Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Dato: Formannskapets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Dato: Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. John Paulsby ordfører

2 Saksliste PS 99/12 RS 100/12 RS 101/12 RS 102/12 RS 103/12 RS 104/12 RS 105/12 PS 100/12 PS 101/12 PS 102/12 PS 103/12 PS 104/12 PS 105/12 Innhold REFERATER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAP 2012/678 SØKNAD OM ØKONOMISKE VIRKEMIDLER TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) FOR 2013 I TYDAL KOMMUNE SØKNAD OM ØKONOMISKE VIRKEMIDLER TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) FOR 2013 I TYDAL KOMMUNE SØKNAD OM UTSETTELSE AV ARBEIDSFRIST FOR SMIL-TILTAKET: RESTAURERING AV GAMMELSTUGGU OG STABBUR PÅ JENSGÅRDEN GNR 177 BNR 1 I TYDAL 2012/ / /864 AVSKRIVING AV FORDRINGER 2012 X 2012/816 KRAV OM VIDERE DRIFT AV IDRETTSHUSET SAKER TIL BEHANDLING INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM FRISKLIVSSENTRAL I VÆRNESREGIONEN. 2011/ /21 MØTEPLAN /936 OPPGRADERING AV KAFÉLOKALER I ÅS - OVERFORBRUK ÅRSPLAN FOR BEHANDLING ØKONOMISAKER 2013 SØKNAD OM STØTTE TIL MARKEDSFØRING AV TYDALSHISTORIEN OG KULTURTILBUDET I TYDAL - VÆKTARSTUA HOTELL AS GODKJENNING AV SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT ARKIV TRØNDELAG IKS 2011/ / /360

3 PS99/12Referater

4 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP Berit Øian Kåsen Varaordfører V/SP Lars Græsli Medlem A/SV Mona Moan Lien Medlem A/SV John Inge Sørensen Medlem TL Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Kari B. Aune Lars Græsli (sak 96/12) A/SV Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Gunnbjørn Berggård Rådmann Marthe R. Græsli Økonomisjef John Evjen, konst. daglig leder ved TKE, orienterte om situasjonen ved TKE i begynnelsen av møtet. Marthe R. Græsli Økonomisjef

5 Saksliste PS 88/12 Innhold REFERATER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr RS 95/ MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAP 2012/678 RS 96/12 RS 97/12 RS 98/12 REFERAT FRA MØTE 7.NOV. I ARBEIDSUTVALGET I VR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - PLANLEGGING OG TILRETTELEGGING FOR Å SETTE ISTAND BYGGNINGENE PÅ HILMOHAUGEN BUDSJETT FOR BRUKEN AV RENTENE AV SKOGFONDET 2013 I TYDAL RS 99/12 ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** SAKER TIL BEHANDLING 2008/ / /719 X 2012/627 PS 89/12 PS 90/12 PS 91/12 ØKONOMIPLAN OG HANDLINGSPROGRAM , OG ÅRSBUDSJETT 2013 FOR TYDAL KOMMUNE. BUDSJETTJUSTERING ANSVARSOMRÅDE 5 TEKNIKK OG MILJØ FASTSETTING AV KOMMUNALE AVGIFTER FOR / / /802 PS 92/12 UTSKRIVNING AV EIENDOMSSKATT FOR /755 PS 93/12 GODTGJØRING FOLKEVALGTE /806 PS 94/12 VÆRNESREGIONENS EKOMMUNESTRATEGI PS 95/12 VÆRNESREGIONEN INNKJØP - SAMARBEIDSAVTALE PS 96/12 PS 97/12 PS 98/12 SØKNAD OM TILSKUDD TIL DRENERINGSTILTAK I GRESSLI KONTRAKT MELLOM STATKRAFT ENERGI AS OG TYDAL KOMMUNE: LEVERING AV KONSESJONSKRAFT TILSKUDD TIL VIDERE DRIFT VED TYDAL SKISENTER AS 2012/ / / / /627

6 PS 88/12 Referater Merknader i Formannskapet Ingen merknader. RS 95/ møteprotokoll formannskap RS 96/12 Referat fra møte 7.nov. i Arbeidsutvalget i VR RS 97/12 Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Planlegging og tilrettelegging for å sette istand byggningene på Hilmohaugen RS 98/12 Budsjett for bruken av rentene av skogfondet 2013 i Tydal RS 99/12 ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** PS 89/12 Økonomiplan og handlingsprogram , og årsbudsjett 2013 for Tydal kommune. Behandling i Formannskapet Forslag fra Lars Græsli: Vedtaket fra kommunestyrets årsbudsjett 2012 om utgreiing av behov for kulturhus samordnes med prosessen der lag og organisasjoner konkretiserer og definerer føringer i kulturplanen. I tillegg bes administrasjonen om å beregne og tallfeste følgende: 1. Omgjøring av Tydal Idrettshus til et moderne kulturhus. 2. Inkludere en innendørs skytebane i forbindelse med en slik omgjøring. 3. Årlige driftsutgifter av et omgjort idrettshus. 4. Beregne rivningskostnader av dagens idrettshus. 5. Beregne byggekostnader på et tilbygg på Tydalshallen/Tydal barne- og ungdomsskole der kultursal, skytebane og evt. bibliotek innbefattes. 6. Årlige merutgifter på drift av et tilbygg. Arbeidsfrist for dette: Årsbudsjett for 2013 avsetter inntil kr ,- til ekstern konsulenthjelp. Beløpet finansieres ved reduksjon av overføringer til disposisjonsfondet. Forslag fra Senterpartiet v/ Berit Ø. Kåsen: Senterpartiet vil foreslå at det finnes midler til å drifte idrettshuset som kulturhus for 2013 og inntil et endelig vedtak om permanent kulturhus blir tatt, iverksatt og åpnet. Forslag fra Mona M. Lien: Administrasjonen bes utrede mulighetene for servering av varmt skolemåltid til elevene på Tydal barne- og ungdomsskole fra høsten Utredningen bør legges frem til politisk behandling innen Det avsettes kr ,- på årsbudsjettet for I

7 økonomiplanen videre avsettes kr ,- pr. år. Beløpene finansieres ved reduksjon av overføringer til disposisjonsfondet. Votering: Votering over forslaget fra L.Græsli: Enstemmig vedtatt. Votering over forslag fra M.M.Lien: Enstemmig vedtatt. Votering over forslaget fra B.Ø.Kåsen: En stemte for forslaget (B.Ø.Kåsen). Fire stemte imot forslaget. Det ble så votert over formannskapets forslag til økonomiplan/handlingsplan og budsjett 2013 med endringer: Enstemmig vedtatt. Ansvar Omsorgstjenesten Internsalg fordelte fellesutgifter utgår etter at helseforetaket overtar ambulanse fra Ansvar Konto Ansvar 8002 Eiendomsskatt På bakgrunn eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg økes budsjetterte inntekter fra eiendomsskatten med ,- Ansvar Konto Innstilling i Formannskapet Formannskapets forslag til økonomiplan/handlingsplan og budsjett 2013 vedtas med følgende endringer: Vedtaket fra kommunestyrets årsbudsjett 2012 om utgreiing av behov for kulturhus samordnes med prosessen der lag og organisasjoner konkretiserer og definerer føringer i kulturplanen. I tillegg bes administrasjonen om å beregne og tallfeste følgende: 1. Omgjøring av Tydal Idrettshus til et moderne kulturhus. 2. Inkludere en innendørs skytebane i forbindelse med en slik omgjøring. 3. Årlige driftsutgifter av et omgjort idrettshus. 4. Beregne rivningskostnader av dagens idrettshus. 5. Beregne byggekostnader på et tilbygg på Tydalshallen/Tydal barne- og ungdomsskole der kultursal, skytebane og evt. bibliotek innbefattes. 6. Årlige merutgifter på drift av et tilbygg. Arbeidsfrist for dette: Årsbudsjett for 2013 avsetter inntil kr ,- til ekstern konsulenthjelp.

8 Beløpet finansieres ved reduksjon av overføringer til disposisjonsfondet. Administrasjonen bes utrede mulighetene for servering av varmt skolemåltid til elevene på Tydal barne- og ungdomsskole fra høsten Utredningen bør legges frem til politisk behandling innen Det avsettes kr ,- på årsbudsjettet for I økonomiplanen videre avsettes kr ,- pr. år. Beløpene finansieres ved reduksjon av overføringer til disposisjonsfondet. Ansvar Omsorgstjenesten Internsalg fordelte fellesutgifter utgår etter at helseforetaket overtar ambulanse fra Ansvar Konto Ansvar 8002 Eiendomsskatt På bakgrunn eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg økes budsjetterte inntekter fra eiendomsskatten med ,- Ansvar Konto PS 90/12 Budsjettjustering Ansvarsområde 5 Teknikk og miljø Behandling i Formannskapet Forslag fra Lars Græsli: Nytt pkt 4: Revidert vegplan må legges frem for politisk behandling innen Innstilling i utvalg for areal, miljø og teknikk med tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Budsjettjusteringer for ansvarsområde 5 teknikk og miljø foretas i henhold til oppsett i saksframlegget. 2. Overforbruk på driftsbudsjettet kr bevilges fra disposisjonsfondet. 3. Bruk av lån til investeringsprosjekter reduseres med kr som følge av at planlagte prosjekter ikke blir gjennomført. 4. Revidert vegplan må legges frem for politisk behandling innen PS 91/12 Fastsetting av kommunale avgifter for 2013 Behandling i Formannskapet Forslag fra formannskapet: Tydal kommunestyre fastsetter kommunale avgifter etter fremlagt forslag.

9 Innstilling i Formannskapet Tydal kommunestyre fastsetter kommunale avgifter etter fremlagt forslag. PS 92/12 Utskrivning av eiendomsskatt for 2013 Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Eiendomsskatt for 2013 skrives ut på verker og bruk, men ikke på andre eiendommer, jfr eiendomsskattelovens 3 første ledd bokstav c. 2. Eiendomsskatt for 2013 for kraftanlegg skrives ut med grunnlag i ligningstaksten pr. 1. jan 2012, jfr eiendomsskattelovens 8B-1 og skattelovens 18-5 første ledd. 3. Eiendomsskatt for 2013 for overførings- og distribusjonsanlegg og verker og bruk utenom kraftanlegg skrives ut med grunnlag i taksten pr , jfr. eiendomsskattelovens 8A Eiendomsskatten skal skrives ut før 1. mars Eiendomsskatten skal betales i to terminer, jfr. eiendomsskattelovens 25 første ledd, med forfall 1. mars 2013 og 1.september Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2013 er 7 promille, jfr. eiendomsskattelovens 11 første ledd. PS 93/12 Godtgjøring folkevalgte 2013 Behandling i Formannskapet Forslag fra formannskapet: Tydal kommunestyre viderefører reglement for godtgjøring for folkevalgte fra 2012 til Innstilling i Formannskapet Tydal kommunestyre viderefører reglement for godtgjøring for folkevalgte fra 2012 til PS 94/12 VÆRNESREGIONENS EKOMMUNESTRATEGI Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Forslag til Værnesregionens ekommunestrategi godkjennes.

10 PS 95/12 VÆRNESREGIONEN INNKJØP - SAMARBEIDSAVTALE Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet Ordningen med felles innkjøpsordning i Værnesregionen (VR) videreføres slik: a. Anskaffelser av varer og tjenester, inkludert IT anskaffelser legges inn i fellestjenesten VR Innkjøp. b. De enkelte kommuner håndterer anskaffelser knyttet til drift og investeringer i bygg- og anleggssektoren samt forsyningssektoren. c. Samarbeidsavtalen styrer oppgavefordelingen mellom VR Innkjøp og kommunene. 2. VR Innkjøp organiseres etter kommunelovens 28-1 b administrativt vertskommunesamarbeid. Stjørdal kommune er vertskommune. 3. VR Innkjøp bemannes med 2 årsverk med virkning fra 1. april Det legges til grunn at felles innkjøpsordning i VR gir gevinster som fullt ut dekker kostnader med drift av ordningen. 5. Samarbeidsavtale datert 24. oktober 2012, godkjennes. 6. Tydal kommune understreker viktigheten av at inngåtte fellesavtaler om innkjøp følges lojalt opp ved anskaffelser. 7. Ordningen skal evalueres etter to år. 8. Kostnadsfordelingen fastsettes til 15 % fast og 85 % variabel med grunnlag i folketall. PS 96/12 Søknad om tilskudd til dreneringstiltak i Gressli Behandling i Formannskapet Lars Græsli stiller spørsmål om sin habilitet. Lars Græsli ble enstemmig vedtatt inhabil i saken. Lars Græsli fratrer og Kari B. Aune inntrer. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling Vedtak i Formannskapet Grunneierne i Gressli v/lars Græsli innvilges kr ,- i tilskudd til dreneringstiltak ved Krokbekken. 2. Arbeidsfrist settes til Det må framlegges dokumenterte utgifter til investering og sluttregnskap for utbetaling av tilskuddet. Delutbetalinger kan skje underveis i prosjektet.

11 4. Det stilles krav om vedlikehold av tiltaket. 5. Beløpet belastes Tydal kommunes driftsbudsjett for 2012 ansvar PS 97/12 KONTRAKT MELLOM STATKRAFT ENERGI AS OG TYDAL KOMMUNE: LEVERING AV KONSESJONSKRAFT Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Tydal formannskap godkjenner forslag til kontrakt om levering av konsesjonskraft mellom Statkraft Energi AS og Tydal kommune. PS 98/12 Tilskudd til videre drift ved Tydal skisenter AS Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Det ble gjort vedtak av formannskapet at vedtaket i saken er offentlig. Vedtak i Formannskapet Kommunen bevilger kr. for å sikre driften av skiheisen vintersesongen 2012/2013 slik at tilbudet opprettholdes og at selskapet gis mulighet til å arbeide videre med mer langsiktige løsninger. 2. Beløpet dekkes fra ansvar 1009 res.tilleggs og nye bevilgninger. 3. Tydal kommune ber om en rapport om bruk av midlene.

12 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2012/ /2012 Hege Hopen Amundal Søknad om økonomiske virkemidler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) for 2013 i Tydal kommune Landbruk er ett av tre satsingsområder i arbeidet med ny næringsplan. For å nå visjonen og målene som er satt for landbruket er Tydal kommune nå inne i arbeidet med handlings- /tiltaksplan for perioden Tydal kommune har gjennomført en forstudie sammen med Norsk senter for bygdeforskning. Kommune, lokale næringsorganisasjoner, fylkesmann og andre har medvirket i forstudien. I etterkant av dette har det vært oppfølging blant næringsorganisasjonene. Handlingsdelen av næringsplanens landbrukssatsing vedtas i begynnelsen av 2013 (skisse vedlagt). Etter mange gjentatte år med nedgang i den aktive husdyrproduksjonen er det satt i gang tiltak for å snu den negative utviklinga. Et av tiltakene er prosjektet Framtidslandbruket i Tydal med forstudien som avslutning, hvor det på nyåret vil legges fram analyseresultater og drøftet oppgaver fram til målsettingen. Her vil ideene som har kommet fram underveis bli lagt fram (skisse i vedlagt tiltaksplan). Målet er å gjøre landbruket synlig på en positiv måte slik at aktiviteten og attraktiviteten til næringen øker. Vegetasjonskartlegging av viktige beiteområder i utmarka pågår. Denne vil vise hvilket potensial det er for størst økonomisk resultat innen grovfôrbasert husdyrproduksjon i Tydal. Utviklingstiltak i forbindelse med utmarksbeiting ser ut til å bli tema her investering i organisert beitebruk, vinterfôrkapasitet og innmarksbeiter. Miljøtiltak i jordbruket 1. Planlegging og tilretteleggingstiltak I handlingsdel er det satt opp mange tiltak for å nå målene i næringsplanen. Tydal kommune og landbrukets faglag er så langt enige om at alle disse tiltakene bør utføres i løpet av planperioden. Tiltaksplanen kan følges opp på forskjellige måter. Ved evaluering av tiltaksplanen for landbruket i forrige periode kom det fram at det ikke var jobbet like godt med alle tiltakspunktene. Kommunen har mulighet til å jobbe med tiltaksplanen når de offentlige oppgavene er unnagjort. Det er derfor vanskelig å få en kontinuitet i arbeidet med planen. For å få til en utvikling av politikken er det ikke nok med midler, men det trengs en pådrivervirksomhet. Næringsorganisasjonene er små i Tydal, og det vil derfor være vanskelig for disse å kunne stå for nødvendig framgang i utviklingsarbeidet. Ved å starte et eget Postadresse E-post adresse Telefon Bank N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (+ 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (+ 47) NO MVA

13 , saksnr. 2012/698-7 pådriverprosjekt hvor det jobbes med tiltaksplanen, kan man få kontinuitet i arbeidet og gjennomført flere tiltak. Prosjektet planlegges og gjennomføres på 2 år. Dette pådriverprosjektet er i seg selv et tilretteleggingstiltak som vil være en tilrettelegger for andre miljøtiltak (kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak). Kostnader til dette pådriverprosjektet er vurdert å utgjøre kr ,- det første året og samme beløp det andre året. Dette er en grov skisse som vil føre til en totalkostnad i prosjektet på kr ,-. Dette er et svært viktig fellestiltak som bør finansieres av flere. Beregnet andel SMIL-tilskudd kr ,- pr år i planperioden. I tillegg vil det bli søkt midler til finansiering hos Fylkesmannen (bygdeutviklingsmidler), fylkeskommunen (tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket) og Tydal kommune. Fordelingen forutsettes slik: Sum SMIL , , ,- Tydal kommune , , ,- Fylkesmannen , , ,- Fylkeskommunen , , ,- SUM , , ,- 2. Kulturlandskapstiltak Som en følge av innestående søknader, prosjektet og tiltaksplanen forventes at det gjennomføres en rekke tiltak, slik som opparbeidelse av innmarksbeite og organisert beitebruk. Totale kostnader ca kr ,-, hvorav SMIL-andel beregnes til kr ,-. 3. Grøfting Grøfting har vært forsømt i Tydal i mange år, grøftebehovet er derfor stort. For å nå målet om økt matproduksjon og sikre vinterfôrtilgangen er det viktig at det investeres i eldre drenering. Det er så langt kommet inn søknader for grøftetilskudd på 400 dekar. Med estimert kostnad per dekar på kr 7.000,- vil mulige gjennomføringstiltak ha et kostnadsomfang på kr ,-. Det antas å kunne tildele inntil kr 1.000,- per dekar og tilskuddsbehovet vil da være kr ,-. Konklusjon De beskrevne tiltakene og strategiene har sin bakgrunn i arbeidet med tiltaksplan for landbruket i Tydal Denne tiltaksplanen viser hvilke tiltak/handlinger som må gjøres for at målene i den nye næringsplanen skal kunne nås. I tillegg er det kommet inn enkeltsøknader på kulturlandskapstiltak og grøfting. Oppsummering av kostnader og tilskuddsbehov for SMIL 2013 i Tydal: Tiltak Kostnader 2013 Tilskuddsbehov 2013 Planleggings- og tilretteleggingstiltak , ,- Kulturlandskapstiltak , ,- Grøftetiltak , ,- Sum SMIL , ,- Gjennomføring av pådriverprosjektet i tiltaksplanen anses som nødvendig for å kunne gjennomføre planlagte tiltak og holde et positivt fokus og øke aktiviteten i landbruksnæringen. Tiltaksplan for landbruket i Tydal vil bli oversendt når vedtaksbehandlingen er sluttført. Side 2 av 2

14 , saksnr. 2012/698-7 I samråd med lokale næringsorganisasjoner innen landbruksnæringen og i henhold til innkomne søknader søker Tydal kommune om SMIL-ramme 2013 på kr ,-. Med hilsen Eirik Einum nærings- og kultursjef Berit Bugten Østbyhaug landbrukssjef Vedlegg: SMIL hjelpekjema 2013 Skisse tiltaksplan for landbruket i Tydal Kopi til: Tydal formannskap Side 3 av 3

15 Hjelpeskjema - kommunens behov for midler i 2013 Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Kommune Tydal SMIL - TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Tilskuddsbehov i 2012 i.h.t. tiltaksstrategi Kommunens budsjett for tilskudd etter tildelinga i 2012 Forventa Realistisk kostnad i 2013 tilskuddsbehov i Plan og tilrettelegging 5. Kulturlandskap - bygninger 5. Kulturlandskap - annet 5. Forurensningstiltak Grøftetiltak (foreløpig ikke forskriftsfesta) Sum SMIL Detaljer SMIL Med hjemmel i SMIL - forskriften kan det gis tilskudd til følgende: 4. Planlegging- og tilretteleggingstiltak Hva planlegges i 2013 og hvilke resultat er forventet? Det planlegges et pådriverprosjekt hvor det skal jobbes med gjennomføring av tiltaksplanen for landbruket i Tydal 2013/2014. Visjonen i ny næringsplan er at Tydal kommune skal ha en attraktiv landbruksnæring, og øke bruken av utmarksbeitene gjennom samarbeid. Levende bygder! Resultatene som er forventet gjennom prosjektet for 2013 og 2014 er å øke antall beitende dyr (kulturlandskap), øke lokal verdiskapning, aktiv drift på flere gårdsbruk, økt bosetting på gårdsbruk, opprettholde eksisterende melkekvote og merkevarebygging. Tiltakene som skal gjøres for å oppnå resultater står nærmere beskrevet i skissen til Tiltaksplan for landbruket i Tydal

16 5. Kulturlandskapstiltak Kulturlandskapstiltak i kommunen med behov for midler i 2013? Som en konsekvens av gjennomføringsprosjektet forventes det at en rekke tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapet blir gjennomført. Dette innebærer i standsetting av innmarksbeiter og investering i organisert beitebruk. 5. Forurensningstiltak Konkrete forurensningstiltak som er under planlegging for 2013? Det er ikke framlagt noen konkrete SMIL-tiltak så langt innenfor den aktuelle ordningen her. Det er kun grøfting kommunen har fått gjennomføringsplan på (se under). Grøftetiltak (foreløpig ikke ferdig utarbeidet ordning innen SMIL) Anslått behov for grøfting i antall dekar fordelt på grovfor-, korn-, grønnsaks- og potetproduksjon Grovfôr: Det er så langt kommet inn søknader på til sammen 400 dekar der det er behov for grøfting. Tydal kommune har de beste forutsetninger innenfor grovfôrbasert husdyrproduksjon. Rike utmarksbeiter gir gode forutsetninger for matproduksjon basert på storfe og småfe.

17 Generelt SMIL Hvordan vil kommunen å prioritere mellom innsatsområdene i Angi tilskuddsatsene her. Det er svært viktig å få gjennomført tiltakene i handlings/tiltaksdelen for perioden i ny strategisk næringsplan for Tydal kommune. Et tilretteleggings- og pådriverprosjekt vil derfor bli høyt prioritert, med et tilskudd på kr ,- fra SMIL-ramme Dreneringsutfordringene er store. Nå som grøfting igjen blir prioritert har Tydal kommune planer om eget tilskudd sammen med SMIL for å få innmeldte tiltak gjennomført. Vil kommunen sette søknadsfrist for SMIL i 2013 jf 6? I tilfelle, hvilke frister blir satt? I tillegg til de søknader som allerede er inne blir det bedt om detaljsøknad på grøfting (det er kun behov, sted og omfang som er meldt så langt). Her vil det bli satt frist i juni Tydal kommune har fått tilsendt grøftingsplaner på noen innmarksteiger. Hvordan har næringa/faglagene involvert i det strategiske arbeidet med SMIL i kommunen jf 8. Landbrukets næringsorganisasjoner har vært delaktige i forstudien som er gjennomført av Norsk senter for bygdeforskning. Videre har de bidratt i det strategiske arbeidet med Tiltaksplan for landbruket i Tydal perioden Denne tiltaksplanen er grunnlaget for arbeidet med SMIL i kommunen.

18 Er det sammenheng mellom aktuelle SMIL-tiltak for 2013 og ordninger innenfor RMP i kommunen? Nevn i tilfelle hvilke type tiltak dette er. Investeringer i organisert beitebruk er noe som kommer. Større bruk av utmarksbeitene tilsier både en sterkere organisering og gjennomføring av nødvendige tiltak for å nå de mål som politisk er satt for det lokale landbruket.

19 TILTAKSPLAN FOR LANDBRUKET I TYDAL Visjon: Vi skal ha en attraktiv landbruksnæring, og øke bruken av utmarksbeitene gjennom samarbeid. Levende bygder! MÅL: - Øke antall beitende dyr (kulturlandskap) - Øke lokal verdiskapning - Aktiv drift på flere gårdsbruk - Økt bosetting på gårdsbruk - Opprettholde eksisterende melkekvote - Merkevarebygging

20 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Status og utvikling av landbruket i Tydal Jordbruk Melk Sau Pelsdyr Økologisk produksjon Skogbruk Næringsplanas landbrukssatsing Handlings-/tiltaksdel Jordbruk Radiobjelleprosjekt Beitebruksplan Vegetasjonskartlegging Lagringsplass rundball og landbruksplast Best på grovfôr Kompetanseløft i økologisk fôrproduksjon Landbrukstreff Økonomisk støtte til oppstart av småfe Ledige landbruksbygg Gården som pedagogisk ressurs (GSPR) Redskapssamarbeid Samling for nye brukere i Tydal Landbrukskaffe Positiv mediaomtale

21 Merkevarebygging Grøfting Veisyn Kantslått/ugrasbekjempelse i åker og eng Nydyrking Skogbruk Sikre foryngelsen og kvalitet i alle bestand Øke andel utført ungskogpleie Skogsveier og mulighet for drivverdig uttak av hogstmoden skog Nøkkelpersoner

22 1.0 Innledning Utfordringene i landbruksnæringa i Tydal i dag er minst like store som for 20 år siden. Det er store krav til den enkelte bruker for produksjon av samfunnets kvalitetslandbruk. Det skal være gode råvarer, miljøvennlig produksjon, ivaretakelse av kulturlandskap og bærekraftig forvaltning samtidig som det er stadig vanskeligere/krevende å oppnå et økonomisk resultat på dagens nivå. Våren 2011 kom det en ny landbruksmelding Velkommen til bords (Storingsmelding nr ). Hovedmålene i landbruksmeldingen er matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskapning og bærekraftig landbruk. For å nå målet om et levende landbruk med variert bruksstruktur over hele landet skal landbruks- og matpolitikken være mer regionalt tilpasset. Hvert eneste år er målet å øke matproduksjonen med nær 1 %. For at Tydal skal klare å øke matproduksjonen 1 % hvert år må den negative utviklingen av næringa snu. De lokale faglagene innen landbruksnæring i Tydal ser at fagmiljø og rekruttering blir svakere, og ønsker endra strategi for å snu denne negative utviklingen av næringa. Det er et ønske å ta i bruk de virkemidler som er mulig lokalt for å ta tak i noen av de utfordringene landbruksnæringa står overfor. Handling og tiltaksstrategier er viktig for å ta tak i de utfordringer som næringa har. Dette krever aktiv medvirkning fra næringssiden. Målbevisst arbeid med satsingsområder må beskrives og følges. 3

23 2.0 Status og utvikling av landbruket i Tydal 2.1 Jordbruk Innmarksarealet i drift i Tydal i 2011 utgjør ca daa. Dette omfatter fulldyrka jord og innmarksbeite. Over 40 % av den aktivt drevne innmarka er leiejord. Dette gir store utfordringer i henhold til vedlikehold og produksjonskapasitet. Figur 1 viser at antall aktive foretak i Tydal har gått ned, mens størrelsen på jordbruksforetakene har økt. Figur 1. Utvikling i antall aktive (søker produksjonstilskudd) foretak og størrelsen av jordbruksforetakene i Tydal fra 2000 til Størstedelen av førstehåndsverdien av husdyr- og planteproduksjonen i Tydal kommer fra storfe (62 %). Grovfôrproduksjonen står for 36 % og småfe står for 2 % av førstehåndsverdien (Figur 2). 4

24 Figur 2. Førstehåndsverdien av husdyr- og planteproduksjon i Tydal i 2011 (kr) Melk Antall melkeforetak i Tydal har gått ned fra 29 i 2000 og til 18 i De siste tre årene har det vært stabilt med 18 melkeforetak. Figur 3. Antall foretak med melkekyr i Tydal i perioden Figur 3 viser at det har vært en jevn nedgang i antall foretak med melkekyr, med en raskere nedgang midt på 2000-tallet. Tydal har en melkekvote på vel 2,3 mill. liter. Gjennomsnittlig melkekvote pr bruk er ca liter. 5

25 Figur 4. Utviklingen av antall melkekyr i tydal i perioden Fra Figur 4 ser vi at antall melkekyr i Tydal har gått ned fra 365 kyr i 2003 til 336 kyr i Sau Det er totalt 5 produsenter som driver med småfeproduksjon i Tydal i Det har vært en stor nedgang i sauebruk og dyretall de siste årene, og man har ikke lyktes å snu denne negative trenden. Det har vært stabile tall de siste tre år (Figur 5). Figur 5. Utviklingen av antall søyer og slakta lam i Tydal i perioden

26 I 2005 ble det slaktet 902 lam, mens det i 2011 kun ble slaktet 356 lam. Store deler av Tydal kommune innehar utmarksbeiter av høg kvalitet. Med reduksjon i antall husdyr blir utnyttelsen av denne beiteressursen dårlig. Dette er en framtidig og bærekraftig ressurs/verdi som tydalsbrukene har stor utviklingspotensialer i. Stor etterspørsel etter slike arealer til andre formål krever god planlegging og langsiktig perspektiver. Plan for beitebruken kan være et viktig verktøy i denne sammenhengen. Figur 6 viser at de fleste produksjoner har færre dyr i dag, enn i Det er kun antall ammekyr som har økt. Figur 6. Endring i antall foretak og dyr i Tydal når status i 2002 er satt til Pelsdyr I Tydal finnes et eget opparbeidet område for pelsdyrnæring. Her er det opparbeidet og muligheter for drift av ni enheter. I dag er det kun ên enhet i drift. Det finnes lokal kompetanse på inseminering av rev. 7

27 2.1.4 Økologisk produksjon Omlag 19 % av den aktivt drevne innmarka er omlagt til økologisk (Figur 7). Noe som gjør Tydal sterk innen økologisk jordbruk. Tydal ligger som tredje største kommune i økologisk areal per kommune i Sør-Trøndelag. Det er kun Holtålen og Agdenes som har større andel økologisk areal i Sør- Trøndelag. Figur 7. Andel økologisk areal av samlet dyrket areal i drift i Tydal i perioden 2002 til Andelen økologisk areal har steget siden 2007 og fram til Tydal hadde i 2011 ett bruk med økologiske melkekyr og ett bruk med økologiske ammekyr. 2.2 Skogbruk Lauv- og barskogarealet i Tydal utgjør til sammen ca daa. Barskogen utgjør ca en tredjedel av skogarealet. Storparten av barskogen innehar middels boniteter på blåbær- og småbregneskog. Dårlig bonitet i bærlyngskog utgjør også en stor del av barskogen. I noen områder hvor det er mer kalkgrunn kan man finne høgboniteter med høgstaudeskog. I dag utgjør over halvparten av barskogarealet yngre produksjonsskog i hogstklassene 2 og 3. De fleste større veianlegg i henhold til hovedplan for skogveier er utbygd (Figur10). Utfordringene er standardheving da mange av veiene er bygd etter eldre standarder. Årlig balansekvantum er på ca m 3. En del av den hogstmodne skogen i dag står nå langt unna vei, høgt over havet og har en høg alder. Ca daa av det produktive bar- og 8

28 lauvskogarealet betegnes som vernskog. Hensikten med vernskogen er dets vern for annen skog. Dens beliggenhet opp mot fjellet eller høgt over havet har så vanskelige foryngelsesforhold eller så liten veksterlighet at den kan ødelegges ved feilaktig hogst. Lauvskogen er mer spredt langs hele dalføret med de største forekomstene i opp mot myr- og fjellstrekningene. Storparten av lauvskogen ligger på de produktive områdene rundt Mosjøen og Stuggusjøen. Berggrunnen her gir frodige lier med beiteplanter og stor virkesproduksjon. Grunnlaget for utfordringer, mål og strategier er skogbrukslovens 1: Denne lova har til formål å fremme ei bærekraftig forvaltning av skogressursene i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfoldet, hensyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene i skogen. Rammebetingelsene viser større krav til effekt av de midler som anvendes og til økonomisk styring, økt press på skogressursene, færre aktive skogeiere, økt fokus på skogbrukets virksomhet, begrensende arealressurser, økt vekt på biologisk mangfold, eiendomsstruktur, bioenergi og priser/avsetningsmuligheter. Figur 8. Veidekningen (vei i forhold til produktiv skog) for alle kommunene i Sør-Trøndelag 9

29 Veidekningen (vei i forhold til prod. skog) i Tydal er på 12,93, og er med det fremst i Sør- Trøndelag (Figur8). Figur 9. Planting i Tydal fra 2003 til Antall planter pr. m 3 Plantetallsmål: 8 planter pr m 3 avvirkning. Et etterslep er i ferd med å bygges opp (Figur 9). Nyplanting og supplering må prioriteres. Figur 10. Langsiktige innvesteringer i veier og skogkultur og tilskudd til skogkultur i perioden 2003 til Få langsiktige investeringer i skogbruket er gjennomført de siste 10 år. 10

30 Dette sett i forhold til bruttoverdiene som skogbruket har stått for i samme periode (Figur 10) viser en stor investering i skogsbilvegnettet (Kvernfoss/Kistafossveien). Investering i oppbygging av arbeidsressurser innen skogkultur må prioriteres. Figur 11. Forbruk og oppbygging av skogfondet i Tydal fra 2003 til Skogfondet brukes til finansiering av langsiktige investeringer i skogbruksnæringen. 11

31 3.0 Næringsplanas landbrukssatsing Ett av næringsplanas satsingsområder er landbruk. Denne tiltaksplanen for landbruk vil være et verktøy for kort- og langsiktig arbeid for landbruksnæringa og Tydal kommune. Visjon: Vi skal ha en attraktiv landbruksnæring, og øke bruken av utmarksbeitene gjennom samarbeid. Levende bygder! Landbruket i Tydal skal videreutvikles til en framtidsretta og endringsvillig næring gjennom best mulig bruk av de ressurser Tydal og landbruket disponerer. Framtidslandbruket i Tydal sine mål er MÅL: - Øke antall beitende dyr (kulturlandskap) - Øke lokal verdiskapning - Aktiv drift på flere gårdsbruk - Økt bosetting på gårdsbruk - Opprettholde eksisterende melkekvote - Merkevarebygging Prioriterte tiltak ut fra målene beskrives videre. Nødvendige justeringer slik at plana er mest mulig effektiv i perioden. 12

32 4.0 Handlings-/tiltaksdel Jordbruk Radiobjelleprosjekt Evaluere radiobjelleprosjekt på sau. Er per i dag for dyrt og for dårlig. Sliter med dårlig dekning. Det er ikke alltid signal sendes selv om det er dekning. Noen blir strømløse - kan være selvforsynt, man har oppdateringer for jevnt og da må man bytte batteri midt i sesongen. Avventer og ser på resultat fra flere kommuner. Fylkesmannen har planer om gjennomføring av et møte hvor radiobjelleprosjekt er tema. Ansvarlig: Tydal sauavlslag Beitebruksplan. Presentasjon av beitearealene i kommunen og hvordan arealet blir brukt. Dokumentere omfanget og verdien av dagens beitebruk, vis historisk bruk og gi estimater for framtidig bruk. Denne vil gi en bedre forståelse av beitenæringa for politikere og lokalbefolkningen. Styringsgruppe: repr. Fra beitelag Repr. Fra sauavlslag Repr. Fra grunneierne? Repr. Fra politikerne? Repr. Fra reindriftsnæringa? Repr. Fra landbruksnæringas faglag? Landbrukskontoret er sekretariat Finansiering: Kommunalt tilskudd, organisert beitebruk?, bygdeutviklingsmidler? Ansvarlig: Vegetasjonskartlegging Videreutvikling av vegetasjonskartlegginga som allerede er gjort i de beste og mest aktuelle driftsområdene i Tydal. Strategier for videre dokumentering/kartlegging. Medhjelper: Skog og landskap 13

33 Finansiering: (SMIL og Tydal kommune?) Ansvarlig: landbruksnæringas faglag Lagringsplass rundball og landbruksplast Etablering av permanente lagerplasser for rundball og for landbruksplast. Bør være 3 steder; Stugudal, Ås og Aune/Græsli/Hilmo. Enklest med tipping rett i container, men er sannsynligvis dyrt. Rasjonelle og effektive løsninger på grendenivå. Plan innen høst Finansiering: Ansvarlig: landbruksnæringas faglag og de grendavise redskapslag Best på grovfôr Videreføring av kurs Best på grovfôr. 11 fôrprodusenter i Tydal er påmeldt. Finansiering: Tydal kommune, Norsk Landbruksrådgiving, Fylkesmannen, Nortura, TINE, egenandeler. Ansvarlig: Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kompetanseløft i økologisk fôrproduksjon. Hente inn erfaringer for å nå målet om økte avlinger med økt kvalitet Medhjelper: Norsk Landbruksrådgiving Finansiering: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ansvarlig: Tydal kommune Landbrukstreff Gjennomføres ca 4 x i løpet av høst/vintersesong 2013/14. Høyaktuelle tema for landbruksnæringa og andre i Tydal. Finansiering: Tydal kommune Ansvarlig: landbrukets faglag og Tydal kommune 14

34 4.1.8 Økonomisk støtte til oppstart av småfe. Videreføring av økonomisk støtte til oppstart av småfe på kr ,- til hvert bruk som starter med min. 30 vinterfôra sau i Tydal. Annonsert bra, men ingen som har begynt. Kan tilby at de som starter med småfe blir fulgt opp av erfarne bønder, en slags fadderordning for nye bønder. Kan lage reklamevideo for å starte med småfe i Tydal. (Ellers vil kvotekjøp og driftsutbygging på aktive bruk være sentralt i perioden.) Finansiering: Tydal sauavlslag. Ansvarlig: Tydal sauavlslag Ledige landbruksbygg Videreføring av prosjektet ny bruk av ledige landbruksbygg. Tydal en pilotkommune i ombygging av ledige driftsbygninger til kjøttproduksjon/sau el. annet. Det blir gjort vurderinger utifra - Teknisk - Vinterfôrressurs - Utmarksbeiteressurs Samarbeidstiltak med NLR, Fylkesmannen og Tydal kommune. Oppstart høst Vinterhotell for sau: utredningsprosjekt; organisering, ressurser osv. Finansiering: IN, Norsk Landbruksrådgiving, Tydal kommune, Fylkesmannen. Ansvarlig: landbrukets faglag og Tydal kommune Gården som pedagogisk ressurs (GSPR). Få til et samarbeid mellom skolen og gårdbrukere slik at barn får kontakt og interesse for gårdsbruk i ung alder. Få med gården som valgfag til ungdommene i klasse. Kurs for barne- og mellomtrinnene. Starter med et møte mellom skolen og landbrukets faglag 12. desember. Medvirkende: skole, landbrukets faglag, avløserlag, Inn på Tunet, SKI Finansiering: Tydal kommune, Fylkeskommune, Fylkesmann Ansvarlig: Tydal kommune 15

35 Redskapssamarbeid Landbrukets faglag og Tydal kommune gjennomfører dialog med redskapslagene om organiseringen. Fungerer greit så lenge man passer på å fornye utstyret. Bør være noen som står ansvarlig for utstyret slik at det blir satt inn til vinters og vedlikeholdt. Finansiering: Jordbruksfondets rentemidler. Ansvarlig: redskapslagene i Tydal og Tydal kommune Samling for nye brukere i Tydal. Informasjon av aktuelle regelverk, rådgivingstjeneste, forvaltning osv. Lage en plan for hva som skal gjøres og hvem som har ansvaret. Viktig å få i gang dette arbeidet nå, mens ungdommen ennå er positiv. Finansiering: Tydal kommune, Fylkesmannen Ansvarlig: landbrukets faglag og Tydal kommune Landbrukskaffe Sosialt treffpunkt kollegialt. For aktive brukere og kommende generasjon. Kan gjøre det mer attraktivt for kommende generasjon å begynne med landbruk hvis det er et godt miljø. Ansvarlig: landbrukets faglag Positiv mediaomtale Fokus på de positive sidene i næringa. Gjennomføres ved positive medieoppslag. Minst 10 positive medieoppslag om landbruket i perioden Ansvalig: landbrukets faglag Merkevarebygging Invitere Ingulf Galåen til å presentere varemerket Rørosmat og utveksle erfaringer. 16

36 Finansiering: Ansvarlig: landbrukets faglag Grøfting Grøftebehovet er stort, og grøfting har vært forsømt i mange år i Tydal. For å nå målet om økt matproduksjon og sikre vinterfôrtilgangen må det investeres i eldre drenering. Ved å spisse driftsmidlene til landbruket til tiltak med grøfting kan flere som ønsker å ta tak i dette problemet se muligheter for å kunne gjennomføre nødvendig drenering. Finansiering: SMIL, Tydal kommune Ansvarlig: landbrukets faglag og Tydal kommune Veisyn Egen arbeidsgruppe bestående av flere lokale lag med lokal landbruksforvaltning som prosjektledelse. Tiltaket starta i 2009, og for inneværende planperiode kan noen nye områder ryddes. Hovedtiltak framover er vedlikehold av allerede gjennomførte tiltak. Plan og inngåelse av avtaler med aktuelle grunneiere. Ferdigstilles vinter 2013/2014. Finansiering: SMIL, Vegvesen Midt, Tydal kommune, rentemidler skogfond, viltfond Ansvarlig: Tydal grunneierlag og Tydal kommune Kantslått/ugrasbekjempelse i åker og eng Bekjempe ugras i åker og eng med bl.a. kantslått. Samarbeid: Vegvesen Midt, Tydal kommune og Tydal grunneierlag Nydyrking For å gjennomføre en økning på 1 % hvert år, må man vurdere nydyrking. Det er for lite grovfôr i Tydal, gjennom nydyrking kan man minke importen av grovfôr. 4.2 Skogbruk Sikre foryngelsen og kvalitet i alle bestand. Riktig utførelse og økt plantetetthet. 8 planter pr avvirket m 3. Plantetettheten 17

37 skal følge rådene i Tilrådning for skogetablering i Trøndelag. Anbefalt tetthet varierer med bonitet og treslag. I tabellen nedenfor er det satt opp anbefalt utsatt plantetall pr. dekar for ulike bonitetsklasser og hovedtreslag forutsatt jevn fordeling på arealet. NF angir hvor naturlig foryngelse kan/bør prioriteres. Planting skal være utført innen tre år etter hogst. Hovedtreslag skal tilpasses de naturgitte forhold og skal kunne gi tilfredsstillende virkesproduksjon med hensyn til både kvalitet og volum. Suppleringsplanting skal prioriteres. Bonitet Gran Furu Lauv (NF) 200 (NF) (NF) 170 (NF) (NF) 140 (NF) NF 8 NF 1 ) NF NF 6 NF NF NF 1)Naturforyngelse forutsetter gjensetting av nok frøtrær. Ved barblanding anbefales planting ved hver stubbe i tillegg til markberedning. Anbefalt plantetall; 90. Finansiering: NMSK-tilskudd; 20 % nyplanting og 50 % supplering, skogfond. Ansvarlig: Allskog, skogeiere og Tydal kommune Øke andel utført ungskogpleie. Planta barskogareal fra 10 til 40 år prioriteres (hkl 2-3) for tiltak. Riktig tiltak til riktig tid prioriteres. Oppfølging/kursing av lokalt mannskap med arbeidskompetanse innen ungskogpleie, og gjennomføring av tiltak hos skogeiere. Se også pkt (GSPR). Medhjelper: SKI, Tydal kommune Finansiering: Nidaros skogforum, NMSK, skogfond. Ansvarlig: Tydal skogeierlag. 18

38 4.2.3 Skogsveier og mulighet for drivverdig uttak av hogstmoden skog. Revisjon av hovedplan for skogsveier for å se på mulighetene for drivverdig uttak av gjenstående hogstmoden skog. Oppstart høst/vinter Finansiering: skogfondets rentemidler, Fylkesmannen, Allskog, Tydal skogeierlag, Tydal kommune. Ansvarlig: Tydal skogeierlag og Tydal kommune 5.0 Nøkkelpersoner Odd Ivar Flakne Tydal skogeierlag Gjermund Rolseth Tydal bondelag Geir Morten Rønning Tydal bonde- og småbrukarlag Svein Unsgård Tydal redskapslag Ola A. Aune Tydal grunneierlag Henry Østby Tydal sauavlslag Vidar Ingstadbjørg Pådriver skogkultur og veg, Nidraos Atle Horn Norsk landbruksrådgiving (Selbu/Tydal) Trond Borgan Skogbruksleder, Allskog Are Søreng Skogsveiplanlegger Sør-Trøndelag Olaf Svelmo Tydal bygdeservice Tydal bondelag Tydal bonde- og småbrukerlag Tydal skogeierlag Tydal sauavlslag Tydal grunneierlag 19

39 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Deres ref. Vår ref. 2012/ /2012 Saksbehandler Berit Bugten Østbyhaug Dato Tlf Søknad om økonomiske virkemidler til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for 2013 i Tydal kommune Tydal kommune er inne i en prosess med ny strategisk næringsplan. Landbruk er ett av tre satsingsområder i planen. Målene i planen innbefatter også lokalt skogbruk. Tydal kommune har nå gjennomført en forstudie sammen med Norsk senter for bygdeforskning. Arbeidet i forstudien har omfattet både kommune, næringsorganisasjonene, fylkesmann og andre. Ut fra dette er nå kommunen inne i arbeidet med planens handlingsdel for kommende 2-års periode. Denne med målsetting om å nå hovedmålene i strategisk næringsplan. Satsingsområdene for skogbruksnæringen i kommende periode blir ut fra dette rekruttering, skogkultur og skogsveger. Tydal kommune ønsker å bidra i videreføring av Nidaros-prosjektet Pådriver skogkultur og veg. Vi har sett gode effekter av høg tilskuddsandel sammen med arbeidet som er lagt ned i Nidars-prosjektet forrige periode. For å holde et visst nivå på gjennomføring av spesielt ungskogpleie, ser vi det er helt nødvendig med pådriverkrefter. Behovet for planting og ungskogpleie må følges opp framover. Tydal innehar flere områder med jordprofiler hvor markberedning bør gjennomføres om plantene skal ha mulighet for overlevelse og en god vekststart. Dette er en nyttig investering flere steder. Prioriterte tiltak er diskutert i de lokale faglagene og kontaktutvalget for skogbruk. 1. Prosjekt Pådriver skogkultur og veg Videreføring i regi Nidaros skogforum. Tydal ønsker å bidra til at skogforumet skal kunne gjennomføre dette, og nå de mål som prosjektet har. For Tydal sin del bør det avsettes kr ,- i NMSK pr år i planlagt gjennomføringsperiode på tre år. Antas en årlig kostnad for andel Tydal kr ,-. Finansieres med både NMSK og rentemidler fra skogfond. 2. Skogkultur Nødvendig planteaktivitet i samsvar med målsettingen om gjennomsnittlig 8 planter pr avvirket m 3. Store avvirkningstall de siste to år med et opparbeidet etterslep tilsier at planting må prioriteres høgt. Supplering i 3-5 år gamle felt er også nødvendig for å heve bestandskvaliteten flere steder. Prosjekt Pådriver skogkultur og veg skal videreføre sitt fokus på skogkultur og oppfølging av vegforeninger om standardhevinger på skogsbilvegnettet. Postadresse E-post adresse Telefon Bank N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (+ 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (+ 47) NO MVA

40 , saksnr. 2012/ Realistiske mål for gjennomføring 2013: Markberedning 150 daa x 400,- = kr ,- Nyplanting pl x 5,00 = kr ,- Suppleringsplanting pl x 6,00 = kr ,- Avst.regulering/rydding 500 daa x 400,- = kr ,- Anslåtte skogkulturkostnader 2013 utgjør kr ,-. Effekten av høg tilskuddsandel på ungskogpleie ser vi har utgjort økning i gjennomføringsgrad samt sette fokus på effektene. Tilskuddssatser på høgde som inneværende år er nødvendig for gjennomføring. 30 % til markberedning, 20 % til nyplanting, 50 % til suppleringsplanting og 60 % til ungskogpleie. I næringsplanens handlingsdel beskrives gjennomføring av prosjekt GSPR (gården som pedagogisk ressurs) der skogbruket vil være en del. Viktig med stort fokus også her. 4. Vegbygging Tydal har et stort utbygd skogsbilvegnett. Deler av dette er av eldre dato og derfor kommer stadig flere bilveger opp i spørsmålet om standardheving. Pr dd er det to større vegbyggingstiltak (standardheving) som er under planlegging. Disse vil komme under behandling innenfor 2013-rammen for å kunne bli gjennomført. Totalkostnadene for disse er anslått til ca kr ,-. Konklusjon Tydal kommunes arbeid i 2012 med strategisk næringsplan og dens handlingsdel er verktøyet for satsingene innenfor landbruksnæringen lokalt. Det er viktig med fortsatt stort fokus på alle deler av skogsvirkets utviklingsstadier planting, ungskogpleie, hogst. I tillegg må det også holdes fokus på de sider som skal sørge for at gjennomføring lar seg gjøre slik som rekruttering, egeninnsats osv. Tydal har et stort potensial for et kvalitetsskogbruk, og skal derfor fortsatt ha sterkt fokus og etterstrebe høg og god virkesproduksjon og en styrket skogbruksnæring. Tiltak Kostnader 2013 Tilskuddsbehov 2013 Andre tiltak i skog (Nidaros) ,- (andel Tydal 2013) ,- Markberedning , ,- Nyplanting , ,- Suppleringsplanting , ,- Ungskogpleie , ,- Sum NMSK , ,- Tilskuddsramme på kr ,- er et realistisk mål ut fra de målsettingene som er nådd og skal nås det kommende året. Med hilsen Eirik Einum nærings- og kultursjef Berit Bugten Østbyhaug landbrukssjef Side 2 av 2

41 , saksnr. 2012/698-6 Vedlegg: Hjelpeskjema - kommunens behov for midler i 2013 Skisse tiltaksplan for landbruket i Tydal Side 3 av 3

42 Hjelpeskjema - kommunens behov for midler i 2013 Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket - NMSK Tilskudd til veg og taubane, hest o.a. Tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer Kommune Tydal Tilskuddbehov i 2012 i.h.t. tiltaksstrategi Kommunens budsjett for tilskudd etter tildelinga i 2012 Forventa Realistisk kostnad i 2013 tilskuddbehov i 2013 NMSK 4. Skogkultur 5. Vegbygging 6. Miljøtiltak 7. Taubane o.a. 8. Tynning 8. Andre tiltak Sum NMSK SKOGBRUKSPLAN Kommentarer til prioritering mellom innsatsområder/andre kommentarer: Skogkultur er særdeles viktig å prioritere da dette bidrar til å heve kvaliteten til skogvirket. Potensialet for å oppnå gode kvaliteter er store i Tydal. Tiltakene med kostandsramme og tilskuddsbehov anses å være realistiske. Detaljer NMSK 4 Skogkultur Hvor stort areal planlegges det ungskogpleie på i 2013? Hva er plantebehovet i 2013? Planlagt 2012 Planlagt daa 400 daa stk stk

43 Hvor stor andel av foryngelsesarealet plantes? Hvor stor andel av foryngelsesarealet forynges naturlig? Hvor stort areal planlegges det markberedning på i 2013? 5. Vegbygging 7. Taubane o.a. 8. Tynning Hvilke bilveganlegg er realistisk å igangsette i 2013? Navn Henvolvegen syd Kubjørgvegen Hovedplanprosjekt? 100 % 100 % % % 150 daa 150 daa x x Behov vegplanlegger? x x Kvantum Planlegges det drifter i bratt og vanskelig terreng? Planlegges det tynningsdrifter? 8. Andre tiltak Hvilke tiltak og prosjekter planlegges gjennomført i 2013 med støtte fra 8. Hvilke resultater forventes? m 3 m 3 Nidaros skogforums pådriverprosjekt på skogkultur og veg. Tydal kommune ønsker å bidra til at prosjektet kan gjennomføres. Etter 2012-sesongen ser vi at dette sammen med høg tilskuddsandel gjør at gjennomføringsgraden på skogkultur er høgere enn på flere år. Kontinuitet er viktig for skogeierne. Det forventes å kunne avsette kr ,- i NMSK pr år i kommende treårsperiode til dette. Standardheving på veg er også noe som må prioriteres. Pådriverprosjektet skal bidra til at flere skogsbilveger kommer opp for mulig investering. Skogfond Tilskuddsmidlene er begrensa. Hvilken strategi har kommunen for økt bruk av skogfond som den viktigste finansieringskilden? God informasjon om fordelen ved bruk av disse midlene. Skogbruket må stå sammen om felles strategi ved avsetning og bruk av skogfondet. Lokalt regnskapskontor har så langt ikke tatt del i opplæringen. Regnskapskontor, Allskog og kommunal forvaltning bør gå sammen om felles argumentasjon. Kommunal forvaltning skal i løpet av 2013 invitere til eget møte der dette er tema.

44 Behandlet i kontaktutvalget: JA x NEI Andre kommentarer Tydal kommune arbeider med næringsplanens handlingsdel for perioden Potensialet for kvalit

45 TILTAKSPLAN FOR LANDBRUKET I TYDAL Visjon: Vi skal ha en attraktiv landbruksnæring, og øke bruken av utmarksbeitene gjennom samarbeid. Levende bygder! MÅL: - Øke antall beitende dyr (kulturlandskap) - Øke lokal verdiskapning - Aktiv drift på flere gårdsbruk - Økt bosetting på gårdsbruk - Opprettholde eksisterende melkekvote - Merkevarebygging

46 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Status og utvikling av landbruket i Tydal Jordbruk Melk Sau Pelsdyr Økologisk produksjon Skogbruk Næringsplanas landbrukssatsing Handlings-/tiltaksdel Jordbruk Radiobjelleprosjekt Beitebruksplan Vegetasjonskartlegging Lagringsplass rundball og landbruksplast Best på grovfôr Kompetanseløft i økologisk fôrproduksjon Landbrukstreff Økonomisk støtte til oppstart av småfe Ledige landbruksbygg Gården som pedagogisk ressurs (GSPR) Redskapssamarbeid Samling for nye brukere i Tydal Landbrukskaffe Positiv mediaomtale

47 Merkevarebygging Grøfting Veisyn Kantslått/ugrasbekjempelse i åker og eng Nydyrking Skogbruk Sikre foryngelsen og kvalitet i alle bestand Øke andel utført ungskogpleie Skogsveier og mulighet for drivverdig uttak av hogstmoden skog Nøkkelpersoner

48 1.0 Innledning Utfordringene i landbruksnæringa i Tydal i dag er minst like store som for 20 år siden. Det er store krav til den enkelte bruker for produksjon av samfunnets kvalitetslandbruk. Det skal være gode råvarer, miljøvennlig produksjon, ivaretakelse av kulturlandskap og bærekraftig forvaltning samtidig som det er stadig vanskeligere/krevende å oppnå et økonomisk resultat på dagens nivå. Våren 2011 kom det en ny landbruksmelding Velkommen til bords (Storingsmelding nr ). Hovedmålene i landbruksmeldingen er matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskapning og bærekraftig landbruk. For å nå målet om et levende landbruk med variert bruksstruktur over hele landet skal landbruks- og matpolitikken være mer regionalt tilpasset. Hvert eneste år er målet å øke matproduksjonen med nær 1 %. For at Tydal skal klare å øke matproduksjonen 1 % hvert år må den negative utviklingen av næringa snu. De lokale faglagene innen landbruksnæring i Tydal ser at fagmiljø og rekruttering blir svakere, og ønsker endra strategi for å snu denne negative utviklingen av næringa. Det er et ønske å ta i bruk de virkemidler som er mulig lokalt for å ta tak i noen av de utfordringene landbruksnæringa står overfor. Handling og tiltaksstrategier er viktig for å ta tak i de utfordringer som næringa har. Dette krever aktiv medvirkning fra næringssiden. Målbevisst arbeid med satsingsområder må beskrives og følges. 3

49 2.0 Status og utvikling av landbruket i Tydal 2.1 Jordbruk Innmarksarealet i drift i Tydal i 2011 utgjør ca daa. Dette omfatter fulldyrka jord og innmarksbeite. Over 40 % av den aktivt drevne innmarka er leiejord. Dette gir store utfordringer i henhold til vedlikehold og produksjonskapasitet. Figur 1 viser at antall aktive foretak i Tydal har gått ned, mens størrelsen på jordbruksforetakene har økt. Figur 1. Utvikling i antall aktive (søker produksjonstilskudd) foretak og størrelsen av jordbruksforetakene i Tydal fra 2000 til Størstedelen av førstehåndsverdien av husdyr- og planteproduksjonen i Tydal kommer fra storfe (62 %). Grovfôrproduksjonen står for 36 % og småfe står for 2 % av førstehåndsverdien (Figur 2). 4

50 Figur 2. Førstehåndsverdien av husdyr- og planteproduksjon i Tydal i 2011 (kr) Melk Antall melkeforetak i Tydal har gått ned fra 29 i 2000 og til 18 i De siste tre årene har det vært stabilt med 18 melkeforetak. Figur 3. Antall foretak med melkekyr i Tydal i perioden Figur 3 viser at det har vært en jevn nedgang i antall foretak med melkekyr, med en raskere nedgang midt på 2000-tallet. Tydal har en melkekvote på vel 2,3 mill. liter. Gjennomsnittlig melkekvote pr bruk er ca liter. 5

51 Figur 4. Utviklingen av antall melkekyr i tydal i perioden Fra Figur 4 ser vi at antall melkekyr i Tydal har gått ned fra 365 kyr i 2003 til 336 kyr i Sau Det er totalt 5 produsenter som driver med småfeproduksjon i Tydal i Det har vært en stor nedgang i sauebruk og dyretall de siste årene, og man har ikke lyktes å snu denne negative trenden. Det har vært stabile tall de siste tre år (Figur 5). Figur 5. Utviklingen av antall søyer og slakta lam i Tydal i perioden

52 I 2005 ble det slaktet 902 lam, mens det i 2011 kun ble slaktet 356 lam. Store deler av Tydal kommune innehar utmarksbeiter av høg kvalitet. Med reduksjon i antall husdyr blir utnyttelsen av denne beiteressursen dårlig. Dette er en framtidig og bærekraftig ressurs/verdi som tydalsbrukene har stor utviklingspotensialer i. Stor etterspørsel etter slike arealer til andre formål krever god planlegging og langsiktig perspektiver. Plan for beitebruken kan være et viktig verktøy i denne sammenhengen. Figur 6 viser at de fleste produksjoner har færre dyr i dag, enn i Det er kun antall ammekyr som har økt. Figur 6. Endring i antall foretak og dyr i Tydal når status i 2002 er satt til Pelsdyr I Tydal finnes et eget opparbeidet område for pelsdyrnæring. Her er det opparbeidet og muligheter for drift av ni enheter. I dag er det kun ên enhet i drift. Det finnes lokal kompetanse på inseminering av rev. 7

53 2.1.4 Økologisk produksjon Omlag 19 % av den aktivt drevne innmarka er omlagt til økologisk (Figur 7). Noe som gjør Tydal sterk innen økologisk jordbruk. Tydal ligger som tredje største kommune i økologisk areal per kommune i Sør-Trøndelag. Det er kun Holtålen og Agdenes som har større andel økologisk areal i Sør- Trøndelag. Figur 7. Andel økologisk areal av samlet dyrket areal i drift i Tydal i perioden 2002 til Andelen økologisk areal har steget siden 2007 og fram til Tydal hadde i 2011 ett bruk med økologiske melkekyr og ett bruk med økologiske ammekyr. 2.2 Skogbruk Lauv- og barskogarealet i Tydal utgjør til sammen ca daa. Barskogen utgjør ca en tredjedel av skogarealet. Storparten av barskogen innehar middels boniteter på blåbær- og småbregneskog. Dårlig bonitet i bærlyngskog utgjør også en stor del av barskogen. I noen områder hvor det er mer kalkgrunn kan man finne høgboniteter med høgstaudeskog. I dag utgjør over halvparten av barskogarealet yngre produksjonsskog i hogstklassene 2 og 3. De fleste større veianlegg i henhold til hovedplan for skogveier er utbygd (Figur10). Utfordringene er standardheving da mange av veiene er bygd etter eldre standarder. Årlig balansekvantum er på ca m 3. En del av den hogstmodne skogen i dag står nå langt unna vei, høgt over havet og har en høg alder. Ca daa av det produktive bar- og 8

54 lauvskogarealet betegnes som vernskog. Hensikten med vernskogen er dets vern for annen skog. Dens beliggenhet opp mot fjellet eller høgt over havet har så vanskelige foryngelsesforhold eller så liten veksterlighet at den kan ødelegges ved feilaktig hogst. Lauvskogen er mer spredt langs hele dalføret med de største forekomstene i opp mot myr- og fjellstrekningene. Storparten av lauvskogen ligger på de produktive områdene rundt Mosjøen og Stuggusjøen. Berggrunnen her gir frodige lier med beiteplanter og stor virkesproduksjon. Grunnlaget for utfordringer, mål og strategier er skogbrukslovens 1: Denne lova har til formål å fremme ei bærekraftig forvaltning av skogressursene i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfoldet, hensyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene i skogen. Rammebetingelsene viser større krav til effekt av de midler som anvendes og til økonomisk styring, økt press på skogressursene, færre aktive skogeiere, økt fokus på skogbrukets virksomhet, begrensende arealressurser, økt vekt på biologisk mangfold, eiendomsstruktur, bioenergi og priser/avsetningsmuligheter. Figur 8. Veidekningen (vei i forhold til produktiv skog) for alle kommunene i Sør-Trøndelag 9

55 Veidekningen (vei i forhold til prod. skog) i Tydal er på 12,93, og er med det fremst i Sør- Trøndelag (Figur8). Figur 9. Planting i Tydal fra 2003 til Antall planter pr. m 3 Plantetallsmål: 8 planter pr m 3 avvirkning. Et etterslep er i ferd med å bygges opp (Figur 9). Nyplanting og supplering må prioriteres. Figur 10. Langsiktige innvesteringer i veier og skogkultur og tilskudd til skogkultur i perioden 2003 til Få langsiktige investeringer i skogbruket er gjennomført de siste 10 år. 10

56 Dette sett i forhold til bruttoverdiene som skogbruket har stått for i samme periode (Figur 10) viser en stor investering i skogsbilvegnettet (Kvernfoss/Kistafossveien). Investering i oppbygging av arbeidsressurser innen skogkultur må prioriteres. Figur 11. Forbruk og oppbygging av skogfondet i Tydal fra 2003 til Skogfondet brukes til finansiering av langsiktige investeringer i skogbruksnæringen. 11

57 3.0 Næringsplanas landbrukssatsing Ett av næringsplanas satsingsområder er landbruk. Denne tiltaksplanen for landbruk vil være et verktøy for kort- og langsiktig arbeid for landbruksnæringa og Tydal kommune. Visjon: Vi skal ha en attraktiv landbruksnæring, og øke bruken av utmarksbeitene gjennom samarbeid. Levende bygder! Landbruket i Tydal skal videreutvikles til en framtidsretta og endringsvillig næring gjennom best mulig bruk av de ressurser Tydal og landbruket disponerer. Framtidslandbruket i Tydal sine mål er MÅL: - Øke antall beitende dyr (kulturlandskap) - Øke lokal verdiskapning - Aktiv drift på flere gårdsbruk - Økt bosetting på gårdsbruk - Opprettholde eksisterende melkekvote - Merkevarebygging Prioriterte tiltak ut fra målene beskrives videre. Nødvendige justeringer slik at plana er mest mulig effektiv i perioden. 12

58 4.0 Handlings-/tiltaksdel Jordbruk Radiobjelleprosjekt Evaluere radiobjelleprosjekt på sau. Er per i dag for dyrt og for dårlig. Sliter med dårlig dekning. Det er ikke alltid signal sendes selv om det er dekning. Noen blir strømløse - kan være selvforsynt, man har oppdateringer for jevnt og da må man bytte batteri midt i sesongen. Avventer og ser på resultat fra flere kommuner. Fylkesmannen har planer om gjennomføring av et møte hvor radiobjelleprosjekt er tema. Ansvarlig: Tydal sauavlslag Beitebruksplan. Presentasjon av beitearealene i kommunen og hvordan arealet blir brukt. Dokumentere omfanget og verdien av dagens beitebruk, vis historisk bruk og gi estimater for framtidig bruk. Denne vil gi en bedre forståelse av beitenæringa for politikere og lokalbefolkningen. Styringsgruppe: repr. Fra beitelag Repr. Fra sauavlslag Repr. Fra grunneierne? Repr. Fra politikerne? Repr. Fra reindriftsnæringa? Repr. Fra landbruksnæringas faglag? Landbrukskontoret er sekretariat Finansiering: Kommunalt tilskudd, organisert beitebruk?, bygdeutviklingsmidler? Ansvarlig: Vegetasjonskartlegging Videreutvikling av vegetasjonskartlegginga som allerede er gjort i de beste og mest aktuelle driftsområdene i Tydal. Strategier for videre dokumentering/kartlegging. Medhjelper: Skog og landskap 13

59 Finansiering: (SMIL og Tydal kommune?) Ansvarlig: landbruksnæringas faglag Lagringsplass rundball og landbruksplast Etablering av permanente lagerplasser for rundball og for landbruksplast. Bør være 3 steder; Stugudal, Ås og Aune/Græsli/Hilmo. Enklest med tipping rett i container, men er sannsynligvis dyrt. Rasjonelle og effektive løsninger på grendenivå. Plan innen høst Finansiering: Ansvarlig: landbruksnæringas faglag og de grendavise redskapslag Best på grovfôr Videreføring av kurs Best på grovfôr. 11 fôrprodusenter i Tydal er påmeldt. Finansiering: Tydal kommune, Norsk Landbruksrådgiving, Fylkesmannen, Nortura, TINE, egenandeler. Ansvarlig: Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kompetanseløft i økologisk fôrproduksjon. Hente inn erfaringer for å nå målet om økte avlinger med økt kvalitet Medhjelper: Norsk Landbruksrådgiving Finansiering: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ansvarlig: Tydal kommune Landbrukstreff Gjennomføres ca 4 x i løpet av høst/vintersesong 2013/14. Høyaktuelle tema for landbruksnæringa og andre i Tydal. Finansiering: Tydal kommune Ansvarlig: landbrukets faglag og Tydal kommune 14

60 4.1.8 Økonomisk støtte til oppstart av småfe. Videreføring av økonomisk støtte til oppstart av småfe på kr ,- til hvert bruk som starter med min. 30 vinterfôra sau i Tydal. Annonsert bra, men ingen som har begynt. Kan tilby at de som starter med småfe blir fulgt opp av erfarne bønder, en slags fadderordning for nye bønder. Kan lage reklamevideo for å starte med småfe i Tydal. (Ellers vil kvotekjøp og driftsutbygging på aktive bruk være sentralt i perioden.) Finansiering: Tydal sauavlslag. Ansvarlig: Tydal sauavlslag Ledige landbruksbygg Videreføring av prosjektet ny bruk av ledige landbruksbygg. Tydal en pilotkommune i ombygging av ledige driftsbygninger til kjøttproduksjon/sau el. annet. Det blir gjort vurderinger utifra - Teknisk - Vinterfôrressurs - Utmarksbeiteressurs Samarbeidstiltak med NLR, Fylkesmannen og Tydal kommune. Oppstart høst Vinterhotell for sau: utredningsprosjekt; organisering, ressurser osv. Finansiering: IN, Norsk Landbruksrådgiving, Tydal kommune, Fylkesmannen. Ansvarlig: landbrukets faglag og Tydal kommune Gården som pedagogisk ressurs (GSPR). Få til et samarbeid mellom skolen og gårdbrukere slik at barn får kontakt og interesse for gårdsbruk i ung alder. Få med gården som valgfag til ungdommene i klasse. Kurs for barne- og mellomtrinnene. Starter med et møte mellom skolen og landbrukets faglag 12. desember. Medvirkende: skole, landbrukets faglag, avløserlag, Inn på Tunet, SKI Finansiering: Tydal kommune, Fylkeskommune, Fylkesmann Ansvarlig: Tydal kommune 15

61 Redskapssamarbeid Landbrukets faglag og Tydal kommune gjennomfører dialog med redskapslagene om organiseringen. Fungerer greit så lenge man passer på å fornye utstyret. Bør være noen som står ansvarlig for utstyret slik at det blir satt inn til vinters og vedlikeholdt. Finansiering: Jordbruksfondets rentemidler. Ansvarlig: redskapslagene i Tydal og Tydal kommune Samling for nye brukere i Tydal. Informasjon av aktuelle regelverk, rådgivingstjeneste, forvaltning osv. Lage en plan for hva som skal gjøres og hvem som har ansvaret. Viktig å få i gang dette arbeidet nå, mens ungdommen ennå er positiv. Finansiering: Tydal kommune, Fylkesmannen Ansvarlig: landbrukets faglag og Tydal kommune Landbrukskaffe Sosialt treffpunkt kollegialt. For aktive brukere og kommende generasjon. Kan gjøre det mer attraktivt for kommende generasjon å begynne med landbruk hvis det er et godt miljø. Ansvarlig: landbrukets faglag Positiv mediaomtale Fokus på de positive sidene i næringa. Gjennomføres ved positive medieoppslag. Minst 10 positive medieoppslag om landbruket i perioden Ansvalig: landbrukets faglag Merkevarebygging Invitere Ingulf Galåen til å presentere varemerket Rørosmat og utveksle erfaringer. 16

62 Finansiering: Ansvarlig: landbrukets faglag Grøfting Grøftebehovet er stort, og grøfting har vært forsømt i mange år i Tydal. For å nå målet om økt matproduksjon og sikre vinterfôrtilgangen må det investeres i eldre drenering. Ved å spisse driftsmidlene til landbruket til tiltak med grøfting kan flere som ønsker å ta tak i dette problemet se muligheter for å kunne gjennomføre nødvendig drenering. Finansiering: SMIL, Tydal kommune Ansvarlig: landbrukets faglag og Tydal kommune Veisyn Egen arbeidsgruppe bestående av flere lokale lag med lokal landbruksforvaltning som prosjektledelse. Tiltaket starta i 2009, og for inneværende planperiode kan noen nye områder ryddes. Hovedtiltak framover er vedlikehold av allerede gjennomførte tiltak. Plan og inngåelse av avtaler med aktuelle grunneiere. Ferdigstilles vinter 2013/2014. Finansiering: SMIL, Vegvesen Midt, Tydal kommune, rentemidler skogfond, viltfond Ansvarlig: Tydal grunneierlag og Tydal kommune Kantslått/ugrasbekjempelse i åker og eng Bekjempe ugras i åker og eng med bl.a. kantslått. Samarbeid: Vegvesen Midt, Tydal kommune og Tydal grunneierlag Nydyrking For å gjennomføre en økning på 1 % hvert år, må man vurdere nydyrking. Det er for lite grovfôr i Tydal, gjennom nydyrking kan man minke importen av grovfôr. 4.2 Skogbruk Sikre foryngelsen og kvalitet i alle bestand. Riktig utførelse og økt plantetetthet. 8 planter pr avvirket m 3. Plantetettheten 17

63 skal følge rådene i Tilrådning for skogetablering i Trøndelag. Anbefalt tetthet varierer med bonitet og treslag. I tabellen nedenfor er det satt opp anbefalt utsatt plantetall pr. dekar for ulike bonitetsklasser og hovedtreslag forutsatt jevn fordeling på arealet. NF angir hvor naturlig foryngelse kan/bør prioriteres. Planting skal være utført innen tre år etter hogst. Hovedtreslag skal tilpasses de naturgitte forhold og skal kunne gi tilfredsstillende virkesproduksjon med hensyn til både kvalitet og volum. Suppleringsplanting skal prioriteres. Bonitet Gran Furu Lauv (NF) 200 (NF) (NF) 170 (NF) (NF) 140 (NF) NF 8 NF 1 ) NF NF 6 NF NF NF 1)Naturforyngelse forutsetter gjensetting av nok frøtrær. Ved barblanding anbefales planting ved hver stubbe i tillegg til markberedning. Anbefalt plantetall; 90. Finansiering: NMSK-tilskudd; 20 % nyplanting og 50 % supplering, skogfond. Ansvarlig: Allskog, skogeiere og Tydal kommune Øke andel utført ungskogpleie. Planta barskogareal fra 10 til 40 år prioriteres (hkl 2-3) for tiltak. Riktig tiltak til riktig tid prioriteres. Oppfølging/kursing av lokalt mannskap med arbeidskompetanse innen ungskogpleie, og gjennomføring av tiltak hos skogeiere. Se også pkt (GSPR). Medhjelper: SKI, Tydal kommune Finansiering: Nidaros skogforum, NMSK, skogfond. Ansvarlig: Tydal skogeierlag. 18

64 4.2.3 Skogsveier og mulighet for drivverdig uttak av hogstmoden skog. Revisjon av hovedplan for skogsveier for å se på mulighetene for drivverdig uttak av gjenstående hogstmoden skog. Oppstart høst/vinter Finansiering: skogfondets rentemidler, Fylkesmannen, Allskog, Tydal skogeierlag, Tydal kommune. Ansvarlig: Tydal skogeierlag og Tydal kommune 5.0 Nøkkelpersoner Odd Ivar Flakne Tydal skogeierlag Gjermund Rolseth Tydal bondelag Geir Morten Rønning Tydal bonde- og småbrukarlag Svein Unsgård Tydal redskapslag Ola A. Aune Tydal grunneierlag Henry Østby Tydal sauavlslag Vidar Ingstadbjørg Pådriver skogkultur og veg, Nidraos Atle Horn Norsk landbruksrådgiving (Selbu/Tydal) Trond Borgan Skogbruksleder, Allskog Are Søreng Skogsveiplanlegger Sør-Trøndelag Olaf Svelmo Tydal bygdeservice Tydal bondelag Tydal bonde- og småbrukerlag Tydal skogeierlag Tydal sauavlslag Tydal grunneierlag 19

65 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur Ragnhild Almåsbakk Jensgården 7590 TYDAL Delegert vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2010/ /2012 Hege Hopen Amundal Søknad om utsettelse av arbeidsfrist for SMIL-tiltaket: Restaurering av gammelstuggu og stabbur på Jensgården gnr 177 bnr 1 i Tydal Saken er behandlet med vedtaksnr. 40/12 etter myndighet delegert fra formannskapet Viser til søknad datert der de søker om utsettelse av ferdigstilling for restaurering av gammelstuggu og stabburet (spesielle tiltak i kulturlandskapet). Søknaden begrunnes med at forsinkelser fra entreprenøren sin side har ført til at prosjektet er forsinket. I følge Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 3 kan kommunene etter søknad forlenge gjennomføringsfristen, men ikke over 5 år fra tilskuddet ble innvilget. Saken er opprinnelig behandlet som delegert sak FS-32/10. Det er innvilget kr ,- i SMILtilskudd tilskudd til kulturlandskapstiltak ut fra en kalkulert kostnad på ,-. Det er et ønske om at tiltakshaver skal få mulighet til å fullføre prosjektet. Før utbetaling av tilskudd skal det framlegges sluttregnskap. Vedtak: Ragnhild Almåsbakk får utsatt arbeidsfrist til for gjennomføring av tiltaket «Restaurering av gammelstuggu og stabbur på Jensgården gnr 177 bnr 1 i Tydal» etter beskrevet plan i opprinnelig søknad. Ellers er de vilkår som ble satt ved tilskuddstildelingen Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Eirik Einum nærings- og kultursjef Hege Hopen Amundal fagkonsulent i landbruk Postadresse E-post adresse Telefon Bank N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

66 Saksnr. 2010/864-6 Kopi til: Tydal formannskap 7590 TYDAL Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens hus Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Berit Bugten Østbyhaug Side 2 av 2

67 Tydal Musikkråd Kulturskolen Tydal Teaterlag Råd for eldre og funksjonshemmede Tydal Trekkspillklubb Pensjonistforeningen Hommel idommel Tydal Sanitetsforening Kor Magnon Tydal Husflidslag MOTTATT 15 NOV Tydal kommune 7590 Tydal Tydal Kommune Ordfører Formannskap Nea Radio Selbyggen Vi vil med dette henstille våre politikere, om å finne midler til å gjenåpne og drifte ldrettshuset ut i henhold til gjeldende vedtak i Budsjettmøte 15,12,2011. Driftsutgifter ldrettshuset (merknad nr.7) Det henstilles også om at politikerne budsjetterer med videre drift av kulturarenaen for 2013, og inntil et endelig vedtak om et permanent kulturhus blir tatt, iverksatt og åpnet. Dagens situasjon for ldrettshuset med stengte dører er uholdbart og virker demoraliserende for vårt engasjement som ildsjeler og aktører ved fremtidige kulturarrangement. Henstillingene begrunnes med at alle la o or. i b da skal få lik muli het til å gjennomføre sine arrangement. Med hilsen Tydal Musikkråd Tydal Teaterlag Tydal Trekkspillklubb Kor Magnon Kulturskolen Tydal Husflidslag Råd for eldre og funksjonshemmede Pensjonistforeningen Tydal Sanitetsforening Hommel idommel

68 TYDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2012/21-54 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 27/ Formannskapet 100/ Kommunestyret Interkommunalt samarbeid om frisklivssentral i Værnesregionen. Vedlegg: Vertskommuneavtale om Værnesregionen Frisklivssentral Prosjektrapport Interkommunal Frisklivssentral. Delprosjekt 8 Værnesregionen. Saksopplysninger Samhandlingsreformen ved St.meld. nr. 47 ( ) har som et hovedfokus å styrke forebyggende innsats og folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid er et ansvar for alle sektorer. Det er behov for større innsats for å fremme helse og forebygge sykdom, for å møte dagens og fremtidens helse- og omsorgsutfordringer. Helsefremmende og forebyggende innsats må rettes mot befolkningen generelt, mot definerte risikogrupper og mot enkeltindivider. Med den nye folkehelseloven som trådte i kraft 1. januar 2012 fikk kommunene et større ansvar for forebyggende og helsefremmende arbeid. Frisklivssentraler kan være et ledd i kommunenes styrking av forebyggende helsetjenester og individ- og grupperettet folkehelsearbeid. Helsedirektoratet anbefaler etablering av kommunale frisklivssentraler i alle landets kommuner, eventuelt gjennom interkommunalt samarbeid. I henhold til IS-1896 Veileder for kommunale frisklivssentraler skal en frisklivssentral være et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen har et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd.

69 Sentralen kan i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. Begrepet frisklivssentral er under stadig revurdering og utvikling. Den inngåtte tjenesteavtale nr. 10 mellom Værnesregionen (Tydal, Selbu, Meråker, Stjørdal) og St.Olavs Hospital HF (inkl. Rusbehandling Midt-Norge HF) og mellom Værnesregionen (Tydal, Selbu, Meråker, Stjørdal) og Helse Nord-Trøndelag HF (inkl. Rusbehandling Midt- Norge HF) omhandler helsefremmende og forebyggende arbeid og regulerer samarbeid om dette. I dette ligger blant annet tiltak rettet mot befolkningen generelt, mot definerte risikogrupper og mot enkeltindivider. Dette innebærer, slik det står beskrevet i avtalen med St.Olavs HF, at kommunen oppretter frisklivssentral eller tilsvarende tiltak og at sykehuset forplikter seg til å bidra med kompetanse og evt.ambulerende virksomhet inn i denne. I prosjektplanen i Værnesregionen; Samhandling innen helse- og omsorgstjenester datert , herunder fortløpende og pågående prosjektarbeider, har målsettingen vært følgende: Identifisere områder for samhandling innen helsetjenester, inkludert omsorg, mtp. utvikling av "Værnesregionen som Helsekommune" for best mulig pasientforløp, forebyggende helsearbeid, kompetanse og bruk av IKT mv. Identifisere ulike samhandlingsprosjekter. Identifisere mulige organisatoriske modeller. Delprosjekt 7 i Prosjektplanen, Forebyggende helsearbeid, omhandler etablering og drift av Interkommunal Frisklivssentral. Delprosjektet 7 har hatt som målsetting å utrede og avklare interkommunalt samarbeid om Frisklivssentral. Prosjektgruppen har bestått av følgende personer: Lillian Hernes (delprosjektleder for Værnesregionen), Ann Kathrin Hagen Røstad (LMS Helse Nord-Trøndelag HF, Ingrid Hallan (Rehabiliteringsklinikken HNT HF), Leena Maria Stenkløv (St.Olavs Hospital HF), Håvard Tidemann (kulturkonsulentog folkehelsekoordinator Meråker kommune), Elin Mikalsen (kommuneoverlege og folkehelsekontakt Selbu kommune) med permisjon fra og stedfortredere er Hans-Jonny Nilsen (kommuneoverlege og folkehelsekoordinator Selbu kommune) og Torill Slind Kjøsnes (helsesøster og folkehelsekoordinator Selbu kommune). Bodil Dyrstad (kommuneoverlege og folkehelsekoordinator Stjørdal kommune, Ingrid J. Haarstad (helsesøster og folkehelsekoordinator Tydal kommune), Ann Sissel Helgesen (enhetsleder Værnesregionen DMS) og Lisbet Buland (brukerrepresentant FFO). Mandat Prosjektgruppen sitt mandat i prosjektet har vært å avklare hvorvidt det var grunnlag for et interkommunalt samarbeid, samt skissere organisering av slikt samarbeid. Forprosjektet: I forprosjektet skulle prosjektgruppen utrede muligheten for interkommunalt samarbeid om frisklivssentral. For å få avklart dette utredet prosjektgruppen følgende modeller for interkommunalt samarbeid om frisklivssentral:

70 1. Felles interkommunal frisklivssentral med hovedkontor i en vertskommune og avdelingskontorer i hver enkelt av de andre samarbeidende kommunene. 2. Felles ledelse fra vertskommunen. 3. Tett samarbeid om tjenestene. I løpet av forprosjektet ble representantene i prosjektgruppen fra kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker enige om at et interkommunalt samarbeid om frisklivssentral var viktig og fremtidsrettet. Samtlige kommuner ønsket å utrede samarbeidet videre i et hovedprosjekt frem til etablering av en interkommunal frisklivssentral. Hovedprosjektet: I hovedprosjektet skulle prosjektgruppen fremme forslag til hvordan praktisk gjennomføre etableringen av en interkommunal frisklivssentral i Værnesregionen, for de samarbeidende kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal. Prosjektgruppas anbefalinger og arbeidet i hovedprosjektet er gjengitt i prosjektrapporten fra desember Dette er videre bearbeidet slik at det nå foreligger et forslag til politisk behandling. Vurdering Organisering og fysisk plassering Interkommunal Frisklivssentral organiseres på tilsvarende måte som øvrige interkommunale samarbeid i Værnesregionen. Dette innebærer at Interkommunal Frisklivssentral organiseres etter vertskommunemodellen med felles folkevalgt nemnd. Interkommunal Frisklivssentral etableres og driftes med hovedkontor ved Værnesregionen DMS, med Stjørdal kommune som vertskommune. Ansatte i Interkommunal Frisklivssentral er lokalisert til vertskommunen, men har et klart ansvar for tjenesteutøvelse på vegne av, og i alle kommunene som deltar i samarbeidet. Det opprettes hovedkontor i vertskommunen og avdelingskontor ved de andre kommuner. I tillegg utøves opplæring, aktiviteter, kurs mv. lokalt i den enkelte kommune da utfra ulike behov og kapasitet. Den enkelte kommune har lokaler til disposisjon. Interkommunal Frisklivssentral organiseres og driftes slik at innbyggerne i alle kommuner, helseforetak og andre samarbeidsparter kan kontakte tjenesten via ett felles telefonnr. og en felles e-post. Det etableres gode strukturer for god elektronisk kommunikasjon mellom samarbeidende enheter og god informasjonsflyt mellom Frisklivssentral og kommunene m/ innbyggerne. Bemanning og Økonomi (finansiering) Interkommunal Frisklivssentral vil bestå av totalt 2,2 årsverk slik:

71 100 % stilling som frisklivskoordinator - kommunal finansiering etter prinsipp fra % stilling som ernæringsfysiolog - kommunal finansiering etter prinsipp fra % stilling som prosjektleder Vend Risk (til ) - kommunal finansiering etter prinsipp fra St.Olavs Hospital HF finansierer resterende 30 % Vend Risk (totalt 100 % stilling) Eventuell DRG finansiering på ernæring og andre lærings- og mestringstilbud vil bli inntektsført som ekstraordinære inntekter. Inntekstbilde er meget uklart, pga. usikkerhet rundt godkjenningsordninger og evt. tiltak (type og mengde). Kompetanse Etablering av Interkommunal Frisklivssentral ved VR DMS sikrer godt kompetansemiljø, kompetanseflyt og tverrfaglighet. Videre vil dette styrke muligheten for å beholde, samt rekruttere viktig og nødvendig kompetanse. Det poengteres at tilsatte ved VR DMS utover bemanning skissert ovenfor nytter sin kompetanse til gjennomføring av opplæring, kurs, veiledning mv. Det er videre viktig å presisere at det finnes kompetanse blant fagpersoner i den enkelte kommune, som har gjennomført opplæring og veiledning, samt deltatt i ulike aktiviteter. Interkommunal Frisklivssentral skal fortløpende ha tett dialog og godt samarbeid med kommunale ressurser/fagpersoner på området i hele VR-regionen. Tjenestemeny. Koordineringsansvar; for å sikre en god og til enhver tid oppdatert oversikt over alle aktuelle tilbud og at de ulike tilbudene bærer preg av helhetlig og tanke og samkjøres best mulig. Informasjonsansvar; sikre tydelig og god informasjon til alle kommuner ift. tilbud. Overordnet ansvar for å utarbeide og formidle system for strukturert oppfølging av Frisklivsresept, herunder rutiner for henvisning, journalføring, rapportering, epikrise. Ansvar for å koordinere tilbudene som involverer spesialisthelsetjenesten. Videreutvikle tilbud, FoU arbeid, metode-, fag- og kunnskapsutvikling. Utadrettet kontakt; forskningsmiljø, skoler, frivillige lag/foreninger mv. Utvikle og gjennomføre tiltak lokalt i den enkelte kommune da utfra en vurdering av behov, kapasitet, kostnad mv. I dette ligger også fleksibilitet i bruk av kompetanse på tvers av alle kommuner. Faglig oppdatering og veiledning, herunder formidling. Bidra til å utvikle nettverk med frisklivssentraler i andre regioner i Trøndelag (Tr.heim, Fosen, Orkdal, Fjellregion, Levanger/Verdal, Steinkjer, Namdal). Etablere tett samarbeid med St. Olavs Hospital og Helse Nord-Trøndelag HF Utarbeide årsrapport. Rapportering eksternt (Helsedirektoratet, Fylkesmann mv.). Rapportering internt (Rådmann i Vertskommune, Politisk Nemnd mv.).

72 Utfordringsbilde Værnesregionen, med samtlige kommuner, står ovenfor betydelige utfordringer innenfor tjenesteområdet helse-/omsorg i årene fremover. Det er i dag ikke mulig å identifisere alle, men en har nedenfor kommentert de man er kjent med: Samhandlingsreformen vil trolig medføre at stadig mer ansvar og flere oppgaver overføres fra staten - ved sykehusene - til kommunene, både innenfor somatikk, rus og psykisk helsevern. Ansvar for utskrivningsklare pasienter fra 1.dag i motsetning til dagens avtale som gir kommunene 7 dagers frist. Det er vedtatt at kommunene vil måtte betale kr 4000 pr døgn for pasienter som ligger på sykehus fra 1 dag etter at de er utskrivningsklar. Pasientenes liggetid ved sykehusene vil bli kortere enn i dag. Dette gjør at kommunene vil få ansvar for pasientenes behandlingstilbud tidligere enn hva som er tilfellet i dag. Dette vil innebære mere kompliserte behandlingsoppgaver, noe som vil kreve økt kompetanse. Kommunene pålegges et betydelig større ansvar for forebyggende helsearbeid i ny lov om forebyggende helse. Det krever kommunale tiltak som feks. interkommunal frisklivssentral. Varslet økning i rammeoverføringene til forebyggende helsearbeid vil ikke bli av en slik størrelse at de enkelte kommunene på et selvstendig grunnlag vil ha økonomi til å etablere fullgode tilbud. Større etterspørsel etter tjenester på grunn av økt antall eldre i befolkningen. Betydelige rekrutteringsutfordringer grunnet mindre kompetent arbeidskraft. Forventninger i befolkningen om lik kvalitet på beslutninger/vedtak som blir fattet og at disse er i tråd med lovverket. Økt samhandling mellom kommuner og sykehus, og økt interkommunalt samarbeid mellom kommunene (Værnesregionen) vil trolig bidra til å redusere utfordringene. Interkommunalt samarbeid også på området forebyggende helsearbeid og lærings- og mestringstilbud er strategisk viktig i forhold til samhandling med HF og andre kommuner og regioner. Anbefaling 1. Interkommunal Frisklivssentral etableres som fast tilbud ved Værnesregionen DMS. Den etableres med totalt 2,2 årsverk, som finansieres i sin helhet av samarbeidende kommuner, etter en fordelingsmodell lik St.Olavs Hospital HF dekker 30% Vend Risk utover de 70 % som dekkes av kommunene. 2. Interkommunal Frisklivssentral organiseres etter vertskommunemodellen med felles folkevalgt nemnd, som er i tråd med styringsformen for øvrige samarbeidsprosjekt i Værnesregionen. Stjørdal er vertskommune. 3. Interkommunal Frisklivssentral blir underlagt Værnesregionen DMS og enhetsleder har delegert ansvar/myndighet fra samhandlingsleder vedr. fag, personal og økonomi.

73 4. Interkommunal Frisklivssentral forankres i kommunehelsetjenesten, og underlegges relevante lovverk. 5. Interkommunal Frisklivssentral bør forankres i kommunenes planer og budsjett fom Dette for å sikre forutsigbare rammebetingelser med hensyn til økonomi, personell og lokalisering. Interkommunal Frisklivssentral v/værnesregionen DMS har en overordnet målsetting om å forebygge livsstilssykdommer og fremme god helse til hele befolkningen i Værnesregionen. Interkommunal Frisklivssentral v/værnesregionen DMS skal fremstå som et interkommunalt kompetansesenter for opplæring, veiledning og oppfølging blant annet på følgende områder: Fysisk aktivitet Kostveiledning Tobakkavvenningskurs Mestring ved kronisk sykdom 6. Interkommunal Frisklivssentral skal legge til rette for tjenesteutøvelse både regionalt og lokalt i hver kommune, der også kompetente fagpersoner i den enkelte kommune brukes aktivt, både ift. informasjon og koordinering, samt opplæring og veiledning. 7. For å nå ønskede målgrupper og oppnå ønskede resultater er det avgjørende at tjenestetilbud utvikles/videreutvikles i den enkelte kommune slik at det blir både et tydelig tilbud og skaper nødvendig nærhet til tilbudet. Lokalkontor i den enkelte kommune etableres. 8. For å sikre helsefaglig kvalitet, tverrfaglig kompetanse og kontinuitet anbefales det at Interkommunal Frisklivssentral organiseres som et helsetilbud i kommunene, da med autorisert helsepersonell som faglig ansvarlige. Dette er i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet. Interkommunalt samarbeid skal bidra til økt kostnadseffektivitet og legge forholdene til rette for nyskapende virksomhet. Det skal legges til rette for likeverd mellom de 4 samarbeidende kommuner med aktivitet regionalt og lokalt der tjenestetilbudet er åpent og tilgjengelig. Interkommunalt samarbeid skal bidra til tverrfaglig kompetanse og kvalitet i tjenestetilbudet. Saksbehandlingen skal bære preg av gode og effektive løsninger, habilitet og rettssikkerhet. Konklusjon På bakgrunn av det utfordringsbilde som er skissert, økt fokus på folkehelsearbeid og erfaringer med eksisterende frisklivssentral, herunder resultatoppnåelse, anbefales en fast etablering av Interkommunal Frisklivssentral fra

74 Rådmannens innstilling a. Tydal kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om Interkommunal Frisklivssentral som beskrevet i dette saksfremlegget. b. Vedlagte prosjektrapport fra desember 2011 og samarbeidsavtale (vertsavtale) datert 24. september 2012 godkjennes og legges til grunn for gjennomføringen av samarbeidet. c. Tydal kommune delegerer følgende myndighet til den politiske nemnden: 1. Myndighet til å iverksette forebyggende tiltak hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2.punkt 1. og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-3. og Lov om folkehelsearbeid Myndighet til å utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer hjemlet i lov om folkehelsearbeid 5. Oversikten skal blant annet baseres på: a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25. b) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene jfr lov om kommunale helse -og omsorgstjenester 3.3 c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. 3. Myndighet til å iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunenes folkehelseutfordringer hjemlet i lov om folkehelsearbeid 5 4. Myndighet til å treffe beslutninger som underinstans i klagesaker som ikke er av prinsipiell betydning. 5. Myndighet til å kreve vederlag av pasient og bruker for mottatt tiltak fra kommunal helse- og omsorgstjenesten og opphold i institusjon hjemlet i lov om kommunale helseog omsorgstjenester Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til kommuneadministrasjonen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til statens helsetilsyn og fylkesmannen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å utføre rapportering til SSB og årlig KOSTRA rapportering herunder registrering av individuell pleie og omsorgsstatistikk IPLOS hjemlet i lov av 18. mai 2001 nr 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) og forskrift av 17.februar 2006 nr 2004 om pseudonymt register for individbasert pleie og omsorgsstatistikk.

75 9. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, Budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i pkt. 9 videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkludert myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Stjørdal kommune er vertskommune. d. Det etableres en klagenemnd med en representant fra hver deltakende kommune. e. Fra Tydal kommune oppnevnes.. til klagenemnden. f. Rapportering skjer i henhold til bestemmelser i samarbeidsavtalen Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur a. Tydal kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om Interkommunal Frisklivssentral som beskrevet i dette saksfremlegget. b. Vedlagte prosjektrapport fra desember 2011 og samarbeidsavtale (vertsavtale) datert 24. september 2012 godkjennes og legges til grunn for gjennomføringen av samarbeidet. c. Tydal kommune delegerer følgende myndighet til den politiske nemnden:

76 10. Myndighet til å iverksette forebyggende tiltak hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2.punkt 1. og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-3. og Lov om folkehelsearbeid Myndighet til å utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer hjemlet i lov om folkehelsearbeid 5. Oversikten skal blant annet baseres på: d) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25. e) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene jfr lov om kommunale helse -og omsorgstjenester 3.3 f) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. 12. Myndighet til å iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunenes folkehelseutfordringer hjemlet i lov om folkehelsearbeid Myndighet til å treffe beslutninger som underinstans i klagesaker som ikke er av prinsipiell betydning. 14. Myndighet til å kreve vederlag av pasient og bruker for mottatt tiltak fra kommunal helse- og omsorgstjenesten og opphold i institusjon hjemlet i lov om kommunale helseog omsorgstjenester Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til kommuneadministrasjonen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til statens helsetilsyn og fylkesmannen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å utføre rapportering til SSB og årlig KOSTRA rapportering herunder registrering av individuell pleie og omsorgsstatistikk IPLOS hjemlet i lov av 18. mai 2001 nr 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) og forskrift av 17.februar 2006 nr 2004 om pseudonymt register for individbasert pleie og omsorgsstatistikk. 18. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, Budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen.

77 Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i pkt. 9 videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkludert myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Stjørdal kommune er vertskommune. d. Det etableres en klagenemnd med en representant fra hver deltakende kommune. e. Fra Tydal kommune oppnevnes.. til klagenemnden. f. Rapportering skjer i henhold til bestemmelser i samarbeidsavtalen

78 Vertskommuneavtale (KL s 28 c felles folkevalgt nemnd) om Værnesregionen Frisklivssentral mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune og Stjørdal kommune (vertskommune) Vedtatt i: Tydal kommune.2012 Selbu kommune.2012 Meråker kommune.2012 Stjørdal kommune

79 Innhold: 1. FORMÅL 3 2. POLITISK STYRING DEN FOLKEVALGTE NEMNDAS MYNDIGHET OG OPPGAVER 4 4. BEGRENSNINGER I DEN FOLKEVALGTE NEMNDAS MYNDIGHET 5 5. VERTSKOMMUNENS ANSVAR 5 6. OPPGAVER SOM FALLER UTENFOR VERTSKOMMUNENS ANSVAR: 6 7. OPPGAVER FOR INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL 6 8. KOORDINERING I VÆRNESREGIONEN 7 9. ORGANISERING AV INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL RAPPORTERING FINANSIERING KLAGEINSTANS EVALUERING OPPSIGELSE ENDRING AV AVTALEN MISLIGHOLD TVISTER IKRAFTTREDELSE OG VARIGHET KOMMUNESTYRETS GODKJENNING 10

80 Samarbeidsavtale Værnesregionen Frisklivssentral 1. Formål Kommunene er etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om folkehelse pålagt ansvar for å iverksette forebyggende og helsefremmende tiltak. For på best mulig måte å ivareta de oppgaver og den myndighet som kommunene er gitt, inngås avtale om vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28c for drift av Interkommunal frisklivssentral. Den Interkommunale frisklivssentralen for Værnesregionen har som overordnet målsetting å forebygge livsstilssykdommer og fremme god helse til befolkningen i Værnesregionen Værnesregionen frisklivssentral skal være et interkommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging bl.a. for: Fysisk aktivitet Kostveiledning Tobakkavvenningskurs Mestring ved kronisk sykdom Formålet med avtalen er videre: Legge forholdene til rette for en kostnadseffektiv og en nyskapende interkommunal frisklivssentral. Legge forholdene til rette for et likeverdig samarbeid mellom deltakerkommunene. Etablering av interkommunal frisklivssentral gjennom inngåelse av denne avtalen har til hensikt å styrke kompetansen til det beste for hele befolkningen i samtlige 4 kommuner og særskilt for de som til enhver tid er brukere. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til: En åpen og tilgjengelig tjeneste for brukere og samarbeidspartnere. God kompetanse og godt samarbeid med andre hjelpeinstanser. Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen. Rask og effektiv saksbehandling. Sikre en mer effektiv drift med kvalitativt bedre resultat til en lavere kostnad. Sikre god nok kompetanse innen de enkelte tjenester og forvaltningsområder. Se helhet i regionen. Unngå å bygge opp et større byråkratisk apparat for å administrere. samarbeidsprosjektet Finne gode og enkle løsninger. 2. Politisk styring. Det er opprettet en folkevalgt nemnd innenfor område helse og omsorg (PN Helse og omsorg), som er sammensatt med representanter fra samtlige kommuner i det interkommunale samarbeidet (Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal). Nemnda selv velger leder og nestleder. 3

81 Samarbeidsavtale Værnesregionen Frisklivssentral Nemnda behandler saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil feks. være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter, årsmelding, i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av Rådmannen i vertskommunen. Samhandlingsleder er sekretær for nemnda og har møte- og talerett i nemnda. Saker som Rådmannen i vertskommunen skal fremme for behandling i folkevalgt nemnd skal først sendes til arbeidsutvalget (AU) i Værnesregionen til orientering/ uttalelse før Rådmannen legger saken frem nemnda. Vertskommunen organiserer selv arbeidet ut fra de oppgaver den etter avtalen skal løse. 3. Den folkevalgte nemndas myndighet og oppgaver Kommunene delegerer følgende myndighet og oppgaver til den folkevalgte nemnda: 1. Myndighet til å iverksette forebyggende tiltak hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2.punkt 1. og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-3. og Lov om folkehelsearbeid Myndighet til å utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer hjemlet i lov om folkehelsearbeid 5. Oversikten skal blant annet baseres på: a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25. b) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene jfr lov om kommunale helse -og omsorgstjenester 3.3 c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. 3. Myndighet til å iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunenes folkehelseutfordringer hjemlet i lov om folkehelsearbeid 5 4. Myndighet til å treffe beslutninger som underinstans i klagesaker som ikke er av prinsipiell betydning. 5. Myndighet til å kreve vederlag av pasient og bruker for mottatte tjenester fra kommunal helse- og omsorgstjenesten og opphold i institusjon hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til kommuneadministrasjonen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til statens helsetilsyn og fylkesmannen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å utføre rapportering til SSB og årlig KOSTRA rapportering herunder registrering av individuell pleie og omsorgsstatistikk IPLOS hjemlet i lov av 18. mai 2001 nr 24 om helseregistre og behandling av 4

82 Samarbeidsavtale Værnesregionen Frisklivssentral helseopplysninger (helseregisterloven) og forskrift av 17.februar 2006 nr 2004 om pseudonymt register for individbasert pleie og omsorgsstatistikk. 9. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, Budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av Rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i pkt 9 videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkludert myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Stjørdal kommune er vertskommunen. 4. Begrensninger i den folkevalgte nemndas myndighet Det ligger utenfor den folkevalgte nemndas kompetanse å ta ut søksmål eller inngå forlik i forbindelse med eventuell rettstvist knyttet til myndighet eller oppgaver som ligger til nemnda. Nemnda har ikke kompetanse til å utøve instruksjonsrett knytt til arbeidsgiverrollen. Vertskommunen treffer beslutninger knytt til forvaltningen av bygninger og utstyr. 5. Vertskommunens ansvar Vertskommunen ved Rådmannen skal: Arbeidsgiver for samtlige ansatte i den interkommunale frisklivssentral. Drifte interkommunal frisklivssentral basert på delegasjon fra pol. nemnd. Stille til disposisjon bygningsmasse og utstyr for den interkommunale frisklivssentralen, samt nødvendige støttefunksjoner for driften. Utarbeide regnskap for drift av interkommunal frisklivssentral. Det føres som eget regnskap i vertskommunens driftsregnskap. Være partsrepresentant ved eventuelle rettssaker og tvister, som knytter seg til oppgaver som ligger til nemnda og der Stjørdal kommune er rett saksøker/ saksøkt. Utarbeide virksomhetsplan med mål og resultatkrav. Planen skal beskrive de tiltak som planlegges for å få en god måloppnåelse, herunder forventet ressursinnsats. Inngå nødvendige kontrakter/avtaler for drift av interkommunal frisklivssentral på vegne av deltakerkommunene. 5

83 Samarbeidsavtale Værnesregionen Frisklivssentral Organisere kunde- og publikumskontakt for alle kommuner i forbindelse med de oppgaver som er lagt til vertskommunen, herunder veiledning, utarbeide relevant informasjonsmateriale mv. Ha arkivansvar for interkommunal frisklivssentral (arkivering iht. arkivlova). Annet arbeid som står i naturlig sammenheng med avtalens virkeområde, herunder innkjøp av utstyr, konsulenttjenester mv. 6. Oppgaver utenfor vertskommunens ansvar: Deltakerkommunene ivaretar selv følgende oppgaver: a. Vedta planer for den enkelte kommune. b. Bestemme nivået på tjenesteinnholdet i egen kommune. c. Anlegge eller motta søksmål. 7. Oppgaver for Interkommunal frisklivssentral: Koordineringsansvar; for å sikre en god og til enhver tid oppdatert oversikt over alle aktuelle tilbud og at de ulike tilbudene bærer preg av helhetlig og tanke og samkjøres best mulig. Informasjonsansvar; fortløpende sikre tydelig og god informasjon til alle kommuner, om alle aktuelle tilbud. Overordnet ansvar for å utarbeide og å formidle et system for en strukturert oppfølging av Frisklivsresept, herunder rutiner for henvisning, journalføring, rapportering, epikrise mv. Ansvar for å koordinere tilbudene som involverer spesialisthelsetjenesten. Videreutvikle tilbud, FoU arbeid, metode-, fag- og kunnskapsutvikling. Utadrettet kontakt; forskningsmiljø, skoler, frivillige lag/foreninger mv. Utvikle og gjennomføre tiltak lokalt i den enkelte kommune da utfra en vurdering av behov, kapasitet, kostnad mv. I dette ligger også fleksibilitet i bruk av kompetanse på tvers av alle kommuner. Faglig oppdatering og veiledning, herunder formidling. Bidra til å utvikle nettverk med frisklivssentraler i andre regioner i Trøndelag (Tr.heim, Fosen, Orkdal, Fjellregion, Levanger/Verdal, Steinkjer, Namdal). Etablere tett samarbeid med St. Olavs Hospital og Helse Nord-Trøndelag HF Utarbeide årsrapport. Det skal gjennomføres opplæring, veiledning, kurs og aktiviteter i den enkelte kommune. Videre skal det gis fortløpende informasjon til befolkningen i alle kommuner om aktiviteter og kurstilbud som finnes. Ansvar for dette ligger til interkommunal frisklivssentral, gjerne med støtte fra fagpersoner i kommunen. 6

84 Samarbeidsavtale Værnesregionen Frisklivssentral 8. Koordinering i Værnesregionen Samhandlingsleder er ansvarlig for å samordne alle tiltak det samarbeides om, og skal rapportere på disse til rådmannen i vertskommunen. Samhandlingsleder delegeres ansvar for fag, personal og økonomi samla for samarbeidsområdene. Samhandlingsleder kan delegere ansvar for fag, økonomi og personal til enhetsleder. Funksjonen til samhandlingsleder er: Samordne tjenestetilbudet fra de interkommunale enhetene i helse og omsorgsarbeidet i Værnesregionen. Lederansvar for enhetsledere i de interkommunale enhetene. Være bindeleddet mellom helse-og omsorgsarbeidet i Værnesregionen og helse-og omsorgsledelsen i den enkelte deltakerkommune med ansvar for å informere og involvere om både drift og utvikling. Være overordnet kontaktledd mellom Værnesregionen og tilhørende helseforetak (inklusive oppfølging av særavtaler med helseforetaket). Rapporterer til Rådmannen i vertskommunen. Deltar i AU etter behov. Sekretær for politisk nemnd innen samarbeidsområdene på helse/oms. Sekretær for fagrådet (etatsjefer H/O) som et svært viktig fora for å videreutvikle interkommunale samarbeid innen H/O; med god kvalitet. Revidere prosjektplanen fortløpende etter behov; herunder bidra til å videreutvikle eksisterende prosjekter og utvikle nye prosjekter. Sammen med enhetsledere sikre brukermedvirkning, samt involvere tillitsvalgte og vernetjenesten innen alle aktuelle samarbeidsområder. Ledelse og oppfølging av enhetsledere for de interkommunale samarbeidsområdene på vegne av rådmannen i vertskommunen. Det er oppnevnt et fagråd innenfor helse-og omsorg i Værnesregionen. Dette fagrådet består av deltakerkommunenes leder av helse og omsorgstjenestene. Fagrådet kan knytte til seg øvrig kompetanse etter behov. Samhandlingsleder er sekretær for fagrådet. Fagrådets funksjon: Koordinerende og rådgivende organ. Fagrådet har ikke beslutningsmyndighet, men uttalerett i spørsmål av særlig betydning som berører alle kommuner i daglig drift og utvikling av de felles interkommunale samarbeidsområdene, herunder fastsettelse av budsjett. Saker som krever politisk behandling forberedes av enhetsleder i samarbeid med samhandlingsleder og legges fram via rådmannen i vertskommunen. Medlemmene av fagrådet har ansvar for å melde inn saker. Medlemmene av fagrådet har ansvar for både å innhente informasjon og å bringe ut informasjon til fagmiljøene/enhetene i egen kommune, herunder skape involvering og engasjement. Medlemmene i fagrådet har ansvar for implementering i egen kommune. 7

85 Samarbeidsavtale Værnesregionen Frisklivssentral 9.Organisering av Interkommunal frisklivssentral. Værnesregionen Interkommunale frisklivssentral organiseres som en tjeneste under leder ved Værnesregionen Distriktsmedisinske Senter (DMS) som delegeres ansvar for drift, personal og økonomi. Vertskommunen har ansvar for tilsetting, i tråd med vanlige prosedyrer. Organiseringen kan bli endret som følge av en evt. gjennomgang av organiseringen av samarbeidsprosjekt i Værnesregionen. Værnesregionen frisklivssentral har hovedkontor i Stjørdal kommune. Tydal, Selbu, og Meråker kommune stiller lokale avdelingskontor. Hver kommune er ansvarlig for å stille nødvendig utstyr til rådighet for tjenesten i den enkelte kommune. Kostnader ved dette belastes den enkelte kommune. Frisklivssentralen er etablert som et interkommunalt samarbeid, som ønskes videreført og videreutviklet. Pr.dd har Frisklivssentralen totalt 2,2 årsverk: 100 % stilling som koordinator - (finansiert av samhandlingsmidler) - kommunal finansiering etter prinsippet fom % stilling som ernæringsfysiolog - (finansiert av samhandlingsmidler) - kommunal finansiering etter prinsippet fom evt. DRG inntekter vil komme som en ekstraordinær inntekt. 70 % stilling som prosjektleder Vend Risk - kommunal finansiering etter prinsippet fom St.Olavs Hospital HF dekker 30 % på Vend Risk utover nevnte 70 %. Interkommunal Frisklivssentral skal ha fortløpende tett dialog og godt samarbeid med eventuelle kommunale ressurser/fagpersoner på området i hele VR-regionen. 10. Rapportering. Værnesregionen frisklivssentral rapporterer til rådmannen i vertskommunen, ved samhandlingsleder. Rådmannen rapporterer over virksomheten inkludert regnskap til felles politisk nemnd pr. tertial og avlegger årsrapport. Tydal, Selbu, Meråker, og Stjørdal skilles ut som egne avdelingskontor/distrikt i f.h.t. rapportering til Fylkesmannen i Nord, - og Sør-Trøndelag, SSB/ Kostra og annen statlig rapportering. 11. Finansiering. Viser til pkt. 9 organisering stillinger/stillingsandel. Kostnader til Interkommunal Frisklivssentral (2,2 årsverk og andre driftsutgifter) finansieres i sin helhet av de 4 samarbeidende kommunene, Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal etter fordelingen prinsippet (AU-vedtak VR DMS), og innarbeides i budsjett fom

86 Samarbeidsavtale Værnesregionen Frisklivssentral Eventuell DRG finansiering, både gjennom ernæringsfysiolog og evt. Lærings- og mestringstilbud (budsjettert med NOK 0,1 mill. i prosjektplanen), inntektsføres som ekstraordinære inntekter. Tilbud gjennom Frisklivssentral skal unntas egenbetaling, jfr. H-dir. 12.Klageinstans Det opprettes en klagenemnd som blir klageinstans. Klagenemnden oppnevnes av kommunestyrene i deltakerkommunene jfr. kommuneloven 28 g. Klage på lovpålagte tjenester skal mottas og behandles av frisklivssentralen. Hvis klagen ikke etterkommes til gunst for brukeren sendes klagen videre til Fylkesman i Nord eller Sør-Trøndelag for behandling avhengig av brukerens bosted. 13. Evaluering Med bakgrunn i målsettingen i denne avtalen skal det legges opp til en gjennomgang og drøftelse av fellestjenesten i løpet av Oppsigelse Dersom deltagerne er enige om det kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning, jf. KL s 28 i. Den enkelte kommune kan med 2 års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i vertskommunesamarbeidet. Ved uttreden eller oppløsning vil den enkelte kommune selv overta ansvaret for de oppgaver som omfattes av samarbeidsordningen. Ved uttreden av avtalen bortfaller kommunens forpliktelse til å betale utgiftsdekning regnet fra 1. januar påfølgende år etter uttreden har skjedd. 15. Endring av avtalen Denne avtalen kan endres dersom minst en av kommunene i samarbeidet fremsetter krav om det. Endringer krever enighet. 16. Mislighold Dersom en av kommunene vesentlig misligholder sine forpliktelser etter denne avtalen, kan de øvrige kommunene ved enstemmighet beslutte at kommunen skal utelukkes fra samarbeidet. De øvrige kommunene kan da kreve sitt økonomiske tap dekket av den kommunen som misligholder avtalen. Dersom vertskommunen vesentlig misligholder sine forpliktelser, opphører samarbeidet med øyeblikkelig virkning. 9

87 Samarbeidsavtale Værnesregionen Frisklivssentral 17. Tvister Eventuell uenigheter mellom partene for den del av avtalen som er rettslig forpliktende skal søkes løst i minnelighet. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan tvisten bringes inn for de ordinære domstolene. Verneting i slike saker skal være vertskommunens verneting. 18. Ikrafttredelse og varighet Avtalen trer i kraft fra undertegnelse. 19. Kommunestyrets godkjenning Avtalens gyldighet forutsetter godkjennelse av kommunestyret selv i den enkelte kommune, jfr. KL s 28 e. Avtalen er ikke gyldig før samtlige kommuner har akseptert avtalen. Denne avtalen er utstedt og undertegnet i 4 fire- eksemplarer, hvorav partene beholder 1 ett eksemplar hver. Tydal kommune Dato, sted: Ordfører Selbu kommune Dato, sted:.. Ordfører Meråker kommune Dato, sted: Ordfører Stjørdal kommune Dato, sted:.. Ordfører 10

88 Prosjektrapport Interkommunal Frisklivssentral Delprosjekt 8 - Værnesregionen Desember 2011

89 Innhold 1. Bakgrunn Mål for delprosjektet Overordna målsettinger for Værnesregionen Mandat for delprosjektet Interkommunal Frisklivssentral Organisering Delprosjektgruppas medlemmer Gjennomføring av delprosjektet Økonomi i delprosjektet Hva er en frisklivssentral? Frisklivsresept Lavterskeltilbud Motiverende samtale Strukturert oppfølging.5 5 Aktivitet i prosjektperioden Vend Risk Kompetanseheving Kostveiledning Kursledere i Bra-mat-kurs Røyk- og snusesluttkurs Tverrfaglig samarbeid Fysisk aktivitet Rehab.-uke/Folkehelseuke/Temakveld.7 6 Henvendelser Vurdering av behov og tjenestetilbudet Prosjektgruppas anbefalinger Rolle- og ansvarsavklaring mellom Frisklivssentralen Værnesregionen og de lokale frisklivssentralene Lokalisering Økonomi og finansiering Finansiering med brukerbetaling Finansiering med DRG-taks Kommunal fordeling Ressurser Organisering Oppsummering Referanser Vedlegg:Tiltaksplan for Frisklivssentralen Værnesregionen DMS

90 1. Bakgrunn Kommunene i Værnesregionen inngikk i 2009 en avtale om å utrede muligheten for å styrke samarbeidet og samhandlingen innenfor helse- og omsorgstjenestene med Helse Midt-Norge RHF, foretakene St. Olav`s Hopital, Rusbehandling Midt-Norge og Sykehuset Levanger. Kommunene i helsesamarbeidet i Værnesregionen omfatter Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. Bakgrunn for dette prosjektet var den varslede samhandlingsreformen og myndighetenes oppfordring til samarbeid og bedre samhandling innenfor helse- og omsorgstjenestene. Det er igangsatt i alt 9 ulike delprosjekter i regi av hovedprosjektet Værnesregionen. Samhandlingsreformen ved St.meld. nr. 47 ( ) peker på behovet for et tverrsektorielt folkehelsearbeid med økt helsefremmende innsats og tidlig intervensjon. Med den nye folkehelseloven som trer i kraft fra 1. januar 2012 vil kommunene få et større ansvar for forebyggende og helsefremmende arbeid. Frisklivssentraler kan være et ledd i kommunenes styrking av forebyggende helsetjenester og individ- og grupperettet folkehelsearbeid. Helsedirektoratet anbefaler etablering av kommunale frisklivssentraler i alle landets kommuner, eventuelt gjennom interkommunalt samarbeid. Dette er bakgrunn for at arbeidsutvalget i Værnesregionen vedtok å igangsette delprosjekt 8; Interkommunal Frisklivssentral. Prosjektgruppa for interkommunalt samarbeid om Frisklivssentral legger med dette fram sin utredning og tilråding om framtidig organisering og tjenesteinnhold. 2. Mål for delprosjektet 2.1 Overordna målsettinger for Værnesregionen Samarbeidet skal: sikre en mer effektiv drift med kvalitativt bedre resultat til en lavere kostnad sikre god nok kompetanse innen de enkelte tjenester og forvaltningsområder se helhet i regionen unngå å bygge opp et større byråkratisk apparat for å administrere samarbeidsprosjektet finne gode og enkle løsninger Prosjektgruppa har lagt til grunn det overordna mandatet for Værnesregionen ved gjennomføring av dette delprosjektet. 2.2 Mandat for delprosjektet Interkommunal Frisklivssentral Delprosjektgruppa skal: utrede og etablere interkommunal Frisklivssentral i samarbeid med helseforetakene. Frisklivssentralen skal ha et regionalt og et desentralisert tilbud. utrede tjenestetilbudet basert på HUNT 2 og 3 data i tillegg til samhandlingsreformens fokusområder. utarbeide en prosjektrapport med anbefaling av framtidig organisering og tjenesteinnhold ved frisklivssentralen. 3

91 3. Organisering Delprosjektet er underlagt styringsgruppa for helsesamarbeidet i Værnesregionen. 3.1 Delprosjektgruppas medlemmer Delprosjektgruppa har bestått av følgende personer: Lillian Hernes (delprosjektleder Værnesregionen), Ann Kathrin Hagen Røstad (LMS Helse Nord-Trøndelag HF, Ingrid Hallan (Rehabiliteringsklinikken HNT), Leena Maria Stenkløv (St. Olavs Hospital Helse Midt-Norge), Håvard Tidemann (kulturkonsulent og folkehelsekoor - dinator Meråker kommune), Elin Mikalsen (kommuneoverlege og folkehelsekontakt Selbu kommune) permisjon fra 1/ og stedfortredere er Hans-Jonny Nilsen (kommuneoverlege og folkehelsekoordinator i Selbu kommune) og Torill Slind Kjøsnes (helsesøster og folkehelsekoordinator Selbu kommune). Bodil Dyrstad (kommuneoverlege og folkehelsekoordinator Stjørdal kommune, Ingrid J. Haarstad (helsesøster og folkehelsekoordinator Tydal kommune), Ann Sissel Helgesen (enhetsleder Værnesregionen DMS) og Lisbet Buland (brukerrepresentant FFO). 3.2 Gjennomføring av delprosjektet Arbeidet har blitt gjennomført ved 3 møter i prosjektgruppa. I tillegg til dette har medlemmene i prosjektgruppa innhenta diverse grunnlagsinformasjon i sin kommune. Kommunene Meråker, Tydal og Selbu har etablert folkehelsegrupper i sine kommuner og disse har bidratt inn i dette arbeidet. Videre er det innhentet erfaringer hvordan andre kommuner driver frisklivssentraler. Målsetninger for prosjektet er å finne gode modeller for samarbeid om tilgjengelig kompetanse og erfaringsutveksling over kommunegrensene. Det er også et mål å finne gode modeller for rekruttering og henvisninger av personer til frisklivssentralene og hvordan sentralene skal drives økonomisk. 3.3 Økonomi i delprosjektet I dette delprosjektet er det påløpt kostnader på kr ,- knyttet til lønn til prosjektleder og dekning av utgifter til øvrige deltakeres møtedeltakelse. Fra Helsedirektoratets Veileder for etablering og organisering av kommunale frisklivssentraler 4 Hva er en frisklivssentral? IS1896: Frisklivssentralen (FLS) er et kommunalt kompetansesenter med tilbud til personer og grupper i befolkningen som har behov for hjelp til å endre helseatferd. Tilbudet skal styrke individets mestring av egen helse, primært gjennom endringsfokusert veiledning og tilpassede tiltak for fysisk aktivitet, bedre kosthold og røykeslutt. Sentralen er et kontaktpunkt og en ressurs innen endring av helseatferd. Frisklivssentralen er et helsetilbud og bør forankres i kommunehelsetjenesten. Arbeidet baseres på dokumentert effektive metoder for endring av helseatferd. Tilbudene som gis, skal være kvalitetssikrede og kunnskapsbaserte. Basistilbudet ved FLS er et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer som har behov for å endre helseatferd (frisklivsresept). FLS styrker broen mellom medisinsk behandling og egenmestring. En viktig oppgave for frisklivssentralen er å veilede deltakerne videre til lokale lavterskeltilbud og egenmestring. Samarbeid med frivillige, private og offentlige aktører er sentralt, og frisklivssentralen bør ha god oversikt over aktuelle lokale lavterskeltilbud. Samhandling med lærings- og mestringssentre og andre kommunale tilbud er viktig, og utforming av de lokale tilbudene må sees i sammenheng. 4

92 4. Hva er en frisklivssentral? 4.1 Frisklivsresept En frisklivsresept er en blankett for henvisning til en frisklivssentral etter en helse-/sosialfaglig vurdering. Henvisningen gir tilgang til tidsavgrenset og strukturert veiledning (samtaler, mail, tlf) og oppfølgingstiltak innen fysisk aktivitet, kostveiledning, tobakkavvenning og mestring av kronisk sykdom. 4.2 Lavterskeltilbud Lavterskeltilbud kjennetegnes som lett tilgjengelig fysisk, sosialt og kulturelt tilbud til innbyggerne. Lavterskeltilbud krever ikke henvisning. 4.3 Motiverende samtale Motiverende samtale er en individuell frisklivssamtale som bygger på endring av vaner og veien videre til å ta vare på egen helse. 4.4 Strukturert oppfølging Strukturert oppfølging dvs. deltakeren kommer uten eller med henvisning og får først en frisklivssamtale - en motiverende samtale. Frisklivssamtalen er samtalen der deltakeren selv er med på planlegge veien videre til livsstilsendring og varig god helse. Deltakeren har behov for veiledning og oppfølging innenfor fysisk aktivitet, kosthold, tobakk eller mestring ved kronisk sykdom. Etter ca 3 mnd har frisklivssentralen en ny frisklivssamtale med evaluering og veien videre. Se figur nedenfor for strukturert oppfølging mnd. Veien videre F R I S K L I V S S A M T A L E Fysisk aktivitet Kosthold Tobakk Mestring av kronisk sykdom Individuell veiledning Treningskontakt Frisklivstrening Lag/foreninger Bra-mat-kurs Individuell veiledning Individuell veiledning Røykesluttkurs Røyketelefon Individuell veiledning Mestringskurs F R I S K L I V S S A M T A L E Turkart Lag/ foreninger Treningssenter.. Kokebok for alle Røyketelefonen Individuell veiledning 5

93 5. Aktivitet i prosjektperioden Prosjektperioden er 1. februar januar Hittil i prosjektperioden er det igangsatt ulike aktiviteter i alle kommuner: Se vedlegg : Tiltaksplan for Frisklivssentralen Værnesregionen DMS side Vend Risk: Vend Risk startet våren 2010 og har som mål å forebygge utviklingen av diabetes type 2 for personer med overvekt. Vend Risk har vi fokus på å gjøre små endringer i hverdagen som vil ha positiv effekt på helsa på lang sikt, - en varig livsstilsendring. Vend Risk følger deltakerne til sammen 5 år med diverse aktiviteter, målinger og tester i ulike intervaller. Det er tre Vend Risk grupper i alle kommuner med lokal oppfølging. Vend Risk vil etter hvert utvides og omfatte barn, ungdom og gravide i Værnesregionen, se tiltaksplan side 11. Kommune Antall deltakere Meråker 35 Selbu 27 Stjørdal 68 Tydal 9 Totalt gruppe 1. 2 og Kompetanseheving og faglig oppdatering: I Værnesregionen er det variert og god kompetanse. Det er derfor viktig å ta vare på kompetansen, skape nettverk og utvikling til beste for innbyggerne. Frisklivssentralen Værnesregionen i samarbeid med Lærings-og mestringssenteret Levangerhar gjennomført 3 kompetansehevende kurs for helsepersonell. 5.3 Kostveiledning : Kostveiledning til Vend Risk deltakere har vært gjennomført med en teoretisk del og en praktisk del i hver kommune. Kostveiledning i barnehager og skoler: Kostveiledning i barnehager er et populært tiltak. Ernæringsfysiolog har gjennomført undervisning til barnehageansatte i Tydal, Stjørdal og Meråker. Ansatte viderefører kunnskapen til barn og foreldre på foreldremøter. Selbu ønsker samme undervisning i løpet av november/desember. Det har også vært undervisning på foreldremøte i Tydal, med tilhørende diskusjon og planlegging av videre tiltak. Kostveiledning for kantinedrift på ungdomsskole: I Tydal har det vært kostveiledning i samarbeid med rektor og elevene som driver kantinen. Kostveiledning en til en: Kostveiledning en til en etter henvisning fra lege og sykehus i alle kommuner. 6

94 5.4 Kursledere i Bra-mat-kurs: Helsedirektoratet arrangerer jevnlig kurs for landets kommuner for å bli kursleder i Bramat-kurs. Alle kommunene i Værnesregionen har nå kursledere i Bra-mat-kurs. Kurslederne har hatt et fellestreff for å planlegge samarbeidet og oppstart av Bra-matkurs i egne kommuner fra Kursledere i røyk-og snusesluttkurs: Helsedirektoratet arrangerte kurslederkurs for røyk-og snusesluttledere. Alle kommunene i Værnesregionen har kursledere og kurs har startet i tre kommuner. 5.6 Tverrfaglig samarbeid: Helsestasjon ved helsesøster har startet et tverrfaglig samarbeid med fysioterapeut, ergoterapeut, kommuneoverlege, kommunepsykolog og frisklivssentralen for oppfølging av barn og ungdom med overvekt. Helsestasjon skal fra høsten 2011 veie elever i 5. og 8. klasse. Overvektig barn/ungdom bør få hjelp og veiledning individuelt eller for familien. 5.7 Fysisk aktivitet: Tiltak for fysisk aktivitet er av stor variasjon i alle kommuner - fra trimturer i fjellet, spaser-turer i lav-landet, basseng, seniordans, intervalltrening, pilates osv. osv. Det er viktig å møte deltakeren der han/hun er. 5.8 Rehab-uke/Folkehelseuke/FYSAK-uke: Arrangement av Rehab-uke og/eller temakveld med ett helsetema er viktig for innbyggerne. Eksempel på tema er: Folkehelse og helsefremmende arbeid. 6. Henvendelser Frisklivssentralen Værnesregionen DMS har hatt bruker- henvendelser fra alle kommuner. Henvendelsene har vært ved at : - Brukeren har møtt opp selv på frisklivssentralen Værnesregionen DMS - Henvisning fra fysioterapeut - Henvisning fra ergoterapeut - Henvisning fra sykehus - Henvisning fra Vend Risk - Henvisning fra legekontor 7. Vurdering av behov og tjenestetilbudet HUNT 1 ( ), HUNT 2 ( ) og HUNT 3 ( ) er en helseundersøkelse gjennomført i befolkningen i Nord-Trøndelag fra 13 år og oppover. Helseundersøkelsen viser en utvikling av forverring av helsetilstand på de fleste områder. Selbu og Tydal hører inn under Sør-Trøndelag, men det er ingen grunn til å tro at innbyggerne i de kommunene har bedre helsetilstand. Jfr.vedlegg og rapport Folkehelsa i Selbu. Frisklivssentralene og de ulike samarbeidspartnere må spille på lag og prøve å snu denne trenden. 7

95 I løpet av kort tid har samfunnet gjennomgått betydelige endringer i livsstil. Det kan spesielt pekes på reduserte krav til fysisk aktivitet og mer usunt kosthold. Utvikling av kronisk sykdom utvikles over tid og kan sees i sammenheng med den endrede livsstil i befolkningen. Vedlegg. Folkehelse i endring, HUNT 1, 2 og 3 data. I delprosjektgruppa sitter folkehelsekoordinator fra hver kommune. Videre har folkehelsekoordinator i Tydal, Selbu og Meråker opprettet tverrfaglige folkehelsegrupper. Folkehelsegruppene har kompetanse og innflytelse for å jobbe med folkehelsearbeidet i egen kommune. Stjørdal er i oppstartsfasen med folkehelsegruppe. Frisklivssentralen, folkehelsekoordinator og folkehelsegruppe er viktig samarbeidspartnere i folkehelsearbeidet. Samhandlingsreformens fokusområder og HUNT-data utgjør den største del av arbeidsoppgavene i folkehelsegruppa. Samhandlingsreformens fokusområder og HUNT-data er en avgjørende del av frisklivsarbeidet for barn, ungdom voksne og eldre. Samarbeid med personalkontor er et viktig moment. Samtale og rask igangsetting av tiltak for aktuelle arbeidstakere er vesentlig for å bevare arbeidskraft og kompetanse. Tidlig start i forebyggende helsearbeid er viktig for gode holdninger, vaner og livslang helse. 8. Prosjektgruppas anbefalinger Prosjektgruppa har flertall for følgende anbefalinger: 1. Frisklivssentralen Værnesregionen DMS etableres som et fast tilbud etter at prosjektfasen utgår. 2. Frisklivssentralen Værnesregionen DMS forankres i kommunehelsetjenesten, og gjennom dette underlegges relevante lovverk. 3. Frisklivssentralen Værnesregionen DMS organiseres etter vertskommunemodellen med felles folkevalgt nemnd, noe som er i tråd med styringsformen for de øvrige samarbeidsprosjektene i Værnesregionen. 4. Frisklivssentralen Værnesregionen DMS blir underlagt Værnesregionen DMS. 5. Kostnadene for drift av Frisklivssentralen Værnesregionen DMS (lønn, opplæring, veiledning/kurs, kontorutgifter) fordeles mellom kommunene etter en fordelingsnøkkel f.eks hvor 20 pst. fordeles likt mellom kommunene og f.eks 80 pst. fordeles etter innbyggertall. 6. Frisklivssentralen Værnesregionen DMS har som overordna målsetting å forebygge livsstilssykdommer og å fremme god helse til befolkningen i Værnesregionen 7. Frisklivssentralen Værnesregionen DMS skal være et interkommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging bl.a. for: Fysisk aktivitet Kostveiledning Tobakkavvenningskurs Mestring ved kronisk sykdom 8. Det opprettes frisklivssentraler i hver av kommunene, men med felles oppgaver forankret i Frisklivssentralen Værnesregionen DMS. Det er avgjørende for å nå ønskede målgrupper og oppnå ønskede resultater at frisklivssentralen blir et tydelig tilbud i kommunen slik at også nærhet til tjenestetilbudet sikres. 8

96 9. Til grunn for det interkommunale samarbeidet legges det en samarbeidsavtale. Denne samarbeidsavtalen foreslås utarbeidet etter samme mal som samarbeidsavtalen for de andre interkommunale samarbeidsområdene i Værnesregionen. 10. For å sikre helsefaglig kvalitet, tverrfaglig kompetanse og kontinuitet anbefales det at frisklivssentralen organiseres som et helsetilbud i kommunene med autorisert helsepersonell som faglig ansvarlige. Dette er i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet. 11. Hver av kommunene er selv ansvarlig for å vurdere sin frisklivssentrals lokalisering, organisering og tjenestetilbud 12. Frisklivssentralene bør forankres i kommunenes planer og budsjett for å sikre forutsigbare rammebetingelser med hensyn til økonomi, personell og lokalisering. Mindretallet i prosjektgruppa ved kommuneoverlege Bodil Dyrstad, Stjørdal kommune, er ikke enig i enkelte av prosjektgruppas anbefalinger: - Punkt 1 : Usikker på om interkommunal frisklivssentral er hensiktsmessig bruk av kommunens ressurser på nåværende tidspunkt. - Punkt 4 : Frisklivssentralen bør ikke underlegges DMS. Forebyggende helsearbeid bør organiseres utenfor og uavhengig av DMS. - Punkt 10: Dagens lovverk tillater ikke journaltilgang på tvers, hvilket innebærer at det må etableres elektroniske pasientjournalsystemer atskilt for hver kommunens frisklivssentral. 9. Rolle- og ansvarsavklaring mellom Frisklivssentralen Værnesregionen DMS og de lokale frisklivssentralene Delprosjektgruppa foreslår følgende oppgaver tillagt Frisklivssentralen Værnesregionen DMS Koordinering av tilbud for å sikre helhetlig oversikt og samkjøring av aktuelle tilbud Overordna ansvar for å utarbeide og formidle et system for strukturert oppfølging; Frisklivsresept (rutiner for henvisning, journalføring, rapportering, epikrise mv) Ansvar for tilbudene som spesialisthelsetjenesten er involvert i; f.eks Vend Risk. Videreutvikling av tilbudene, FoU arbeid, metoder, fag- og kunnskapsutvikling/ formidling mv Kontakt med samarbeidspartnere; forskningsmiljø, frivillige lag og foreninger mv Bistå enkeltkommunene i etablering av de lokale frisklivssentralene Faglig oppdatering og veiledning Fleksibel i bruk av kompetanse i de øvrige kommunene Delaktig i å utvikle nettverk med frisklivssentraler i Trøndelag (Tr.heim, Fosen, Levanger/Verdal, Namdal). Samarbeid med Helse Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag Skrive årsrapport Delprosjektgruppa foreslår at følgende oppgaver tillegges de lokale frisklivssentralene: Etablering av tilbud i egen kommune Informere innbyggerne om hva en lokal frisklivssentral er 9

97 Folkehelsekoordinator har en sentral rolle i det daglige arbeidet Utarbeide oversikt og offentliggjøre aktiviteter og kurstilbud Betjene frisklivssentralen med veiledning og oppfølging av deltakere ut fra strukturert oppfølging Jobbe tett med lokale samarbeidspartnere, folkehelsegruppa og frisklivssentralen Værnesregionen DMS Dokumentere nødvendig informasjon og skrive en kortfattet rapport hvert år. 10. Lokalisering Lokalisering av Frisklivssentralen Værnesregionen DMS Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 1, 2 og 3) viser en sterk økning i antall livsstilssykdommer blant innbyggerne i Værnesregionen. Kommunene står ovenfor viktige utfordringer innen forebyggende og helsefremmende tiltak som de kan lykkes godt med. Prosjektgruppa har flertall for at frisklivssentralen Værnesregionen DMS legges til Distriktsmedisinsk senter (DMS) Stjørdal. Frisklivssentralen Værnesregionen DMS har nærhet til bl.a. fysio-og ergoterapitjenesten, idrettshall, basseng, styrketrening, utemiljø (gå, sykle, ski osv.), kulturelle tiltak, Kirkens Hus med ulike aktiviteter, frivillighetssentralen, osv. Frisklivssentralen Værnesregionen DMS blir ei bru mellom innbyggerne og primær - og spesialisthelsetjenesten. DMS har bred tverrfaglig kompetanse og tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Tjenestene ved DMS kan sees som en del av frisklivsarbeidet, målet for pasientene er å få tverrfaglig hjelp, veiledning og tilbake til hjemkommunen. Argument(er) mot at frisklivssentralen Værnesregionen skal ligger under DMS er evt. at forebyggende helsearbeid kan lokaliseres utenfor DMS. SHdir uttaler på sin nettside : Distriktsmedisinske sentre kan være et bidrag til løsning av mange av de utfordringene sykehus og kommuner nå står overfor. 11. Økonomi og finansiering For Frisklivssentralen Værnesregionen DMS foreslår delprosjektgruppa følgende ressurser: Nr Ressurser Stillingsprosent Kostnad 1 Leder frisklivssentralen Værnesregionen DMS 100 % stilling Vend Risk frisklivssentralen Værnesregionen DMS 70 % stilling Ernæringsfysiolog frisklivssentralen Værnesregionen DMS 50 % stilling Øvrige driftsmidler til møtevirksomhet, leie av lokaler, markedsføring/kommunikasjon mv. 5 Sum 220 % stilling

98 11.1 Finansiering med brukerbetaling Nr Tiltak/aktivitet - brukerbetaling Frisklivsresept kr 300 pr resept Fra 2013: kr 400 pr resept 200/ / / / Bra-mat-kurs kr 300 pr deltaker Fra 2013: Kr 400 pr deltaker 3 Røykesluttkurs kr 300 pr deltaker Fra 2013: kr 400 pr deltaker 40/ / / / / / / / Pasient og pårørendeskole kr 300 pr deltaker Ulike tema: diabetes, KOLS, kreft, osv 40/ / / / / / / / / / / / / / / / Videokonferanse kr 300 pr 20/ / / /12000 deltaker 6 Sum egenandel Finansiering med DRG-takst Nr Tiltak pr. takst Ernæringsfysiolog DRG-takst Sum DRG-takst Forklaring:Eks. Frisklivsresept 200/ = 200 frisklivsresepter / kr (300 kr. pr resept) Frisklivsresept er en resept som går over 3 mnd. med oppfølging til hver deltaker. Pris pr resept er kr. 300,-. Fra jan mars 2012 har frisklivssentralen hatt et inntektstap på 50 frisklivsresepter. Helsedirektoratet har satte en pris på frisklivsresept mellom ,-. Fra 2012 kan prisen økes til kr 400,- pr resept. Bra-mat-kurs og Røykesluttkurs koster kr 300,- pr kurs pr. deltaker. Fra Helsedirektoratets takster er dette laveste takst. Kan økes fra Pasient - og pårørendeskole er undervisning (teori og praksis) innen ulike tema av helsefaglige ressurspersoner ved DMS til pasienter og pårørende. Kr 300,- pr deltaker. 11

99 Videokonferanse er nettbasert undervisning og oppdatering i samarbeid med sykehus og spesialisthelsetjeneste til pasienter og pårørende. Kr 300,- pr deltaker. Ernæringsfysiolog utfører en til en samtaler og gruppesamtaler/undervisning. Dette kan dekkes via DRG takster for spesialisthelsetjeneste fra DMS. Eks. 7 konsultasjoner pr uke x 300 pr konsultasjon Kommunal fordeling Nr Finansiering Total kostnad pr år Brukerbetaling DRG-takst Kommunal fordeling Lønns- og prisnivå som Kostnadene foreslås fordelt etter en nøkkel hvor 20 pst. fordeles likt mellom kommunene og 80 pst. fordeles etter innbyggertall. Dette er tilsvarende som de andre samarbeidsprosjektene i helsesamarbeidet i Værnesregionen. Det bør søkes statlige tilskuddsmidler i tilknytning til samhandlingsreformen, helse- og rehabiliteringsmidler og fylkeskommunale folkehelsemidler mv. Kostnadene fordeles etter vedtak etter dette møtet. 12. Ressurser For de lokale frisklivssentralene foreslår delprosjektgruppa følgende ressurser: Kommune Lokal stillingsressurs økes ut fra behov i kommunen Meråker 50 % stilling Selbu 40 % stilling Stjørdal 100 % stilling Tydal 20 % stilling Hver enkelt kommune har selv ansvar for kostnader og finansiering av sine frisklivssentraler. Driften av frisklivssentralene bør må inngå som en del av kommunenes ordinære budsjett. Videre bør en andel av midlene som kommunene mottar i tilknytning til kommunal medfinansiering bidra til å finansiere driften. 12

100 Ut fra Helsedirektoratets anbefalinger ligger egenandelen mellom kr. 300,- 500,-. Eksempel på egenandeler- se oversikt side 11 : Frisklivsresept kr. 300,- Se fig. Strukturert oppfølging Kurs kr. 300,- Fysisk aktivitet/vend Risk kr. 1000,- Oppfølging i 5 år. Ved gjennomført opplegg betales tilbake kr. 500, Organisering Figuren nedenfor viser forslag på organisering av Frisklivssentralen Værnesregoionen DMS. Værnesregionen Distriktsmedisinske Senter DMS Leder Frisklivssentralen Værnesregionen DMS SHT - Spesialisthelsetjeneste LVR -Leder Vend Risk EF - Ernæringsfysiolog FHK -Tydal, Selbu, Stjørdal.Meråker SAP-Samarbeidspartnere i kommunene Meråker kommune Selbu kommune Stjørdal kommune Tydal kommune FHG FHK FLS FHG FHK FLS FHG FHK FLS FHG FHK FLS FHG = folkehelsegruppe FHK = folkehelsekoordinator FLS = frisklivssentral 13

101 14. Oppsummering Prosjektgruppa har jobbet aktivt og målrettet for opprettelse av interkommunal frisklivssentral. Det jobbes varierende med folkehelsearbeid i kommunene. I samarbeidet interkommunal frisklivssentral kan kommunene i Værnesregionen utviklet hverandre og bli gode helsekommuner for innbyggerne. Samhandlingsreformen ved St. meld. 47 ( ) peker spesielt på behovet for et tverrsektorielt folkehelsearbeid med økt helsefremmende innstas og tidlig intervensjon. Helsedirektoratet anbefaler etablering av kommunale frisklivssentraler i alle landets kommuner, eventuelt gjennom interkommunalt samarbeid. 15. Referanser Veileder for kommunale frisklivssentraler. Etablering og organisering. Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. St. melding. Nr. 47. Samhandlingsreformen. Nasjonal plan for fysisk aktivitet. Nøkkeltall for helsesektoren. Rapport 2010, IS Helsedirektoratet. Diabetes. Forebygging, diagnostikk og behandling. Nasjonale kliniske retningslinjer. IS Helsedirektoratet. Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne. Nasjonale retningslinjer for primærhelsetjenesten, IS Helsedirektoratet. Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn. Nasjonale retningslinjer for primærhelsetjenesten. Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Rapport IS-1754, Helsedirektoratet. Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge. Rapport IS-1533, Helsedirektoratet Nasjonale kostholdsråd,

102 16. Vedlegg Tiltaksplan: Frisklivssentralen Værnesregionen DMS - MERÅKER kommune Værnesregionen DMS Nr Kompetanseheving og faglig oppdatering Kompetanseheving og faglig oppdatering Kompetanseheving og faglig oppdatering Kompetanseheving og faglig oppdatering Kompetanseheving og faglig oppdatering 2 Kostveiledning Vend Risk grupper, barnehager Kostveiledning Helsestasjon, skole 3 Tobakkavvennings kurs/ informasjon Kostveiledning Vend Risk grupper, gravide, småbarnsforeldre Tobakkavvennings kurs/ informasjon Kostveiledning Sykehjem Tobakkavvennings kurs/informasjon Kostveiledning Vend Risk grupper, idrettslag Tobakkavvennings kurs/informasjon 4 Vend Risk grupper fra 18 år og opp Vend Risk grupper fra 18 år og opp Vend Risk grupper fra 18 år og opp Vend Risk grupper fra 18 år og opp Vend Risk grupper fra 18 år og opp Vend Risk grupper for barn ( 8-12) Tverrfaglig samarbeid (TS) Vend Risk grupper for barn (8-10 år) TS Vend Risk grupper for ungdom (13-18 år) TS Vend Risk grupper for barn (10-12 år ) TS Vend Risk grupper for ungdom (13-18 år) TS Vend Risk grupper for barn (10-12 år) TS Vend Risk grupper for ungdom (13-18) TS Vend Risk grupper for gravide Vend Risk grupper for gravide 5 Fysisk aktivitet: Informasjon til innbyggerne Fysisk aktivitet: Tilbud til barn, ungdom, eldre, kronisk syke Fysisk aktivitet: Tilbud til barn, ungdom, eldre, gravide Fysisk aktivitet : Tilbud til barn,ungdom, eldre, gravide, kronisk syke, innvandrere, Fysisk aktivitet : Tilbud til barn, ungdom, eldre, gravide, innvandrere 6 Besøk/ekskursjon : Modum og Eiker kommuner 7 Folkehelseuke 2011 Tema Folkehelse og helsefremmende arbeid 8 Folkehelseuke: Valgte tema Folkehelseuke: Valgte tema Besøk/ekskursjon : Sted ikke bestemt Folkehelseuke: Valgte tema Folkehelseuke: Valgte tema 9 Stilling ved lokal frisklivssentral 25 % Stilling ved lokal frisklivssentral 25 % og økes ved behov Stilling ved lokal frisklivssentral 25 % og økes ved behov Stilling ved lokal frisklivssentral 25 % og økes ved behov 15

103 Tiltaksplan : Frisklivssentralen Værnesregionen DMS - SELBU kommune Værnesregionen DMS Nr Kompetanseheving og faglig oppdatering Kompetanseheving og faglig oppdatering Kompetanseheving og faglig oppdatering Kompetanseheving og faglig oppdatering Kompetanseheving og faglig oppdatering 2 Kostveiledning Vend Risk grupper, sykehjem, Kostveiledning Skole, barnehage Kostveiledning Vend Risk grupper Kostveiledning Idrettslag Kostveiledning Vend Risk grupper 3 Tobakkavvennings kurs/ informasjon Tobakkavvennings kurs/ informasjon Tobakkavvennings kurs/informasjon Tobakkavvennings kurs/informasjon 4 Vend Risk grupper fra 18 år og opp Vend Risk grupper fra 18 år og opp Vend Risk grupper fra 18 år og opp Vend Risk grupper fra 18 år og opp Vend Risk grupper fra 18 år og opp Vend Risk grupper for barn (10-12 år) Tverrfaglig samarbeid (TS) Vend Risk grupper for barn (10-12 år) TS Vend Risk grupper for ungdom (13-18 år) TS Vend Risk grupper for barn (10-12 år) TS Vend Risk grupper for ungdom (13-18 år) TS Vend Risk grupper for barn (10-12 år) TS Vend Risk grupper for ungdom (13-18 år) TS Vend Risk grupper for gravide Vend Risk grupper for gravide 5 Fysisk aktivitet: Informasjon til innbyggerne Fysisk aktivitet: Tilbud til barn, ungdom, eldre, kronisk syke Fysisk aktivitet: Tilbud til barn, ungdom, eldre, gravide Fysisk aktivitet : Tilbud til barn, ungdom, eldre, gravide, innvandrere, kronisk syke, Fysisk aktivitet : Tilbud til barn, ungdom, eldre, gravide, innvandrere 6 Besøk/ekskursjon : Modum og Eiker kommuner Besøk/ekskursjon : Sted ikke bestemt 7 Rehabiliteringsuke Valgte tema Rehabiliteringsuke Valgte tema Rehabiliteringsuke Valgte tema Rehabiliteringsuke Valgte tema 8 9 Stilling ved lokal frisklivssentral 40 % Stilling ved lokal frisklivssentral 40 % og økes ved behov Stilling ved lokal frisklivssentral 40 % og økes ved behov Stilling ved lokal frisklivssentral 40 % og økes ved behov 16

104 Tiltaksplan : Frisklivssentralen Værnesregionen DMS - STJØRDAL kommune Værnesregionen DMS Nr Kompetanseheving og faglig oppdatering 2 Kostveiledning Vend Risk grupper, barnehager Kompetanseheving og faglig oppdatering Kostveiledning Helsestasjon, skole, Kompetanseheving og faglig oppdatering Kostveiledning Vend Risk grupper Kompetanseheving og faglig oppdatering Kostveiledning Gravide og småbarnsforeldre Kompetanseheving og faglig oppdatering Kostveiledning Vend Risk grupper 3 Tobakkavvennings kurs/ informasjon Tobakkavvennings kurs/ informasjon Tobakkavvennings kurs/informasjon Tobakkavvennings kurs/informasjon 4 Vend Risk grupper fra 18 år og opp Vend Risk grupper fra 18 år og opp Vend Risk grupper fra 18 år og opp Vend Risk grupper fra 18 år og opp Vend Risk grupper fra 18 år og opp Vend Risk grupper for barn (10-12 år) Tverrfaglig samarbeid (TS) Vend Risk grupper for barn (10-12 år) TS Vend Risk grupper for Ungdom (13-18 år) TS Vend Risk grupper for barn (10-12 år) Vend Risk grupper for Ungdom (13-18 år) TS Vend Risk grupper for barn (10-12 år) TS Vend Risk grupper for ungdom (13-18 år) TS Vend Risk grupper for gravide Vend Risk grupper for igravide 5 Fysisk aktivitet: Informasjon til innbyggerne Fysisk aktivitet: Tilbud til barn, ungdom, eldre, kronisk syke Fysisk aktivitet: Tilbud til barn, ungdom, eldre, gravide Fysisk aktivitet : Tilbud til barn, ungdom,eldre, gravide, kronisk syke, innvandrere Fysisk aktivitet : Tilbud til barn, ungdom, eldre, gravide, innvandrere 6 Besøk/ekskursjon : Modum og Eiker kommuner Besøk/ekskursjon: Sted ikke bestemt 7 8 Tverrfaglig samarbeid: Oppfølging av overvekt hos barn og ungdom Tverrfaglig samarbeid: Oppfølging av overvekt hos barn og ungdom 9 Stilling ved lokal frisklivssentral 100 % Tverrfaglig samarbeid: Oppfølging av overvekt hos barn og ungdom Stilling ved lokal frisklivssentral 100 % og økes ved behov Tverrfaglig samarbeid: Oppfølging av overvekt hos barn og ungdom Stilling ved lokal frisklivssentral 100 % og økes ved behov Tverrfaglig samarbeid: Oppfølging av overvekt hos barn og ungdom Stilling ved lokal frisklivssentral 100 % og økes ved behov 17

105 Tiltaksplan : Frisklivssentralen Værnesregionen DMS - TYDAL kommune Værnesregionen DMS Nr Kompetanseheving og faglig oppdatering Kompetanseheving og faglig oppdatering Kompetanseheving og faglig oppdatering Kompetanseheving og faglig oppdatering Kompetanseheving og faglig oppdatering 2 Kostveiledning: Vend Risk grupper, barnehage, skole Kostveiledning: helsestasjon, skole Kostveiledning: Vend Risk grupper Kostveiledning: Gravide og småbarnsforeldre Kostveiledning : Vend Risk grupper 3 Tobakkavvennings kurs/ informasjon Tobakkavvennings kurs/ informasjon Tobakkavvennings kurs/informasjon Tobakkavvennings kurs/informasjon 4 Vend Risk grupper fra 18 år og opp Vend Risk grupper fra 18 år og opp Vend Risk grupper fra 18 år og opp Vend Risk grupper fra 18 år og opp Vend Risk grupper fra 18 år og opp Vend Risk grupper for barn (10-12 år ) Tverrfaglig samarbeid TS Vend Risk grupper for barn (10-12 år) TS Vend Risk grupper for ungdom(13-18 år) TS Vend Risk grupper for barn (10-12 år ) TS Vend Risk grupper for ungdom (13-18 år) TS Vend Risk grupper for barn (10-12 år ) TS Vend Risk grupper for ungdom (13-18 år ) TS Vend Risk grupper for gravide Vend Risk grupper for gravide 5 Fysisk aktivitet: Informasjon til innbyggerne Fysisk aktivitet: Tilbud til barn og ungdom, kronisk syke Fysisk aktivitet: Tilbud til pensjonister Fysisk aktivitet : Tilbud til kronisk syke, gravide Fysisk aktivitet : Tilbud til innvandrere 6 Besøk/ekskursjon : Modum og Eiker kommuner 7 Rehabiliteringsuke Valgte tema Rehabiliteringsuke Valgte tema Besøk/ekskursjon : Sted ikke bestemt Rehabiliteringsuke Valgte tema Rehabiliteringsuke Valgte tema 8 9 Stilling ved lokal frisklivssentral 20 % Stilling ved lokal frisklivssentral 20 % og økes ved behov Stilling ved lokal frisklivssentral 20 % og økes ved behov Stilling ved lokal frisklivssentral 20 % og økes ved behov 18

106 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2010/936-5 Saksbehandler: Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 101/ Møteplan 2013 Vedlegg: Møteplan 2013 (forslag) Saksopplysninger Saksopplysninger Møteplan for 2013 skal vedtas av formannskapet. Viser til vedlegg med forslag for møteplan for I planen er det tatt hensyn til behandling av årsregnskap/årsmelding og økonomiplan/årsbudsjett. Det vises til egen sak vedrørende årsplan for økonomisaker. Rådmannens innstilling Forslag til møteplan for 2013 godkjennes.

107 MØTEPLAN FOR 2013 KS FS HOK AMT REF UR Kommunestyret Formannskapet Utvalg helse, oppvekst og kulur Utvalg areal, miljø og teknikk Råd for eldre og funksjonshemmede Ungdomsråd Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1 ti fr fr ma on lø 1 ma to sø ti fr sø 1 2 on lø lø ti to REF-årsm sø UR 2 ti fr ma on lø ma FS 2 3 to sø sø on fr ma 3 on lø ti to REF sø ti 3 4 fr ma FS ma to lø ti HOK 4 to sø on fr ma REF/SUB/SUSon HOK 4 5 lø ti ti fr sø on AMT 5 fr ma to REF lø ti øk.pl to AMT 5 6 sø on HOK on HOK lø ma to KS -årsm 6 lø ti fr sø on HOK -stat.-øk.pl. fr 6 7 ma to AMT to AMT sø ti HOK - årsm fr 7 sø on lø ma FS to AMT-stat.-øk.pl. lø 7 8 ti fr fr ma on AMT - årsm lø 8 ma to sø ti fr sø 8 9 on lø lø ti to sø 9 ti fr ma on HOK lø ma 9 10 to sø sø UR on fr ma 10 on lø ti to AMT sø ti fr ma ma to lø ti 11 to sø on fr ma on lø ti ti fr sø on 12 fr ma to KS - halv lø ti to KS - øk.plan sø UR on on lø ma FS to 13 lø ti fr sø on fr ma FS to KS to KS sø ti fr 14 sø on lø ma to lø ti fr fr ma FS on lø 15 ma to REF sø ti fr sø on HOK lø lø ti to sø 16 ti fr ma FS on lø ma FS to AMT sø sø on fr ma FS 17 on lø ti to KS sø ti fr ma FS ma FS to lø ti 18 to sø on HOK fr ma FS - stat. - øk.planon lø ti ti fr sø on 19 fr ma to AMT lø ti to sø on on lø ma to KS 20 lø ti fr sø on fr ma to to sø UR ti fr 21 sø on lø ma to lø ti fr fr ma on lø 22 ma to sø ti fr sø on lø lø ti to KS sø 23 ti fr ma on lø ma to KS sø sø on fr ma 24 on lø ti to sø ti fr ma ma to KS lø ti 25 to sø on fr ma on lø ti ti fr sø on 26 fr ma FS - halv to lø ti to sø on on lø ma FS - årsm to 27 lø ti fr sø on fr ma to REF to sø ti fr 28 sø on HOK - halv lø ma FS - FS fors. to KS - stat. lø ti fr ma on lø 29 ma to AMT - halv sø ti fr sø on lø ti to REF sø 30 ti fr ma on REF lø ma to REF sø fr 31 on lø to ti 31

108 TYDAL KOMMUNE Arkiv: U04 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Olav Harry Østby Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 102/ Oppgradering av kafélokaler i Ås - overforbruk Vedlegg: Kafédrift i Tydal sentrum - oppgradering og utvikling Saksopplysninger I formannskapets møte den , sak FS 81/11, ble det innvilget kr til oppgradering av kafélokalene i Ås. Prosjektet ble gjennomført i løpet av vinteren, i henhold til oppsatt plan. Grunnen til overforbruk er beskrevet i et notat fra Arne Rokkones, som var prosjektleder for utbyggingen. Strømtilførsel, ledningsnett var ikke dimensjonert for det nye utstyret i lokalet. Pizzaovn, stekeplate, frityrgrill og varmeplate krevde økt effektuttak. Samlet overforbruk på utbyggingen er kr ,34. Vurdering Arbeidene er gjennomført, og differansen fremkommer i kommunens regnskap. Det synes mest fornuftig å postere overforbruket på næringsfondet bruk av fond til eget formål. Rådmannens innstilling 1. Overforbruk ved oppgradering av kafélokaler i Ås, dekkes ved forbruk av næringsfond bruk av fond til eget formål. Beløp kr ,34.

109 TYDAL KOMMUNE Kafé Emmas Stue 7590 TYDAL Melding om vedtak Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2011/925-3 Borghild Hanssen Kafédrift i Tydal sentrum - oppgradering og utvikling Til orientering. Vedlagt følger sakspapirer med vedtak i saken. Vedtak i Formannskapet Tydal kommune foretar utbedringer i lokalene og innkjøp av utstyr, til en sum av kr Beløpet belastes næringsfondet bruk av fond til eget formål. Med hilsen Borghild Hanssen sekretær Vedlegg: Særutskrift - Kafédrift i Tydal sentrum - oppgradering og utvikling Postadresse E-post adresse Telefon Bank N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (+ 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (+ 47) NO MVA

110 TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/821-1 Saksbehandler: Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 103/ Årsplan for behandling økonomisaker 2013 Saksopplysninger I følge økonomireglementet skal det utarbeides en detaljert oversikt over plan- og budsjettprosessen gjennom året. Hensikten med planen er å gi en bedre oversikt og struktur på budsjettarbeidet gjennom året. Planen forutsetter parallell behandling av økonomiplan og årsbudsjett. Dette er i henhold til vårt økonomireglement. Følgende plan foreslås for 2013: ÅRSMELDING OG REGNSKAP Regnskapsforskriftene inneholder frister for behandling av årsmelding og regnskap. Regnskapet skal være avlagt innen 15. februar. Årsmeldingen/årsregnskapet skal være behandlet av kommunestyret innen 30. juni. Tidsplan for behandling av regnskap og årsmelding: Rundskriv fra rådmannen til fagsjefene innen Behandling i utvalgene/rådene (årsmelding) uke 18/19 Behandling i kontrollutvalget (regnskap)? Behandling i formannskapet Behandling i kommunestyret

111 ØKONOMIPLAN/HANDLINGSPROGRAM OG ÅRSBUDSJETT I henhold til kommunelovens 44, 1 bestemmer kommunene selv når de vil behandle økonomiplanen. I følge økonomireglementet behandles økonomiplan og årsbudsjett parallelt i Tydal kommune. Tidsplan for økonomiplan og årsbudsjett: Rundskriv fra rådmannen til tjenestelederne Budsjettkonferanse (formannskap, komiteledere, leder råd for eldre og funksjonshemmede og leder ungdomsråd) Formannskapets forslag Behandling i utvalgene/rådene Uke 45 Behandling i formannskapet Behandling i kommunestyret Drøftingsmøter/arbeidsmøter i formannskapet settes opp etter behov. RAPPORTER GJENNOM ÅRET I henhold til sak K-35/99 skal følgende rapporter legges fram gjennom året: Halvårsrapport pr Behandling i utvalgene/formannskap uke 35 Behandling i kommunestyret Statusrapport pr Behandling i utvalgene/formannskap uke 44/45 Behandling i kommunestyret Drøftingsmøter/arbeidsmøter i formannskapet settes opp etter behov. Dette er rapporter vedrørende målsettinger og økonomisk utvikling. Rapportene skal legge vekt på og kommentere avvik i forhold til det som kan betegnes som normal drift. Rapportene skal inneholde: Regnskapsrapport om bruken av midler. Vurdering av eventuelle avvik i budsjetterte tiltak og investeringer. Politisk vurdering av aktuelle tiltak/omprioriteringer. Rådmannens innstilling Plan for behandling av økonomisaker for 2013 godkjennes som framlagt.

112 TYDAL KOMMUNE Arkiv: A35 Arkivsaksnr: 2012/360-7 Saksbehandler: Olav Harry Østby Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 104/ Søknad om støtte til markedsføring av Tydalshistorien og kulturtilbudet i Tydal - Væktarstua Hotell AS Vedlegg: Søknad om bidrag til å ivareta Tydals historien og øke kulturtilbudet i Tydal Søknad om bidrag til å ivareta Tydals historien og øke kulturtilbudet i Tydal Særutskrift - Søknad om tilskudd til Heyerdalutstilling på Væktarstua Saksopplysninger Væktarstua Hotell AS har lagt ned et stort stykke arbeid i sin satsing på Heyerdalutstilling og Tydalshistorien. Søknaden er signert eierselskapet Sylane Eiendom AS. Linken til Kon-Tiki museet i Oslo har åpnet døra for nye markeder og nye potensielle kunder til Neadalføret via FV 705. Det utarbeides en brosjyre som skal brukes aktivt i markedsføringa over hele landet. Økningen i antall besøkende på museet i Oslo har økt med 100% som følge av lanseringa av den nye Kon-Tiki filmen. Heyerdal er i skuddet som aldri før, og Væktarstuas poeng er selvfølgelig å kunne utnytte dette i sin profilering av hotellet, Tydal og Neadalføret generelt. Det er stipulert en kostnad på om lag kr for å fullføre hele prosjektet. Av dette søker bedriften om et tilskudd på 50 %, altså kr Vurdering Markedsføringsprosjekter av en såpass størrelse er ikke vanlig i Tydal. Kommunikasjon med markedet, er et fagfelt som krever kompetanse, innsikt, gode kontakter og ikke minst kløkt.

113 Samarbeidet med Halvdan Tangen og Kon-Tiki museet på Bygdøy i Oslo, er en meget god start på å skape nye markedstilganger. Ved å kunne profilere seg med brosjyrer og materiell for alle besøkende i Oslo, vil det kunne bety en vesentlig trafikkøkning også hit til Tydal. Fokus på FV 705 vil også kunne være et stort fortrinn for den enkelte besøkende som skal nordover. Det jobbes også med at veien skal få status som nasjonal turistvei. Betydninga av Væktarstua som et lokomotiv i reiselivssatsinga i Tydal, er etter saksbehandlers mening helt avgjørende. Vi kan vanskelig kalle oss en turistdestinasjon av seriøs karakter, hvis vi ikke har et hotell i kommunen. Det har i 10 år vært jobbet målrettet og konstruktivt på Væktarstua. Masse investeringer er gjort, flere er under planlegging, og driften går bedre enn på lenge. Dette er faktorer som bør gjøre hele bygda stolt, og bidra til en stor tro på en fremtid her. Saksbehandler mener kommunen bør støtte prosjektet med ca 1/3 av utgiftene. Rådmannens innstilling 1. Sylane Eiendom AS innvilges kr til sin satsing på Tydalshistorien og kulturtilbudet i Tydal. Dette utgjør om lag 1/3 av kostnadene knyttet til prosjektet. 2. Beløpet belastes næringsfondet. 3. Utbetaling mot dokumenterte utgifter.

114 file://c:\ephorte\pdfconvprodir\ephortetyd\51830.html Side 1 av Fra: Berggård Gunnbjørn[Gunnbjorn.Berggard@tydal.kommune.no] Dato: :26:31 Til: Tyd.Postmottak Tydal kommune Kopi: Østby Olav Harry; Einum Eirik Bernhard Tittel: VS: Søknad - til registrering. Reg søknad på Olav Harry. Kopi til Eirik og meg. Rådmann Gunnbjørn Berggård Tydal kommune 7590 Tydal Tlf Mob gunnbjorn.berggard@tydal.kommune.no Fra: Anders Ulseth [mailto:anders@kostainvest.no] Sendt: 9. oktober :07 Til: Berggård Gunnbjørn Emne: Søknad Hei igjen. Vedlagt finner du søknad om tilskudd til vårt arbeide for å fremme tiltak for å få flere besøkende til TYDAL. For oss er det viktig at saken kommer opp på formannskapsmøte mandag 22.oktober Med positiv hilsen Sylene Eiendom AS Anders Ulseth Tlf.: Mobil: Mail: anders@kostainvest.no

115 Sylene Eiendom AS 7590 TYDAL TYDAL 7.oktober 2012 Næringsfondet i Tydal kommune Rådhus 7590 Tydal Søknad om bidrag til å ivareta Tydals historien og øke kulturtilbudet i TYDAL. I flere år, og spesielt i 2012, har vi jobbet med å få flere aktiviteter og kulturtilbud knyttet opp mot reiseliv og turistnæringa i Tydal og distriktet rundt oss. Dette i hovedsak for å få besøkende til, i størst mulig grad, å bli værende her lengst mulig. Undersøkelser viser at flere og flere benytter seg av reiser til storbyer her hjemme, samt byer i utlandet, som er lett tilgjengelige med flyavganger direkte fra Værnes. Hva anbefaler så bransjen at små bygder i utkanten skal gjøre? Har en muligheter til å tilby noe unikt, spesielle attraksjoner, ting vi er alene om og bare vi kan tilby, vil dette gjøre vår destinasjon interessant. Vi må sikre oss et totalbilde av Tydals historien. Vi tror da at en må samarbeide over kommunegrensene, dette for å få et bredes mulig tilbud til de som skal besøke oss. Men først og fremt må vi samarbeide vi som holder til i TYDAL. Tydal har en helt spesiell historie å fortelle, som omfatter en masse, alt fra bl.a. Karolinernes Hærtog, Singer historien, kraftutbygginga og den unike historien om at Thor Heyerdahl skrev Kon-Tiki boka på Væktarstua Hotell hos sitt søskenbarn Allison Martine Lyng Unsgård. Vi ønsker oss i tillegg museet presentabel med utstilling av for eksempel Armfeldt og Singer, som vi sammen med andre produkter kan vise våre besøkende. Vi har ofte grupper, som kommer opp 705 til hotellet, og som det ville vært helt naturlig å anbefale et besøk på museet enten på vei opp, eller på vei ned. Vi har et stort potensialet, og om vi samarbeider om å få folk som besøker TYDAL til å være 1 døgn ekstra i bygda vår, vil dette få store ringvirkninger i form av økte inntekter for mange, og dette vil sørge for felles utvikling i TYDAL. Om en tenker nasjonalt og internasjonalt, vil kontakten med våre nabokommuner, spesielt RØROS, SELBU, STJØRDAL og TRONDHEIM, være av stor betydning. I den forbindelse er vi i ferd med å få laget en egen brosjyre, som vil markedsføre RØROS, TYDAL og SELBU, sammen med Kon-Tiki museet i OSLO. Vi legger stor vekt på at alle betalende som besøker museet, skal få informasjon, samt brosjyre, hvor intensjonen er å få dem til å kjøre riksvei 705 minst en vei om de skal nordover. Tilbudet i brosjyren, er ment å bli så bredt, at de vil velge 705. Kon-Tiki museet hadde i 2011 over besøkende, hvor over 60 % var utenlandske turister. Etter lanseringen av den nye Kon-Tiki filmen i august, har antallet økt med over 100 % fra i fjor, og de forventer at 2013 vil gi dem rundt besøkende.

116 Om vi får 1 % av disse til å kjøre 705 fremfor E6, vil dalføret få 5000 kunder. En eventyrlig mulighet for oss alle. Samarbeidet med Kon-Tiki museet har vist seg, og vil fremover, være superinteressant i henhold til å få besøkende til bygda vår. Dette i tillegg til alt det andre vi har å tilby. Gjennom samtaler med både kommune og næringsforening på RØROS og i SELBU, har begge bekreftet at dette vil de være med på. Se vedlegg vedr. betydningen av utstillinga vi åpnet 28.juli Vi har tidligere i år hatt fokus på å få til Kon-Tiki / Thor Heyerdahl utstillinga på Væktarstua, noe som har gitt oss et skikkelig løft. Vi jobber videre med å få nevnte brosjyre på plass så snart som mulig, og i god tid før våren kommer, og har bestemt at vårt fokus nå og i fremtiden, i samarbeid med andre i TYDAL, vil være å se på kulturtiltak sett sammen med Tydals historien. Vi må sammen utvikle oss sammen, og presentere produkter som vi kan tilby, og som vil gi ringvirkninger til andre næringsdrivende i TYDAL. Vi har allerede ferdigstilt utstillingen om Kon-Tiki og Thor Heyerdahl på Væktarstua, er godt i gang med brosjyren som vil markedsføre bl.a. TYDAL og skaffe en masse turister til oss fra Kon-Tiki museet. Vi har avtalt med museet at de ansatte med kundekontakt, skal inviteres til en visningstur sammen med Thor Heyerdahl jr., slik at de skal være godt skodd i forhold til informasjon om hva vi har å tilby, når de skal få turistene som besøker dem til å legge turen nordover på riksvei 705 via TYDAL. Parallelt med arbeidet med den nye næringsplanen i TYDAL kommune, søker vi om tilskudd fra TYDAL kommune til å videreføre det arbeidet vi allerede har jobbet med over lengre tid, og som vil fortsette fremover. Dette har, og vil i fremtiden ha, betydning for alle næringsdrivende i TYDAL gjennom tilføring av besøkende. Vi søker om tilskudd mot dokumenterte utgifter på inntil NOK ,-, relatert til reiseliv og turisme. Til orientering har vi så langt hatt dokumenterte utgifter på i underkant av ,- TYDAL Sylene Eiendom AS Anders Ulseth 1 vedlegg, se under.

117 List på kunder som ved avtale har fått foredrag om historien om Kon Tiki boken og Tydalstilknyttingen til Thor Heyerdahl. De fleste har også fått andre deler av vår historie som vannkraftutbygging, Karolinerne, Singer og TYDAL kommune. Foredraget er på 30 minutter og gjøres uten honorar. I tillegg, er utstillingen åpen det meste av døgnet og har dermed mye besøk som ikke er registrert. Vi mener dette med åpningstid og tilgjengelighet er en suksessfaktor. 28 juli Offisiell åpning 60 pers. 29 juli Pensjonister Stugudal 20 pers 29 juli Norsk Turbuss 23 pers 01 aug Grete I. Nykkelmo turgjeng 10 pers 04 aug Grande 60 årsdag, hytteeier 40 pers 06 aug Sigmunds Buss 31 pers 08 aug Selbu Kommune, Granby Gård prosjektet 5 pers 11 aug Vintervoll miljøteam 70 pers 11 aug Singstad, sykkelryttere 14 pers 11 aug Gauldal/Østerdal buss 36 pers 15 aug Mebonden Barnehage, ansatte 20 pers 22 aug Job Zone, ledergruppe 7 pers 25 aug NRK, lisensavdeling hele Norge 40 pers 27 aug Kinovisning i Tr.heim, næringslivsfolk 100 pers 30 aug NTNU Dragvold 25 pers 31 aug NISK samling, jaktprøve 70 pers 01 sep NTNU Langen 14 pers 01 sep Wenche Johnsen vennegjeng, hytteeier 10 pers 02 sep Unicon v/ Woldseth firmatur 13 pers 03 sep Bygdakino Kon - Tiki 80 pers 06 sep Tynset sykehus 33 pers 08 sep Liv Moslet, Selbugjeng 25 pers

118 09 sep Frostalaget busstur 45 pers 12 sep Reitgjerdet Sykehus, ansatte 17 pers 15 sep Sticos 49 pers 19 sep OleWiig skole, elever 16 pers 20 sep Malvik Kommune, servicekontoret 14 pers 21 sep Inderøy Kulturhus 8 pers 22 sep Væktarstua Hytteforening 38 pers 26 sep Rikstoto Norge 23 pers 27 sep NTNU 16 pers 29 sep Stamgjestklubben 33 pers 01 okt Via Travel, visningstur 6 pers 04 okt Tydal Frivillighetssentral 13 pers 06 okt Aune Transport 38 pers 07 okt Fred Nilsen m/venner 4 pers Totalt registrerte 1066 pers TYDAL Væktarstua Hotell AS Helge Kvithammer

119 TYDAL KOMMUNE Arkiv: A35 Arkivsaksnr: 2012/360-3 Saksbehandler: Olav Harry Østby Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 52/ Søknad om tilskudd til Heyerdalutstilling på Væktarstua Vedlegg: Søknad om tilskudd utstilling Kon-Tiki Korrekt søknad Søknad Tydal kommune fra Sylene Eiendom AS Åpning permanent utstilling på Væktarstua - Thor Heyerdahl / Kon-Tiki Her er 2 alternativ til den store veggen. Saksopplysninger Boka om Kon-Tiki skrev Thor Heyerdal på Væktarstua i Tydal. Boka er tidenes mestselgende norske bok. I august 2012 relanseres filmen om Kon-Tiki, og det vil aktualisere Heyerdalhistorien på nytt. Kon-Tiki museet i Oslo har via markedssjef Halvdan Tangen deltatt aktivt i arbeidet med å skape en utstilling i Tydal. Planen er en permanent utstilling med billedmontasjer og tekst, i tillegg til en kopi av Kon-Tiki flåten, som blir utstillingas midtpunkt. Eiendomsselskapet Sylene Eiendom AS står som søker, da lokalene og de bygningsmessige tiltak vil være i selskapets regi, og ikke i selve driftsselskapet Væktarstua Hotell AS. Prosjektet er kostnadsberegnet til kr Budsjett vedlegges.