våren 2011 kom det en ny landbruksmelding Velkommen til bords (Storingsmelding nr ). Hovedmålene i landbruksmeldingen er matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskapning og bærekraftig landbruk. For å nå målet om et levende landbruk med variert bruksstruktur over hele landet skal landbruks- og matpolitikken være mer regionalt og lokalt tilpasset. Hvert eneste år er målet å øke matproduksjonen med nær 1 %. For at Tydal skal klare å øke matproduksjonen 1 % hvert år må den negative utviklingen av næringa snu. Landbruksnæringen i Tydal ser at fagmiljø og rekruttering blir svakere, og ønsker endra strategi for å snu denne negative utviklingen av næringa. Det er et ønske å ta i bruk de virkemidler som er mulig lokalt for å ta tak i noen av de utfordringene landbruksnæringa står overfor. Derfor er handling og tiltaksstrategier viktig. Dette krever aktiv medvirkning fra næringssiden. Målbevisst arbeid med satsingsområder må beskrives og følges. 3

29 2.0 Status og utvikling av landbruket i Tydal 2.1 Jordbruk Innmarksarealet i drift i Tydal i 2014 utgjør ca daa. Dette omfatter fulldyrka jord og innmarksbeite. Over 40 % av den aktivt drevne innmarka er leiejord. Dette gir store utfordringer i henhold til vedlikehold og produksjonskapasitet. Figur 1 viser at antall aktive foretak i Tydal har gått ned, mens størrelsen på jordbruksforetakene har økt. Figur 1. Utvikling i antall aktive (søker produksjonstilskudd) foretak og størrelsen av jordbruksforetakene i Tydal fra 2000 til Størstedelen av førstehåndsverdien av husdyr- og planteproduksjonen i Tydal kommer fra storfe (12 millioner kr). Grovfôrproduksjonen står for 7 millioner kr og småfe står for kr ,- av førstehåndsverdien (Figur 2). 4

30 Figur 2. Førstehåndsverdien av husdyr - og planteproduksjon i Tydal i 2014 (% ) Melk Antall melkeforetak i Tydal har gått ne d fra 29 i 2000 og til 15 i De siste tre årene har det vært stabilt med 18 melke foretak. Figur 3. Antall foretak med melkekyr i Tydal i perioden

31 Figur 3 viser at det har vært en jevn nedgang i antall foretak med melkekyr, med en raskere nedgang midt på tallet. Tydal har en melkekvote på ca 2, 4 mill. liter. Gjennomsnittlig melkekvote pr bruk er ca liter. Figur 4. Utviklingen av antall melkek yr i tydal i perioden Fra Figur 4 ser vi at a ntall melkekyr i Tydal har gåt t ned fra 365 kyr i 2003 til 324 kyr i Sau Det er totalt 5 produsenter som driver me d småfeproduksjon i Tydal i Det har vært en stor nedgang i sauebruk o g dyretall de siste årene, og man har ikke lyktes å snu denne negative trenden. Det har vært stabile tall de siste tre år ( Figur 5 ). 6

32 Figur 5. Utviklingen av antall søyer og slakta lam i Tydal i perioden I 2005 ble det slaktet 902 lam, mens det i 2013 kun ble slaktet 3 11 lam. Store deler av Tydal kommune inneh ar utmarksbeiter av høg kvalitet. Med reduksjon i antall husdyr blir utnyt telsen av denne beiteressurs en dårlig. Dette er en framtidig og bærekraftig ressurs/verdi som tydalsbrukene har stor u tviklingspotensialer i. Stor etterspørsel et ter slike arealer til andre formål krever god planlegging og langsiktig perspektiver. Plan for beitebruken kan være et viktig verktøy i denne sammenhengen. Figur 6 viser at de fleste produksjoner har færre dyr i dag, enn i Det er kun antall ammekyr som har økt. 7

33 Figur 6. Endring i antall foretak og dyr i Tydal når status i 2002 er satt til Pelsdyr I Tydal finnes et eget opparbeidet område for pelsdyrnæring. Her er det muligheter for drift av ni slike enheter. I dag er det ingen enheter i drift. Det finnes lokal kompetanse på inseminering av rev. Skal det legges videre til rette for opprettholdelse av området til pelsdyrformål eller kan området brukes til noe annet? Økologisk produksjon Omlag 16 % av den aktivt drevne innmarka er omlagt til økologisk (Figur 7). Andelen økologisk jord i Tydal forventes å gå ytterligere ned, da det er en del som har lagt tilbake til konvensjonell. 8

34 Figur 7. Andel økologisk areal av samlet dyrket areal i drift i Tydal i perioden 2002 til Andelen økologisk areal har steget siden 2007 og fram til Tydal hadde i 2014 ett bruk med økologiske melkekyr. 2.2 Skogbruk Lauv- og barskogarealet i Tydal utgjør til sammen ca daa. Barskogen utgjør ca en tredjedel av skogarealet. Storparten av barskogen innehar middels boniteter på blåbær- og småbregneskog. Dårlig bonitet i bærlyngskog utgjør også en stor del av barskogen. I noen områder hvor det er mer kalkgrunn kan man finne høgboniteter med høgstaudeskog. I dag utgjør over halvparten av barskogarealet yngre produksjonsskog i hogstklassene 2 og 3. De fleste større veianlegg i henhold til dagens hovedplan for skogsveier er utbygd (Figur10). Utfordringene er standardheving da mange av veiene er bygd etter eldre standarder, samt forlengelser. Årlig balansekvantum er på ca m 3. En del av den hogstmodne skogen i dag står nå langt unna vei, høgt over havet og har en høg alder. Ca daa av det produktive bar- og lauvskogarealet betegnes som vernskog. Hensikten med vernskogen er dets vern for 9

