Handlingsprogram Budsjett 2015 Arendal kommune 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsprogram 2015-2018. Budsjett 2015 Arendal kommune 2014"

Transkript

1 Handlingsprogram Budsjett 2015 Arendal kommune

2 2

3 Innhold: 1. RÅDMANNENS INNLEDNING STRATEGI FOR BÆREKRAFTIG STRUKTUR Arendal Prosessen rundt handlingsprogram Statsbudsjettet Et svakt utgangspunkt fra Saldering av budsjett Arbeidet med kommunestruktur RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET Framskrivning av folketallet Føringer fra statsbudsjettet Driftsbudsjettet Rammer til enhetene Investeringsstrategi Finansforvaltning Kommunale betalingssatser og gebyrer Saldering handlingsprogramperioden ARBEIDSGIVERSTRATEGI Arbeidsgiverstrategi Nærvær og helsefremmende arbeidsplasser Digitalisering og IKT KUNNSKAPSSAMFUNNET - PEDAGOGISK VIRKSOMHET Fra kommuneplanens hovedmålsetting til HP Barnehage Skole Planer og kart HELSE OG LEVEKÅR Tjenesteområdet i Budsjettutfordringer Planarbeid i Helse og levekår Fokusområder 2015 relatert til kommuneplanens mål for helse og levekår Samhandlingsreformen Legevakt Medarbeider- og brukertilfredshetundersøkelse KULTUR OG SAMFUNNSUTVIKLING Kultur og identitet Vekst og verdiskaping Vitensenteret Innovasjon og kompetanse Publikumsrettet saksbehandling og service Internasjonalisering

4 7.7 Samferdsel og infrastruktur Klima, energi og miljø Samfunnssikkerhet Arealpolitikken Regional Areal- og Transportplan og Byregionprogrammet Det interkommunale samarbeidet Østre Agder VEDLEGG Vedlegg 1: Obligatoriske oversikter Vedlegg 2: Brutto investeringer kommunale foretak Vedlegg 3: Priser Vedlegg 4: Tilskudd til andre

5 1. RÅDMANNENS INNLEDNING Krevende budsjettprosesser og stram økonomistyring har preget Arendal kommune de siste årene. Arendal kommune har i forhold til sammenliknbare kommuner lave skatteinntekter og må således drive kommunen svært effektivt for å gi et likeverdig tjenestetilbud som det andre kommuner gjør. Når kommunen i tillegg over minst 15 år har hatt et investeringsnivå langt over gjennomsnittet, har det vært helt nødvendig med kontinuerlig fokus på alle typer forbedringstiltak og innovative løsninger. I 2013 og 2014 er det gjennomført viktige omlegginger innenfor hjemmebaserte tjenester, skole, barnehage og forebyggende arbeid overfor barn og unge samtidig som bemanningen i rådhuset er vesentlig redusert. Arendal kommunale pensjonskasse ble fullfinansiert i Rådmann Harald Danielsen Bystyret har vært tydelige på at investeringsnivået fortsatt skal være høyt med ny skole på Roligheden som det store løftet framover etter byggingen av ny skole på Stuenes. Takket være de mange omlegginger og effektiviseringstiltak som er gjennomført de siste åra har salderingen av budsjettet for 2015 vært mulig uten nye, dramatiske kutt i tjenestetilbudet i år. Budsjettet er videre saldert uten å øke eiendomsskatten. Det har ikke vært mulig å møte de mange behovene for styrking av budsjettene som driftsenhetene har meldt i inn. Dessuten vises det til at enhetenes budsjetter for 2015 ikke er prisjustert, men bare lønnsjustert. Heller ikke har rådmannen funnet rom for å legge inn en reserve i budsjettet for å møte risikoen for at skatteanslaget for 2015 ikke holder. Kommunens barnehagedrift er effektivisert ved bygging av to nye store og nedlegging av fire mindre barnehager. Denne effektiviseringen vil i neste omgang gi reduserte overføringer til de private barnehagene som følge av endringer i forskrift om likebehandling. Full uttelling av effektiviseringen vil først komme i Dersom det skal være mulig å gjennomføre bygging av ny skole på Roligheden like raskt som bystyret vedtok i handlingsplanen for , må det arbeides videre med å finne mulige inntektsøkninger eller utgiftsreduksjoner. Harald Danielsen Rådmann 5

6 6

7 Skisse Saltrød bydelssenter - BYPLAN STRATEGI FOR BÆREKRAFTIG STRUKTUR 2.1 Arendal 2023 En forutsetning for en positiv utvikling av lokalsamfunnet er individer, organisasjoner og bedrifter som lykkes. I dette arbeidet vil kommunen først og fremst være tilrettelegger, men kan også fylle en rolle som pådriver. Kommunen kan bidra til å opprettholde og utvikle det positive omdømmet Arendal har. Dette omdømmet har betydning for om mennesker velger å bli boende her/flytter hit og om næringslivsledere velger å investere her. I november 2014 får bystyret til behandling et forslag til kommunedelplan med overskrift "Tidlig innsats - for bedre levekår i 2023". Senere kommer Byplan 2023 til behandling. Behandling og oppfølging av disse planene sammen med kompetanse- og innovasjonssatsingen som er satt i system gjennom 2014, forventes å bidra til at bystyrets langsiktige mål i den vedtatte kommuneplanen blir nådd. 2.2 Prosessen rundt handlingsprogram Budsjettarbeidet har tatt utgangspunkt i inneværende års rammer. Kommunen er pålagt å lage et 4- årig budsjett, mens staten opererer med ettårige. Dette skaper uforutsigbarhet for kommunene og medfører også at langtidsbudsjettet i beste fall blir veiledende. Det er likevel et lovkrav om at hvert av de fire årene skal være i balanse, dvs driftsutgiftene må holdes innenfor rammen av forventede inntekter. 2.3 Statsbudsjettet 2015 Det legges opp til en vekst i samlede inntekter for kommunene på 6,2 mrd kroner. Av disse er 4,4 mrd kroner frie inntekter (3,9 mrd til kommunene og 0,5 mrd til fylkeskommunene). Innenfor veksten legges det opp til flere satsingsområder innenfor helse og omsorg, barn og unge og samferdsel. Det økonomiske opplegget i for 2015 er i stor grad i tråd med de forventninger som ble lagt i kommuneproposisjonen for

8 Frie inntekter, forventninger Frie inntekter for 2015 forventes økt med 4,4 mrd kroner fra nivået i revidert nasjonalbudsjett (se figur 1). Dette baserer seg på skattetall fra mai måned og det vil si at det ikke er tatt høyde for det nye anslaget i 2014 som ligger 0,9 mrd lavere enn dette. Skatt og rammetilskudd er kommunenes viktigste inntektskilde. Når det nå legges et ekspansivt skatteanslag for 2015, innebærer dette en risiko som legges på kommunene. Om prognosen ikke oppnås, forsvinner deler av finansieringsgrunnlaget for de kommunale tjenestene slik tilfellet synes å bli i 2014, om de siste prognosene slår til. 4,4 mrd. kr Inntektsnivå RNB 2014 Annslag på regnskap ,9 mrd. kr Figur 1. Frie inntekter Veksten i frie inntekter kan vurderes ift disse faktorene: Demografikostnader: 2,1 mrd kroner Pensjonskostnader: 0,5 mrd kroner Styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten: 0,2 mrd kroner Styrking av kommunale tjenester til rusavhengige/psykiske lidelser: 0,2 mrd kroner Mer fleksibelt barnehageopptak: 0,1 mrd kroner Fylkesveier: 0,2 mrd kroner Det må likevel presiseres at frie inntekter kan disponeres fritt av kommunene i forhold til lokale prioriteringer. 2.4 Et svakt utgangspunkt fra 2014 Kommunene har gjennom 2014 fått et betydelig mindre handlingsrom enn forventet ved at skatteanslaget har blitt nedjustert med til sammen 2,3 mrd kroner. For Arendal kommune utgjør den reduserte prognosen en mindreinntekt på 16,4 mill. kroner. Dette anslaget innebærer at skatteinntektene må øke siste kvartal Uten denne veksten vil utgangspunktet for 2015 være betydelig mer krevende. Pr 2. tertial har Arendal kommune en prognose på et negativt regnskap. Dette er drøftet i tertialrapporten og baserer seg på beste anslag på inntekter og at enhetenes drift skal gå i balanse. Det er lite reserver igjen for å dekke opp et eventuelt merforbruk. Enhetenes tertialrapporter viser også at det er en stor usikkerhet rundt finansiering av dagens driftsnivå. Utgiftene er større enn budsjettert pr 2. tertial og store tjenester som helse og omsorg, oppvekst, m.flere melder om en krevende situasjon. Innslagspunkt ressurskrevende tjenester økt til 1,08 mill kroner i 2014 gir ca 3 mill i redusert tilskudd allerede for Dette var ikke kjent da tertialrapporten var lagt ut og vil komme til tillegg til de nevnte ufordringene. 2.5 Saldering av budsjett 2015 Rådmannens forslag til budsjett inneholder ingen direkte kuttforslag. Det betyr at i utgangspunktet legges det opp til å videreføre driftsnivået fra Det er likevel forhold som kan oppleves som en innstramming av tjenestene. 8

9 I budsjettforslaget er det kompensert bare for lønnsvekst, ikke for prisvekst. I sum vil dette være en indirekte innsparing for enhetenes rammer. Regjeringens satsingsområder innenfor helse, psykiatri og rus finansieres innenfor de frie inntektene. Rådmannen har gjennom budsjettprosessen vurdert de lokale mest utfordrende budsjettinnspillene. Det er lagt inn en generell styrking til enhet levekår knyttet til 2 nye stillinger. Det har ikke blitt funnet rom for å øke satsingsområdene utover dette. Tjenestene har meldt inn behov for budsjettjusteringer på flere områder. Det er uten tvil tjenester som drives på svært små rammer. Det er i liten grad rom for å øke tjenestene, kun enkelte områder har blitt tilgodesett med økte midler knyttet til flere brukere og endringer i driften. I rådmannens budsjettforslag er det ikke avsatt midler til reserver. Anslag på skatt, frie inntekter, renter, pensjon og lønnsutvikling er vurdert ift prognoser og modeller. For å kunne møte uforutsette kostnader eller lavere inntekter vil det på sikt være behov for å bygge opp et disposisjonsfond som kan håndtere dette. Store avvik fra forutsetningene som er lagt inn for 2015 vil påvirke regnskapsresultatet direkte. Investeringer er vurdert med vekt på bystyrets tidligere føringer om ikke å øke kommunens lånegjeld, dvs at investeringsnivået ikke skal legge opp til finansiering med lån som overstiger betalte avdrag. Rådmannen har i lys av dette vært nødt til å skyve på nødvendige investeringer og redusere enkelte prosjekter. Denne prosessen er gjennomført i samarbeid med blant annet Arendal Eiendom KF. 2.6 Arbeidet med kommunestruktur Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fått fullmakt fra Stortinget til å gjennomføre en kommunestrukturreform med sikte på vesentlig reduksjon i antall kommuner. Dette er knyttet til et ønske om at det kommunale forvaltningsnivået i framtiden skal kunne håndtere flere og faglig krevende nye oppgaver og ivareta endrede og mer krevende behov innenfor rammen av eksisterende ressurser. Målene til reformen er knyttet til: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringen varsler at de legger opp til to ulike løp i forhold til tidspunkt for iverksetting av kommunesammenslåinger. Den raskeste prosessen legger til rette for at de kommuner som ønsker en rask sammenslåing, skal kunne være etablert som nye kommuner fra 1.januar 2018, mens resten forutsettes å komme på plass fra 1.januar Regjeringen tar sikte på å legge fram en helhetlig proposisjon våren 2017 om kommunestrukturen. Et bredt flertall på Stortinget erkjenner behovet for en gjennomgående kommunereform. Vesentlige endringer er ikke skjedd siden oppfølgingen av Schei-komiteen som hovedsakelig skjedde på 60-tallet. Da ble tallet på kommuner redusert med 290. I hele perioden etter Schei-komiteen er tallet på kommuner redusert med bare 26. Det står et bredt flertall bak reformarbeidet, men det er ulikt syn på hvordan reformen skal iverksettes. Flertallets syn kommer til uttrykk på følgende måte i innstillingen til Stortingsbehandlingen: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at det er brei semje om behov for å sjå på kommunesektoren 50 år etter førre store reform. Fleirtalet viser til at det er semje om mange av elementa i regjeringa si kommunereform og eit godt grunnlag for vidare arbeid. Fleirtalet er difor positiv til at regjeringa no viser til måla og prosessen med kommunereforma. Fleirtalet er òg positiv til at fylkesmennene og KS får viktige roller og at reforma er tenkt gjennomført med god lokal forankring. Det kommer til uttrykk en vesentlig bekymring knyttet til utviklingen i retningen av at kommunene løser flere og mer kompliserte oppgaver gjennom interkommunalt samarbeid. De uttrykker dette på følgende måte: 9

