3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET"

Transkript

1 Arendal kultur- og rådhus 3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET Både befolkningsutviklingen, økonomiske betingelser og føringer fra Storting og regjering setter rammebetingelser for den kommunale driften. 3.1 Framskrivning av folketallet Fra 2006 til 2007 passerte folketallet i Arendal kommune I 2014 har vi passert Det representerer 10 % økning av folketallet på 7 år. Er en slik vekst å forvente i årene som kommer? Dette påvirkes av ulike faktorer som kan ha helt ulik effekt på endringer i folketallet. Den omfattende uro mange områder i verden opplever, bidrar til økte flyttestrømmer. Politiske omveltninger og i det siste året fare for sammenbrudd i lands økonomi knyttet til sykdomsutbrudd, vil kunne skape hurtige endringer og økt tilstrømming av mennesker til vårt land selv om vi ligger langt ute i periferien. Samtidig vil et redusert press i norsk økonomi kunne bidra til at arbeidsrelatert tilflytting blir mindre enn den har vært de senere år. Om folketallsveksten for landet skulle falle fra nivået mellom og til et nivå under , vil også Arendal oppleve lavere folketallsvekst. Antall innbyggere Vekst i % pr år 1,80 % 1,60 % 1,40 % Folketall Vekst i % ,20 % 1,00 % 0,80 % 0,60 % 0,40 % 0,20 % 0,00 % Figur 2. Faktisk og forventet vekst i folketallet i Arendal 12

2 Handlingsprogram Budsjett 2015 Arendal kommune 2014 Rådmannen legger i dette handlingsprogram til grunn en befolkningsprognose basert på SSB`s midlere alternativ. Selv om prognosen innebærer en mer dempet befolkningsvekst enn det kommunen har hatt i noen toppår, så innebærer prognosen likevel en forventning om at kommunen innenfor kommuneplanperioden når innbyggere. I kommuneplanen som ble utarbeidet rett etter tusenårsskiftet skrives i innledningen om Arendal som en kommune med innbyggere. I dag virker ikke en slik visjon like realistisk. Veksten utfordrer samfunnet ved at presset på veinettet er stort og behovet for nye arbeidsplasser øker. Arendal framstår som en kommune med høy bostedsattraktivitet. Samtidig ligger kommunen i øvre sjikt når det gjelder arbeidsledighet. Behovet for tjenester fra kommunen er nært knyttet til alderssammensetningen i befolkningen Antall år 6-12 år < 6 år Figur 3. Utvikling i antallet unge under 16 år Selv om folketallet vokser, så faller tallet på innbyggere under 16 år. De siste årene er antallet økt svakt, men prognosen viser en klar trend. Fra om lag i 2014 til under i Dette indikerer et fall i etterspørsel etter barnehageplasser og elevplasser i grunnskolen. Dette understreker at kapasitetsoverskuddet i grunnskolesektoren ikke vil bli spist opp av økt behov. Derfor mener rådmannen at politisk ledelse i årene som kommer må ha fokus på kommunens skolestruktur. Overkapasitet i skolesektoren begrenser kommunens evne til å løse andre behov for tjenester Antall < 90 år år år Figur 4. Utvikling i antallet eldre over 66 år 13

3 Fortsatt er det slik at tallet på barn og ungdom under 16 år overstiger antallet eldre over 66 år, men prognosen tilsier at dette er endret før Deretter vil denne utviklingen forsterkes Figur Antall under 16 og over 66 år i Arendal < 16 år 67 år + Selv om helsesituasjonen blant eldre forbedres slik at det blir mindre sykdom og tidspunktet for når hjelpebehov oppstår utsettes, så er det også slik at mennesker lever lengre med sykdommer. Det er åpenbart at eldre menneskers behov for tjenester fra kommunen vil øke både på kort og lang tid. Selv om vi jobber smartere gjennom bruk av nye teknologiske muligheter, må kommunen forberede seg på økt innsats overfor denne økende gruppen innbyggere. Selv om eldre representerer en vesentlig del av befolkningsveksten, så vil nye innbyggere i arbeidsfør alder representere den største økningen vil være pensjonister, mens vil være i en alder der det store flertall er i arbeid. Skal vi få denne veksten, må regionen få en vekst i tallet på arbeidsplasser som sikrer dem sysselsetting. Handlingsprogrammet vil redegjøre for hvordan kommunen skal bidra til å skape forutsetninger for dette. Næringslivet må få arbeidsvilkår som gir grunnlag for sysselsettingsvekst og regionen må få sin naturlige andel av offentlige arbeidsplasser. 3.2 Føringer fra statsbudsjettet 2014 De økonomiske føringene fra statsbudsjettet er i stor grad fulgt opp i rådmannens forslag til handlingsprogram Arendal kommune har over tid hatt relativt lave inntekter form av skatt og rammetilskudd. Dette videreføres i handlingsprogramperioden. Ut fra de objektive kriterier som ligger til grunn for rammeoverføringen så blir Arendal kommune trukket i forhold til at vi er en rimeligere kommune å drive. Anslag over endringer i frie inntekter samt elementer i inntektssystemet er beregnet ut fra KS sin prognosemodell. Her er skatteinntekter over de siste tre år lagt til grunn. Inntektssystemet viser elementene som danner basis for de frie inntektene. Regjeringen har i sine oversikter vist ulike elementer og hvordan disse slår ut for den enkelte kommune. Det understrekes likevel at dette er frie midler som hver kommune disponerer etter lokale behov. Stortinget vedtar statsbudsjettet etter at rådmannen har lagt frem sitt forslag. Det betyr at forutsetningene for kommunens budsjett kan endres og at det kan bli behov for justeringer. Dersom Stortinget vedtar en kommuneramme som enten reduserer forventede kostnader eller øker frie inntekter, vil det være naturlig å imøtekomme de mest aktuelle behov som ikke er dekket i rådmannens saldering. Ett av disse vil være en ytterligere styrking av enhet Levekår, da forebyggende arbeid, helsesøstertjenesten, rus og psykiatri er samlet i denne enheten. Statsbudsjettet legger også føringer i forhold til tjenestene. Ny kommunereform vil få stort fokus fremover, og vil kunne inneholde endringer i oppgavefordeling, struktur og økonomiske betingelser. I 2015 legges det også frem planer for ny folkehelsemelding og stortingsmelding for fremtidens primærhelsetjenester. Endringer i barnevernloven vil medføre at kommunene får et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernstjenestene. Nye retningslinjer for jordmortjenesten vil også påvirke den kommu- 14

