Vedlegg 7 SWOT- analyser: Hver enkelt kommune med dagens grenser i Demokrati: Sårbart fagmiljø Korte beslutningsveier
|
|
- Patrik Carlsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vedlegg 7 SWOT- analyser: Hver enkelt kommune med dagens grenser i 2020 LILLESAND Samlokalisert, oversiktlig og fleksibel organisasjon Korte beslutningsveier Kommunen har mange med generalistkompetanse, noe som er positivt i f t helhetsperspektivet Kommunen vil beholde en nærhet til innbyggerne. Geografisk oversiktlig Stor tomte- og arealreserve gir mulighet for etablering av offentlige og private arbeidsplasser Lokal identitet Ny E-18 forkorter distansen til større bo- og arbeidsmarked Regional rolle for Agder: Lillesand vil være en av mange kommuner som kan påvirke, Sårbart fagmiljø, Sliter med rekruttering og ansette/holde på personer med tilstrekkelig kompetanse. Avhengig av interkommunalt samarbeid for å kunne gi gode nok tjenester. Det vil være en svak kompetanse og kapasitet på utvikling/analyse Regional rolle i Agder: Lite rom for helhetlig regional utvikling. Svak regional påvirkningskraft/ gjennomføringskraft Habilitetsutfordringer Ikke tilstrekkelig distanse til sakene kan føre til kortsiktig beslutninger som ikke er i tråd med kommunens langsiktige planer. Lokaldemokratiet vil fortsatt ivaretas Det vil være en lokal forankring og engasjement Det vil være god lokalkunnskap og historikk Økonomisk utvikling: Kommunen vil ha sårbar økonomi. Høy gjeld. Det vil være utfordrende å finne rasjonelle og funksjonelle løsninger Det vil være liten grad av stordriftsfordeler. Oversiktlig tjenesteområde Sårbart fagmiljø Korte beslutningsveier Kommunen vil være enda mer avhengig av Nærhet til brukerne interkommunalt samarbeid Ansatte vil være generalister og ikke spesialister Befolkningens krav og forventninger til tjenestene vil øke Sårbart i forhold til kvantitet og kvalitet på tjenesteproduksjonen Attraktivt bo- og arbeidsmarked Videreutvikle lokal identitet Endret demografisk sammensetning med Egen styring av lokale utbyggingsprosjekter størst vekst i aldersgruppen 80+ Begrenset muligheter i f t å utnytte Lillesands Regional rolle for Agder: geografiske potensial ift næringsutvikling og En av mange kommuner som kan påvirke, tjenester. Svak kompetanse og kapasitet til utvikling og analyse. Høyt politisk engasjement Regional rolle for Agder: Svak regional påvirkningskraft Avhengige av Kristiansand som motor Uheldig konkurranse om offentlig og private nyetableringer mellom nabokommuner. Marginalisert i forhold til andre regioner Fare for at skille mellom politikk og administrasjon blir svakere Det vil være habilitetsutfordringer og ikke tilstrekkelig distanse Økonomisk utvikling: Kommuneøkonomien fortsatt sårbar
2 BIRKENES God innbyggerdialog Små fagmiljøer vanskeliggjør rekruttering, Nærhet til brukere kompetansedekning og kvalitetssikring Raske beslutningsveier Sårbarhet og avhengig av enkeltpersoner Store arealer, god boligdekning lavere priser Sterk frivillig innsats God kapasitet på sykehjemsplasser Utfordrende infrastruktur. Stor kommune med liten befokning (få å dele på) Forfall på infrastruktur, spes vei. Vedlikeholdsetterslep Fokus på stedsidentitet Lavinntektskommune Sterkt kulturliv Høy gjeld Stor egendekning på arbeidsplasser (industri Evne og vilje til endring Høy barneandel Geografisk spredning av tjenestetilbud Lite utviklingskraft Etablerte samarbeid eksternt og internt Lite distanse til brukere og politiske miljø Habilitetsutfordringer Lokalt demokrati og politisk engasjement Samhold Kontroll over egen utvikilng og praksis Kapasitet i eldreomsorg Uutnytta potensial for velferdsteknologi Udekket