10 Fleirtalet viser til at kommunane har løyst mange av dei nye oppgåvene gjennom aukande samarbeid. Det er positivt at kommunar samarbeider om å løyse oppgåver, men det er viktig at omfanget er på eit slikt nivå at det er mogleg å ha oversikt og eigarstyring av samarbeida, samt at det er demokratisk kontroll over samarbeida. Fleirtalet er av det syn at dagens omfang av interkommunale samarbeid er i største laget og at svaret på det gjerne kan vere færre og større kommunar. Stortingsflertallet legger seg på regjeringens ambisiøse tidsplan for iverksetting av prosessen. De mener det vil være uheldig å trekke ut prosessen. Stortingsflertallet mener den avsatte tid vil gi kommunene tilstrekkelig tid til sine prosesser knyttet til utredning og vedtak. Regjeringen og Stortingsflertallet understreker at reformarbeidet skal baseres på lokale prosesser og lokalt lederskap. Regjeringen har fått tilslutning fra Stortinget til et enkelt objektivt system for dekning av de engangskostnader en forventer at en sammenslåingsprosess vil bidra til. Systemet knyttes til tallet på kommuner som inngår i sammenslåingen og innbyggertall. Landets fylkesmenn blir pålagt et oppfølgingsansvar overfor kommuner som ikke tar lokalt lederskap i prosessen. Stortingsvedtaket understreker utredningsansvaret som påligger alle kommuner. Samtidig pålegger Stortinget regjeringen et ansvar for å klargjøre hvilke statlige oppgaver som kan flyttes til et lavere forvaltningsnivå. Det legges til grunn at dette vil innebære en demokratireform. I tillegg til flertallsfraksjonen på Stortinget så slutter også Arbeiderpartiet seg til at kommunene høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Sammen uttrykker de også forventninger til at de lokale prosessen involverer innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte. Rådmannen vil påpeke at ansvaret for å følge opp kommunereformen påhviler alle kommuner. Derfor må også større kommuner foreta en vurdering av hvilke strukturelle endringer som kan være aktuelle med sikte på bedret tjenestetilbud til innbyggerne og bidra til en slagkraftig kommunestruktur i vår region. Gruppelederne i Arendal bystyre er blitt enige om at det er ordfører, varaordfører og Arbeiderpartiets gruppeleder som skal delta aktivt i de prosesser om kommunestruktur som nå fylkesmannen i Aust- Agder trekker i gang på oppdrag fra regjeringen. Fylkesmannen har ansatt en prosjektleder for kommunestrukturprosjektet. Vedkommende tiltrer stillingen Videre har styret for kommunesamarbeidet Østre Agder vedtatt å få fram et faktagrunnlag (befolkningsutvikling, flyttemønster, næringsutvikling, m.v.) for de samarbeidende kommunene som kan danne et kunnskapsmessig bakteppe for drøftingene som kommer. KS Agder vil følge prosessene sammen med fylkesmannen og bistå kommunene i den utstrekning kommunene ønsker det. Kommunestrukturdrøftingene som kommer må gjennomføres med utgangspunkt i flere perspektiver: Demokratiperspektivet Tjenesteperspektivet Arbeidsgiver - / arbeidstakerperspektivet Økonomiperspektivet Samfunnsutviklingsperspektivet Storting og regjering synes å ha størst fokus på demokratiperspektivet; knyttet til et ønske om å redusere bruk av indirekte folkevalgt styrt interkommunalt samarbeid. I tillegg er det fokus på tjenesteperspektivet, knyttet til en ambisjon om overføring av flere og større oppgaver til kommunene uten at disse oppgavene så langt er konkretisert. For Arendal kommune er det trolig samfunnsutviklingsperspektivet som bør ha størst politisk fokus. I denne sammenheng er det grunn til å vurdere hvordan Arendalsregionen blir best rustet til å skape den vekst og utvikling som trengs for å opprettholde befolkningsveksten, styrke sysselsettingen, redusere arbeidsledigheten og på den måten bedre levekårene i tråd med de målsettinger kommunens vedtatte strategiske planer har. 10

11 Med en vekstkraftig Kristiansandsregion i vest og en befolkningsmessig stor Grenlandsregion i øst trenger Arendal kommune å arbeide med valg av en strategisk tilnærming til kommunestrukturreformen som er mer proaktiv enn reaktiv. Det er i denne sammenheng verd å merke seg at Stortinget har bedt regjeringen også ta regionnivået med i vurderingene framover. Dagens fylkesstruktur er ingen gitt størrelse framover og endringer i strukturen på det regionale forvaltningsnivået vil ha stor betydning for Arendal. 11

12 Arendal kultur- og rådhus 3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET Både befolkningsutviklingen, økonomiske betingelser og føringer fra Storting og regjering setter rammebetingelser for den kommunale driften. 3.1 Framskrivning av folketallet Fra 2006 til 2007 passerte folketallet i Arendal kommune I 2014 har vi passert Det representerer 10 % økning av folketallet på 7 år. Er en slik vekst å forvente i årene som kommer? Dette påvirkes av ulike faktorer som kan ha helt ulik effekt på endringer i folketallet. Den omfattende uro mange områder i verden opplever, bidrar til økte flyttestrømmer. Politiske omveltninger og i det siste året fare for sammenbrudd i lands økonomi knyttet til sykdomsutbrudd, vil kunne skape hurtige endringer og økt tilstrømming av mennesker til vårt land selv om vi ligger langt ute i periferien. Samtidig vil et redusert press i norsk økonomi kunne bidra til at arbeidsrelatert tilflytting blir mindre enn den har vært de senere år. Om folketallsveksten for landet skulle falle fra nivået mellom og til et nivå under , vil også Arendal oppleve lavere folketallsvekst. Antall innbyggere Vekst i % pr år 1,80 % 1,60 % 1,40 % Folketall Vekst i % ,20 % 1,00 % 0,80 % 0,60 % 0,40 % 0,20 % 0,00 % Figur 2. Faktisk og forventet vekst i folketallet i Arendal 12

13 Handlingsprogram Budsjett 2015 Arendal kommune 2014 Rådmannen legger i dette handlingsprogram til grunn en befolkningsprognose basert på SSB`s midlere alternativ. Selv om prognosen innebærer en mer dempet befolkningsvekst enn det kommunen har hatt i noen toppår, så innebærer prognosen likevel en forventning om at kommunen innenfor kommuneplanperioden når innbyggere. I kommuneplanen som ble utarbeidet rett etter tusenårsskiftet skrives i innledningen om Arendal som en kommune med innbyggere. I dag virker ikke en slik visjon like realistisk. Veksten utfordrer samfunnet ved at presset på veinettet er stort og behovet for nye arbeidsplasser øker. Arendal framstår som en kommune med høy bostedsattraktivitet. Samtidig ligger kommunen i øvre sjikt når det gjelder arbeidsledighet. Behovet for tjenester fra kommunen er nært knyttet til alderssammensetningen i befolkningen Antall år 6-12 år < 6 år Figur 3. Utvikling i antallet unge under 16 år Selv om folketallet vokser, så faller tallet på innbyggere under 16 år. De siste årene er antallet økt svakt, men prognosen viser en klar trend. Fra om lag i 2014 til under i Dette indikerer et fall i etterspørsel etter barnehageplasser og elevplasser i grunnskolen. Dette understreker at kapasitetsoverskuddet i grunnskolesektoren ikke vil bli spist opp av økt behov. Derfor mener rådmannen at politisk ledelse i årene som kommer må ha fokus på kommunens skolestruktur. Overkapasitet i skolesektoren begrenser kommunens evne til å løse andre behov for tjenester Antall < 90 år år år Figur 4. Utvikling i antallet eldre over 66 år 13

14 Fortsatt er det slik at tallet på barn og ungdom under 16 år overstiger antallet eldre over 66 år, men prognosen tilsier at dette er endret før Deretter vil denne utviklingen forsterkes Figur Antall under 16 og over 66 år i Arendal < 16 år 67 år + Selv om helsesituasjonen blant eldre forbedres slik at det blir mindre sykdom og tidspunktet for når hjelpebehov oppstår utsettes, så er det også slik at mennesker lever lengre med sykdommer. Det er åpenbart at eldre menneskers behov for tjenester fra kommunen vil øke både på kort og lang tid. Selv om vi jobber smartere gjennom bruk av nye teknologiske muligheter, må kommunen forberede seg på økt innsats overfor denne økende gruppen innbyggere. Selv om eldre representerer en vesentlig del av befolkningsveksten, så vil nye innbyggere i arbeidsfør alder representere den største økningen vil være pensjonister, mens vil være i en alder der det store flertall er i arbeid. Skal vi få denne veksten, må regionen få en vekst i tallet på arbeidsplasser som sikrer dem sysselsetting. Handlingsprogrammet vil redegjøre for hvordan kommunen skal bidra til å skape forutsetninger for dette. Næringslivet må få arbeidsvilkår som gir grunnlag for sysselsettingsvekst og regionen må få sin naturlige andel av offentlige arbeidsplasser. 3.2 Føringer fra statsbudsjettet 2014 De økonomiske føringene fra statsbudsjettet er i stor grad fulgt opp i rådmannens forslag til handlingsprogram Arendal kommune har over tid hatt relativt lave inntekter form av skatt og rammetilskudd. Dette videreføres i handlingsprogramperioden. Ut fra de objektive kriterier som ligger til grunn for rammeoverføringen så blir Arendal kommune trukket i forhold til at vi er en rimeligere kommune å drive. Anslag over endringer i frie inntekter samt elementer i inntektssystemet er beregnet ut fra KS sin prognosemodell. Her er skatteinntekter over de siste tre år lagt til grunn. Inntektssystemet viser elementene som danner basis for de frie inntektene. Regjeringen har i sine oversikter vist ulike elementer og hvordan disse slår ut for den enkelte kommune. Det understrekes likevel at dette er frie midler som hver kommune disponerer etter lokale behov. Stortinget vedtar statsbudsjettet etter at rådmannen har lagt frem sitt forslag. Det betyr at forutsetningene for kommunens budsjett kan endres og at det kan bli behov for justeringer. Dersom Stortinget vedtar en kommuneramme som enten reduserer forventede kostnader eller øker frie inntekter, vil det være naturlig å imøtekomme de mest aktuelle behov som ikke er dekket i rådmannens saldering. Ett av disse vil være en ytterligere styrking av enhet Levekår, da forebyggende arbeid, helsesøstertjenesten, rus og psykiatri er samlet i denne enheten. Statsbudsjettet legger også føringer i forhold til tjenestene. Ny kommunereform vil få stort fokus fremover, og vil kunne inneholde endringer i oppgavefordeling, struktur og økonomiske betingelser. I 2015 legges det også frem planer for ny folkehelsemelding og stortingsmelding for fremtidens primærhelsetjenester. Endringer i barnevernloven vil medføre at kommunene får et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernstjenestene. Nye retningslinjer for jordmortjenesten vil også påvirke den kommu- 14

15 nale tjenesten. Samhandlingsreformen videreføres, men det er endringer i forhold til medfinansieringsordningen. 3.3 Driftsbudsjettet Kommunens budsjett for 2015 består av et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett. Det vesentligste av kommunens løpende drift budsjetteres og regnskapsføres i driftsbudsjett. Investeringer og ekstraordinære forhold skjer i investeringsbudsjettet og regnskapet. Økonomisk oversikt drift Figur 6 gir et sammendrag av økonomisk oversikt drift. Fullstendig tabell er gjengitt i vedlegg 1. Tekst Forslag til budsjett 2015 Opprinnelig vedtatt budsjett 2014 Regnskap 2013 Endring Brukerbetalinger, salgs- og leieinnt ,30 % Rammetilskudd og overføringer ,86 % Inntekts- og formuesskatt ,13 % Eiendomsskatt ,06 % Sum driftsinntekter ,11 % Lønn og sosiale utgifter ,57 % Kjøp av varer og tjenester ,48 % Overføringer og fordelte utgifter ,70 % Avskrivninger ,00 % Sum driftsutgifter ,91 % Brutto driftsresultat ,95 % Sum eksterne finansinntekter ,77 % Sum eksterne finansutgifter ,95 % Motpost avskrivninger ,00 % Netto driftsresultat ,01 % Sum bruk av avsetninger ,10 % Overført til investeringsregnskapet ,00 % Sum avsetninger ,78 % Regnskapsmessig merforbruk/ mindreforbruk Figur 6. Sammendrag økonomisk oversikt drift Forslag til driftsbudsjett viser en oversikt over driftsinntekter, driftsutgifter, finanskostnader og disponering av fondsmidler. Figuren over viser at budsjetterte utgifter er innenfor rammen av budsjetterte inntekter samt bruk av tidligere avsatte midler. Dette er i samsvar med kommunelovens krav. Brutto driftsresultat viser balansen mellom inntekter og utgifter i den løpende driften. Ffiguren viser at driftsinntektene øker med 1,1 % i forhold til opprinnelig budsjett Dessuten øker driftsutgiftene noe mindre enn inntektene. Det gir et brutto driftsresultat som er noe forbedret fra Netto driftsresultat er klart forverret fra 2014 til Det er budsjettert med noe lavere eksterne driftsinntekter i Dette har sammenheng både med reduserte renteinntekter fra beholdning og et lavere nivå på utbytteforventningene. Netto driftsresultat må også sees i lys av det budsjettopplegget som er lagt opp for driften av vann- og avløpssystemet. På grunn av overskudd på selvkostregnskapet de siste år er kommunen tvunget til å benytte noe av dette i Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlefrihet. Størrelsen viser hvor mye kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger til senere år. Det er en målsetting for kommunen å oppnå et netto driftsresultat på 3 % av samlede driftsinntekter. 15

