Økologi læren om samspillet i naturen

Transkript

1 Kapittel 1 Økologi læren om samspillet i naturen En organisme er et levende vesen. En art består av alle organismer som likner hverandre, og som kan få fruktbart avkom. Hver kjente art har fått et latinsk navn, som består av to deler. Et individ er en levende og selvstendig organisme. Økologi er læren om samspillet i naturen, både mellom de ulike artene og mellom artene og deres miljø. Et økosystem består av alle arter i et område og deres livløse miljø. Produsenter er grønne planter som produserer sin egen næring gjennom fotosyntesen. Førsteforbrukere spiser produsenter. Andreforbrukere spiser første forbrukere, og tredjeforbrukere spiser andreforbrukere. En bestand er antall individer av en art i et økosystem. Biotiske faktorer er alt det levende i et økosystem. De kan deles inn i produsenter, forbrukere og nedbrytere. Abiotiske deler er alt det ikke-levende i et økosystem, blant annet jordsmonn, lysforhold, klima og berggrunn. Hvis to arter skal kunne leve i samme område i lengre tid, kan de ikke konkurrere om de samme ressursene. Lav består av sopp og alger. En parasitt (snylter) tar næring fra en annen organisme. Forskerne har registrert omtrent to millioner ulike arter. Men de regner med at det fins mer enn ti millioner arter på jorda. De tropiske regnskogene er de mest artsrike naturtypene på landjorda. Biologisk mangfold er variasjonen i naturen: antall arter, deres arvestoffer og de ulike naturtypene. En nøkkelart er en art som er næringsgrunnlag for mange andre arter i økosystemet. Hvis en nøkkelart forsvinner, kan det gå ut over andre arter. Variasjonen i arveanleggene hos en art kalles genetisk mangfold. Genetisk mangfold i bestanden gjør en art mer tilpasningsdyktig til endringer i miljøet. Landskap som er omformet av menneskenes påvirkning, kalles kulturlandskap. Nova 8 Økologi læren om samspillet i naturen

2 Kapittel 2 Utviklingen av liv på jorda Aristoteles mente at liv kunne oppstå av seg selv. To tusen år senere beviste Pasteur at teorien var feil. Alle organiske stoffer inneholder karbon. Mat, trevirke, papir, bomull, plast og mye annet inneholder organiske stoffer. Det viktigste kjennetegnet på liv er evnen til å formere seg. Et molekyl består av mange atomer. Alle kjente former for liv inne holder DNA-molekyler, som kan kopiere seg selv. Alt levende er bygd opp av celler. Cellene er oftest så små at du ikke ser dem uten mikroskop. Blågrønne bakterier var de første cellene som kunne utføre fotosyntese. Forskerne har beskrevet to millioner arter, men det fins mange flere. I våre dager er mange arter truet av utrydding på grunn av våre inngrep i naturen. I Norge kjenner vi til omtrent ulike arter. I tillegg er det kanskje som ennå ikke er oppdaget. På hele jorda kan det være mer enn 10 millioner arter. Fossiler er avtrykk eller rester etter fortidens planteliv og dyreliv. Menneskene har utryddet mange arter. Tidligere var jakt og fangst viktige årsaker. I dag blir mange arter utryddet fordi menneskene ødelegger livs miljøene deres. Lamarck var den første som kom med en begrunnet teori om artenes utvikling. Charles Darwin er utviklingsteoriens far. Hans bok Artenes opp rinnelse gjennom naturlig utvalg kom ut i Johann Gregor Mendel oppdaget og beskrev arvelovene. Alle celler har kromosomer i cellekjernen. Kromosomene inneholder gener (arveanlegg). Watson og Crick beskrev DNA-molekylet første gang i Alle kromosomer inneholder et DNA-molekyl. DNA-molekylet inneholder arveanlegg, som påvirker hvilke egenskaper en organisme skal få. Mutasjon er en forandring i DNA-molekylet. Mutasjoner kan gjøre at nye egenskaper oppstår. Geologi er læren om jordas oppbygning og utvikling. Alle kontinenter har en gang i tiden hengt sammen i ett kontinent Pangea. Flere ulike teorier har vært brukt for å forklare de langsomme endringene som skjer i jordas overflate. I dag støtter de fleste geologer teorien om platedrift. Nova 8 utviklingen av liv på jorda

3 Kapittel 3 Alt er kjemi Ordet atomos er gresk og betyr udelelig. Atomene er byggeklossene i alle stoffer. Atomteorien til engelskmannen John Dalton er viktig for å forstå kjemi. Kjemi handler om stoffers sammensetning, egenskaper og reaksjoner. Atomer er bygd opp av elektroner, protoner og nøytroner. Disse partiklene blir kalt elementærpartikler. Protonene har positiv ladning. Elektronene har negativ ladning. nøytronene har ingen ladning. Når to eller flere ulike atomer er bundet sammen med kjemiske bindinger, er det en kjemisk forbindelse. De fleste stoffer fins i tre tilstander avhengig av temperaturen: fast stoff, væske eller gass. En blanding består av flere rene stoffer som er blandet sammen, men som ikke har reagert med hverandre. En løsning er en blanding med minst én væske, der det er umulig å se de enkelte stoffene i blandingen. Ved en kjemisk reaksjon dannes det sluttstoffer, som har andre egenskaper enn utgangsstoffene. To eller flere atomer som er bundet sammen, blir kalt et molekyl. Atomene kan være av samme type eller forskjellige. Atomer blir ikke borte. I en kjemisk reaksjon er det like mange atomer av hver type før og etter reaksjonen. I fotosyntesen reagerer vann med karbondioksidgass. Det blir dannet druesukker og oksygengass. Et grunnstoff består av én type atomer. Alle grunnstoffer har et eget navn og et eget symbol. I periodesystemet er grunnstoffene ordnet i en bestemt rekkefølge og etter bestemte regler. Alle grunnstoffene vi kjenner har en bestemt plass i periodesystemet. Plasseringen viser hvor mange elektronskall de har, og hvor mange elektroner de har i det ytterste skallet. Atomenes egenskaper skyldes først og fremst elektronene i det ytterste elektronskallet. Grunnstoffene kan deles inn i metaller og ikke-metaller. For å skille stoffer i en blanding fra hverandre kan vi bruke filtrering, destillering, inndamping eller kromatografi. Nova 8 alt er kjemi

4 Kapittel 4 Universet starten på alt vi kjenner til Forskere har beregnet at universets alder er 13,7 milliarder år. Universet består i dag av 75 % hydrogen og 24 % helium. Det stemmer med Big Bang-teorien. Big Bang-teorien er den best underbygde og mest anerkjente teorien vi har om universets fødsel. Tyngdekraften virker mellom alt, og den virker over store avstander. Tyngdekraften samlet gassene hydrogen og helium til de første stjernene. Det tok flere hundre millioner år. En supernova er en stor stjerneeksplosjon. Restene etter eksplo sjonen kalles stjernestøv, og her finner vi tyngre grunnstoffer enn hydrogen og helium. Universet resirkulerer. Nye stjerner og planeter blir lagd av stoffene til stjerner og planeter som er gått til grunne. Sola er vår nærmeste stjerne. Uten den hadde det ikke vært liv på jorda. Sola er rundt fem milliarder år gammel, og vil leve i fem milliarder år til. Sola inneholder mer enn 99 % av all massen i vårt solsystem. Inni sola er temperaturen 15 millioner varmegrader, og på overflaten er den omtrent 5500 grader. Rundt vår stjerne, sola, går det åtte planeter i bane. Fra innerst til ytterst heter de Merkur, Venus, Tellus (jorda), Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Planetene går rundt sola i baner som er elliptiske. I tillegg spinner de rundt seg selv. Årstidene kommer av at jorda spinner litt skjevt rundt seg selv. Når vår del av kloden peker mot sola, har vi sommer. Når den peker bort, har vi vinter. Asteroider er lagd av stein og metall, mens kometer består mest av is. Både asteroider og kometer går i bane rundt sola. Meteoroider som kommer inn i jordas atmosfære, kalles meteorer. Hvis de ikke brenner opp i atmosfæren, men lander på bakken, skifter de navn til meteoritter. Det fins naturlige og kunstige satellitter. Månen er et eksempel på en naturlig satellitt. Den internasjonale romstasjonen er eksempel på en menneskebygd, kunstig satellitt. Fortsetter neste side Nova 8 Universet starten på alt vi kjenner til

5 Lenge trodde vi at jorda var sentrum for universet, før astronomen Nikolaus Kopernikus satte sola i sentrum på 1500-tallet. I dag vet vi at verken jorda eller sola er sentrum. Teleskopet ble oppfunnet av Galileo Galilei i Forskning og vitenskap bygger på observasjoner. Derfor var teleskopet et viktig framskritt. Stjerner og galakser sender også ut stråling som øynene dine ikke kan se, men som instrumenter kan fange opp. I universet måler vi avstander i lysår. Ett lysår er den avstanden lyset går på ett år. En astronom blir fornærmet om du kaller henne en astrolog. Astronomi er vitenskap, mens astrologi er overtro. Vi har 88 stjernebilder, oppkalt etter figurene de likner om du trekker en strek mellom stjernene. Fra 1957 har vi kunnet observere universet fra verdensrommet, ikke bare fra bakken. Hubble er det mest kjente romteleskopet. Det tar bilder på utsiden av atmosfæren, og bildene blir derfor mye skarpere. Curiosity landet på Mars i Russerne satte det første mennesket i verdensrommet. USA satte det første mennesket på månen. Kampen mellom Russland og USA om å være først til å utforske rommet, kalles romkappløpet. Nova 8 Universet starten på alt vi kjenner til

6 Kapittel 5 Sykdommer og kampen mot usynlige inntrengere Pest skyldes pestbakterien, som fins i blodet hos rotter, mus og andre pattedyr. Den overføres til mennesker ved hjelp av lopper. En farsott eller en epidemi er en sykdom som sprer seg svært raskt. Kolera er en slik sykdom. Lepra var en utbredt sykdom på 1800-tallet. Armauer Hansen fra Bergen fant ut at sykdommen skyldtes en bakterie. Robert Koch viste at tuberkulose kom av en bakterie. Sammen med Louis Pasteur regnes han som grunnleggeren av bakteriologien læren om bakteriene. Encellete parasitter kan gi alvorlige infeksjonssykdommer. Virus er så små at vi ikke kan se dem i vanlig lysmikroskop. De består av DNA med et proteinskall rundt. Virus kan gi vorter, munnsår, forkjølelse, influensa og kyssesyke. Vårt indre forsvar kalles immunforsvaret. Hvite blodceller er en viktig del av forsvaret. Noen hvite blodceller kan spise opp inntrengere. Andre lager anti stoffer, som kan holde seg i blodet en viss tid. Så lenge antistoffene mot en sykdom er der, er du immun mot sykdommen. Huskeceller er hvite blodceller som kjenner igjen inntrengere. De kan gjøre deg immun mot spesielle sykdommer hele livet. Allergi er overfølsomhet mot spesielle stoffer. Mangel på rent drikkevann er den viktigste årsaken til infeksjonssykdommer i store deler av verden. Antibiotika kan drepe bakterier, men ikke virus. Penicillin er det første antibiotikumet som ble oppdaget. Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika og desinfeksjonsmidler. Bakterier som er motstandsdyktige mot flere typer antibiotika, kalles multiresistente bakterier. Vaksine er døde eller ødelagte smittestoffer som sprøytes inn i blodet. Mange planter har utviklet kjemiske forbindelser som beskytter dem mot angrep. Noen av stoffene kan være virksomme medisiner for oss mennesker. Fortsetter neste side Nova 8 sykdommer og kampen mot usynlige inntrengere

7 Du blir lettere frisk dersom du selv tror du blir frisk, gjennom placeboeffekten. uvirksomme medisiner kan derfor ha god virkning dersom du forventer en effekt av dem. Hippokrates la grunnlaget for legevitenskapen. Når en lege finner ut hva som feiler en pasient, kalles det å stille en diagnose. Moderne legevitenskap bygger på naturvitenskapelige metoder, som stiller strenge krav til tallrike og nøyaktige eksperimenter og observasjoner. Behandlingsmetoder som ikke har vist effekt gjennom naturvitenskapelige metoder, blir kalt alternative behandlingsmetoder eller alternativ medisin. Nova 8 sykdommer og kampen mot usynlige inntrengere

8 Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Kunnskap om hva som påvirker helsa kan hjelpe deg med å gjøre valg som gir deg et sunnere liv. Regelmessige måltider, vann som tørstedrikk og et variert kosthold med mye frukt og grønt er de beste kostholdsrådene. Næringsstoffene i maten kan deles inn i fem grupper: karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. Karbohydrater er blant annet sukker, stivelse og cellulose. Fett kan deles inn i umettet fett, mettet fett og transfett. Proteiner er bygd opp av aminosyrer. Vi trenger vitaminer hver dag. De fleste må vi få i oss gjennom maten. Kalsium og jern er to viktige mineraler for kroppen. Ungdom bør være i fysisk aktivitet minst én time hver dag. En person med spiseforstyrrelser har et unaturlig forhold til mat, kropp og vekt. Spiseforstyrrelsene er gjerne et ytre tegn på at noe er galt «innvendig». Tobakk inneholder giftstoffet nikotin, som skaper avhengighet og er skadelig for helsa. Tobakksrøyk inneholder også svært mange andre skadelige stoffer. Skader og sykdommer i luftveier og lunger er vanlig hos røykere. Halvparten av de som røyker dør av en sykdom som skyldes røykingen. Alkohol virker på hjernen, slik at væremåten vår blir forandret. Mange ulykker og skader oppstår i forbindelse med alkohol. I større mengder er alkohol giftig for de fleste av kroppens organer. Alkoholmengden i blodet beregnes i promille ( ), som er et mål på hvor sterkt påvirket en er av alkohol. En alkoholiker er både fysisk og psykisk avhengig av alkohol. Nova 8 lev sunt men hvordan?