NETTVERKSARBEID 2014

Transkript

1 NETTVERKSARBEID 2014

2 RØDE KORS-PRINSIPPENE INNHOLD 03 Humanitære behov Røde Kors som humanitær aktør 04 Frivillige 05 Aktiviteter Røde Kors satser på økt mangfold 06 Kvalitetssikring Samarbeidspartnere og bidragsytere 07 Eksempler 11 Tall HUMANITET Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe hjelp til de sårede på slagmarken. Både i sitt internasjonale og nasjonale arbeid streber Røde Kors etter å forebygge og lindre menneskelig lidelse. Organisasjonens formål er å beskytte liv og helse og sikre respekt for enkeltmennesket. Røde Kors arbeider for å fremme gjensidig forståelse, vennskap, samarbeid og varig fred mellom alle folk. UPARTISKHET Røde Kors yter hjelp uten hensyn til nasjonalitet, rase, trosbekjennelse, samfunnsklasse eller politisk overbevisning. Røde Kors streber ute lukkende etter å lindre nød og komme hurtig til hjelp der nøden er størst. NØYTRALITET For å kunne bevare alles tillit skal Røde Kors ved konflikter ikke ta parti eller på noe tidspunkt la seg engasjere i uoverensstemmelser av politisk, rasemessig, religiøs eller ideologisk karakter. UAVHENGIGHET Røde Kors er uavhengig. Selv om det nasjonale Røde Kors skal bistå myndighetene under krig og i nødsituasjoner og er underlagt landets lover, må Røde Kors alltid opprettholde sin selv stendighet for til enhver tid å kunne handle i overensstemmelse med Røde Korsprinsippene. FRIVILLIGHET Røde Kors er en humanitær hjelpeorganisasjon basert på frivillig med lem skap og er ikke på noen måte tilskyndet av ønske om økonomiske fordeler. ENHET I hvert land kan det bare være én Røde Kors-organisasjon. Den må være åpen for alle og utføre sin humanitære virksomhet over hele landet. UNIVERSALITET Røde Kors er en verdensomspennende bevegelse hvor de nasjonale Røde Kors-foreningene har samme status og deler samme ansvar og plikt til å hjelpe hverandre. Vedtatt på den 20. internasjonale Røde Kors-konferansen i Wien i Aktivitetsrapporten 2014 er utarbeidet av Nasjonal avdeling for omsorgsfag. Grafisk utforming: Bring Dialog Utgitt: 2015 Alt innhold er utarbeidet for Røde Kors. Copyright 2015 Røde Kors, Norge. Det er ikke tillatt å kopiere, lagre, overføre, vise eller fremføre offentlig, bearbeide eller på noen måte endre innholdet i dette materialet uten forhåndssamtykke fra Røde Kors. Kontaktinformasjon Ida Kahlbom, Seniorrådgiver Nettverk ida.kahlbom@redcross.no 2

3 Humanitære behov Beregninger fra Verdens helseorganisasjon viser at psykiske plager vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land i Psykiske plager omtales gjerne som den store nye folkesykdommen. De vanligste belastningene er knyttet til angst og depresjon. Sammen med rusmiddelbruk er dette plager som er særlig forventet å øke i årene som kommer. På oppdrag fra Røde Kors laget Fafo i 2013 et notat om humanitære utfordringer i Norge. Notatet viser at stadig flere opplever at helseplagene er lokalisert i sinnet i stedet for i kroppen. Det er anslått at om lag halvparten av den norske befolkningen vil bli rammet av psykiske plager eller lidelser i løpet av livet. Psykiske helseproblemer står for 40 % av langtidssykefraværet og 40 % av uføretrygdkostnadene i Norge. Det er over barn i Norge med minst én forelder som sliter psykisk. Det er anslagsvis norske familier som lever med rus og/eller psykisk sykdom. Røde Kors som humanitær aktør Røde Kors prinsipper gjør oss til en unik organisasjon i det frivillige landskapet innenfor kriminalomsorg, rusog psykisk helse-feltet. Dersom vi plasserer organisasjonene innen rusfeltet i en matrise, ser vi at Røde Kors er alene om sine særtrekk som en humanitær, politisk- og livssynsnøytral ikke-brukerorganisasjon innen rusfeltet. Det humanitære perspektivet handler om at det finnes behov som ikke velferdsstaten kan eller vil ta seg av. Det kan tenkes at maskene i velferdsstatens sikkerhetsnett er for grove. Noen faller utenfor dagens tilbud, og det er oppgaver knyttet til den enkeltes velferd som havner utenfor politikkens virkefelt og der andre aktører må Livssynsorganisasjoner eller klare politiske standpunkt FMR UMN FmN Frelsesarmeen Blå Kors Kirkens Bymisjon Kirkens Sosialsenter Brukerorganisasjoner RIO A-LARM LMS LAR-nett MARBORG prolar FHN Retretten AA/NA BAR Livssyns- og politisk nøytrale Ikke bruker organisasjoner 3