16 I nasjonalbudsjettet for 2015 er det under omtalen av kommuneforvaltningens økonomi blant annet tatt inn følgende om denne målsettingen: Ifølge Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultatet for kommunesektoren sett under ett svare til om lag 3 pst. av driftsinntektene over tid, for at sektoren skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. For tiårsperioden lå netto driftsresultatet i sektoren i gjennomsnitt på 2,9 pst. Fra og med 2014 skal kommunenes inntekter fra momskompensasjon ved investeringer føres på investeringsregnskapet istedenfor på driftsregnskapet. Det vil isolert sett trekke ned kommunenes netto driftsresultat. Samtidig reduseres kommunenes behov for å sette av midler på driftsbudsjettet til investeringer. Momskompensasjonen fra investeringer har i gjennomsnitt ligget på 1½ pst. av driftsinntektene for sektoren siden ordningen ble innført i I løpet av året vil TBU på ny vurdere anbefalt nivå på netto driftsresultat i kommunesektoren. Figur 7 viser netto driftsresultat pr år for kommunen for regnskapene og for budsjett 2014 og For de fleste av årene har vi negativt driftsresultat og dermed negativt nivå på måltallet. I de to årene med positivt resultat er dette også ganske mye lavere enn anbefalt nivå. For både 2010 og 2013 var et positivt og betydelig premieavvik grunnlaget for resultatet. Regnskap Budsjett Tekst Netto driftsresultat i% av -6,3 % -0,1 % 2,1 % -0,3 % -1,2 % 0,9 % -0,2 % -0,8 % driftsinntektene Figur 7. Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter I år med negativt netto driftsresultat har dette blitt løst ved bruk av fond slik at endelig regnskapsresultat likevel ikke har blitt negativt. Når beholdningen av disposisjonsfond på det nærmeste er tømt er det en fare for at kommunen vil levere regnskap med et regnskapsmessig underskudd som i følge kommuneloven må dekkes inn de påfølgende to budsjettår. Sentrale inntektsposter drift Frie inntekter skatt og rammetilskudd Kommunens viktigste inntektskilde er skatteinntekter og rammetilskudd fra staten. Rådmannen har lagt til grunn KS sin prognosemodell basert på siste tre års gjennomsnittlige skatteutvikling. PROGNOSE Tekst Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt fordeling Ordinært skjønn Endringer saldert budsjett Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KRD 500 RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj Netto inntektsutjevning Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Figur 8. Frie inntekter kroner priser Det anslås at frie inntekter for kommunesektoren samlet vil bli 2,038 mrd kroner for Justert for deflator utgjør dette en reell vekst på 2,3 %. Det er ingen større endringer i inntektssystemet i 2015 bortsett fra korrigeringer knyttet til samhandlingsreformen. Den største endringen er at tilskudd til med- 16

17 finansiering av utskrivningsklare pasienter tas ut av kommunerammen og finansieres direkte fra staten. Det fremlagte statsbudsjett viser en relativt stor økning i frie inntekter for kommunen med nominelt 103 mill. kroner. Dette er beregnet ut fra en sammenlikning av inntektene 2014 og 2015, korrigert for endringer i Bortfall av tilskudd til medfinansiering for utskrivningsklare pasienter innebærer i overkant av 50 mill. kroner for Arendal kommune. Rammetilskudd Inkludert i endringen i frie inntekter er kompensasjon for kostnader knyttet til demografi, økte pensjonskostnader, økning gebyrer samt satsingsområder innenfor helsetjenesten, rus og psykiatri. Kommunen får noe redusert trekk i utgiftsutjevningen sammenlignet med 2014, siden de objektive kriteriene ift en gjennomsnittskommune (100 %) endres fra 97,8 til 98,3 %. Dette betyr at trekket i rammen endres fra 64,3 mill. kroner til 55,2 mill kroner. Inkludert i dette er også trekk i forhold til antall elever i private skoler. For 2015 er dette anslått til å være 21,2 mill. kroner. Tildeling av ordinære skjønnsmidler er redusert fra 6,8 mill. kroner til 4,1 mill. kroner. I tillegg til at fylkesrammen er redusert, er også andelen av fylkesrammen som tildeles Arendal kommune redusert. Kommunen vil søke om økte skjønnsmidler i form av prosjektmidler, slik det har vært gjort de seinere årene. Inntektsskatt Arendal kommune er en lavinntektskommune og skattenivået har over tid ligget på % av landssnittet. Tabellen under viser en fortsatt lav forventning ift skatteinntekter pr innbygger Skatteprognose for kommunen kr Skatteprognose - kr pr innb. på landsbasis Skatteprognose for kommunen - kr pr innbygger Prognose av skattenivå i forhold til landsgj.snitt 85,90 % 86,03 % 86,67 % 86,65 % Symmetrisk inntektsutjevning - kr pr innb: Kompensasjon knyttet til lavt skattenivå - kr pr innb Finansiering av inntektsutjevning pr innb Netto inntektsutjevning pr innb Inntektsutjevnede (netto) tilskudd i 1000 kr Andel av skatt og netto skatteutjevning i forhold til skatt pr innbygger 94,43 % 94,53 % 94,47 % 94,47 % Figur 9. Skatteinntekt og utjevning kroner Når skattenivået for landssnittet øker, øker også kompensasjonen gjennom inntektsutjevningen. Som tabellen viser vil Arendal kommune etter utjevning motta ca 94,5 % av snittet for skatteinntekter pr innbygger. Det betyr at utviklingen for skatteinntekter på landsbasis er den mest vesentlige størrelsen i forhold til egne skatteinntekter. Arendal kommune kompenseres med netto 2049 kr per innbygger i forhold til forventet inntekt på landsbasis. For 2015 legges det til grunn et inntektsutjevningstilskudd på 90,7 mill. kroner. Eiendomsskatt I budsjettforslaget er det lagt opp til en videreføring av dagens nivå på eiendomsskatten. Det innebærer da at satsen på 6,6 for boliger og hytter beholdes, samt satsen for verker og bruk blir beholdt på 7. Det er budsjettert med inntekter totalt på 105 mill kroner. Dette baserer seg på at det forventes en økning i antall skatteobjekter. En økning av satsen for boliger og hytter opp til maksimalt nivå ville gitt rom for en inntektsøkning på ytterligere om lag 5 mill kroner. 17

18 Momskompensasjon Kompensasjon for betalt moms ble tidligere inntektsført som fellesinntekt på enhet 90 Felles utgifter og inntekter. I løpet av de siste årene er kommunen gjennom regnskapsforskriften pålagt å overføre en økende andel av momskompensasjon for investeringsutgifter fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet til delvis finansiering av vedtatte investeringer. Med virkning fra 2014 blir all momskompensasjon investering inntektsført direkte i investeringsregnskapet. Når det gjelder momskompensasjon for driftsutgifter, vedtok bystyret ved behandlingen av regnskapsrapporten pr 1. tertial 2014 at denne kompensasjonen skulle overføres fra enhet 90 til de enhetene der merverdiavgiften blir utgiftsført. Det innebærer at enhetene får en ny inntektspost i sitt budsjett. Netto utgiftsramme blir imidlertid redusert med samme beløp. Det betyr da at enhetene ved denne omleggingen ikke får økt sitt økonomiske handlingsrom. For de enhetene som dekker interkommunale samarbeidsløsninger som for eksempel enhet 10-Brann, og enhet 76-Østre Agder Krisesenter, innebærer omleggingen en reduksjon i de utgiftene som blir fordelt til deltakerkommunene. Situasjonen for Arendal kommune vil da være at utgiftsnivået totalt sett vil øke noe. Dette er det tatt høyde for i budsjettforslaget. Renter og provisjon Med svekket likviditet og reduserte bankinnskudd gjennom de siste par år, synker også renteinntektene fremover. Budsjettert nivå for 2014 var satt til 10 mill kroner. I første tertial 2014 ble anslaget redusert med 8 mill kroner. For 2015 budsjetteres det med 7,5 mill kroner. Kommunen mottar provisjon for garanti som er gitt for Returkrafts lån. For 2015 budsjetteres det med kr , dvs samme beløp som for Utbytte Det budsjetteres med et utbytte fra Agder Energi AS for 2015 på 36 mill kroner. For 2014 har vi mottatt et utbytte (basert på 2013-regnskapet) på 44,9 mill kroner. Ifølge halvårsregnskapet til AE ligger resultatet etter et halvt år i 2014 lavere enn i I tråd med dette er det budsjettert med et utbytte på 36 mill kroner knyttet til vår eierpost i selskapet. Det er videre ført opp et mindre beløp (kr ) som utbytte fra Agder Renovasjon AS. I 2014 er mottatt kr Andre tilskudd fra staten Kommunen mottar enkelte tilskudd for kommunale investeringstiltak knyttet til oppvekst-, omsorg- og kirkeformål. I hovedsak innebærer ordningene at kommunen får kompensert beregnede renteutgifter for godkjente investeringsprosjekter. For 2015 budsjetteres det med et samlet tilskudd på 14 mill kroner. Disse tilskuddene trappes ned for hvert år. Sentrale utgiftsposter Lønnskostnader Lønnsutgiftene utgjør en stor andel av kommunens løpende driftsutgifter. For kommunen som helhet er den ca 60 % av løpende kostnader, for enkelte enketer utgjør lønnskostnadene nærmere 90 % av rammen. Det er avsatt midler på fellesområdet (enhet 88) til lønnsjusteringer for Kommunesektorens inntekter justeres med en deflator. Ved beregning av avsetning til lønnsrelaterte kostnader for 2015 er deflator for lønnsvekst på 3,3 % lagt til grunn. I rådmannens budsjettforslag er det beregnet at avsetning for lønnsrelaterte kostnader for 2015 bør være omlag 80 mill. kroner. Disse midlene dekker overheng fra 2014-oppgjøret samt beregnet effekt av lønnsoppgjør med virkning fra hhv 1. mai, 1. juli og 1. september I tillegg skal midlene dekke neste års lønnsoppgjør med virkning fra 1. mai Avsetningen inkluderer også økte sosiale kostnader knyttet til ny lønn. Lønnsbudsjettet for de enkelte enhetene er basert på lønnsregulativet pr 30. april 2014 og de kompenseres for lønnsoppgjørene så snart disse er kjent. Prisjustering forøvrig kompenseres ikke i budsjettrammene til enhetene. Dette innebærer en underliggende innstramming i enhetenes handlingsrom. 18

19 Pensjonsutgifter Pensjonsutgiftene er en betydelig og forholdsvis usikker post i kommunebudsjettet. Det er en rekke forhold som påvirker de totale pensjonsutgiftene. Hovedelementene er den løpende arbeidsgiverpremien som utgiftsføres hver måned i regnskapet sammen med føring av lønnsutgiftene. Dernest mottar kommunen hvert år et krav om dekning av reguleringspremie til pensjonskassa. Det siste elementet er føring av et premieavvik som beregnes etter at regnskapsåret er over. Kommunen har pr i dag avtale med 3 pensjonskasser. De fleste kommunalt ansatte er medlem av Arendal kommunale pensjonskasse (AKP). For lærere er det imidlertid krav om de skal være medlemmer av Statens Pensjonskasse (SPK), mens det for sykepleiere er krav om at de skal være medlem av Kommunal Landspensjonskasse (KLP). De tre pensjonskassene har sendt melding om hvilke satser som vil gjelde for Dette er vist i figuren nedenfor. År Statens Pensjonskasse Kommunal Landspensjonskasse Arendal kommunale pensjonskasse ,25 % 19,38 % 12,53 % ,55 % 19,15 % 12,50 % Figur 10. Arbeidsgiverpremie For 2015 er pensjonspremiene til de tre pensjonskassene budsjettert med følgende beløp 27,2 mill kr (SPK), 29,4 mill kroner (KLP) og 103,4 mill kroner (AKP). Tillagt arbeidsgiveravgift blir samlede utgifter på 182,5 mill kroner. Reguleringspremie I de kommunale pensjonsordninger beregnes det hvert år en reguleringspremie som skal dekke økte forsikringstekniske avsetninger som følge av oppregulering av opptjente pensjonsrettigheter til aktive arbeidstakere på grunn av lønnsøkninger. Dessuten går reguleringspremien til dekning av oppregulering av pensjonsrettighetene til fratrådte arbeidstakere og pensjonister som følge av endring av grunnbeløpet i folketrygden (G-regulering). Hovedtariffavtalen pålegger pensjonskassene å regulere disse rettighetene. SPK legger til grunn at arbeidsgiverpremien som kreves innbetalt, inkluderer effekten av hvert års lønns- og G-oppgjør. Det vil si at SPK ikke sender særskilt krav om innbetaling av reguleringspremie. For KLP sendes det ut forskuddsvise kvartalskrav mht innbetaling av ordinære premier. For 3. kvartal er praksis at pensjonskassa dekker hele eller deler av denne premien ved bruk av fjorårets overskudd avsatt til premiefondet. I løpet av høsten mottar så kommunen ordinært krav om innbetaling av reguleringspremie. For kommunen representerer innsparingen i premiebetaling for 3. kvartal vanligvis tilstrekkelige midler til dekning av reguleringspremien. For AKP har situasjonen de siste årene vært at premiefondet i pensjonskassen har dekket store deler av eller hele reguleringspremien. Det er forventet et positivt resultat for 2014 som kan avsettes til premiefondet. Det er fra aktuar lagt til grunn en reguleringpremie som for 2014, dvs rundt 75 mill. kroner. Det er budsjettert med at kommunen dekker 15 mill kroner av dette over sitt budsjett. Resterende beløp 60 mill kroner - er forutsatt dekket av premiefondet i AKP. Dersom premiefondet ikke er stort nok til å dekke kostnadene som går utover 15 mill. kroner (kommunens budsjetterte andel), må kommunen øke sin innbetaling. I forhold til saldering av budsjettet vil dette ha en mindre betydning da endringen i premieavviket (inntekt) vil øke omtrent tilsvarende. Premieavvik Pensjonskassene leverer en form for årsoppgave i slutten av hvert regnskapsår. Utformingen av denne oppgaven baserer seg på forutsetninger gitt av KMD og beregningsregler gitt i regnskapsforskriften. Årsoppgaven skal vise netto pensjonsutgifter for kommunen, dvs hvilken utgift skulle kommunen egentlig hatt i sitt regnskap. Dersom netto pensjonsutgift avviker fra faktisk innbetaling til pensjonskassa, utgjør denne forskjellen et premieavvik. Et positivt premieavvik betyr at kommunen har innbetalt mer enn etterberegningen viser, og dette beløpet blir da inntektsført i kommunens regnskap. Et negativt premieavvik innebærer at kommunen har betalt mindre enn etterberegningen viser og avviket skal da føres som utgift i regnskapet. Videre skal positive premieavvik føres som kortsiktige fordringer i balanseregnskapet, mens negative premieavvik skal føres som kortsiktig gjeld i balansen. Regnskapsforskriftens beregningsregler avviker fra den beregningsmåten pensjonskassene benytter seg av for å fastsette arbeidsgiverpremien hvert år. Disse ulike beregningsmåtene medfører at de fleste kommunene i landet hvert år fører et positivt premieavvik i regnskapet. Dette bidrar til et bedre 19