ressursbehov Stedsidentitet og utvikling Fagområder som ikke er dekket befolkningsvekst Mulighet for bedre utnytting av kommunenes ressurser Ineffektive løsninger knyttet til drift infrastruktur Entrepenørskap/innovasjon Redusert påvirkning uten Knutepunktsamarbied Inntektsgivende befolkningsvekst Nye krav og lovendringer Grønne ressurser Behov for mer kapasitet innen grunnskole, eks bygninger. Samarbeid offentlig/privat Innbyggerinvolvering Lokalt engasjement Miste areal til nabokommuner Liten utviklingskraft Marginalisert i forhold til andre regioner Habilitetsutfordringer
3 IVELAND Nærhet til tjenestene for innbyggere Manglende tilbud til spesielle brukergrupper, Lokal oversikt over innbyggerne og behov dersom en ikke inngår interkommunalt samarbeid Tidlig inn med tjenester til innbyggere Ressursutfordringer for profesjonsstillinger i små Tverrfaglig samarbeid, enkle kommunikasjonslinjer stillingsbrøker Ansatte er generalister, ikke spesialister Høy grad av trivsel til tross for høyt arbeidstempo Høy arbeidsbelastning og krav til kompetanse på mange felt Sterkt eierforhold til oppgavene Personavhengig når det gjelder effektivitet og Høy kompetanse innenfor viktige tjenesteområder kvalitet på tjenester Sårbar ved sykefravær og vakanse Kort ventetid Lite fagmiljø og utfordringer på rekruttering innen Kort tid fra beslutning til gjennomføring helse, sosial, skole, barnehage mv. Samlokalisert kommuneorganisasjon Utsikter til svakt økonomisk handlingsrom Økende krav til å levere spesielle tjenester Nærhet mellom politikere, administrasjon og Kompetansearbeidsplasser beholdes i innbyggere kan hindre viktige grep for fremtiden nærområdet Utfordringer på analyse og utvikling av tjenestene Lokalt engasjement for bolig, og næringsutvikling Avhengig av at Knutepunkt Sørlandet består, samt muligheten for IKS samarbeid En av mange kommuner som kan påvirke lokalt og regionalt Demokrati Kjenner historikk og har god lokalkunnskap Stort engasjement Levekårsutfordringer Liten grad av næringsutvikling Høy utpendling Liten utviklingskraft Intern konkurranse om etableringer Habilitetsutfordringer og små forhold Gjengangere i politikken kan gi «maktelite» Nærhet til innbyggerne gir gode tjenester Problemer med å rekruttere riktig og tilstrekkelig Høy grad av stolthet for å gjøre en god jobb kompetanse Korte ventetider på saksbehandling og helsetjenester Klarer ikke å henge med i faglig utvikling Lite innovasjon - ineffektiv organisasjon Mer enn dobling av antall innbyggere over 80 år «Eldrebølgen» Levende bygd med gode bokvaliteter Økt forventning til kommunale tjenester Næringsutvikling innen landbruk Nye industriområder nær hovedfartsårer Sidespor Vatnestrøm Økte levekårsutfordringer Stedsutvikling over tid har utviklet kommunen som et attraktivt bo- og fritidsområde Sårbare hjørnesteinsbedrifter sliter, som gir færre arbeidsplasser og høyere utpendling Pendling blir vanskeligere grunnet økt befolkning i Kristiansand. En storkommune i regionen med en distriktsvennlig politikk kan gi bedre samfunnsutvikling i hele regionen «Forgubbing», barnefamilier kan velge å bosette seg i sentrale strøk Høyt politisk engasjement lokalt Lite lokal utviklingskraft Iveland er tjent med en god regional utvikling. Svekkes regionen så svekkes Iveland. Habilitetsutfordringer, lav tillit til kommunens avgjørelser Mye gjengangere i politikken og liten innovasjon innen politikkutvikling