4 nale tjenesten. Samhandlingsreformen videreføres, men det er endringer i forhold til medfinansieringsordningen. 3.3 Driftsbudsjettet Kommunens budsjett for 2015 består av et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett. Det vesentligste av kommunens løpende drift budsjetteres og regnskapsføres i driftsbudsjett. Investeringer og ekstraordinære forhold skjer i investeringsbudsjettet og regnskapet. Økonomisk oversikt drift Figur 6 gir et sammendrag av økonomisk oversikt drift. Fullstendig tabell er gjengitt i vedlegg 1. Tekst Forslag til budsjett 2015 Opprinnelig vedtatt budsjett 2014 Regnskap 2013 Endring Brukerbetalinger, salgs- og leieinnt ,30 % Rammetilskudd og overføringer ,86 % Inntekts- og formuesskatt ,13 % Eiendomsskatt ,06 % Sum driftsinntekter ,11 % Lønn og sosiale utgifter ,57 % Kjøp av varer og tjenester ,48 % Overføringer og fordelte utgifter ,70 % Avskrivninger ,00 % Sum driftsutgifter ,91 % Brutto driftsresultat ,95 % Sum eksterne finansinntekter ,77 % Sum eksterne finansutgifter ,95 % Motpost avskrivninger ,00 % Netto driftsresultat ,01 % Sum bruk av avsetninger ,10 % Overført til investeringsregnskapet ,00 % Sum avsetninger ,78 % Regnskapsmessig merforbruk/ mindreforbruk Figur 6. Sammendrag økonomisk oversikt drift Forslag til driftsbudsjett viser en oversikt over driftsinntekter, driftsutgifter, finanskostnader og disponering av fondsmidler. Figuren over viser at budsjetterte utgifter er innenfor rammen av budsjetterte inntekter samt bruk av tidligere avsatte midler. Dette er i samsvar med kommunelovens krav. Brutto driftsresultat viser balansen mellom inntekter og utgifter i den løpende driften. Ffiguren viser at driftsinntektene øker med 1,1 % i forhold til opprinnelig budsjett Dessuten øker driftsutgiftene noe mindre enn inntektene. Det gir et brutto driftsresultat som er noe forbedret fra Netto driftsresultat er klart forverret fra 2014 til Det er budsjettert med noe lavere eksterne driftsinntekter i Dette har sammenheng både med reduserte renteinntekter fra beholdning og et lavere nivå på utbytteforventningene. Netto driftsresultat må også sees i lys av det budsjettopplegget som er lagt opp for driften av vann- og avløpssystemet. På grunn av overskudd på selvkostregnskapet de siste år er kommunen tvunget til å benytte noe av dette i Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlefrihet. Størrelsen viser hvor mye kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger til senere år. Det er en målsetting for kommunen å oppnå et netto driftsresultat på 3 % av samlede driftsinntekter. 15

5 I nasjonalbudsjettet for 2015 er det under omtalen av kommuneforvaltningens økonomi blant annet tatt inn følgende om denne målsettingen: Ifølge Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultatet for kommunesektoren sett under ett svare til om lag 3 pst. av driftsinntektene over tid, for at sektoren skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. For tiårsperioden lå netto driftsresultatet i sektoren i gjennomsnitt på 2,9 pst. Fra og med 2014 skal kommunenes inntekter fra momskompensasjon ved investeringer føres på investeringsregnskapet istedenfor på driftsregnskapet. Det vil isolert sett trekke ned kommunenes netto driftsresultat. Samtidig reduseres kommunenes behov for å sette av midler på driftsbudsjettet til investeringer. Momskompensasjonen fra investeringer har i gjennomsnitt ligget på 1½ pst. av driftsinntektene for sektoren siden ordningen ble innført i I løpet av året vil TBU på ny vurdere anbefalt nivå på netto driftsresultat i kommunesektoren. Figur 7 viser netto driftsresultat pr år for kommunen for regnskapene og for budsjett 2014 og For de fleste av årene har vi negativt driftsresultat og dermed negativt nivå på måltallet. I de to årene med positivt resultat er dette også ganske mye lavere enn anbefalt nivå. For både 2010 og 2013 var et positivt og betydelig premieavvik grunnlaget for resultatet. Regnskap Budsjett Tekst Netto driftsresultat i % av -6,3 % -0,1 % 2,1 % -0,3 % -1,2 % 0,9 % -0,2 % -0,8 % driftsinntektene Figur 7. Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter I år med negativt netto driftsresultat har dette blitt løst ved bruk av fond slik at endelig regnskapsresultat likevel ikke har blitt negativt. Når beholdningen av disposisjonsfond på det nærmeste er tømt er det en fare for at kommunen vil levere regnskap med et regnskapsmessig underskudd som i følge kommuneloven må dekkes inn de påfølgende to budsjettår. Sentrale inntektsposter drift Frie inntekter skatt og rammetilskudd Kommunens viktigste inntektskilde er skatteinntekter og rammetilskudd fra staten. Rådmannen har lagt til grunn KS sin prognosemodell basert på siste tre års gjennomsnittlige skatteutvikling. PROGNOSE Tekst Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt fordeling Ordinært skjønn Endringer saldert budsjett Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KRD 500 RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj Netto inntektsutjevning Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Figur 8. Frie inntekter kroner priser Det anslås at frie inntekter for kommunesektoren samlet vil bli 2,038 mrd kroner for Justert for deflator utgjør dette en reell vekst på 2,3 %. Det er ingen større endringer i inntektssystemet i 2015 bortsett fra korrigeringer knyttet til samhandlingsreformen. Den største endringen er at tilskudd til med- 16

6 finansiering av utskrivningsklare pasienter tas ut av kommunerammen og finansieres direkte fra staten. Det fremlagte statsbudsjett viser en relativt stor økning i frie inntekter for kommunen med nominelt 103 mill. kroner. Dette er beregnet ut fra en sammenlikning av inntektene 2014 og 2015, korrigert for endringer i Bortfall av tilskudd til medfinansiering for utskrivningsklare pasienter innebærer i overkant av 50 mill. kroner for Arendal kommune. Rammetilskudd Inkludert i endringen i frie inntekter er kompensasjon for kostnader knyttet til demografi, økte pensjonskostnader, økning gebyrer samt satsingsområder innenfor helsetjenesten, rus og psykiatri. Kommunen får noe redusert trekk i utgiftsutjevningen sammenlignet med 2014, siden de objektive kriteriene ift en gjennomsnittskommune (100 %) endres fra 97,8 til 98,3 %. Dette betyr at trekket i rammen endres fra 64,3 mill. kroner til 55,2 mill kroner. Inkludert i dette er også trekk i forhold til antall elever i private skoler. For 2015 er dette anslått til å være 21,2 mill. kroner. Tildeling av ordinære skjønnsmidler er redusert fra 6,8 mill. kroner til 4,1 mill. kroner. I tillegg til at fylkesrammen er redusert, er også andelen av fylkesrammen som tildeles Arendal kommune redusert. Kommunen vil søke om økte skjønnsmidler i form av prosjektmidler, slik det har vært gjort de seinere årene. Inntektsskatt Arendal kommune er en lavinntektskommune og skattenivået har over tid ligget på % av landssnittet. Tabellen under viser en fortsatt lav forventning ift skatteinntekter pr innbygger Skatteprognose for kommunen kr Skatteprognose - kr pr innb. på landsbasis Skatteprognose for kommunen - kr pr innbygger Prognose av skattenivå i forhold til landsgj.snitt 85,90 % 86,03 % 86,67 % 86,65 % Symmetrisk inntektsutjevning - kr pr innb: Kompensasjon knyttet til lavt skattenivå - kr pr innb Finansiering av inntektsutjevning pr innb Netto inntektsutjevning pr innb Inntektsutjevnede (netto) tilskudd i 1000 kr Andel av skatt og netto skatteutjevning i forhold til skatt pr innbygger 94,43 % 94,53 % 94,47 % 94,47 % Figur 9. Skatteinntekt og utjevning kroner Når skattenivået for landssnittet øker, øker også kompensasjonen gjennom inntektsutjevningen. Som tabellen viser vil Arendal kommune etter utjevning motta ca 94,5 % av snittet for skatteinntekter pr innbygger. Det betyr at utviklingen for skatteinntekter på landsbasis er den mest vesentlige størrelsen i forhold til egne skatteinntekter. Arendal kommune kompenseres med netto 2049 kr per innbygger i forhold til forventet inntekt på landsbasis. For 2015 legges det til grunn et inntektsutjevningstilskudd på 90,7 mill. kroner. Eiendomsskatt I budsjettforslaget er det lagt opp til en videreføring av dagens nivå på eiendomsskatten. Det innebærer da at satsen på 6,6 for boliger og hytter beholdes, samt satsen for verker og bruk blir beholdt på 7. Det er budsjettert med inntekter totalt på 105 mill kroner. Dette baserer seg på at det forventes en økning i antall skatteobjekter. En økning av satsen for boliger og hytter opp til maksimalt nivå ville gitt rom for en inntektsøkning på ytterligere om lag 5 mill kroner. 17

