GI FORSKNING TIL MØDRENE! (TEKST OG FOTO: REBEKKA NØKLING)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GI FORSKNING TIL MØDRENE! (TEKST OG FOTO: REBEKKA NØKLING)"

Transkript

1 GI FORSKNING TIL MØDRENE! (TEKST OG FOTO: REBEKKA NØKLING) De er kvinner som har opplevd det som mange vil betegne som den største lykken i livet: å føde et barn. Men de tre mødrene representerer også halvparten av alle gravide kvinner som har kjent smerten i kroppen som startet under svangerskapet. Mange kvinner får bekkenleddsplager som fører til stadig nye sykmeldinger i noen tilfeller til 100 % uførhet. En stor utfordring for de det gjelder, men også økonomisk for samfunnet og for arbeidsgiveren. Mødrene som ikke vil tie mer.f.v. Lene Angeltveit (38), Gørill Charlotte Mathisen (40) og Astrid Lunestad(46) Vil de kunne jobbe igjen? Kan livet bli slik som før og hva med familien? Og hvor ble det av livskvaliteten og lykken? Kan forskningen hjelpe dem til å finne nye behandlingsmetoder som virker? Eller skal disse mødrene bli våre tapre og usynlige hverdagsheltinner, som holder ut smertene i stillhet? I følge Statisk sentralbyrå ble det i Norge født barn i 2012, og dette er omtrent like mange som året før. Mange opplever ukompliserte svangerskap, men rundt halvparten av alle gravide opplever korsrygg- og bekkenleddsrelaterte smerter. Cirka en fjerdedel av alle gravide og 5 % etter fødsel har rygg- og bekkenleddsplager i en slik grad at de må søke medisinsk hjelp. To år etter fødsel har 5-7 % fortsatt plager. Av alle med bekkenleddsplager må 7 % bruke krykker og 15 % opplever store søvnproblemer forårsaket av smerter de får når de snur seg i sengen i løpet av natten. 1

2 Da lykken brast Smerter og plager fører hos mange nybakte mødre til redusert livskvalitet og funksjon, og i noen tilfeller til fødselsdepresjon. Særlig belastende kan det oppleves ikke å kunne stelle sitt nyfødte barn og oppfylle forventningene til familien og kanskje de man har til seg selv og til det man trodde at morsrollen skulle innebære. Småbarnsmoren Lene Angeltveit (38) har en sønn på 4 år og gir oss et innblikk i sin egen historie: Det tok lang tid før jeg kunne se på bilder fra den første tiden. Ingenting ble slik vi hadde trodd. Det ble veldig tøft. Og jeg husker nesten ingenting fra de første seks månedene i barseltiden. Men jeg er stolt av at vi klarte å komme oss gjennom det, og nå har jeg klart å bli mer åpen rundt hva som skjedde med meg. Angeltveit og mannen hadde prøvd å få barn i lengre tid, og til slutt var lykken komplett da sønnen var på vei. De hadde nettopp kjøpt seg hus og selv om svangerskapskvalmen meldte seg tidlig og ble etterfulgt av bekkenløsning, så var gleden på det de hadde i vente større en disse utfordringene. Men veien fremover skulle ikke bli enkel. Bekkenløsningen som startet som en konsekvens av svangerskapet utviklet seg til en varig skjelettskade i bekkenet med sterkt invalidiserende smerter og store begrensninger i hverdagen. 16. mai i år skrev Angeltveit Dagbladets kronikk «Ett av menneskene bak tallene» for å gi mange av de uføre og kanskje spesielt mange av de kvinnelige brukerne av NAV et ansikt: 2