4 VENNESLA Nærhet til befolkning/brukere Oversiktlig og fleksibel organisasjon Kort beslutningsvei God økonomistyring Samfunnsutvikling i Vennesla Lokal identitet Egen styring av lokale utbyggingsprosjekter Sunn konkurranse (flere kommuner) En av flere kommuner som kan påvirke, Sårbare fagmiljøer på enkelte områder Avhengig av interkommunalt samarbeid Liten utviklingskraft for tjenester Avhengige av Kristiansand som motor for regional utvikling Levekårsutfordringer Lavt utdanningsnivå Fare for mindre regional tenkning Liten regional utviklingskraft Intern konkurranse om etableringer Lokaldemokrati Sterkt engasjement Mulige habilitetsproblemer i relativt liten organisasjon Ny teknologi (f.eks. e-helse) Nærhet til brukere God økonomi/lav gjeld Samfunnsutvikling lokalt Lokal identitet Mulighet for å posisjonere kommunen Hindre sentralisering (bolig/næring En av flere kommuner som kan påvirke Lokaldemokrati som engasjerer mange Tilgang til spesialkompetanse Flere oppgaver flyttes ut? Økende behov for interkommunalt samarbeid Liten utviklingskraft Vanskelig å rekruttere Avhengige av Kristiansand som motor for regional utvikling Levekårsutfordringer Lavt utdanningsnivå Kristiansandsregionen kan bli svekket i forhold til andre regioner Lite utviklingskraft i regionen Mulige habilitetsproblemer
5 SONGDALEN Gode basistjenester til brukerne på de fleste områder. Fornøyde brukere. Oversiktlig organisasjon med effektiv beslutningsprosess. Unngår en kostnadskrevende omstillingsprosess knyttet til kommunesammenslåing Unngår stordriftsulemper Kulturliv preget av livskraftige lag og foreninger. Stor tomte- og arealreserve. Livskraftige bygdesentrum i Kilen. Kommunesenteret på Nodeland er i utvikling. Nærhet til Kristiansand Interkommunalt samarbeid innen en rekke tjenesteområder Aktiv medspiller i regionen Et næringsliv i vekst Vekstpotensial innen økologisk landbruk Sterk lokal identitet God politisk styring og kontroll. Godt samarbeidsklima mellom politikere og administrasjonen. God innbyggerdialog. Tjenestesamarbeidet i KNPS trappes ned. Avhengig av interkommunalt samarbeid på en rekke tjenesteområder. Befolkningsveksten vil medføre store investeringsbehov innen for eksempel teknisk infrastruktur, skole, barnehage og eldreomsorgen. Administrative støttetjenester er sårbare. Går glipp av mulig effektiviseringsgevinst knyttet til samordning av sentral-administrasjonen ved en sammenslåing Små fagmiljøer som er sårbare. Høy lånegjeld Mister mulighetene til stordrift. Lavt utdanningsnivå. Folkehelseutfordringer. Svært avhengig av veimyndighetenes prioriteringer/bevilgninger både på statlig og fylkesnivå. Avhengig av utviklingen av arbeids-markedet og kultur- og servicetilbudet i nabokommunene, særlig i Kristiansand Liten utviklingskraft Intern konkurranse om etableringer Svak valgdeltakelse Utstrakt grad av samarbeid med nabokommuner, frivillige og private aktører. Sterkere befolkningsvekst enn antatt. Meander- og miljøbyen på Nodeland med aktiviteter knyttet til Porsmyr bygdetun og elva, er en realitet. Innbyggertallet er økt til over 9000 Våre bygdesentra er livskraftige med et godt og variert tilbud. Kollektivtilbudet er optimalt (buss og jernbane). Vår samarbeidskultur og strategiske plassering, gjør Songdalen kommune til en viktig bidragsyter til regional utvikling Demokrati. Et sterkt og levende lokaldemokrati. God valgdeltakelse. Sterk bygdeidentitet Kommuneøkonomien er forverret. Høyere innbyggerbeskatning svekker befolkningsveksten. Tilgangen på kompetent arbeidskraft er svak. Klarer ikke å løse oppgaver selv og må samarbeide på langt flere tjenesteområder. Miljø- og klimamessige utfordringer krever nye løsninger. Svak og fragmentert utviklingskraft i regionen. Befolkningsutviklingen kan bli svakere enn forutsatt i modellen Færre ønsker å samarbeide med oss. Kristiansands betydning som motor i regionen er redusert, og hele Agder er sakket akterut. Svak valgdeltakelse.
6 SØGNE Samlet administrasjon Lett å få til tverrfaglig samarbeid Nærhet til brukerne tilgjengelighet og service Kan fokusere på oppgaveløsing framfor organisatoriske spørsmål (kortsiktig gevinst). Geografisk oversiktlig, korte avstander Lokal identitet En av mange kommuner som kan påvirke Lokaldemokrati lokal forankring Sterkt lokalt engasjement Mulighet til å prioritere det lokale tjenestetilbudet. Levere gode tjenester nær brukerne. Gjennom befolkningsvekst vil kommunen nærme seg en robust og effektiv driftsenhet. Mulighet til lokal utvikling av boligområder, næringsområder og Tangvall som kommunesenter. Lokal identitet Flere kommuner som kan påvirke regionalt og nasjonalt Lokaldemokrati med sterkt engasjement Små fagmiljøer gjør kommunen sårbar. Avhengig av samarbeid med andre kommuner og kjøp av enkelte tjenester (tid-/ressurskrevende) Flere oppgaver til kommunene krever kompetanse innenfor flere fagområder, kan bli utfordrende å rekruttere nye folk. Avhengige av Kristiansand som motor for regional utvikling Liten utviklingskraft Intern konkurranse om etableringer Nærhet til brukeren ikke nok distanse innenfor enkelte tjenesteområder Endret demografisk sammensetning, med stor økning i de eldste aldersgruppene fram mot 2030 og Usikkerhet knyttet til kompetanse og kapasitet til å håndtere nye oppgaver. Økt behov for interkommunalt samarbeid. Usikkerhet knyttet til hvordan øvrige kommuner er organisert og om det er grunnlag for interkommunalt samarbeid. Avhengig av Kristiansand som regional motor Fragmentert håndtering av felles utfordringer og muligheter på Sørlandet gjør det vanskeligere å få gode resultater for regionen. Behov for store investeringer som følge av høy vekst (ny E39, godt kollektivtilbud, nye attraktive boligområder). Liten utviklingskraft Marginalisert i forhold til andre regioner Habilitetsutfordringer
7 KRISTIANSAND Robuste basistjenestene (stort volum, kompetanse), god kapasitet og kompetanse på adm./støttetjenester God kvalitet, spisskompetanse på spesialiserte kommunale tjenester Samlokalisert administrasjon, oversiktlig tjenestefelt og korte veier godt administrativttverrsektorielt samarbeid. Kortvarig gevinst; unngår omstillings-kostnader ved sammenslåing og omstrukturering Stor tomte- og arealreserve. Kan få til en mer arealeffektiv og kompakt utbygging. Urban utvikling. Sentrum- periferidiskusjoner holdes på et minimum kommunale avgifter ned i snitt og eiendomsskatt opp: mer økonomisk handlefrihet Bygge på god evne til rekruttering Har gode samhandlingsstrukturer med regionale institusjoner, SSHF og UiA Kapasitet til å sikre utviklingsarbeid og konsentrasjon om viktige prosesser og store endringer som er initiert nasjonalt Videreutvikle innarbeidet politisk praksis kan konsolidere sin robusthet- nye muligheter kan vokse ut av det - bruke krefter på utvikling/ styrke identitet i isteden for organisering utvide samarbeidet med andre enn tidligere knutepunktkommuner- regionrådene/andre kommuner bygge sterkere urbanitet et konkurransefortrinn - nye bymessige transportløsninger Søke nye samarbeidskonstellasjoner også utenfor knutepunktet styrke kristiansandsregionens rolle- regionutvidelse- samfunnsaktørrollen mer samarbeidsfokus mot kommuner med samme rolle /størrelse Rydde i kommunens interkommunale portefølje - flere oppgaver under folkevalgt styring der KRS ikke har behov for samarbeid Går glipp av læringseffekten av gjennomføring av ny kommunereform, misser synergieffekter fra nabokommuner Usikkert om vi blir store nok til å skape/ opprettholde kommunens ambisjoner om bredde i interessante arbeidsplasser og rekruttere kompetent arbeidskraft Kommunen omfatter ikke det naturlige bo- og arbeidsmarkedet. Kommer til kort i Areal- og transportplanlegging/ utviklingsarbeid Misser mulighet til nye oppgaver som videregående skole, kollektivtransport Manglende tilgang til flere oppgaver- gir mindre utviklingsperspektiv for ekstra oppgaver. jf. kunstig sammenheng pga. grensene. Ikke god nok tilrettelegger verdiskaping og vekst i felles arbeidsmarkedsregion. Dårlig samordning av virkemiddelbruken/ ressurskrevende. Mister storby- og KS samarbeidet for utviklingsarbeid. Kan sakke akterut nasjonalt Usikkert om kommunen har god nok regional kraft for pilotering og utvikling av ekommune/ ehelse og andre spesifikke tjenester til særskilte grupper. Rolle innenfor påvirkning og rolle for nasjonale utvikling/ samfunnsaktør på samarbeids-arenaer kan bli svekket. Må bruke krefter på å få / opprettholde posisjon. Konkurranse av andre på Agder - enda flere innad skuende og rivaliserende regionale prosesser? For liten til å ta hele regionansvaret på regionale kulturtilbud. Kunstige administrative barrierer gjennom kommunegrenser i et felles bo- og arbeidsmarked. ( kontraproduktivt på en del tjenesteområder som barnehageplasser, spesialavdelinger, kulturskole) Ikke stor nok til å få mange IKS tjenester under folkevalgt styring Svakhetene i 2020 gir større utslag på lang sikt Kommunen mister regional kraft og interesse nasjonalt - marginalisert som kommune alvorlig for fremtidig rekruttering av kompetent arbeidskraft/ spisset kompetanse, nytenking og tjenesteutfordringer knyttet til demografi (eldrebølgen, multisyke) Beholdes sentralsykehusets forskningsdel, eller blir det del av Stavanger? Hva med UiA, Kilden og andre nasjonale statuser? Økonomi? Krevende og stusselig arbeid med å løfte landsdelen. Svekket, mister fremtidige muligheter for nye oppgaver. Får ikke utviklet nye tjenester etter nye behov. - Varig svekkelse for Agder Ny region aktualiseres når drivkraften er svekket - Trussel mot Kristiansand blir en trussel mot Agder rolle som landsdelssenter? Kan misse lojaliteten i opplandet - mer SUBoptimalisering innenfor nye kommunegrenser?
Vi ligger tett, og sammen er vi sterke. Alternativer for fremtidig kommunestruktur i Knutepunkt Sørlandet
Vi ligger tett, og sammen er vi sterke. Alternativer for fremtidig kommunestruktur i Knutepunkt Sørlandet Bakgrunn og mål Høsten 2014 ble det besluttet å gjennomføre en felles utredning for kommunene i
DetaljerVi ligger tett, og sammen er vi sterke. Alternativer for fremtidig kommunestruktur i Knutepunkt Sørlandet
Vi ligger tett, og sammen er vi sterke. Alternativer for fremtidig kommunestruktur i Knutepunkt Sørlandet Bakgrunn og mål Høsten 2014 ble det besluttet å gjennomføre en felles utredning for kommunene i
DetaljerFelles utredning i Knutepunkt Sørlandet
Felles utredning i Knutepunkt Sørlandet Bakgrunn Trond Backer ble sommeren 2014 leid inn for å gjennomføre en dialogrunde med alle kommunene i forhold til fremtidig kommunestruktur. I felles formannskapsmøte
DetaljerNesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/
DetaljerFokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune
Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Fokus: Tjenesteyting Nærhet til tjenestene Oversiktlighet Lett å tilpasse seg til behovene, eks. rekruttering God kompetanse i basistjenestene
DetaljerKonsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner
Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene
DetaljerSkal vi slå oss sammen?
Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så
DetaljerHva er viktig i vår videre forhandlingsprosess?
GRUPPEARBEID Hva er viktig i vår videre forhandlingsprosess? Hva skal til for at dette skal være interessant for vår kommune? Hvilke områder og temaer er våre innbyggere mest opptatt av? Hva er våre verste
DetaljerMøte med statsråd Sanner tirsdag 2. februar 2016
Møte med statsråd Sanner tirsdag 2. februar 2016 Fakta om Hole, Jevnaker og Ringerike Felles verdier for utredningen Gjensidig respekt for hverandres synspunkter og for de ulike boområdene i kommunene
DetaljerKommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler
Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes
DetaljerSaksframlegg. 1) Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen.
Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Formannskapet 02.09.2015 Kommunestyret Tjenesteutvalget 01.09.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-024, K1-002 14/910 Kommunereformen - veien videre Administrasjonens
DetaljerFOLKEMØTE LISTER KOMMUNE
FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE HVEM ER VI og HVA KAN VI BLI? Innbyggere areal kystlinje Flekkefjord 9096 482 km2 77 km Kvinesdal 5981 887 km2 37 km Farsund 9705 263 km2 237 km LISTER kommune 24782 1632 km2 351
DetaljerKriterierfor god kommunestruktur
Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
DetaljerAgenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
DetaljerKommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform
Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerBehandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget
Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig
DetaljerRennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller????
Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller???? OPPDRAGET LOKAL PROSESS Behandling i to kommunestyremøter høst 2014 Lokal styringsgruppe ledet
DetaljerGrunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)
Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.
DetaljerKOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER?
KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER? ET NYTT KOMMUNEKART? FRA 428 TIL 100-150 KOMMUNER? FRA 30 TIL 5-8 KOMMUNER? MINIMUMSSTØRRELSE 15-20000 INNBYGGERE FIRE ULIKE BEGRUNNELSER: STORDRIFTSFORDELER
DetaljerHvilke reelle valg har vi?
Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte
DetaljerNullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?
Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre
DetaljerFORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE. Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform:
FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE (Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron) Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform: 1. Kommunestyresamling, Rudi Gard, 19.11.2015 (Folkevalgte, tillitsvalgte
Detaljer0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
DetaljerAure som egen kommune. «Null-alternativet»
Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati
DetaljerTenketanken. Lillehammerregionen Fylkesmann Kristin Hille Valla
Tenketanken Lillehammerregionen 11.4.2014 Fylkesmann Kristin Hille Valla «KS ute i fylkene skal, sammen med Fylkesmannen, legge til rette for lokale prosesser.» Initiativ fra fylkesmannen Ledes av KS-leder
DetaljerFELLES SAMLING FOR KOMMUNESTYRENE I MIDT-GUDBRANDSDALEN
FELLES SAMLING FOR KOMMUNESTYRENE I MIDT-GUDBRANDSDALEN OPPSUMMERING AV GRUPPEARBEID Rudi Gard 19.11.15 Gruppe 1: Sammen skape et realistisk fremtidsbilde. Større fagmiljø. Høyere kompetanse. Attraktiv
DetaljerKommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen
Kommunereformen Ordfører Marianne Grimstad Hansen Agenda Status kommunereformen I Sørum Hva er viktig for lag og foreninger? Oppfølging og etterarbeid etter møtet Oppdraget 1.Sørum kommune utreder følgende
DetaljerKommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen
Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner
DetaljerGrendemøter Nasjonal kommunereform
Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerFramtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen
Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal
DetaljerKOMMUNEREFORMEN - MODUM KOMMUNES SVAR TIL FYLKESMANNEN
Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3854 140 SADM/ORDF/SV 30.03.2016 KOMMUNEREFORMEN - MODUM KOMMUNES SVAR TIL FYLKESMANNEN Hvordan sikret kommunen
DetaljerKommunereformen. Kommunestyret
Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet
DetaljerGruppeoppgave 5 dag 2
Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige
DetaljerUTREDNINGER OG NOTATER
UTREDNINGER OG NOTATER Mandat fra kommunestyrene mars 2015 Statusbeskrivelse av dagens situasjon Fordeler og ulemper i et 20 års perspektiv 4 kommuner En ny kommune FELLESTREKK I RAPPORTENE: Fordeler ny
DetaljerBærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper
Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg
DetaljerKommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter
Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en
DetaljerKommunereform på Nordmøre
Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse
DetaljerEvaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger
Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger Hvilke konklusjoner kan trekkes? Høstkonferansen 2012, Førde Bent Aslak Brandtzæg Historikk kommunestruktur 1837-1938: 392 kommuner 1838-1930: Fra 392-744
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerMuligheter og utfordringer
Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger
DetaljerPresentasjon - Gruppearbeid
Presentasjon - Gruppearbeid Kommunereformen i Skaun folkemøter mars 2015 Presentasjon gruppearbeid mars 2015 1 Gruppeoppgaver Skaun kommune inviterte til 3 folkemøter hvor tema var kommunereformen. 02.03.15
DetaljerSalten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015
Salten regionråd Mulighetsstudier Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015 Denne presentasjonen er kun ment som støtte til fremleggelse av prosjektets arbeid, og er ikke ment som selvstendig dokument
DetaljerKommunereformen. Drammen kommune
Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:
DetaljerVekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Nettverk for regional og kommunal planlegging 2. desember 2014 Alf-Petter Tenfjord, prosjektleder for kommunereformen Folk
DetaljerSamlet vurdering «Meldal som egen kommune»
Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til
DetaljerBakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V
Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere
DetaljerKommunesammenslåing og konsekvenser
Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003
DetaljerFra høringspart og naboskap til eierskap og fellesskap Felles strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen
Fra høringspart og naboskap til eierskap og fellesskap Felles strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen prosjektleder Lukas Wedemeyer prosessleder Grete Sjøholt felles overordnet plan for Kristiansandsregionen
DetaljerIntensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.
Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune
DetaljerSWOT-analyse av Molderegionens konkurransekraft
SWOT-analyse av Molderegionens konkurransekraft Analysen er satt sammen med innspill fra representanter fra Fylkesmannen, fylkeskommunen, toppledere i næringslivet og lokale næringsfora. «Hvordan skal
DetaljerStrategidokument
Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det
DetaljerKRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg
Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og
DetaljerOppsummering fra folkemøte om kommunereform i Tolga kommune
Oppsummering fra folkemøte om kommunereform i Tolga kommune Tid: 30. mars kl. 19.00-21.00 Sted: Malmplassen Gjestegård Tema: DEMOKRATI: Hva er viktig? Nærhet til utøvende myndighet er viktigst. - Viktig
DetaljerVurdering av kommunenes SWOT-analyser i forbindelse med kommunereformen
Vurdering av kommunenes SWOT-analyser i forbindelse med kommunereformen -En helhetlig vurdering av kommunenes konklusjoner -Aktuelle veivalg for en eventuell videre prosess Presentasjon på felles «utvidet»
DetaljerARBEIDSGRUPPE 1 PRINSIPPER - MÅL - VISJON. Møte forhandlingsutvalg, kommunereform
ARBEIDSGRUPPE 1 PRINSIPPER - MÅL - VISJON Møte forhandlingsutvalg, kommunereform 01.12.2016 ARBEIDSGRUPPE 1: Guri Bråthen leder Tove Beate Skjolddal Karlsen Bjørn Iddberg Svein Håvard Korshavn Leif Waarum
DetaljerDet forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?
Spørsmål 1: Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Sterkt lokaldemokrati Bestemme selv Sterkere involvering
DetaljerPolitisk samarbeid i Innlandet
Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder
Detaljer5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.
5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen
DetaljerRegional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling
Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling Nasjonal nettverksamling for regional planlegging og stedsutvikling - Ålesund
DetaljerKommunereform. Utredning for alternativet Holtålen, Os og Røros. Felles tjenester lokal identitet?
Kommunereform Utredning for alternativet Holtålen, Os og Røros (Kort versjon) Felles tjenester lokal identitet? 1 Hva er kommunenes framtidige utfordringer? Demografisk utvikling: Både regionalt og lokalt
DetaljerKan Meråker bestå som egen kommune?
Kan Meråker bestå som egen kommune? Presentasjon av utredningsrapport om selvstendighetsalternativet for Meråker kommune 14.4.2016 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kunnskap om kommunesektoren
DetaljerKulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i runden etter arbeidsøkten
LOKALDEMOKRATI, LOKALPOLITISK STYRING OG DELTAKELSE Kulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i runden etter arbeidsøkten Gruppe 1 Nærhet Sterk politisk forankring Folks opplevelse av nærhet
DetaljerPS 64/14 Knutepunktet Sørlandet - Mandat for utredning av Kommunereform
Kommunestyret 06.11.2014: PS 64/14 Knutepunktet Sørlandet - Mandat for utredning av Kommunereform Vedtak: - Det igangsettes et utredningsarbeid om konsekvensene ved alternativ fremtidig kommunestruktur
DetaljerKommunereformen i Sør-Trøndelag
Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene
DetaljerStorbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer
Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)
DetaljerRegional planstrategi for Hedmark
Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Mandag 14. mars, Møte i regionalt partnerskap, Tynset Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Hedmark fylkeskommune Regional planstrategi Regional planmyndighet skal
DetaljerUTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen
UTREDNING AV SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET VERRAN KOMMUNE Kommunereformen PROSESS Kommunestyret sitt vedtak av mars 2014 Statsråd Sanner sin invitasjon til alle kommunene Vedtatt mandat, mars 2015 (4K, 4K+)
DetaljerPrinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester
Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester På de første to møtene i forhandlingsutvalgene, har det vært drøfta spørsmål omkring 1) begrunnelse/mål for en ev kommunesammenslåing og 2)
DetaljerNÆRINGSLIVET OG KOMMUNENE. Foto: Jo Michael
NÆRINGSLIVET OG KOMMUNENE FMR 28.oktober 2015 Hallvard Ween Foto: Jo Michael NHO Rogaland 27.oktober 2015 2 152 medlemsbedrifter med 89 844 årsverk 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1-5 6-15 16-50 51-100
DetaljerSaksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.
Referat fra Folkemøte 19.01.15 Haltdalen samfunnshus Kl. 19.00 21.15 Antall til stede: ca. 100 stk. inkl. andre politikere. Administrasjon representasjon: rådmann, ass.rådmann Politisk representasjon:
DetaljerFærre, større og mer robuste kommuner - Foredrag for lokalsamfunnsforeningen 19. oktober 2010
Foto: Jo Michael Færre, større og mer robuste kommuner - Foredrag for lokalsamfunnsforeningen 19. oktober 2010 Prosjektdirektør Inger Aarvig, NHO Litt om NHO Størrelse: 20 000 medlemsbedrifter (19 000
DetaljerKommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag
Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati
DetaljerHøringsuttalelser på nett kommunereformen Resultater. 44 besvarelser
Høringsuttalelser på nett kommunereformen Resultater 44 besvarelser Oppgi andre kommuner Hemne (3) Rennebu (1) Halve Skaun (fra Børsa og vestover) (1) Surnadal (2) Hva er viktigst for deg/dere når
DetaljerVår visjon: - Hjertet i Agder
Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har
DetaljerGEOGRAFI DEN KORTE FORHISTORIE IDENTITET LOKALDEMOKRATI KOMMUNALE TJENESTER MYNDIGHETSUTØVING
Perspektiver og dilemmaer Kommunestrukturspørsmålet i Rennesøy GEOGRAFI DEN KORTE FORHISTORIE IDENTITET LOKALDEMOKRATI KOMMUNALE TJENESTER MYNDIGHETSUTØVING Einar Leknes, IRIS Samfunnsforskning 3. september
DetaljerKOMMUNEREFORMEN. Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016
KOMMUNEREFORMEN Folkemøter i Fauske kommune Mai 2016 1 KOMMUNEREFORMEN MANGE SPØRSMÅL OG FÅ SVAR Debatten om kommunereformen har engasjert. Mye følelser og identitet Svart / hvit Regjeringen mener at samfunnsendringer
DetaljerFELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15
FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide
DetaljerValgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.
Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran
DetaljerFormannskapssamling 20.januar 2015 notater sekretariatsleder + innspillene fra kommunenes drøfting.
Formannskapssamling 20.januar 2015 notater sekretariatsleder + innspillene fra kommunenes drøfting. Enkeltbord for hvert formannskap fra de fem kommunene. Per Kristian Lunden ønsket velkommen. Ingen ting
DetaljerKOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1
KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 SIDE 2 BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy
DetaljerKulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i «runden» etter arbeidsøkten
FUNKSJONELLE SAMFUNNSUTVIKLER ROLLEN Kulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i «runden» etter arbeidsøkten Gruppe 1 Kjapphet i avgjørelser Lokalkunnskap Valgfrihet i satsing Sentrumsutvikling
DetaljerFolkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid
Folkemøte 24.november Sammenstilling av gruppearbeid 1. Drømmekommune Gode eldre, helse- og oppvekstsvilkår Idretts - og kulturtilbud, gode møtearenaer Tilrettelagt for godt næringsliv Barnehage, skole
DetaljerKommunereform-seminar 12. november 2015 Utsira kommune
Kommunereform-seminar 12. november 2015 Utsira kommune Prosessledere fra KS-Konsulent: Kari Anne Hoff og Åsbjørn Vetti Innledning Ekspertutvalget har trukket fra 10 kriterier for en god kommunestruktur.
DetaljerAndre innspill: (gule lapper)
1 Innspillene fra folkemøtene Ramsund og Evenskjer GJESTEBUD Ramsund, mandag, 08.10.18 1. Hva har vi som er bra i dag? Statlige arbeidsplasser Frivillighet Kultur og idrett Andre innspill: (gule lapper)
DetaljerKOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING
KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING Kunnskapsinnhenting om kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne, Grong, Flatanger og Osen som grunnlag for beslutninger
DetaljerStrategiseminar 22. mai 2014
Strategiseminar 22. mai 2014 Evaluering Ta et fugleperspektiv Status evaluering Årsrapporten Måloppnåelse Kostra-rapporteringen SWOT (styrker, svakheter, muligheter og trusler) SWOT i kommunestyret/utvalg/samarbeidsutvalg
DetaljerINNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER
Detaljer:en bak FYLKESMANNEN I HEDMARK. Vår dato Arkivnr Det vises til Fylkesmannens besøk i samtlige kommuner og gjennomgang av status og
:en bak FYLKESMANNEN I HEDMARK 5m
DetaljerFORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V3
FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V3 I en utredning om fordeler og ulemper med kommunesammenslåing eller økt interkommunalt samarbeid, har vi hentet inn noen synspunkter fra lokalutvalgene.
Detaljer1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:
1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene
DetaljerNesseby kommune. Arbeidet med kommunereformen våren 2016 Informasjon og diskusjon med innbyggerne
Nesseby kommune Arbeidet med kommunereformen våren 2016 Informasjon og diskusjon med innbyggerne Staten har gitt føringer på arbeidet med kommunereformen fram mot 1.juli 2016: Kommunene skal utrede sterke
DetaljerKommunestrukturer på Helgeland
Kommunestrukturer på Helgeland Hald, Vefsn,Grane, Hattfjelldal, (28 877 innb.) HALD +Vefsn (25 947 innb.) HALD (12 695 innb.) Vefsn +Grane +Hattfjelldal (16 128 innb.) 102 Befolkningsutvikling per kommune
DetaljerOPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede
DetaljerNY KOMMUNE I FOLLO? VEDTATT PROGRAM, UTFORDRINGER OG PLANER:
NY KOMMUNE I FOLLO? VEDTATT PROGRAM, UTFORDRINGER OG PLANER: Vedtatt program Oppegård Arbeiderparti: " Grunnleggende verdier.. Solidaritet innebærer evne og vilje til å ta ansvar for hverandre og omgivelsene.
DetaljerAttraktiv hovedstad i Nord
Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6
DetaljerHobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15
Hobøl i Fremtiden Tingvoll 26.05.15 Hobøl kommune Samlet areal: 140,4 km 2 Jordbruksareal : 30,0 km 2 Produktivt skogareal: 93,3 km 2 2014: 5187 innbyggere 2020: 6064 innbyggere 2040: 9127 innbyggere 3
Detaljer