7 Momskompensasjon Kompensasjon for betalt moms ble tidligere inntektsført som fellesinntekt på enhet 90 Felles utgifter og inntekter. I løpet av de siste årene er kommunen gjennom regnskapsforskriften pålagt å overføre en økende andel av momskompensasjon for investeringsutgifter fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet til delvis finansiering av vedtatte investeringer. Med virkning fra 2014 blir all momskompensasjon investering inntektsført direkte i investeringsregnskapet. Når det gjelder momskompensasjon for driftsutgifter, vedtok bystyret ved behandlingen av regnskapsrapporten pr 1. tertial 2014 at denne kompensasjonen skulle overføres fra enhet 90 til de enhetene der merverdiavgiften blir utgiftsført. Det innebærer at enhetene får en ny inntektspost i sitt budsjett. Netto utgiftsramme blir imidlertid redusert med samme beløp. Det betyr da at enhetene ved denne omleggingen ikke får økt sitt økonomiske handlingsrom. For de enhetene som dekker interkommunale samarbeidsløsninger som for eksempel enhet 10-Brann, og enhet 76-Østre Agder Krisesenter, innebærer omleggingen en reduksjon i de utgiftene som blir fordelt til deltakerkommunene. Situasjonen for Arendal kommune vil da være at utgiftsnivået totalt sett vil øke noe. Dette er det tatt høyde for i budsjettforslaget. Renter og provisjon Med svekket likviditet og reduserte bankinnskudd gjennom de siste par år, synker også renteinntektene fremover. Budsjettert nivå for 2014 var satt til 10 mill kroner. I første tertial 2014 ble anslaget redusert med 8 mill kroner. For 2015 budsjetteres det med 7,5 mill kroner. Kommunen mottar provisjon for garanti som er gitt for Returkrafts lån. For 2015 budsjetteres det med kr , dvs samme beløp som for Utbytte Det budsjetteres med et utbytte fra Agder Energi AS for 2015 på 36 mill kroner. For 2014 har vi mottatt et utbytte (basert på 2013-regnskapet) på 44,9 mill kroner. Ifølge halvårsregnskapet til AE ligger resultatet etter et halvt år i 2014 lavere enn i I tråd med dette er det budsjettert med et utbytte på 36 mill kroner knyttet til vår eierpost i selskapet. Det er videre ført opp et mindre beløp (kr ) som utbytte fra Agder Renovasjon AS. I 2014 er mottatt kr Andre tilskudd fra staten Kommunen mottar enkelte tilskudd for kommunale investeringstiltak knyttet til oppvekst-, omsorg- og kirkeformål. I hovedsak innebærer ordningene at kommunen får kompensert beregnede renteutgifter for godkjente investeringsprosjekter. For 2015 budsjetteres det med et samlet tilskudd på 14 mill kroner. Disse tilskuddene trappes ned for hvert år. Sentrale utgiftsposter Lønnskostnader Lønnsutgiftene utgjør en stor andel av kommunens løpende driftsutgifter. For kommunen som helhet er den ca 60 % av løpende kostnader, for enkelte enketer utgjør lønnskostnadene nærmere 90 % av rammen. Det er avsatt midler på fellesområdet (enhet 88) til lønnsjusteringer for Kommunesektorens inntekter justeres med en deflator. Ved beregning av avsetning til lønnsrelaterte kostnader for 2015 er deflator for lønnsvekst på 3,3 % lagt til grunn. I rådmannens budsjettforslag er det beregnet at avsetning for lønnsrelaterte kostnader for 2015 bør være omlag 80 mill. kroner. Disse midlene dekker overheng fra 2014-oppgjøret samt beregnet effekt av lønnsoppgjør med virkning fra hhv 1. mai, 1. juli og 1. september I tillegg skal midlene dekke neste års lønnsoppgjør med virkning fra 1. mai Avsetningen inkluderer også økte sosiale kostnader knyttet til ny lønn. Lønnsbudsjettet for de enkelte enhetene er basert på lønnsregulativet pr 30. april 2014 og de kompenseres for lønnsoppgjørene så snart disse er kjent. Prisjustering forøvrig kompenseres ikke i budsjettrammene til enhetene. Dette innebærer en underliggende innstramming i enhetenes handlingsrom. 18

8 Pensjonsutgifter Pensjonsutgiftene er en betydelig og forholdsvis usikker post i kommunebudsjettet. Det er en rekke forhold som påvirker de totale pensjonsutgiftene. Hovedelementene er den løpende arbeidsgiverpremien som utgiftsføres hver måned i regnskapet sammen med føring av lønnsutgiftene. Dernest mottar kommunen hvert år et krav om dekning av reguleringspremie til pensjonskassa. Det siste elementet er føring av et premieavvik som beregnes etter at regnskapsåret er over. Kommunen har pr i dag avtale med 3 pensjonskasser. De fleste kommunalt ansatte er medlem av Arendal kommunale pensjonskasse (AKP). For lærere er det imidlertid krav om de skal være medlemmer av Statens Pensjonskasse (SPK), mens det for sykepleiere er krav om at de skal være medlem av Kommunal Landspensjonskasse (KLP). De tre pensjonskassene har sendt melding om hvilke satser som vil gjelde for Dette er vist i figuren nedenfor. År Statens Pensjonskasse Kommunal Landspensjonskasse Arendal kommunale pensjonskasse ,25 % 19,38 % 12,53 % ,55 % 19,15 % 12,50 % Figur 10. Arbeidsgiverpremie For 2015 er pensjonspremiene til de tre pensjonskassene budsjettert med følgende beløp 27,2 mill kr (SPK), 29,4 mill kroner (KLP) og 103,4 mill kroner (AKP). Tillagt arbeidsgiveravgift blir samlede utgifter på 182,5 mill kroner. Reguleringspremie I de kommunale pensjonsordninger beregnes det hvert år en reguleringspremie som skal dekke økte forsikringstekniske avsetninger som følge av oppregulering av opptjente pensjonsrettigheter til aktive arbeidstakere på grunn av lønnsøkninger. Dessuten går reguleringspremien til dekning av oppregulering av pensjonsrettighetene til fratrådte arbeidstakere og pensjonister som følge av endring av grunnbeløpet i folketrygden (G-regulering). Hovedtariffavtalen pålegger pensjonskassene å regulere disse rettighetene. SPK legger til grunn at arbeidsgiverpremien som kreves innbetalt, inkluderer effekten av hvert års lønns- og G-oppgjør. Det vil si at SPK ikke sender særskilt krav om innbetaling av reguleringspremie. For KLP sendes det ut forskuddsvise kvartalskrav mht innbetaling av ordinære premier. For 3. kvartal er praksis at pensjonskassa dekker hele eller deler av denne premien ved bruk av fjorårets overskudd avsatt til premiefondet. I løpet av høsten mottar så kommunen ordinært krav om innbetaling av reguleringspremie. For kommunen representerer innsparingen i premiebetaling for 3. kvartal vanligvis tilstrekkelige midler til dekning av reguleringspremien. For AKP har situasjonen de siste årene vært at premiefondet i pensjonskassen har dekket store deler av eller hele reguleringspremien. Det er forventet et positivt resultat for 2014 som kan avsettes til premiefondet. Det er fra aktuar lagt til grunn en reguleringpremie som for 2014, dvs rundt 75 mill. kroner. Det er budsjettert med at kommunen dekker 15 mill kroner av dette over sitt budsjett. Resterende beløp 60 mill kroner - er forutsatt dekket av premiefondet i AKP. Dersom premiefondet ikke er stort nok til å dekke kostnadene som går utover 15 mill. kroner (kommunens budsjetterte andel), må kommunen øke sin innbetaling. I forhold til saldering av budsjettet vil dette ha en mindre betydning da endringen i premieavviket (inntekt) vil øke omtrent tilsvarende. Premieavvik Pensjonskassene leverer en form for årsoppgave i slutten av hvert regnskapsår. Utformingen av denne oppgaven baserer seg på forutsetninger gitt av KMD og beregningsregler gitt i regnskapsforskriften. Årsoppgaven skal vise netto pensjonsutgifter for kommunen, dvs hvilken utgift skulle kommunen egentlig hatt i sitt regnskap. Dersom netto pensjonsutgift avviker fra faktisk innbetaling til pensjonskassa, utgjør denne forskjellen et premieavvik. Et positivt premieavvik betyr at kommunen har innbetalt mer enn etterberegningen viser, og dette beløpet blir da inntektsført i kommunens regnskap. Et negativt premieavvik innebærer at kommunen har betalt mindre enn etterberegningen viser og avviket skal da føres som utgift i regnskapet. Videre skal positive premieavvik føres som kortsiktige fordringer i balanseregnskapet, mens negative premieavvik skal føres som kortsiktig gjeld i balansen. Regnskapsforskriftens beregningsregler avviker fra den beregningsmåten pensjonskassene benytter seg av for å fastsette arbeidsgiverpremien hvert år. Disse ulike beregningsmåtene medfører at de fleste kommunene i landet hvert år fører et positivt premieavvik i regnskapet. Dette bidrar til et bedre 19