4 supplere. Det kan være frivillige, profesjonelle, naboer eller bekjente. Kort sagt, aktører som spenner opp et annet sikkerhetsnett. Et nett som fanger inn mennesker som faller utenfor velferdsstatens ordninger. Røde Kors Nettverksarbeid er rettet mot mennesker som opplever å stå utenfor sosiale nettverk og som ønsker bistand for å bli inkludert. Nettverksarbeidet har i første omgang valgt å rette innsatsen mot mennesker som sliter med rus og psykiske helseproblemer, og mot løslatte etter soning/gjennomført straff og deres pårørende. Røde Kors opplever, i møtet med målgruppene, at godt kosthold, god fysisk form, ordnet økonomi og fritidsinteresser er forutsetninger som de aller fleste av våre deltakere omtaler som viktige for å kunne delta i det offentlige rom og bli inkludert i samfunnet. Det er på fritiden at ensomheten og utenforskapet oppleves som sterkest. Å skaffe seg én eller flere fritidssysler er derfor en av de viktigste målsettingene for våre deltakere. Tilbakemeldinger fra deltakerne innenfor nettverksarbeidet viser at Røde Kors spiller en viktig rolle, og at tilbudet bidrar til å dekke sentrale behov i livene deres. Deltakerne uttrykker at terskelen for å delta i aktiviteter på fritiden senkes når det er frivillige som bistår, og når kostnaden er lav eller fraværende. De understreker også betydningen av at dag-til-dag-aktivitetene inngår i et mer langsiktig perspektiv som handler om å bygge seg opp igjen sosialt etter et liv i rus, med psykiske helseproblemer eller etter endt soning i fengsel/gjennomført straff. Frivillige I nettverksarbeidet er de frivilliges oppgave å være et medmenneske som gir et positivt tilskudd i deltakerens liv, uten å overta ansvaret for hans eller hennes livskvalitet, eller å bli hovedperson i deltakerens liv. Det er klare retningslinjer for hvordan frivillige og deltakere skal forholde seg til hverandre. I henhold til Røde Kors-prinsippene er det viktig med en likeverdig relasjon mellom deltaker og frivillig. Den frivillige er ikke terapeut eller støttekontakt, men et medmenneske og støttespiller i en vanskelig prosess for et annet menneske. Deltakeren ansvarliggjøres i aktivitetene som han eller hun er med på, noe som bidrar til å sikre brukermedvirkning. Slik blir det lagt vekt på deltakernes egne ressurser og muligheter til å oppleve mestring. På denne måten blir også bærekraften i aktiviteten styrket, ved at flere bidrar i både planlegging og gjennomføring, og at den ikke bare avhenger av de frivillige. 4