35 annen skog. Dens beliggenhet opp mot fjellet eller høgt o ver havet har så vanskelige foryngelsesforhold eller så liten veksterlighet at den kan ødelegges ved feilaktig hogst. Lauvskogen er mer spredt langs hele dalføret med de største forekomstene i opp mot myr - og fjellstrekningene. Storparten av lauvskogen lig ger på de produktive områdene rundt Mosjøen og Stug g usjøen. Berggrunnen her gir frodige lier med beiteplanter og stor virkesproduksjon. Grunnlaget for utfordringer, mål og strategier er skogbrukslovens 1: Denne lova har til formål å fremme ei bæ rekra ft ig forvaltning av skogressurse ne i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfoldet, hen syn til landskape t, friluftslivet og kulturverdie ne i skogen. Rammebetingelsene viser større krav til effekt av de midler som anvendes og til økonomisk styring, økt press på skogressursene, færre aktive skogeiere, økt fokus på skogbrukets virksomhet, begrensende arealressurser, økt vekt på biologisk mangfold, eiendomsstruktur, bioenergi og priser/avsetningsmuligheter. Fi gur 8. Veidekningen (vei i forhold til produktiv skog) for alle kommunene i Sør - Trøndelag 10

36 Veidekningen (vei i forhold til prod. skog) i Tydal er på 12,93, og er med det fremst i Sør- Trøndelag (Figur8). Figur 9. Planting i Tydal fra 2003 til Antall planter pr. m 3 Plantetallsmål: 8 planter pr m 3 avvirkning. Et etterslep er i ferd med å bygges opp (Figur 9). Nyplanting og supplering må prioriteres. Figur 10. Langsiktige innvesteringer i veier og skogkultur og tilskudd til skogkultur i perioden 2003 til Få langsiktige investeringer i skogbruket er gjennomført de siste 10 år. 11

37 Dette sett i forhold til bruttoverdiene som skogbruket har stått for i samme periode (Figur 10) viser en stor investering i skogsbilvegnettet (Kvernfoss/Kistafossveien). Investering i oppbygging av arbeidsressurser innen skogkultur må prioriteres. Figur 11. Forbruk og oppbygging av skogfondet i Tydal fra 2003 til Skogfondet brukes til finansiering av langsiktige investeringer i skogbruksnæringen. 12

38 3.0 Næringsplan en s landbrukssatsing Ett av næringsplanen s hoved satsingsområder landbruk /primærnæring. Denne tiltaksplanen for landbruk et vil være et verktøy for kort - og langsikti g arbeid for landbruksnæringa i Tydal ko mmune. VISJON: Tydal skal ha et aktivt fjellandbruk med mat i verdensklasse Landbruket i Tydal skal videreutvikles til en framtidsretta og endringsvillig næring gjennom best mulig bruk av de ressurser Tydal og landbruket disponerer. Framtidslandbruket i Tydal sine mål er MÅL : - Økt matproduksjon med kvalitet i fokus - Opprettholde et levende kulturlandskap - Flere aktive gå rdsbruk - Økt entreprenørskap og kompetanseheving Prioriterte tiltak ut fra m ålene beskrives videre. Det må gjøres fortløpende n ødvendige justeringer slik at plana er mest mulig effektiv i pe rioden. 13

39 4.0 Handlings-/tiltaksdel Jordbruk Aktivt Fjellandbruk Samarbeidsprosjekt mellom Holtålen, Røros og Tydal kommuner, hvor hovedmålet er å fremme fjellandbruket i regionen. Fokuset er den grovfôrbaserte volumproduksjonen. Et aktivt fjellandbruk skal bidra til økt matproduksjon, opprettholde et levende kulturlandskap og større aktiv drift på gårdsbruk i regionen. Ansvarlig: Holtålen, Røros og Tydal kommune Finansiering: kommunene, SMIL, FMST Medspillere: lokal landbruksnæring (faglag), rådgivernettverket, fylkesmenn i Sør- Trøndelag og Hedmark Beitebruksplan Presentasjon av beitearealene i kommunen. Dokumentere beitenes økonomiske verdier og beitebrukernes interesser, forebygge konflikter og finne praktiske løsninger. Beitebruksplanen kan være en temaplan til kommuneplanen, og være en del av retningslinjene i kommuneplanens arealdel. Planen vil med dette bidra til et bedre beslutningsgrunnlag i arealsaker. Resultater fra vegetasjonskartleggingen og radiobjelleprosjektene brukes i arbeidet. Disse vil synliggjøre verdier, og danne grunnlag for mest effektiv og lønnsom beitebruk/-organisering og utmarksgjerding. Styringsgruppe: 1 rep. fra beitelagene i Tydal: 1 rep. fra Essand reinbeitedistrikt 1 rep. fra Riast-Hylling reinbeitedistrikt 1 rep. fra Tydal bondelag 1 rep. fra Tydal sau- og geitavlslag 1 rep. fra Tydal bonde- og småbrukarlag 1 rep. fra Tydal grunneierlag 1 rep. fra Tydal kommune, sektor landbruk 1 politisk rep. 14