9 regnskapsresultat for kommunesektoren. De årlige premieavvikene har ført til at kommunene nå totalt sett har stående i balansen kortsiktige fordringer som summerer seg til om lag 20 milliarder kroner. I samsvar med de foreløpige beregningene vi har mottatt fra pensjonskassene, er det budsjettert med et samlet positivt premieavvik for 2015 på 36,5 mill kroner. Positivt premieavvik føres som en reduksjon i sum driftsutgifter for kommunen. Denne regnskapsmessige innsparingen representerer imidlertid ikke en forbedret likviditet fordi regnskapsføringen ikke er fulgt av en tilsvarende kontantstrøm. Regnskapsforskriften setter i neste omgang krav til at kommunene må nedbetale (amortisere) det balanseførte premieavviket. Balanseførte positive premieavvik amortiseres ved utgiftsføring i driftsregnskapet. Fram til 2013 var kravet at amortiseringen skulle skje over 10 år. Med virkning fra 2014 er kravet at nye premieavvik skal amortiseres over 7 år. Det er mottatt foreløpige beregninger fra pensjonskassene mht premieavvik for I samsvar med disse er det budsjettert med en utgift på 16,9 mill kr (inkl arbeidsgiveravgift) til amortisering av balanseførte premieavvik i Husleiekostnader Arendal Eiendom KF forvalter kommunens bygningsmasse, herunder formålsbygg. For disse byggene beregnes det en husleie som består av et FDV-element (forvaltning, drift og vedlikehold) og et RAelement (rente og avdrag). Foretakets FDV- og RA-utgifter fordeles på de ulike leieobjektene ut fra byggenes andel av totalt leieareal. Totale husleieutgifter beløper seg i 2015 til 217,9 mill kroner. I tillegg til disse formålsbyggene har eiendomsforetaket ifølge inngåtte avtaler også drifts- og vedlikeholdsansvar for de eiendommene kommunen har solgt til AKP som et ledd i arbeidet med å sikre fullfinansiering av pensjonskassa. Kommunen faktureres for disse FDV-utgiftene. I tillegg mottar kommunen ordinært husleiekrav fra AKP. Denne husleien sikrer AKP avkastning på investert kapital i eiendommene. Total husleie for disse eiendommene beløper seg til 38,6 mill kroner for Rammer til enhetene Enhetene tildeles en netto driftsramme. Denne tar utgangspunkt i rammen for 2014 og er justert for organisatoriske endringer, endringer i tjenestene (konsekvensjusteringer), helårseffekt av tiltak samt enkelte budsjettjusteringer. Enhetenes husleier er økt på grunnlag av endret FDV-husleie som følge av endret leiet areal. Enhetenes netto budsjettrammer er økt tilsvarende. Rammene er presentert i skjema 1B. Flere enheter er nyopprettet for 2015 og andre har skiftet enhetsnummer. For de nye administrative enhetene er det store endringer i budsjettstrukturen. Budsjettansvar og midler er blitt flyttet i tråd med denne nye strukturen. Organisasjonsendringene er beskrevet i kapittel 4. Etter bystyrets budsjettvedtak utarbeider hver enhet en virksomhetsplan som viser hvordan driften av enheten er planlagt og hvilke tjenester som prioriteres innenfor rammen for Som en del av rammen er helårseffekten av lønnsoppgjøret 2013 innarbeidet, mens lønnsmidler knyttet til 2014-oppgjøret tildeles når oppgjøret er avsluttet (foreløpig avsatt på enhet 88). Det er avsatt midler på enhet 88 til dekning av lønnsoppgjør for 2014 og Det kompenseres tilnærmet fullt ut for lønnsoppgjøret inkl. endringer i pensjonskostnader, mens det ikke kompenseres for prisvekst for enhetenes kjøp av varer og tjenester. Endringer i husleiekostnader er også justert. Varige endringer som ble vedtatt i forbindelse med behandling av tertialrapportene er videreført. Rammene til enhetene i 2015 inkluderer inntekter fra momskompensasjon. Disse har tidligere vært regnskapsført direkte på fellesinntekter (enhet 90). Nettorammene til den enkelte enhet er derfor redusert tilsvarende forventet inntekt, slik at det kan være vanskelig å sammenlikne de siste to årene direkte uten å ta hensyn til dette. Det er i liten grad lagt til grunn økte driftsrammer til tross for store behov og ønsker fra enhetene. Dette har sammenheng med kommunens totale situasjon og kravet om at det skal vises budsjettbalanse for hvert av de kommende fire år. Enkelte justeringer som er lagt inn i enhetenes rammer: Kostnader knyttet til kommunevalg