3 «Å bli sagt opp fra jobb fordi jeg hadde vært så lenge sykemeldt, var et kraftig slag for selvfølelsen. Hvem er jeg nå? Hvem mener andre at jeg er? Og da saksbehandleren på NAV sa at det var på tide å begynne å utrede uføretrygd, fikk selvfølelsen nok en knekk. For jeg er jo ikke en av dem!» Angeltveit er selv utdannet ergoterapeut og hadde en lederstilling på et sykehus før hun ble sykmeldt. Hun er vant til å hjelpe andre med å bli friske og gjenvinne funksjoner. Hennes personlige historie startet i 2008, da bekkenleddssmertene tok over mye av hverdagen og det ble vanskelig å jobbe: Den første legen tok meg ikke på alvor da jeg fortalte om de økende smertene. Men på grunn av flytting byttet jeg heldigvis lege. Hvis dette ikke hadde skjedd, så hadde det nok gått enda verre. Angeltveit sine blå øyne er like klare som sikkerheten i stemmen når hun fortsetter Den nye fastlegen og min jordmor tok meg på alvor. I ettertid ser jeg hvor viktig det var at disse to støttet meg gjennom den tøffe tiden. Mange gravide kvinner opplever problemer med å delta i arbeidslivet. Omtrent en tredjedel av alle sykmeldinger hos kvinner i alderen år skyldes plager i svangerskapet, hvorav rygg- og bekkenleddsplager klart dominerer. Hva er den medisinske diagnosen og vanlige behandlingstilbud? I en fersk MST-forskningsrapport (red.anm. MST står for Muskel og Skjelett Tiåret) som kom ut i våres, så står det blant annet at viktige risikofaktorer som innebærer økt sannsynlighet for bekkenleddsplager er: bekkenleddsmerter i tidligere svangerskap og tidligere ryggplager, tungt fysisk arbeid, tidlig debut av menstruasjon, bekkenskader, angst og psykologisk distress. Den Norske Legeforening har i tråd med dette delt bekkenløsning inn i tre hovedkategorier: Fysiologisk bekkenløsning som er naturlig under svangerskap og som er ingen sykdom, bekkenløsning med gangvansker som kan være grunnlag for sykmelding og kronisk bekkenleddssyndrom med langvarige (>3 måneder) og sterke plager som forårsaker langvarig arbeidsuførhet. Den første behandlingen jeg fikk var å gå til en fysioterapeut. Men treningsøvelsene gjorde det bare verre. Jeg måtte bare slutte, og begynne med krykker og rullestol, forteller Angeltveit og blir stille en stund, før hun trekker pusten og fortsetter Min nye fastlege ga seg ikke og tok mine smerter på alvor, men innrømmet samtidig at han ikke hadde nok kunnskap. Han prøvde å finne ut mest mulig for å hjelpe meg, og det ga meg tillit og trygghet. Det er nemlig ikke nødvendigvis slik at du kan trene 3

4 vekk alle smertene. Jeg kom etter hvert til Avdeling for fysikalsk medisin ved Oslo universitetssykehus. Og i dag går jeg fast hos en kiropraktor. Behandlingen hjelper meg og er med på å forebygge smerter andre steder og for å hindre utviklingen av senskader. Jeg husker at det betydde mye for meg å møte fagpersoner som «så hele meg» og som forstod mine smerter. De forklarte at jeg først måtte ta det med ro, for så eventuelt å starte med trening. Dette gjorde det lettere å hvile med god samvittighet. Astrid Lunestad (46) som er Nestleder i Landsforeningen for kvinner med bekkenløsningsplager (LKB), tobarnsmor og som har levd med kronisk bekkenleddssyndrom i 16 år presiserer: Det er så viktig å forstå at trening ikke er den beste løsning for alle. Vi i LKB ønsker å jobbe tett med forskere som kan gi oss ny og viktig informasjon rundt dette. Britt Stuge er en av dem. Hun er Dr.philos., fysioterapeut og forsker, og hun har et brennende engasjement for pasientgruppen vår. Sammen med kunnskapserfaringen fra våre brukere ønsker vi å bidra til å finne nye og bedre behandlinger. Lunestad vet hva hun snakker om, for hun har prøvd mange behandlingstilbud gjennom de siste 16 årene. Men hun har også blitt trygg på seg selv og sin personlige kunnskapserfaring som hun har bygget opp gjennom disse årene. Noen av erfaringene deler hun i sin egen blogg om kronisk bekkenleddsyndrom/bekkenløsning: 4

