Kulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i «runden» etter arbeidsøkten

Transkript

1 FUNKSJONELLE SAMFUNNSUTVIKLER ROLLEN Kulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i «runden» etter arbeidsøkten Gruppe 1 Kjapphet i avgjørelser Lokalkunnskap Valgfrihet i satsing Sentrumsutvikling utover kommunegrensen Felles jobbmarked Innovasjon Nærhet til regionale beslutninger «Big is beautiful» Helikoptersyn Ny giv i samfunnsutviklerrollen Kan jobbe raskere Mer nytenkende Mer helhetlig planlegging Et stort kulturprosjekt Færre innsigelser (fra nabokommuner) Raskere tilpasning til viktige endringer Dårlig økonomi Seg selv nok For mange aktører Manglende kompetanse Nærsynthet Manglende robusthet Vanskelig å finne konsensus Respekt for roller Mindre lokaldemokrati Ubalanse mellom helikoptersyn og nærhet Styrt av fraksjoner Kulturkonflikt Det vil kunne ta lang tid å samkjøre kulturene administrativt og politisk Gruppe 2 God lokal kunnskap Lokalt engasjement Dugnadsånd/identitet og samfunnsengasjement Styrke lokale utviklingsprosjekt eksempel sentrumsutvikling Konkurranse > drivende Helhetlig planlegging (felles strategier) infrastruktur, jordvern, boligbygging, miljø, samfunnssikkerhet/beredskap Større kompetansemiljø Konkurransedyktige regional, nasjonalt og internasjonalt Helhetlig næringsutvikling ift arealbruk/ planlegging Planlegging av infrastruktur Generell planlegging Små kommuner har ikke muskler nok til store utviklingsprosjekter Konkurranse kun internt mellom kommunene, må løfte blikket nasjonalt og internasjonalt Mindre lokal kunnskap Vanskeligere å forankre sakene politisk Mindre innbyggerengasjement Avmakt Konkurranse konkurrerer om fagkompetanse mellom kommunene 1

2 Gruppe 3 Randaberg jordvern Lokal infrastruktur Nærhet til offentlige tjenester Lokal næringsutvikling (konkurranse) Alle jordvern Regulere bedre plassering Større løft er mulig Lettere å se helhet i overordnede planer Samordnet risiko, sårbarhet og samfunnssikkerhet/beredskap Større infrastrukturtiltak mer regional tanke Større nasjonal gjennomslagskraft (kjøttvekt) Bedre planlegging- lengre perspektiv, store løft blir lettere, ny teknologi og nye ideer Slipper interkommunale løsninger «når det passer» Nå større utenlandske aktører for etablering Mindre fragmentert næringsutvikling, mer klynger Stor konkurranse om samme folk (fagfolk, bedrifter, lærere, sykepleiere) Presser jordvernet for å «få plass til alt» Kjennskap og vennskap (barnevern) Små faglige miljø En person med ansvar/små enheter Forsterker urbanisering Hva skjer med utkantene både innenfor og utenfor nye grenser? Mindre «konkurranse» om å være attraktiv næringskommune Redusert valgfrihet på bosetting «nå bygger vi her» 2

3 Gruppe 4 «vår styrke er vår svakhet» Detaljert lokalkunnskap og kontroll vedr. arealutviklingen i kommunen, inkl. skole, oppvekst, barnevern, levekår Kjennskap til lokalt næringsliv Aktiv som aktør og tilrettelegger for nær.liv Aktiv som arealutvikler for boligområder / tilrettelegger Aktiv som utvikler av arealer til off. formål Kultur og friluftsliv utvikler Større fagmiljø Større måloppnåelse i klimaspørsmål Stordriftsfordeler bedret kom.økonomi Sterkere styring med økt kommunal portefølje f.eks, barnevern, psykiatri mv. Bedre arealforvaltning (styrket jordvern) Bedre helhetsløsninger innen areal og transport Enklere å rekruttere fagpersonell Større organisasjoner kan enklere organisere seg og ta i mot f.eks lærlinger Mangel på næringsarealer Mangel på boligarealer Unaturlige grenser (kommunegrenser) Mangel på samordning over kom.grenser f.eks. parkering Utfordring i små kompetansemiljø, rekruttering Utfordrende ift samferdselsplanlegging Svakere beslutningskraft/framdrift i store prosjekter (samferdsel, regionalt) Kompetanse (planavd., barnevern) Få på plass gode regionale løsninger Den lille mann blir ikke hørt Maktforskyvning fra politisk styring til adm. At kommunene får flere oppgaver uten at det følger økonomiske midler Usikkerhet om kommunenes oppgaver Økt byråkrati Større administrasjon Kommunene blir mer en administrator Tvangssammenslåing Manglende politisk og adm. forankring Manglende forankring i befolkningen Å bli stående som liten kommune ved siden av en storkommune 3

4 Gruppe 5 Har ikke noe valg, må diskutere arealplan på tvers av store områder og gir grundige prosesser Oppdeling i kommuner kan gi sunn konkurranse Gir muligheten til spesialiserte fagmiljøer / næringsklynger «dyrke enkeltområder» Kjenner utfordringene lokalt Nærhet og tillit til styrende organer utløser lettere (helt nødvendig) frivillig arbeid Noe næringsliv profilerer seg med sin kommune Større fagmiljø Raskere beslutning helhetlig plan Jordvern større areal, større hensyn Flere oppgaver Oppfølging av næringsliv i kommunen Ansvar for kollektiv Arealplanprosesser kan ta for lang tid Grensene kan hindre nødvendig planlegging på tvers Sårbare på tun spesialistkompetanse For svak egenstyring av ressurser og oppgaver grunnet sentrale krav vs begrenset ressurser / oppgaver Bindes lett av andre nivåer/ for lite råderett Veiene slutter ikke ved kommunegrensene Unødig konkurranse om samme arb.kraften Klimamålene klarer vi ikke alene vanskelig å sette forpliktende mål Prioritering innen samferdselsprosjekter Kan miste oversikt, ineffektive Mindre tilgjengelige overfor næringsliv Økt byråkrati Nøkternheten forsvinner Gruppe 6 Tydelig rolleavklaring Lokal kjennskap Lokal påvirkning Helhetlig planlegging potensiale Større gjennomføringsevne Mer kompetanse ift utredning Bedre rekruttering av fagpersonell Vanskelig å se helheten v/planlegging (jordvern, transport etc.) Manglende distanse til sterke aktører Tidkrevende og parallell saksbehandling Begrensende på store interkommunale investeringer Begrensende på gjennomføringsevnen Marginalisering av utkantene Ta av lokal drivkraft 4

5 Gruppe 7 Lokalsamfunnsutvikling Sandnes/Gjesdal/Sola - gode på arealutnyttelse Innbyggerinvolvering Godt interkommunalt samarbeid Partnerskap med ideelle organisasjoner (dugnad) Nærhet til offentlige tjenester Større muligheter for å få flere oppgaver fra fylkesnivå og stat Helhetlig arealutnyttelse, infrastruktur, bolig, næring Større innflytelse / påvirkning mot sentrale myndigheter Like regler/ muligheter for næringslivet Effektiv drift Mer robuste fagmiljø Mangel på helhetlig arealutnyttelse, infrastruktur / bolig / næring Overstyring fra stat / fylkesstyring Ulikt regelverk for næringslivet Mindre kompetanse Større sårbarhet Lokaliseringsutfordringer (sykehjem m.m) For lang tid på utredninger / vedtak For store avstander / fremmedgjøring Sentralisering / svekking av lokalsamfunn Sandnes - mindre serviceytelser Sandnes svekket frivillig sektor Trussel for nabokommuner Gruppe 8 Klepp bedre oversikt ved små forhold Regionalplanen Nærhet til kulturtilbud Ivaretar lokalt ytre miljø Interkommunalt samarbeid Felles areal- og transportutvikling Bedre tjenestetilbud til sårbare grupper Mer mangfoldig kulturtilbud Myndighet til på beslutte bruk av bompengeinntekter og investeringsmidler til samferdsel Næringsutvikling felles Få til klyngedannelser Manglende helhetlig areal- og transportutv. Manglende effektivitet og gjennomføringskraft For mange kommunestyrer skal beslutte om samme veisystem Lokale beslutninger om regionale utfordringer Samfunnssikkerhet- manglende koordinering Hå sentralisering av næringsområder (til nord-jæren) Hå + Sandnes avfolking av bygder i utkanten Stat og fylkeskommune avgir ikke makt og oppgaver til ny storkommune 5

6 Gruppe 9 Gode på planlegging av felles områdeplaner Kjenner lokale forhold Godt eksempel bybane sør Flinke på næringsutvikling felles mål Godt samarbeid med næringslivet God variasjon flinke på mye Kommuner i vekst Arealplanlegging Samferdsel mer slagkraftig mot nasjonale myndigheter Kompetanse (bredde / deling) Like lønnsforhold kommunalt ansatte Styrke bydelsutvalgene Kjemper for hvert vårt For små til å løse alle oppgaver «tvinges» til samarbeid Samferdsel Arealplanlegging Jordvern Manglende konkurranse Byråkratisering Sentralisering Utvikling av småbygder Svakere valgdeltakelse Store enheter (sykehjem, skoler, aldershjem) 6