10 Endringer ressurskrevende tjenester, antall brukere samt nye satser for toppfinansieringen Utbetalinger til private barnehager Økning i sosialhjelpsutbetalinger (konvertitter) Asdal ressurssenter, nye brukere Barnevernsvakt Styrking helse og levekår Andre mindre konsekvensjusteringer (helårseffekter og mindre justeringer). 3.5 Investeringsstrategi Hovedgrep i investeringsprogrammet Både kommunen selv og de to foretakene gjennomfører investeringsprosjekter. Arendal Havnevesen KF har ansvar for investeringer knyttet til den kommunale havnen på Eydehavn, småbåtbrygger og kommunale brygger i hele kommunen samt gjestehavna med tilhørende anlegg. Arendal Eiendom KF har ansvar for investeringer knyttet til kommunale eiendommer. I tillegg har kommunen selv direkte ansvar for en del investeringer. Dette gjelder i første rekke prosjekter knyttet til kommunale veier, vann, avløp og renovasjon, samt kultur. I hovedsak blir alle investeringene finansiert ved bruk av lånemidler. Fra 2014 blir all merverdiavgift på kommunale investeringer betalt tilbake til kommunen i form av momskompensasjon som i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. Momskompensasjonen gjelder i utgangspunktet for alle investeringer. Viktige unntak er imidlertid investeringer innenfor VA-sektoren og for havnevesenets investeringer som håndteres etter merverdiavgiftsloven. Dette innebærer at investeringene på disse områdene blir regnskapsført som netto kostnad i investeringsregnskapet. Brutto investeringsvolum for de tre organisasjonene har utviklet seg som vist i figur 11 i løpet av de 5 siste årene. Til tross for de store investeringene som har vært gjennomført ligger det likevel store oppgaver som må løses i nær fremtid. Innenfor oppvekstsektoren gjelder det i første rekke Roligheten skole, men det foreligger også større behov ved andre skoler. Innenfor omsorgssektoren vil det om noen år bli nødvendig å bygge flere institusjonsplasser tilrettelagt for demente. Det er forventet en sterk økning i antall eldre etter 2020 og tilbudet av omsorgsplasser må vurderes i lys av dette. Det foreligger også fortsatt store behov for investeringer innenfor teknisk sektor. Brutto investeringer Mill kroner Regnskap Budsjett Arendal kommune 232,5 267,3 175,4 277,2 155,1 Arendal Eiendom KF 25,4 150,8 126,2 240,8 268,7 Arendal Havnevesen KF 19,7 13,6 38,5 Sum brutto investeringer 257,9 418,1 321,3 531,6 462,3 Figur 11. Brutto investeringer Investeringstiltak i regi av Arendal kommune De kommunale enhetene har blitt bedt om å fremme forslag til investeringstiltak for kommende planperiode. Etter omfattende saksbehandling i lederlaget fremmer rådmannen med dette forslag til investeringer i regi av kommunen for i alt 546,1 mill kroner. Av dette er 382 mill kroner VA-investeringer. 174,8 mill kroner er foreslått investert i De resterende utgiftene er relativt jevnt fordelt de 3 neste åra. Detaljert investeringsforslag er vist i skjema 2 B i vedlegg til budsjettforslaget. Investeringsforslaget omfatter i første rekke tiltak innenfor teknisk sektor med tiltak knyttet til VA og vei. Blant postene her er midler til reasfaltering, til utskifting av armatur for veilys, trafikksikkerhetstiltak og opprusting av kommunale broer. Det er videre fremmet forslag om utstyrskjøp innenfor kultursektoren, innenfor helse og oppvekst. Kunstarena Torbjørnsbu Gruver er ført opp med 6,6 mill kroner som brutto investering. Prosjektet har vært jobbet med over flere år, både arkitektonisk, teknisk og finansielt. Årets bevilgning dekker resterende behov, herunder lån på 2 mill kroner. Anbudsdokumenter blir sendt ut januar 2015 og prosjektet planlegges gjennomført Inkludert i kommunens investeringsbudsjett er også i alt 3 mill kroner som tilskudd til Arendal kirkelige fellesråd. Dette dekker investeringer til kirke- og kirkegårdsformål. 21

11 Det er foreslått bevilget midler til infrastrukturtiltak i tilknytning til Kunnskapshavna i Barbu, herunder ny rundkjøring. Det meste av disse tiltakene finansieres ved tilskudd fra utbyggerne i området. Rådmannen er kjent med at avtalene knyttet til bruken av Kloa løper ut nå som det snart er 10 år siden Arendal kultur- og rådhus ble tatt i bruk. Det vil i denne sammenheng mest sannsynlig bli en problemstilling om kommunen skal overta eieransvaret for Kloa. I dag er Kloa en del av det arealet som Stiftelsen Arendal Byselskap eier. Investeringstiltak i regi av Arendal Eiendom KF For Arendal Eiendom KF er det fremmet forslag om investeringer på om lag 420 mill kroner i planperioden. 195,0 mill kroner forutsettes investert i Av dette er 83 mill kroner sluttbevilgning til Stuenes skole som tas i bruk våren Det vises til eget skjema i vedlegg til budsjettforslaget der de ulike investeringsprosjektene er tatt inn. Blant andre investeringene i 2015 kan nevnes 15 mill kroner til bofellesskap Arendal øst, 14,5 mill kroner til samlokalisering Ellengård, transporttjenesten og hjelpemiddellageret, 7 mill kroner til Nyskogen BOS og 5 mill kroner til ulike ENØK-tiltak. Det er også avsatt 10 mill kroner til etablering av lavterskeltilbud i den gamle brannstasjonen (2 mill kroner i 2015, 8 mill kroner i 2016). De to neste årene faller nivået noe før investeringene øker i forbindelse med byggearbeidene på ny Roligheten skole. Erfaringsmessig vil nivået for det enkelte år øke ved neste rullering av handlingsprogrammet. Investeringstiltak i regi av Arendal Havnevesen KF Arendal Havnevesen planlegger en rekke investeringer knyttet til anlegget på Eydehavn. Det foreslås også å gjennomføre tiltak i gjestehavna og etablering av en marina i Barbubukt. Budsjetterte investeringer beløper seg til om lag 25 mill kroner i 2015, 16 mill kroner i 2016 og 5 mill kroner i For 2018 er det ikke fremmet noe forslag om investeringer innenfor havnevesenets ansvarsområde. I figur 12 er vist totalt forslag til brutto investeringsprogram for kommende planperiode. Brutto investeringer Sum Arendal Eiendom KF 195,0 47,8 54,1 124,5 421,4 Arendal Havnevesen KF 25,6 16,0 5,0 0,0 46,6 Arendal kommune ekskl VA 74,3 49,6 27,0 13,4 164,1 Arendal kommune VA 100,5 90,5 95,5 95,5 382,0 Sum brutto investeringer 395,3 203,9 181,6 233, ,0 Figur 12. Brutto investeringer mill kroner Finansieringsplan investeringer De kommunale investeringene finansieres i hovedsak ved bruk av lån. Momskompensasjon er også en vesentlig finansieringskilde, sammen med tilskudd og andre inntekter. For Arendal Eiendom KF ble det i 2013 formulert et mål om at det skulle avhendes kommunale bygg for 200 mill kroner i løpet av 4 år (50 mill kroner pr år). I 2013 ble det inntektsført 18,4 mill kroner, mens det for 2014 er forventet salgsinntekter på om lag 30 mill kroner. For 2015 er inntektsanslaget øket til 60 mill kroner, mens det for 2016 igjen er budsjettert med 50 mill kroner. I sum vil salgsinntektene da kunne beløpe seg til nesten 160 mill kroner. I figur 13 er vist sum brutto investeringer for kommunen og for de to kommunale foretakene for kommende planperiode. Videre er vist hvordan de totale investeringene er forutsatt finansiert. I tallene for fonds/salgsinntekter for 2015 er inkludert blant annet 60 mill kroner i salgsinntekter for Arendal Eiendom KF som delvis finansiering av investeringer. Videre er inkludert 31 mill kroner som tilskudd fra utbyggere i Kunnskapshavna som bidrag til bygging av infrastruktur i Barbu. Tilskudd er forventede statstilskudd i form av tippemidler. 22