5 Det hele startet for 17 år siden i mitt første svangerskap. Bekkenleddsmertene kom allerede i tredje måned, og jeg ble 100 % sykmeldt fra femte måned. Min fastlege henviste meg til fysioterapeut og jeg fikk oppfølging helt frem til fødselen. I mitt andre svangerskap ble jeg sykmeldt tidlig, fordi bekkenløsningen kom tilbake. Jeg valgte å være hjemme med begge barna, og tok videre ett år permisjon uten lønn. Det å være hjemme med to små barn er jo egentlig en fulltidsjobb, men samtidig er det letter å få tid til egenomsorg, og jeg var bevisst på å hvile innimellom. Jeg husker at mannen min, som den gang jobbet til sjøs, tullet med at «den supereffektive damen har visst flyttet ut», forteller Lunestad mens ansiktet bryter opp i et stort smil. Etter at minstegutten var blitt to år gikk hun tilbake i jobb. Lunestad er utdannet som bygningsingeniør med tilleggskompetanse innenfor økonomi. Hun jobbet som prosjektleder med ansvar for kvalitetssikring, og som mange travle småbarnsmødre valgte hun å redusere stillingen til 80 %. Det jeg kanskje angrer mest på er at jeg ikke stolte på smertesignalene. Jeg ser i ettertid at jeg fortrengte mye smerte. Løsningen trodde jeg, var å bytte jobb, men der tok jeg feil. Med ny jobb i offentlig etat fikk Lunestad en stillesittende arbeidshverdag, som for så vidt var roligere, men som gjorde at hun ble dårligere og smertene ble vanskeligere og vanskeligere å takle. Hun ble fort sliten og følte at hun hadde mistet mye av kontrollen over sitt eget liv. Til slutt måtte hun oppsøke fastlegen sin på nytt, men han var blitt sykmeldt. Legevikaren som møtte henne istedenfor spurte om det var smertene som var verst, og Lunestad forklarer: Det sa bare «pling» da jeg fikk dette spørsmålet og jeg svarte ja med en gang. Det hjalp å sette ord på smertene. Jeg ble straks satt på et tjue ukers treningsopplegg som skulle gjøre meg frisk. Dette ga meg nytt håp som også motiverte meg til å gi alt. Annenhver dag hang jeg derfor i en slynge hos fysioterapeuten. Men selv om jeg ikke ville innrømme det, så ble jeg dårligere og dårligere. Til slutt ble jeg sengeliggende og da fastlegen kom tilbake sa han at dette ikke var bra. Jeg ble sykmeldt og jeg husker hvor tungt det var, og at jeg hadde en svært kort lunte på denne tiden. Forskningen viser vei men veien er fortsatt lang å gå Stuge som blant annet er opptatt av å få en oversikt over effekten av ulike behandlingsmetoder er en viktig informasjonskilde for LKB. Og forskningen bekrefter nettopp opplevelsene som både Angeltveit og Lunestad forteller om: ikke alle med bekkenleddsplager har nytte av generell trening og stabiliserende øvelser, slik man antok tidligere. Derfor skrev hun allerede en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2010 om diagnostikk og behandling av bekkenleddsplager: 5