20 regnskapsresultat for kommunesektoren. De årlige premieavvikene har ført til at kommunene nå totalt sett har stående i balansen kortsiktige fordringer som summerer seg til om lag 20 milliarder kroner. I samsvar med de foreløpige beregningene vi har mottatt fra pensjonskassene, er det budsjettert med et samlet positivt premieavvik for 2015 på 36,5 mill kroner. Positivt premieavvik føres som en reduksjon i sum driftsutgifter for kommunen. Denne regnskapsmessige innsparingen representerer imidlertid ikke en forbedret likviditet fordi regnskapsføringen ikke er fulgt av en tilsvarende kontantstrøm. Regnskapsforskriften setter i neste omgang krav til at kommunene må nedbetale (amortisere) det balanseførte premieavviket. Balanseførte positive premieavvik amortiseres ved utgiftsføring i driftsregnskapet. Fram til 2013 var kravet at amortiseringen skulle skje over 10 år. Med virkning fra 2014 er kravet at nye premieavvik skal amortiseres over 7 år. Det er mottatt foreløpige beregninger fra pensjonskassene mht premieavvik for I samsvar med disse er det budsjettert med en utgift på 16,9 mill kr (inkl arbeidsgiveravgift) til amortisering av balanseførte premieavvik i Husleiekostnader Arendal Eiendom KF forvalter kommunens bygningsmasse, herunder formålsbygg. For disse byggene beregnes det en husleie som består av et FDV-element (forvaltning, drift og vedlikehold) og et RAelement (rente og avdrag). Foretakets FDV- og RA-utgifter fordeles på de ulike leieobjektene ut fra byggenes andel av totalt leieareal. Totale husleieutgifter beløper seg i 2015 til 217,9 mill kroner. I tillegg til disse formålsbyggene har eiendomsforetaket ifølge inngåtte avtaler også drifts- og vedlikeholdsansvar for de eiendommene kommunen har solgt til AKP som et ledd i arbeidet med å sikre fullfinansiering av pensjonskassa. Kommunen faktureres for disse FDV-utgiftene. I tillegg mottar kommunen ordinært husleiekrav fra AKP. Denne husleien sikrer AKP avkastning på investert kapital i eiendommene. Total husleie for disse eiendommene beløper seg til 38,6 mill kroner for Rammer til enhetene Enhetene tildeles en netto driftsramme. Denne tar utgangspunkt i rammen for 2014 og er justert for organisatoriske endringer, endringer i tjenestene (konsekvensjusteringer), helårseffekt av tiltak samt enkelte budsjettjusteringer. Enhetenes husleier er økt på grunnlag av endret FDV-husleie som følge av endret leiet areal. Enhetenes netto budsjettrammer er økt tilsvarende. Rammene er presentert i skjema 1B. Flere enheter er nyopprettet for 2015 og andre har skiftet enhetsnummer. For de nye administrative enhetene er det store endringer i budsjettstrukturen. Budsjettansvar og midler er blitt flyttet i tråd med denne nye strukturen. Organisasjonsendringene er beskrevet i kapittel 4. Etter bystyrets budsjettvedtak utarbeider hver enhet en virksomhetsplan som viser hvordan driften av enheten er planlagt og hvilke tjenester som prioriteres innenfor rammen for Som en del av rammen er helårseffekten av lønnsoppgjøret 2013 innarbeidet, mens lønnsmidler knyttet til 2014-oppgjøret tildeles når oppgjøret er avsluttet (foreløpig avsatt på enhet 88). Det er avsatt midler på enhet 88 til dekning av lønnsoppgjør for 2014 og Det kompenseres tilnærmet fullt ut for lønnsoppgjøret inkl. endringer i pensjonskostnader, mens det ikke kompenseres for prisvekst for enhetenes kjøp av varer og tjenester. Endringer i husleiekostnader er også justert. Varige endringer som ble vedtatt i forbindelse med behandling av tertialrapportene er videreført. Rammene til enhetene i 2015 inkluderer inntekter fra momskompensasjon. Disse har tidligere vært regnskapsført direkte på fellesinntekter (enhet 90). Nettorammene til den enkelte enhet er derfor redusert tilsvarende forventet inntekt, slik at det kan være vanskelig å sammenlikne de siste to årene direkte uten å ta hensyn til dette. Det er i liten grad lagt til grunn økte driftsrammer til tross for store behov og ønsker fra enhetene. Dette har sammenheng med kommunens totale situasjon og kravet om at det skal vises budsjettbalanse for hvert av de kommende fire år. Enkelte justeringer som er lagt inn i enhetenes rammer: Kostnader knyttet til kommunevalg

21 Endringer ressurskrevende tjenester, antall brukere samt nye satser for toppfinansieringen Utbetalinger til private barnehager Økning i sosialhjelpsutbetalinger (konvertitter) Asdal ressurssenter, nye brukere Barnevernsvakt Styrking helse og levekår Andre mindre konsekvensjusteringer (helårseffekter og mindre justeringer). 3.5 Investeringsstrategi Hovedgrep i investeringsprogrammet Både kommunen selv og de to foretakene gjennomfører investeringsprosjekter. Arendal Havnevesen KF har ansvar for investeringer knyttet til den kommunale havnen på Eydehavn, småbåtbrygger og kommunale brygger i hele kommunen samt gjestehavna med tilhørende anlegg. Arendal Eiendom KF har ansvar for investeringer knyttet til kommunale eiendommer. I tillegg har kommunen selv direkte ansvar for en del investeringer. Dette gjelder i første rekke prosjekter knyttet til kommunale veier, vann, avløp og renovasjon, samt kultur. I hovedsak blir alle investeringene finansiert ved bruk av lånemidler. Fra 2014 blir all merverdiavgift på kommunale investeringer betalt tilbake til kommunen i form av momskompensasjon som i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. Momskompensasjonen gjelder i utgangspunktet for alle investeringer. Viktige unntak er imidlertid investeringer innenfor VA-sektoren og for havnevesenets investeringer som håndteres etter merverdiavgiftsloven. Dette innebærer at investeringene på disse områdene blir regnskapsført som netto kostnad i investeringsregnskapet. Brutto investeringsvolum for de tre organisasjonene har utviklet seg som vist i figur 11 i løpet av de 5 siste årene. Til tross for de store investeringene som har vært gjennomført ligger det likevel store oppgaver som må løses i nær fremtid. Innenfor oppvekstsektoren gjelder det i første rekke Roligheten skole, men det foreligger også større behov ved andre skoler. Innenfor omsorgssektoren vil det om noen år bli nødvendig å bygge flere institusjonsplasser tilrettelagt for demente. Det er forventet en sterk økning i antall eldre etter 2020 og tilbudet av omsorgsplasser må vurderes i lys av dette. Det foreligger også fortsatt store behov for investeringer innenfor teknisk sektor. Brutto investeringer Mill kroner Regnskap Budsjett Arendal kommune 232,5 267,3 175,4 277,2 155,1 Arendal Eiendom KF 25,4 150,8 126,2 240,8 268,7 Arendal Havnevesen KF 19,7 13,6 38,5 Sum brutto investeringer 257,9 418,1 321,3 531,6 462,3 Figur 11. Brutto investeringer Investeringstiltak i regi av Arendal kommune De kommunale enhetene har blitt bedt om å fremme forslag til investeringstiltak for kommende planperiode. Etter omfattende saksbehandling i lederlaget fremmer rådmannen med dette forslag til investeringer i regi av kommunen for i alt 546,1 mill kroner. Av dette er 382 mill kroner VA-investeringer. 174,8 mill kroner er foreslått investert i De resterende utgiftene er relativt jevnt fordelt de 3 neste åra. Detaljert investeringsforslag er vist i skjema 2 B i vedlegg til budsjettforslaget. Investeringsforslaget omfatter i første rekke tiltak innenfor teknisk sektor med tiltak knyttet til VA og vei. Blant postene her er midler til reasfaltering, til utskifting av armatur for veilys, trafikksikkerhetstiltak og opprusting av kommunale broer. Det er videre fremmet forslag om utstyrskjøp innenfor kultursektoren, innenfor helse og oppvekst. Kunstarena Torbjørnsbu Gruver er ført opp med 6,6 mill kroner som brutto investering. Prosjektet har vært jobbet med over flere år, både arkitektonisk, teknisk og finansielt. Årets bevilgning dekker resterende behov, herunder lån på 2 mill kroner. Anbudsdokumenter blir sendt ut januar 2015 og prosjektet planlegges gjennomført Inkludert i kommunens investeringsbudsjett er også i alt 3 mill kroner som tilskudd til Arendal kirkelige fellesråd. Dette dekker investeringer til kirke- og kirkegårdsformål. 21

22 Det er foreslått bevilget midler til infrastrukturtiltak i tilknytning til Kunnskapshavna i Barbu, herunder ny rundkjøring. Det meste av disse tiltakene finansieres ved tilskudd fra utbyggerne i området. Rådmannen er kjent med at avtalene knyttet til bruken av Kloa løper ut nå som det snart er 10 år siden Arendal kultur- og rådhus ble tatt i bruk. Det vil i denne sammenheng mest sannsynlig bli en problemstilling om kommunen skal overta eieransvaret for Kloa. I dag er Kloa en del av det arealet som Stiftelsen Arendal Byselskap eier. Investeringstiltak i regi av Arendal Eiendom KF For Arendal Eiendom KF er det fremmet forslag om investeringer på om lag 420 mill kroner i planperioden. 195,0 mill kroner forutsettes investert i Av dette er 83 mill kroner sluttbevilgning til Stuenes skole som tas i bruk våren Det vises til eget skjema i vedlegg til budsjettforslaget der de ulike investeringsprosjektene er tatt inn. Blant andre investeringene i 2015 kan nevnes 15 mill kroner til bofellesskap Arendal øst, 14,5 mill kroner til samlokalisering Ellengård, transporttjenesten og hjelpemiddellageret, 7 mill kroner til Nyskogen BOS og 5 mill kroner til ulike ENØK-tiltak. Det er også avsatt 10 mill kroner til etablering av lavterskeltilbud i den gamle brannstasjonen (2 mill kroner i 2015, 8 mill kroner i 2016). De to neste årene faller nivået noe før investeringene øker i forbindelse med byggearbeidene på ny Roligheten skole. Erfaringsmessig vil nivået for det enkelte år øke ved neste rullering av handlingsprogrammet. Investeringstiltak i regi av Arendal Havnevesen KF Arendal Havnevesen planlegger en rekke investeringer knyttet til anlegget på Eydehavn. Det foreslås også å gjennomføre tiltak i gjestehavna og etablering av en marina i Barbubukt. Budsjetterte investeringer beløper seg til om lag 25 mill kroner i 2015, 16 mill kroner i 2016 og 5 mill kroner i For 2018 er det ikke fremmet noe forslag om investeringer innenfor havnevesenets ansvarsområde. I figur 12 er vist totalt forslag til brutto investeringsprogram for kommende planperiode. Brutto investeringer Sum Arendal Eiendom KF 195,0 47,8 54,1 124,5 421,4 Arendal Havnevesen KF 25,6 16,0 5,0 0,0 46,6 Arendal kommune ekskl VA 74,3 49,6 27,0 13,4 164,1 Arendal kommune VA 100,5 90,5 95,5 95,5 382,0 Sum brutto investeringer 395,3 203,9 181,6 233, ,0 Figur 12. Brutto investeringer mill kroner Finansieringsplan investeringer De kommunale investeringene finansieres i hovedsak ved bruk av lån. Momskompensasjon er også en vesentlig finansieringskilde, sammen med tilskudd og andre inntekter. For Arendal Eiendom KF ble det i 2013 formulert et mål om at det skulle avhendes kommunale bygg for 200 mill kroner i løpet av 4 år (50 mill kroner pr år). I 2013 ble det inntektsført 18,4 mill kroner, mens det for 2014 er forventet salgsinntekter på om lag 30 mill kroner. For 2015 er inntektsanslaget øket til 60 mill kroner, mens det for 2016 igjen er budsjettert med 50 mill kroner. I sum vil salgsinntektene da kunne beløpe seg til nesten 160 mill kroner. I figur 13 er vist sum brutto investeringer for kommunen og for de to kommunale foretakene for kommende planperiode. Videre er vist hvordan de totale investeringene er forutsatt finansiert. I tallene for fonds/salgsinntekter for 2015 er inkludert blant annet 60 mill kroner i salgsinntekter for Arendal Eiendom KF som delvis finansiering av investeringer. Videre er inkludert 31 mill kroner som tilskudd fra utbyggere i Kunnskapshavna som bidrag til bygging av infrastruktur i Barbu. Tilskudd er forventede statstilskudd i form av tippemidler. 22