12 Sum Brutto investeringer eks VA Brutto VA-investeringer Sum brutto investeringer MVA-komp Fonds/salgsinntekter Tilskudd Lån Sum finansiering Figur 13. Finansieringsplan investeringer Som det framgår av figuren er det tale om betydelige låneopptak i kommende planperiode. Selv om det er budsjettert med en viss økning i avdragsbetalingen i løpet av perioden, vil kommunens investeringsgjeld likevel vokse i de nærmeste årene. I figur 14 nedefor er vist hvordan utestående investeringsgjeld vil utvikle seg. I løpet av perioden vil vi også ha en endring i den delen av investeringsgjelden som ikke direkte blir belastet kommunebudsjettet. Dette er primært den delen av gjelden som er knyttet til VA-investeringer og der utgifter til renter og avdrag inkluderes i de kommunale huseiergebyrene. I tillegg til dette mottar kommunen også renteog avdragskompensasjon for en del av sine investeringer knyttet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I figuren er vist hvor stor del av investeringsgjelden som vi får dekket ved eksterne bidrag. Dessuten er vist da den delen av gjelden som blir direkte belastet ordinære inntekter i budsjettet. Tekst Investeringsgjeld pr Inv.gjeld dekket over ord budsjettinntekter Inv.gjeld dekket ved komm. gebyrer/refusjoner Figur 14. Utvikling investeringsgjeld milll kroner Som det framgår av figuren her vil kommunens investeringsgjeld ved utgangen av planperioden beløpe seg til mill kroner. Dette representerer en økning fra utløpet av 2014 på 265 mill kroner. Bystyrets målsetting om å begrense nye låneopptak til de årlige avdragene, har det da ikke vært mulig å holde seg innenfor i dette forslag til handlingsprogram. Det understrekes at en betydelig del av den gjelden er knyttet til de to store skoleprosjektene på Stuenes og Roligheten Investeringsgjeld pr Investeringsgjeld dekket over driftsbudsjettet Figur 15. Utvikling investeringsgjeld mill kroner Finansiell leieavtale Kommunen inngikk i 2012 avtale med Arendal Branneiendom AS om bygging og leie av ny brannstasjon. Avtalen er utformet som et OPS-samarbeid. Dette innebærer at kommunen leier brannstasjonen i samsvar med reglene for finansielle leieavtaler. Det betyr igjen at den finansielle delen av leiebeløpet føres som rente- og avdragutgifter i kommunens driftsregnskap. Styret for Arendal Eiendom KF har fremmet forslag om at kommunen sier opp leieavtalen med Arendal Branneiendom AS og kjøper brannstasjonen i samsvar med de utkjøpsreglene som er innarbeidet i den opprinnelige leieavtalen. Et utkjøp vil innebære en relativt betydelig reduksjon i finansutgifter 23

13 knyttet til brannstasjonen. Innsparingen er regnet inn i foreliggende budsjettforslag. Rådmannen vil fremme forslag om utkjøp av brannstasjonen som egen sak. 3.6 Finansforvaltning Likviditet Rådmannen har gjennom det siste året kommentert kommunens likviditetssituasjon i ulike sammenhenger. Dette har sin bakgrunn i at kommunen nå har en mer anstrengt likviditetsmessig posisjon enn hva situasjonen var tidligere. Kommunen har iflg gjeldende bankavtale en trekkrettighet hos sin hovedbankforbindelse. Likviditeten kan variere en god del i løpet av året. Kommunen har igjennom 2014 likevel ikke måtte benytte sine trekkrettigheter så langt. Gjeldsforvaltning Gjeldsforvaltningen i kommunen skjer i samsvar med de retningslinjer som følger av sentrale bestemmelser (kommuneloven og finansforskriften gitt i medhold av denne) og bystyrets vedtatte finansreglement. Gjeldsforvaltningen er i utgangspunktet en del av den totale finansforvaltningen i kommunen. Kommunens likviditetsbeholdning er plassert som innskudd i Sparebanken Sør, som er kommunens hovedbankforbindelse. Det er ikke tilgjengelig andre likvider som kan plasseres i fond eller lignende. Gjeldsforvaltningen er derfor det sentrale elementet i finansforvaltningen. I medhold av finansforskriften og finansreglementet er det rådmannen som har ansvar for innlån til kommunen i samsvar med vedtatt finansieringsplan for de kommunale investeringene. Det er videre rådmannen som har det daglige ansvar for forvaltning av gjeldsporteføljen. For de kommunale innlånene er målsettingen å sikre at rentene er så lave som mulig samtidig som risikoen knyttet til låneopptakene holdes på et akseptabelt nivå. Det er et innbyrdes motsetningsforhold mellom disse målene fordi avtaler om framtidig rentenivå medfører et påslag på renten. Rentesikring skjer i hovedsak i form av rentebytteavtaler. I samsvar med finansreglementets hovedstrategi henter rådmannen inn tilbud fra ulike kilder som ordinære banklån (dette skjer i hovedsak hos Kommunalbanken) og som lån i pengemarkedet (sertifikatlån). I tillegg til dette har kommunen også lagt ut obligasjonslån i Ved inngangen til 2015 vil den samlede kommunale investeringsgjelden være på om lag 3,3 milliarder kroner. I samsvar med kommunelovens krav til nedbetaling av denne gjelden er det budsjettert med avdrag på 100 mill kroner i Med utgangspunkt i de renteavtalene kommunen har inngått og de rentevurderinger rådmannen legger til grunn for budsjettet, vil den etablerte gjelden i 2015 ha en forventet gjennomsnittlig effektiv rente på 3,6 %. Kommunens gjennomsnittlige rentesats ligger til grunn for de rentekrav kommunen fremmer overfor de to kommunale foretakene for deres lån av kommunen. Ved regnskapsavslutningen for 2015 vil effektiv innlånsrente blir etterregnet. Ved et eventuelt avvik i forhold til den budsjetterte rente vil da rentekravet mot foretakene bli justert. Kommunens innlån skjer som store felleslån, dvs lånene omfatter alle vedtatte investeringsformål i kommunen og for foretakene. Det finnes således ikke egne lån til spesielle formål som for eksempel VA-investeringer. Ut fra dette legger rådmannen for 2015 til grunn at den effektive innlånsrenten også skal danne basis for beregning av renteutgifter som grunnlag for beregning av huseeiergebyrene for budsjettåret. Renteforutsetninger Budsjettering av renteutgiftene vil være forbundet med en del usikkerhet. Det er ulike oppfatninger om hvordan renteutviklingen vil bli i 2015 selv om det synes å være enighet om at det ikke er grunn til å vente store endringer i løpet av Som for 2014 har rådmannen valgt å basere sine renteforutsetninger på de anbefalinger vi har mottatt fra Kommunalbanken. Det legges til grunn at Norges Banks styringsrente i hovedsak kommer til å bli beholdt på dagens nivå, dvs 1,5 %. Renten på 3 måneders NIBOR har den siste tiden ligget om lag 0,3%-poeng over dette, noe som også legges til grunn for budsjettering av sertifikatrenten i Denne renten influerer også på hvilke utgifter kommunen vil få på de rentebytteavtalene vi har etablert ved inngangen til Våre lån i Kommunalbanken har flytende rente. I hovedsak følger denne renten 3 måneders NIBOR med et påslag på 0,4 %-poeng. 24