5 Aktiviteter Det er deltakeres behov som er utgangspunktet for alle aktivitetene innenfor nettverksarbeidet. Mens noen trenger hjelp til å utvikle sosial kompetanse, står andre helt alene og utenfor sosiale nettverk. Andre igjen har mange bekjente, men blir hindret i å ta kontakt med dem på grunn av sosial angst. Aktivitetene er derfor alltid tilrettelagt ut fra behov, ikke ut fra diagnose eller hvilken «bås» deltakerne kan plasseres i. Nettverksarbeidet har også i 2014 fokusert på aktiviteter som foregår i offentlige rom, fordi det er deltakelsen her mange deltakere ønsker å mestre. Samtlige aktiviteter tar utgangspunkt i hva deltakerne og de frivillige selv melder inn av interesse. Nettverksarbeidet er organisert på to ulike måter; enten som én-til-én-oppfølging, eller som fellesaktiviteter og sosiale møteplasser. Én-til-én-oppfølging En deltaker blir «koblet» med en frivillig i en kortere eller lengre periode, gjerne knyttet til en konkret aktivitet. Den frivillige kan også fungere som en familievenn og være med på aktiviteter med hele familien, som å gå på tur med mor eller far, ta med sønnen på fotballtrening, være en samtalepartner osv. Fellesaktiviteter og sosiale møteplasser Nettverksarbeidet har ulike typer fellesaktiviteter; både uformelle møtesteder for deltakerne og mer organiserte aktiviteter. Flere og flere av disse er også åpne for alle, slik at muligheten for å utvide nettverket er til stede. Fellesturer og arrangementer for deltakere og fri villige og/eller for deltakernes barn og familier, er andre eksempler på aktiviteter som er svært populære. Flere steder samarbeider Nettverksarbeidet med andre grupper og lag, som for eksempel en idrettsklubb eller et sangkor. Nettverksarbeidet har som et delmål å bidra til at deltakere kobles opp mot andre aktiviteter i lokalsamfunnet, utenfor Røde Kors. Vår erfaring er at gjennom aktiviteter, trygge møteplasser og trygge relasjoner kan godt endringsarbeid skje. Det er viktig å poengtere at tid og langsiktighet er viktige faktorer i dette arbeidet. Livsendringer krever tid, utholdenhet og opprettholdelse av motivasjon, noe Nettverksarbeidet kan bistå med. Røde Kors erfarer at deltakerne gradvis opplever mestring over flere aspekter i eget liv. Røde Kors satser på økt mangfold Røde Kors har vedtatt en strategi for økt mangfold og har utarbeidet en mangfoldsveileder som skal bidra til at alle ledd i organisasjonen arbeider for økt mangfold. Her regnes mangfold som et vidt begrep som inkluderer alder, kjønn, etnisitet og funksjonsnivå. Røde Kors ønsker å bygge organisasjonen ut i fra et mangfold som gjenspeiler sammensetningen i befolkningen for øvrig. Det er derfor en målsetting at alle omsorgsaktiviteter gjenspeiler nettopp dette mangfoldet. Gjennom økt mangfold blir også aktivitetene bedre. Vi har utviklet rekrutteringsbrosjyrer for hvordan det lokale Røde Kors kan rekruttere til økt mangfold ved å samarbeide med minoritetsorganisasjoner, og ved å ta direkte kontakt med enkeltpersoner for å bruke deres ressurser i Røde Kors-aktiviteter. Det er også utarbeidet et eget tre-timers kurs om mangfoldsarbeid i organisasjonen. Mangfoldsperspektivet er innbakt i alle kurs på frivillighets- og tillitsvalgtsiden. 5 Illustrasjonsbilde.

6 Kvalitetssikring Alle som melder seg som frivillige i Røde Kors Nettverksarbeid blir møtt av en ansatt tilrettelegger eller en frivillig leder for aktiviteten hvor den frivillige får anledning til å fortelle litt om seg selv og sin motivasjon for å bli frivillig. Representanten fra Røde Kors forteller om aktiviteten og går gjennom instruksen som gjelder for alle frivillige i Nettverksarbeid, før den frivillige blir sluset videre ut i opplæring og aktivitet. Frivillige i Røde Kors Nettverksarbeid må: gjennomføre intervju og obligatorisk opplæring undertegne og overholde etikk- og taushetserklæring ha fylt 18 år ha ID-kort og delta i evalueringssamtale hvert tredje år ved fornying av ID-kortet Opplæring og oppfølging Røde Kors tilbyr alle frivillige en opplæringspakke: Introduksjon til Røde Kors Grunnkurs i førstehjelp Grunnkurs i psykososial førstehjelp Temakurs Røde Kors Nettverksarbeid I tillegg til de obligatoriske kursene, er det også mulighet for å gjennomføre fagsamlinger lokalt der de frivillige selv kan komme med ønsker om faglig påfyll. For ansatte frivillighetskoordinatorer ved distriktskontorene holdes det nasjonale samlinger i regi av hovedkontoret. Fagansvarlig for Nettverksarbeid ved hovedkontoret har ansvar for å følge opp distriktsansatte, som i sin tur følger opp og tilrettelegger for lokalforeningene og aktivitetene lokalt. Brukermedvirkning Alle distrikter med Nettverksarbeid har utviklet serviceerklæring og plan for brukermedvirkning. Alt som gjøres i Nettverksarbeidet er basert på deltakeres behov og ønsker. Flere distrikter og lokalforeninger rapporterer at flere av de mest aktive og lojale frivillige begynte som deltakere med mye «tung bagasje», men at de nå står oppreist og støtter andre som har vært i lignende situasjoner som seg selv. Dette skaper stor opplevelse av mestring og er samtidig en motivasjonsfaktor for nye deltakere. Samarbeidsparter og bidragsytere Røde Kors er gjennom kongelig resolusjon anerkjent som støtteaktør for norske myndigheter også i fredstid. Vårt utgangspunkt er at deltakerne står i sentrum, noe som i praksis betyr at avtaler og samarbeid bør være sektorovergripende. Erfaringer viser at denne unike rollen senker terskelen for å ta kontakt med Røde Kors og delta i aktiviteter. Det setter samtidig organisasjonen i en svært god posisjon for tverrsektorielt samarbeid. Røde Kors har også i 2014 stimulert til godt samarbeid med offentlige etater, andre frivillige organisasjoner og næringsliv, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Samarbeidet er både praktisk, faglig og økonomisk. Røde Kors legger stor vekt på å samarbeide med kommunene og andre aktører i lokalmiljøer. Tett samarbeid er en styrke, spesielt når det gjelder å nå deltakere med størst behov. Årsrapportene fra våre Røde Kors-distrikter viser tette samarbeid med en rekke ulike aktører lokalt. Røde Kors fortsetter arbeidet med å finne gode samarbeidsallianser som kan bidra til å nå flest mulig, best mulig. Røde Kors takker for at Helsedirektoratet ser verdien i Røde Kors Nettverksarbeid og gitt oss tilskudd på over fire millioner kroner. Dette har gitt Røde Kors mulighet til å fortsette den nasjonale satsningen og øke omfanget også i I tillegg ønsker vi å takke alle de offentlige etater, næringslivspartnere, stiftelser, fond, legater og private givere som støttet våre lokale aktiviteter i