6 «Kvinner med bekkenleddsplager rapporterer å ha problemer med daglige aktiviteter som å gå, løfte, gå trapper, ligge flatt på rygg, snu seg i seng, husarbeid, trening, jobb, fritid og seksualliv. Kvinnene rapporterer også vesentlig dårligere helserelatert livskvalitet enn friske kvinner, og problemer med fysisk aktivitet synes i størst grad å affisere livskvalitet. Denne artikkelen gir en oversikt over kunnskap på feltet som vil være relevant for leger som undersøker, behandler eller henviser pasienter med bekkenleddsplager til behandling.» I denne oversiktsartikkelen tar Stuge for seg flere faglige kontrollerte studier rundt om i verden. Hun hevder at det er mye som tyder på at ulike undergrupper av bekkenleddsplager trenger ulike behandlingstilnærminger. Hun viser til at det finnes et stort tilbud av behandlingsformer for bekkenleddsplager, men påpeker samtidig at de fleste er uten faglig dokumentert effekt: «Det finnes ikke ett, men flere, behandlingsopplegg for bekkenleddsplager. Ingen behandling kan være bedre enn dårlig behandling. Det er behov for mer klinisk forskning for å forstå underliggende faktorer for ulike bekkenleddsplager og effekt av forskjellige tiltak.» Stuge trekker frem noen studier med god dokumentert effekt av spesifikk fysioterapi for bekkenleddsplager i denne artikkelen. Men understreker at dette ikke må generaliseres, fordi hver kvinne trenger en individuell oppfølging ut i fra hvilken undergruppe hun tilhører. Hun opplyser også om gode kliniske tester/øvelser som legene og fysioterapeutene kan bruke for å gi kvinnene en best mulig oppfølging. I noen tilfeller vil hvile være riktig, mens for andre kvinner er det viktig med større grad av bevegelse i bekkenleddene: «Ut fra min erfaring vil mange ha god nytte av betryggende informasjon, veiledning i hensiktsmessig kroppsbruk og gode hvilestillinger. Utover dette er det ofte ikke behov for ytterligere behandling. Andre kan for eksempel ha behov for et bekkenbelte, krykker eller mobilisering av iliosakralledd (red.anm. som betyr bevegelse av bekkenleddene). Behandlingen bør imidlertid være individualisert, målrettet og bør evalueres kontinuerlig. Treningsprogram bør ha vekt på spesifikke øvelser for bevisstgjøring og kontroll av bekkenet, før øvelser for styrke og utholdenhet.» Mer vanlig enn mange tror Kvinner i dag har ofte en høy forventning til hva de skal klare i svangerskapet, og ønsker ofte å trene og være i jobb. Mange kvinner opplever det derfor som en stor nedtur når de blir satt fysisk ut av spill når de rammes av bekkenleddsplager. En stor mor-barnstudie utført av Folkehelseinstituttet ble publisert i Studien inkluderte nesten gravide kvinner. Det ble rapportert at 15 % av disse fikk betydelige eller moderate 6

7 bekkenleddsplager i siste del av svangerskapet. Langt flere en 15 prosent hadde merket enkelte svake smerter i løpet av graviditeten. Forskerne bak studien ønsker å forske videre på de kvinnene som har vedvarende bekkensmerter også etter fødselen. Siden datagrunnlaget i Den norske mor og barn-undersøkelsen er så stort, er det fullt mulig å studere konsekvensene hos de som er hardest rammet, dersom dette blir prioritert i fagmiljøet. Gørill Charlotte Mathisen (40) er høygravid under intervjuet. Men hun er en erfaren mor som hadde sitt første svangerskap for 19 år siden. Da jobbet hun på Kvinneklinikken på Ullevål sykehus og ble 100 % sykmeldt de siste fire månedene på grunn av bekkenløsning. I dag jobber hun som kontorfullmektig i Eniro Norge. I tillegg til å være tenåringsmor så har hun også en fireåring og en ny baby på vei. I første svangerskap kjente jeg smertene plutselig da jeg gikk i trapper. Jeg ble først redd for smertene, fordi jeg trodde at jeg kanskje aborterte. Heldigvis jobbet jeg på Kvinneklinikken, så jeg fikk rask beskjed om å ta det med ro. Da jeg ble sykmeldt lå jeg hjemme og så på filmer. Jeg fikk problemer med å bære ting og det å utføre husarbeid ble til og med vanskelig, forteller Mathisen og smiler nesten unnskyldende før hun skynder seg å forklare Jeg ble veldig utålmodig og begynte å kjede meg, for egentlig er jeg veldig pliktoppfyllende. Lunestad avbryter henne før hun fortsetter: Flere ting tyder på at «flinke jenter» er overrepresentert blant de som får bekkenleddsplager, så vi kvinner må bli flinkere til å lytte til kroppen vår. 7