23 Sum Brutto investeringer eks VA Brutto VA-investeringer Sum brutto investeringer MVA-komp Fonds/salgsinntekter Tilskudd Lån Sum finansiering Figur 13. Finansieringsplan investeringer Som det framgår av figuren er det tale om betydelige låneopptak i kommende planperiode. Selv om det er budsjettert med en viss økning i avdragsbetalingen i løpet av perioden, vil kommunens investeringsgjeld likevel vokse i de nærmeste årene. I figur 14 nedefor er vist hvordan utestående investeringsgjeld vil utvikle seg. I løpet av perioden vil vi også ha en endring i den delen av investeringsgjelden som ikke direkte blir belastet kommunebudsjettet. Dette er primært den delen av gjelden som er knyttet til VA-investeringer og der utgifter til renter og avdrag inkluderes i de kommunale huseiergebyrene. I tillegg til dette mottar kommunen også renteog avdragskompensasjon for en del av sine investeringer knyttet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I figuren er vist hvor stor del av investeringsgjelden som vi får dekket ved eksterne bidrag. Dessuten er vist da den delen av gjelden som blir direkte belastet ordinære inntekter i budsjettet. Tekst Investeringsgjeld pr Inv.gjeld dekket over ord budsjettinntekter Inv.gjeld dekket ved komm. gebyrer/refusjoner Figur 14. Utvikling investeringsgjeld milll kroner Som det framgår av figuren her vil kommunens investeringsgjeld ved utgangen av planperioden beløpe seg til mill kroner. Dette representerer en økning fra utløpet av 2014 på 265 mill kroner. Bystyrets målsetting om å begrense nye låneopptak til de årlige avdragene, har det da ikke vært mulig å holde seg innenfor i dette forslag til handlingsprogram. Det understrekes at en betydelig del av den gjelden er knyttet til de to store skoleprosjektene på Stuenes og Roligheten Investeringsgjeld pr Investeringsgjeld dekket over driftsbudsjettet Figur 15. Utvikling investeringsgjeld mill kroner Finansiell leieavtale Kommunen inngikk i 2012 avtale med Arendal Branneiendom AS om bygging og leie av ny brannstasjon. Avtalen er utformet som et OPS-samarbeid. Dette innebærer at kommunen leier brannstasjonen i samsvar med reglene for finansielle leieavtaler. Det betyr igjen at den finansielle delen av leiebeløpet føres som rente- og avdragutgifter i kommunens driftsregnskap. Styret for Arendal Eiendom KF har fremmet forslag om at kommunen sier opp leieavtalen med Arendal Branneiendom AS og kjøper brannstasjonen i samsvar med de utkjøpsreglene som er innarbeidet i den opprinnelige leieavtalen. Et utkjøp vil innebære en relativt betydelig reduksjon i finansutgifter 23

24 knyttet til brannstasjonen. Innsparingen er regnet inn i foreliggende budsjettforslag. Rådmannen vil fremme forslag om utkjøp av brannstasjonen som egen sak. 3.6 Finansforvaltning Likviditet Rådmannen har gjennom det siste året kommentert kommunens likviditetssituasjon i ulike sammenhenger. Dette har sin bakgrunn i at kommunen nå har en mer anstrengt likviditetsmessig posisjon enn hva situasjonen var tidligere. Kommunen har iflg gjeldende bankavtale en trekkrettighet hos sin hovedbankforbindelse. Likviditeten kan variere en god del i løpet av året. Kommunen har igjennom 2014 likevel ikke måtte benytte sine trekkrettigheter så langt. Gjeldsforvaltning Gjeldsforvaltningen i kommunen skjer i samsvar med de retningslinjer som følger av sentrale bestemmelser (kommuneloven og finansforskriften gitt i medhold av denne) og bystyrets vedtatte finansreglement. Gjeldsforvaltningen er i utgangspunktet en del av den totale finansforvaltningen i kommunen. Kommunens likviditetsbeholdning er plassert som innskudd i Sparebanken Sør, som er kommunens hovedbankforbindelse. Det er ikke tilgjengelig andre likvider som kan plasseres i fond eller lignende. Gjeldsforvaltningen er derfor det sentrale elementet i finansforvaltningen. I medhold av finansforskriften og finansreglementet er det rådmannen som har ansvar for innlån til kommunen i samsvar med vedtatt finansieringsplan for de kommunale investeringene. Det er videre rådmannen som har det daglige ansvar for forvaltning av gjeldsporteføljen. For de kommunale innlånene er målsettingen å sikre at rentene er så lave som mulig samtidig som risikoen knyttet til låneopptakene holdes på et akseptabelt nivå. Det er et innbyrdes motsetningsforhold mellom disse målene fordi avtaler om framtidig rentenivå medfører et påslag på renten. Rentesikring skjer i hovedsak i form av rentebytteavtaler. I samsvar med finansreglementets hovedstrategi henter rådmannen inn tilbud fra ulike kilder som ordinære banklån (dette skjer i hovedsak hos Kommunalbanken) og som lån i pengemarkedet (sertifikatlån). I tillegg til dette har kommunen også lagt ut obligasjonslån i Ved inngangen til 2015 vil den samlede kommunale investeringsgjelden være på om lag 3,3 milliarder kroner. I samsvar med kommunelovens krav til nedbetaling av denne gjelden er det budsjettert med avdrag på 100 mill kroner i Med utgangspunkt i de renteavtalene kommunen har inngått og de rentevurderinger rådmannen legger til grunn for budsjettet, vil den etablerte gjelden i 2015 ha en forventet gjennomsnittlig effektiv rente på 3,6 %. Kommunens gjennomsnittlige rentesats ligger til grunn for de rentekrav kommunen fremmer overfor de to kommunale foretakene for deres lån av kommunen. Ved regnskapsavslutningen for 2015 vil effektiv innlånsrente blir etterregnet. Ved et eventuelt avvik i forhold til den budsjetterte rente vil da rentekravet mot foretakene bli justert. Kommunens innlån skjer som store felleslån, dvs lånene omfatter alle vedtatte investeringsformål i kommunen og for foretakene. Det finnes således ikke egne lån til spesielle formål som for eksempel VA-investeringer. Ut fra dette legger rådmannen for 2015 til grunn at den effektive innlånsrenten også skal danne basis for beregning av renteutgifter som grunnlag for beregning av huseeiergebyrene for budsjettåret. Renteforutsetninger Budsjettering av renteutgiftene vil være forbundet med en del usikkerhet. Det er ulike oppfatninger om hvordan renteutviklingen vil bli i 2015 selv om det synes å være enighet om at det ikke er grunn til å vente store endringer i løpet av Som for 2014 har rådmannen valgt å basere sine renteforutsetninger på de anbefalinger vi har mottatt fra Kommunalbanken. Det legges til grunn at Norges Banks styringsrente i hovedsak kommer til å bli beholdt på dagens nivå, dvs 1,5 %. Renten på 3 måneders NIBOR har den siste tiden ligget om lag 0,3%-poeng over dette, noe som også legges til grunn for budsjettering av sertifikatrenten i Denne renten influerer også på hvilke utgifter kommunen vil få på de rentebytteavtalene vi har etablert ved inngangen til Våre lån i Kommunalbanken har flytende rente. I hovedsak følger denne renten 3 måneders NIBOR med et påslag på 0,4 %-poeng. 24

25 For øvrig anser rådmannen at den endringen som nylig er foreslått (jf. tertial 2) i strategi for gjeldsforvaltningen, trolig vil føre til at det inngås flere avtaler med lang løpetid. Selv om det må påregnes et påslag ved å binde renten for lengre tid, anser rådmannen at vi står overfor historisk lave nivåer for lange renter, som kommunen bør benytte seg av. Finansinntekter Kommunens finansinntekter består av 3 hovedgrupper. Den største gruppen er rente- og avdragsinntekter fra de kommunale foretakene (konserninterne rente- og avdragsinntekter). Som nevnt tidligere er det kommunen som står for alt låneopptak til egne investeringer og til foretakenes investeringer. Foretakenes gjeld til kommunen avdras over 30 år og renten fastsettes til kommunens effektive netto innlånsrente. For 2015 er det budsjettert med konserninterne rente- og avdragsinntekter på i alt 144,9 mill kroner. Kommunen mottar utbytte fra Agder Energi AS. I eiermøte er det lagt til grunn at det skal utbetales et minimum utbytte på 500 mill kroner pluss 60 % av det overskytende resultatet i selskapet. Sett i forhold til utbetalingen i 2013 og situasjonen i selskapet pr 1. halvår 2014 er det budsjettert med et utbytte til Arendal kommune på 36 mill kroner. I tillegg til dette ordinære utbyttet mottar kommunen også en garantiprovisjon for garantien som er stillet for de lån Returkraft AS har tatt opp. Endelig mottar kommunen en del renteinntekter basert på bankinnskudd i hovedbanken. Kommunen har en god avtale med hensyn til innskuddsrenten. Nivået på disse renteinntektene er likevel synkende fordi kommunens gjennomsnittlige bankinnskudd synker. Finansiell risiko Finansiell risiko er et sammensatt begrep. Alt etter hvilken posisjon man har i finansforvaltningen, vil de ulike risikoelementer være av varierende betydning. For kommunen vil usikkerhet med hensyn til likviditetsforvaltning være av mindre betydning. Dette fordi det i prinsippet ikke finnes ledige midler som kan plasseres i finansmarkedet og kommunen benytter seg i svært liten grad av plasseringer. Kommunen har en kassebeholdning som er plassert hos vår hovedbankforbindelse. Renteinntektene her er relatert til 3 måneders NIBOR, med en margin på om lag 1 %-poeng. Dette anses som en tilfredsstillende posisjon. I løpet av 2014 har kommunen satt av mindre beløp på tidsbestemt innskudd. Dette har gitt noe høyere rente over en kortere periode. Usikkerheten knyttet til bankinnskuddene tar utgangspunkt i den innskuddsgarantien som gjelder for norske banker og som er maksimert til 2 mill kroner. Med historien til bankene i Norge anser rådmannen at risikoen for at vårt løpende bankinnskudd skulle tapes i en bankkrise, som minimal. Kommunens risiko er primært forbundet med de låneopptakene vi har gjort og avtalene knyttet til disse. Vår totale gjeld ved inngangen til 2015 beløper seg til om 3,3 mlrd kroner. Av dette er restlån i Kommunalbanken på om lag mill kroner, sertifikat- og obligasjonslån om lag mill kroner og fiansiell leasingavtale (brannstasjonen) på 145 mill kroner. Sertifikat- og obligasjonslån opptas uten avdrag. Avdragshåndteringen skjer derfor i hovedsak mot lånene i Kommunalbanken. Avdrag kan imidlertid også avklares i forbindelse med refinansiering av sertifikatlån. Det foreligger en refinansieringsrisiko for kommunen som låntaker. Dersom Kommunalbanken skulle ha disponert hele sitt utlånsvolum eller dersom sertifikatmarkedet skulle tørke inn, ville dette kunne innebære problemer ved forfall av eksisterende avtaler. Så langt har vi ikke opplevd at dette har vært et problem for kommunen. Kommunen har også gjennom bankavtalen en bestemmelse som sikrer oss adgang til overtrekk på inntil 200 mill kroner. Denne bestemmelsen har vi hittil ikke benyttet oss av. Utviklingen i rentemarkedet representerer det vi definerer som den vesentlige finansielle risikoen. Med en gjeldsmasse på mer enn 3 mrd kroner er det klart at en raskt stigende rentekurve ville kunne gi betydelige finansielle utfordringer. Det er med utgangspunkt i denne situasjonen at finansreglementet har lagt til grunn en spredning av renteavtaler og en planmessig sikring av renter. All sikring har en kostnad, men med et begrenset økonomisk handlingsrom har det vært nødvendig å sikre kommunen en forutsigbar rentekostnad i perioden. Finansforskriften stiller også krav til at den kommunale finansforvaltningen skal skje slik at kommunen ivaretar en balanse mellom kostnader, risiko og likviditet. Startlån Kommunen låner inn midler fra Husbanken for videre utlån til boligkjøpere i kommunen. De to siste årene har det blitt lånt inn hhv 85 og 75 mill kroner. 25

26 Regjeringen har fastsatt ny forskrift for startlånordningen. Forskriften gjelder fa 1. april Ordningen med startlån er nå mer målrettet mot personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. I større grad enn tidligere er det ønskelig å nå frem til personer som er vanskeligst stilt på boligmarkedet, og som samtidig har økonomisk evne til å betjene et lån. Personer i målgruppen kan iflg Kommunaldepartementet være lavtlønnede, enslige forsørgere, flyktninger og utviklingshemmede. Den nye forskriften åpner også for å kunne formidle startlån med opptil 50 års nedbetalingstid. Dette kan for eksempel være i tilfeller hvor låntakeren har problemer med å skaffe seg en egnet leiebolig, leie er klart dyrere enn lang nedbetalingstid, og låntaker har lav, stabil inntekt og stabil livssituasjon. Etter de nye forskriftene er det blitt store endringer i søkergruppen og søknadene er redusert. Ut fra dette foreslår rådmannen at det søkes om et startlån på 60 mill kroner for Kommunale betalingssatser og gebyrer Kommunale priser Rådmannen anbefaler å øke de generelle egenbetalingene i tråd med gjeldende regler og forskrifter. Det er i hovedsak egenbetalinger innen pleie og omsorg som er forskriftsregulert. Forslag til betalingssatser for kommunale tjenester 2015 følger i vedlegg 3 til budsjettet. Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til en generell gebyrøkning for de kommunale tjenestene. For de aller fleste tjenestene vil prisene bli justert fra 1. januar Barnehagepriser Betaling for barn i barnehage øker med kr 175 kroner til kr Endringen er varslet til barnehagene og foresatte etter vanlige prosedyrer. Også de reduserte satsene justeres forholdsmessig fra 1. januar Regjeringen foreslår i sitt budsjett at fra 1. august 2015 skal maksimal pris for barnehageplass ikke overstige 7 % av familiens brutto inntekt. Rådmannen vil komme tilbake til hvordan dette kan håndteres når retningslinjene fra departementet er klare. For SFO følger det av de regler bystyret tidligere har lagt til grunn, at nye priser først gjøres gjeldende fra 1. august, dvs fra begynnelsen av nytt skoleår. VAR-gebyrer Kommunaldepartementet sendte i februar 2014 ut nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Selvkostveilederen legger til grunn at forbrukerne skal dekke 100 % av kostnadene knyttet til tjenestene. Prinsippet sikres ved at innbetalte huseiergebyrer kontrolleres mot kommunens driftskostnader knyttet til tjenesten ved regnskapsavslutningen. Dersom innbetalte gebyrer ikke dekker påløpte kostnader, forutsettes det at avviket dekkes inn over neste års gebyrer. Dersom inntektene er høyere enn kostnadene, forutsettes det at overskytende beløp avsettes til bundet driftsfond. Midlene på selvkostfondet må seinere brukes til å redusere økning i huseiergebyrene. Rådmannen foreslår mindre endringer i gebyrene for Basert på regnskapsresultat de siste år er det for 2015 lagt til grunn at det hentes inn 23,8 mill kroner fra selvkostfondene til dekning av budsjetterte driftsutgifter. Bruk av fondsmidler innebærer at huseiergebyrene øker mindre enn forventet. For renovasjon er det en annen vurdering. For å oppfylle selvkostforskriften vil det bli nødvendig å øke gebyrene, og å dekke inn underskuddet i selvkostfondet (regnskapsavslutningen 2014). Sammen med en økning i kostnadene knyttet til tjenestene, må gebyret for 2015 også dekke inn underskuddet på fondet. Kommunen har tidligere brukt den renten som er oppgitt i selvkostveilederen for å beregne rentekostnadene knyttet til våre VA-investeringer. Rådmannen vurderer intensjonen i veilederen slik at det er kommunens faktiske rente som bør danne grunnlaget for beregningene. For 2015 er kommunens effektive innlånsrente budsjettert til 3,6 %. Ved regnskapsavslutningen 2015 vil faktisk rente for 2015 bli beregnet og benyttet ved etterkalkylen av huseiergebyrene og evt justering mot selvkostfondene. For en gjennomsnittlig bolig vil gebyrene eksklusive eiendomsskatt øke ca med 1,6 %. Gebyrene knyttet til vann og avløp reduseres grunnet bruk av selvkostfond. På den andre side øker renovasjonsge- 26

27 byret betydelig. Dette skyldes økte driftsutgifter og inndekning av underskudd på selvkostfondet i Total prisvekst for 2015 er lavere enn forventet generell prisvekst for I figur 16 er vist hvilken effekt endrede eiendomsgebyrer vil ha for boliger av ulik størrelse. Dessuten er lagt vist hvordan hvordan eiendomsskatten for en standard enebolig virker inn på total huseierutgifter for Eiendomsskatt for en standard enebolig baseres på den metoden eiendomsskatten blir rapportert i KOSTRA og angir en gjennomsnittlig bolig på 120 m2. Beskrivelse Middels bolig 140 m2 Liten bolig 100 m2 Middels bolig 200 m2 %-vis endr %-vis endr %-vis endr Vann Abonnementsgebyr Forbruksgebyr Sum årsgebyr vann ,26% ,81% ,72% Avløp Abonnementsgebyr Forbruksgebyr Sum årsgebyr avløp ,54% ,64% ,41% Standard renovasjonsgebyr ,8% ,8% ,8% Feiegebyr (v/ feiing hvert 2. år) Samlede eiendomsgebyr (ekskl eiendomsskatt) ,57 % ,52 % ,50% Eiendomsskatt - standard bolig m2 Sum eiendomsgebyr og eiendomsskatt ,17% ,81% ,39% Figur 16. Kommunale eiendomsgebyr og eiendomsskatt Saldering handlingsprogramperioden Handlingsprogrammet er saldert for perioden I figur 17 er vist hovedtall i budsjettet for denne perioden. Med utgangspunkt i netto fellesinntekter og anslag på netto drirftsrammer for de ulike enhetene, vises netto driftsresultat for planperioden. Det er stor usikkerhet knyttet til fellesinntektene og grunnlaget for å videreføre dagens drift i handlingsprogramperioden. Med de forutsetninger som er lagt til grunn kan det tyde på et behov for å redusere driftsnivået i perioden. Det er vedtatt endringer i struktur som vil slå positivt ut i årene fremover. Dette gjelder innenfor flere områder, som barnehage, skole, helse og omsorg og administrasjon. I tillegg vil det være behov for årlig å vurdere kommunens inntekter, samt legge til rette for et balansert utgiftsnivå. Uten tiltak vil kommunen stå overfor budsjettunderskudd for hvert av årene 2016 til

28 Tekst Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Frie inntekter Eiendomsskatt Andre inntekter Sum driftsinntekter Driftutgifter Avskrivninger Endringer driftsnivå - tiltak Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Sum avsetninger Regnskapsresultat etter tiltak Figur 17. Økonomisk oversikt drift mill kroner I figuren er det lagt inn nødvendig beløp for å dekke inn disse underskuddene. Fordelt på sektorer så vil om lag en tredjedel måtte tas innenfor helse og levekår, en tredjedel innenfor oppvekst, og resterende innenfor andre tjenester. 28

29 Eureka kompetanse - kurs- og kompetansesenter 4. ARBEIDSGIVERSTRATEGI 4.1 Arbeidsgiverstrategi Kommuneplanens overordnede mål for organisasjonen Arendal kommune er effektive tjenester av høy kvalitet. Dette styrer også arbeidet med kommunens arbeidsgiverstrategi. Arbeidsgiverstrategien tar utgangspunkt i kommunens visjon Varm, Stolt og Utadvendt. Denne skal bidra til å virkeliggjøre samfunnsoppdraget i Arendal kommune. Formålet er å synliggjøre et medarbeiderskap preget av mangfold og arbeidsglede og å sikre at alle ansatte bidrar til utviklingen av effektive tjenester av høy kvalitet. Arbeidsgiverstrategien skal også bidra til at Arendal kommune fremstår som en god og profesjonell arbeidsgiver, slik at vi klarer å beholde medarbeidere og rekruttere de mest kompetente medarbeiderne fremover. De viktigste ambassadørene for å sikre fremtidig rekruttering er egne ansatte som er stolte av arbeidsplassen sin. Organisasjonsendringer Rådmannen legger i sitt budsjettforslag til grunn at den stadige utvidelsen av samarbeidet innenfor rammen av Østre Agder tilsier at dette nå skilles ut som en egen resultatenhet, med egen enhetsleder. I endringen ligger en økning av sekretariatsressursene på 20%. Videre vil det i 2015 iversettes organisasjonsendringer som allerede er vedtatt. Dette gjelder de 4 korttidsavdelingene på Myratunet som overføres fra Hjemmebaserte tjenester (enhet 73) til Koordinerende enhet (enhet 70) fra Dette gjelder 38 plasser. Lindrende avdeling på Plankemyra og korttidsavdeling demens på Myratunet bytter plass. Endelig dato for gjennomføring er ikke fastsatt. Men det er ønskelig at flyttingen blir gjennomført i løpet av første halvår Stillingen som koordinator for psykisk helse overføres fra enhet levekår (enhet 17) til Koordinerende enhet (enhet 70). Hensikten er å samordne fagpersoner som har koordinering og samordning av tjenestetilbud som en hovedoppgave. Endringen iverksettes fra Bystyret i Arendal og kommunestyret i Grimstad vedtok 19. juni 2014 opprettelsen av et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. Virksomheten skal etableres og driftes som et eget rettssubjekt fra 1. januar 2015 med kontorsted i Grimstad. Virksomheten skal ha et styre som består av rådmennene eller den de utpeker, i begge kommuner. 29

30 Det har vært en virksomhetsoverdragelse fra Arendal og Grimstad kommune til AKST på til sammen 41 årsverk tilhørende fagområdene lønn, regnskap og dokumentsenter. Av disse kommer 24,7 årsverk fra Arendal kommune. Finansieringen av AKST skjer gjennom kvartalsvise overføringer med første forfall 1. januar For 2015 er det utarbeidet et foreløpig forslag til budsjett. Netto budsjettramme for AKST for 2015 er på 24,5 mill. kroner. Av dette er Arendal ansvarlig for 66 % (fordelt etter folketallet pr 1.1). Budsjettet for AKST har ikke vært kjent før helt opp mot fristen for levering av budsjettet. Rådmannen vil i 1. tertial redegjøre for endelig ramme og overføringer fra kommunen. Kompetansestrategi Hovedformålet med en kompetsansestrategi er å sikre virksomheten og den enkelte medarbeider den nødvendige kompetanse for å kunne møte dagens og fremtidens behov for tjenesteutøvelse. Kompetanse er et potensial som først får verdi når den blir mobilisert. Medarbeiderne som får utnyttet sin kompetanse blir mer motiverte, de gjør en større innsats og presterer bedre. Ønsket om å bidra til fellesskapet og til måloppnåelse blir sterkere og lojaliteten, gleden og stoltheten over å jobbe i kommunen øker. Det er summen av kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som utgjør den enkeltes kompetanse. Det er viktig å sikre gode utviklingsmuligheter for våre ansatte innen hele kompetanseomådets bredde. Arendal kommune har etablert Eureka kompetanse for å koordinere og samordne kompetanseutviklingen i kommunen. Gjennom Eureka forkuserers det på kompetanseutvikling på alle nivåer i organisasjonen. Ledelsesutvikling Kommunens ledelsesutviklingsprogram overfor enhetslederne tar sikte på å styrke en helhetlig ledelse på alle tjenesteområder. Dette kompetanseprogrammet har fokus på samfunnsoppdraget, medarbeiderskap og omstilling og skal stimulere til en utviklingsorientert kultur med innovasjon og mestring som drivkraft. I ledersamlinger fokuseres det på erfaringsdeling og refleksjon, og det gjøres bruk av ulike typer metoder og verktøy. Vi ønsker å utvikle ledere som mestrer rollen sin og har fokus på de daglige lederoppgavene. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen der mestringsklima og mestringsledelse framkom som viktige videreutviklingsområder for ansatte blir et hovedtema i Målet er at lederne har et endrings og utviklingsfokus, samt engasjerer og motiverer sine medarbeidere til å finne de gode løsninger. Kommunen vil i 2015 som i 2014, ha et særlig fokus på lederutvikling av mellomnivået for å sikre organisasjonen ledere som på alle nivå mestrer jobben og samtidig forankrer ledelsesperspektiv og ledelsesprinsipper ut i organisasjonen. Medarbeiderundersøkelse I oktober/november 2013 ble det gjennomført en ny medarbeiderundersøkelse i hele organisasjonen. Undersøkelsen var et ledd i et forskningsprogram i samarbeid med professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI, og skal gjentas med 2 års mellomrom totalt tre ganger. Den nye medarbeiderundersøkelsen gir oss et godt grunnlag for utviklingsarbeid i organisasjonen. Undersøkelsen fokuserer på variabler som forskning viser er avgjørende for å oppnå gode resultater, såkalte drivere. På individuelt nivå kan driverne være motivasjon, mestring og bruk av egen kompetanse. For en gruppe kan det være evnen til å gi støtte og gjøre hverandre gode, og for ledere vil god rolleavklaring, tillit og riktig type støtte være viktige drivere. Både utsending og innsamling av undersøkelsen, samt analysearbeid utføres i sin helhet i regi av Linda Lai og hennes medarbeidere på BI kostnadsfritt for kommunen. Resultatene av undersøkelsen i 2013 forelå i januar Mestringsledelse og mestringsklima ble avklart som utviklingsområder kommunen har behov for å arbeide videre med. Dette er satt på dagsorden frem til neste undersøkelse høsten