40 Referansegruppe: - Tydal næringsforening - Hytteforeninger - Trondhjems turistforening - Tydal jeger- og fiskeforening - Tydal skogeierlag - Tydal grunneierlag - Fylkesmannen landbruksavdeling Finansiering: Tydal kommune, organisert beitebruk, SMIL Ansvarlig: repr. for beitebrukerne, Tydal kommune Radiobjelleprosjekt Evaluere radiobjelleprosjektene på sau og storfe. Resultater fra Find my sheep i storfebesetninger i 2014 og Evaluering høsten/vinteren 2014/15 og 2015/16. Mål: en forbedret løsning i beitesesongene. Ansvarlig: Tydal kommune i samarbeid med lokale beitelag Lagringsplass rundball og landbruksplast Finne rasjonelle og effektive løsninger for avfall fra landbruket. Hensikten er størst mulig retur på gjenvinningsmaterialet samt å hindre brenning som medfører utslipp av svært giftige stoffer til luft og vatn. Plan vår 2015: Tydal bondelag tar kontakt med Selbu bondelag for evt. samordning av innsamling. Tar kontakt med brukere i de ulike deler av kommunen for praktisering. Finansiering: Ansvarlig: Tydal bondelaglandbruksnæringens faglag og de grendavise redskapslag 15

41 4.1.5 Inn på tunet (IPT) Styrke eksisterende og nye lokale IPT-tilbud, og sikre at lokale tjenestene har stor effekt og positiv gevinst for lokalsamfunnet, brukerne og tilbyderne. Mål: øke driftsresultat for tilbyder samt positiv total gevinst for kjøper. Det skal være attraktive tjenester som det er behov for i lokalsamfunnet og for andre. Tilrettelegging, kurs og kompetanseheving i alle ledd. Motivasjons- og informasjonstiltak eksisterende bruk, nye brukere, skole, barnevern osv. Ansvarlig: Tydal kommune, lokale IPT-tilbydere Landbrukstreff Gjennomføres ca 4 x i løpet av høst/vintersesong. Høyaktuelle tema for landbruksnæringa og andre i Tydal. Finansiering: Tydal kommune Ansvarlig: Tydal kommune Økonomisk støtte til oppstart av småfe. Videreføring av økonomisk støtte til oppstart av småfe på kr ,- til hvert bruk som starter med min. 30 vinterfôra sau i Tydal. Annonsert bra, det er nå en som har begynt. Ved oppstart tilbys oppfølging fra erfarne bønder, en fadderordning for nye bønder. Kan lage reklamevideo for å starte med småfe i Tydal. Holde fokus på tiltaket. Finansiering: Tydal sauavlslag. Ansvarlig: Tydal sauavlslag 16

42 4.1.8 Gården som pedagogisk ressurs (GSPR). Få til et samarbeid mellom skolen og gårdbrukere slik at barn får kontakt og interesse for gårdsbruk i ung alder. Målet er å få med gården som valgfag til ungdommene i klasse, og/eller årlig prosjekt. Kurs for barne- og mellomtrinnene. Det må gis god informasjon og nødvendig kursing. Medvirkende: skole, landbrukets faglag, avløserlag, Inn på Tunet, SKI Finansiering: Tydal kommune, Fylkeskommune, Fylkesmannen Ansvarlig: prosjekt Fjellandbruk Positiv mediaomtale Fokus på de positive sidene i næringa. Gjennomføres ved positive medieoppslag. Minst 10 positive medieoppslag om landbruket i hver toårs-periode. Ansvarlig: lokal landbruksnæring og prosjekt Aktivt Fjellandbruk Redskapssamarbeid Målet er en god og effektiv organisering av denne ordningen framover. Fôrprodusentene må sikres tilgang. Mye samarbeid finnes i Tydal. Fungerer godt. Finansiering: Jordbruksfondets rentemidler. Ansvarlig: redskapslagene i Tydal Samling for nye og potensielt nye brukere i Tydal. Sosialt treffpunkt og informasjon om aktuelle regelverk, rådgivingstjeneste, forvaltning osv. Viktig å bygge opp under de tilbakemeldinger som er kommet fram i de undersøkelser som foreligger i Tydal. Kan dette være et bidrag til å utløse en positiv giv? Finansiering: Tydal kommune, Tydal bondelag, Fylkesmannen Ansvarlig: Tydal bondelag 17

43 Grøfting og drenering på dyrkamark Grøftebehovet er stort, og grøfting har vært forsømt i mange år i Tydal. For å nå målet om økt matproduksjon og sikre vinterfôrtilgangen må det investeres i eldre drenering. Ved å spisse driftsmidlene til landbruket til tiltak med grøfting kan flere som ønsker å ta tak i dette problemet se muligheter for å kunne gjennomføre nødvendig drenering. Hydrotekniske tiltak som avskjæringsgrøfter tilhørende aktiv dyrkamark og åpne kanaler for å hindre avrenning er sammen med systematisk grøfting prioriterte tiltak. Temakurs. Finansiering: SMIL Ansvarlig: landbruksnæringen, NLR, Tydal kommune, Aktivt fjellandbruk Nydyrking For å kunne nå målet om økt matproduksjon på 1 % hvert år, må man sikre Vinterfôrlageret. Nydyrking er da et alternativ. De dyrkbare arealene (Skog og Landskap) vil være viktig i en slik vurdering. Det er for lite grovfôr i Tydal, og gjennom nydyrking kan man redusere importen av grovfôr til kommunen. Finansiering: Gründer på eget bruk Motivasjon, status og muligheter. Mobilisere rådgivingsnettverket og «de gode hjelperne». Tilrettelegging og oppfølging av ønska satsinger. Medvirkende: kompetansenavet Mære, Trøndelag reiseliv, Innovasjon Norge, Grûne Woche, Røros næringshage Finansiering: Fylkesmannen Ansvarlig: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Tydal kommune 18

44 Veisyn Egen arbeidsgruppe bestående av flere lokale lag med lokal landbruksforvaltning som prosjektleder. Tiltaket startet i 2008, og i denne planperioden gjenstår noen nye områder. Hovedtiltak framover er vedlikehold av allerede gjennomførte tiltak. Plan og inngåelse av avtaler med aktuelle grunneiere. Finansiering: SMIL, Vegvesen Midt, Tydal kommune, rentemidler skogfond, viltfond Ansvarlig: Tydal kommune og Vegvesen Midt Tiltak inn i skolen Høre med skolen om å få komme inn i 5. klassen og 10. klassen for å informere om bondeyrket. 5. klassen skal i følge læreplanen lære om de ulike dyrene, så et opplegg skal være greit å få presentert til klassen. I 10. klassen kan de besøke gårder en dag og spille landbruksspillet dagen etter. Gjennomføring i løpet av januar. Man kan hente erfaringer fra Inderøy bondelag. Ansvarlig: Lokale faglag Kantslått/ugrasbekjempelse ved åker og eng Bekjempe ugras i åker og eng med bl.a. kantslått. Kan ha stor betydning for resultatet av vinterfôrlager og beiteutnyttelse. Betydning for det driftsøkonomiske resultatet. Tiltaket videreføres i Prosjektet evalueres etter gjennomføring høsten Samarbeid: Vegvesen Midt, SMIL og Tydal kommune Ansvarlig: Tydal kommune 19

45 4.2 Skogbruk Sikre foryngelse n og kvalitet i alle bestand Riktig utførelse og økt plantetetthet. 8 planter pr avvirket m 3. Plantet ettheten skal følge rådene i Tilrådning f or skogetablering i Trøndelag. Anbefalt tetthet varierer med bonitet og treslag. I tabellen nedenfor er det satt opp anbefalt utsatt plantetall pr. dekar for ulike bonitets klasser og hovedtreslag forutsatt jevn fo rdeling på arealet. NF angir 20

46 hvor naturlig foryngelse kan/bør prioriteres. Planting skal være utført innen tre år etter hogst. Hovedtreslag skal tilpasses de naturgitte forhold og skal kunne gi tilfredsstillende virkesproduksjon med hensyn til både kvalitet og volum. Suppleringsplanting og ungskogpleie skal prioriteres. Minimum plantetall i Tydal: Bonitet Gran Furu Lauv (NF) 200 (NF) (NF) 170 (NF) (NF) 140 (NF) NF 8 NF 1 ) NF NF 6 NF NF NF 1)Naturforyngelse forutsetter gjensetting av nok frøtrær. Ved barblanding anbefales planting ved hver stubbe i tillegg til markberedning. Anbefalt plantetall; 90. Mål: maksimal utnytting av arealenes produksjonsevne. Finansiering: NMSK-tilskudd; 20 % til nyplanting og 50 % til supplering, 30 % til markberedning, skogfond. Ansvarlig: Allskog, skogeiere og Tydal kommune 21

47 4.2.2 Øke andel utført ungskogpleie Planta barskogareal fra 10 til 40 år prioriteres (hkl 2-3) for tiltak. Riktig tiltak til riktig tid prioriteres. God avvirkning gjennom flere år gir økt kulturskogareal. Mål: minimum 500 daa/år bør ryddes og reguleres i Tydal. Oppfølging/kursing av lokalt mannskap med arbeidskompetanse innen ungskogpleie og gjennomføring av tiltak hos skogeiere. Medhjelper: SKI, Tydal kommune, Allskog Finansiering: Nidaros skogforum, NMSK; 50 % tilskudd, skogfond. Ansvarlig: Tydal skogeierlag, Tydal kommune, Nidaros skogforum Skogsveier og mulighet for lønnsomt uttak av hogstmoden skog Revisjon av hovedplan for skogsveier for å se på mulighetene for drivverdig uttak av gjenstående hogstmoden skog og framtidig skog. Ferdig vedtatt vår Ansvarlig: skogsvegforeninger, Tydal skogeierlag og Tydal kommune Opprusting av gamle veier etter eldre standard er nødvendig også ved bygging av nye veier. For at det skal være drivverdig å ta ut hogstmoden skog i planperioden må det finnes godkjente bilveger i disse områdene. Gode tiltak i henhold til hovedplan prioriteres Bioenergi og aktivt kulturlandskap Målet er verdiskaping av råstoffet tre. Forstudie på muligheter og avklaringer for biovarmeanlegg tilknytta offentlige bygg og gårdsanlegg. Gjennom forprosjektet vår 2013 er konklusjonen at Tydal kommune ser det som uaktuelt å utnytte denne alternative energikilden i kommunale bygg da avtale om bruk av vannkraftkonsesjon er tilstede. Det er derimot et mål om et aktivt kulturlandskap og utvikle solide bedrifter i Tydal. Med betydelig tilgang på lokalt råstoff er det positivt at gårdsvarmeanlegg og 22

48 andre næringsbedrifter etablereres i hensikt om økt inntjening og bruk av trevirke fra Tydal. Dette kan være lokale satsinger på bioenerginæring med bruk av råstoff fra Tydal for salg utenfor kommunen. Tiltak som bidrar positivt til et åpent kulturlandskap og god hygiene i kulturskogen prioriteres. Medhjelpere: prosjekt Fornybar energi, Fylkesmannen, Allskog, Tydal skogeierlag Finansiering: Innovasjon Norge, Fylkesmannen, Tydal kommune 5.0 Nøkkelpersoner Odd Ivar Flakne Tydal skogeierlag Ola Morten Græsli Tydal bondelag John Paulsby Tydal bonde- og småbrukarlag Svein Unsgård Tydal redskapslag Ketil Nilsen Tydal grunneierlag Henry Østby Tydal sauavlslag Torgrim Garberg Pådriver skogkultur og veg, Nidaros Sigrid Alstad Norsk landbruksrådgiving (Selbu/Tydal) Rune Granås Norsk landbruksrådgiving (N-Østerdal) Trond Borgan Skogbruksleder, Allskog Nils Olaf Kyllo Skogsveiplanlegger Sør-Trøndelag Olaf Svelmo Tydal bygdeservice Tore Evavold Røros kommune Stig Stenbro Holtålen kommune Tydal bondelag Tydal bonde- og småbrukerlag Tydal skogeierlag Tydal sauavlslag Tydal grunneierlag Tydal kommune 23

49 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur Jørgen Junior Lysholm Finnøyvegen Tydal Delegert vedtak Deres ref: Vår ref 2014/ /2015 Saksbehandler Berit Bugten Østbyhaug Dato Tlf Søknad om utbetaling fra skogfond til diverse formål Saken er behandlet med vedtaksnr. 48/15 etter myndighet delegert fra formannskapet Viser til din søknad om utbetaling av skogfond til vegvedlikeholdstiltak etter hogst høsten Da det er knapt med skogfondsmidler avsatt, ble redegjørelse for hvordan foryngelsen skulle sikres etterspurt. Din redegjørelse ble mottatt her den då. Vi beklager at du ikke har fått svar tidligere, men som jeg har muntlig meddelt er dette en type sak som vi måtte avklare lovmessig først. Dette har dessverre tatt lengre tid enn ønsket. Bakgrunn: Innholdet i din redegjørelse viser at du skal plante 2000 granplanter hver vår fom tom. 2019, og du skal utføre plantingen selv. I henhold til Skoglovens forskrift om bærekraftig skogbruk 7 sier kravet til forynging at skogeier skal gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillende forynging innen tre år etter hogst. Dersom forynginga skal skje ved planting skal denne være gjennomført innen tre år etter hogsten. Så langt er det gjennomført planting av 2700 planter våren En avvirkning på over 1200 m 3 tilsier et plantetall på totalt planter. Plantekostnadene ligger pr dd. på ca kr 6,- pr plante. Dette er en kostnad som tilsier bruk av store deler av eiendommens skogfond pr i dag. Skogfondet skal brukes til skogkulturtiltak i henhold til forskrift om skogfond o.a. Denne forskriftens 11 siste ledd: dersom det på eigedommen er klare behov for foryngingstiltak eller ungskogpleie etter 1. ledd nr 1, kan kommunen avgrense utbetalingar frå skogfondet til andre formål for å sikre nok midlar til å finansiere skogkulturinvesteringane. Ut i fra dette og med den skogfondskonto som foreligger på eiendommen, kan det ikke forsvares utbetalinger til diverse formål før foryngelsen er sikret. Frist for foryngelsesgjennomføring er plantesesongen våren Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

50 Saksnr. 2014/375-4 Vedtak: Med hjemmel i 11 Forskrift om skogfond o.a. må det sikres tilfredsstillende foryngelse etter hogst, før skogfond utbetales til andre godkjente skogtiltak. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Heidi Horndalen sektorleder næring og landbruk Berit Bugten Østbyhaug landbrukssjef Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Vedlegg: Forskrift om skogfond o.a. Kopi til: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag EDU Statens Hus 7468 TRONDHEIM Side 2 av 2

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur Fylkesmannen i Sør-Trøndelag EDU Statens Hus 7468 TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 2015/ /2015 Saksbehandler Berit Bugten Østbyhaug Dato Tlf Søknad om økonomiske virkemidler til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for 2016 i Tydal kommune Tydal kommune har hatt dialog (møte den ) med den lokale landbruksnæringen i Tydal om prioriteringene for NMSK-midlene for kommende år. Det er stor enighet om å legge til rette for verdiøkninger i form av skogkvalitetstiltak. For å kunne oppnå dette i Tydal, er det viktig at man har en strategi som virker. Det er enighet om at det er mulig å få til gode tømmerkvaliteter fra dette området om man gjennomfører nødvendige tiltak. I Tydal kommunes tiltaksplan for landbruket står følgende hovedmålsettinger for skogbruket: - Sikre foryngelsen og kvalitet i alle skogbestand - Øke andel utført ungskogpleie - Gi muligheter for skogsveier og lønnsomt uttak av hogstmoden skog Skogkulturarbeidet og skogsbilveger skal prioriteres, da dette er særdeles viktig for å oppnå et lønnsomt skogbruk i framtiden. Tydalsskogbruket kan oppnå fordeler med kvalitetsvirke med lave driftskostnader med hensyn til terreng og vegtetthet, dersom det legges til rette for tiltaksgjennomføring. I dette ligger det at man må prioritere både skogkulturarbeidet og skogsbilvegnettet. Et viktig verktøy for å oppnå dette er pådrivervirksomheten. Det må legges til rette for videre satsing innenfor samarbeidsprosjektet Nidaros skogforum. 1. Skogkultur: Markberedning må fortsatt holdes oppe på de riktige stedene. Dette er vurdert som viktig for å få en god etablering av ny skog etter hogst. Kan bidra til å redusere omløpstiden til bestandene og reduserer angrep av snutebiller. Nødvendig planteaktivitet i samsvar med målsettingen om gjennomsnittlig 8 planter pr avvirket m 3. Gjennomsnittsavvirkningen i Tydal de siste 5 år ligger over m 3. Etter gjennomgang av plantefelt 2-8 år gamle ser vi et økende behov for suppleringer. Dette ønsker vi å prioritere høgt. For å heve bestandskvaliteten og utnytte arealets produksjonspotensiale må dette arbeidet på plass flere steder. Ungskogpleie skal fortsatt prioriteres, og er en viktig del i strategien for å kunne oppnå kvalitetsvirke og en lønnsom skogbruksnæring. Realistiske og nødvendige mål for gjennomføring av skogkultur 2016: Markberedning 60 daa x 500,- = kr ,- Nyetablering pl. x 6,- = kr ,- Suppleringsplanting pl. x 7,50 = kr ,- Lauvrydding/avst.reg. 400 daa x 500,- = kr ,- Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 postmottak@tydal.kommune.no (+ 47) N-7590 TYDAL Nettadresse Telefaks Org.nr (+ 47) NO MVA

61 , saksnr. 2015/887-2 I henhold til målsettingene vil skogkulturkostnadene utgjøre kr ,-. Ut fra de siste års erfaringer ser vi det som nødvendig å holde en høg tilskuddssats på spesielt ungskogpleien. Dette har så stor betydning for lønnsomheten i skogbruket at dersom denne blir nedprioritert, antar vi at skogeier lettere kan forsømme denne delen. Markberedning bør også få høg prioritering på områder der dette er viktig. Når det gjelder nyplanting ser vi at tilskuddsdelen kan holdes på et minimumsnivå, mens suppleringstilskudd bør prioriteres. Foreslåtte tilskuddssatser fra lokal landbruksnæring og skogforvaltningen: kr 100,-/daa til markberedning, kr 1,00 pr nyplante, kr 2,- pr suppleringsplante og kr 200,-/daa til ungskogpleie. 2. Pådriver Nidaros skogforum: For å holde fokus på kulturtiltakene og vegforeningene er det viktig å beholde den gode ordningen med pådrivervirksomhet. Dersom kommunene skal kunne ha mulighet for å prioritere denne delen av skogbruket, ser vi det som viktig å kunne nytte NMSKrammene også til dette tiltaket. 3. Vegbygging og -opprusting: Tydal har hovedplan for veg, og jobber nå med revidering. Denne viser at det finnes vegløse skogområder, samt et stort opprustingsbehov på det omfattende vegnettet som finnes. Vi ser at vegforeningene er utfordrende både på nyanlegg og opprustinger. Støtte til gjennomføring vil være med å bidra til at nødvendige tiltak blir igangsatt. Så langt i år arbeides det med ett konkret nyveganlegg. Dette er Eggabekkvegen på ca 500 meter. Dette vil utløse et sentralt skogområde som i dag ikke har lønnsom vegdekning. Store partier med grunnlent terreng, gjør meterkostnaden høg i dette området. Konklusjon: Tydal har et stort potensiale for å kunne inneha kvalitetsskogbruk, og har i sin tiltaksplan fokus på det. For å oppnå slike mål vil skogkulturen være særdeles viktig og avgjørende. Skogsvegnettet er også avgjørende om skogbruket kan drives lønnsomt. De prioriterte tiltakene i Tydal skal gi høg skogkvalitet for god virkesproduksjon, reduserte driftskostnader og kort veg til større sagbruk. Totalt styrker dette både den lokale og regionale skogbruksnæringen. Tiltak Kostnader 2016 (kr) Tilskuddsbehov 2016 (kr) Markberedning , ,- Plantekjøp , ,- Nyplanting ,- Suppleringsplanting , ,- Ungskogpleie , ,- Andre tiltak; pådriver ,- Sum mål NMSK , ,- Riktig skogkulturtiltak til riktig tid, bidrar til god virkesproduksjon og lønnsom skognæring. Gode muligheter for å kunne investere i nytt og eksisterende vegnett er viktig. Skognettverkets pådriverfunksjon er sentralt for å få gjennomført nødvendige kvalitetstiltak. Lykke til med fordelingen! Side 2 av 2

62 , saksnr. 2015/887-2 Med hilsen Heidi Horndalen sektorleder næring og landbruk Berit Bugten Østbyhaug landbrukssjef Vedlegg: Hjelpeskjema NMSK 2016 Tydal Tiltaksplan for landbruket i Tydal Kopi til: Tydal formannskap Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Side 3 av 3

63 Hjelpeskjema - kommunens behov for midler i 2016 Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket - NMSK Tilskudd til veg og taubane, hest o.a. Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Kommune Tydal Tilskuddbehov i 2015 i.h.t. tiltaksstrategi Kommunens budsjett for tilskudd etter tildelinga i 2015 Forventa Realistisk kostnad i 2016 tilskuddbehov i 2016 NMSK 4. Skogkultur 5. Vegbygging 6. Miljøtiltak 7. Taubane o.a. 8. Tynning 8. Andre tiltak Sum NMSK SKOGBRUKSPLAN Kommentarer til prioritering mellom innsatsområder/andre kommentarer: Tydal har en stort potensiale for å kunne oppnå kvalitetsskog med påfølgende etterspørsel. Det er derfor viktig at det blir lagt til rette for god skogkultur. Tydal vedtar hvert år egne retningslinjer for bruken av sine NMSK-midler. I tillegg til finansiering (som er det mest avgjørende for tiltaksgjennomføring) av slike tiltak gjennom skogkulturtilskudd, er det også viktig å drive oppsøkende virsomhet mot skogeier, skal man få en mest mulig helhetlig skogkvalitet i produksjonsområdene. I løpet av høsten 2015 er det satt igang ên prosess på nyanlegg av skogsbilveg. Dette er Eggabekkvegen, som vil bidra til å utløse et vegløst skogområde i Gressli. Dette er en vegløsning i henhold til hovedplanen. Detaljer NMSK 4 Skogkultur Hvor stort areal planlegges det ungskogpleie på i 2016? Hva er plantebehovet i 2016? Planlagt 2015 Planlagt daa 400 daa stk stk

64 Hvor stor andel av foryngelsesarealet plantes? Hvor stor andel av foryngelsesarealet forynges naturlig? Hvor stort areal planlegges det markberedning på i 2016? 5. Vegbygging 7. Taubane o.a. 8. Tynning Hvilke veganlegg er realistisk å igangsette i 2016? Navn Eggabekkvegen Hovedplanprosjekt? 100 % 100 % % % 100 daa 60 daa Ny el. Modernisering Ca. kostnad Ja Ny Kvantum Planlegges det drifter i bratt og vanskelig terreng? Planlegges det tynningsdrifter? 8. Andre tiltak Hvilke tiltak og prosjekter planlegges gjennomført i 2016 med støtte fra 8. Hvilke resultater forventes? m 3 m 3 For å kunne sette fokus på kvalitetsarbeidet og dets betydning, er det viktig å sette inn tiltak som bla. oppsøkende virksomhet. Vi ser at dette er et godt tiltak som gir virkninger i henhold til målsettingene. Vi ser det er vanskelig å holde fokus på enkeltskogeiere (som ofte er nødvendig) uten denne type ressurs. Skogfond Tilskuddsmidlene er begrensa. Hvilken strategi har kommunen for økt bruk av skogfond som den viktigste finansieringskilden? Dette er vanskelig, da avsetningene skjer tilfeldig. Vi har derimot vist Skogfondsspillet på skogeierlagssamling i vår. Videre strategi kan være mer fokus på skogfondsavsetningen generelt. Bruk av skogfondskalkulator ol. Ser ut som kunnskapen om denne ordningen er lav hos flere, selv om mange har utført betydelige hogster.

65 TILTAKSPLAN FOR LANDBRUKET I TYDAL V ISJON : Tydal skal ha et aktivt fjellandbruk med mat i verdensklasse MÅL: - Økt matproduksjon med kvalitet i fokus - Opprettholde et l eve nde kulturlandskap - Flere a ktive gårdsbruk - Økt entreprenørskap og kompetanseheving

66 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Status og utvikling av landbruket i Tydal Jordbruk Melk Sau Pelsdyr Økologisk produksjon Skogbruk Næringsplanens landbrukssatsing Handlings-/tiltaksdel Jordbruk Aktivt Fjellandbruk Beitebruksplan Radiobjelleprosjekt Lagringsplass rundball og landbruksplast Inn på tunet (IPT) Kompetanseløft i økologisk husdyrproduksjon.... Feil! Bokmerke er ikke definert Landbrukstreff Økonomisk støtte til oppstart av småfe Gården som pedagogisk ressurs (GSPR) Positiv mediaomtale Redskapssamarbeid Samling for nye og potensielt nye brukere i Tydal Grøfting og drenering på dyrkamark

67 Nydyrking Gründer på eget bruk Veisyn Tiltak inn i skolen Kantslått/ugrasbekjempelse ved åker og eng Skogbruk Sikre foryngelsen og kvalitet i alle bestand Øke andel utført ungskogpleie Skogsveier og mulighet for lønnsomt uttak av hogstmoden skog Bioenergi og aktivt kulturlandskap Nøkkelpersoner

68 1.0 Innledning Utfordringene i landbruksnæringa i Tydal i dag er minst like store som for 20 år siden. Det er store krav til den enkelte bruker for produksjon av samfunnets kvalitetslandbruk. Det skal være gode råvarer, miljøvennlig produksjon, ivaretakelse av kulturlandskap og bærekraftig forvaltning samtidig som det er krevende å oppnå et økonomisk resultat på dagens nivå. Våren 2011 kom det en ny landbruksmelding Velkommen til bords (Storingsmelding nr ). Hovedmålene i landbruksmeldingen er matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskapning og bærekraftig landbruk. For å nå målet om et levende landbruk med variert bruksstruktur over hele landet skal landbruks- og matpolitikken være mer regionalt og lokalt tilpasset. Hvert eneste år er målet å øke matproduksjonen med nær 1 %. For at Tydal skal klare å øke matproduksjonen 1 % hvert år må den negative utviklingen av næringa snu. Landbruksnæringen i Tydal ser at fagmiljø og rekruttering blir svakere, og ønsker endra strategi for å snu denne negative utviklingen av næringa. Det er et ønske å ta i bruk de virkemidler som er mulig lokalt for å ta tak i noen av de utfordringene landbruksnæringa står overfor. Derfor er handling og tiltaksstrategier viktig. Dette krever aktiv medvirkning fra næringssiden. Målbevisst arbeid med satsingsområder må beskrives og følges. 3

69 2.0 Status og utvikling av landbruket i Tydal 2.1 Jordbruk Innmarksarealet i drift i Tydal i 2014 utgjør ca daa. Dette omfatter fulldyrka jord og innmarksbeite. Over 40 % av den aktivt drevne innmarka er leiejord. Dette gir store utfordringer i henhold til vedlikehold og produksjonskapasitet. Figur 1 viser at antall aktive foretak i Tydal har gått ned, mens størrelsen på jordbruksforetakene har økt. Figur 1. Utvikling i antall aktive (søker produksjonstilskudd) foretak og størrelsen av jordbruksforetakene i Tydal fra 2000 til Størstedelen av førstehåndsverdien av husdyr- og planteproduksjonen i Tydal kommer fra storfe (12 millioner kr). Grovfôrproduksjonen står for 7 millioner kr og småfe står for kr ,- av førstehåndsverdien (Figur 2). 4

70 Figur 2. Førstehåndsverdien av husdyr - og planteproduksjon i Tydal i 2014 (% ) Melk Antall melkeforetak i Tydal har gått ne d fra 29 i 2000 og til 15 i De siste tre årene har det vært stabilt med 18 melke foretak. Figur 3. Antall foretak med melkekyr i Tydal i perioden

71 Figur 3 viser at det har vært en jevn nedgang i antall foretak med melkekyr, med en raskere nedgang midt på tallet. Tydal har en melkekvote på ca 2, 4 mill. liter. Gjennomsnittlig melkekvote pr bruk er ca liter. Figur 4. Utviklingen av antall melkek yr i tydal i perioden Fra Figur 4 ser vi at a ntall melkekyr i Tydal har gåt t ned fra 365 kyr i 2003 til 324 kyr i Sau Det er totalt 5 produsenter som driver me d småfeproduksjon i Tydal i Det har vært en stor nedgang i sauebruk o g dyretall de siste årene, og man har ikke lyktes å snu denne negative trenden. Det har vært stabile tall de siste tre år ( Figur 5 ). 6

72 Figur 5. Utviklingen av antall søyer og slakta lam i Tydal i perioden I 2005 ble det slaktet 902 lam, mens det i 2013 kun ble slaktet 3 11 lam. Store deler av Tydal kommune inneh ar utmarksbeiter av høg kvalitet. Med reduksjon i antall husdyr blir utnyt telsen av denne beiteressurs en dårlig. Dette er en framtidig og bærekraftig ressurs/verdi som tydalsbrukene har stor u tviklingspotensialer i. Stor etterspørsel et ter slike arealer til andre formål krever god planlegging og langsiktig perspektiver. Plan for beitebruken kan være et viktig verktøy i denne sammenhengen. Figur 6 viser at de fleste produksjoner har færre dyr i dag, enn i Det er kun antall ammekyr som har økt. 7

73 Figur 6. Endring i antall foretak og dyr i Tydal når status i 2002 er satt til Pelsdyr I Tydal finnes et eget opparbeidet område for pelsdyrnæring. Her er det muligheter for drift av ni slike enheter. I dag er det ingen enheter i drift. Det finnes lokal kompetanse på inseminering av rev. Skal det legges videre til rette for opprettholdelse av området til pelsdyrformål eller kan området brukes til noe annet? Økologisk produksjon Omlag 16 % av den aktivt drevne innmarka er omlagt til økologisk (Figur 7). Andelen økologisk jord i Tydal forventes å gå ytterligere ned, da det er en del som har lagt tilbake til konvensjonell. 8

74 Figur 7. Andel økologisk areal av samlet dyrket areal i drift i Tydal i perioden 2002 til Andelen økologisk areal har steget siden 2007 og fram til Tydal hadde i 2014 ett bruk med økologiske melkekyr. 2.2 Skogbruk Lauv- og barskogarealet i Tydal utgjør til sammen ca daa. Barskogen utgjør ca en tredjedel av skogarealet. Storparten av barskogen innehar middels boniteter på blåbær- og småbregneskog. Dårlig bonitet i bærlyngskog utgjør også en stor del av barskogen. I noen områder hvor det er mer kalkgrunn kan man finne høgboniteter med høgstaudeskog. I dag utgjør over halvparten av barskogarealet yngre produksjonsskog i hogstklassene 2 og 3. De fleste større veianlegg i henhold til dagens hovedplan for skogsveier er utbygd (Figur10). Utfordringene er standardheving da mange av veiene er bygd etter eldre standarder, samt forlengelser. Årlig balansekvantum er på ca m 3. En del av den hogstmodne skogen i dag står nå langt unna vei, høgt over havet og har en høg alder. Ca daa av det produktive bar- og lauvskogarealet betegnes som vernskog. Hensikten med vernskogen er dets vern for 9

75 annen skog. Dens beliggenhet opp mot fjellet eller høgt o ver havet har så vanskelige foryngelsesforhold eller så liten veksterlighet at den kan ødelegges ved feilaktig hogst. Lauvskogen er mer spredt langs hele dalføret med de største forekomstene i opp mot myr - og fjellstrekningene. Storparten av lauvskogen lig ger på de produktive områdene rundt Mosjøen og Stug g usjøen. Berggrunnen her gir frodige lier med beiteplanter og stor virkesproduksjon. Grunnlaget for utfordringer, mål og strategier er skogbrukslovens 1: Denne lova har til formål å fremme ei bæ rekra ft ig forvaltning av skogressurse ne i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfoldet, hen syn til landskape t, friluftslivet og kulturverdie ne i skogen. Rammebetingelsene viser større krav til effekt av de midler som anvendes og til økonomisk styring, økt press på skogressursene, færre aktive skogeiere, økt fokus på skogbrukets virksomhet, begrensende arealressurser, økt vekt på biologisk mangfold, eiendomsstruktur, bioenergi og priser/avsetningsmuligheter. Fi gur 8. Veidekningen (vei i forhold til produktiv skog) for alle kommunene i Sør - Trøndelag 10

76 Veidekningen (vei i forhold til prod. skog) i Tydal er på 12,93, og er med det fremst i Sør- Trøndelag (Figur8). Figur 9. Planting i Tydal fra 2003 til Antall planter pr. m 3 Plantetallsmål: 8 planter pr m 3 avvirkning. Et etterslep er i ferd med å bygges opp (Figur 9). Nyplanting og supplering må prioriteres. Figur 10. Langsiktige innvesteringer i veier og skogkultur og tilskudd til skogkultur i perioden 2003 til Få langsiktige investeringer i skogbruket er gjennomført de siste 10 år. 11

77 Dette sett i forhold til bruttoverdiene som skogbruket har stått for i samme periode (Figur 10) viser en stor investering i skogsbilvegnettet (Kvernfoss/Kistafossveien). Investering i oppbygging av arbeidsressurser innen skogkultur må prioriteres. Figur 11. Forbruk og oppbygging av skogfondet i Tydal fra 2003 til Skogfondet brukes til finansiering av langsiktige investeringer i skogbruksnæringen. 12