8 Mathisen nikker og forteller videre: Derfor sa jeg selv i fra til fastlegen jeg hadde i andre svangerskap om at jeg ønsket å gå til forebyggende behandling hos kiropraktor. Hun var enig i det, fordi hun selv ville anbefale meg enten en kiropraktor eller fysioterapeut. Dette gjorde at jeg klarte å trene seks måneder aerobic som Eniro Norge tilbød etter arbeidstiden. Eldstedatteren min var jo blitt så stor nå, så det gikk helt fint og jeg hadde god tid til å være med på det. Men i tredje svangerskap var jeg plaget i nakken, etter amming av andremann. Og da kom også bekkenleddsplagene tilbake. Hver natt måtte jeg stå opp for å kunne snu meg. Fastlegen min var bestemt på at jeg burde sykmelde meg 50 %. Så jeg gikk over til å jobbe halve dager, og etter hvert ble det til 60 %, slik at jeg fikk en dag midt i uken til å hente meg inn litt. Jeg begynte også hos en manuellterapeut etter anbefaling av legen min, og dette hjalp meg mye. Men det viktigste jeg kanskje har lært meg gjennom svangerskapene er ikke å være så «flink pike» hele tiden, avslutter Mathisen med glimt i øyet. FAKTABOKS 1: Landsforeningen for kvinner med bekkenløsningsplager (LKB) LKB ivaretar interessene til kvinner med bekkenløsningsplager ved å formidle informasjon og kunnskap om bekkenløsning, bekkenleddsmerter og -plager. LKB arbeider for å skape en helhetlig forståelse for gunstig kombinasjon av behandling, avlastning i dagliglivet, hjelpemidler og trygderettigheter. LKB fokuserer på forebygging og ønsker å fremme mestring og livsglede. LKB har lokallag eller kontaktperson i alle fylker. LKB gir likemannshjelp - En du kan snakke med som kjenner dine utfordringer! LKB er en del av, og har sin organisasjonstilhørighet i Norges Handikapforbund (NHF). LKB kontaktinformasjon: Telefon: (NHFs servicetorg) e-post: Hjemmeside: Adresse: LKB, Postboks 9217, Grønland, 0134 Oslo. Livsmestring og livskvalitet Alle de tre mødrene er enige om at bekkenleddsplagene førte til store omveltninger i livene deres og til deres kjære. Det er jo ekstra sårt fordi man tror at man skal bli så lykkelig av å stifte familie. Og jeg vet at det har vært tøft for mannen min å se at jeg ikke har det bra, forteller Lunestad og blir blank i øynene, og forklarer videre Det tok også lang tid å akseptere at jeg ikke kunne være med på alle aktivitetene 8

9 jeg og mannen min var så glad, slik som å gå lange fjellturer. Nå drar han med felles venner og helt ærlig, så gjør det vondt inni meg at jeg ikke kan bli med. Angeltveit nikker gjenkjennende og forteller hvordan hun hadde det: I begynnelsen ville jeg ikke innrømme at jeg ikke klarte å være med på aktiviteter vi pleide å gjøre før jeg ble skadet, så jeg saboterte istedenfor planene som mannen min la frem. Da ble han irritabel. Men så måtte jeg lære meg «å slippe» og la dem dra uten meg. Det gjør noe med deg mentalt. Jeg ble så lei av å være hjemme, supplerer Mathisen før hun avslører hvordan hun holder motet oppe Jeg trøster meg med at det vil gå over, selv om jeg ikke er sikker på om det vil forsvinne helt. Derfor har jeg lært meg riktig måte å sitte og reise meg på. Og jeg har skaffet meg en spesialstol som skal avlaste bekkenet. Jeg kjente også på kroppen at ved å få så lite søvn, så svekkes immunforsvaret, og jeg ble så lett syk. Husker særlig da jeg fikk Kyssesyken. Men generelt så var det tøffeste å bli så lett sliten av å gjøre noe i ti minutter, innrømmer Angeltveit før hun forklarer videre Det tok tid før jeg lærte meg balansen mellom ikke å provosere fram smerter i bekkenet unødig, og samtidig leve et godt liv med smerter. Lunestad som har sittet mange år i ledelsen til LKB opplyser at syke kvinner lettere blir skilt, og at pasientforeningen derfor har hatt flere parkurs og andre kurs for å dekke medlemmenes behov. Mitt vendepunkt kom da jeg ble med LKB til Norefjell, svarer Angeltveit på innspillet og fortsetter entusiastisk videre Og det var da LKB hadde et foredrag om livsmestring som ble holdt av Anbjørg Sætre Håtun. Jeg var så deppa fordi jeg nettopp hadde blitt sagt opp av min arbeidsgiver. Jeg følte at livet var så urettferdig. Men etter foredraget skjønte jeg at det var et «lys i tunnelen», men at nøkkelen er at det må komme innenifra. Lunestad deler videre noen av sine personlige og LKB sine erfaringer: Det er viktig å klare «å lande» og jeg har jobbet mye med meg selv for å lære meg å være «her og nå». Det er også viktig å anerkjenne seg selv. Like viktig er det å ha andre å snakke med, og derfor er vi så opptatt av å ha likemenn rundt om i hele Norge, slik at kvinner som opplever det vi har vært i gjennom kan snakke med en kvinne som forstår deres situasjon. Gjennom ulike LKB-kurs og ved å lære seg nyttige avspenningsteknikker og livsmestringsverktøy, så kan man selv klare å øke livskvaliteten igjen. 9

10 For meg har det også vært viktig å innse at det å være sykmeldt, trenger ikke å bety at man ikke kan være i bevegelse. Denne gangen har jeg også klart å være sammen med andre. Jeg har også blitt flinkere til å lytte til kroppen og lært meg at det er viktig å ta vare på meg selv, forteller Mathisen. Mye i livet har blitt annerledes, men jeg føler at jeg er på vei til et nytt liv, sier Angeltveit og forklarer Jeg begynner å forstå hva det vil si å oppleve en krise som likevel kan føre til vekst og utvikling. Nå prøver jeg å ta det gode med meg, slik som at vi ikke har så mye stress om morgenen. Flere venner sier at de synes at jeg har blitt roligere og klokere. Men fortsatt er det lett å bli deprimert, om man ikke får støtte. Og der har mannen min vært helt unik, selv om det tok tid for ham å forstå og akseptere «sin syke kone», som ser så frisk ut. Tror mye endret seg da han måtte ta meg imot hjemme med krykker, da jeg kom i rekvirert drosje og måtte krabbe i trappen hjemme, etter en fysioterapeuttime. Ved at det ble så visuelt, så ble det også lettere for ham å forstå. Dessuten så har jeg blitt flinkere til å forklare hvordan jeg har det og hva jeg klarer og ikke klarer nå. Dette er viktig siden skaden min ikke er så synlig det meste av tiden. Det at vi snakker sammen hjelper mye, og vi har blitt enige om at vi skal klare dette sammen. Jeg merker også at barna mine oppfører seg annerledes. De kommer alltid til meg, istedenfor å rope på meg, forteller Lunestad og fortsetter med et smil På en måte har de lært seg å ta vare på minner gjennom barndommen, fordi de alltid hadde meg som ventet og som hadde tid til å lytte til historiene om hva de hadde opplevd «der ute». Så hvis du leter, så kan du finne mye god livskvalitet i hverdagen. Rammer flest, koster mest og får minst til forskning Bekkenleddsplager sorteres under gruppen muskel- og skjelettlidelser i følge MST som fungerer som et internasjonalt kompetansenettverk som ble opprettet i 2000 for å sette et ekstra søkelys på denne pasientgruppen. Flere rapporter har kommet fra MST det siste tiåret og viser at forekomsten av muskel- og skjelettlidelser er svært høy. Dette koster samfunnet store summer hvert år. Men likevel kommer det stadig frem at det er et underprioritert forskningsområde. I Tidsskrift for Den norske legeforening i 2010, stilte professorene Camilla Ihlebæk og Even Lærum spørsmålet om manglende økonomisk tildeling kan tenkes å gjenspeile for få gode forskningsprotokoller, for lite evne til nytenkning og samarbeid på tvers av disipliner og strid mellom enkelte av fagmiljøene. Men kanskje den manglende oppmerksomheten rundt slike lidelser, slik som bekkenleddsplager, også kan skyldes den lave status og prestisje som dette området har i fagmiljøet? I medisinske fagkretser er faktorer som styrer en sykdoms prestisje knyttet til objektive funn, 10

11 behandlingsmulighet og dødelighet. De fleste bekkenleddssmerter og påfølgende plager er preget av subjektive symptomer. En førstegangsfødende som ikke vet hva et svangerskap innebærer av fysiske prøvelser kan ha lav selvtillit i møte med helsevesenet og flaks eller uflaks kan avgjøre om fastlegen fanger opp smertesignalene. Om legen holder seg oppdatert på fagområdet er også av betydning, som igjen avgjør om kvinnen henvises til riktig behandling. I tillegg er det til dags dato vanskelig å behandle bekkenleddsplager og de er ikke dødelige og får følgelig lav skår på prestisjebarometeret. MST-rapporten 1/2013 som kom ut i år var svært etterspurt og mange hadde store forventinger til den. Grunnen var at tidligere og tilsvarende rapporter har blitt mye sitert, men flere helsepolitikere påpekte at storparten av kildegrunnlaget var over 10 år gammelt. Så det var ønskelig med en oppdatert versjon. Den nye rapporten slår fast at Muskel- og skjelett skader, sykdommer og plager (MUSSP) «plager flest og mest» og «koster mest». Med utgangspunkt i tilgjengelig statistikk over kostnader for helsetjenesten, for NAV og for arbeidsgiverne legges de samlede kostnadene for behandling av muskel- og skjelettlidelser fram. For helsetjenesten var det i ,3 milliarder kroner. Men den største andelen av de samfunnsøkonomiske konsekvensene består av fravær fra arbeid. Kostnadene for sykepenger var mer enn dobbelt så store som kostnadene for helsetjenesten. For andre trygdeytelser i form av rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon ble de samlede trygdeutgiftene knyttet til MUSSP estimert til 24,6 milliarder kroner. Dermed utgjør de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene omtrent mellom 69 og 73 milliarder kroner i løpet av ett år. Det foreligger ingen spesifikke tall på bekkenleddsplager i rapporten, men når vi vet at omlag en tredjedel av alle sykmeldinger hos kvinner i alderen år skyldes plager i svangerskapet, hvorav rygg- og bekkenleddsplager dominerer så kan vi anta at det er en stor del av kaken. Samtidig bekrefter rapporten at MUSSP er et lavprioritert helsefelt både i helsepolitiske plandokumenter og tildeling av forskningsmidler som i gjennomsnitt gikk ned fra 6 % i 2004 til 4,5 % i Bekkenleddsplager er et av de minste kapitlene og bare én av de seks helseplagene som omtales i rapporten. Dette kan antyde at forskningsmidlene er tilsvarende lavere for denne gruppen. Desto større grunn er det til å hjelpe våre mange mødre. Og i en tid hvor det fortsatt er omdiskutert om det er galt eller riktig å gi mer brød til folket, så kan vel slagordet til mødrene fra den franske revolusjonen: «Gi brød til folket!» byttes ut med: «Gi forskning til mødrene!». 11

