KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER"

Transkript

1 KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER Politisk behandling UTVALG DATO SAK Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalget for miljø og teknikk Utvalget for kultur- og personrettede tjenester Formannskapet Kommunestyret Innholdsfortegnelse 1. Krav til planlegging. s 2 2. Rekkefølgebestemmelser.. s 5 3. Ferdsel og friluftsliv s 6 4. Universell utforming s 7 5. Risiko og sårbarhet... s 7 6. Barn og unges interesser s8 7. Estetikk. s 9 8. Bevaringshensyn. s Kultur- og kulturmiljøer. s LNF-områder... s Boliger... s Bebyggelse og anlegg i 100 m-beltet s Fritidsbebyggelse.. s Kombinerte formål s Fritids- og turistformål. s Parkeringsplasser. s Brygger og sjøarealer.. s Skjærhalden sentrum.. s 36 1

2 1. KRAV TIL PLANLEGGING BESTEMMELSER 1.1 GJELDENDE REGULERINGSPLANER ( 11-8f) Reguleringsplaner, vedtatt før kommuneplanens ikrafttredelse, inngår i det omfang som fremgår av arealdelens plankart. Plankartets innhold er forenklet pga plankartets målestokk. For nærmere innhold innenfor regulerte områder henvises til selve reguleringsplanene. 1.2 PLANKRAV ( 11-9 nr 1) I nåværende og fremtidige områder for bebyggelse og anlegg, samferdsel og sjøarealer kan arbeid og tiltak som nevnt plan og bygningsloven 20-1a, 20-1d, 20-1k, 20-1m og 20-1l ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Unntatt fra forbudet er: Tilbygging, påbygging, underbygging, garasjer og uthus. Plassering av midlertidig eller transportabel bygning, konstruksjon eller anlegg Bruksendring fra fritids- til boligformål, men ikke omvendt. Bruksendring til bolig krever at bygningen oppfyller byggteknisk forskrifts krav til boliger og at adkomstforholdene er gode. Bruksendring til bolig er særlig ønskelig for bebyggelse i områdesenter, lokalsenter eller grendesenter. Tiltak i områder for eksisterende LNF-b-områder med fritidsbebyggelse og LNF-områder med fritidsbebyggelse. Tiltak i områder for fremtidig fritidsbebyggelse som ikke omfattes av hensynssone med krav om felles planlegging og eksisterende bebyggelse i områder for fremtidig fritidsbebyggelse. Tiltak på eksisterende fritidsbebyggelse i områder som omfattes av hensynssone med krav om felles planlegging. Tiltak i byggesirkel bolig i og bak 100 m-beltet. Tiltak i områder for fremtidig LNF-b-områder med boligbebyggelse. 1.3 KRAV OM OMRÅDEREGULERING a. Hensynssone: Krav til felles planlegging i områder for fremtidig fritidsbebyggelse ( 11-9 nr 1 og 11-8e) Området må omfattes av en felles områdeplan før det kan fortettes med nye og/eller større fritidsboliger enn hva som er angitt i kommuneplanens bestemmelser. Fortetting kan bare skje i den del av området som er vist som område for fremtidig fritidsbebyggelse. Områdeplanen skal omfatte et større område enn område for fremtidig fritidsbebyggelse for å kunne sikre bl a grønnstruktur, infrastruktur og landskapshensyn. 2

3 Premisser for områderegulering: Området med eksisterende hytter og nye hytter skal ses under ett. Det betyr at områdeplanen skal vise bebyggelsens plassering, adkomst, parkering og VA-anlegg både for eksisterende og nye hytter. Parkering skal løses ved felles parkeringsplasser. Det er ikke ønskelig med kjøring frem til den enkelte hytte. Vurdere utvidelse av eksisterende hytter ved å se på mulighetene for å øke tillatt maks grense til 100 kvm BRA i strandsonen i disse områdene. Forholdet til evt sikrede friluftsområder innenfor planområdet skal avklares. Skjermende og avgrensende grønnstruktur og vegetasjon skal bevares. Dette gjøres best ved å sette av større sammenhengende områder med vegetasjon. Bebyggelsens plassering skal vurderes detaljert. Bebyggelsen skal plasseres så lite synlig som mulig. Det skal etableres buffersone mot nærliggende boligområder. Hytteområdet bør utformes slik at det ikke blir mer synlig fra sjøen eller fra ferdselsårer. Allmennhetens ferdsel skal sikres gjennom området. Planen skal vise tomtestruktur med tomtestørrelse på ca 1 mål per hytte. b. Område for næring/fritidsformål på Sand, Spjærøy Hele området må omfattes av en områdeplan før utbygging kan skje. ( 11-9 nr 1) Premisser for områderegulering: Planen skal vurdere plassering og høyder for best å ivareta terreng og landskapsbilde. Spesielt viktig er å bevare landskapsbildet sett fra nasjonalparken. Planen skal avklare type virksomhet samt plassering og andel av arealet for hver virksomhetstype. Allmennhetens ferdsel i området skal sikres. Gang- og sykkelvegforbindelse til Rød på Asmaløy skal inngå i områdereguleringen, evt fremmes parallelt i egen reguleringsplan. Det skal utarbeides en trafikkanalyse av fagkyndig som viser kapasitet for avkjørsler og adkomstveier til næring/fritidsformål. Analysen forutsettes samtidig å danne grunnlaget for å fastsette konkrete rekkefølgekrav i forhold til gang- og sykkelvegen fra Sand til Rød. c. Områder for eksisterende bebyggelse og anlegg og områder som inngår i vedtatt reguleringsplan i Skjærhalden. ( 11-9 nr 1) Ny reguleringsplan (detaljplan) kan ikke vedtas før det er utarbeidet og vedtatt en områdeplan for Skjærhalden sentrum som viser helhetlige og langsiktige løsninger for trafikk og parkering. Kravet om områdeplan gjelder ikke for detaljplanområdet Prinsebakken (eiendommene 3/161, 3/162, 4/16, 4/43, 4/62 og 4/74) Veisystemets kapasitet må vurderes og ev tiltak må utføres før parkeringskjellere i Kristinefjellet eller Hvileberget kan etableres. 1.4 KRAV TIL PLANAVKLARING VEDRØRENDE LEKEPLASSER ( 11-9 nr 8) BESKRIVELSE Kommuneplanen innholder krav til lekeplasser. Grendelekeplassen skal gi plass til særlig plasskrevende lek, ballspill, skøyter, byggelek og lignende. Ved utbygging over lang tid er det fare for at grendelekeplasser ikke blir etablert. Derfor stilles krav til områdeplan i senterområder med der det er satt av større boligområder. 3

4 BESTEMMELSER For områder for fremtidig boligbebyggelse på Skjærhalden nord (Kjølholtåsen), Rød nord, Dypedal og Utgårdskilen (Heggane) I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan skal senterområdet skal ses helhetlig i forhold til bestemmelser og retningslinjer for barn og unges interesser. Det betyr at det må settes av plass for grendelekeplass i reguleringsplanen. Opparbeidelse av grendelekeplass skal sikres ved rekkefølgebestemmelser. 1.5 KRAV TIL PLANAVKLARING FOR FISKETURISME PÅ DYPEDAL ( 11-9 nr 8) BESTEMMELSER Område for fremtidig kombinert formål på Dypedal K3 (gnr 42 bnr 28 og 115) Området skal brukes til bolig og utleiehytter for fisketurisme. Ny bebyggelse skal plasseres så skånsomt som mulig i terrenget. Reguleringsplanen skal avklare følgende: Plassering som minimerer terrenginngrep. Avveiinger mellom å unngå å plassere bebyggelse helt nede i strandkanten og å unngå plassering som er eksponert. Sikring av allmennhetens ferdsel og adkomst til strandkanten. Ivaretakelse av private soner rundt eksisterende boligbebyggelse. Parkering Detaljplanen for område K3 skal også innholde følgende i bestemmelser og plankart: Forbud mot nyetablering av bolig. Plasseringen av ny bebyggelse skal ikke være synlig fra sjøen. All bebyggelse plasseres på eiendommens platå bak høyden. Bebyggelsen skal ikke plasseres nærmere sjøen enn eksisterende bebyggelse. Allmennhetens tilgjengelighet til sjøen skal sikres. Bebyggelsen skal ikke kunne fradeles eller bruksendres til private hytter. Utbygging skal skje skånsomt, slik at terrenginngrep minimeres. 1.6 FOR INDUSTRIOMRÅDE STENTIPPEN ØST, VED TUNNELÅPNINGEN PÅ KIRKEØY. FØRINGER FOR VIDERE PLANLEGGING ( 11-9 nr 8) Ved detaljregulering skal hensynet til nasjonalparken veie tungt. Dette betyr at nasjonalparksområdets verdier for bl a natur og friluftsliv setter premisser for virksomhet i området mht bl a støy og forurensing. 4

5 2. REKKEFØLGEBESTEMMELSER 2.1 UTBYGGINGSFORDELING ( 11-9 nr 4) BESTEMMELSER I planperiodens skal følgende utbyggingsfordeling etterstreves: Minst 90 % av boligbyggingen skal skje som fortetting og i regulerte områder i regulerte områder i definerte område- og lokalsentra Inntil 10 % av boligbyggingen kan skje i definerte grendesentra eller utenfor definerte senterområder. Områdesenter Lokalsentra Grendesentra Skjærhalden Ødegårdskilen Hauge Utgårdskilen Rød Papper Papperhavn Skjelsbu Sydengen Dypedal Vikerhavn Korshavn Botne/Reff Nedgården Herføl Boligbyggingen mht omfang og tidsrekkefølge skal styres gjennom boligbyggeprogram som rulleres og vedtas årlig. Boligbyggeprogrammet skal fremmes innen 1 år etter vedtatt kommuneplan. Vedtatte reguleringsplaner for del av Bølingshavn (gnr 22, bnr 44 og 143), Skjelsbu Vest, Dypedal brygge, Brente og Ekeberget anses ikke som spredt boligbygging i planperioden. Disse reguleringsplanene skal oppheves senest ved neste kommuneplanrullering dersom de ikke er realisert. RETNINGSLINJE FOR SENTEROMRÅDER I lokalsentraene bør det gjennom regulering legges til rette for et variert nærings- og servicetilbud. Kommunen ønsker å legge til rette for integrering av service- og næringsvirksomheter i tettstedenes boligområder, når slik virksomhet ikke er til ulempe for boligformålet. BESTEMMELSER 2.2 KRAV TIL INFRASTRUKTUR ( 11-9 nr 4) I fremtidige områder for bebyggelse og på enkelttomter kan utbygging ikke finne sted før vann-, avløps-, og elektrisitetsforsyning samt egnet og godkjent adkomst er etablert. 2.3 OMRÅDE FOR FREMTIDIG BOLIGBEBYGGELSE I SKJÆRHALDEN NORD (KJØLHOLTÅSEN) ( 11-9 nr 3 og nr 4) Sammenhengende fortau/gangvei i Kjølholtveien og Sigrid Bjørseths vei skal være etablert før boliger i område for fremtidig boligbebyggelse kan tas i bruk. 5

6 2.4 OMRÅDE FOR FREMTIDIG BOLIGBEBYGGELSE I ØDEGÅRDSKILEN (BRATTE BAKKE) ( 11-9 nr 3 og nr 4) Gang- og sykkelvei fram til gangveien i Ødegårdskilen skal være ferdig før nye boliger tas i bruk. Senest når 2/3 av de nye boligene tas i bruk skal gang- og sykkelvei fram til Hauge være ferdig opparbeidet. 2.5 FOR OMRÅDER FOR FREMTIDIG BOLIGBEBYGGELSE I DYPEDAL OG SYDENGEN SAMT FOR EKSISTERENDE UREGULERTE OMRÅDER I NÅVÆRENDE BOLIGBEBYGGELSE I SKJELSBU ( 11-9 nr 3 og nr 4) Nye boliger kan ikke tas i bruk før det er etablert gangfelt, tunnel eller annen trygg krysningspunkt ved riksveien samt gangvei langs riksveien frem til nærmeste bussholdeplass. BESKRIVELSE Dessverre er det lite sannsynlig at sammenhengende gang- og sykkelsti langs riksveien vil bli etablert i planperioden. Derfor prioriteres krav til trygge krysningspunkt. Dette vil sikre trygg adkomst til rutebuss og skolebuss. Fra Skjelsbu vil det være mulig å følge småveier via Norderhaug til senterområdet i Ødegårdskilen. 2.6 FOR OMRÅDER FOR FREMTIDIG KOMBINERT BEBYGGELSE K5 (UTLEIEHYTTER/HOTELL/BEVERTNING) PÅ SAND. Bygningsmassen kan tas i bruk når rekkefølgekrav fastsatt i områdereguleringen i forhold til gang- og sykkelveg fra Sand til Rød er innfridd. Rekkefølgebestemmelsene skal legge til rette for en trinnvis utbygging. Rekkefølgebestemmelsene skal inneholde krav om utbyggingsavtale mellom utbygger, Hvaler kommune og vegeier. Påhengt g/s-veg på eksisterende broer aksepteres som teknisk løsning, men den er avhengig av at vegeier har gjennomført en rehabilitering/forsterkning av broene. Utbyggingsavtale mellom utbygger, Hvaler kommune og vegeier skal i tillegg til øvrig innhold avklare hvordan etablering av g/s-veg over broene ivaretas dersom broenes tekniske tilstand ikke tillater påhengskonstruksjon på det tidspunkt som er forutsatt i avtalen. 3. FERDSEL OG FRILUFTSLIV BESTEMMELSER ( 11-6 pkt 6) Uheldige virkninger ved etablert bebyggelse og andre tiltak skal reduseres. Det er et mål å samle bebyggelse/tiltak i størst mulig grad og gi den en utforming i harmoni med naturgitte og bygde omgivelser på stedet. Tiltak som medfører økt privatisering skal unngås dette gjelder særlig i strandsonen, men også i LNF-områder ellers der ferdsel og friluftsinteresser har betydning. 6

7 4. UNIVERSELL UTFORMING BESTEMMELSER ( 11-9 nr 5 ) 4.1 Ved planlegging og gjennomføring av tiltak skal det sikres god tilgjengelighet for alle ved vektlegging av prinsippene for universell utforming. 4.2 Publikumsbygninger med utearealer, bygninger med arbeidsplasser med utearealer, allment tilgjengelige uterom og plasser, trafikkanlegg og brygge/ kaianlegg skal planlegges og utformes etter prinsippene om universell utforming. 4.3 Ved utarbeidelse av reguleringsplan for nye boliger skal det sikres at minst 50 % av boenhetene har universell utforming. Alle fellesarealer og trafikkarealer skal planlegges og utformes etter prinsippene om universell utforming. 4.4 All kommunal byggevirksomhet skal planlegges og utformes etter prinsippene om universell utforming. 5. RISIKO OG SÅRBARHET BESTEMMELSER 5.1 STØY ( 11-9 nr 6) Fremtidig arealbruk må ikke føre til miljøbelastning som overskrider grenseverdiene i retningslinjene for støy T "Ved utarbeidelse av regulerings- eller bebyggelsesplan nær støykilder skal det foretas støyberegninger. 5.2 RADON ( 11-9 nr 6) All ny bebyggelse på fjellgrunn skal sikres mot radon jfr. TEK Dette gjelder også der hvor det bygges på steinmasse. 5.3 SPRINGFLO ( 11-9 nr 6) Ved utarbeidelse av reguleringsplan skal det ved behov innarbeides bestemmelser om minste grunnmurshøyde for å sikre bebyggelse og anlegg mot springflo. Gulvnivå i 1 etasje skal være på minst kote 2,5 m. 5.4 TRAFIKKSIKKERHET ( 11-9 nr 3) a) Ved utarbeidelse av reguleringsplan og gjennomføring av tiltak skal det tas hensyn til virkningene for trafikksikkerhet, forhold til kollektivtransport samt framkommelighet på berørt vegnett og tilgjengelighet for gående og syklende. b) Trafikksikkerhet skal prioriteres ved valg av løsninger. 5.5 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE ( 11-9 nr 6) For utbyggingsområder hvor det er særlig fare for radonstråling, springflo, forurenset grunn, ustabile masser eller avrenningsproblemer må det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse). Slike analyser må foreligge før 1. gangs behandling av planforslaget. 5.6 STRÅLING ( 11-9 nr 6) For å hindre nye situasjoner som innbærer nærhet mellom bygg (fortrinnsvis boliger, skoler og barnehager) og høyspentanlegg kreves utredning for nybygg og nye anlegg over 0,4 mikrot. Utredningen skal gi grunnlag for å vurdere forebyggende tiltak. 7

8 6. BARN OG UNGES INTERESSER 6.1 GENERELLE BESTEMMELSER ( 11-9 NR 5) a) Ved utarbeidelse av kommunedelplaner, reguleringsplaner og byggesaker skal konsekvensene for barn og unges oppvekstmiljø beskrives og vurderes jfr. RPR for barn og unge. b) Tilgjengelige barnetråkkregistreringer skal brukes som kunnskapsgrunnlag ved utarbeiding og vurdering av planer og byggesaker. 6.2 KRAV TIL LEKEPLASS BESTEMMELSER ( 11-9 NR 5) Ved utarbeidelse av reguleringsplan for boligområder skal følgende kriterier legges til grunn: Lokale leke- og oppholdsmuligheter for barn og unge skal vurderes før boliger og veier plasseres. Det skal avsettes min. 50 m² felles eller offentlig areal pr. bolig over 50 m² BRA. Arealene skal være betryggende sikret, og ha sikker adkomst. Arealer brattere enn 1:3 regnes ikke. Arealer smalere enn 2 meter regnes ikke. Arealer med støy over 55 dba regnes ikke. Boliger og felles uteareal skal ferdigstilles samtidig. Lekeplasser skal planlegges og utføres i samsvar med prinsippene for universell utforming. RETNINGSLINJER a) Nærlekeplass For maks. hver 30. bolig skal det avsettes områder på minst 100 m² til nærlekeplasser. Det skal være maks. 200 m avstand mellom plassen og boligene den er ment å betjene. Nærlekeplass bør inneholde sandkasse, benk og noe fast dekke flatt nok til trehjulsykling, manøvrering av rullestol og frasetting av barnevogn. Plassen bør inneholde klatreredskap, huske og minst 1 lekeredskap til. b) Grendelekeplass For områder med over 30 boenheter skal det i tillegg avsettes areal til kvartalslekeplass på minst 1,5 da. Arealet kan deles på mindre enheter, men ingen mindre enn 0,5 da. Det skal være maks. 350 m avstand mellom området og boligene det er ment å betjene. Grendelekeplassen skal gi plass til særlig plasskrevende lek, ballspill, skøyter, byggelek og lignende. Minst 50 % av arealet skal være jevn falte egnet for ballspill. Plassen skal også inneholde park- eller naturareal med slitesterk trevegetasjon der bygging av lekehytter etc. er tillatt. c) Bevaring av naturlige lekesteder. Steder som er eller peker seg ut som framtidige naturlige lekesteder utformes med tanke på dette og gjøres tryggere gjennom nødvendige sikringstiltak. Steder som allerede er tatt i bruk av barn som naturlige lekeområder bør sikres som del av framtidige lekeplasser eller uteområder. Ved omdisponering av arealer som er i bruk til rekreasjon og lek (grøntområde) skal tilsvarende eller bedre erstatningsareal avsettes og opparbeides til minst like høy standard. Kravet gjelder uavhengig om eksisterende grøntområde som omdisponeres er regulert til friområde eller ikke. Slike endringer kan skje gjennom en reguleringsmessig behandling av tiltaket, og nye erstatningsarealer skal tilsvarende sikres gjennom reguleringen. For erstatningsarealer skal fysisk størrelse, tilrettelegging for bevegelses- og orienteringshemmede, lysforhold, støy, lokalklima, beliggenhet og topografi, beplantning, utstyr, adkomst, sikkerhet og grunnforurensning vurderes. 8

9 7. ESTETIKK BESKRIVELSE Byggverk skal tilpasses landskap og eksisterende bebyggelse på en måte som gir mening, sammenheng og stedlig tilknytning. BESTEMMELSER ( 11-9 nr 6 og nr 7) 7.1 GENERELT Innen hele kommunen skal all ny bebyggelse underordnes Hvalers kulturhistoriske landskap og naturlandskap. Nye bygg og tiltak skal utformes med respekt for terreng og bygde omgivelser. Det skal legges vekt på å bevare landskapssilhuetter. 7.2 BEBYGGELSE Bebyggelse skal gis en tidsmessig og god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og egenart, og i samspill med eksisterende bygde og naturgitte omgivelser. Det skal benyttes stedstilpassede volumer, materialer og farger. Bygninger skal ta hensyn til eksisterende bygningsmønster/bygningsstruktur og underordnes denne, men gjerne gis en moderne utforming. 7.3 TERRENGTILPASNING Det skal legges vekt på god terrengtilpasning der bygninger tilpasses terrenget, ikke omvendt. Utbygging bør konsentreres til naturlige landskapsrom slik at inngrep i landskapsbildet minimeres. I skrånende terreng bør bygningens lengderetning som hovedregel følge koteretningen. Omfattende fyllinger og andre betydelige terrenginngrep skal unngås. 7.4 ESTETISK REDEGJØRELSE I plan- og byggesaker som omfattes av plan- og bygningsloven kan det kreves en estetisk redegjørelse inkl terrengsnitt og koteangivelser. Dette gjelder spesielt for følgende tiltak: I sårbare områder som for eksempel nærhet til verneverdige kulturminner, områder med stort biologisk mangfold og områder hvor landskapshensyn er av stor viktighet. Der planlagte bygninger står i fare for å stå frem som landemerke, fondmotiv eller representere markante fjernvirkninger. I områder som er markert som hensynssone for bevaring av landskap eller kulturmiljø. 7.5 SKILTING Skilting og reklame skal utformes i henhold til kommunens vedtekter til PBL. Det kan kreves at skiltplan skal inngå i beskrivelse i forbindelse med søknad om tiltak. 9

10 8. BEVARINGSHENSYN BESKRIVELSE Bestemmelsen kommer til anvendelse for bevaringsverdig bebyggelse som ikke er formelt vernet gjennom fredning etter kulturminneloven eller regulert til bevaring. Bygninger eller bygningsmiljøer kan ha betydelig bevaringsverdi selv om de ikke er blitt underlagt spesiell registrering og vurdering. Mange huseiere er derved ikke oppmerksom på at de forvalter bebyggelse med høy bevaringsverdi. Ved vurdering av bevaringsverdien i hvert enkelt tilfelle må det legges til grunn et faglig skjønn basert på Riksantikvarens kriterier og om nødvendig med bistand fra fylkeskonservatoren. Bygninger som er oppført i 1849 eller tidligere skal i samsvar med kulturminneloven i alle fall forelegges fylkeskonservatoren for vurdering før bygningsmessige endringer eventuelt kan tillates. Riksantikvarens kriterier for utvelgelse av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer: Kriterier knyttet til kulturminner og kulturmiljøer som kilde til kunnskap: Representativitet Sammenheng/miljø Autentisitet Fysisk tilstand Kriterier knyttet til kulturminner og kulturmiljøer som grunnlag for opplevelse: Sammenheng/miljø Identitet/symbol Arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet Kriterier knyttet til kulturminner som bruksressurser: Økonomi og bruk Økologi Hvilke kriterier det legges mest vekt på, er avhengig av de aktuelle kulturminnene eller kulturmiljøene det gjelder. De ulike kriteriene knyttet til vurdering av kunnskaps- og opplevelsesverdiene kan ofte overlappe og underbygge hverandre. Ikke alle kriterier lar seg like lett anvende på alle typer kulturminner, men ofte er det slik at jo flere kriterier et kulturminne eller miljø fyller, desto høyere blir verneverdien. SEFRAK register over eldre bygninger SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner fra før ca år Det er først og fremst et generelt kulturhistorisk register som særlig har verdi som kildemateriale for lokal historie. Det at en bygning er registrert i SEFRAK gir den ikke automatisk noen vernestatus eller restriksjoner for hva som kan gjøres. 10

11 8.1 BESTEMMELSER OM BEVARINGSHENSYN ( 11-9 nr 7) a) Ved utbygging skal det legges vekt på å ta vare på det overordnede natur- og kulturlandskapet, verneverdige bygninger og kulturminner. b) Ved behandling av byggesaker og reguleringsplaner skal SEFRAK-registrerte bygninger gis en særskilt vurdering. c) Ny bebyggelse eller nye konstruksjoner skal ikke utformes slik at de blir for dominerende eller skjemmende i forhold til bevaringsverdige eller fredete bygninger, bygningsmiljøer eller kulturmiljøer. d) For byggverk som i seg selv eller som del av et bygningsmiljø i det ytre har historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som bør bevares, kan kommunen kreve at det tas hensyn til disse verdier ved en endring av bestående byggverk eller oppussing av fasade, og nekte riving. Med sikte på bevaring og/eller gjenoppretting av husets karakter kan kommunen kreve at husets takform, fasader, vinduer og dører, materialbruk og farger opprettholdes eller tilbakeføres. e) Ved utarbeiding av reguleringsplaner samt planlegging av andre større tiltak må det tas kontakt med fylkeskonservator for å avklare om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner, jfr kulturminneloven 9. f) Arbeider og tiltak som medfører at automatisk fredet kulturminne tildekkes, skjules eller på annen måte utilbørlig skjemmes er ikke tillat, jfr kulturminneloven 3. g) Østfolds lille grønne, med bl a rutinebeskrivelser, skal gjelde. 9. KULTURLANDSKAP OG KULTURMILJØER HENSYNSSONE FOR BEVARING AV LANDSKAP (REGIONALT OG NASJONALT VIKTIG KULTURLANDSKAP) BESKRIVELSE Det er registrert et område nasjonalt viktig kulturlandskap og et regionalt viktig kulturlandskap på Hvaler. Disse områdene er delvis sammenfallende og er i arealplankartet slått sammen til en hensynssone for landskap. Området går dermed fra Seilø langs med hele ytre Hvaler til og med Søndre Sandøy/Herføl. Området omfatter også Grønnebakke/Bølingshavn, og det åpne landskapet fra kirken til Holtekilen, Botnekilen og Røssholmen. Dette er fylkets største vindeksponerte kystområde, med nakne svaberg, kysthei og vindslitt skog. Kulturlandskapet opptrer i lune viker med gamle havner og sjøhus, og klover med gårdsturn, beitemark og frodig løvskog. Artsrike enger, strandenger, intakte gårdstun, Hvaler-tuftene, gravrøys, raet og rester etter steinhoggervirksomhet er andre verneverdige innslag i området. Området er svært interessant både fra kulturhistorisk og botanisk-økologisk interesse. 11

12 HENSYNSSONE FOR BEVARING AV LANDSKAP (VERNEVERDIG LANDSKAPSBILDE LANGS FASTLANDSVEIEN OG SKJELSBUSUNDET SAMT DELER AV 100-M-BELTET) Av hensyn til landskapsbilde er Skjelsbusundet og Fastlandsveien vist som hensynssone landskap. For Fastlandsveien er det er verdier knyttet til det åpne skjærgårdslandskapet som danner en velkomst ved adkomsten til Hvaler og for Skjesbusundet det trange sundet med de tydelige veggene fjellsidene utgjør som gir disse områdene spesielle landskapsverdier. Deler av 100m-beltet er vist som hensynssone landskap. Disse områdene er det mest sårbare områdene for eksponering av hytter. Til disse områdene er det knyttet spesielle retningslinjer for dispensasjonspraksis for hyttebebyggelsen. HENSYNSSONE FOR BEVARING AV KULTURMILJØ (REGIONALT OG LOKALT VIKTIGE KULTURMILJØER) BESKRIVELSE Det er registrert fire regionalt viktige kulturmiljøer på Hvaler: Gravingssund Gravingsund med tilstøtende områder på Søndre og Nordre Sandøy er et godt bevart kystkulturmiljø. Det meste av bebyggelsen stammer fra siste sildefiskeperiode i årtiene rundt år Boligene og miljøet rundt dem er godt bevart med uthus, frukthager, gjerder, stolpebrygger og smale veier/stier. Kulturminneområdet har godt bevarte kulturminner fra sildefiskeriene (som saltbua Tabor) og infrastruktur (som tollbod, telegrafstasjon, kai og sjømerker). Ved sundet finnes også de første fritidsboligene på Hvaler: Dahlsberg på nordre Sandøy og Ankervillaen på Søndre Sandøy. Hvaler kirke og Rødhue Den romanske Hvaler kirke ligger sentralt til på Kirkøy og kan være bygd så tidlig som i siste halvdel av 1000-tallet. Den ligger strategisk og hensiktsmessig til i forhold til uthavn og kommunikasjonslinjer over fjord og hav. Både selve kirkebygget og myntfunn under kirkegulvet signaliserer velstand. Den karakteristiske bygningen uten tårn ligger ved adkomsten til Skjærhalden og er således et viktig identitetsmerke. Sammen med prestegården, kulturlandskapet med granittstolper etter gamle driftegater og særegen vegetasjon skaper kirken et verdifullt kulturmiljø. Miljøet har nær sammenheng med steinbruddene på Rødshue (ca ). Dette er et av de største steinbruddene på Hvaler. Sammenhengen mellom kulturminne og natur skaper en særegen følelse. Søndre Sandøy Skjærhalden Storesand Herføl De synlige fornminnene på Hvaler har et meget karakteristisk trekk - de er bygget og lagt i stein. I hovedsak dreier det seg om monumentale gravrøyser fra bronsealderen, steinlagte varder og hustufter fra vikingtid/tidlig middelalder, de såkalte Hvaler-tuftene. Kulturminneområdet er kjerneområde for Hvalertuftene. Tuftene er enestående i landet. Hovedlokalitetene finnes rundt Sjursholmen, strandlinjen nordøst for Skjærhalden, på Børholmen, Ekholmen og på den søndre delen av Søndre Sandøy. Hvalertuftene er hustufter fra vikingtid og tidlig middelalder som ligger i den ytre kystsonen. De henvender seg tydelig til en strandlinje som var omlag 3 til 4 meter høyere enn dagens vannspeil. Disse lune partiene ved solvente bergvegger med en lun landingsplass for båt er karakteristiske landskapsbilder på Hvaler og her valgte fiskeren fra gammelt av å slå seg ned. De store bronsealderrøysene (Herfølsåta og Langrøsset) ligger på Herføl. Gravrøysene er plassert på åstoppene med utsikt mot sjøen slik skikken forlangte det. Dette gjelder også vardene som hadde sin gitte funksjon da de fungerte som sjømerker og seilingsbeskrivelser for ferdsel på havet. 12

13 Homlungen fyr ligger på en holme utenfor Skjærhalden og er fredet. Fyret ble første gang tent 1. oktober i 1867, som ledfyr for skip som skulle inn mot Singlefjorden og Halden. Fyrstasjonen består av en fyrbygning i tre med et taktårn. Bebyggelsen er lite endret etter Gammel kystbebyggelse på øyene inngår også i det samme kulturmiljøet. Kuvauen 13 sjøbuer bygget i perioden , vedtaksfredet. Viktig havn for fiskere og loser. Buene er meget typiske for kystkulturen i denne delen av landet. Dessuten har de estetiske kvaliteter og viser en godt stedstilpasset bebyggelse. I tillegg er følgende områder lokalt viktige kulturmiljøer. Frøkengården Våningshus i klassisistisk stil fra 1786 med godt bevart interiør og hageanlegg. Eiendommen ligger skjermet innerst i Korshavn, men har visuell kontakt med vannet. Rom og Romsundet Romsundet er et godt bevart bygningsmiljø med mange strandsittersteder. Stedet har mange godt bevarte små boliger med uthusbygninger. Noen hytter fra før 1970 finnes også, men disse ligger ofte mer tilbaketrukket i landskapet. Stedet gir et godt bilde av livet langs Hvalerkysten ca år 1900 da folk livnærte seg på en kombinasjon av fiske, sjøfart og småbruk. Sjøbuer Papperhavn Gammel fiskerihavn beliggende på nordsiden av Vesterøy som har bevart mye av det opprinnelige preget. Papperhavn kan deles inn i en indre og en ytre havn. En samling av sju buer ved havnekollen, et sildesalteri samt en sjøbu på et skjær ytterst i havnen danner sammen et godt bevart og avgrenset havnemiljø. Standarden, form og materialbruk på sjøbuene varierer etter den tid de er bygget i. Molo, kai og brygger i tilknytning til sjøbodene danner en god helhet. Som en del av kulturmiljøet må også lykten i tre på Lyngholmen samt en rekke forøyningsbolter regnes. Sjøbuer Utgårdskilen Utgårdskilen er den største fiskerihavnen øst for Lindesnes. I havnen finnes en rekke små verneverdige sjøbuer. Åtte sjøbuer på østre siden av kilen og 23 sjøbuer på vestre siden er satt av som verneverdig bebyggelse i reguleringsplanen for Utgårdskilen. Som en følge av endret utstyr i fiskerinæringen og utbygging av dyp liggekai vil ikke alle sjøbuer lenger kunne brukes av fiskere. Reguleringsplanen legger opp til at sjøbuer kan slås sammen og at noen kan innredes til andre formål. I den forbindelse er det viktig at sjøbuenes enkle materialbruk og lukkede form bevares. Knatten, Asmaløy Dikterbolig for ekteparet Johan og Anne Marta Borgen, nå også gravsted for disse to. Brattestø molo og sjøbuer Verneverdige monumentale steinmoloer. Seks verneverdige sjøbuer med egne trebrygger forteller mye om kystkulturens struktur. Et gammelt salteri ligger mellom sjøbuene. Pikesten-lykten må ses som en del av det verneverdige kulturmiljøet. Dypedal-området Meget godt bevart lokalmiljø fra 1800-tallet som innholder mange av de typiske elementene vi finner i slike miljøer: skole, sjømannslokale, kirke, lærerbolig, legekontor, hjelpeprestebolig, postkontor, butikk, stengjerder åker. Kystmuseet med museumshavn inngår også i miljøet. 13

14 Akerøy Fort Festning på festningsholmen ved Akerøya. Bygget på 1660-tallet for å beskytte handelstrafikken fra fientlige kapere. Gammel ankerplass i Akerøsundet, nevnt på Hollandske sjøkart fra 1500-tallet. Bebyggelsen i de kulturmiljøene og i det verneverdige kulturlandskapet Felles for områdene er at bebyggelsen er preget av enkelhet og sparsomhet. Dette gjelder både bygningsvolumer og detaljering. Mye av bebyggelsen er fra tiårene rundt år 1900 og utformet i enkel sveitserstil. En trussel mot kulturmiljøene er at enkelheten risikerer å gå tapt ved ombygginger og restaureringer. Hvalers tradisjonelle byggeskikk er ikke preget av rik detaljering og eksklusive materialer. 9.1 RETNINGSLINJER FOR BEVARING AV LANDSKAP I OMRÅDER VIST SOM HENSYNSSONE LANDSKAP ( 11-8 c) a) De fulldyrkede arealene til åker, eng og beite bør holdes i hevd, ved tradisjonell drift. Dette er viktig for å beholde det småskala,varierte landskapet, med åpne landskapsrom, som særpreger enkelte deler av dette landskapet. b) Beiter, hagemark, kantsoner og strandenger bør beites, slås og skjøttes på en slik måte at landskapet og det biologiske mangfoldet opprettholdes. Det bør stimuleres til mer skjøtsel av disse områdene for å hindre gjengroing. c) Naturtyper i utmark bør ikke erstattes av ensartede gressplener eller parkifisering. d) Skog som ikke er underlagt fredning bør skjøttes på tradisjonell måte. e) Elementer som stenstolper, stengarder, stenkjellere, gamle frukttrær, karakter trær mm bør beholdes i landskapet. 9.2 RETNINGSLINJER FOR AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER I OG UTENFOR HENSYNSSONE FOR BEVARING AV LANDSKAP OG FOR BEVARING AV KULTURMILJØ ( 11-8 c) a) All skjøtsel, vedlikehold og istandsetting skal skje på det enkelte kulturminnets eller kulturmiljøets premisser. Ved å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre elementene, sikrer vi også kunnskapsverdiene og opplevelsesverdiene. b) Ved istandsetting av kulturminner skal endringene være mest mulig reversible. Dersom man tilfører noe nytt, bør dette senere kunne la seg fjerne, uten å forringe kulturminnet. c) Mange kulturminner bevares best om de får ligge i fred. Dette gjelder særlig det store antallet arkeologiske kulturminner under markoverflaten, men også de som er synlige over markoverflaten. d) Skjøtselsarbeid som ikke blir regelmessig fulgt opp, kan gjøre mer skade enn om det aldri var satt i gang. Skjøtselsplanene bør være langsiktig forpliktende. 14

15 9.3 RETNINGSLINJER FOR BEBYGGELSE I HENSYNSSONE FOR BEVARING AV LANDSKAP OG FOR BEVARING AV KULTURMILJØ ( 11-8 c) a) Innenfor områdene ønskes den tradisjonelle bebyggelsen fra før år 1940 opprettholdt slik den er eller endret tilbake til opprinnelig utseende. b) Nybygg og tilbygg kan godkjennes under forutsetning av at områdets miljø- og verneverdi ikke reduseres. Nybygg og tilbygg skal ta hensyn til eksisterende bebyggelse og underordnes denne. Plassering og utforming mht størrelse, form, materialer, detaljering, farger og lignende skal harmonere med den eksisterende verneverdige struktur og bebyggelse i området. c) Bygningselementer bør tilpasses husets opprinnelige byggestil og materialbruk. Det gjelder bl a valg av vindustyper, ytterdører, fasadekledning og taktekkingsmateriale. d) Det bør legges vekt på bruk av tradisjonelle materialer som f eks tegltak, trepanel og granitt. e) Takform og volumoppbygging bør ta utgangspunkt i tradisjonell lokal byggeskikk. f) Riving bør unngås av bebyggelse fra før år En rekonstruksjon kan aldri erstatte originalen. Kulturmiljøer er historiske dokumenter i seg selv. g) Bebyggelsens preg av småskala (bygningenes høyde, gavlbredde, fasadelengde osv) bør opprettholdes. Det er kun på de største gårdene at bebyggelsen tradisjonelt har vært litt større bygninger. h) Store sammenhengende glassflater bør unngås, spesielt på eldre bebyggelse. i) På eldre bebyggelse bør store balkonger og verandaer som dominerer fasaden unngås. j) Eksisterende utomhusanlegg fra før år 1940 som veier, brygger, terrasseringer, trapper, gjerder mm bør bevares. Nye utomhusanlegg skal i utforming og materialbruk tilpasses terrenget og skal harmonere med stedets karakter. 9.4 FOR HENSYNSSONE BÅNDLAGT ETTER KULTURMINNELOVEN ( 11-8d) Kuvauen, Akerøy Fort, Hvaler kirke og kirkegården, Homlungen fyr og Torbjørnskjær fyr fredede kulturminner. For disse områdene gjelder bestemmelser i fredningsvedtaket. 10. LNF-OMRÅDER 10.1 BESTEMMELSER FOR LANDBRUKSBEBYGGELSE ( nr 1) Ny landbruksbebyggelse inklusive våningshus skal så langt det er driftsmessig forsvarlig, plasseres i tilknytning til eksisterende gårdstun og utformes i tråd med lokal byggeskikk. Ved plassering av ny landsbruksbebyggelse skal det tas hensyn til eksisterende tun og bygningsstruktur på eiendommen. Nye bygninger og konstruksjoner skal gis en god plassering i forhold til tun, vegetasjon og landskapsbilde. Ny landbruksbebyggelse skal søkes tilpasset lokal byggeskikk og eksisterende bebyggelse på gården i materialvalg, formspråk, fargebruk og detaljering. Ved utvikling av tilleggsnæring eller omlegging av drift på landbrukseiendommer skal det redegjøres for mulig gjenbruk av eksisterende bygningsmasse på eiendommen gjennom tilpasset ombygging eller tilbygg BESTEMMELSE FOR LNF-OMRÅDER I 100 M-BELTET ( nr 4) I 100 m-beltet tillates nødvendige landbruksgjerder, leskur for dyr og andre nødvendige konstruksjoner for beiting. 15

16 10.3 BESTEMMELSE FOR GÅRDSTILKNYTTET NÆRINGSVIRKSOMHET For gårdsbarnehagen på Huser(vist på plankartet) og andre tiltak som er godkjent som Landbruk pluss-tiltak tillates ikke fradeling RETNINGSLINJE FOR TILLEGGSNÆRING Ved bruk av utmarksområder i tilleggsnæring må stedlige landskaps- og naturverdier hensyntas RETNINGSLINJE FOR HENSYNSSONE LANDBRUK Dyrket mark kan ikke omdisponeres RETNINGSLINJE FOR HENSYNSSONE FOR BEVARING AV NATURMILJØ Områdene er nasjonalt og regionalt viktige naturtyper som skal bevares som inngrepsfrie områder. Skjøtsel for å bevare naturkvalitetene er ønskelig RETNINGSLINJE FOR VANN- OG AVLØPSUTBYGGING Av hensyn til fare for forurensing er fortsatt vann- og avløpsutbygging er ønskelig. Dette forutsetter imidlertid at utbyggingen gjøres skånsomt slik at terreng og natur ikke skades. 11. BOLIGER BESTEMMELSER 11.1 FOR BOLIGER I OMRÅDER SOM INNGÅR I REGULERINGSPLANER: GARASJER/UTHUS ( 11-9 NR 5) Der maksimal størrelse på garasje/uthus er angitt mindre enn 50 kvm i gjeldende reguleringsplan, settes maksimal størrelse til 50 kvm BYA/BRA per garasje/uthus, gitt at øvrige bestemmelser om grad av utnytting og andre dimensjonerende begrensninger som mønehøyde etc overholdes. Garasjer bør ha samme detaljering, dvs takform, takvinkel, paneltype, som hovedhuset PLANKRAV ( nr 1) I områder avsatt til eksisterende område for bebyggelse og anlegg kan det innvilges dispensasjon fra plankravet for oppføring av inntil to boenheter per felt i kommuneplanen til boligformål og fradeling av tomt til samme formål. Bestemmelser for boliger som ikke inngår i reguleringsplan skal overholdes. 16

17 11.3 FOR BOLIGER/VÅNINGSHUS SOM IKKE INNGÅR I REGULERINGSPLAN, OG SOM LIGGER LENGRE FRA SJØEN ENN 100 METER. ( 11-9 nr 5) (herunder uregulerte boligområder, LNF-områder med mulighet for spredt boligbebyggelse, våningshus i LNF-områder og områder for boligbebyggelse inkl byggesirkler) a) Eiendommen kan maksimalt bebygges med 300 m2 bebygd areal (BYA). b) Bygningenes høyde, gavlbredde, fasadelengde osv skal gi bebyggelsen preg av småskala. c) Bebyggelsen skal plasseres så lavt som mulig i terrenget. d) Maksimal mønehøyde for bolig skal ikke overstige 7,0 m over gjennomsnittlig planert terreng. e) Det skal utarbeides fasadetegninger som viser eksisterende og fremtidig terrengnivå. Eksakt plassering vises ved kotehøyde på bygninger og kjørevei. f) Maksimal størrelse per garasje/uthus er 50 kvm BYA og maksimal mønehøyde er 6,0 m over gjennomsnittlig planert terreng. (endring mønehøydee, KS 47/ ) 11.4 FOR OMRÅDER SOM ER SATT AV TIL LNF-B FOR SPREDT BOLIGBEBYGGELSE ( nr 2) a) Spredt boligbygging (ikke fritidsbebyggelse) kan tillates innenfor områdene. Utbyggingsrekkefølge styres av når rammetillatelse er gitt. (innarbeidet strykning, KS 47/ ) b) Trasé for kyststien i Ørekroken/Tobakksbukta og traktorveien mot Svarteberget/Huserstøet ved Brattestø skal ikke endres BESTEMMELSER FOR BOLIGBEBYGGELSE I TILKNYTNING TIL GRENDESENTRA ( NY BOLIG I BESTEMORS HAGE ) ( 11-9 nr 5) Pga beliggenhet innen 500 m fra lokalsenter og at boligeiendommen er egnet til å deles, kan én ny boenhet etableres ved deling av følgende boligeiendommer: Sydengen: eiendommene 42/100, 42/9/308 og 42/182 Dypedal: eiendommene 42/73 og 42/54 Korshavn: eiendommene 25/71, 25/43 og 25/75 En ny boenhet på disse eiendommene kan bare tillates dersom følgende bestemmelser overholdes: a) Ny bolig skal ha egen adkomst, dvs minst 3 m bred vei og godkjent avkjørsel. Adkomst skal ikke legges gjennom den opprinnelige eiendommens tun. b) Tomt til ny bolig skal fradeles til separat tomt. c) Fradelt tomt skal minimalt være 800 kvm og maksimalt 1500 kvm. Ved fradeling skal mulig husplassering vises. Mulig husplassering skal ivareta både byggegrense fra eiendomsgrense. d) Fradelt tomt kan ikke omfatte dyrket mark, sikret friluftsområde eller område i 100 m-beltet. e) Nytt bolighus skal plasseres med byggegrense på 4 m fra eiendomsgrense. Garasje kan plasseres inntil 1 m fra eiendomsgrense. f) Nytt bolighus skal plasseres så lavt som mulig i terrenget. Store terrenginngrep for å etablere byggetomt eller adkomst tillates ikke. g) Allmennhetens rett til ferdsel skal ivaretas. h) Bestemmelser for boliger som ikke inngår i reguleringsplan og estetikk skal overholdes ( 11.3) FOR NY BOLIGBEBYGGELSE I HEGGANE, UTGÅRDSKILEN ( 11-9) Den bebyggelsen som ligger høyest og mest eksponert skal ha mønehøyde maks 6,5 m eller lavere. 17

18 12. BEBYGGELSE OG ANLEGG I 100 M-BELTET 12.1 FOR LANDBRUK, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER SAMT BOLIGER MARKERT MED BYGGESIRKEL BESKRIVELSE Bakgrunnen for byggeforbudet i 100 m-beltet er et ønske om å holde området fri for bebyggelse ut fra allmennhetens interesser, spesielt ferdsels- og friluftsinteresser landskapshensyn verneinteresser, spesielt vern av naturmiljø og kulturmiljø BESTEMMELSER ( 11-9 nr 6) a) Tiltak skal innebære en forbedring av eksisterende situasjon. For å ivareta ferdsel og landskapsbilde i 100 m-beltet b) Mulighetene for allment friluftsliv bør trygges og forbedres. Det skal legges stor vekt på å opprettholde og forbedre tilgjengeligheten til strandsonen fra landsiden og sjøsiden samt mulighetene for å ferdes langs sjøen. Ved avveiinger skal disse hensyn vektlegges sterkt i forhold til videre utvikling av eksisterende bolig- og fritidseiendommer. c) Bebyggelsen på eiendommen bør samles i så få bygninger som mulig plassert tett inntil hverandre. For boliger i byggesirkel bolig gjelder formålsgrensen som byggegrense. d) Bebyggelsen skal plasseres så lavt som mulig i terrenget. e) Bebyggelsen skal ikke flyttes til en mer eksponert beliggenhet og bør ikke flyttes nærmere sjøen. f) Bebyggelsen kan ikke utvides utover eksisterende bebygd areal, bruksareal og høyde og fasadelengde. g) Bygningenes høyde, gavlbredde, fasadelengde osv skal gi bebyggelsen preg av småskala. h) Det skal utarbeides fasadetegninger som viser eksisterende og fremtidig terrengnivå. i) Ytterkant på byggesirkel for spredt boligbebyggelse gjelder som byggegrense for disse. j) Utvidelse av det som i hht fritluftsloven klassifiseres som innmark tillates ikke. 18

19 12.2 FOR VÅNINGSHUS I LNF-OMRÅDER OG BOLIGER I BYGGESIRKEL BELIGGENDE I 100 M-BELTET FRA FØR 1940 BESKRIVELSE Småbruk og strandsittersteder der den opprinnelige bebyggelse har beholdt sitt autentiske preg har stor verdi som kulturmiljøer. Vern av kulturmiljøer er også et av hovedmålene i rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden (RPR-O). Det er en utfordring å opprettholde fast bosetning samtidig som bebyggelsen bevares. Mange av disse bolighusene er små, under dagens minste størrelse for en akseptabel bolig. De generelle bestemmelsene for eksisterende bebyggelse tillater ikke utvidelse av bygningsmassen og styrer bebyggelsen mot at uthus bør rives. For å unngå bruksendring til fritidsbolig og å unngå tap av kulturmiljøer innføres spesielle bestemmelser for den eldste boligbebyggelsen i 100 m beltet. For å ivareta uthus og tun tillates derfor uthus innredet. BESTEMMELSER ( 11-9 nr 7) For boliger/våningshus som oppfyller følgende krav: Bygning fra før Bebyggelsen skal ha verdi som kulturminne. Det skal være en lovlig etablert kjørevei frem til tunet. Eiendommen ligger på Papper, Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkeøy, Edholmen eller i Strandbyen (Herføl) eller på Nedgården (Søndre Sandøy). Tillates følgende i tillegg til 12.1 generelle bestemmelser for 100 m-beltet: a) Eiendommen kan maksimalt bebygges med 120 m 2 bruksareal for hoveddel plassert i bolighus og uthus. Utvidelse av bygningenes høyde tillates ikke. Etablering av mer enn én bruksenhet per tomt tillates ikke. b) Innredning av eksisterende uthus for varig opphold tillates dersom dette innebærer at hovedhuset kan bevares uendret eller tilbakeføres til det opprinnelige utseendet. Eksisterende uthus tillates ikke påbygd eller tilbygd og opprinnelig utseende inkl dører og vinduer skal bevares. c) Dersom det ikke er mulig å innrede eksisterende uthus med boligareal tillates bolighuset/våningshuset tilbygd. Kommunen kan angi i hvilken retning utvidelsen skal skje. c) Dersom eksisterende uthus ikke kan brukes som garasje og eiendommen ikke allerede har garasje tillates det oppført ny garasje med maksimalt 20 kvm bruksareal og maksimal mønehøyde er 4,5 m over gjennomsnittlig planert terreng. d) Veranda/uteplass tillates med maksimalt 20 kvm bebygd areal. Verandaen skal utformes slik at den ikke dominerer eller skjemmer fasaden. e) Tradisjonell fargesetting og materialbruk ut fra bygningens alder og byggeskikk tillates, til tross for at dette vil kunne medføre noe mer eksponering. 19

20 13. FRITIDSBEBYGGELSE 13.1 GENERELLE BESTEMMELSER ( 11-9 nr 5) BESKRIVELSE Kommuneplanens formål, f eks LNF-b-områder for fritidsboliger eller byggesirkel for bolig, er konstruert på bakgrunn av gjeldende informasjon i matrikkelen. I dette registeret kan det forekomme feilregistrering og det legges til grunn at det er faktisk, dokumentert situasjon som skal gjelde for byggesaksforvaltningen. En eiendoms status som fritidsbolig eller ikke avgjøres etter en samlet vurdering av status i kommunens eiendomsarkiv og registrert bruk i matrikkelen. BESTEMMELSER FORBUD MOT NYE FRITIDSBOLIGER Oppføring av ny fritidsbolig eller bruksendring til fritidsbolig er ikke tillatt. Dette betyr bl a følgende (listen er ikke uttømmende) a. Riving og gjenoppføring er ikke tillatt. b. Bruksendring av eksisterende bygninger, f.eks sjøboder, uthus, landbruksbebyggelse eller lignende til fritidsbolig er ikke tillatt. c. Innredning av uthus til fritidsbolig er ikke tillatt, unntatt som angitt i pkt Unntatt fra forbudet er ny fritidsbebyggelse i områder for fremtidig fritidsbebyggelse etter gitte rammer i kommuneplanen. Unntatt fra forbudet om bruksendring er boliger og våningshus som angitt i BRUKSENDRING TIL FRITIDSBOLIG For boliger og våningshus som har vært i bruk som fritidsbolig sammenhengende siden før 1965 tillates bruksendring til fritidsbolig dersom bygningene ligger utenfor definert senterstruktur (jfr 2.1) eller på Lauer, Nordre Sandøy, Singløya og andre mindre øyer/holmer uten veiforbindelse. Bebyggelse som ligger til hovedveger mellom lokal/grendesentra bør som hovedregel ikke bruksendres. Bygning fra før Bebyggelsen skal ha verdi som kulturminne. Det skal være en lovlig etablert kjørevei frem til tunet. Eiendommen ligger på Papper, Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkeøy, Edholmen eller i Strandbyen (Herføl) eller på Nedgården (Søndre Sandøy). 20

KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER

KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER Politisk behandling UTVALG DATO SAK Eldrerådet 22.03.2011 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.03.2011 Utvalget for miljø og teknikk 23.03.2011 Utvalget

Detaljer

Utforming av gode reguleringsbestemmelser og sammenhengen mellom kommuneplan og reguleringsplan i en liten kommune

Utforming av gode reguleringsbestemmelser og sammenhengen mellom kommuneplan og reguleringsplan i en liten kommune 22.02.2012 Utforming av gode reguleringsbestemmelser og sammenhengen mellom kommuneplan og reguleringsplan i en liten kommune Anna Auganes Siv ark MNAL Virksomhetsleder for Plan og miljø Hvaler kommune,

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den Ordfører Områdeplan er datert 28.09.2011 Reguleringsbestemmelsene

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG Dato: 01/12-2010 Sist revidert: 18/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: REGULERINGSBESTEMMELSER Planendring: Planen erstatter

Detaljer

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Dato: 12.8.2014 / 02.02.2015 Denne planen erstatter reguleringsplan for Hamreheia, planid 29, stadfestet 24.10.1951, og for Hamreheia nord, planid

Detaljer

Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. "Oscar Torp Heimen" detaljreguleringsplan

Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. Oscar Torp Heimen detaljreguleringsplan Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER for "Oscar Torp Heimen" detaljreguleringsplan Bestemmelsene er datert: 11.11.2013 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 28.03.2014 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Revidert: 23.10.2013 1 Fellesbestemmelser 1.1 Gyldighet Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Vedtatte reguleringsplaner i kommunedelplanområdet

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2008-2020

UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2008-2020 UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2008-2020 Kommunestyrets endelige vedtak 8. oktober 2008, 10. desember 2008, og 11. mars 2009. Juridiske bindende bestemmelser er uthevet med henvisning

Detaljer

Detaljregulering for Lagård bolig fortetting av eiendom 45/19 m.fl. (Plan nr: 1101 19660002_01) detaljregulering

Detaljregulering for Lagård bolig fortetting av eiendom 45/19 m.fl. (Plan nr: 1101 19660002_01) detaljregulering Eigersund kommune REGULERINGSBESTEMMELSER for Detaljregulering for Lagård bolig fortetting av eiendom 45/19 m.fl. (Plan nr: 1101 19660002_01) detaljregulering Bestemmelsene er datert: 31.7.2014 Dato for

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR LEIDLAND, GNR. 7 7, BNR. 65 M. FL.

EIGERSUND KOMMUNE BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR LEIDLAND, GNR. 7 7, BNR. 65 M. FL. EIGERSUND KOMMUNE BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR LEIDLAND, GNR. 7 7, BNR. 65 M. FL. Plankart datert 29.12.10, rev. 01.03.11 Bestemmelser datert: 29.12.10, sist etter kommunestyrets vedtak 03.10.11

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY. Paragraf 1 20

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY. Paragraf 1 20 OSLO KOMMUNE S-4220, 15.03.2006 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SMÅHUSOMRÅDER I OSLOS YTRE BY 1 Avgrensning Paragraf 1 20 Disse reguleringsbestemmelser gjelder for de områder som er vist på plankart merket

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense, ligger innenfor LNF-område

Detaljer

Planbestemmelser. Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A

Planbestemmelser. Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A Planbestemmelser Detaljregulering for Skytterhusfjellet, felt B2A Planens ID: 20302015001 ArkivsakID: 14/2770 Websaknr: 14/2770 Varsel om oppstart: 27.11.2014 1.gangs behandling: 05.06.15 saknr. 036/15

Detaljer

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål:

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål: Reguleringsbestemmelser Områderegulering for del av Sandnes Nasjonal planid: 182020130046 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 15.08.14 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: 18.09.14 1 AVGRENSING

Detaljer

BESTEMMELSER TILKNYTTET KOMMUNEPLANENS AREALDEL

BESTEMMELSER TILKNYTTET KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNEPLAN FOR KARMØY KOMMUNE 2008-2019 BESTEMMELSER TILKNYTTET KOMMUNEPLANENS AREALDEL Vedtatt i Karmøy kommunestyre 19.06.07. PLANKRAV. (Bestemmelse til 20-4, 2.ledd bokstav a). 1. Innenfor arealer

Detaljer

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL.

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL. SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008) 01 FORMÅL. Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er: 1.1 Å sikre en kontrollert og

Detaljer

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REGULERINGSBESTEMMELSER I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 har Nordre Land kommunestyre i sak 9/08 vedtatt denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser.

Detaljer

Plankartets dato: 4.6.2014, sist revidert 16.12.2014 Bestemmelsenes dato: 4.6.2014, sist revidert 19.03.2015 (Teknisk utvalgs vedtak 20.01.2015).

Plankartets dato: 4.6.2014, sist revidert 16.12.2014 Bestemmelsenes dato: 4.6.2014, sist revidert 19.03.2015 (Teknisk utvalgs vedtak 20.01.2015). REGULERINGSPLAN FOR GRØM A17 Grimstad kommune Reguleringsbestemmelser Plankartets dato: 4.6.2014, sist revidert 16.12.2014 Bestemmelsenes dato: 4.6.2014, sist revidert 19.03.2015 (Teknisk utvalgs vedtak

Detaljer

Forslag til REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for Svennevikheia hyttefelt Lindesnes kommune

Forslag til REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for Svennevikheia hyttefelt Lindesnes kommune Forslag til REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for Svennevikheia hyttefelt Lindesnes kommune 05.03.2015 Pkt. 1; GENERELT Det regulerte området er vist på planen med reguleringsgrense. Planområdet

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM Dato: 23.10.2010 Dato for siste revisjon: 17.02.2011 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning: I I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

Hemnes kommune. Planbestemmelser. Kommuneplanens arealdel (KPA) for Korgen

Hemnes kommune. Planbestemmelser. Kommuneplanens arealdel (KPA) for Korgen Hemnes kommune Planbestemmelser Kommuneplanens arealdel (KPA) for Korgen 1 Generelle bestemmelser Lov om kulturminner gjelder uavkortet i hele kommunen, jfr. 3, 1. ledd: Ingen må uten at det er lovlig

Detaljer

Planbestemmelser for detaljregulering av Finsland barnehage, bedehus og boligfelt i Songdalen kommune

Planbestemmelser for detaljregulering av Finsland barnehage, bedehus og boligfelt i Songdalen kommune Planbestemmelser for detaljregulering av Finsland barnehage, bedehus og boligfelt i Songdalen kommune Plan nr. 2011-10 Datert: 08.07.11. Sist revidert: 19.10.11. 1. Bebyggelse og anlegg (pbl. 12-5, pkt.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1)

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1) KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Bestemmelser og retningslinjer Generelt Disse bestemmelsene og retningslinjene gjelder for områdene med verneverdige kulturminner og miljøer (herunder også

Detaljer

Reguleringsplan ENGSETÅSEN BOLIGFELT gnr 131 bnr 58 m.fl. Reguleringsbestemmelser

Reguleringsplan ENGSETÅSEN BOLIGFELT gnr 131 bnr 58 m.fl. Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan ENGSETÅSEN BOLIGFELT gnr 131 bnr 58 m.fl Gunnilåra Eiendom AS Selbu kommune Planident 2014-000-5 Reguleringsbestemmelser Planforslag revidert dato 08.06.15 GeoTydal AS Telefon 474 16 945

Detaljer

MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning

MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning Org.nr. 964 968 519 Bankgiro: 3040 07 09900 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR VESTNES. (Bestemmelser revidert etter Bystyret 06.09.2007, revidert

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Side 1 av 5 Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan Skarvannet Øst, del av gnr. 23/2 og 24 bnr. 1 og 5. Vedtatt i Risør Bystyre 18.06.2009 5.1 Generelt Bestemmelsene er gitt i medhold av 26 i Plan- og

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN 1 Generelt 1.1.1 Disse bestemmelser gjelder for det regulerte området som er vist med reguleringsgrensen på plankartet. 2 Reguleringsformål

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER.

REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER. Dato: 12.08.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/572-20291/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER. Planen er datert 17.12.09. Saksbehandling: 1.gang i Formannskapet

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 A-sak. Offentlig ettersyn-forslag til reguleringsplan for boliger 53-550 m.fl, Sætre- Lindås park AS Saksnr Utvalg

Detaljer

Aremark kommune. Kommunedelplan Fosby sentrum 2014-2026. Bestemmelser til arealdelen

Aremark kommune. Kommunedelplan Fosby sentrum 2014-2026. Bestemmelser til arealdelen Aremark kommune Kommunedelplan Fosby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen 1 Fellesbestemmelser Utarbeidet av: Natur, Utvikling & Design Revidert: 14.07.2014 Vedtatt 11.09.2014. 1.1 Gyldighet Plankart

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR MÅKEHEIA, B1 MANDAL KOMMUNE GENERELT

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR MÅKEHEIA, B1 MANDAL KOMMUNE GENERELT REGULERINGSBESTEMMELSER FOR MÅKEHEIA, B1 MANDAL KOMMUNE 1 GENERELT 1.1. Disse bestemmelsene gjelder for området som er vist med reguleringsgrense på plankart betegnet detaljreguleringsplan for Måkeheia,

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap av Line Bårdseng Pbl. 11-9 generelle bestemmelser 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR SEILAND BRYGGE PLANBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR SEILAND BRYGGE PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR SEILAND BRYGGE PLANBESTEMMELSER Arkivsak Planident 20120003 Vedtatt Forslag ved X Førstegangs behandling (16.5.2013) X Offentlig ettersyn (11.6.2013) X Sluttbehandling (14.11.2013)

Detaljer

Detaljregulering Rauli felt C, gnr. 203 bnr. 529

Detaljregulering Rauli felt C, gnr. 203 bnr. 529 Reguleringsbestemmelser for Detaljregulering Rauli felt C, gnr. 203 bnr. 529 Reguleringsbestemmelser oppdatert 4.11.2010, 26.06.2012 Plankart datert 10.4.2010, sist revidert 4.11.2010, xx.xx.2012 1.0 GENERELT

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN Revidert 03.01.2011 i henhold til vedtak sak 299/10, Teknisk komité den 06.12.2010. Reg.best. revidert: 11.08.2010, 18,11.2010,

Detaljer

Ved større terrengsprang skal forstøtningsmuren deles opp med vegetasjonsnivå.

Ved større terrengsprang skal forstøtningsmuren deles opp med vegetasjonsnivå. Reguleringsbestemmelser for Midtheia. Sist revidert: 13.03.2014 1 Byggeområder 1.0 Generelt Boliger skal plasseres innenfor de viste byggegrensene. I felt B1-B2 er bebyggelsen vist med byggelinje og skal

Detaljer

Reguleringsbestemmelser. Flaskebekk, Nesodden kommune

Reguleringsbestemmelser. Flaskebekk, Nesodden kommune Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan for spesialområde bevaring i henhold til Plan- og bygningsloven 25.6 1. Planens formål Flaskebekk, Nesodden kommune 1.1 Formålet med reguleringsplanen og disse bestemmelsene

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 29.01.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbolig

Detaljer

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Planbestemmelser Arkivsak: 00/00905 Arkivkode: PLNID 20000002 Sakstittel: BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Revidert: Oppdatert med mindre endring vedtatt 16.09.15. sak 15/1593 Formålet med reguleringsplanen

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE PÅ HOMLEGARDSHEIA, HEREFOSS, BIRKENES KOMMUNE REVIDERT PLANBESKRIVELSE OG REVIDERTE REGULERINGSBESTEMMELSER REVIDERT FORSLAG Reguleringsplanen for boligområdet på Homlegardsheia,

Detaljer

1 FELLESBESTEMMELSER

1 FELLESBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR KALDNES FELT K OG N. PLAN NR. 65 221 1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette og gi rammer for en utbygging

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA MED NÆRLIGGENDE BEBYGDE ØYER, GNR. 41 OG TILSTØTENDE SJØAREALER.

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA MED NÆRLIGGENDE BEBYGDE ØYER, GNR. 41 OG TILSTØTENDE SJØAREALER. 99c Vedtatt av Asker kommunestyre i møte 28.06.95 i henhold til plan og bygningslovens 27. Asker kommune, teknisk sjef, 20. mars 1996. Bjørn Orhagen REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SOLSTAD VEST

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SOLSTAD VEST REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SOLSTAD VEST Dato 21.01.15 Planid: Solstad Vest, gbnr. 4044/535, 4046/123 og 4044/691 Plantype: Detaljert reguleringsplan Revisjoner Dato Saksnr. Merk. Ikraft dato Saksnr Godkjent

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Plan-ID 2013P152E07 REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene er sist revidert:

Detaljer

HVA MÅ VÆRE I ORDEN FOR AT DU SKAL KUNNE BYGGE GARASJE ELLER SMÅ TILBYGG UTEN Å SØKE?

HVA MÅ VÆRE I ORDEN FOR AT DU SKAL KUNNE BYGGE GARASJE ELLER SMÅ TILBYGG UTEN Å SØKE? Skal du bygge, endre eller rive garasje, uthus, hobbybod eller lignende på inntil 50 m 2? Eller bygge et tilbygg på maksimalt 15m 2? I byggesaksforskriftens (SAK10) 4-1 er disse tiltakene (tiltak = det

Detaljer

Kommuneplanens arealdel (KPA) for Bjerka

Kommuneplanens arealdel (KPA) for Bjerka Hemnes kommune Kommuneplanens arealdel (KPA) for Bjerka Planbestemmelser Hemnes kommune Kap I Fellesbestemmelser for planområdet 1 Generelle bestemmelser Lov om kulturminner gjelder uavkortet i hele kommunen,

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 09.04.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbebyggelse

Detaljer

Reguleringsplan Hyttefelt Kolvikodden del av 150/6-16-27 m.fl. Reguleringsbestemmelser

Reguleringsplan Hyttefelt Kolvikodden del av 150/6-16-27 m.fl. Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan Hyttefelt Kolvikodden del av 150/6-16-27 m.fl Selbu kommune Planident 2014-000-4 Reguleringsbestemmelser Planforslag revidert 05.06.2015 Telefon 474 16 945 Postboks 4-7591 Tydal E-post:

Detaljer

BESTEMMELSER 0605_328 Detaljregulering for Mosselia

BESTEMMELSER 0605_328 Detaljregulering for Mosselia RINGERIKE KOMMUNE MILJØ- OG AREALFORVALTNING, AREAL- OG BYPLANKONTORET BESTEMMELSER 0605_328 Detaljregulering for Mosselia Utarbeidet av Sivilingeniør Bjørn Leifsen As Bearbeidet av Ringerike kommune,

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR FISKUMLIA, VESTFOSSEN

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR FISKUMLIA, VESTFOSSEN REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR FISKUMLIA, VESTFOSSEN Gnr/Bnr: 39/38, 39/455, 39/456, 39/457, 39/458, 39/459, 39/460, 39/462, 39/501, 39/465, 39/493, 39/491, 39/492, 39/494, 39/495, 39/484,

Detaljer

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser Dyster-Eldor Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser datert: 25.05.2009 Kart datert:

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning:

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Alstahaug kommune FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22 Nasjonal planid: 20120040 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Revisjon: sign sign REGULERINGSBESTEMMELSER: Planområdet er

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 2013-11-12

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 2013-11-12 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 2013-11-12 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for videre utvikling av Bjoneroa. 2 GENERELT Området er regulert til

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER 1 Generelt I henhold til Plan- og bygningslovens 12-7 gjelder reguleringsbestemmelsene for Tømmervika hytteområde, plankart datert 20.09.2010. Området er etter Plan- og bygningsloven

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Floa Galoppen Bure Fredrikstad kommune (Nasjonal plan-id: 01061042)

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Floa Galoppen Bure Fredrikstad kommune (Nasjonal plan-id: 01061042) Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Floa Galoppen Bure Fredrikstad kommune (Nasjonal plan-id: 01061042) Dato for siste rev. av bestemmelsene: 09.04.2013 Dato for kommunestyrets godkjenning:

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

Dato: 21.7.2011 Sist revidert: 5.3.2012 Plankart datert: 21.7.2011 Plankart sist revidert: 5.3.2012 Planen opphever del av/plan nr.

Dato: 21.7.2011 Sist revidert: 5.3.2012 Plankart datert: 21.7.2011 Plankart sist revidert: 5.3.2012 Planen opphever del av/plan nr. Stange kommune FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR 95/8 GIMLE REGULERINGSBESTEMMELSER Dato: 21.7.2011 Sist revidert: 5.3.2012 Plankart datert: 21.7.2011 Plankart sist revidert: 5.3.2012 Planen opphever del

Detaljer

Reguleringsplan for Våg hytteområde. Innholdsfortegnelse

Reguleringsplan for Våg hytteområde. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1. Reguleringsbestemmelser...2 1.1 Byggeområde... 2 1.1.1 Fritidsbebyggelse...2 Felles bestemmelser...2 1.2 Spesialområder... 2 1.2.1 Privat veg og parkering...2 Reguleringsplankart,

Detaljer

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM Andebu kommune Reguleringsbestemmelser Planid: 20150003 Revidert dato: 19.05.2015 REGULERINGSFORMÅL Avgrensning av området er vist på plankartet med reguleringsgrense.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN Dato for siste revisjon av planbestemmelsene: 20.08.14 Dato for siste revisjon av planen: 18.07.14 Dato for kommunestyrets vedtak om egengodkjenning:

Detaljer

Opplysninger om plankartet: Plankart datert: 25.01.2006 Sist revidert: 03.01.2013. KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Behandling/saknr.: 13.02.

Opplysninger om plankartet: Plankart datert: 25.01.2006 Sist revidert: 03.01.2013. KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Behandling/saknr.: 13.02. HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FRIBETEN 6 MED OMGIVELSER PlanID: 0403635 Arkivsaknr.: 05/989 Journalnr: 42 Arkivkode: L 12 Saksbehandler: Randi Engan Opplysninger om bestemmelsene:

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina. UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken

Detaljer

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) BULLING NEDRE HYTTEFELT NORD, SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 21.05.2014

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) BULLING NEDRE HYTTEFELT NORD, SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 21.05.2014 Dato: 23.05.2014 Saksnr/løpenr: 2012/6826-40908/2013 Klassering: L13 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) BULLING NEDRE HYTTEFELT NORD, SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 21.05.2014 Forslagsstiller:

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Datert: 31.10.2011 Sist revidert: 16.01.

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Datert: 31.10.2011 Sist revidert: 16.01. HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ET OMRÅDE PÅ HJELLUM, SYD FOR BREGNEVEGEN. PLANIDENT 069600. Arkivopplysinger: Saksbeh.: Per Johansen Arkivsaknr.: 08/997 Opplysninger om bestemmelsene:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERINGSPLAN FOR VINGÅRD GNR. 48 BNR. 66 MFL. Eigersund kommune PLANID Datert: 29.04.13 Sist revidert: etter vedtak i PTU den 14.05.2013 sak 110/13 Kommunestyrets vedtak: dato/saksnr. REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljer

Uttrekk fra kommuneplanen som berører tiltak pa boligeiendommer og fritidseiendommer.

Uttrekk fra kommuneplanen som berører tiltak pa boligeiendommer og fritidseiendommer. Uttrekk fra kommuneplanen som berører tiltak pa boligeiendommer og fritidseiendommer. 1 GENERELLE BESTEMMELSER (pbl 11-9) 1.14. Parkering (pbl 11-9 pkt 5) Krav til parkering er regulert i Parkeringsbestemmelser

Detaljer

Det regulerte området er vist med reguleringsgrenser på plankartet i målestokk 1:3000, og inneholder følgende formål (pbl 12-5):

Det regulerte området er vist med reguleringsgrenser på plankartet i målestokk 1:3000, og inneholder følgende formål (pbl 12-5): Reguleringsbestemmelser for Gismerøya 16.05.14 1 Generelle bestemmelser Det regulerte området er vist med reguleringsgrenser på plankartet i målestokk 1:3000, og inneholder følgende formål (pbl 12-5):

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13

REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13 Grimstad Kommune Bygg- og eiendomstjenesten Reguleringsplan Landviktun REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL. 12-7) Reguleringsplan nummer: Sak nummer: 2010/293 Dato sist revidert: 29.10.13 Formålet med planen

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGFELT PÅ EIENDOMMENE LUNDBERG 48/94 OG SNEVE 48/4 M. FL., STORSTEINNES

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGFELT PÅ EIENDOMMENE LUNDBERG 48/94 OG SNEVE 48/4 M. FL., STORSTEINNES REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGFELT PÅ EIENDOMMENE LUNDBERG 48/94 OG SNEVE 48/4 M. FL., STORSTEINNES Dato:..14.11.11 Dato for siste revisjon:...29.08.12 Dato for kommunestyrets

Detaljer

Vedlegg 2 : P lanbestemmelser

Vedlegg 2 : P lanbestemmelser Vedlegg 2 : P lanbestemmelser Detaljert reguleringsplan for Schulerudhagen gnr/bnr 24/1, 24/9 og 24/98 Hurum kommune Forslag 18.2.2015 Revisjon A: 29.5.2015 Revisjon B: 22.9.2015 Revisjon C: 10.11.2015

Detaljer

SANDNES KOMMUNE BESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR DEL AV GNR 69 BNR 29 BARNEHAGE OG KULTURSENTER VARATUN GÅRD, PLAN 2011 115

SANDNES KOMMUNE BESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR DEL AV GNR 69 BNR 29 BARNEHAGE OG KULTURSENTER VARATUN GÅRD, PLAN 2011 115 SANDNES KOMMUNE BESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR DEL AV GNR 69 BNR 29 BARNEHAGE OG KULTURSENTER VARATUN GÅRD, PLAN 2011 115 Datert: 27.11.2013 1 FORMÅL Formålet med planen er å regulere offentlig areal

Detaljer

1.0 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. Området reguleres til følgende formål:

1.0 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. Området reguleres til følgende formål: BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDET FRØYLANDSBAKKEN, NORD FOR BREKKEVEGEN - PLAN 308 1.0 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. Området reguleres

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDAPLASSEN I NORD-FRON KOMMUNE (PLANID 51620150003). REGULERINGSBESTEMMELSER.

DETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDAPLASSEN I NORD-FRON KOMMUNE (PLANID 51620150003). REGULERINGSBESTEMMELSER. DETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDAPLASSEN I NORD-FRON KOMMUNE (PLANID 51620150003). REGULERINGSBESTEMMELSER. Vedteke av kommunestyret - sak 138/15, 14.12.2015. Justert etter kommunestyre-sak 27/16, 08.03.2016.

Detaljer

BRÅTEN, BEGBY FREDRIKSTAD KOMMUNE

BRÅTEN, BEGBY FREDRIKSTAD KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRÅTEN, BEGBY FREDRIKSTAD KOMMUNE Reguleringsplan datert: 10.02.03, rev 01.09.04 Reguleringsbestemmelser datert: 10.02.03, rev. 01.09.04 Planutvalgets vedtak,

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR REINBAKKAN BOLIGOMRÅDE Planen er datert: 04.10.2010 Bestemmelsene er datert: 04.10.2010 Sist revidert i hht til kommunestyrets vedtak: 30.05.2011 Vedtatt av

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER. 1 Avgrensing av planområdet Det regulerte området er på plankartet vist med reguleringsgrense. 2 Reguleringsformål

REGULERINGSBESTEMMELSER. 1 Avgrensing av planområdet Det regulerte området er på plankartet vist med reguleringsgrense. 2 Reguleringsformål REGULERINGSBESTEMMELSER 1 av 5 1 Avgrensing av planområdet Det regulerte området er på plankartet vist med reguleringsgrense. 2 Reguleringsformål Området er regulert til følgende formål: Byggeområde: Spesialområde:

Detaljer

Reguleringsplan Hyttefelt Kolvikodden del av 150/6-16-27 m.fl. Reguleringsbestemmelser

Reguleringsplan Hyttefelt Kolvikodden del av 150/6-16-27 m.fl. Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan Hyttefelt Kolvikodden del av 150/6-16-27 m.fl Selbu kommune Planident 2014-000-4 Reguleringsbestemmelser Planforslag 30.12.2014 Telefon 474 16 945 Postboks 4-7591 Tydal E-post: geotydal@tydalsnett.no

Detaljer

ANGARSNESSTRANDA LEIRFJORD KOMMUNE

ANGARSNESSTRANDA LEIRFJORD KOMMUNE ANGARSNESSTRANDA LEIRFJORD KOMMUNE Planid: 30078 Bestemmelser datert 19.04.2012 Plankart datert 19.04.2012 1 GENERELT 1.1 Detaljregulering for Angarsnesstranda omfatter gbnr 40/8 m.fl. 1.2 Bestemmelsene

Detaljer

Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune.

Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune. Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune. Dato: 15.12.09 Revidert; Vedtatt; I. Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense,

Detaljer

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN (DETALJ) FOR GRØNDAL HYTTEGREND. PLAN NR. 1502200916 Vedtatt 16.12.2010, KST sak 91/10

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN (DETALJ) FOR GRØNDAL HYTTEGREND. PLAN NR. 1502200916 Vedtatt 16.12.2010, KST sak 91/10 PLAN NR. Vedtatt 16.12.2010, KST sak 91/10 1 Generelt 1.1 I henhold til Plan- og bygningslovens 12-7 gjelder disse reguleringsbestemmelsene for det regulerte området som er avgrenset med reguleringsgrenser

Detaljer

Reguleringsplan Geiskeli

Reguleringsplan Geiskeli Reguleringsplan Geiskeli Planbestemmelser Bykle Kommune, sak nr 2014/291 Datert: 12.12.2014 Sist revidert: C 03.11.2015 Innhold 1. Planens innhold... 2 2. Generelle bestemmelser... 2 2.1. Krav til utbyggingsavtale...

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR VALNESVIKA. PLAN ID 2013007

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR VALNESVIKA. PLAN ID 2013007 PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR VALNESVIKA. PLAN ID 2013007 Dato for siste behandling i PNM komiteen den. Vedtatt av bystyret i møte den.. Under K. Sak nr... formannskapssekretær 1 GENERELT

Detaljer

SOLVIK FERIEHJEM, URDAL, HVALER KOMMUNE

SOLVIK FERIEHJEM, URDAL, HVALER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR SOLVIK FERIEHJEM, URDAL, HVALER KOMMUNE Dato for kommunestyrets godkjenning: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 11.03.2014 1. GENERELT 1.1 Reguleringsbestemmelsene

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE PlanID: 2012007 Arkivsaksnr: 11/2211 Dato: 13.08.12 Revidert: Varsel om oppstart: 31.01.12, 28.03.12

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for Harlemåsen Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Rakkestad kommunestyre. Datert: 22.09.14 Revidert: Planen er utarbeidet av Faveo Prosjektledelse

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 10.09.03 Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense på kartet i målestokk

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03. Side: 1 av 5 REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18.02.2009, 16.03.2011 Saksbehandling: 1. gang i Det faste

Detaljer

Reguleringsbestemmelser og plankart vedtatt av Engerdal kommunestyre: Saknr. 14/?? den??.??.2014

Reguleringsbestemmelser og plankart vedtatt av Engerdal kommunestyre: Saknr. 14/?? den??.??.2014 ENGERDAL KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage (detaljregulering, jfr. pbl 12-3) PlanID: 2014 0200 Reguleringsbestemmelser og plankart vedtatt av Engerdal kommunestyre:

Detaljer

Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa

Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa MELØY KOMMUNE ALT.2 Reguleringsbestemmelser Utarbeidet av: Dato: 4. november 2011 Reguleringsbestemmelser Hyttefelt H601, 8178 Halsa Side 1 av 5 4.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG VÅGAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG PLAN NR. 210 Dato: 29.05.13 Dato for siste revisjon (Vågan kommune): 03.02.14/27.08.14 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune Vedtatt i kommunestyre: 21.06.07 Revisjon 2: 30.05.07 Revisjon 1: 14.03.07 Dato: 25.01.07 Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, sørøstre

Detaljer