14 For øvrig anser rådmannen at den endringen som nylig er foreslått (jf. tertial 2) i strategi for gjeldsforvaltningen, trolig vil føre til at det inngås flere avtaler med lang løpetid. Selv om det må påregnes et påslag ved å binde renten for lengre tid, anser rådmannen at vi står overfor historisk lave nivåer for lange renter, som kommunen bør benytte seg av. Finansinntekter Kommunens finansinntekter består av 3 hovedgrupper. Den største gruppen er rente- og avdragsinntekter fra de kommunale foretakene (konserninterne rente- og avdragsinntekter). Som nevnt tidligere er det kommunen som står for alt låneopptak til egne investeringer og til foretakenes investeringer. Foretakenes gjeld til kommunen avdras over 30 år og renten fastsettes til kommunens effektive netto innlånsrente. For 2015 er det budsjettert med konserninterne rente- og avdragsinntekter på i alt 144,9 mill kroner. Kommunen mottar utbytte fra Agder Energi AS. I eiermøte er det lagt til grunn at det skal utbetales et minimum utbytte på 500 mill kroner pluss 60 % av det overskytende resultatet i selskapet. Sett i forhold til utbetalingen i 2013 og situasjonen i selskapet pr 1. halvår 2014 er det budsjettert med et utbytte til Arendal kommune på 36 mill kroner. I tillegg til dette ordinære utbyttet mottar kommunen også en garantiprovisjon for garantien som er stillet for de lån Returkraft AS har tatt opp. Endelig mottar kommunen en del renteinntekter basert på bankinnskudd i hovedbanken. Kommunen har en god avtale med hensyn til innskuddsrenten. Nivået på disse renteinntektene er likevel synkende fordi kommunens gjennomsnittlige bankinnskudd synker. Finansiell risiko Finansiell risiko er et sammensatt begrep. Alt etter hvilken posisjon man har i finansforvaltningen, vil de ulike risikoelementer være av varierende betydning. For kommunen vil usikkerhet med hensyn til likviditetsforvaltning være av mindre betydning. Dette fordi det i prinsippet ikke finnes ledige midler som kan plasseres i finansmarkedet og kommunen benytter seg i svært liten grad av plasseringer. Kommunen har en kassebeholdning som er plassert hos vår hovedbankforbindelse. Renteinntektene her er relatert til 3 måneders NIBOR, med en margin på om lag 1 %-poeng. Dette anses som en tilfredsstillende posisjon. I løpet av 2014 har kommunen satt av mindre beløp på tidsbestemt innskudd. Dette har gitt noe høyere rente over en kortere periode. Usikkerheten knyttet til bankinnskuddene tar utgangspunkt i den innskuddsgarantien som gjelder for norske banker og som er maksimert til 2 mill kroner. Med historien til bankene i Norge anser rådmannen at risikoen for at vårt løpende bankinnskudd skulle tapes i en bankkrise, som minimal. Kommunens risiko er primært forbundet med de låneopptakene vi har gjort og avtalene knyttet til disse. Vår totale gjeld ved inngangen til 2015 beløper seg til om 3,3 mlrd kroner. Av dette er restlån i Kommunalbanken på om lag mill kroner, sertifikat- og obligasjonslån om lag mill kroner og fiansiell leasingavtale (brannstasjonen) på 145 mill kroner. Sertifikat- og obligasjonslån opptas uten avdrag. Avdragshåndteringen skjer derfor i hovedsak mot lånene i Kommunalbanken. Avdrag kan imidlertid også avklares i forbindelse med refinansiering av sertifikatlån. Det foreligger en refinansieringsrisiko for kommunen som låntaker. Dersom Kommunalbanken skulle ha disponert hele sitt utlånsvolum eller dersom sertifikatmarkedet skulle tørke inn, ville dette kunne innebære problemer ved forfall av eksisterende avtaler. Så langt har vi ikke opplevd at dette har vært et problem for kommunen. Kommunen har også gjennom bankavtalen en bestemmelse som sikrer oss adgang til overtrekk på inntil 200 mill kroner. Denne bestemmelsen har vi hittil ikke benyttet oss av. Utviklingen i rentemarkedet representerer det vi definerer som den vesentlige finansielle risikoen. Med en gjeldsmasse på mer enn 3 mrd kroner er det klart at en raskt stigende rentekurve ville kunne gi betydelige finansielle utfordringer. Det er med utgangspunkt i denne situasjonen at finansreglementet har lagt til grunn en spredning av renteavtaler og en planmessig sikring av renter. All sikring har en kostnad, men med et begrenset økonomisk handlingsrom har det vært nødvendig å sikre kommunen en forutsigbar rentekostnad i perioden. Finansforskriften stiller også krav til at den kommunale finansforvaltningen skal skje slik at kommunen ivaretar en balanse mellom kostnader, risiko og likviditet. Startlån Kommunen låner inn midler fra Husbanken for videre utlån til boligkjøpere i kommunen. De to siste årene har det blitt lånt inn hhv 85 og 75 mill kroner. 25

15 Regjeringen har fastsatt ny forskrift for startlånordningen. Forskriften gjelder fa 1. april Ordningen med startlån er nå mer målrettet mot personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. I større grad enn tidligere er det ønskelig å nå frem til personer som er vanskeligst stilt på boligmarkedet, og som samtidig har økonomisk evne til å betjene et lån. Personer i målgruppen kan iflg Kommunaldepartementet være lavtlønnede, enslige forsørgere, flyktninger og utviklingshemmede. Den nye forskriften åpner også for å kunne formidle startlån med opptil 50 års nedbetalingstid. Dette kan for eksempel være i tilfeller hvor låntakeren har problemer med å skaffe seg en egnet leiebolig, leie er klart dyrere enn lang nedbetalingstid, og låntaker har lav, stabil inntekt og stabil livssituasjon. Etter de nye forskriftene er det blitt store endringer i søkergruppen og søknadene er redusert. Ut fra dette foreslår rådmannen at det søkes om et startlån på 60 mill kroner for Kommunale betalingssatser og gebyrer Kommunale priser Rådmannen anbefaler å øke de generelle egenbetalingene i tråd med gjeldende regler og forskrifter. Det er i hovedsak egenbetalinger innen pleie og omsorg som er forskriftsregulert. Forslag til betalingssatser for kommunale tjenester 2015 følger i vedlegg 3 til budsjettet. Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til en generell gebyrøkning for de kommunale tjenestene. For de aller fleste tjenestene vil prisene bli justert fra 1. januar Barnehagepriser Betaling for barn i barnehage øker med kr 175 kroner til kr Endringen er varslet til barnehagene og foresatte etter vanlige prosedyrer. Også de reduserte satsene justeres forholdsmessig fra 1. januar Regjeringen foreslår i sitt budsjett at fra 1. august 2015 skal maksimal pris for barnehageplass ikke overstige 7 % av familiens brutto inntekt. Rådmannen vil komme tilbake til hvordan dette kan håndteres når retningslinjene fra departementet er klare. For SFO følger det av de regler bystyret tidligere har lagt til grunn, at nye priser først gjøres gjeldende fra 1. august, dvs fra begynnelsen av nytt skoleår. VAR-gebyrer Kommunaldepartementet sendte i februar 2014 ut nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Selvkostveilederen legger til grunn at forbrukerne skal dekke 100 % av kostnadene knyttet til tjenestene. Prinsippet sikres ved at innbetalte huseiergebyrer kontrolleres mot kommunens driftskostnader knyttet til tjenesten ved regnskapsavslutningen. Dersom innbetalte gebyrer ikke dekker påløpte kostnader, forutsettes det at avviket dekkes inn over neste års gebyrer. Dersom inntektene er høyere enn kostnadene, forutsettes det at overskytende beløp avsettes til bundet driftsfond. Midlene på selvkostfondet må seinere brukes til å redusere økning i huseiergebyrene. Rådmannen foreslår mindre endringer i gebyrene for Basert på regnskapsresultat de siste år er det for 2015 lagt til grunn at det hentes inn 23,8 mill kroner fra selvkostfondene til dekning av budsjetterte driftsutgifter. Bruk av fondsmidler innebærer at huseiergebyrene øker mindre enn forventet. For renovasjon er det en annen vurdering. For å oppfylle selvkostforskriften vil det bli nødvendig å øke gebyrene, og å dekke inn underskuddet i selvkostfondet (regnskapsavslutningen 2014). Sammen med en økning i kostnadene knyttet til tjenestene, må gebyret for 2015 også dekke inn underskuddet på fondet. Kommunen har tidligere brukt den renten som er oppgitt i selvkostveilederen for å beregne rentekostnadene knyttet til våre VA-investeringer. Rådmannen vurderer intensjonen i veilederen slik at det er kommunens faktiske rente som bør danne grunnlaget for beregningene. For 2015 er kommunens effektive innlånsrente budsjettert til 3,6 %. Ved regnskapsavslutningen 2015 vil faktisk rente for 2015 bli beregnet og benyttet ved etterkalkylen av huseiergebyrene og evt justering mot selvkostfondene. For en gjennomsnittlig bolig vil gebyrene eksklusive eiendomsskatt øke ca med 1,6 %. Gebyrene knyttet til vann og avløp reduseres grunnet bruk av selvkostfond. På den andre side øker renovasjonsge- 26