31 Likestilling og mangfold Arendal kommune skal føre en arbeidsgiverpolitikk som fremmer likeverdige arbeids, lønns- og utviklingsmuligheter uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion. Likestillingsloven, diskrimineringslovene og kommuneplanen setter overordnede rammer for likestillingsarbeidet i kommunen. Kommunen søker å jobbe innenfor disse rammene. I tråd med kommuneplanen vil vi forsøke å bedre kjønnsfordelingen blant ansatte i barnehager, skoler og helse- og omsorgssektoren. På samme måte vil vi arbeide for økt andel medarbeidere med innvandrerbakgrunn. Prosjektet Barnehagepraksis for ungdomsskolegutter Fritt valg er et statlig prosjekt som søker å bidra til bedre kjønnsbalanse i barnehagen. Dette er et tiltak der barnehager, i samarbeid med ungdomsskoler i nærmiljøet, tilbyr arbeid til ungdomsskolegutter etter skoletid og/eller i ferier. Overordnet mål med prosjektet er å rekruttere flere menn til å jobbe i barnehagen, samt å styrke likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagene. I Arendal er Stinta skole og Soria Moria barnehage, avdeling Arendal, med i prosjektet. Flere barnehager og skoler har fått muligheten til å søke seg med i prosjektet. Kommunen vil arbeide med mangfold gjennom å utvikle og utnytte potensialet blant ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn. Utvikling av språkferdigheter og forståelse av norsk kultur er sentrale elementer i dette arbeidet. Arendal Voksenopplæring og NAV samarbeider om prosjektet Rett kompetanse. Prosjektet har som mål å styrke overgangen til arbeid eller utdanning for særlig innvandrerkvinner, gjennom et godt forankret og langsiktig samarbeid innad i kommunen og sammen med lokalt næringsliv.målet er å få 60 % av deltakerne ut i arbeid eller utdanning etter endt programperiode. Forøvrig har Arendal voksenopplæring følgende prosjekter overfor mennesker med innvandrerbakgrunn: 1. Styrk - norskopplæring og kvalifisering til arbeid som renholder i samarbeid med Arendal Eiendom KF der målgruppen er voksne innvandrere med liten skolebakgrunn 2. Mot intensiv norskopplæring og ressursmobilisering for innvandrere med høyere utdanning i samarbeid med Arendal Næringsforening 3. Visible Bridges nordisk samarbeidsprosjekt, Norge, Sverige, Finland og Island, med fokus på erfaringsutveksling og gode overganger mellom språkopplæring og arbeidsliv for voksne innvandrere Prosjekt 1 og 2 er støttet av Imdi gjennom KUM-midler (kommunale utviklingsmidler), prosjekt 3 er et Nordplus-prosjekt. Arendal kommune behandlet høringsutkast for Regional plan for Likestilling, Integrering og Mangfold i bystyret Bystyret vedtok å følge opp planen i Arendal kommune. Rådmannen ble i den sammenheng bedt om å fremlegge et 3 punkts forslag på hva som er viktigst å følge opp. Det fremmes følgende forslag til tiltak for å følge opp vedtaket: 1. Tidlig innsats for bedre levekår Bystyret i Arendal kommune vedtok oppstart av arbeidet med kommunedelplan Tidlig innsats for bedre levekår Planarbeidet ble startet opp med det formål å få etablert et folkehelseperspektiv i all samfunnsutvikling, stimulere innbyggerne til å ta ansvar for egen helse, legge til rette for sunne valg og utjevne sosial ulikhet. Økt likestilling er en viktig faktor til bedre levekår. Likestillingsperspektivet innarbeides i plandokumentet og arbeidet med gjennomføring av kommunedelplan Tidlig innsats for bedre levekår 2023 er derfor et viktig likestillingstiltak. 2. Heltidsprosjektet. Det vil i 2015 arbeides aktivt for å redusere bruk av uønsket deltid, samt å øke antallet hele stillinger i tråd med bestemmelsene i lov- og avtaleverk. Det arbeides med en konkret prosjektplan i samarbeid med tillitsvalgte for å prøve ut alternativ organisering og arbeidstids ordninger i en eller flere avdelinger i helse og levekår. Målsetningen er at dette skal gi erfaringer og vise muligheter for resten av organisasjonen. Prosjektplanen skal være klar ved utgangen av 1. tertial Nødvendig opplæring innen området LHBT(lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) 31

32 Den 1. januar 2014 trådte en ny lov i kraft som forbyr diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Denne loven gir LHBT-personer diskrimineringsvern på alle samfunnsområder, med unntak av personlige forhold. Den nye loven pålegger offentlige myndigheter og arbeidsgivere å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å forebygge diskriminering og sikre inkludering. Det betyr at arbeidsgivere og tjenesteytere trenger kompetanse på LHBT-feltet for å følge opp disse pliktene. Med den nye loven skal likestillings og inkluderingsarbeidet inkludere seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk på lik linje med kjønn, etnisitet og funksjonsevne. Det vil derfor legges til rette for at ansatte gis mulighet til økt kompetanse innen LHBT i 2015 gjennom Eureka kompetanse. Det er nedsatt en ressursgruppe for likestilling, inkludering og mangfold i kommunen. Arbeidsgruppens oppgaver er å støtte og bistå innen fagfeltet, holde seg oppdatert på fagfeltet samt å arbeide med oppfølging av ovenenvte tiltak. Det er to representanter fra organisasjonene i gruppen. 4.2 Nærvær og helsefremmende arbeidsplasser Bystyret vedtok i desember 2013 at sykefraværs-problematikken skal stå øverst på dagsorden hos alle ledere. Målet er en reduksjon på 1% poeng i 2014 og ytterligere ett prosent-poeng i Målbildet er et sykefravær under 7,0% etter Ny lokal IA-avtale, skal iverksettes i første del av Den nye IA-avtalen har et økt fokus på forebygging og inkludering. Fokuset på nærvær og helsefremmende arbeidsplassutvikling skal derfor videreføres og videreutvikles, og er viktig for å realisere kommunens arbeidsgiverstrategi og de verdiene den uttrykker. Gjennom et godt aktivt samarbeid med bedriftshelsetjenesten Agder Arbeidsmiljø IKS, NAV Arbeidslivssenter og de tillitsvalgte blir det er et mål å øke kompetansen og fokuset i organisasjonen på forebyggende og helsefremmende arbeidsplassutvikling. Helsefremmende ledelse handler om å se mennesker - om å motivere, inspirere og å legge til rette for å oppnå resultater sammen. Ledelse betyr å håndtere mennesker og handler om følelser, både egne og andres, og om hvordan vi forholder oss til arbeidsoppgavene våre og til hverandre. Lederopplæringen i Arendal kommune har som mål å sette ledere på alle nivåer i stand til å mestre oppgavene sine og skal også ha fokus på å fremme helse og forebygge uhelse. Tiltaket Raskere Frisk som har vært et tilbud i omsorgsenhetene siden 2012, er nå et tiltak som kan benyttes i alle enheter. Formålet med Raskere Frisk er å gi lederne et verktøy som de kan tilby ansatte som er sykmeldt eller står i fare for å bli sykmeldt, for å øke nærvær og inkludering. Dette tiltaket målretter innsatsen for sykemeldte og dem som står i fare for å sykemeldes, gjennom individuelt tilpasset og jobbrettet fysisk aktivitet, arbeidsmarkedsrettet coaching, tett dialog med leder samt undervisning og veiledning. Tiltaket Raskere Frisk finansieres av den enkelte avdeling/enhet, men det kan søkes om forebyggings- og tilretteleggingstilskudd hos NAV og midler fra Arendal kommune v/ Stab personal og kvalitet. Det vil settes ekstra fokus på enheter/avdelinger i hele kommunen som har utfordringer med lavt nærvær eller i en periode har vist betydelig negativ nærværsutvikling. Det settes ekstra krav til de enkelte HMS utvalgene at det jobbes aktivt med fraværsproblematikken på de avdelinger/ enheter som har høyt fravær. De aktuelle arbeidsstedene vil bli fulgt opp med tilbud om støtte og bistand fra sentrale aktører til dem som ønsker det. Kommunen vil fortsatt delta i Kommunal- og moderniseringsdepartementets utviklingsprogram Saman om ein betre kommune, for å utveksle ideer og få tilgang på kompetanse og ny kunnskap. Programmet gir oss økonomisk støtte også i 2015 og mulighet til å delta i nettverk med andre kommuner, og tar tak i noen av de viktigste utfordringene i kommunesektoren. Arendal kommune deltar under temaet Sykefravær. Kurset Den nødvendige samtalen vil målrettes og gis som et tilbud til personalgrupper og enheter. Målet med kurset er å videreutvikle en kultur som raskere tar initiativ til samtaler for å bedre arbeidsmiljøet, øke nærværet og dermed øke kvaliteten på tjenestene. Fra 1. juli 2014 er regelverket for oppfølging av sykmeldte endret for å gjøre sykefraværsoppfølgingen enklere og mer målrettet. Det vil i 2015 bli arrangert workshop i forhold til nye regler for oppfølging av sykmeldte. 32

33 HMS-arbeid Inspirasjons- og informasjonssamlinger som alle HMS-utvalg deltok på i løpet av høsten 2014, skal følges opp i 2015, noe som er tenkt gjort i samråd med hovedtillitsvalgte, hovedverneombud, Agder Arbeidsmiljø IKS og NAV arbeidslivssenter. Målet er at utvalgene, som rapporterer til AMU, skal være drivkraften for et godt systematisk HMS-arbeid som bidrar til å skape gode trygge helsefremmende arbeidsplasser med høy tjenestekvalitet. Den enkelte enhet utarbeider HMS-mål som skal fremkomme i virksomhetsplanen, og tar utgangspunkt i gjeldende handlingsprogram. HMS-målene må være tydelige på det enkelte arbeidssted og være godt kjent for alle medarbeidere som arbeider der, både fast ansatte og vikarer. HMS skal være på dagsorden på personalmøter. Det er den enkelte leder som har ansvaret for at tiltak gjennomføres. Enhetene rapporterer på målene i tertialrapporter og årsberetning. Det vil fortsatt være fokus på at et godt systematisk proaktivt HMS-arbeid krever et utvalg som kommuniserer godt sammen. HMS-utvalgenes mandat er tydeliggjort gjennom oppdaterte mål og retningslinjer for utvalgene. Gjennom dette blir HMS-utvalgene på det enkelte arbeidssted en viktig arena for arbeid med nærvær og helsefremmende arbeidsplassutvikling. Nytt HMS/Kvalitetssystem skal rulles ut og tas i bruk i overgangen Det innebærer betydelig innsats knyttet til opplæring av ledere og ansatte. Det medfører også at det må jobbes kontinuerlig for å sikre at våre lokale rutiner og retningslinjer er i overenstemmelse med lov og regelverk. Det vil i 2015 arbeides med en gjennomgang av håndbøkene på ansattportalen samt annen informasjon på ansattportalen for ledere og ansatte. Målet er få en god og klar kommunikasjon og informasjonsformidling internt i kommunen for å fremme målene i kommunens arbeidsgiverstrategi om samhandling, selvstendig oppgaveløsning og medvirkning. Det pågår en prosess for å se på innhold og omfang av de tjenester Arendal kommune mottar fra bedriftshelsetjenesten. Målet med prosessen er å prioritere bistanden fra Agder Arbeidsmiljø IKS med grunnlag i lovpålagte krav og kommunens behov. Dette vil synliggjøres gjennom en ny og forbedret handlingsplan for Agder Arbeidsmiljøs arbeid i Arendal kommune. 4.3 Digitalisering og IKT Arendal kommunes digitaliseringsstrategi ble første gang vedtatt av bystyret våren Digitliseringsstrategien har som formål å videreutvikle tjenestetilbudet og forenkle saksgangen. Digitalisering innebærer forenkling og tilgjengeliggjøring av kommunens tjenester mot publikum. Digitaliseringsstrategien er utformet på bakgrunn av kommuneplanen og med innspill fra kommunens hovedtjenesteområder. Digitaliseringsstrategien skal: Være retningsgivende og styrende for kommunens virksomhetsområder innen digitalisering og IKT Være et retningsgivende dokument for IKT-Agders virksomhet Fremheve kommunen som en aktiv digital medspiller i lokalsamfunnet og blant norske kommuner Fra digitaliseringsstrategien hentes følgende fra de ulike hovedvirksomhetsområdene: Pedagogisk virksomhet Barn og unge bruker ulike digitale verktøy som ingen annen generasjon før har gjort. De fleste barn som begynner i barnehagen og på skolen har allerede et etablert forhold til ulike teknologier. Skoler og barnehager må være rustet til å møte barna på en god måte. Digital kunnskap og ferdigheter er viktig for å delta i samfunnet. Kommunen må være forberedt på å utvikle barn og unges digitale kompetanse. Dette forventes både av dagens og fremtidens samfunn. Blant digitaliseringsstrategiens delmål finner vi: Skape en god læringskultur for digital kompetanse Tilrettelegge for bruk av moderne IKT-verktøy og infrastruktur 33

34 Rekruttere og beholde IKT-kompetent personale Utjevne forskjeller i digital kompetanse i samfunnet Skape et trygt og inkluderende læringsmiljø ved bruk av IKT Benytte moderne teknologi for kommunikasjon og tilbakemelding Benytte digitale verktøy for å kartlegge kompetanse og sette individuelle læringsmål For å imøtekomme delmålene og sørge for et stabilt og godt verktøy for administrasjon i skolen, er igangsatt et prosjekt som har i oppgave å erstatte dagens skoleadministrative system. Nytt system skal settes i drift høsten Helse og levekår Morgendagens omsorg handler om å tenke annerledes og smartere. Med ny teknologi og bedre løsninger kan mange klare seg bedre i hverdagen, til tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne. Blant delmålene finner vi: Ta i bruk helhetlige fagsystemer Øke IKT kompetansen Ta i bruk nettbasert og billedbasert kommunikasjon Ta i bruk teknologi for behandling og pleie Ta i bruk teknologi for fysisk avlasting/bedre funksjonalitet Ta i bruk trygghet- og sikkerhets-teknologi Kultur, infrastruktur og utvikling Innen dette område behandles blant annet systemer knyttet til tjenster som gjøres lett tilgjengelig for publikum.blant delmålene finner vi: Leveransedyktighet. Tilby data på en effektiv måte fra ulike datakilder i ulikt format til næringsliv og private Delta i regionale og nasjonale prosjekt for å kunne bidra til å påvirke geodatautviklingen Gjøre geografisk informasjon lett tilgjengelig for publikum (kartløsninger/tjenester) Effektive IKT-løsninger for å hindre og eventuelt håndtere katastrofer og uønskede hendelser Kommunens kartløsning for næringsliv og publikum skiftes i 2015for å tilby en tidriktig og funksjonell løsning Administrasjon og økonomi Administrative systemer er kommunens sentrale systemer for økonomi, HR, lønn og saksbehandling/ arkiv og kommunikasjon. Avsnittet behandler også temaet sikkerhet. Blant delmålene finner vi: Skape en innovasjonskultur som bidrar til valg av gode løsninger, til høy kvalitet og bedre ressursutnyttelse Utvikle relevante kvalitetsindikatorer i dialog med brukerne og ansatte Legge til grunn kommuneplanens føringer og innbyggernes syn ved videreutvikling av kommunens tjenester Utvikle metodikk for å skape dialog med innbyggerne og sikre åpne prosesser. Utarbeide ROS-analyser for kommunal tjenesteproduksjon som kan innebære risiko, med sikte på å avdekke svakheter eller faremomenter Arendal kommune skal ha et praktisk, oppdatert planverk for å håndtere konsekvenser av uønskede hendelser i samfunnet Kommunens systemer for saksbehandling og arkivering, samt system for økonomi, lønn og personal skal skiftes ut i løpet av neste planperiode. Dagens systemer er av eldre dato og det er behov for å tilrettelegge for modernisering av tjenester internt og rettet mot publikum. 34

35 Ordfører Einar Halvorsen åpner Stemmehagen nye barnehage 5. KUNNSKAPSSAMFUNNET - PEDAGOGISK VIRKSOMHET 5.1 Fra kommuneplanens hovedmålsetting til HP Kommuneplanens hovedmålsetting kap. 5, Kunnskapssamfunnet, er: STERK KULTUR FOR LÆRING Vi har betydelige levekårsutfordringer i Arendal, større i noen deler av kommunen enn andre. Når vi ser på sentrale levekårsindikatorer for Arendal i forhold til kommunegruppe 13, er det bl.a. tre indikatorer som bekymrer. Vi ligger høyt når det gjelder unge uføretrygdede, vi ligger høyt når det gjelder unge arbeidsledige, vi ligger høyt når det gjelder andel sosialhjelpsmottakere blant innbyggerne i alderen år. Utdanning og kompetanseheving er et sentralt virkemiddel for å forbedre levekår og utjevne sosiale ulikheter. Det er en nær sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skoleprestasjoner. Å satse på god opplæring og utdanning av kommunens barn og unge, er derfor helt avgjørende for å lykkes med å heve befolkningens levekår på sikt. Barnehagen er for de aller fleste barna starten på den livslange læringen. Barnehagen har sin egenart basert på lek, omsorg og læring. Det å sette inn tiltak tidlig i førskolealder gir også et godt grunnlag for en positiv utvikling i skolen. Både barnehager og skoler har et felles ansvar for at barn får oppleve en god overgang fra barnehage til skole. At et barn eller en elev sliter i barnehage eller i skole, kan være et symptom på at hjemmesituasjonen ikke er tilfredsstillende. Arendalsmodellen har alltid hatt fokus på dette, men ikke nok. Opprettelsen av en ny enhet Levekår i Arendal har som mål å styrke dette samordnede arbeidet for barn og unge og deres familier i Arendal, slik at kommunens tjenester oppleves helt- ikke stykkevis og delt. Arbeidet med Kommunedelplan: Tidlig innsats for bedre levekår 2023 har en målsetting om å få fram et godt utfordringsbilde i forhold til levekårsutfordringer i Arendal, for så å sette inn riktige tiltak som virker. Det er helt klart at kommunens barnehager og skoler har, og vil ha en rolle i å bidra til bedre levekår i Arendal. Vi vil at gode barnehager, gode skoler og gode hjelpetjenester i Arendal skal bidra til å gi alle barn og unge like muligheter til et godt liv. Enhet Spesialpedagogiske tjenester ble opprettet , og har fra 2015 eget budsjett. Avdelingene PPT m/logopeder, Sandum m/ambulerende skoleteam og Pedagogisk fagteam er nå samlet under en enhetsleder. Pedagogisk fagteam er en nyopprettet avdeling, der ledelsen har arbeidsgiveransvaret for alle spesialpedagogene knyttet til barn under skolepliktig alder med enkeltvedtak. Fra 2015 vil også støtte- 35

36 personell som tidligere har tilhørt den enkelte barnehage, bli en del av pedagogisk fagteam. Avdelingen vil bistå med å vurdere henvisning til PPT for sakkyndig vurdering, og/eller til andre aktuelle instanser. Pedagogisk fagteam fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringslovens 5-7, og effektuerer vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Dette kan skje ved tildeling av ekstra fagpersoner, veiledning til barnehagepersonale og til foreldre. Et avgjørende bidrag til å løse levekårsutfordringene i Arendal, vil være å skape gode oppvekstforhold for barn og unge. Dette avhenger av en målrettet og god pedagogisk virksomhet i barnehager og skoler som sikrer et best mulig faglig og sosialt utgangspunkt slik at alle som har forutsetninger for det, blir i stand til å fullføre vidergående opplæring og senere delta i yrkes- og samfunnslivet. For å lykkes med dette, kreves et tilrettelagt tilbud som bidrar til god læring for alle. Spesialpedagogiske opplegg i barnehage og skole krever målbevisst og tydelig pedagogisk ledelse i alle ledd. Og det må være vilje og evne til å velge effektive tiltak og hjelpe de barnehagebarn og elever som trenger hjelpen mest. Den nye enheten Spesialpedagogiske tjenester er ment å bidra til å gi barnehager og skoler faglig støtte til å tilpasse de pedagogiske oppleggene til hver enkelt barn/elev. Det vil også være viktig med et nært samarbeid med den nye enhet Levekår. Enhetene er kunnskapsbedrifter Kunnskapsbedrifter søker ny kunnskap på jobben. Praksis diskuteres, en må stadig være på jakt etter beste praksis. En viktig lederoppgave i kunnskapsbedrifter er å få kollegiet til å utvikle seg. Hvordan få Drømmelærere til å bli en Drømmeskole (Irgens 2010)? Kollektivet Kollektiv utvikling (Utvikle felles mål, finne felles løsninger og rutiner, felles planlegging og evaluering). Drift Utvikling Individuelt Figur 18. Kollektiv utvikling Kunnskapssamfunnet vårt skal utvikles videre. Mange oppgaver er lagt til barnehagen og skolen. Etter år i barnehage, fortsetter den unge inn i skolen hvor hun/han blir i 13 år eller mer før jobb eller evt videre studier. Store summer investeres i utdanning. Men likevel er barnehage-/skolesystemet kun en kvalifisering til jobb. Etter- og videreutdanning på egen arbeidsplass eller andre steder er helt avgørende for å utvikle seg som yrkesutøver. Lærende organisasjoner gir rom for egenutvikling og felles utvikling. I denne sammenheng er god ledelse av helt avgjørende betydning. Gjennomgående funn i nasjonal og internasjonal forskning viser at for eksempel lærere opplever at egen læring i skolen har størst betydning for deres egen utvikling og for elevenes utbytte av undervisningen. Forskning tilsier også at refleksjon basert på konkret observasjon er det beste utgangspunktet for å videreutvikle praksis. Denne refleksjonen bør være kunnskapsbasert, og bygge på praktiske erfaringer og forskningsbasert teori. Det er vesentlig for medlemmene i en lærende organisasjon å ha en felles visjon, jobbe i felleskap og dele erfaringer for å nå ulike målsettinger. Pedagoger og andre får kvalifikasjonsgrunnlaget gjennom sin høgskole- og universitetsutdanning. Dypere profesjonsutvikling skjer i arbeidsfellesskap der det er kultur for stadig å analysere og videreutvikle et felles lærings- og undervisningsrepertoar som kan bidra til optimal læring og utvikling for barn og unge. Den forskningsbaserte kunnskapen må ses i sammenheng med ansattes egne erfaringer og kjennskap til barn og elever. Dette skjer gjennom læring i en sosial kontekst, og det er ledernes oppgave å legge forholdene til rette for læring i et kollegium og å sørge for at kunnskapen blir en del av 36

37 organisasjonen. Barnehage og skolelederne får derfor i 2014/2015 en kompetanseutvikling innenfor endringsledelse og organisasjonsutvikling knyttet til den virksomhetsbaserte kompetanseutviklingen. Profesjonalisering Kvalifisering Figur 19. Forholdet mellom kvalifisering(utdanning) og profesjonalisering (i arbeid) Med utgangspunkt i bl.a. Strategiske kart, kompetanseplaner og dette dokumentet, lager enhetene sine virksomhetsplaner som ferdigstilles i januar 2015, der lokale mål og tiltak for 2015 legges fram. Gode prosesser for å samle seg rundt felles mål og tiltak er viktig for å lykkes med å gjennomføre Virksomhetsplan 2015 på en god måte ved den enkelte enhet. 5.2 Barnehage Barnehagen som læringsarena Barnehagen er forpliktet til å sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Barnehagen er en viktig arena for læring for barn i førskolealder og skal legge grunnlaget for livslang læring og aktiv deltaking for barn i et demokratisk samfunn. Det er viktig å styrke samarbeidet mellom barnehage og skole for å gjøre læringsløpet mest mulig sammenhengende. Strategiene og tiltakene i St.meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen, viser at statlige myndigheter ønsker å forsterke barnehagen som læringsarena: "Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter".(barnehageloven 2. Barnehagens innhold). Barnehagen skal støtte barns lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring i barnehagen skal ses i nær sammenheng med lek, oppdragelse og omsorg. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner, har betydning for deres læring. Barnehagen representerer formelle og uformelle læringssituasjoner hvor det legges vekt på et helhetlig læringsbegrep som omfatter omsorg, lek og læring. Samtidig skal barnehagens innhold være preget av kontinuitet og progresjon. Det er en sterk sammenheng mellom lekeferdigheter og kommunikasjonsferdigheter. Nyere forskning viser at dyktige lekere har store ferdigheter både sosialt, språklig og intellektuelt. Personalet skal ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser og dele av sin kunnskap, utvise engasjement og oppfinnsomhet for å vekke interesse hos barna. Ved å ta utgangspunkt i barns interesser, skal personalet sammen med barn undersøke, stille spørsmål og sammen finne svar som barn kan være tilfredse med. Læringen i barnehagen skal være preget av god kvalitet i samspillet mellom barn og personale. Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring og støtte og utfordre barna gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer. Den voksne hjelper barnet til å mestre ved å støtte, vise og fortelle. Det et barn kan gjøre med assistanse i dag, kan det gjøre uten assistanse i morgen. Å bli tatt på alvor er viktig som motivasjon for læring og som grunnlag for å utvikle tillit både til seg selv og andre. Leken står sentralt i barns trivsel og utfoldelse, og samspill i lek er viktig for en allsidig utvikling. Barnehagen må derfor gi rom for barns initiativ, fantasi og undring. Som pedagogisk virksomhet skal barnehagen legge til rette for at barna blir kjent med verden rundt seg. Samspill med andre er avgjørende for barns utvikling. Fellesskapet i barnehagen er derfor viktig som læringsarena, og vennskap blir grunnleggende for et godt fellesskap. 37

3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET

3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET Arendal kultur- og rådhus 3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET Både befolkningsutviklingen, økonomiske betingelser og føringer fra Storting og regjering setter rammebetingelser for den kommunale

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2014 -KOMMUNEPROPOSISJON 2015 KONSEKVENSER FOR ØKONOMIPLANEN Rådmannens innstilling: 1. De

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET

3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET 3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET Dette kapittelet omhandeler de befolkningsmessige og økonomiske rammebetingelsene som legges til grunn for handlingsprogram 2014-17. Kommunens ressursbruk må

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

Handlingsprogram 2014 2017 Arendal kommune 2013

Handlingsprogram 2014 2017 Arendal kommune 2013 1. INNLEDNING... 5 2. STRATEGI FOR BÆREKRAFTIG STRUKTUR... 7 2.1 Arendal 2023... 7 2.2 Kommunelovens krav til budsjettet... 7 2.3 Oversikt over tiltak... 8 2.4 Saldering av budsjettet for 2014... 8 3.

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Rune Bye KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert arbeidskraft Lønnsutgifter

Detaljer

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Rådmannens forslag Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 Mrd. kroner Frie inntekter 5,2 Nye oppgaver mv. 1,0 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Ungdomsrådet Kultur- og fritidsutvalget

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014 Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET

3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET Arendal kultur- og rådhus 3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET 3.1 Utvikling i folketallet Rådmannen ser klare tegn på at den betydelige veksten i folketallet som kommunen har hatt tidligere, avtok

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Arkivsaksnr.: 14/1667-2 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015 Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

3 Rammebetingelser for handlingsprogrammet

3 Rammebetingelser for handlingsprogrammet 3 Rammebetingelser for handlingsprogrammet 3.1 Endringer i folketall og befolkningssammensetning Et vesentlig grunnlag for handlingsprogrammet er forventninger til utvikling i folketall og alderssammensetning.

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Regnskap 2014. Kontrollutvalget 22.04.2015

Regnskap 2014. Kontrollutvalget 22.04.2015 Regnskap 2014 Kontrollutvalget 22.04.2015 Regnskapsresultatet Regnskap for 2014 saldert ved strykning av planlagt avsetning til fond for premieavvik pensjon. Strykning utgjør kr 6.911.400. Investeringsregnskapet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer