[2-07] SI magasinet Jobber med de døde for de levende. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF September 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "[2-07] SI magasinet 14-15. Jobber med de døde for de levende. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF September 2007"

Transkript

1 [2-07] Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF September 2007 SI magasinet Jobber med de døde for de levende Praksiskoordinatoren 4 5 Om varsling 8 9 Helse på nett 16 17

2 De aller fleste vil oppleve akutt alvorlig sykdom eller ulykke som skremmende og vanskelig å forholde seg til. Utfallet for den som er syk eller skadet vil avhenge av den medisinske kompetansen som finnes i et akuttmottak, en radiologisk avdeling, en intensivavdeling eller på en operasjonsstue, men ikke alltid av denne kompetansen alene. Kjeden som redder liv Kronikk: Denne gang... Aage Westlie Divisjonsdir. Prehospitale tjenester Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Ingerlise Ski Telefon / Redaktør/kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon / sykehuset-innlandet.no Informasjonssjef Britt Haugen Telefon / Redaksjonen avsluttet Vi tar forbehold om feil og endringer. Målgruppe: Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI-Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Grafisk produksjon: Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Flisa Trykkeri AS Forsidefoto: Trond Tendø Jacobsen Opplag: Mange ledd i den akuttmedisinske kjeden Hvilke ledd består så denne kjeden av? Vanligvis sier man at disse består av publikum som varsler og gir nødvendig førstehjelp, nødmeldetjenesten som mottar melding, gir veiledning og varsler tilgjengelige ressurser, primærhelsetjenesten bestående av fastlege, lege i vakt og jordmor, ambulansetjenesten i form av bil, båt eller helikopter og til sist sykehustilbud på ulike nivå. Det er disse leddene vi er avhengige av ved ulykker eller brå sykdom og det er dette systemet som vi stadig trimmer for å gjøre det best mulig rustet til å møte de kritiske situasjonene. Den akuttmedisinske hjelpen er for mange pasienter det første møtet med helsetjenesten, og tid er ofte en kritisk fak tor som kan ha stor betydning for pasientens overlevelse og rehabiliteringspotensial. Rask tilgang til akuttmedisinske tjenester av høy kvalitet er derfor av avgjørende helsemessig betydning, i tillegg til at det er viktig for befolkningens trygghetsfølelse. Det er derfor viktig at befolkningen får raskt svar når de ringer AMK-sentralen, at ambulansen kommer raskt til skadestedet og at pasienten raskt får hjelp på sykehuset. AMK Innlandet som er plassert på Gjøvik mottar ca henvendelser i året. Oppgaven til AMK-personalet er å prioritere, gi medisinskfaglige råd og veiledning og koordinere ambulanseressurser. Til hjelp for AMK-operatørene er det utarbeidet et eget prosedyreverktøy, Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp oppdrag Ambulansetjenesten i Innlandet består av i alt 53 ambu lanser og har ca oppdrag i året. Ambu - lansetjenesten har i løpet av de siste årene gjennomgått betydelige endringer. Tidligere var hovedopp - gaven å bringe pasienten raskest mulig til sykehus. Det er selvfølgelig fortsatt viktig i de situasjoner hvor det haster med sykehusbehandling, men samtidig har utviklingen gått dit at vi nå også i langt større grad setter i verk avansert behandling allerede hjemme hos pasienten, på et skadested eller underveis til syke huset. Ambulansepersonellet står ofte i situasjon er hvor de må ta raske avgjørelser under vanskelige forhold. Dette stiller store krav til kompetanse og regelmessig trening på aktuelle prosedyrer. Samtidig er det viktig at personellet også kan gi god omsorg slik at pasient og pårørende opplever den nødvendige trygghet og følelse av å bli tatt hånd om på en profesjonell måte. Akuttilbudet er altså en sammenhengende kjede fra pasienten blir syk eller skadet til det er startet endelig behandling. Innsatsen fra AMKoperatørene, ambulansepersonell og annet helsepersonell både utenfor og på sykehusene er av stor be - tydning for sluttresultatet for pasienten. Førstemann viktig En kjede er imidlertid ikke sterkere enn det svakeste leddet. Innsatsen fra deg som førstemann på et skadested eller hos en akutt syk person kan være avgjørende for hvordan det går med denne personen. Ofte vil det være de enkle livreddende tiltak som er de viktigste. I en undersøkelse som Synovate MMI nylig har gjennomført for Norsk Luftambulanse kommer det frem at ni av ti av de spurte sier at de er helt eller ganske sikre på at de vil hjelpe i en situasjon der de kommer over en bevisstløs person som ikke puster. Men samtidig viser undersøkelsen at bare en av ti kjenner til riktig fremgangsmåte for hjerte-lungeredning. Faren er altså stor for at hjelpen kan være til liten nytte. Hvert år får ca personer i Norge hjertestans utenfor sykehus. Om lag fem prosent av disse overlever. Ved rask og riktig utført hjerte-lungeredning kan antallet som vil overleve økes i betydelig grad. Viktig å være forberedt Nå er det heldigvis slik at helsepersonell oftest har større kunnskap om det å utføre hjerte-lunge-red - ning enn folk flest. Men når det gjelder kunnskap om hvordan en bør opptre i en akuttsituasjon, hvilke tiltak en skal gjøre i riktig rekkefølge, tror jeg at også helsepersonell generelt har nytte av å tenke gjennom og forberede seg mentalt på hvordan en bør opptre. Ikke minst gjelder det i en ulykkessituasjon hvor det kanskje er flere med alvorlige skader. Det er altså svært viktig at hver enkelt av oss tenker gjennom hvordan vi bør opptre i en akuttsituasjon, lærer oss de enkle livreddende tiltak og ikke minst øver på dem. Det vil være en investering i å redde liv om noe skulle skje med en du tilfeldigvis møter, med en kollega eller med en i familien. Der - som alle de som vil hjelpe også kan hjelpe vil vi ha store muligheter til faktisk å gjøre noe nyttig i en akutt situasjon. Tar du ansvar for å skaffe deg nødvendig kunnskap og øve på de ulike prosedyrer regelmessig?

3 Bente LaForce har tatt fatt: SI har fått jurist Så har Sykehuset Innlandet endelig fått sin første fast ansatte jurist. Det er interessant å få være med på å utvikle en slik ny funksjon i en så stor og sammensatt organisasjon, sier Bente LaForce, som begynte som juridisk fagsjef 1. juni. Det blir spennende å være med å forme en liten juridisk enhet i sykehusorganisasjonen, sier hun. Hun har bakgrunn som advokat og dommerfullmektig i Oslo, og kom fra Kluge Advokatfirma DA. De hadde blant annet rammeavtale med Helse Øst, så jeg har på en måte gått til klienten, sier hun. Godt utgangspunkt Den nye stillingen er organisert inn i innkjøps- og logi stikkavdelingen. Det er et betydelig behov for juridisk kompetanse i denne avdelingen. Jeg har jobbet som advokat i noen år og har juridisk utrednings - kompetanse som gjør at jeg føler meg godt skikket til de oppgavene jeg vil møte, sier hun. Hos Kluge jobbet jeg mye med offentlige innkjøp, kontrakter, arbeidsrett og generell forvaltningsrett, så jeg har et godt utgangspunkt. Jeg har også relativt bred prosedyreerfaring, og er advokat også i denne nye stillingen. Men jeg har ingen spesiell helsefaglig bakgrunn, sier hun. Jeg ser fram til å være i en organisasjon som er veldig sammensatt, med komplekse målsettinger, der jussen ofte bare er en del av et beslutningsgrunnlag som også omfatter fag, økonomi, politikk og andre elementer. På innsiden Firmaet jeg jobbet i hadde et bredt spekter av oppgaver for ulike offentlige instanser, kommuner og ulik statlig virksomhet, der jeg har rådgitt fra utsiden. Det virket spennende å få en rådgiverrolle på innsid en. En kommer nærmere i kontakt med problemstillinger og beslutningstakingen når en er en del av organisasjonen. Jeg har jo ikke vært her så lenge, men ser absolutt behovet for en jurist i Sykehuset Innlandet. Tid - ligere er det benyttet eksterne krefter når det har vært behov for juridisk kompetanse. Selve funksjonen og arbeidsområdet vil vel forme seg etter hvert, ut fra den kompetanse jeg har og behov som oppstår, men det blir nok flest oppgaver innen innkjøp, kontrakter og arbeidsrett. Livet snudd på hodet Hvorfor flyttet du fra et bredt juristmiljø i Oslo til Hamar og jobb i Sykehuset Innlandet? Med loven i hånd: Det blir spennende å være med å forme en liten juridisk enhet i sykehusorganisasjonen sier Bente LaForce. Jeg er åpen om det, sier hun. Jeg har en mann som jobber i forsvaret på Rena, og som pendlet fra Oslo. I januar mistet vi et nyfødt barn, det døde tre dager gammelt. Da ble livet snudd på hodet, og vi fant ut at vi ønsket å innrette oss slik at vi i større grad fikk hverdagene sammen. Da falt valget på Hamar, rimelig sentralt, ikke langt fra Rena. Det var et sted jeg kunne få jobb. Jeg tenkte først på advokatpraksis, men fant så helt tilfeldig en annonse fra Sykehuset Innlandet på nettet. De oppgavene de øns ket dekket virket interessante, og lå nært opp til det jeg har jobbet mest med ja, så her er jeg, sier hun. Stillingen I annonsen for juridisk fagsjef var arbeidsoppgavene for den nye stillingen beskrevet slik: «Antallet juridiske problemstillinger på våre innkjøps- og avtaleområder har økt vesentlig de siste årene. Vårt behov knyt ter seg til juridisk kompetanse på områder som blant annet bygge- og eiendomsvirksomheten, IT, ambulansetjeneste, pasienttransport, samt forskning og utvikling i tillegg til våre innkjøps- og anbudssaker. Stillingen vil også i noen grad være rådgiver for andre funksjonsområder. Konflikt løs - ning og ulike former for forhandlinger er i tillegg til juridisk kvalitetssikring, sen trale arbeidsoppgaver.» Av: Trond Tendø Jacobsen Side 3 SI magasinet 2/2007

4 Praksiskoordinator Rita Hansen Møller: Viktig at vi blir brukt Jeg har ikke oppnådd imponerende mye foreløpig, sier praksiskoordinator Rita Hansen Møller. Som utålmodig allmennpraktiker, som er vant til å at ting skjer fort hele tiden, føles sykehusorganisasjonen litt «tung». Men andre som jobber som praksiskoordinatorer har beroliget meg med at det ikke er uvanlig at ting tar tid, sier hun. Praksiskoordinator: Rita Hansen Møller er praksiskoordinator i SI for sykehusene rundt Mjøsa. I tillegg er hun praksiskonsulent for SI Lillehammer. SI Magasinet dro til Sør-Fron legesenter på Hundorp for å møte den travle fastlegen. Hverdagen på legesentret er utvilsom en annen enn den vi møter i den svære sykehusorganisasjonen. Vi kan snu oss mye raskere, sier hun. Jeg ble tilsatt som praksiskoordinator i Sykehuset Innlandet fordi jeg var den første som «beit på». Jeg hadde turnus i Haugesund i 2000, der hadde de startet med praksiskonsulenter, og jeg fikk et positivt inntrykk av ordningen. Samtidig har det vært mye turbulens i SI, jeg følte at det var ekstra god brukt for PKO her, og jeg fikk lyst på utfordringen. I tillegg til å være koordinator for sykehusene rundt Mjøsa er jeg også praksiskonsulent for sykehuset på Lille ham mer. Jeg tok på meg begge funksjonene fordi jeg da fikk frikjøpt noe mer tid, og har ti prosents stilling i begge funksjonene. Det er praksiskonsulenter tilknyt tet sykehusene på Tynset og Kongsvinger også, men jeg har ingen koordineringsfunksjon i forhold til dem. Må bli mer synlige Hva ser du som viktigst? Det er viktig at vi blir synliggjort, både innad i sykehuset og ute i primærhelsetjenesten, slik at vi kan bli mer brukt. Og det er viktig at informasjonen som gis fra sykehuset er god og målrettet og blir enda bedre tilpasset de behov vi har ute i primærhelsetjenesten. Jeg ønsker at informasjonene som sendes ut skal kvalitetssikres av oss i PKO, og vil gjer ne være med å gi råd om hva SI bør tilby og om hva vi kan behandle i primærhelsetjenesten. Sykehuset oppretter stadig nye tilbud, det er en utfordring å gjøre de kjent i primærhelsetjenesten. Det er liten tvil om at det er tilbud som brukes for lite fordi flere av oss ikke er klar over at det finnes. Og på den annen side er det også tilbud som ikke benyttes fordi de ikke oppfattes som nødvendige, eller gode. Vi kan gjøre mer Vi som jobber i kommunene etterspør den spesialistkompetansen som finnes i sykehuset, og opplever at det er en begrenset ressurs og at den ikke alltid benyttes slik vi mener den bør. Jeg tror det er en ganske vanlig oppfatning at sykehuset tar seg av en del oppgaver vi i primærhelsetjenesten kan ta hånd om, ut fra målsettingen om at alle lidelser bør be - handles på det laveste effektive omsorgsnivået. Har du eksempler på det? Jeg opplever at pasienter lett «fanges» i systemet, at både sykehusleger og fastleger har lett for å holde på pasientene. 24-timers blodtrykksmålinger er for eksempel noe vi i primærhelsetjenesten gjør daglig. Allikevel er det eksempler på at sykehuset gjennomfører slike målinger på pasienter som må reise til og fra sykehuset for å få gjennomført målingene. Det hadde vært mye enklere for pasientene om dette fakta: Praksiskonsulentordningen (PKO) SI er nå i ferd med å få praksiskonsulenter ved de fleste somatiske sykehusene, en på Lillehammer (Rita Hansen Møller), en på Gjøvik (Karin Frydenberg), en for Kongsvinger (Dag S. Sali cath) og en på Tynset (Erik Lein). For Elverum- Hamar etableres det nå avtale for Hamar, mens Elverum er utlyst. I tillegg er Rita Hansen Møller praksiskoordinator for de fire sykehusenhetene rundt Mjøsa. Foreløpig er det ikke praksiskoordinatorer knyttet til psykisk helsevern, men man er i ferd med å inngå avtale for DPS Hamar. Fast spalte Fra og med neste utgave vil praksiskonsulentene få en egen spalte i SI-Magasinet, der ulike aktuelle temaer blir belyst. PKO kommer fra Danmark, der 10 % av fastlegene nå arbeider som praksiskonsulenter og koordinatorer i deltids - stillinger i somatiske og psykiatriske sykehus. Danske leger har bidratt med viktig erfaringsoverfør ing til den ordningen som nå for alvor slår rot her i landet. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 4 SI magasinet 2/2007

5 Fornøyd med maten Pasientene er gjennomgående godt fornøyd med den maten de får ved de fire største somatiske sykehusene i Inn lan det. Det viser en spørreundersøkelse som ble gjennomført over tre dager tidligere i sommer. Det ble spurt om seks forskjellige forhold, med svaralternativer fra 1 til 6, med 1 som det beste. Det er grunn til å være fornøyd, sier avdelingssjef Oddvar Henriksen, for vi fikk et gjennomsnitt på omkring 2. Det å få tilbakemeldinger fra pasientene er en del av vårt kvalitetsarbeid. Det er posi tivt å registrere at så mange er svært godt fornøyd med matserveringen, sier han. En tilsvarende undersøk - else i fjor ga omtrent samme resultat. Rundt 230 pasienter besvarte spørreskjemaene. Det ble spurt om hvor fornøyd de var med brødmaten, med middagsmaten, med temperaturen på mat - en, om den var pent anrettet, om de fikk den hjelp de ønsker og om de som trengte spesialkost fikk sine behov ivaretatt. Av svarene ser vi at pasientene på Hamar var mest fornøyd. For fem av de seks spørsmålene var de mest fornøyd. kunne gjøres ute i primærhelsetjenesten. Jeg har også sett eksempler på at utstyret som benyttes ikke er så tidsmessig som det som ofte brukes ute. Dette er eksempler på ting det bør ryddes opp i, og som jeg håper at praksiskonsulentordningen kan bidra til å endre, sier hun. Kjenner sykehuslegene og dere ute i distriktene godt nok til hverdagen til hverandre? Jeg føler nok at vi i primærhelsetjenesten kjenner hverdagen til sykehuslegene bedre enn de kjennere vår. Det hadde vært ønskelig med en form for kompetanseutveksling. Håper på utvidelse Hvordan er du tatt imot i sykehussystemet, når du fram med dine synspunkter? Jeg føler at sykehuset visste lite om den ordnin - gen som ved ble besluttet igangsatt, og jeg har vært Definisjon PKO er et nettverk av allmennpraktiserende leger som skal sikre og styrke samarbeidet mellom sykehusavdelinger og allmennpraktiserende leger. I SIs målsetting for PKO heter det blant annet: PKO skal bidra til å bryte ned barrierene mellom de for - skjellige sektorene i helsetjenesten slik at forholdene legges til rette for en optimal utnyttelse av ressursene. Må synliggjøres: Det er viktig at praksiskonsulentordningen synliggjøres langt bedre. Det vil både vi i primærhelsetjenesten og SI ha nytte av, sier praksiskoordinator Rita Hansen Møller. litt alene med å definere oppgavene, og med å få tak i praksiskonsulenter. Mye av det praktiske samarbeids verktøyer er ikke på plass. Jeg har stanget litt mot veggen, og ikke alltid fått skikkelig svar når jeg har spurt hvem jeg skal forholde meg til og hvordan jeg skal få løst helt konkrete praktiske utfordringer. SI har satt av mindre ressurser til dette enn andre sykehus jeg har sammenlignet med. Helse Stavanger har 10 konsulenter og en koordinator, Helse Fonna, som er omtrent på størrelse med SI Lillehammer, har fem konsulenter og en koordinator. Jeg ser fram til at Sykehuset Innlandet satser sterkere på dette, slik at vi kan oppnå langt mer. Det tror jeg alle parter vil ha utbytte av, sier hun. PKO skal gjennom arbeidet sitt bidra til å sikre helhet og koordinering i hele pasientforløpet. PKO skal se første- og andrelinjetjenesten fra et pasientog befolkningsperspektiv og arbeid ut fra et helhetssyn som omfatter pasientene i befolkningen. Målsettingen er å gi pasientene et likeverdig og passende tilbud i alle deler av helsetjenesten. Ikke slik: Vi fant denne illustrasjonen på et av kjøkkenene i Sykehuset Innlandet. Det er IKKE slik maten tilberedes i SI. Spesialkost lite etterspurt Avdelingssjef Oddvar Henriksen forteller at det er overraskende liten etterspørsel etter spesialkost til pasienter som er avhengig av det. Vi har et bredt tilbud, og det er viktig at pasienter som trenger slik kost får det, sier han. En av årsakene til at tilbudet er lite benyttet kan være at det er litt kronglete å finne fram til det på Intranett: Gå via Kvalitet Virksomhets - område Intern Service Matforsyning Mat og til slutt til Spesialkostperm. Der ser du hva som tilbys. Bestilling av spesialkost skjer via postkjøkken eller seksjonsleder ved det enkelte sykehus. Side 5 SI magasinet 2/2007

6 Tilsyns- og klagestatistikken: Det er mye å ta fatt i Klage- og tilsynssaker Det er samme tendens i klageog tilsynssaken som i klagene til Pasient ombudet: det er langt flere fra Hed mark enn fra Oppland. I fjor var det 51 tilsynssaker i spesialist - helsetjenesten i Hedmark og 32 i Opp - land. Dette gjelder nær sagt alle typer saker; klager, 3 3-meldinger, henvend - elser fra politi, tilsynssaker og saker fyl - keslegen tar opp etter for eksempel medie opp slag. Samtidig var det 28 saker i Hedmark og 14 i Oppland som gjaldt pliktbrudd og systemkritikk. Pliktbrudd gjelder saker der den enkelte helsearbeider kan ha forbrutt seg mot helsearbeiderens lovfestede plikter. Ved systemkritikk er det selve foretaket som har øynene rettet mot seg. Av: Trond Tendø Jacobsen Hvor trykker skoen i Sykehuset Innlandet, sett fra Helsetilsynet? Dette spørsmålet stilte fylkeslege Trond Lutnæs i Hedmark på en work shop i juni, der startskuddet gikk for prosessen som skal ende i en plan for ut - vikling av tjenestetilbudet i SI for årene Lutnæs brukte tilsyns- og klage - statistikkene til å peke på en rekke ømme tær og såre hæler. Det trengs andre virkemidler enn sårsalve og plaster. Det er viktig at det bygges en sikkerhetskultur, sa han. Uten en åpen og inkluderende organisasjonskultur vil uønskede hendelser og svikt bli rutinemessig oversett. Unngå å lete etter syndebukker, let heller etter de underliggende årsakene til at ting går galt. De som rapporterer om avvik bør støttes og gis tilbakemelding om hva som blir resultatet av meld - ingen, sa han. Erfaringene Fylkeslegen tegnet et bilde av kvalitets- og pasientsikkerhetssituasjonen i SI som nep pe er vesentlig annerledes enn ved sammenlignbare foretak. Men han la ikke skjul på at det er en del å ta fatt i. Lutnæs oppsummerte erfaringene på tilsynene i SI i disse kule punktene: Det er store ulikheter innad i SI. Det er lite risikobasert styring av virksomheten. Det svikter gjerne i grenseflaten mellom avdelinger og mot kommunene. Det er mangler ved dokumentasjon og journal - føring. Det er for lite dokumentasjon av styringssystem (internkontroll) på de faglige områdene. Forbedringsmuligheter Han viste at det er stor variasjon både i pasientklag - ene og i de interne meldingene om alvorlige hendelser (3 3-meldingene), og så store forbedringsmuligheter. Antall klager sier ikke noe om kvaliteten på den behandlingen som gis eller på pasientsikkerheten, understreket han. Men de gir mye informasjon om hvor svikt kan finnes, også på systemnivå. Og vi ser at forståelsen av kvalitetsforbedringsarbeid varierer mye. Erfaringene fra klagesakene blir i ulik grad brukt i forbedringsarbeidet. Mange klager viser at tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende ikke blir tatt på alvor. Det er også kommuner som synes at de ikke «når fram», hevdet han. Det er viktig at dere blir flinkere til å rapportere avvik og uønskede hendelser, sa Lutnæs. Han gjentok det han tidligere har hevdet: At det må være en betydelig underrapportering i Sykehuset Innlandet. Fylkeslegens råd Hva trengs for å bedre pasientsikkerheten? Her er fyl keslegens råd, i stikkords form: Bygg en bedre sikkerhetskultur. Større fokus på pasientsikkerhet i organisasjonen. Arbeid målrettet med risikovurdering og risiko - styring. Bli bedre til å rapportere avvik og uønskede hendelser. Lær av og del erfaring med andre Underrapportering: Fylkeslege Trond Lutnæs opplyser at det er store variasjoner i meldehyppighet mellom divisjonene i SI. Samlet sette er det en underrapportering i forhold til landet ellers. Side 6 SI magasinet 2/2007

7 Ulike vurderinger Sykehuset Innlandet hevder at Helsetilsynet har ulik behandling av saker, avhengig av om de behandles av Helsetilsynet i Hedmark eller i Oppland. Dette er en situasjon jeg ikke er bekvem med, sier fylkeslege Trond Lutnæs i Hedmark. Det er fylkeslegekontoret i Hedmark som har det overordnede ansvaret for tilsynet med Sykehuset Innlandet. Det er selvsagt ikke ønskelig at samme or - gan ser ulikt på sammenlignbare saker. Det er komplisert og tidkrevende å fin - ne gode løsninger på dette, men vi håper å finne måter i jobbe på som redu serer dette problemet, sier han. Store variasjoner mellom sykehusene Alle gode ting er 3-3: At Divisjon Tynset har flest 3 3-meldinger sier mer om meldekulturen ved de andre sykehusene enn om situasjonen på Tynset. Sykehuset Innlandet var det eneste helseforetaket i Helse Øst som dekket to fylker, og dermed to Helsetilsynskontor. I nye Helse Sør-Øst gjelder det samme også Sørlandet sykehus i Agderfylkene. Lutnæs skal ha møte med Helse dir ek - tøren for å diskutere utfordringene som de mange tilsynssakene skaper rent ressursmessig. Den store saksmengden er en utfordring, sier Lutnæs, som ikke har noen forklaring på hvorfor det er så mange flere saker fra Hed mark enn fra Oppland. Underrapportering I fjor ble det rapportert meldinger fra sykehusene her i landet, 90 av disse fra Sykehuset Innlandet. Hed mark og Oppland har 7,9 prosent av landets befolkning, mens bare 4,9 prosent av meldingene kom herfra. Det er store variasjoner mellom sykehusene i innlandet når det gjelder 3 3-meldinger (alvorlige hendelser). Det sier en del når det minste somatiske sykehuset, Tynset, var det som hadde flest meldinger. Det var i fjor mer enn dobbelt så mange 3 3-meldinger fra Tynset som fra Lillehammer. Helsetilsynets oversikt forteller noe om den generelle meldekulturen i SI, sier fylkeslege Lutnæs. Viseadministrerende direktør Alice Beathe Andersgaard er ikke uenig. Få bedret meldekulturen Det kom i fjor i alt 63 meldinger fra sykehusene i Hedmark og 27 fra Oppland. Det er en prioritert oppgave å få bedret meldekulturen. Jeg tror veien går via bedre opplæring av ledere, og en sterk un - der streking av ønskeligheten av å melde slike saker, sier hun. Dette er det antall 3 3-meldinger som ble innmeldt fra de ulike geografiske enhetene i 2006: Tynset 20 Gjøvik 17 Hamar 13 Elverum 10 Lillehammer 9 Sanderud 9 Kongsvinger 4 Reinsvoll 1 Det er seks saker fra Hedmark som ikke er plassert geografisk. Dette dreier seg hovedsakelig om saker i tilknytning til opptreningsinstitusjonene, som også er en del av spesialistheletjenesten. Disse tallene forteller ikke at det gjøres relativt flest feil på Tynset, snarere at man der har den beste meldekulturen og at det er en lang vei å gå ved flere av de andre sykehusene. I 2005 kom det meldinger fra Sykehuset Innlandets enheter i Oppland og 75 fra Hedmark. Splitter vi opp tallene for SI fylkesvis, ser vi at Hedmark har 4,0 prosent av be - folkningen og 3,4 prosent av 3 3-meldingene. De tilsvarende tallene for Opp - land er 3,9 og 1,5. Dette plasserer Opp - land helt i bunnsjiktet i meldehyppighet. Relativt færrest meldinger kommer fra sykehusene i Rogaland. De dekker 8,9 prosent av landets befolkning, og har bare 1,5 prosent av meldingene. For Sogn og Fjordane var forholdet 2,3 0,5, Møre og Romsdal: 5,2 1,9. Der - etter følger Oppland. Relativt flest meldinger kom det fra Øst - fold: 5,6 9,3 og Nord-Trøndelag: 2,8 4,8. Deretter følger Oslo/Akers hus: 22,6 prosent av befolkningen og 32,6 prosent av meldingene. Av: Trond Tendø Jacobsen Side 7 SI magasinet 2/2007

8 Det er et viktig signal til arbeidstakerne og til foretaket som organisasjon at vi har fått knesatt et regelverk om varsling av kritikkverdige forhold, som nå legges inn i kvalitetssystemet, sier personaldirektør Kjell Haugen. Det er ikke bare dokumentet i seg selv som er viktig, men i dette ligger det også et signal om at varsling er ønskelig, sier han. Tar varsling på alvor fakta: Varsling Definisjon: Varsling Med varsling menes de tilfeller der arbeidstaker sier fra om kritikk - ver dige forhold i virksomheten. Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med lov eller med etiske normer. Arbeidsmiljøloven Utdrag fra Arbeidsmiljølovens bestemmel ser om varsling, 2-4: 1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomhet en. 2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varsling skal være forsvarlig. Ar beids taker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsyns myndigheter eller andre offentlige myndigheter. 3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne be stemmelsen. Formålet Formålet med varslingsdokumentet er to delt: 1) Å klargjøre at forsvarlig varsling er ønskelig, og at varsling ikke skal med føre gjengjeldelse overfor arbeidstaker. 2) Å klargjøre saksgang, rettigheter og plikter til den enkelte arbeids - taker. Av Trond Tendø Jacobsen I en så stor virksomhet som SI er det helt nødvendig å ha klare rutiner for dette. Vi ønsker en romslighet og en varslingskultur i SI som får en positiv virkning internt, at de ansatte vet hvor da skal henvende seg med varsling, og at alle parter forstår at det er aksept for varsling. Det er viktig å gå bredt ut i organisasjonen for å gjøre dette kjent. SI-Magasinet er ett av en rekke virkemidler. Nå skal divisjonsdirektørene ta dette i sine ledergrupper på nivå 3 og 4, det må inn i alle lederutviklingskurs, og som en rutine ved orientering av alle nytilsatte, sier han. I HMS-rundene Foretakshovedverneombud Sigrid Rui legger til at dette temaet også må bli en naturlig del av de faste HMS-rundene, hvor en sjekker at rutinene er godt kjent i avdelingene, at det er åpenhet og ytringsfrihet. Det var Rui som reiste spørsmålet om et regelverk for varsling i vinter. Siden har det vært en bred prosess, med drøfting i flere runder, blant annet i ledergruppen, og det har vært en grundig gjennomgang med vernetjenesten og tillitsvalgte på foretaksnivå. Denne prosessen har endt i rutiner det er oppslutning om, sier Haugen. Det at vi nå har hatt denne prosessen, og kommet fram til omforente rutiner er et viktig signal om at SI ønsker å ha en positiv varslingskultur, sier Kjell Haugen. En konsekvens av dette er at organisasjonen i SI må trimmes til å motta og behandle slike saker på en saklig og god måte. God intern varslingskultur Varsling bør skje på en måte som ikke skader ar - beidsmiljøet eller SI unødvendig. Får vi en god in - tern varslingskultur i SI tror jeg at behovet for å bruke media blir mindre, sier Rui. Hovedregel er at varsling skal skje internt. For å unngå uheldige konsekvenser for både den ansatte og foretaket bør varsling bare unntaksvis skje til media. Arbeidstaker vil alltid kunne kontakte tilsynsmyndighet eller annen offentlig myndighet, som for eksempel Arbeidstilsyn eller Helsetilsyn. Det har vært enkelte tilfeller av varsling rett til Arbeidstilsynet. Jeg har hele tiden jobbet for at arbeidsgiver skal få prøve å ordne opp først. Vi har sett eksempler på at det å involvere andre ofte skader mer enn det gagner, sier hun. Ikke gjengjeldelse Begge legger vekt på at vernet for den som varsler er viktig. Varslere skal ikke risikere gjengjeldelse fra overordnede eller andre. Men i rutinene ligger det også forventninger om at varsling skjer på en forsvar - lig måte. Hva forsvarlig betyr, er nærmere definert. Som et ledd i arbeidet for å bedre arbeidsmiljøet, og redusere behovet for varsling, vil det være riktig å benytte risikoanalyser i større utstrekning ved større omstillinger og endringer, og at vi får avvikssystemet til å fungere bedre. Mye av det som ender som varsling kan fanges opp her, mener de. Side 8 SI magasinet 2/2007

9 Større kurs: Som et ledd i vårt forbed ringsarbeid blir HMS-kursene utvidet, sier konstituert HMS-leder Bjørn Egil Skar. Enda bedre vakt Påleggene som ble gitt etter Arbeidstilsynets God Vakt-kampanje i 2005 er nå i praksis lukket. Det har vært en god dialog med Arbeidstilsynet, spesielt i vår. Tilsynet har understreket at de seks påleggene er generelle, det vil si at det ikke bare er i de avdelingene tilsynene ble holdt det må gjøres forbedringstiltak, men i hele SI-organisasjonen. Kultur for varsling: Det er viktig å etablere en kultur for varsling sier foretakshovedverneombud Sigrid Rui og personal - direktør Kjell Haugen. Det skal også utarbeides egne skjemaer, slik at den som mottar melding ikke skal være i tvil om at dette er varsling, og at den som varsler ser på seg selv som varsler. For det kan være viktig å skille mellom hva som er et vanlig avvik og en varslersak, sier Rui. Det vil også være mulig å varsle anonymt, da vil det nok oftest være lurt å gå veien om vernetjenesten eller tillitsvalgte, som så bringer saken videre, sier hun. Arbeidstilsynet opplyser for øvrig at de funnene de har gjort i SI ikke er veldig forskjellig fra det de har funnet i andre helseforetak, sier personaldirektør Kjell Haugen. Vi har jobbet godt sammen med vernetjenesten, og sendte et felles svar til Arbeidstil syn et 14. juni. Møter i etterkant har avklart at tilsynet aksepterer de svar vi har gitt, sier han. Det er utarbeidet handlingsplaner for hvordan på leggene skal lukkes på systemnivå og for den praktiske jobbingen på divisjonsnivå. Resultatet av dette arbeidet skal sendes Arbeidstilsynet innen midten av oktober. Det er varslet nye tilsyn neste år for blant annet å undersøke hvordan påleggene er fulgt opp og endret, sier konstituert HMS-leder Bjørn Egil Skar. Det blir mye jobbing med dette ut over høsten for å få kvalitetssystemene innen HMS på plass. Et ledd i forbedringsarbeidet er blant annet at HMS-kursene er økt fra dagskurs, via tredag - erskurs til femdagerskurs, sier han. I den grad det er behov for veiledning er vi tilgjengelige alle tre, sier personaldirektør Kjell Haugen, foretakshovedverneombud Sigrid Rui og konstituert HMS-konsulent Bjørn Egil Skar. Det er viktig nå, sier Haugen, å få til gode pro sesser mellom ledelse og vernetjenesten, både for å lukke påleggspunktene og for å få etablert gode sam handlingsrutiner på alle nivåer, og å styrke det ledelsesmessige fokuset rundt dette tar pulsen De siste nær medarbeiderne i SI skal nå «ta pulsen» på det psykososiale arbeidsmiljøet i sykehuset. Nå er turen kommet til divisjonene Gjø - vik, Lillehammer, Elverum-Hamar, Medi - sinsk service og Prehospitale tjenester, samt virksomhetsområdet Intern service. Tidligere har ansatte ved divisjonene Kong svinger, Tynset, Psykisk helse - vern, Habilitering og rehabilitering, samt ved Ikke-medisinsk service, foretaksled - else og staber besvart i alt 78 spørsmål. De samme spørsmålene sendes nå ut elek tronisk, og kan besvares i perioden september. De spenner over et bredt spekter. Vi ber om svar på hvordan den enkelte opplever arbeidshverdagen, hvordan man opplever ledelsen og lederne, og seg selv. Det er et viktig poeng at svar - ene skal gis anonymt, sier rådgiver Gro Løwe. Jeg håper på høy svarprosent. Jo høyere den blir, jo bedre tallgrunnlag får vi, og jo bedre muligheter til å finne forbedringsområder. Der undersøk elsen alt er foretatt, er det på grunnlag av tallmaterialene gjennomført tilbakemeldingssamtaler og funnet forbedringsom råder, sier hun. Side 9 SI magasinet 2/2007

10 Hagen behandlingsenhet: Ekte brukermedvirkning På Hagen behandlingsenhet i Veldre tenkte man brukermedvirkning nesten før ordet var oppfunnet. Vi har helt siden vært opptatt av hvordan klientene kunne bli agenter i sin egen endringsprosess. Vi hadde holdningene og verdiene på plass før vi skjønte hvordan vi kunne gjøre dette i praksis, sier enhetsleder Tove Huggins. Av: Trond Tendø Jacobsen Positivt renommé: Hagen behandlings - enhet har helt siden 1980-årene lagt vekt på å «se barnet». De hadde et positivt renommé i fagmiljøene. Spørsmålet ble etter hvert: Hvordan skulle vi innlem - me den informasjonen og kompetansen som brukerne, altså barna og deres foreldre, sitter med i vår praksis? Gradvis, gjennom år, har vi funnet måter å trek ke dem stadig sterkere med i behandlingsprosessen. Revolusjonerende Det var ganske revolusjonerende da vi inviterte brukerne til behandlingsmøtene. Gradvis ble deres innspill og synspunkter styrende for møtene. Vi spur te: Hva bør vi drøfte på dette møtet? Etter hvert utviklet vi en feedbackkultur, der vi inviterte foreld - rene, og barna i den grad de ønsket det, inn på stadig flere arenaer. På oppstartmøter spurte vi: hvilke tiltak har dere tro på, hva mener dere må til for å få en positiv utvikling? Ved å invitere klientene inn allerede i startfasen oppnår vi å komme raskere i gang med effektive tiltak. Jeg tror at vi alltid har gjort en god jobb på Hagen, men fordi vi tidligere utelukkende baserte behandlingen på våre egne kunnskaper og erfaringer, brukte vi lenger tid på å komme fram til virksomme tiltak for den enkelte familie, og lengre tid på hele behandlingsløpet. Når vi også kan utnytte erfar ingene og synspunktene til de vi skal hjelpe har vi fått et helt annet utgangspunkt. Behandlingen blir betydelig mer effektiv. Initiativet og ideene til endringsprosessen kom fra Andy Huggins, som inspirerte til nytenkning tross tvil og skepsis hos oss andre. Dette hadde ikke heller vært mulig hvis vi ikke hadde hatt en ledelse som var både modig og nysgjerrig nok til å ta imot og prøve ut nye ideer. Den støtten den tidligere lederen her, Inge Strand, ga til utprøving av det nye, var helt avgjørende. Andre tiltak Gjennom dialogen med foreldrene har vi ofte gått i gang med tiltak som foreldre og barn har hatt ideen til, det har ofte vært et sett med ulike tiltak. Ut av dette har det også oppstått nye tiltaksutforminger som vi ikke har hatt fantasi til å tenke oss. Tradisjonelt tenkte vi i to baner: Dagbehandling eller døgnbehandling. Foreldrenes engasjement har utløst et langt sterkere bruk av ambulante tilbud det er avgjørende at de virker sammen med dag- og døgntilbudene, vi har møter på flere arenaer, kanskje familien kommer hit til Hagen en helg, eller vi møter familien i deres hjem. Fra skepsis til entusiasme I tok vi også i bruk tilbakemeldingsskalaer, som vi bruker løpende i behandlingsprosessen. Det er ikke til å stikke under stol at det var betydelig skepsis. Det var tvil om hvordan det ville være å få tilbakemelding på det en selv gjorde. Men det er jo selve prosessen som er interessant, og synspunktene på den. Når skepsisen var overvunnet oppdaget vi at det faktisk var ganske morsomt å få tilbakemeldinger. Det var et fint utgangspunkt for å komme videre. Vi bruker skalaene aktivt, og ønsker tilbakemeldinger etter hvert møte og hver samtale. Vi spør Side 10 SI magasinet 2/2007

11 Sterkere klientfokus: Enhetsleder Tove Huggins og psykolog Birgit Valla er begge svært fornøyd med resultatet av det klientfokuset Hagen har utviklet og foredlet. Skepsis er snudd til entusiasme. hvor dan møtet har vært, hva som eventuelt kunne vært gjort annerledes. Derfor kan vi overvåke ut - viklingen, og foreta endringer der det er nødvendig. Denne måten å arbeide på setter oss i stand til å skreddersy tiltak for den enkelte. Det er på en måte spørsmålene som er svaret. Hvis vi ikke spør får vi heller ikke vite om den måten vi jobber på hjelper i den aktuelle situasjonen. Det som har vært positivt for et barn trenger ikke å ha samme effekt for et annet, sier hun. Før og nå På Hagen har vi helt siden 1980-årene lagt vekt på å «se barnet». Vi hadde et positivt renommé i fagmiljøene. Men ved inn- og utskrivning og ved valg av be handling ble avgjørelsene styrt av den teorien vi valgte. Når vi hadde funnet fram til en behandlingsmåte vi trodde på var vi mer trofaste overfor metoden enn fokusert på resultatet. Opplysningene om bar nets tilstand hentet vi fra utredninger, tester, ob - ser vasjoner og beskrivelser som fagpersoner hadde gitt. Vi spurte ikke foreldrene eller barnet om hva de opplevde som nyttig. I boken «Klienten den glemte terapeut» som nylig er utgitt, oppsummeres erfaringene på Hagen blant annet slik: «Under omstillinger og endringsprosesser kan nok mange ha erfart det som beskrives i Gisela Hage - manns lov : Enhver ny idé går igjennom tre faser: først latterliggjøring, dernest aktiv motstand, så ak - sept som en ren selvfølgelighet. Vi har erfart alle disse fasene fordi klientstyrt tilnærming måtte føre til store endringer. De kom til å bli vesentlig mer omfattende enn vi kunne forutse. Endringene påvirket ikke bare systemnivået, men også den enkelte av oss på en gjennomgripende måte......endringene på Hagen begynte ikke med noe administrativt pålegg om å bli mer effektive. Det var derimot ideologiske og verdibaserte holdninger i be - handlingsarbeidet som var foranledningen. De økte aktivitetstallene som følger av den klientstyrte be - handlingen var ikke tilsiktet fra begynnelsen. End rin - gene på Hagen må betegnes som intet mindre enn et paradigmeskifte. Da vi åpnet dørene for klient - ene, fikk vi nye innsikter som vi ikke kunne få på andre måter...» Det er ganske krevende å jobbe på denne måten, sier psykolog Birgit Valla. En må hele tiden tilpasse seg og finne metoder som passer den enkelte klienten ut fra de tilbakemeldinger som gis. I begynnelsen føltes det ganske nytt og strevsomt. Men når jeg nå har jobbet slik en stund, kunne jeg ikke tenkt meg å jobbe på en annen måte, sier hun. Krevende måte Nå får jeg fortløpende tilbakemelding om hvordan det vi driver med oppleves. Selv er jeg veldig oppmerksom på det forskningen viser at behandlernes vurderinger ikke er pålitelig i forhold til hva klienten opplever. Derfor er det helt avgjørende å få vite hva han eller hun mener om den behandling som gis, slik at vi raskt kan justere kursen. Det gir en trygghet på at det vi gjør har effekt, at det ikke bare er noe vi tror. Behandler flere ganger så mange Hagens nye måte å jobbe på har ført til at langt flere barn får et tilbud. Det er snakk om en effektiviseringsgevinst på over 400 prosent! I perioden , før man endret måten å jobbe på, var det til sammen 18 barn til behandling, alle som dag- eller døgnpasienter. I perioden , da man var kommet godt i gang med det nye, be - handlet man 34 barn i dag/døgntilbud og 42 ambulant. Økningen har fortsatt, i 2005 var det 16 dag/døgnpasienter, mens 28 fikk ambulant hjelp. I fjor var de tilsvarende tallene henholdsvis 14 og 43. Klienten den glemte terapeuten Ansatte på Hagen har gitt et betydelig bidrag til en bok som lanseres i disse dager: «Klienten den glemte terapeuten.» Der har Tove Huggins, Birgit Valla og Andy Hugging i et eget kapittel be - skrevet den endringen som har skjedd på Hagen og hvordan man nå jobber. Boken var rammen om et fagseminar på Hamar 11. september. fakta: Hagen behandlingsenhet Hagen behandlingsenhet (tidlig ere Hagen behandlingshjem) ligger i Veldre i Ringsaker, og ble etablert i Enheten er en del av Divisjon Psykisk helseverns behandlingstilbud. Man tar imot barn mellom seks og tolv år. De har oftest vært i det kommunale hjelpeapparatet, dernest i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. De som kommer til Hagen har prøvd det meste, barna har betydelige problemer, foreld - rene er oftest slitne. Hagen har fire døgnplasser og rom for foreldre. I tillegg er det 5 dagplasser, og en rekke følges opp hjemme, i nærmiljøet og på hjemmeskole. Det er 21,75 årsverk fordelt på 25 ansatte. Av Trond Tendø Jacobsen Side 11 SI magasinet 2/2007

12 Opptrapping: Øystein Eiring (t.v.) og Per Olav Vandvik har regien av forsknings - forum 18. oktober: «Kunnskapsbasert praksis i det 21. århundre». Den raske teknologiske ut - viklingen gir nye muligheter og nye utfordringer. Det blir tema for forskningsforum 18. oktober, som har tittelen: «Kunnskapsbasert praksis i det 21. århundre». Høystakken mye større For få år siden var utfordringen å få tilgang til kunnskap, nå er utfordringen først og fremst å sile, slik at det blir håndterbart, sier rådgiver Øystein Ei - ring. Sammen med dr.med Per Olav Vandvik har han regien av forskningsforumet. Er det mye av den forskningen som finnes på nettet som vi ikke bør stole på? Ulike oversikter viser at det er mellom 20 og 60 prosent, kanskje enda mer, som ikke holder kvalitets messig mål som forskning. Heldigvis kan helsearbeiderne slippe å finne ut av dette helt på egenhånd. Det er utarbeidet oversikter som skiller klinten fra hveten. Blant annet gjennom nasjonalt kunnskaps senter og Cochrane er det laget systematiske oversikter over hva som holder mål. Det er noe av det vi skal ta opp på forskningsforumet, sier han. Internetthverdagen har skapt nye fallgruver? Ja, en kan nesten si at det er usikkert om Inter - nett er en vei til kunnskapsmessig rikdom eller fattig dom. For det som skjer når så enormt mye mer blir tilgjengelig, er at høystakken blir tilsvarende større, og det blir enda vanskeligere å finne den berømmelige nåla, sier han. Kvalitativ forskning I disse dager starter SI i samarbeid med Høgskolen i Hedmark kurs i kvalitativ forskning. Første felles helsefaglige forskningskonferanse i Innlandet: 50 prosjekter presenteres Det er samlinger 11. og 12. september, 9. og 10. oktober, 6. november, med en avsluttende eksamen 4. desember. I vår var det en lignende kursserie, i kvantitativ forskning i samarbeid med Høg - skolen i Gjøvik. 20 fullført og bestod eksamen. Det er vårt håp at begge kursene skal bli årlige. Det avgjøres av inte - ressen, sier forskningssjef Per Farup. Kur set gir fem studiepoeng på masternivå. Av: Trond Tendø Jacobsen De fleste av oss vet lite om den helsefaglige forskningen som skjer ved de andre forskningsinstitusjonene i Innlandet, sier forskningssjef Per Farup. Jeg håper at den helsefaglige forskningskonferansen som arrangeres på Honne konferansesenter i slutten av måneden vil bidra til å rette på det, sier han. Høgskolene på Gjøvik, Lillehammer og Elverum har gått sammen med SI om denne første helsefaglige forskningskonferansen. Jeg håper den vil bidra til å skape et felles helsefaglig forskningsmiljø i Inn lan - det, gi ideer til samarbeid på tvers av de eksisterende forskningsgruppene, og kanskje bidra til mer spennende og banebrytende forskning, sier han. Hver for seg har de tre høgskolene og SI en rekke kvalifiserte forskere med nettverk til nasjonale og internasjonale institusjoner. Men det er så som så med samarbeidet mellom dem. Målsettingen er at dette skal bli en årlig konferanse. Vi må oppsummere erfaringene i etterkant, og se om det er grunnlag for det. Det håper jeg virkelig det er, sier han. Det er også et poeng at forskerne skal lære hverandre å kjenne. Det er veldig positivt at vi fikk inn nærmere 50 abstracter. I tillegg til at hver av høgskolene og SI presenterer hvert sitt doktorgradsarbeid, vil det gå tre parallelle sesjoner hvor i alt 33 pro sjekter presenteres. I tillegg vil det være posterpresentasjoner av 10 andre prosjekter, forteller Farup. Side 12 SI magasinet 2/2007

13 Det ventes mellom 150 og 200 deltakere fra hele landet når Faggruppe for sykepleiere i urologi har konferanse på Hamar i november. Påmeldingsfristen for de som skal overnatte går ut i disse dager, mens andre kan melde seg senere. Forbereder urologikonferanse Vi ble tildelt arrangementet og overlatt den gyldne stafettpinnen i november i fjor, og vi begynte planprosessen i januar, forteller de fire i arrangementskomiteen, Anne Kristin Tangen, Vera Harstad Jensen, Marthe M. Antonsen og Hilde Wilson. Den særegne stafettpinnen er en forgylt urinflaske, som ble overlevert på en pute, der tidligere arrangørsteder har etterlatt sine bumerker. Konferansen skal gi faglig påfyll for oss som jobber med pasienter. Det har vært både spennende og interessant å planlegge en slik konferanse, det er mange ting som skal på plass. Vi føler at vi har kontroll på det meste, sier de. Det skal være første gang denne konferansen arrangeres i Innlandet. Programmet er både fyldig og variert. Det er en rekke lokale innledere. Av: Trond Tendø Jacobsen Gylden stafettpinne: Den stafettpinnen kurskomiteen overtok da urologikonferansen ble lagt til Hamar er ikke av det vanligste slaget. Her viser (fra venstre) Marthe M. Antonsen, Hilde Wilson, Anne Kristin Tangen og Vera Harstad Jensen fram den forgylte urinflasken, som er i deres varetekt til neste arrangør overtar den under konferansen på Hamar. DIPS over i ny fase Innføringen av DIPS går nå over i en ny fase. Vi opplever at den verste støyen har lagt seg sier EPJ-koordinatorene. Nå er tiden kommet for å hente ut gevinstene. Hittil har DIPS-innføringen hovedsakelig dreid seg om et skifte av datasystem, man har stort sett gjort de samme funksjonene som tidligere. Men DIPS åpner for innføring av en rekke nye funksjoner. Nå er tiden kommet til å ta dem i bruk. Det vil kreve nye rutiner, og det er ikke gjort over natten. Vi må jobbe på en annen og smartere måte. Vi må nå ta konsekvensene av de mulighetene som ligger i DIPS-systemet, og begynne å hente ut gevins - tene, sier konsulent Eivind Bergem i DeLoitte og prosjektmedarbeider Trine Storhaug. Det er det budskapet de nå skal ut og selge. Suksess er betinget av at den lokale ledelse prioriterer dette sterkt. Det er den som nå får ansvaret for å optimalisere bruken av DIPS. Og koordinatorene får en viktig oppgave i å hjelpe ledelsen med å ta dette ansvaret. SI er den eneste sykehusorganisasjonen som har etablert en ordning med EPJ koordinatorer. Vi så behovet for å få kontaktpunkter ved de største geografiske enhetene. BRUK OSS, oppfordrer de. I tillegg til å jobbe lokalt har alle sine spesialområder som de ivaretar for hele foretaket. Allerede 3. september startet Divisjon Gjøvik med EPJ, og EDS (elektronisk sykepleiedokumentasjon) star ter med pilotprosjekter på alle enheter med unntak av Hamar og Reinsvoll, den 11. startet Gjøvik med arbeidsflyt. Og utover i oktober og november går det slag i slag: Tynset har EPJ-oppstart 15. oktober, Kong - svinger 22. og Elverum-Hamar den 12. november, Reinsvoll 3. desember, mens Lillehammer kommer etter midt i februar. Og innimellom disse datoene er det oppstart av arbeidsflyt og operasjonsplan. Se en bredere omtale på Intranett. Koordinatorer: Her er de åtte EPJ-koordinatorene samlet til kurs. Rundt bordet fra venstre: Leif Ole Bach (lokal koordinator Lillehammer og Hamar), Inger Anette Karl - sen (Lillehammer-Hamar), Helene Bjerke - strand (Tynset), Mai Torild Moksness (Elverum-Hamar), Mona Stikbakke (Reins - voll), Jan Alf Strømnæss (Sanderud), Grethe Ånerud (Kongsvinger) og Richard R. Karlsen (Gjøvik). Av: Trond Tendø Jacobsen Side 13 SI magasinet 2/2007

14 Autopsitekniker Finn Olav Bakken: Jobber med døde for de levende Hvert år mottar autopsitekninger Finn Olav Bakken ved patologisk avdeling på Lillehammer omkring 600 døde. Ingen annen i Innlandet er omgitt av så mye død. For at jeg skal fungere i denne jobben i år etter år er det helt avgjørende at jeg ikke bare tar hånd om de døde, men også har en viktig funksjon i forhold til de pårørende, sier han. 600 døde: Hit til kjølerommet på patologisk avdeling mottar vi omkring 600 døde hvert år, sier Finn Olav Bakken. Av: Trond Tendø Jacobsen fakta: Autopsi (obduksjon) Autopsi er gresk og betyr «se seg selv» (engelsk: attopsy), og er et annet ord for obduksjon. Obduksjon På Den norske patologforenings hjemmeside innledes beskrivelsen av obduksjoner slik: «Når noen dør på sykehus er det ønskelig at det blir foretatt en avsluttende medisinsk undersøkelse for med størst mulig sikkerhet å finne dødsårsak - en og kartlegge sykdomsforløpet. Undersøkel sen gir informasjon som kan ha betydning for pårørende. Obduksjon har stor medisinsk verdi og kunnskapen kan kom me andre pasienter til gode. Ved hjelp av nøyaktig disseksjon og mikroskopi søker en å fastslå hvilke sykdommer avdøde led av, sykdom mens utbredelse, sykdommens betydning for avdødes helse, be handlingens effekt, dødsårsak. Ikke sjelden oppdages sykdommer en ikke visste om at pasienten hadde.» Bakken er fagleder for en funksjon det er lite fokus på. Som det snakkes lite om. Om døden og de døde ikke er et tabuemne, er det andre temaer som er i fokus i sykehushverdagen. Men jeg har hatt god støtte til å bygge opp denne tjenesten, sier han. Da jeg ble tilbud denne stillingen for snart 15 år siden var jeg helt klar på at jeg også måtte ha pårør endearbeidet. Det å bare jobbe med døde, med stelling av lik, obduksjoner og rekonstruksjon av skadde kropper ville blitt vanskelig i det lange løp. I tillegg til de som dør på sykehuset kjøres også de aller fleste andre som dør i sykehusets nedslagsfelt dit. Det er ikke noe egnet kapell, derfor benytter be - gravelsesbyråene sykehusets fasiliteter. Vi har plass og mulighet til å ta imot. Vi har et stort kjølerom, det ble bygget i etterkant av Tretten-ulykken, visningsrom og sykehuskapell. Det er lagt godt til rette. De fleste vil se Hit kommer også mange pårørende til de som ikke dør på sykehuset. I omkring 90 prosent av tilfellene kommer det pårørende hit for å se den døde. Noen er her en halv time, andre komme dag etter dag og er her i timevis. Jeg, mener det er riktig av de pårørende å se den døde, jeg tror også at barn bør gjøre det. Noen sier de ikke vil komme fordi de vil beholde de gode minnene. Da svarer jeg at det gjør dere uansett. De fleste sier det gjør godt, tross alt, å komme og se. Ikke sjelden hører jeg de si at de ser at den døde har hatt en fin død. Det er det jo ikke alltid mulig å se, men de kan godt tro det de tror de ser. En annen dimensjon Det å ta imot pårørende som kommer for å se sine kjære gir jobben en helt annen mening, jeg kan se den i en større sammenheng. Da jeg begynte i denne stillingen ble jeg raskt veldig bevisst de fallgruvene som kan ligge i en slik «makaber» jobb. Derfor er det viktig for meg å gjøre en best mulig faglig jobb selv når det ikke er pårørende som vil se den døde. Jeg så at det lå en fare i at jeg gradvis kunne komme til å akseptere flere ting, kanskje gå snarveier, jeg var redd for hva det kunne gjøre med meg etter hvert. Derfor er jeg veldig bevisst på at jeg ikke må flytte grenser. Mesteparten av det jeg driver med gjør jeg alene, unntaket er obduksjoner. Ikke sjelden får jeg inn kropper og kroppsdeler i bøtter, i bæreposer og i sekker. Ikke på akkord Selv om obduksjoner er en viktig del av min jobb bruker jeg mer tid på å rekonstruere skadde kropper, sette sammen ødelagte ansikter, slik at de pårørende skal få en best mulig opplevelse når de ser den døde. Dette er svært viktig for meg, jeg går ikke på akkord med dette arbeidet, sier han og beskriver hvor dan han setter sammen deler, drar over hud, bruker lim, hvilke prosedyrer som benyttes for at den døde skal se best mulig ut. Jeg har aldri opplevd at pårørende har blitt negativt overrasket når de har sett sine døde. Så legger jeg også mye vekt på samtalen på forhånd, jeg forteller i detalj hva de vil møte det er kanskje det tøffeste og vanskeligste de noen gang har stått overfor. Derfor er Viktig: Jeg kunne ikke holdt på med denne jobben i så mange år om jeg ikke hadde hatt pårørendearbeidet i tillegg til det faglige arbeidet med de døde, sier Finn Olav Bakken. Side 14 SI magasinet 2/2007

15 Obduksjoner: I dette rommet foretas det årlig omkring 150 obduksjoner. det viktig å forberede dem godt på det de får se, hvordan den døde ligger, hva han eller hun har på seg, hvordan rommet er, hvordan det er pyntet. Spesielle situasjoner Det er klart jeg har opplevd en del spesielle situasjoner i pårørendekontakten. Det har vært håndgemeng mellom skilte ektefeller når de har kranglet om hvor deres døde barn skal gravlegges, jeg er blitt truet med juling, jeg har opplevd ektefellers raseri etter selvmord, ungdommers selvmordsforherligelse og problemstillinger rundt elskere og elskerinner. Skal de få se den de har elsket når den gjenlevende ektefellen ikke ønsker det? Det er en problematikk vi har møtt flere ganger, og hvor jeg har rådført meg med sykehuspresten. Turister balsameres Sommeren er gjerne en ekstra travel tid, ofte om - kommer det en del utenlandske turister. I sommer har det vært mange ulykker som har krevd liv. For at de døde skal være i bra skikk når de kommer til sitt hjemsted, må de balsameres. Vi utfører to former for balsamering; halvbalsamering, som er utvendig, og fullbalsamering. Etter å ha tømt årer og kar sprøyter vi da inn en væske som blant annet består av formalin og glyserin, slik at kroppen holder seg bedre. Alle årer og tomrom i kroppen fylles, og vi legger ut - vendige beslag. Deretter legges kroppene i tette sink kister. Obduksjoner En viktig del av autopsiteknikerens oppgaver er å bi - stå ved obduksjoner. På Lillehammer foretas det nå om kring 150 obduksjoner hvert år, langt færre enn tidligere. Det skyldes dels at det foretas færre retts lige obduksjoner, men det er også færre kliniske ob duk - sjoner. Min oppgave ved obduksjoner er å åpne kroppene, ta ut organene, og legge de tilbake og sy igjen etter at lege har foretatt sine undersøkelser. Ingen vonde drømmer Uten pårørendearbeidet tror jeg ikke jeg kunne ha fortsatt i denne jobben. Jeg har kolleger som ikke har pårørendearbeid, som sier de opplever så mye at de må ha behandling. Jeg har ennå ikke drømt om noe av det jeg opplever i jobben, jeg har ikke hatt noen opplevelser som er så vonde at de følger meg i drømme. Men det hender nok at det jeg er med på om dagen følger meg helt til jeg legger meg. Når jeg har hatt spesielt tragiske opplevelser kverner det i bakhodet resten av dagen. Mental avlastning For meg er det en viktig mental avlastning og være engasjert i bedriftsidrettslaget. Jeg er leder der nå. Det, familien og andre interesser utenom jobben er viktig for meg, sier han. Jeg har nok blitt mer «nærtagen» gjennom denne jobben. Jeg reagerer lettere på urettferdighet. Jeg kan ta til tårer når jeg ser barne-tv sammen med ungene, hvis det oppstår en urettferdig situasjon der. Jobben har gjort meg mer åpen og følsom, det er kortere vei til følelsene. Det tror jeg er bra og viktig. Den faglige delen av jobben min er i stor grad rutinepreget. Men for meg vil det aldri være «greit» å se døde barn. Jeg skammer meg ikke over å stå og gråte sammen med foreldre. Det hender det at du gjør? Ja, mange ganger. Ny bok: Gråte min sang Sykehusprest på Sande - rud, dr. theol, Lars Johan Dan bolt gir i disse dager, sammen med dr. philos Hans Stifoss-Hanssen, ut boken «Gråte min sang», med undertittelen: «Minne guds tjen es - ter etter store ulykker og katastrofer». Boken tar blant annet utgangspunkt i erfaringene etter Åsta-ulykken, og analyserer hvordan minnegudstjenester i den akutte fasen oppleves, hvilke funksjon den har og hvordan den kan fungere best mulig i spenningsfeltet mel - lom tradisjonell folkekirkelighet og et økende multireligiøst samfunn. Side 15 SI magasinet 2/2007

16 Helse på nett (3): Slik får du ny kunnskap på kroken Lei av å gå inn på ulike nettsteder for å finne kunnskap? Nyhetsstrømmer (RSS) lar nettstedene sende kunnskapen til deg! Storfangst: Noen elver er bedre å fiske i enn andre. Foto: sxc.hu Selv om du er interessert i et veldig smalt område, kan det være vanskelig å holde tritt med ny kunnskap. Nettet har gjort det enklere men mange blir lei av å gå inn på en rekke forskjellige nettsteder for å lese nyheter og tidsskrifter. Nyhetsstrømmer RSS kan være løsningen. RSS be tyr «really simple syndication» virkelig enkel spred ning. Kort fortalt vil en som bruker RSS la nettstedene sende kortversjoner av det som er nytt, til nettbrukeren. Resultatet blir en samling oversiktige lister med klikkbare lenker en «RSS-strøm». Du velger selv om du vil ha listene inn i nettleseren, eller om du vil ha en side du oppretter på nettet, som Google Reader, Suprglu eller Yahoo Pipes. Listene oppdateres uansett så snart det legges ut noe nytt på et av nettstedene du har valgt. For del en er at du selv velger når du vil se lese informasjonen. For å finne fram til aktuelle nyhetsstrømmer kan du benytte vår guide (under), eller søkemotoren Med worm. Medworm lar deg søke i mer enn RSS-strømmer med medisinsk innhold. Tolv nyhetsstrømmer du bør kjenne til Fiskesesongen er i gang! Her er tolv nyhetsstrømmer som ofte byr på storfangst. New England Journal of Medicine NEJM ligger i første rekke ikke bare på kvalitet, men også når det gjelder nyhetsstrømmer. Nettsidene tilbyr et imponerende utvalg strømmer for mange medi - sinske fagområder. Internasjonale, relevante forsk - ningsartikler kommer hver uke, så dette er nesten obligatorisk for deg som er lege, forsker eller opptatt av medisinske nybrott. Gode, systematiske litteraturgjennomganger. The Lancet Presenterer forskningsartikler fra hele verden, med vekt på relevans for din kliniske hverdag. Er du lege, forsker eller vil holde deg bredt oppdatert på ny medi sinsk forskning, er denne strømmen et must. The Lancet har også gode, systematiske litteraturgjen nomganger. Nettsidene tilbyr egne strømmer for Lancet Infectious Diseases, Lancet Neurology og Lancet Oncology. Side 16 SI magasinet 2/2007

17 Journal of Bone and Joint Surgery Fordelt på to utgaver JBJS American vol. og JBJS British vol. søker tidsskriftet å bringe deg internasjonale fagfellevurderte forskningsartikler innen ortopedi og tilstøtende kategorier. Det er flere strømmer og velge i, blant annet en egen nyhetsstrøm for kasuistikker. Circulation Er du kardiolog eller sykepleier, gjerne med spesialitet, tilbyr dette tidsskriftet ukentlige fagfellevurderte forskningsartikler fra den ganske verden. Her fin - ner du også en egen «articles published ahead of print»-strøm, for den som ikke vil vente. Utgiver er American Heart Association. Tidsskrift for Den norske lægeforening Kjærkommen nyhetsstrøm fra medlemsbladet til Dnlf, uunværlig for enhver lege og medlem. Publi - serer forskningsartikler relevante for både allmennpraktikeren og spesialisten. Følger opp og stimulerer til debatt rundt mange aspekter ved helsefaglig forskning og medisinsk utvikling. Nettsiden har en strøm med daglige nyheter på forsiden av i tillegg til de vanlig utgivelsene. American Journal of Psychiatry Psykiater, lege, psykolog eller psykisk helsevern - arbeider? Bladet har høy autoritet og presenterer forskningsartikler og oversiktsartikler hver måned. De fag lige diskusjonene kan være interessante å følge. Nettstedet gir deg også strømmer fra blant annet The Journal of Neuropsychiatry & Clinical Neurosciences og Psychosomatics, så her er det masse å hente i tillegg. British Journal of Psychiatry Nok en uunnværlig publikasjon for psykiateren, psykologen og andre i psykisk helsevern. Her presenteres månedlig fagfellevurderte forskningsartikler i de fleste kategorier innenfor psykiatrien, ofte med vekt på det kliniske. Gode oversiktsartikler, kort-artikler, bokanmeldelser og diskusjoner. Se også hjemmesiden til utgiver Royal College of psychiatrists, som tilbyr flere strømmer også fra Evidence-based Mental Health og International Psychiatry. Evidence Based Nursing Med fokus på «best practice», for deg som er sykepleier. Kvartalsvis presenteres artikler som summerer opp nøkkelinformasjon fra nyere forskning internasjonalt, ofte med ekspertkommentar og tips til implementering i den kliniske hverdagen. Tidsskriftet er laget av og for praktiserende sykepleiere. Scandinavian Journal of Occupational Therapy Tidsskriftet presenterer orginale forskningsartikler og gode oversiktsartikler omkring medisinske, psykologiske, sosiale, økonomiske og tekniske aspekter ved ergoterapifaget. Tidsskriftet publiseres kvartalsvis og vil være et internasjonalt tilsnitt i lesningen ved siden av vårt eget tidsskrift Ergoterapeuten. Fysioterapeuten Danske fysioterapeuters tidsskrift, med en strøm hvor du kan få forskningsnyheter innen fysioterpi rett i nettleseren. Utkommer i et antall på 20 årlig, med artikler som dekker mange aspekter ved fysioterapifaget. Nettsiden gir også mulighet for å hale hele fangsten i land og laste ned nyeste nummer av tidsskriftet i pdf-format fra Clinical Evidence Denne strømmen varsler deg om den nyeste oppsum - merte forskningen om effekt og bivirkninger for over ulike behandlinger. På en oversiktlig og grei måte får du presentert kunnskapssituasjonen in nen forebygging og behandling av vanlige, kliniske til stan - der. Er du allmennpraktiker, spesialist eller nysgjerrig pasient, er dette stedet for å søke rask kunnskap. PubMed PubMed står for Public Medline og indekserer en hel stim av tidsskrifter, i alt rundt Passer for alle som forsker, praktiserer og interesserer seg for hva det skal være innen helsefaglige temaer. Her er du sjefen! Ved å skreddersy søk med de emneord du ønsker, sender PubMed deg en strøm nye referanser slik at du alltid oppdateres på nye artikler innen ditt felt. Oppdateres daglig. Her blir det storfangst! holding=inosilib_fft_ndi,inohelib_fft_ndi Oversikt: Nyhetsstrømmer gir deg oversikt over nyheter innen temaer som interesserer deg. Tekst: Øystein Eiring og Endre Aas Side 17 SI magasinet 2/2007

18 Kreftsykepleieren på Tynset: Få pasienter vil til Gjøvik Min erfaring er at ganske få av kreftpasientene i Nord-Østerdal velger å få strålebehandling på Gjøvik, sier kreftsykepleieren på SI Tynset Liv Alfhild Utby. De fleste reiser til Trondheim, det er mye kortere dit. Storparten av de andre foretrekker Radiumhospitalet framfor Gjøvik. Nok å gjøre: Kreftsykepleieren på Tynset har mer enn nok å gjøre. Liv Alfhild Utby håper at det som er startet som et toårig prosjekt kan bli en permanent ordning. Av: Trond Tendø Jacobsen Pasienthotellet på Gjøvik ble etablert for blant annet å ta imot stråleterapipasientene fra dette området. Det er fritt sykehusvalg, og befolkningen i denne regionen føler nok sterkere tilknytning til Trondheim enn Gjøvik, og mange har slekt eller bekjente i Oslo - området, derfor foretrekkes Radiumhospitalet også før Gjøvik. Dessuten har mange hatt kontakt med onko log på Radiumhospitalet, det bidrar nok også til at de ønsker seg dit. Det er få som føler noen naturlig tilknytning til Gjøvik. Fra Tynset er det 17 mil til Trondheim, 25 til Gjøvik og 32 til Radiumhospitalet. Mange pasienter reiser kollektivt, og det er dårlig tilrettelagt med tog-buss-forbindelse til Gjøvik for de som kommer fra Østerdalen. Dermed tar det kortere tid å reise til Oslo. Så godt som alle pasientene vi får kontakt med på Tynset har vært til, eller er til evaluering og be - handling andre steder, ved Radiumhospitalet, ved St. Olav og ved kreftpoliklinikken på Hamar. De fleste pasientene ved kreftpoliklinikken på Tynset får pal - lia tiv behandling. Bare for noen få diagnosegrupper er det kurative mål, sier hun. Fikk arv på kroner Kreftsykepleieren på Tynset er i en prosjektstilling som ble etablert for knappe to år siden, etter at sykehuset fikk en arv på kroner. Erfaringen har vist at det er behov for et slikt tilbud. Derfor håper jeg det blir mulig å beholde dette tilbudet også etter at prosjektperioden nå snart går ut sier hun. Prosjektet har utgjort 60 prosent av stillingen, resten av arbeidstiden har hun brukt ved kreftpoliklinikken. I prosjektet har jeg prioritert å jobbe med organiseringen av kreftomsorgen, å starte nye tiltak som bedrer omsorgen. Vi har blant annet startet en ordning med symptomregistreringsskjema på avdelingene, som har vist seg nyttig. På disse skjemaene kom mer det tydelig fram hva pasienten opplever som de største problemene. Man får samtidig evaluert oppstartet behandling (for eksempel smerter, kvalme, matlyst, depresjon). Det er også startet med en forenklet individuell plan som vi kaller samarbeidsplan, der pasientene blant annet gis oversikt over de som er involvert i behandlingen og som står i nettverket rundt dem, på sykehuset og i kommunene. I stillingen fungerer jeg som kontaktperson mot både pasienter og kommunehelsetjenesten, og mot avdelingene på sjukehuset. Det har i en årrekke vært en nettverksgruppe der sykehuset møter de kommunale kreftsykepleierne/ kreft kontaktene. Dette er en stabil gruppe som fungerer godt, og som møtes tre-fire ganger i året. Etterlattesamtaler Gjennom stillingen vil vi også starte med etterlattesamtaler. Etter mønster fra andre sykehus har vi ut - arbeidet en prosedyre for dette arbeidet. Vi tar kontakt med etterlatte og tilbyr hjelp til å bearbeide sorgen. I snart to år har vi gjennom kreftpoliklinikken drevet samtalegrupper for kreftpasienter, med fem til ti deltakere. Det er møter hver 14. dag, der pasientene møter ulike fagpersoner. Tilbakemeldingene viser at dette oppleves som nyttig. Jeg har også vært ute ved en del barne- og ungdomsskoler der barn/foreldre er rammet av kreft, og fortalt om kreftsykdommer, behandling, bivirkninger av cellegift og strålebehandling, og beslektede temaer. Det har vært viktig å fortelle barn/ungdom at kreft ikke er smittsomt. Både barn og ungdom virker interessert og sitter lydhøre, noen har erfaringer med kreft fra før, og stiller mange kloke spørsmål. Det å være koordinator for palliativt team er også en viktig del av stillingen. Teamet har nå vært i virksomhet i drøyt halvannet år. Ledelsen støtter godt opp om dette arbeidet, og det er opprettet to palliative senger på medisinsk sengepost, forteller Liv Alf - hild Utby. Side 18 SI magasinet 2/2007

19 Rusmiddellaboratoriet ved SI Sanderud har i løpet av de siste to årene doblet antall analyser og utvidet sitt repertoar. Likevel er de positive til å ta imot henvendelser fra primærhelsetjenesten etter at Helse Sør-Øst RHF har sagt opp avtalen med private laboratorier i forhold til legemiddelanalyser. Stoff- og medikamentanalyser Laboratoriet, som utfører immunologiske screeningsanalyser av narkotika, medikamenter og alkohol i urin, har i løpet av de siste to årene fordoblet antall analyser og økt repertoaret av analyser. Rusmiddel - laboratoriet er en egen seksjon på SI Sande rud og underlagt Avd. for medisinsk biokjemi ved SI Hamar. Vi arbeider i tråd med retningslinjene fra Sosialog Helsedirektoratet (rundskriv IS-13/2002) om rus - mid deltesting i medisinsk sam menheng, dvs. opp følging av behandlingen hos diagnostiserte rus middelbrukere, diagnose og kartleg ging av rusmiddelproblemer, alkohol- og medikamentavhengighet, differensialdiagnose eller compliance («etterlevelse»), sier hun. Rekvirenter Vi tar imot prøver både fra egen institusjon og fra eksterne rekvirenter som berettiger refusjon i Riks - trygdeverket, rusinstitusjoner og andre, sier Støen. Labo ratoriet er nær knyttet til LAR Innlandet som driver med Legemiddelassistert rehabilitering i Hed - mark og Oppland. Rekvirenter fra omliggende fylker som Oslo og Akershus gjør også bruk av vårt tilbud, sier hun. Støen forteller at laboratoriet også gir tilbud til leger og institusjoner med behov for kontroll/oppfølging av pasienter i behandlingsøyemed. Det er utarbeidet egne retningslinjer for prøver som tjener kontrollformål innen arbeidslivet, sosialsektoren, skolesektoren eller fengselsvesenet, der svaret kan danne grunnlag for iverksetting av alvorlige sanksjoner. Dette gjøres ikke på SI Sanderud, men vi er behjelpelig med råd og veiledning i slike tilfeller, sier Støen. Rekvirenten skal sikre at prøve - giver er informert om hensikten av testingen. Prøven skal tas under påsyn for å unngå manipulasjon. Omstendighetene rundt prøvetakingen må være slik at prøveforvekslinger med sikkerhet kan utelukkes, understreker Støen. Det er like viktig for prøvegiver å dokumentere at han har rene prøver, som at vi påviser at han har positive prøver! Analysesvar Vi er behjelpelig med å tolke analysesvar ene for å fastslå bruk av rusmidler i en definert kontrollperiode. Ved flere analyser av samme pasient kan laboratoriet si noe om prøvens innhold er nedadgående eller om det er nye inntak. Det er her viktig at rekvirenten opplyser hvilke medikamenter som er foreskrevet, forteller Støen. Prøvesvar avgis som negativ eller positiv og er eventuelt tilknyttet en kommentar. Rekvirenter som er tilknyttet SI elektronisk, får svaret med en gang dette foreligger og har blitt vurdert. I praksis vil det si den dagen prøven mottas eller påfølgende virkedag. Prøver kan sendes til Rusmiddellaboratoriet via SI sine budbiler, og vi har egne rekvisisjoner og egnet forsendelsesutstyr som vi sender ut til rekvirenter ved henvendelse. Dersom rekvirenten allerede bruker SI sine laboratorier til analyse av andre prøver, kan urinprøver til rusmiddellaboratoriet gå med samme sending, sier Støen. fakta: Laboratoriemedisin En enhet i divisjon Medisinsk service, Avd. for Laboratoriemedisin Hamar med lokaler på SI Sanderud Avdelingssjef Lisbeth Vedde, sjefs - bioingeniør Charlotte Dreiøe Støen I 2006 ble det analysert prøver, i Ved spørsmål om virksomheten, prøvetaking eller analysesvar kan du ringe telefon Dagens analyserepertoar er: Cannabis, Benzo dia ze piner, Opiater, Amfetaminer/ Amfetamin lig nen de stof fer, Metadon, Alkohol, Cocain, Phencyclidin, Pro poxy phen, LSD, Ecstasy, Buprenorfin. Alle prøver undersøkes for ph og Kreatinin og brukes som verktøy for å avsløre mulig manipulering av prøven. Av: Britt Haugen Side 19 SI magasinet 2/2007

20 Kvalitetssikring på Gjøvik: Operasjonsavdelingen fikk faglig påfyll Det er mye avansert medisinskteknisk utstyr på en operasjonsavdeling. For å sikre at de som jobber der er så oppdatert som mulig, har operasjonsavdelingen på Gjøvik i en årrekke arrangert fagdag der representanter for leverandørene demonstrerer bruken av utstyret. Små grupper: Åtte firmaer demonstrerte ti utstyrsvarianter under fagdagen på Gjøvik. I år som i fjor ble den holdt umiddelbart før den første feriepuljen dro av sted. Dette er en viktig del av vårt kvalitetssikringsarbeid. Vi har hatt dette til - budet i mange år, og er veldig fornøyd med hvordan det fungerer, sier avdelingssykepleier Marith Even sen. Det er viktig å ha en slik gjennomgang. Dels fordi utstyret kan være nytt, eller komplisert, og det kan være nyansatte som ikke kjenner utstyret spesielt godt. Og uansett er det nyttig for alle å få en gjen - nomgang av det som omgir oss av høyteknologisk utstyr, sier hun. Ti «klasserom» I tillegg til SIs medisinsk-tekniske ekspertise som tok seg av røntgen og strålingsprob lematikk, orienterte åtte firmaer om ti ulike utstyrs varianter. For å få mest mulig utbytte av dagen tar vi på disse dagene kun imot øyeblikkelig hjelp, forteller hun. De ulike operasjonsstuene og andre egnede rom ble brukt til demonstrasjoner og undervisning. De ansatte ble delt i små grupper, slik at det ble større effekt på undervisningen. I alt var det 11 grupper. Tette vekslinger Hver demonstrasjon/undervisning tok en halv time, så det var tett veksling mellom gruppene for å få gjen nomført programmet i løpet av en dag. Noe utstyr har vi gjennomgang av hvert år, mens vi rullerer på annet, sier Marith Evensen. Det er feil å si at det var martensstemning på operasjonsavdel - ingen denne dagen, men det var yrende, liv og man - ge stands, også i korridorene. Det er både nyttig og viktig å arrangere slike dager. Det er fint å møte representantene for firmaene og gjennom demonstrasjonene få faglig påfyll, og svar på de spørsmål vi måtte ha, sier hun. Skjerming: Sykehusets egen ekspertise orienterte om sikkerhet og beskyttelses - regler for dem som jobber med røntgen - utstyr. Tid, avstand, skjerming er nøkkelord her. fakta: Operasjonsavd. Gjøvik Det er 30 operasjonssykepleiere på operasjonsavdelingen på Gjøvik, og i alt har avdelingen omkring 50 ansatte. Av Trond Tendø Jacobsen Side 20 SI magasinet 2/2007

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Ombudet peker og på at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet bør tas inn i rammeplanene for utdanning av helsepersonell.

Ombudet peker og på at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet bør tas inn i rammeplanene for utdanning av helsepersonell. Til: Møtedeltakerne Fra: Borghild Hammer REFERAT FRA MØTE I SENTRALT KVALITETS - OG PASIENTSIKKERHETSUTVALG (SIKPU), TIRSDAG 10.05. Referat fra: Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalget (SIKPU) Dato: 10.05.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Lederavtale for 2014

Lederavtale for 2014 Lederavtale for 2014 mellom divisjonsdirektør og avd. sjef 1 Sykehuset Innlandet - Visjon og verdigrunnlag Visjon Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det,

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

SAK NR 081 2015 GJENNOMGANG OM UØNSKEDE HENDELSER I SYKEHUSET INNLANDET

SAK NR 081 2015 GJENNOMGANG OM UØNSKEDE HENDELSER I SYKEHUSET INNLANDET Sykehuset Innlandet HF Styremøte 19.11.15 SAK NR 081 2015 GJENNOMGANG OM UØNSKEDE HENDELSER I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar gjennomgangen om uønskede hendelser i Sykehuset Innlandet

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Først litt om bakgrunnen for prosjektet - Prosjektets mandat PROSJEKTETS

Detaljer

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide -

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Vedlegg til styresak. Dokumentet vil løpende oppdateres fram til frist for å lukke avviket, 28.februar 2014 Observasjon Tiltak Frist Framdrift

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Lederavtale for 2013

Lederavtale for 2013 Lederavtale for 2013 mellom enhetsleder og avd. sjef Ledersamtaler gjennomføres for alle ledernivå i SI: Administrerende direktør stiller krav om at divisjonsdirektør har tilsvarende lederavtaler med sine

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

RETNINGSLINJER OG RUTINER

RETNINGSLINJER OG RUTINER RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKK VERDIGE FORHOLD I TANA KOMMUNE RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING 1. Lovbestemmelsen: Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven har følgende ordlyd: 2-4 Varsling

Detaljer

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 059 2014 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20 Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling Nasjonalt topplederprogram Anita Kvendseth Kull 20 Molde/ Oslo 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Helse Møre og Romsdal HF

Detaljer

OPPSUMMERINGSNOTAT. Morten Lange-Ree, adm. direktør Sykehuset Innlandet. Arbeidsgiverforeningen Spekter og Legeforeningen. Dato: 21.

OPPSUMMERINGSNOTAT. Morten Lange-Ree, adm. direktør Sykehuset Innlandet. Arbeidsgiverforeningen Spekter og Legeforeningen. Dato: 21. OPPSUMMERINGSNOTAT Til: Fra: Morten Lange-Ree, adm. direktør Sykehuset Innlandet Arbeidsgiverforeningen Spekter og Legeforeningen Dato: 21. desember 2015 Innledning Arbeidsgiverforeningen Spekter og Den

Detaljer

Protokoll fra drøftingsmøte om føringer for organisering av nivå 4 i klinikkene.

Protokoll fra drøftingsmøte om føringer for organisering av nivå 4 i klinikkene. PROTOKOLL FRA DRØFTINGSMØTE Protokoll fra drøftingsmøte om føringer for organisering av nivå 4 i klinikkene. Hjemmel: HA 31 Dato: 12. Mai 2010 Tilstede: Fra arbeidsgiver: Fra organisasjonene: Viseadministrerende

Detaljer

Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp?

Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp? Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp? Vi har en stor utfordring med tanke på fremtidig demografi og sykdomspanorama Demografi

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 25.11.11

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 25.11.11 Sykehuset Innlandet HF Styremøte 25.11.11 SAK NR 085 2011 ARBEIDSTILSYNETS TILSYNSRAPPORT VEDRØRENDE OVERHOLDELSE AV REGLENE OM ARBEIDSTID I ARBEIDSMILJØLOVENS KAPITTEL 10 REVIDERING AV HANDLINGSPLAN FOR

Detaljer

SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER

SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER Oppstartsseminar om kommunereformen Tema: Å jobbe med endringer MYE Å LÆRE AV HELSEFORETAKENE.. Endringsprosesser går ofte galt. Hvorfor? Må det være slik? VISJON OG MÅLSETTING

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal

Sykehuset Innlandet HF - Offentlig journal I,, N, X, S Inngående eksternt produsert, 15/00008-61 Kopi av journal - Innsyn/utlevering - Divisjon Tynset 2015/2016 Divisjon Tynset Dok. dato: 01.03.2016 Arkivdel: Sakarkiv Inngående eksternt produsert,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

God Vakt! Resultater og tiltak

God Vakt! Resultater og tiltak God Vakt! Resultater og tiltak Helse Midt-Norge 13. juni v/ prosjektleder Målene i God Vakt God Vakt skal føre til reduksjon i de belastninger som bidrar mest til arbeidsrelaterte skader og sykdommer i

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen 2012. Brita Øygard Kommuneoverlege i Sauda 8/8-2012

Rehabiliteringskonferansen 2012. Brita Øygard Kommuneoverlege i Sauda 8/8-2012 Rehabiliteringskonferansen 2012 Brita Øygard Kommuneoverlege i Sauda 8/8-2012 Litt om meg Fastlege siden 1988 spesialist i allmennmedisin Seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Rogaland. Kommuneoverlege siden

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar plan for interne revisjoner 2014 til etterretning. 2. Styret ber om at det rapporteres

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner Hovedpoenger En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner En åpen bedriftskultur Aksept for å ta opp bekymringer og reise kritikk Arbeidstakere må vite hvordan

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Nasjonalt topplederprogram Lars-Jøran Andersson Tromsø, høsten 2015 Innføring av ketalar

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

VEDTAK: Styret tar statusrapport vedrørende prosjekt Psykisk helsevern 2011-2013 til orientering.

VEDTAK: Styret tar statusrapport vedrørende prosjekt Psykisk helsevern 2011-2013 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.10.12 SAK NR 070 2012 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSEVERN 2011-2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar statusrapport vedrørende prosjekt Psykisk helsevern 2011-2013 til orientering.

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Innhold. 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt. 7 Varslingsrutine. 9 Varslingsplakaten

Innhold. 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt. 7 Varslingsrutine. 9 Varslingsplakaten Varslingsveileder Innhold 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt 7 Varslingsrutine 9 Varslingsplakaten Varslingsveileder I enhver virksomhet vil det kunne forekomme kritikkverdige

Detaljer

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Delplan under Plan for helsemessig og sosial beredskap i Alvdal kommune. Revidert 3.5.2012

Detaljer

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015 AMK Østfold 3 Medisinsk Nødmeldetjeneste Fredrik 3 Westmark - ambulansearbeider fra 999 ved Sykehuset Østfold - AMK Østfold fra 2007 som AMK-koordinator - fra 20 vært systemansvarlig/opplæringsansvarlig/seksjonsleder

Detaljer

Egenevalueringer, tilsyn og internrevisjon 2013-2014 Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, Klinikk psykisk helsevern og rus

Egenevalueringer, tilsyn og internrevisjon 2013-2014 Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, Klinikk psykisk helsevern og rus Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/2871 Inger Lise Balandin Hammerfest, 28.5.2014 Saksnummer 49/2014 Saksansvarlig: Inger Lise Balandin, Klinikksjef Klinikk Psykisk

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er

Detaljer

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser 8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Parallell sesjon E, onsdag kl. 14.15 Andre del av foredraget Per Jonas Øglænd, psykiater Bård Bakke, enhetsleder K2 å d a e, e ets

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Nasjonalt topplederprogram Ingrid Johanne Garnes April 2014 Kull 16 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn for valg av prosjektet er det faktum

Detaljer

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt Rettslig ansvar - reaksjoner og straff Lovregulering av avvikshåndtering Rett og plikt til å melde

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

SAK NR 028 2011 BRUDD PÅ ARBEIDSTIDSBESTEMMELSENE I ARBEIDSMILJØLOVEN VEDTAK:

SAK NR 028 2011 BRUDD PÅ ARBEIDSTIDSBESTEMMELSENE I ARBEIDSMILJØLOVEN VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 01.04.11 SAK NR 028 2011 BRUDD PÅ ARBEIDSTIDSBESTEMMELSENE I ARBEIDSMILJØLOVEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret ser alvorlig på bruddene på Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til?

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? NSHs psykiatrikonferanse 14.10.04 Jørgen Brabrand Ass.divisjonsdirektør Sykehuset Innlandet HF Samhandling Avgjørende

Detaljer

Hvordan ivareta ulikhetene i norske kommuner når vi planlegger organisering av akutt ambulante team? Trond Hatling Leder

Hvordan ivareta ulikhetene i norske kommuner når vi planlegger organisering av akutt ambulante team? Trond Hatling Leder Hvordan ivareta ulikhetene i norske kommuner når vi planlegger organisering av akutt ambulante team? Trond Hatling Leder Hovedpunkter Den åpenbare løsningen De kommunale oppgaver Hva er ulikhetene Om det

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Møller Ryen A/S Bakgrunn Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid

Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid Frank Meland Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid Nasjonalt topplederprogram 20.4.2012 1 Bakgrunn og forankring Det har i en lengre periode vært stort trykk på helsesektoren

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus Arbeidsgruppe 2 DPS -sykehus Direktørmøte aina.olsen@helse-nord.no Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre Hovedpunkter fra rapporten aina.olsen@helse-nord.no Bestilling fra Nasjonal

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 06.02.2008 SAK NR 011-2008 ORIENTERINGSSAK: STRATEGISK FOKUS FOR HELSE SØR-ØST - MÅL FOR 2008 Forslag til vedtak: Styret tar saken

Detaljer

INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007.

INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007. INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007. RETTIGHETER FOR VARSLERE Jeg viser til interpellasjon til kommunestyrets møte 24. januar 2007 fra Venstre, vedrørende rettigheter for varslere. Venstres

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2013.

Medarbeiderundersøkelsen 2013. Dato: 18.11.2013 Saksbehandler: Monica Holmen Skjeldrum/ Karin Ask-Henriksen Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: HR- avdelingen Medarbeiderundersøkelsen 2013. Møte Saksnr.

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

SYKEHUSET INNLANDET BRUMUNDDAL Postboks 104 2381 BRUMUNDDAL TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

SYKEHUSET INNLANDET BRUMUNDDAL Postboks 104 2381 BRUMUNDDAL TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 31.01.2013 2011/6558 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Stein Indsetviken tlf 948 65 561 SYKEHUSET INNLANDET BRUMUNDDAL Postboks 104 2381 BRUMUNDDAL TILSYNSRAPPORT OG

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester.

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. Vedlegg 3 b til samarbeidsavtalen Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 101/2011 24.11.11 Vedlegg: Ingen

Styret ved Vestre Viken HF 101/2011 24.11.11 Vedlegg: Ingen Saksfremlegg Medarbeiderundersøkelsen 2011 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 17.11.11 Monica Holmen Skjeldrum 90150919 Saksnr.

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Nordbyhagen 16. mai 2011 Vedr.: Brukerstyrte innleggelser i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Humetrica Organisasjonsanalyse

Humetrica Organisasjonsanalyse Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus

Detaljer