7 Eksempler Hensikten med alle aktiviteter innen Røde Kors Nettverksarbeid er å motvirke ensomhet, sosialt utenforskap og stimulere til sosial inkludering. Å fokusere på både fysisk og psykisk helse er her avgjørende. Røde Kors satser derfor mye på å organisere et mangfold av aktiviteter innenfor Nettverksarbeidet. Tiltak og aktiviteter tilpasses lokale forhold og behov. Noen steder tilbyr aktiviteter hver dag og de fleste steder tilbyr aktiviteter flere ganger i uken, året rundt. I tillegg kommer turer og andre fellesarrangement. Her er noen eksempler fra Vest Agder, Oslo, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Østfold og Aust Agder. KICK OFF Vest-Agder Røde Kors driver sammen med Sørlandet Sykehus og Kristiansand kommune konseptet Kick Off. Det startet som en leir for ungdom i ungdomsskolealder som hadde tilknytning til BUP. Konseptet har utviklet seg mye siden oppstart, og gjennom erfaring har man sett nytten av å følge ungdommene over tid, og tilby en helhetlig tiltakskjede som har mestring av ulike aspekter i livet som formål. Kick Off-konseptet starter med at ungdom i alderen år som opplever at de strever i livet får delta på leir i fem dager. I 2014 har Vest-Agder Røde Kors vært engasjert i to leirer; Knaben for ungdom øst i fylket og Tonstadlie for ungdom vest i fylket. Leirene drives av voksne frivillige fra Røde Kors, fagpersoner fra BUP, samt ungdommer/unge voksne med erfaringskompetanse. Disse ungdommene får verv som juniorledere eller ungdomsledere. Leirene inneholder en blanding av gruppesamtaler rundt vanskelige tema og spennende fritidsaktiviteter. Etter leiren får ungdommene mulighet til å bli med i en samtalegruppe som møtes jevnlig i lokalene til BUP i Kristiansand, Farsund og Flekkefjord. Det har vist seg at mange av ungdommene har mest behov for å være sammen med de andre, og ikke egentlig et behov for gruppesamtalene rundt det som er vanskelig. Ungdommene har fått tilbud om å være med i en egen samværsgruppe, Chill Out, hvor ungdommene møtes og gjør hyggelige aktiviteter sammen. Det er fortsatt muligheter for gode samtaler rundt vanskelige ting, men fokuset er flyttet til å være sammen. Ungdommene har selv ansvar for driften av gruppen, men følges opp av nettverkskoordinator. Rundt 15 ungdommer møtes fast annenhver uke. Gruppen er organisatorisk lagt under Røde Kors Ungdom, men følges opp av nettverkskoordinator inntil videre. Mange av ungdommene bidrar som juniorledere/ ungdomsledere på Kick Off-leirene og som erfaringsstemmer i opplæring og informasjon. Før ungdommene blir med som juniorledere på leir, gjennomfører de et juniorlederkurs. Målet for kurset er å gi ungdommene redskaper og strategier for å håndtere egne utfordringer og ruste dem til å bruke egne erfaringer til å hjelpe andre i lignende situasjon. Kurset holdes av fagfolk fra BUP med støtte fra nettverkskoordinator. 10 ungdommer har i 2014 gjennomført juniorlederkurs. Vest-Agder Røde Kors satser spesielt på nettverksarbeid gjennom leirer og grupper. Dette gjøres i nært samarbeid med Sørlandet Sykehus. Vest-Agder Røde Kors arbeider med å utvikle konseptet, og å spre dette videre til andre deler av landet. Et utviklingsområde er mulighetene for å gjøre spesielle tiltak for ungdom/unge voksne i alderen år. Som en del av dette arbeidet, arrangerte Vest-Agder Røde Kors, i samarbeid med Sørlandet Sykehus, en europeisk ungdomsleir i august Målgruppen for leiren var ungdom/unge voksne i alderen år. Ungdommene hadde levd i en krevende hverdag med dårlig økonomi, rus og/eller psykiske utfordringer. På leiren fikk ungdommene mulighet til å dele sine erfaringer, inspirere og vise omsorg via workshops, øvelser og kreative aktiviteter. Målet for leiren var å gi ungdommene redskaper og strategier for å håndtere egne utfordringer, og ruste dem til å bruke egne erfaringer til å hjelpe andre i lignende situasjon, samt å utfordre andres syn (behandlere, politikere, lærere, o.l.) på behandlingen av barn og unge som opplever utfordringer i hverdagen. Her deltok det deltakere fra Vest-Agder, Danmark, Skottland, Sverige og Latvia. 14 ungdommer fra Vest-Agder deltok. NETTVERK ETTER SONING Overgangen fra fengsel til frihet kan være hard og brutal. Blant den gruppen som kalles «gjengangere» sliter mange med psykiske problemer og rus. Det sosiale nettverket er ofte lite. Livet etter soning kan fort bli vanskelig å mestre. Og sjansene for tilbakefall til kriminalitet er stor. Gjennom Nettverk etter soning får den løslatte hjelp til å etablere nye sosiale nettverk etter gjennomført straff. Den frivillige er en samtalepartner og støttespiller i en overgangsfase på vei inn i normalsamfunnet. Målet med Nettverk etter soning er å forhindre tilbakefall og sosial isolering. 7

8 Nettverk etter soning er en del av Røde Kors sitt generelle nettverksarbeid og startet som et pilotprosjekt i Oslo Røde Kors i 2004 ( Stavanger, Vestfold og Østfold Røde Kors er i en oppstartsfase. Bergen har i løpet av 2014 fått til flere koblinger, og er godt i gang med sitt NES prosjekt. Nettverk etter soning i Oslo er Norges største ettervernstiltak med 240 deltakere og 130 frivillige som har deltatt og bidratt i Oslo Nettverk etter soning markerte 10 års drift i Dette ble markert med en stor konferanse ved Røde Kors hovedkontor i oktober. Jubileumskonferansen rettet fokus mot utfordringer og muligheter i overgangen fra innsatt til løslatt og samlet relevante fagmiljøer, politikere, myndigheter, frivillige, tidligere straffedømte og andre interesserte til erfaringsutveksling og læring på tvers. RED BIKE RED BIKE eies av Røde Kors og drives av Nettverk etter soning. Partnere er spanske Bkool, Cycle Service Nordic, Styrkeprøven, Bedriftsidretten og Røde Kors. RED BIKE omfatter tre trinn; Back som er treningsgruppene for straffedømte, Challenge som legges opp som ulike events, og Red Bike Race som er selve sykkelrittet på rulle. RED BIKE Back har i løpet av 2014 blitt treningsgrupper for innsatte i Oslo, Kroksrud og Halden fengsel, Team RED BIKE som er en treningsgruppe utenfor fengselet og et sykkelverksted i Oslo Fengsel. Åpningen av sykkelverksted i juli 2014 fikk betydelig medieomtale og både NRK1 og TV2 sendte direkte, og Halden Fengsel har signalisert at de åpner sitt sykkelverksted RED BIKE Race på Bkool-ruller ble arrangert for første gang i Med 120 syklister er rittet verdens største i sitt slag. RED BIKE Race skaper oppmerksomhet, engasjement og inntekter, men er også krevende teknisk, sikkerhetsmessig og organisatorisk. En enorm stå-på-vilje i prosjektet i kombinasjon med godt samarbeidende partnere bidro til et vellykket arragement. Tilbakemeldingene fra bedriftslag, sykkelklubber, RED BIKE-lagene, sykkelbloggere og tilskuere var overstrømmende. Jubileumskonferanse for Nettverk etter soning. Statssekretær Vidar Brein-Karlsen og president i Røde Kors, Sven Mollekleiv. Vista analyse gjennomførte på oppdrag fra Røde Kors og Nettverk etter soning, en samfunnsøkonomisk beregning av kostnadsbesparelser knyttet til et ettervern som forhindrer tilbakefall til ny kriminalitet og/ eller rusmisbruk. Rapporten «Hva kan samfunnet tjene på å lykkes med ettervern for innsatte i norske fengsler?» (Rasmussen 2014) ble publisert i oktober En av rapportens hovedkonklusjoner er at en vellykket tilbakeføring (fra kriminalitet og rus til ordinær arbeidslivstilknytning) vil gi en samfunnsmessig besparelse på mellom millioner kroner i et 20 års perspektiv. Nettverk etter soning vurderes som hensiktsmessig og i enkelte saker som avgjørende for tidligere innsattes muligheter til økt samfunnsdeltakelse, mestring og brudd med et kriminelt livsløp. Vista anlayse løfter også frem at samvær med frivillige antas å øke sannsynligheten for kontakt med arbeidslivet på sikt. De straffedømte som deltok i RED BIKE har vært entusiastiske og forteller om bredt eierskap til både arrangementet og under forberedelser og trening. Ansatte i fengselene opplever det som positivt for miljøet og relasjonen mellom innsatte og ansatte at det gis mulighet til å trene sammen Fornøyd med vellykket RED BIKE-arrangement. 8