16 byret betydelig. Dette skyldes økte driftsutgifter og inndekning av underskudd på selvkostfondet i Total prisvekst for 2015 er lavere enn forventet generell prisvekst for I figur 16 er vist hvilken effekt endrede eiendomsgebyrer vil ha for boliger av ulik størrelse. Dessuten er lagt vist hvordan hvordan eiendomsskatten for en standard enebolig virker inn på total huseierutgifter for Eiendomsskatt for en standard enebolig baseres på den metoden eiendomsskatten blir rapportert i KOSTRA og angir en gjennomsnittlig bolig på 120 m2. Middels bolig 140 m2 Liten bolig 100 m2 Middels bolig 200 m2 Beskrivelse %endr %endr %endr Vann Abonnementsgebyr Forbruksgebyr Sum årsgebyr vann ,26% ,81% ,72% Avløp Abonnementsgebyr Forbruksgebyr Sum årsgebyr avløp ,54% ,64% ,41% Standard renovasjonsgebyr ,8% ,8% ,8% Feiegebyr (v/feiing hvert 2.år) Samlede eiendomsgebyr (ekskl eiendomsskatt) ,57 % ,52 % ,50% Eiendomsskatt - standard bolig (120 m2) Sum eiendomsgebyr og eiendomsskatt ,17% ,81% ,39% Figur 16. Kommunale eiendomsgebyr og eiendomsskatt Saldering handlingsprogramperioden Handlingsprogrammet er saldert for perioden I figur 17 er vist hovedtall i budsjettet for denne perioden. Med utgangspunkt i netto fellesinntekter og anslag på netto drirftsrammer for de ulike enhetene, vises netto driftsresultat for planperioden. Det er stor usikkerhet knyttet til fellesinntektene og grunnlaget for å videreføre dagens drift i handlingsprogramperioden. Med de forutsetninger som er lagt til grunn kan det tyde på et behov for å redusere driftsnivået i perioden. Det er vedtatt endringer i struktur som vil slå positivt ut i årene fremover. Dette gjelder innenfor flere områder, som barnehage, skole, helse og omsorg og administrasjon. I tillegg vil det være behov for årlig å vurdere kommunens inntekter, samt legge til rette for et balansert utgiftsnivå. Uten tiltak vil kommunen stå overfor budsjettunderskudd for hvert av årene 2016 til

17 Tekst Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Frie inntekter Eiendomsskatt Andre inntekter Sum driftsinntekter Driftutgifter Avskrivninger Endringer driftsnivå - tiltak Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Sum avsetninger Regnskapsresultat etter tiltak Figur 17. Økonomisk oversikt drift mill kroner I figuren er det lagt inn nødvendig beløp for å dekke inn disse underskuddene. Fordelt på sektorer så vil om lag en tredjedel måtte tas innenfor helse og levekår, en tredjedel innenfor oppvekst, og resterende innenfor andre tjenester. 28

Handlingsprogram 2015-2018. Budsjett 2015 Arendal kommune 2014

Handlingsprogram 2015-2018. Budsjett 2015 Arendal kommune 2014 Handlingsprogram 2015-2018. Budsjett 2015 Arendal kommune 2014 1 2 Innhold: 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 5 2. STRATEGI FOR BÆREKRAFTIG STRUKTUR... 7 2.1 Arendal 2023... 7 2.2 Prosessen rundt handlingsprogram

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET

3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET 3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET Dette kapittelet omhandeler de befolkningsmessige og økonomiske rammebetingelsene som legges til grunn for handlingsprogram 2014-17. Kommunens ressursbruk må

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 9. oktober 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2012 Rådmannen i Drammen 8. oktober 2012 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET

3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET Arendal kultur- og rådhus 3. RAMMEBETINGELSER FOR HANDLINGSPROGRAMMET 3.1 Utvikling i folketallet Rådmannen ser klare tegn på at den betydelige veksten i folketallet som kommunen har hatt tidligere, avtok

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

3 Rammebetingelser for handlingsprogrammet

3 Rammebetingelser for handlingsprogrammet 3 Rammebetingelser for handlingsprogrammet 3.1 Endringer i folketall og befolkningssammensetning Et vesentlig grunnlag for handlingsprogrammet er forventninger til utvikling i folketall og alderssammensetning.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

Handlingsprogram 2014 2017 Arendal kommune 2013

Handlingsprogram 2014 2017 Arendal kommune 2013 1. INNLEDNING... 5 2. STRATEGI FOR BÆREKRAFTIG STRUKTUR... 7 2.1 Arendal 2023... 7 2.2 Kommunelovens krav til budsjettet... 7 2.3 Oversikt over tiltak... 8 2.4 Saldering av budsjettet for 2014... 8 3.

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 1. tertial 2014

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 1. tertial 2014 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2014 Rådmannen i Drammen 3. juni 2014 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt av

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016 Rådmannen i Drammen 2. juni 2016 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finansreglement for Drammen kommune. Finansreglementet

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

RISØR KOMMUNE. 2. Tertial 2013. Formannskap 10 okt 2013. Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold

RISØR KOMMUNE. 2. Tertial 2013. Formannskap 10 okt 2013. Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold 2. Tertial 2013 Formannskap 10 okt 2013 Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Felles inntekter og utgifter Felles inntekter og utgifter pr.31/08-2013 Felles inntekter og utgifter Regnskap pr. 31.

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2014

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2014 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2014 Rådmannen i Drammen 7. oktober 2014 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

2. Økonomiske premisser for handlingsprogrammet

2. Økonomiske premisser for handlingsprogrammet 2. Økonomiske premisser for handlingsprogrammet Ved oppstart av årets budsjettprosess ble det vurdert ulike tilnærminger for rulleringen av handlingsprogrammet. Det ble tidlig i prosessen klart at det

Detaljer

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring.

Låneopptakene i fjor var betydelig høyere enn bruk av lån til investeringsformål. På lengre sikt gir dette grunn til bekymring. Dato: 27. mars 2009 Byrådssak 166/09 Byrådet Finansforvaltningen i 2008 GOMI SARK-14-200812499-43 Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Regnskapet

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012 Ringerike kommune Finansrapport 2. tertial 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

16.2. Økonomiske rammebetingelser

16.2. Økonomiske rammebetingelser 16.2. Økonomiske rammebetingelser En bærekraftig økonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i kommunen. Stabilitet og forutsigbarhet er en viktig del av en god økonomiforvaltning. Etterspørselen

Detaljer

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten).

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten). Saksframlegg ÅRSOPPGJØRET FOR 2009 Arkivsaksnr.: 10/20386 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å disponere 135 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Økonomiavdelingen Namsos Saksmappe: 2013/4379-1 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Finansrapport 30.04.2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/12 Regnskap og årsrapport 2011 Jon Olav Berget PS 8/12

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

Budsjett og handlingsprogram 2012 2015 - budsjettprosess og lesekurs

Budsjett og handlingsprogram 2012 2015 - budsjettprosess og lesekurs Økonomisjef Kristian Mehus Budsjett og handlingsprogram 2012 2015 - budsjettprosess og lesekurs 2. november 2011 Side 1 Budsjettdokumentene Politisk behandling: - Presentasjon 26. okt. - Budsjettkonf.

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer