Regionale endringar i statleg sektor

Transkript

1 Ivar Lie Regionale endringar i statleg sektor Sysselsettingsendringar i staten fordelt på regionar langs ein sentrum-periferi-dimensjon SAMARBEIDS RAPPORT

2 Tittel: Forfattar: Regionale endringar i statleg sektor. Sysselsettingsendringar i staten fordelt på regionar langs ein sentrum-periferi-dimensjon. Ivar Lie Samarbeidsrapport: 2003 NIBR/Norut NIBR Finnmark ISBN: Prosjektnummer og O namn (NIBR): Regionale endringar i statleg sysselsetting. Prosjektnummer og namn (Norut NIBR Finnmark): Regionale endringar i statleg sysselsetting, tabellar. Oppdragsgivar: Prosjektleiar (NIBR): Prosjektleiar (Norut NIBR Finnmark): Referat: Samandrag: Effektutvalet, Kommunal- og regionaldepartementet Ivar Lie Ivar Lie Rapporten er ein analyse av sysselsettingsendringar i statleg sektor i perioden fordelt på regionar langs ein sentrum-periferidimensjon. Grunnlaget for analysen er data frå Statens sentrale tenestemannsregister (SST). Norsk og Engelsk Dato: Juni 2003 Sider: 77 Utgivarar: Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen 21, Postboks 44, Blindern, 0313 OSLO Telefon: , Telefaks: E-post: nibr@nibr.no Norut NIBR Finnmark Follumsv. 33, 9510 Alta Telefon: , Telefaks: E-post: post@finnmark.norut.no Våre heimesider: Org. nr. NIBR: NO Org. nr. Norut NIBR Finnmark: MVA NIBR/Norut NIBR Finnmark 2003

3 1 Forord Rapporten er skrive på oppdrag frå Effektutvalet, eit utval som er nedsett av Kommunalog regionaldepartementet (KRD) for å vurdere samla regionale effektar av statleg politikk. Den belyser den regionale sysselsettingsutviklinga i statleg sektor etter 1980, med fokus på endringar langs ein sentrum-periferi-dimensjon. Den sentrale datakjelda i prosjektet er utkøyringar frå Statens Sentrale Tenestemannsregister (SST). Forfatter er Ivar Lie, som òg har vore prosjektleiar. Vi takkar for kommentarar frå Effektutvalet og enkeltmedlemmer i utvalet, samt kommentarar frå kollegaer på NIBR og Norut NIBR Finnmark. Ein takk òg til Arbeidsgivaravdelinga i Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) som ved fleire høve har gitt oss tilgang til relevante data frå Statens Sentrale Tenestemannsregister (SST). Rapporten er gitt ut som ein samarbeidsrapport mellom NIBR og Norut NIBR Finnmark, då arbeidet med rapporten dels er utført ved NIBR (2002), og dels ved Norut NIBR Finnmark (2003). NIBR si avdeling i Alta vart slått saman med Norut Finnmark til det nye instituttet Norut NIBR Finnmark. Oslo/Alta, juni 2003 Arne Tesli Forskningssjef

4 2 Innhold Forord...1 Tabelloversikt...4 Figuroversikt...6 Samandrag...7 Summary Statleg sektor og regionale endringar Statleg sektor i regionalpolitisk samanheng Avgrensing av statleg sektor Datagrunnlag og metodiske avgrensingar Datakvaliteten i tilgjengelege SST-data for regionale analysar Regionale endringar i sysselsetting Regional inndeling for å måle regionale endringar Sentraliserande sysselsettingsutvikling generelt Regionale endringar i uendra del av statleg sektor Desentralisert sentralisering av veksten i kjerneverksemda i uendra del av statleg sektor Stor vekst i nasjonale helseinstitusjonar i Oslo Nedgang i sysselsettinga i Forsvaret Nedgang og sentralisering av sysselsettinga i Statens Vegvesen Stor vekst i universitet og vitskaplege høgskular Andre etatar som SST ikkje dekkjer fullgodt Herads- og lagrettane Kystverket Andre etatar kor sysselsettingsutviklinga er ukjent Samla vurdering av andre etatar og institusjonar i uendra del av statleg sektor Samla vurderingar av regional utvikling i uendra del av statleg sektor - store skilnader mellom og 1990-talet Sentralisering gjennom heile perioden i uendra del av staten Regionale endringar i fristilte statsinstitusjonar Vekst på 1980-talet og sentralisering på 1990-talet i Postverket/Posten BA Desentralisert sentralisering på 1980-talet og sentralisering på 1990-talet i Postverket/Posten Norge BA/AS Norges Postsparebank/Postgiro/Postbanken BA Sentralisering på 1990-talet i Televerket/Telenor AS Nedgang og sentralisering i Norges Statsbaner/NSB BA/Jernbaneverket Norges Statsbaner/NSB BA/Jernbaneverket Reisebyråtenesta/NSB Reisebyrå og Bildrifta/NSB Biltrafikk Andre fristilte statsinstitusjonar Stor vekst i Luftfartsverket...52

5 4.4.2 Norsk Rikskringkasting/NRK AS Statkraftverka/Statkraft SF og Statnett SF Fristilte forskningsinstitutt Andre fristilte statsinstitusjonar og -bedrifter Samla vurderingar av andre fristilte statsinstitusjonar og bedrifter Samla vurderingar av fristilt del av statleg sektor Sentralisering i deler av fristilt sektor samla sett Regionale endringar i statlege etatar ved flytting mellom forvaltningsnivåa Stor desentralisert vekst i høgskulesektoren Sentralisering i Trygdeetaten på 1990-talet Samla vurderingar av etatar i statleg sektor som har overteke institusjonar frå lågare forvaltningsnivå Etatar og institusjonar som er flytta frå stat til lågare forvaltningsnivå Regionale endringar i samla statleg sektor ar i samansetninga av statleg sektor Regional utvikling av statleg sektor store skilnader mellom og 1990-talet Skilnader mellom regionar på same sentralitetsnivå Status i dag, og den regionale utviklinga i statleg sektor framover?...73 Litteratur

6 4 Tabelloversikt Tabell Regionar og regiongrupper etter sentralitet og landsdel. Namn, sentralitet, landsdel, tal på fylkessentra og høgskulesentra, tal på kommunar, og folketal og tal på yrkesaktive i tusen ved utgangen av Tabell Sysselsettingsutvikling i regionar og regiongrupper etter sentralitet og landsdel. Tal på yrkesaktive i tusen ved utgangen av 2000, andel av talet på yrkesaktive 1980 og 2000, og endring i talet på yrkesaktive , og over heile 20-årsperioden Tabell Utvikling i talet på i kjerneverksemda i uendra del av staten, fordelt på regionar og regiongrupper etter sentralitet og landsdel...29 Tabell Utvikling i talet på i Forsvaret...31 Tabell Utvikling i talet på tilsette i Forsvaret , etter bustadfylke...32 Tabell Utvikling i talet på i Statens Vegvesen fordelt etter fylke.33 Tabell Utvikling i talet på tilsette i Universitet og nokre vitskaplege høgskular fordelt på regionar etter sentralitet og landsdel...35 Tabell Utvikling i talet på i Herads- og lagrettane fordelt på regionar etter sentralitet...36 Tabell Utvikling i talet på i Kystverket fordelt på regionar etter sentralitet...37 Tabell Utvikling i talet på (avrunda) i kjerneverksemda i uendra del av statleg sektor, nasjonale helseinstitusjonar, universiteta og dei vitskaplege høgskulane og Statens Vegvesen, samla, fordelt etter sentralitet.40 Tabell Utvikling i talet på i Postverket/Posten Norge BA , fordelt på regionar og regiongrupper etter sentralitet og landsdel...44 Tabell Utvikling i talet på i Postverket/Posten Norge BA fordelt etter sentralitet Tabell Utvikling i talet på i Televerket , Televerket eksklusive TBK AS og Telenor AS , fordelt på regionar og regiongrupper etter sentralitet og landsdel...47 Tabell Utvikling i talet på i Norges Statsbaner eksklusive Reisebyråtenesta og Bildrifta og NSB BA og Jerbaneverket , fordelt på regionar og regiongrupper etter sentralitet og landsdel...50 Tabell Utvikling i talet på i Norges Statsbaner/NSB BA og Jerbaneverket fordelt etter sentralitet Tabell Utvikling i talet på i Reisebyråtenesta og Bildrifta i NSB..52 Tabell Utvikling i talet på i Luftfartsverket , og fordelt på regionar etter sentralitet...53 Tabell Utvikling i talet på i Norsk Rikskringkasting (NRK)...54 Tabell Utvikling i talet på i Norges vassdrags- og energivesen (NVE), inkludert Statkraftverka, seinare Statkraft SF og Statnett SF...54 Tabell 4.10.Utvikling i talet på (avrunda) i Postverket/Posten Norge BA, Norges Statsbaner/NSB BA/Jernbaneverket og Luftfartsverket samla, fordelt etter sentralitet...58

7 Tabell Utvikling i talet på i regionale høgskular og , fordelt på regionar og regiongrupper etter sentralitet og landsdel...61 Tabell Utvikling i talet på i Trygdeetaten og Trygdeetaten inkludert hjelpemiddelsentralane , fordelt på regionar og regiongrupper etter sentralitet og landsdel...63 Tabell Utvikling i talet på (avrunda) i den regionale høgskulesektoren og Trygdeetaten samla, fordelt etter sentralitet. Tala for 1980 og 1991 er estimert...64 Tabell Utvikling i talet på (avrunda) i kjerneverksemda av statleg sektor, Trygdeetaten, nasjonale helseinstitusjonar, universitet og vitskaplege høgskular, regionale høgskular, Statens Vegvesen, Postverket/Posten Norge BA, Norges Statsbaner/NSB BA/Jernbaneverket og Luftfartsverket samla, fordelt etter sentralitet...70 Tabell Talet på i geografisk fordelt del av statleg sektor i år 2000, samanlikna med talet på yrkesaktive i år 2000 etter sentralitetsnivå

8 6 Figuroversikt Figur 6.1 Samansetninga av talet på i statleg sektor i 1980, 1990 og Avgrensing til etatar og institusjonar som var forvaltningsorgan eller forvaltningsbedrifter omkring Figur 6.2 Relativ andel av ulike deler av statleg sektor på kvart av sentralitetsnivåa i år

9 7 Samandrag Ivar Lie Regionale endringar i statleg sektor Sysselsettingsendringar i staten fordelt på regionar langs ein sentrum-periferidimensjon Notatet er skrive på oppdrag frå Effektutvalet, eit utval som er nedsett av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) for å vurdere samla regionale effektar av statleg politikk. Notatet belyser den regionale sysselsettingsutviklinga i statleg sektor etter 1980, med fokus på endringar langs ein sentrum-periferi-dimensjon. I statleg sektor har det i denne 20-årsperioden skjedd viktige endringar som har påverka statleg sektors utvikling langs denne sentrum-periferidimensjonen. På den eine sida har det blitt oppretta nye statlege institusjonar enkelte stadar utanfor Oslo, m.a. i Mo i Rana, og einskilde institusjonar er flytta ut av Oslo. Vidare har deler av statleg sektor vakse i distrikta, m.a. gjeld det den regionale høgskulesektoren som har hatt vekst i regionssentra omkring i landet. På den andre sida er dei store statlege samferdslebedriftene Telenor, Posten Norge og NSB blitt fristilt, og det har vore reduksjonar i sysselsettinga i samferdslebedriftene, særleg i NSB og Statens Vegvesen som har hatt nedgang i sysselsetting det meste av 20-årsperioden. I tillegg har det vore nedgang i sysselsettinga i Forsvaret, som óg har konsentrert sin innsats til færre stader. Spørsmålet vi prøver å svare på her er kva totaleffekten av desse endringane i statleg sysselsetting har vore sett i ein sentrum-periferidimensjon. Dette er gjort på grunnlag av utkøyringar av data på kommunenivå frå Statens Sentrale Tenestemannsregister (SST), supplert med noko kommunedata frå Statistisk Sentralbyrå (SSB) og andre kjelder. Statleg sektor er i desse analysane delt i tre hovuddeler ut frå tilknytninga til staten. Dei delane av statleg sektor som gjennom heile perioden har vore statlege forvaltningsorgan eller forvaltningsbedrifter utgjer det vi har kalla uendra del av statleg sektor. Det gjeld m.a. departementa, direktorata, politietaten, skatteetaten, arbeidsmarknadsetaten, Forsvaret, nasjonale helseinstitusjonar, universitet og vitskaplege høgskular og Statens Vegvesen. Den neste hovuddelen er fristilte institusjonar og bedrifter, og omfattar Postverket/Posten Norge, Televerket/Telenor, NSB og ein del mindre institusjonar og bedrifter. Den siste hovuddelen er institusjonar eller etatar som i løpet av perioden delvis er overtekne eller har overteke oppgåver frå lågare forvalningsnivå, og omfattar den regionale høgskulesektoren og Trygdeetaten. I kjerneverksemda i statleg sektor, som her omfattar departementa, dei fleste direktorata, samt større etatar som skatteetaten, politietaten og arbeidsmarknadsetaten, samt ei rekkje mindre etatar, har det vore relativt jamn vekst i sysselsetting i heile perioden, men svakare vekst på slutten av 1990-talet. Over heile 20-årsperioden har veksten vore størst i

10 8 byregionar og småbyregionar, men det har óg vore betydeleg vekst på dei andre sentralitetsnivåa. På 1980-talet var veksten størst i byregionar, småbyregionar, mens veksten på 1990-talet var klart størst i Osloregionen. I Forsvaret var det svak vekst på 1980-talet, mens det på 1990-talet har vore klar nedgang i sysselsetting. Vi har ikkje hatt tilgang til regionale tal for Forsvaret, men i og med at reduksjonane først og fremst har kome i operative einingar, har truleg denne nedgangen vore større i typiske periferiområde enn dei sentrale områda. Universiteta og dei vitskaplege høgskulane, som er lokalisert til dei fire universitetsbyregionane, har hatt stor vekst gjennom heile 20- årsperioden. Statens Vegvesen har hatt jamnt stor reduksjon i si verksemd både på 1980 og 1990-talet, men særleg på 1990-talet har denne reduksjonen ramma utkantfylka meir enn sentrale fylke. Totalt sett gir dette ei svært ulik regional utvikling i uendra del av statleg sektor på og 1990-talet, der 1980-talet var prega av ei desentralisert sentralisering ved at det var størst vekst på mellomsentrale nivå, mens 1990-talet har vore prega av klar sentralisering og størst vekst i Osloregionen. Fristilt del av statleg sektor omfattar først og fremst dei store samferdslebedriftene Postverket/Posten Norge BA, Televerket/Telenor AS og Norges Statsbaner/NSB BA, men i tillegg ein del mindre statsinstitusjonar og bedrifter, m.a. NRK og Statkraft og Statskog. Mens sysselsettingsutviklinga har vore klart negativ i Norges statsbaner/nsb BA gjennom heile perioden og Televerket/Telenor AS har hatt noko nedgang i sysselsetting, hadde Postverket/Posten BA vekst på 1980-talet. På 1990-talet er det berre mindre statsinstitusjoner og bedrifter som har hatt sysselsettingsvekst. I Postverket/ Posten BA var tendensen desentralisert sentralisering av sysselsettingsveksten på talet, men nedgang og sentralisering til Osloregionen på 1990-talet. I Televerket/Telenor AS var tendensen på 1980-talet lite geografisk omfordeling, mens tal for Telenor AS dei første åra etter fristillinga i 1995 viste ein klart sentraliserande tendens til Osloregionen og landsdelssentra. I Norges Statsbaner/NSB BA var det òg ein viss sentraliserande tendens i reduksjonane i sysselsetting, i alle fall på 1990-talet. Dei andre fristilte statsinstitusjonane og bedriftene har totalt sett hatt vekst, og halvparten av dei tilsette i desse institusjonane held til i Osloregionen. Totalt sett gir dette på same måte som for uendra del av statleg sektor ei svært ulik regional utvikling i fristilt del av statleg sektor på og 1990-talet. På 1980-talet var det ei relativt balansert regional utvikling i fristilt del av statleg sektor, som i liten grad faktisk var fristilt dette tiåret, mens det på 1990-talet har vore ein klar sentraliseringstendens ved at nedgangen i samferdslebedriftene i større grad har kome i mindre sentrale regionar. Den tredje og siste hovuddelen av statleg sektor omfattar den regionale høgskulesektoren som tidlegare delvis var fylkeskommunal, og Trygdeetaten som har overteke oppgåver frå lågare forvaltningsnivå. Den regionale høgskulesektoren har vakse gjennom heile perioden og veksten har vore størst i mellomsentrale regionar der denne sektoren er tungt representert. Trygdeetaten hadde nedgang på 1980-talet, men ein vekst på 1990-talet som har medført ei viss sentralisering i etaten. Totalt sett har utviklinga gjennom heile perioden i desse to sektorane/etatane, og då spesielt i dei regionale høgskulane, bidrege til desentralisert vekst i statleg sektor. Samla sett har statleg sektor slik den her er avgrensa hatt vekst i heile 20-årsperioden. Veksten var størst tidleg på 1990-talet, men har gått gradvis ned og har vore liten etter Samla kjem óg dei klare regionale skilnadane mellom sysselsettingsutviklinga på og 1990-talet fram. På 1980-talet hadde mellomsentrale regionar størst vekst i talet på, og det skjedde ei desentralisert sentralisering. På 1990-talet har det samla berre vore vekst i Osloregionen og landsdelssentra, og har altså skjedd ei klar sentralisering. Denne endringa har i praksis skjedd noko meir gradvis både på 1980 og

11 1990-talet. Veksten først på 1980-talet var meir desentralisert enn i siste halvdel av dette tiåret. På 1990-talet har veksttakta i statleg sektor gått ned frå betydeleg vekst tidleg i tiåret, til liten vekst etter På alle sentralitetsnivå er veksten redusert eller snudd til tilbakegang frå tidleg i tiåret til seint i tiåret. I perioden var det framleis vekst på alle sentralitetsnivå, men veksten var liten i småby- og bygd- og bygdebyregionar. I perioden var det klart størst vekst i Osloregionen, litt vekst i landsdelssentra og byregionane, mens småby- og bygd- og bygdebyregionane hadde nedgang. Etter 1997 har det vore svak vekst i Osloregionen, knapt nokon vekst i landsdelssentra, og nedgang i byregionar, småbyregionar og bygd- og bygdebyregionar. Oppsummert har Osloregionen hatt vekst gjennom heile tiåret, rett nok svakare vekst etter 1997, landsdelsregionane hatt vekst til 1997, mens byregionar, småbyregionar og bygd- og bygdebyregionar har fått snudd vekst til nedgang. Dermed er òg sentraliseringstendensen vorten tydelegare og tydelegare utover på 1990-talet. Om ein ser framover i tid er det liten grunn til å tru at denne sentraliseringstendensen i statleg sektor vil bli svekka eller avløyst av desentralisering. Bakgrunnen for ein slik påstand er den ulike samansetninga av statleg sektor på dei ulike sentralitetsnivå. Kjerneverksemda, nasjonale helseinstitusjonar og universitet og høgskular som på og 1990-talet har vore vekstsektorane, og som i stor grad er skjerma for fristilling, utgjer ein klart høgare andel av statleg sektor i Osloregionen og landsdelssentra enn i by-, småby- og bygd- og bygdebyregionar. Motsett utgjer samferdslebedriftene som er prega av nedgang i sysselsetting ein klart høgare andel av statleg sektor i mindre sentrale regionar enn i dei mest sentrale regionane. I ei framtidig vurdering av den regionale utviklinga i statleg sektor må ein i tillegg ta med sjukehussektoren som i 2002 vart statleg ved opprettinga av helseforetaka. Desse har i heile 20-årsperioden vi her har sett på vore ein del av fylkeskommunal sektor, men utgjer i dag ein stor del av statleg sektor, og er tungt representert i mellomsentrale regionar. 9

12 10 Summary Ivar Lie Jobs in the public sector: Changing employment configurations in the public sector, , by region and in relation to a centre periphery dimension Joint Report 2003 NIBR/Norut NIBR Finnmark This working paper was written at the request of the Regional Policy Impacts Assessment Board, a body appointed by the Ministry of Local Government and Regional Development to oversee the impact of government policy on the regions of the country. The paper reviews trends in jobs in the state sector over the past two decades (i.e. from 1980), especially in relation to a centre periphery dimension. In the 20-year period under investigation, major changes have affected the state sector also in terms of this centre periphery dimension. On the one hand, new government institutions have been established outside Oslo the town of Mo i Rana is one obvious case and some have moved out of the capital. Second, there has been expansion in parts of the state sector in the regions, for instance the higher education sector has expanded in regional centres throughout the country. On the other hand, the large state transportation concerns Telenor (telecommunications), Posten Norge (postal service) and Norges Statsbaner (NSB Norwegian railway operator) were transformed into private limited companies, shedding jobs in the process. The number of people employed by NSB and the Public Roads Administration (Statens Vegvesen) declined practically over the whole period. The Armed Forces have shed jobs and concentrated activities geographically. We attempt here to define the overall impact of these changes in state sector employment from a centre periphery perspective. Analyses were run on municipal data retrieved from the Central Civil Servants Register (Statens Sentrale Tenestemannsregister SST), supplemented with some municipal data from Statistics Norway and other sources. For the purpose of the analyses, the state sector was divided into three segments determined by type of attachment to the state. The parts of the state sector that throughout the period remained administrative bodies or companies comprise what we call the unchanged state sector. Included in this segment are government ministries, directorates, the National Police Forces, Norwegian Tax Administration, Labour Market Administration, the Armed Forces, national health institutions, universities and regional university colleges, and Public Roads Administration. The second segment covers the privatised institutions and concerns, with Postverket/Posten Norge, Televerket/Telenor, NSB and some smaller institutions and companies. The final segment comprises institutions or agencies which were taken over during the period or took over responsibilities previously seen to by lower levels of government. We find here the regional university colleges and the National Insurance Service.

13 There has been a steady rise in employment rates in the unchanged core state sector, i.e., government ministries, most directorates and larger agencies like the Tax Administration, the Police Forces and the Labour Market Administration and a range or smaller agencies, though rates grew less steeply towards the end of the 1990s. Throughout the 20-year period, growth was greatest in urban areas, though it was strong at the other levels of centrality. In the 1980s, it was strongest in urban regions (with a strong presence of towns and cities), but in the 1990s, the Oslo region dominated. There was some increase of jobs in the Armed Forces during the 1980s, but that was followed by steep losses in the 1990s. We have not had access to regional figures for the Armed Forces, but since the losses were registered mainly for operative units, then losses were probably greater in typically peripheral areas rather than central areas. The universities and scientific university colleges, all of which form clusters in and around the four university cities, grew throughout the entire period. The Public Roads Administration shed jobs both during the 1980s and 90s, though losses in the latter decade affected non-central counties far more than central ones. In all then, we see differentiating trends in this segment of the state sector in the 1980s and 90s. What characterised the 1980s was decentralised centralisation inasmuch as the semi-central levels grew most. The 1990s, on the other hand, were clearly characterised by centralising tendencies, with highest growth registered in the Oslo region. The partly privatised segment of the state sector mainly comprises the big transportation companies, i.e., Postverket/Posten Norge BA, 1 Televerket/Telenor AS 2 and Norges Statsbaner/NSB BA. There are a number of smaller public enterprises, among them NRK (public broadcaster), and Statkraft (power) and Statskog (forestry). While Norges Statsbaner/NSB BA clearly shed jobs from 1980 on, and Televerket/Telenor AS lost jobs too, Postverket/Posten BA expanded during the 1980s. In the 1990s, there was growth in jobs only in a small number of public institutions and enterprises. Job growth in Postverket/Posten Norge BA tended towards decentralised centralisation in the 1980s, but was replaced by decline and centralisation in the Oslo region in the 1990s. There was little geographical change in Televerket/Telenor AS i the 1980s, while figures for Telenor AS during its initial years as a privatised limited company (i.e., from 1995 on) show that operations were being concentrated in the Oslo area and regional centres. Job losses at Norges Statsbaner/NSB BA reveal a centralising tendency, at least for the 1990s. Jobs in the other partly privatised state institutions and companies grew in general, half of the employees of which are based in the Oslo region. What we see here in the partly privatised segment echoes trends in the unchanged segment, that is, a picture of varying regional trends in 1980s and 90s. In the 1980s, employment rates were relatively balanced in the privatised segment of the state sector which in fact was not very privatised in that decade while the 1990s witnessed a marked trend towards greater centralisation, inasmuch as job cuts in the transport enterprises were mostly apparent in the less central regions. The third and final segment of the state sector comprises the regional university colleges parts of which used to be under the county councils and the National Insurance Service, which took on tasks during the period that once were the preserve of lower administrative levels. The regional university colleges expanded throughout the period. Job growth peaked in the semi-central regions, that is, in places where higher education institutions tend to converge. The National Insurance Service shed jobs in the 1980s, and growth in the 1990s was accompanied by a degree of centralisation in the service. 1 BA = state owned limited liability company. 2 AS = limited company. 11

14 12 The general picture of this segment shows that both sectors, but particularly the regional university colleges, contributed to decentralised growth in the state sector. Overall, the state sector, as defined here, grew throughout the 20-year span. Growth was steepest in the early 1990s, only to tapered off later in the decade; from 1997 there is actually little growth in evidence. This general description also highlights the clear regional differences in job trends in the 1980s and 90s. In the 1980s, semi-central regions grew most in terms of man-years, and underwent a process of decentralised centralisation. In the 1990s, only the Oslo region and leading regional centres in the rest of the country grew, and that was accompanied by a distinct pattern of centralisation. In practice, the changes were more gradual in both decades and growth was more decentralised in the early 1980s than in the latter half of the decade. In the 1990s, state sector growth declined from intense growth early in the decade, to limited growth after At every level of centrality, growth declined or even became negative from early in the decade to the end. Hence, in , all centrality levels were enjoying growth, though expansion was limited to small towns, villages and rural regions. In the period , growth was highest in the Oslo area by far, there was some growth in other regions of the country, but there was negative growth in less concentrated urban and rural regions. In summary, the Oslo region grew every year during the 1990s, though less emphatically after 1997; the other regions of the country grew until 1997, while in smaller urban and rural regions positive changed to negative growth. The centralisation pattern became more marked as the decade progressed. Looking ahead in time, there is little reason to expect the pattern of centralisation to slow down or be replaced by a pattern of decentralisation. And this is because the configuration of the state sector varies according to level of centrality. The core enterprises, national health institutions, universities and university colleges, which experienced growth during the 1980s and 1990s, and which largely are shielded from privatisation, make up a far higher proportion of the state sector in the Oslo region and main commercial centres than in less dense urban and rural areas. In contrast, the transportation concerns, which are shedding jobs, comprise a far higher proportion of the state sector in less central regions, than in the most central regions. Any future study of regional trends in the state sector will need to take the hospital sector into account, which in 2002 became a state enterprise when what are known as the health companies were formed. During the 20-year period under investigation, these health companies made up a large proportion of enterprises subsumed under the county councils. Today, on the other hand, they count for a large element of the state sector, and are solidly represented in semi-central regions.

15 13 1 Statleg sektor og regionale endringar 1.1 Statleg sektor i regionalpolitisk samanheng Statlege etatar, statsinstitusjonar og statsbedrifter som er eller har vore direkte underlagt statleg styring utgjer ein stor del av arbeidslivet i landet, i dag grovt rekna mellom og inkludert sjukehussektoren (helseforetaka), som staten i 2002 overtok frå fylkeskommunane. Betydninga av statleg sektor i distrikta er òg betydeleg, og for svært mange kommunar og regionar er den statlege sysselsettinga i statsinstitusjonar og statsetatar viktig. Den fungerer på mange måtar som ei slags basissysselsetting på lik linje med primær- og industriproduksjon. Mest tydeleg er dette i dei kommunar der Forsvaret har eller har hatt sine avdelingar, men òg i andre kommunar som hyser store institusjonar som t.d. høgskular og statsetatar på fylkesnivå, har staten hatt stor betydning for sysselsetting og busetting. I tillegg kjem at ein del statsetatar, både innan tenesteproduksjon som t.d. Posten, og innan forvaltning som t.d. likningsetaten, har stor geografisk spreiing av verksemda og nærmast er representert i kvar kommune. Bortsett frå departementa er den geografiske spreiinga av statleg verksemd elles òg stor. Samstundes kan ein seie at fokuset på denne sektoren i regionalpolitisk samanheng i lange periodar ikkje har vore like stort som betydninga av den. Distriktspolitikken har i større grad vore retta mot næringsutvikling i privat sektor, og då spesielt primær- og industriproduksjon. Eller den har vore retta mot kommunal sektor og tenesteproduksjon, og då spesielt betydninga for velferds- og omsorgstenester. Det regionalpolitiske fokuset som har vore på statleg sektor har i første rekkje vore knytt til omstilling i industrisamfunn som t.d. Mo i Rana. Men dei siste åra har igjen fokuset på den regionale betydninga av statleg sektor auka. I siste regionalmelding fremma av regjeringa Stoltenberg, er den regionale betydninga av utviklinga i statleg sektor vektlagt spesifikt (St.meld. nr. 34 ( )). Der blir det òg sagt at ny statleg verksemd skal lokaliserast utanfor Oslo, og at avbøtande omstillingstiltak vil bli iverksett i kommunar som i betydeleg grad blir ramma av nedleggingar eller innskrenkingar i statleg verksemd. I si forvaltningspolitiske utgreiing (AAD ) sa regjeringa Bondevik at den vil gjennomgå og kartlegge statlege etatar som eignar seg for utflytting frå Oslo, og spesielt vurdere lokaliseringa av statlege tilsyn. Regjeringa ville elles òg vurdere kva som finst av stedsuavhengige oppgaver som like gjerne eller betre kan utførast utanfor Oslo. Dette vart i 2003 følgt opp med vedtak om utflytting av statlege tilsyn med til saman om lag 900 tilsette. Med dette vedtaket har utflytting av statlege arbeidsplassar igjen blitt aktualisert som aktuell politikk. Fokuset på den regionalpolitiske betydninga av statleg sektor er likevel ikkje nytt. På og 1970-talet vart det utarbeidd storstilte planar for utflytting og etablering av statlege institusjonar utanfor Oslo-området. Det vart utarbeidd eit utflyttingsprogram og utgreidd utflytting for statsinstitusjonar som til saman hadde over tilsette. Men institusjonane som fram til 1982 faktisk vart flytta eller etablert utanfor Oslo-området

16 14 hadde berre omkring 2000 tilsette (Sætren 1983). I 1981 gjekk ein bort frå utflytting av heile statsinstitusjoner som distriktspolitisk verkemiddel. I staden skulle det gjennomførast større grad av delegering av oppgaver, og desentralisering eller delutflytting av statsinstitusjonar (Op. cit.). Omfanget av statsinstitusjoner som vart flytta ut frå eller etablert utanfor Oslo-området på 1980-talet vart likevel totalt sett om lag det same som i 1970-åra. Det vart flytta ut eller oppretta statsinstitusjonar med til saman 750 tilsette utanfor Oslo dette tiåret (Gammelsæter 1991), men i tillegg til dette kjem nyetableringar og utvidingar i høgskulesektoren, som totalt sett medførte fleire nye tilsette enn utflytting og oppretting av andre statsinstitusjonar (Risa 2001). På 1990-talet var omfanget av denne typen etableringar på om lag 3000 arbeidsplassar. Mykje av dette skjedde i første halvdel av 1990-åra, og over 700 av desse arbeidsplassane vart oppretta i eller flytta til Mo i Rana i åra Den største einskildfaktoren var elles framleis utvidinga i høgskulesektoren. Dei siste to-tre åra har det òg vorte gjort vedtak om, og dels vorte gjennomført utflyttingar og nyetableringar, som samla har hatt eit omfang på om lag 500 tilsette. Totalt sett har det dei siste vel 20 åra blitt etablert mellom 6000 og 7000 nye statlege arbeidsplassar utanfor Oslo, sjølv om dette ikkje har vore spesielt fokusert eller målretta i regionalpolitisk samanheng (Risa 2001). Utbygginga av den regionale høgskulesektoren i løpet av og 1990-talet er den største enkeltfaktoren og står for nærmare halvparten av desse arbeidsplassane. Eit viktig moment er likevel at dette har vore ein punktinnsats som berre delvis kan seiast å ha vore retta mot dei typiske distriktsområda. Bortsett frå nokre industrisamfunn i omstilling, er det i hovudsak fylkessentra og høgskulesentra som har fått slike arbeidsplassar. Parallelt med dette har det pågått ei rekkje endringsprosessar i andre delar av statleg sektor, som har resultert i nedleggingar eller sentralisering av arbeidsplassar. Det gjeld for det første fristilling og rasjonalisering av statleg tenesteproduksjon innan samferdslesektoren (tele, post, jernbane, veg), som i alle bedriftene har resultert i sentralisering av verksemda. Telenor er den av bedriftene som i størst grad er fristilt, og etter fristillinga har det skjedd ei sentralisering av verksemda. I Statens Vegvesen er produksjonsverksemda i løpet av dei siste 20 åra bygd kraftig ned til fordel for kjøp av bygg- og anleggstenester frå private. Vidare gjeld det omstillinga i Forsvaret som har medført at eit stort tal avdelingar og anlegg er lagt ned, og verksemda konsentrert til færre stader. Dei siste åra har vi òg sett liknande konsentrasjonstendensar i andre statsetatar, som t.d. i arbeidsmarknadsetaten og likningsetaten. I tillegg kjem den generelle rasjonalisering og effektivisering som har pågått dei siste 20 åra i statleg sektor, som gjerne har medført reduksjonar i talet på tilsette i ytre del av etatane. Nedgang i folketal har òg medført reduksjonar i talet på tilsette i dei statlege einingar som produserer tenester for befolkninga i desse områda. I dette notatet vil vi, så langt data gir oss høve til det, prøve å avklare kva totaleffekten av desse til dels motstridande prosessane har vore i regionalpolitisk samanheng i løpet av dei siste 20 åra. Og då særleg kva deler av landet, fordelt på kommunar langs ein sentrumperiferidimensjon, som har hatt vekst eller nedgang i talet på tilsette i statleg sektor. Vi har tidlegare vist at totaleffekten av utviklinga gjennom heile perioden gav vekst, og medførte ei desentralisert sentralisering av dei delane av statleg sektor som vi kunne følgje i data frå Statens sentrale tenestemannsregister gjennom heile perioden (Lie 1996). No får vi høve til å analysere dette gjennom heile perioden , og med eit datamateriale som dekkjer større deler av statleg sektor.

17 Avgrensing av statleg sektor Det ligg ikkje innanfor rammene for dette prosjektet å gjennomføre noko analytisk drøfting av kva som er statlege oppgåver og korleis statleg sektor skal avgrensast, korkje i høve til privat sektor, eller i høve til dei lågare forvaltningsnivåa fylkeskommune og kommune. Avgrensinga mellom offentleg og privat sektor er i stor grad eit politisk spørsmål, der skiljelinene mellom partia i utgangspunktet går langs høgre-venstreaksen. Det største skiljet går likevel ikkje på kva som er offentlege og private oppgåver, men i kva grad offentlege oppgåver skal kunne utførast av private aktørar. Avgrensingane innanfor offentleg sektor av kva oppgåver som er statlege oppgåver og kommunale/ fylkeskommunale oppgåver er heller ikkje uproblematisk, noko som er illustrert i Oppgåvefordelingsutvalet sitt arbeid, og konkret ved den nyleg gjennomførte overføringa av sjukehusa til staten (NOU 2000:22). I løpet av den 20-årsperioden vi ser på er elles ein god del oppgåver flytta mellom stat og fylkeskommune/kommune og omvendt. Det er fleire oppgåver som er flytta ned enn opp, men nokre viktige flyttingar har det òg vore frå lågare forvaltningsnivå til stat (Lie 2003). Den viktigaste er at ein del høgskular på slutten av 1980-talet vart flytta fra fylkeskommunane til staten. Vår konkrete tilnærming til denne avgrensingsproblematikken vil vere at vi tek utgangspunkt i institusjonar og bedrifter som var direkte underlagt statlege styresmakter omkring 1990, det vil seie departement, direktorat, forvaltningsorgan (inkludert forvaltningsorgan med særskilte fullmakter) og forvaltningsbedrifter. Dette er etatar, institusjonar og bedrifter som det då var liten tvil om at kunne reknast til statleg sektor. Årsaka til at vi avgrensar sektoren slik den var om lag i 1990, er dels at mykje av oppgåveflyttinga mellom stat og lågare forvaltningsnivå skjedde på 1980-talet, og dels at det meste av fristillinga av statsinstitusjonar og bedrifter skjedde på 1990-talet. Rundt 1990 var altså oppgåvefordelinga mellom stat og lågare forvaltningsnivå nokonlunde konsolidert 3, samstundes som det meste av den statlege tenesteproduksjonen, og då særleg dei store samferdslebedriftene, framleis var forvaltningsbedrifter. Ei slik avgrensing medfører at ein del etatar og oppgåver som er delegert til lågare forvaltningsnivå i løpet av perioden, og no altså er kommunale eller fylkeskommunale etatar og oppgåver, ikkje blir rekna med til statleg sektor. På den andre sida vil institusjonar og oppgåver som tidlegare var kommunale/fylkeskommunale men i løpet av talet eller tidleg 1990-tal vart statlege, bli rekna til statleg sektor. Det viktigaste her er ein del høgskular som på slutten av 1980-talet vart overført frå fylkeskommunane til staten. Ein del forvaltningsorgan og forvaltningsbedrifter er, særleg på 1990-talet, fristilt til særlovsselskap (BA), statsforetak (SF), stiftingar eller statsaksjeselskap. Med den avgrensinga vi har lagt til grunn vil altså desse i hovudsak bli rekna for å vere del av statleg sektor i heile perioden. Dette inneber t.d. at Televerket/Telenor AS, til liks med dei andre store samferdslebedriftene Postverket/Posten BA, Norges Statsbaner/NSB BA og Statens Vegvesen vil bli rekna med til statleg sektor. Totalt sett vart det utført grovt 3 Dels vart ein del oppgåver, særleg innan helsesektoren, i løpet av dei første åra på talet overført kommunar og fylkeskommunar. Dette er tenesteyting (m.a. allmennlegeteneste, landbrukskontor) som det kan seiast er naturleg at ligg til desse lågare forvaltningsnivåa. Dels har det med at ein del høgskular (m.a. helsefaghøgskular) flytta frå lågare forvaltningsnivå til staten i perioden , slik at i hovudsak alle offentlege høgskular etter 1990 har vore statlege. Denne arbeidsdelinga mellom stat og lågare forvaltningsnivå besto ut 1990-talet, men er altså betydeleg endra etter at regjering og storting valde å flytte sjukehussektoren frå fylkeskommunane til staten, og nokre oppgåver andre vegen, i etterkant av Oppgåvefordelingsutvalet si innstilling (NOU 2000:22)

18 16 rekna i 1980 (Kjelde: SST) innafor det som her er avgrensa til statleg sektor, og om lag 40% eller knapt av desse vart utført i dei fire store samferdslebedriftene. Vidare er det ein del mindre statsinstitusjoner og bedrifter som NRK, Statkraft/Statnett og ein del forskingsinstitutt, som i løpet av siste del av 1980-talet og 1990-talet er fristilt frå forvaltningsorgan og bedrifter til særlovsselskap (BA), statsforetak (SF), stiftingar eller statsaksjeselskap. Desse blir her rekna med til statleg sektor. Med denne avgrensinga vert ikkje bedrifter som omkring 1990 var heileigde statsaksjeselskap som Statoil, Norsk Jernverk, Raufoss, Norsk Forsvarsteknologi, eller deleigde statsaksjeselskap som Norsk Hydro, rekna med til statleg sektor. Av dei nemnte eksempla er det kanskje Statoil (med om lag tilsette (Statskonsult 1998)), ut frå at både sektoren og selskapet spesielt har vore underlagt stor grad av politisk styring, som ligg nærmast til bli vurdert som ein del av statleg sektor, men er altså her plassert utanfor statleg sektor. Andre selskap som i utgangspunktet var organisert som særlovsselskap, m.a. Vinmonopolet/Arcus og Norsk Medisinaldepot vert heller ikkje rekna med til statleg sektor, i og med at dei er etablert som særlovsselskap og ikkje som statlege forvaltningsorgan eller -bedrifter. Med overføringa av sjukehussektoren frå fylkeskommunane til staten , auka omfanget av statleg sektor betydeleg, med om lag tilsette. I og med at desse institusjonane har vore fylkeskommunale institusjonar gjennom heile den tidsperioden vi ser på, er sjukehussektoren halden utanfor denne analysen av statleg sektor. Tal for denne sektorens utvikling både på og 1990-talet viser klar vekst i sysselsettinga under fylkeskommunalt eigarskap. Dette er ein vekst som er konsentrert til dei stadane som har sjukehus, og som på same måten som veksten i høgskulesektoren har bidrege til vekst i fylkessentra og regionale sentra. Verksemder som utfører statlege oppgåver, men er privat eigd, er her ikkje rekna med til statleg sektor, sjølv om finansieringa av drifta av institusjonane i stor grad kan vere basert på statlege midlar. Dette gjeld i hovudsak helseinstitusjonar som blir drevne av ideelle organisasjonar. 1.3 Datagrunnlag og metodiske avgrensingar Hovuddatakjelda for denne regionale analysen er data på kommunenivå frå Statens Sentrale Tenestemannsregister (SST) for utvalde år frå 1980 til 2000, fordelt på arbeidsstadkommune. Dette er data som NIBR over tid har innhenta frå Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD). Dette er når det gjeld total sysselsettingsutvikling supplert med data frå Statistisk Sentralbyrå, m.a. tal frå Nasjonalrekneskapsstatistikken, og elles andre studier av statleg sektor, m.a. Statskonsult (1998) sine oversikter. I tillegg er den regionale analysen supplert med tal frå Statens Tenestemannsregister for Skuleverket (STS), tal frå Televerket/Telenor AS, og elles for statleg sektor på tal om statsinstitusjonar og -bedrifter i offentleg statistikk frå Statistisk Sentralbyrå (SSB) eller andre kjelder, eller frå andre studier av statleg sektor, m.a. Risa (2001). Vårt problem er likevel at Statens Sentrale Tenestemannsregister (SST) ikkje gir regionale data om heile statleg sektor gjennom heile perioden. Dette skuldast dels at institusjonar og bedrifter ved fristilling fell ut av registeret (gjeld m.a. Telenor AS), dels at institusjonar som er flytta frå lågare forvaltningsnivå ikkje er med i SST før dei blir statlege, og dels mangelfull registrering av arbeidsstad på tilsette i staten (gjeld i hovudsak Forsvaret):

19 A. Departement, direktorat, forvaltningsorgan og forvaltningsbedrifter er i all hovudsak med i registeret så lenge dei har desse organisasjonsformene, men ved fristilling fell rapporteringsplikta i dei fleste tilfelle bort, og institusjonane og bedriftene ut av registeret. Dette gjeld alle institusjonar og bedrifter som er utskilt som statsaksjeselskap, stiftingar og statsforetak (SF). Derimot rapporterer både dei fleste særlovsselskap (BA), m.a. dei største selskapa Posten BA og NSB BA, og dei fleste forvaltningsorgan med særskilte fullmakter framleis til registeret. B. Eit liknande problem er knytta til dei institusjonane som i løpet av perioden er flytta frå lågare forvaltningsnivå til statleg sektor. Det gjeld i hovudsak ein del høgskular som på siste del av 1980-talet vart flytta frå fylkeskommunane til staten. Etter høgskulereforma i 1994 der ei rekkje høgskular vart samanslått er det ikkje mogeleg å skilje mellom ulike typar høgskular i SST, og desse må derfor behandlast samla. C. Eit anna problem er at dei tilsette i Forsvaret ikkje er registrert med arbeidsstadkommune, mens tilsette i produksjonsdelen av Statens Vegvesen berre er registrert med arbeidsfylke. D. I tillegg er det for einskilde etatar eit problem at SST ikkje gir ein konsistent tidsserie på grunn av endringar i rapporteringsrutinar av grupper av tilsette, m.a. etter måten tilsette er avløna på. Desse problema gjer at det ikkje er mogeleg å studere den regionale utviklinga i heile statleg sektor gjennom heile perioden. Vårt opplegg for den regionale analysen er derfor firedelt og omfattar ein analyse på eit fullverdig datagrunnlag, og tre analysar som delvis er basert på SST, og delvis på andre kjelder i den grad slike føreligg: 1. Dei delane av statleg sektor som SST gir ein samanhengande tidsserie på blir studert samla. Dette omfattar departement, direktorat, forvaltningsorgan og forvaltningsbedrifter i dei fleste statssektorar. Forsvaret, universitets- og høgskulesektoren og dei store samferdslebedriftene er ikkje med i denne analysen. Totalt sett vil denne analysen omfatte om lag 30% av statleg sektor i år 2000 slik den her er avgrensa, og her vil heile utviklinga i perioden bli studert på kommunar fordelt på landsdel og sentralitet. 2. Dei delane av statleg sektor som ikkje er fristilt, men som datagrunnlaget av andre grunnar er mangelfullt for, blir studert for seg. Det gjeld (i) Forsvaret der datagrunnlaget frå SST ikkje gir andre opplysningar enn totaltal, men der vi på grunnlag av andre studier og nokre data på fylkesnivå (Karlstad 2002) kan gi antydningar om den regionale utviklinga. Det gjeld vidare (ii) Statens Vegvesen, der tilsette i produksjonsdelen berre er fordelt på fylke, og der vi vil gjere ein todelt analyse, delvis på sentralitet/landsdel, og delvis på fylke. Og det gjeld (iii) Universitet og vitskaplege høgskular og (iv) nokre andre etatar kor det er brot i tidsserien på grunn av endringar i rapporteringsrutinar til SST, eller av andre grunnar mangelfull rapportering i SST. Dette har enten medført at nye grupper av tilsette som ikkje var rapportert tidlegare no blir rapportert, eller at grupper som tidlegare var rapportert ikkje lenger blir rapportert. For universiteta og dei vitskaplege høgskulane har vi på grunn av uvisse om data i SST valt å legge til grunn tal frå Statistisk Sentralbyrå (SSB) i staden for SST. Elles må vi ta høgde for brota i tidsserien i SST i våre analysar av dei andre etatane, noko som enten medfører at vi ser på deler av 20- årsperioden, eller berre refererer status i dag. Totalt sett blir knapt 30% av statleg sektor i år 2000 belyst i denne delen, der det altså delvis vil bli gjort regionale analysar. 3. Dei delane av statleg sektor som ved fristilling heilt eller delvis fell ut av SST blir studert så lenge dei er ein del av SST, og etter det i det omfang det er tilgjengeleg datagrunnlag for det. Dei viktigaste institusjonane/etatane som blir studert på denne 17

20 18 måten er dei store samferdslebedriftene (i) Televerket/Telenor AS, (ii) Postverket/ Posten BA og (iii) Norges Statsbaner/NSB BA. Heile (i) Televerket var med i SST fram til TBK AS vart utskilt i 1988, mens resten av Televerket òg var med i SST fram til fristillinga i Men det er brot i tidsserien både for Televerket og TBK som følgje av endringar i rapporteringsrutinar til SST. For det fristilte Telenor AS (som òg omfattar gamle TBK AS) føreligg kommunedata for perioden Heile (ii) Postverket var med i SST fram til Då vart Norges Postsparebank utskilt og fall ut av registeret, og i 1995 vart Postgiro utskilt og samanslått med Norges Postsparebank til Postbanken BA, som heller ikkje har vore registrert i SST. Vi har ikkje andre data for Postbanken etter Resten av Postverket vart i 1996 omdanna til Posten BA, men rapporterer framleis til SST. Det er likevel brot i tidsserien på grunn av endringer i rapporteringsrutinar til SST. Heile (iii) Norges Statsbaner var registrert i SST til 1996 då forvaltningsbedrifta vart delt i Jernbanetilsynet, Jernbaneverket og NSB BA, samt at NSB Reisebyrå AS og NSB Biltrafikk AS vart utskilt. Dei to sistnemnte fall ut av registeret, mens dei tre førstnemnte framleis rapporterer til registeret. Vi har ikkje andre data for NSB Reisebyrå AS og NSB Biltrafikk AS. I tillegg vil vi drøfte fristilling av (iv) andre insitusjonar og etatar, m.a. forskingsinstituttsektoren, utan at vi her kan gjere regionale analysar. Totalt sett vil vel 30% av statleg sektor i år 2000 bli behandla i denne delen, der det altså delvis vil bli gjort regionale analysar. 4. Dei delane av statleg sektor som er overført frå lågare forvaltningsnivå i løpet av perioden, er ikkje med i SST før dei blir ein del av statleg sektor. Dette gjeld for det første ein del høgskular, m.a. helsefaghøgskulane. Sidan desse høgskulane i samband med høgskulereforma i 1994 vart samanslått med andre regionale høgskular, er det ikkje mogeleg å skilje høgskulane frå kvarandre i SST etter dette tidspunktet. Vi har derfor valt å behandle (i) heile den regionale høgskulesektoren for seg, og har data for denne sektoren etter 1988 i SST. Før dette tidspunktet har vi tilgang til data i Sentralt Tenestemannsregister for Skuleverket (STSU) om undervisningspersonalet i dei regionale høgskulane som vart overført til staten på slutten av 1980-talet, m.a. helsefaghøgskulane. Dei to datakjeldene er ikkje like omfattande, og det kan derfor berre delvis gjerast regionale analysar, for deler av perioden. I tillegg vil vi behandle (ii) nokre andre etatar som òg har fått oppgåver eller verksemd frå lågare forvaltningsnivå, utan at vi der har tilgang til data om desse oppgåvene før dei vart flytta til statleg nivå. Totalt er det om lag 10% av statleg sektor i år 2000 som vi må behandle på denne måten reint datamessig, og der analysane blir avgrensa til deler av perioden på grunn av brot i tidsserien Datakvaliteten i tilgjengelege SST-data for regionale analysar Det er i hovudsak tre punkt som er viktige med omsyn til å vurdere datakvaliteten på SST for den typen regionale analysar som vi utfører i dette notatet. Det første er i kva grad registeret omfattar alle typar av arbeidstakarar i statsetatar, -institusjonar og bedrifter så lenge dei er registrert i SST. Det andre er kvaliteten på variabelen arbeidsstadkommune. Det tredje er det at vi berre har hatt tilgang til data frå enkelte utvalde år i perioden , og at endringer i ulike delar av statleg sektor i mellom desse åra er ukjende. Når det gjeld det første punktet omfattar data frå SST berre arbeidstakarar i hovudstilling løna etter statens lønsregulativ. Arbeidstakarar med bistilling i staten og hovudstilling i andre sektorar er ikkje rekna med. Vidare er overeinskomstlønte og andre som ikkje er løna etter statens lønsregulativ ikkje med i datamaterialet, men det er gitt opplysningar om kor mange det gjeld. Det gjeld mellom 2200 og 6600 arbeidstakarar, og spesielt i Forsvaret, Televerket, Statkraft og Statens Vegvesen har ein del arbeidstakarar vore løna