9 Gjeldsprosjektet Prosjektets hovedmålsetting er å bistå straffedømte som ønsker å rydde opp i sine gjeldsproblemer, ettersom gjeldsproblematikk er utbredt blant innsatte og løslatte. Undersøkelser viser at 85% av norske straffedømte har en omfattende gjeldsutfordring. Nettverk etter sonings gjeldsprosjekt består av en prosjektleder i full stilling, en jurist i 20 prosents stilling, samt en gruppe på 20 frivillige. Gjeldsprosjektet bistår straffedømte som ønsker å få oversikt over sin gjeldssituasjon og finne langsiktige løsninger med kreditorene. Målet er samtidig å forebygge problemene gjennom økt kompetanse om privatøkonomi. De fleste deltakerne blir koblet med en frivillig som følger opp gjennom hele prosessen, i tett samarbeid med en ansatt. Gjeldsprosjektet har knyttet til seg samarbeidspartnere fra Kriminalomsorgen, fra kreditorsiden, namsmannen i Oslo, ulike offentlige instanser, Juss-Buss med flere. Gjeldsgruppa driver også informasjonsarbeid og kursvirksomhet for grupper av ansatte og innsatte i fengslene, og har som mål å spre kunnskap og bevissthet rundt denne problematikken. Nettverk etter soning mener gjeld og andre økonomiske vanskeligheter må på agendaen som en del av det kriminalitets- og rusforebyggende arbeidet. ANDRE TILTAK I FENGSEL Døråpner Nord- Trøndelag gjennomfører også flere aktiviteter i Verdal fengsel. I samarbeid med ansatte i fengselet får innsatte tilbud om ukentlige turer med frivillige. Turene går til fjells, til skogs eller til byen med cafébesøk. Månedlige quiz-kvelder gjennom føres inne i fengselet, og det arrangeres også ulike kurs, julebord og ulike verksteder for innsatte. Nord-Trøndelag Røde Kors arrangerer ulike familieaktiviteter for innsatte, der barna er i fokus. I tillegg brukes Røde Kors-huset som møtested for innsatte, deres partnere og barn i samarbeid med saksbehandler fra fengselet. Takknemlige innsatte i Verdal fengsel. REISEN TIL REISEN Døråpner i Nord-Trøndelag dro til London som avslutning på en spennende prosess; «Reisen til Reisen». I to år har deltakere og frivillige gjennomført dugnader, stilt som festvakter, arrangert kakelotterier, gjennomført malingsoppdrag og arrangert loppemarked for å finansiere turen, og samtidig ha det fint, utviklende og sosialt sammen. 15 glade deltakere dro til Døråpner i Nord-Trøndelag på London-tur. 9

10 London i slutten av oktober De besøkte London Eye, London Tower, så musicalen «Thriller» og spiste mye god mat. Deltakerne var kvinner og menn fra 22 til 65 år, med ulike bakgrunner og interesser, men alle var enige om at de hadde hatt en flott tur og opplevelse. KREATIV GRUPPE I Fredrikstad er det, i tillegg til månedlige samlinger, turer, kurs og foredrag, ulike aktivitetsgrupper og sosiale møteplasser hver kveld hele uka. Det dreier seg om alt fra klatring og snekring til mat- og turgruppe. En av disse er Kreativ gruppe. Denne gruppa møtes hver torsdag gjennom hele året. Gruppa driver med ulike formingsaktiviteter og lager i tillegg hygge ved å steke vafler, prate og ha det trivelig sammen. Ved at de gjør noe kreativt sammen, blir det enklere å delta også for dem som ikke er så glad i å prate, men som allikevel trenger det sosiale samværet som gruppa tilbyr. Ansvaret for gruppa er delt mellom tre frivillige; en har det faglige ansvaret, en annen tar ansvar for mottak av nye og den tredje er en slags sosial vert som passer på at alle blir sett og hørt og skaper hygge. AKTIV FRITID Aktiv fritid foregår i Lillesand kommune, men åpner for deltakere som bor i omkringliggende kommuner. Kommunen er en aktiv samarbeidspartner og bidrar blant annet med markedsføring og rekruttering overfor mulige deltakere, lokaler og andre fasiliteter. Hyggelige og kreative familieaktiviteter. I løpet av et år er det mange ulike aktiviteter knyttet til Aktiv Fritid, som for eksempel ukentlig malerkurs, familieaktiviteter, turdag, grillfest, fotokurs og gitargruppe. Tilbudet omfatter også Møteplassen, som stiller med kafédrift to ganger i uka. Aktivitetstilbudet har blitt utvidet til å omfatte aktiviteter for hele familier, og antallet deltakere som har glede av aktiviteter har økt drastisk, slik at Aktiv Fritid i 2014 har 120 deltakere. Flere av deltakerne er nå frivillige i Aktiv Fritid. 10

11 Tall Røde Kors Nettverksarbeid ble etablert som et Røde Kors-prosjekt i Prosjektet ble evaluert i 2004, og resultatene resulterte i at det fra 2005 ble en landsomfattende satsning på nettopp dette feltet i Røde Kors. Grafen viser utviklingen siden den gang. I 2014 har vi hatt en kraftig økning i antall deltakere. Dette skyldes at tilbudet er blitt bedre kjent, godt lokalt samarbeid, dyktige lokale tilretteleggere i kombinasjon med at møteplasser og cafédrift trekker flere til aktivitetene. Økningen i frivilligmassen kan delvis forklares med at frivillige kan delta på enkeltaktiviteter - som for eksempel turer, samlinger osv., men også med målrettet rekruttering og hensiktsmessig drift og tilrettelegging lokalt. Hovedforklaringen er nok at Røde Kors, som livssynsnøytral humanitær organisasjon, basert på frivillighet, har opparbeidet seg et godt rykte innenfor rus- og psykisk helsefeltet. Bred interesse for Røde Kors Nettverksarbeid gjør også at deltakere kommer tilreisende til aktiviteter som tilbys i nærkommunene. Det er flere som oppretter tilbud til hele familien, og Lillesand er et eksempel hvor økningen i aktiviteter for hele familien har vært kjærkommen og vellykket. Her legges det veldig vekt på at foreldre og barn gjør aktiviteter sammen, ikke hver for seg. Dette er en metode som foreldrene, men kanskje særlig barna, gir uttrykk for at fungerer og skaper glede. Et resultat av dette er at man ser en kraftig økning av antall deltakere. Røde Kors Nettverksarbeid har aktivisert 3771 deltakere og engasjert 957 frivillige i Røde Kors Nettverksarbeid hadde aktiviteter 56 ulike steder i Deltakere Frivillige Steder

12 Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Hausmanns gate 7, 0186 Oslo Telefon Telefaks