12 Hvem vet kanskje det er en uoppdaget politisk skatt som kan gi den snart nyvalgte Helseministeren en ny og slagkraftig parole? Angeltveit, Lunestad og Mathisen er i hvert fall klare for å kjempe for å få mer forskning rundt bekkenleddsplager, som kan gi dem bedre og mer effektiv behandling og oppfølging. Økt oppmerksomhet rundt den tause lidelsen de kjenner så alt for vel er også viktig: Vi trenger mer faglig dokumentasjon i forhold til effekten av forebygging for de som er i risikosonen både for å redusere samfunnskostnadene og til å sikre en best mulig livskvalitet til våre fremtidige mødre. Gravide kvinner rammes i ulik grad, akkurat slik som din mor, kone, søster, datter eller venninne har eller vil oppleve det i sitt svangerskap. Du kan jo sjekke selv, for du kjenner sikker flere enn du aner, som nettopp trenger din støtte til å få mer forskning og kunnskap! KILDER: 1. Dagbladets kronikk, 16. mai 2013: «Ett av menneskene bak tallene» 2. Tidsskrift for Den norske legeforening, Nr november 2010; 130:2141-5: Diagnostikk og behandling av bekkenleddsplager (B.Stuge) 3. En stor mor-barnstudie utført av Folkehelseinstituttet som ble publisert i 2011: BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology Volume 118, Issue 13, pages , December Tidsskrift for Den norske legeforening, Nr november 2010; 130:2106: Rammer flest, koster mest og får minst (C. Ihlebæk, E.Lærum) 5. Muskel- og Skjelett Tiåret (MST) i Norge: MST-rapporten 1/ mai 2013; «Et muskel- og skjelettregnskap. Forekomst og kostnader knyttet til skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet» 12

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Informasjonsbrosjyre fra

Informasjonsbrosjyre fra Informasjonsbrosjyre fra TILSLUTTET NORGES HANDIKAPFORBUND LKB ivaretar interessene til kvinner med bekkenløsningsplager ved å formidle informasjon og kunnskap om bekkenløsning, bekkenleddsmerter og -plager.

Detaljer

Har du bekkenleddsmerter?

Har du bekkenleddsmerter? Har du bekkenleddsmerter? TILSLUTTET NORGES HANDIKAPFORBUND LKB ivaretar interessene til kvinner med Bekkenleddsmerter ved å formidle informasjon og kunnskap. LKB arbeider for å skape en helhetlig forståelse

Detaljer

Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic.

Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic. April, 2015 Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic. 24 pasienter formidlet sine brukerhistorier på Redcords nettsider for 4-6 år siden. Solskinnshistorier når får de tilbakefall

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager

ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager NIDELVKURSET 4.2.2015 Professor i allmennmedisin Bård Natvig Univ. i Oslo og NFA ref.gr muskelskjelett Vikar for

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Plager over lang tid Pasientene hadde hatt sine plager i gjennomsnitt 63 måneder før de kom til Redcord.

Plager over lang tid Pasientene hadde hatt sine plager i gjennomsnitt 63 måneder før de kom til Redcord. Desember, 2015 24 pasienter formidlet sine brukerhistorier på Redcord sine nettsider for 4 til 7 år siden. Solskinnshistorier når får de tilbakefall? fikk vi ofte høre. Plager over lang tid Pasientene

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Forklarer fatigue med språklige bilder

Forklarer fatigue med språklige bilder Forklarer fatigue med språklige bilder Annes batterier er til lading mange timer hver natt, men de tar dårlig lading og blir sjeldent fulladet. Slik beskrev Anne Rygg Lindseth livet med fatigue da familien

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Befolkningsundersøkelse om akupunktur Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

VEDRØRENDE: HVORDAN NAV SITT SYSTEM PÅVIRKER DE SOM HAR FATIGUE. 1. NAV forstår ikke hvordan fatigue påvirker oss.

VEDRØRENDE: HVORDAN NAV SITT SYSTEM PÅVIRKER DE SOM HAR FATIGUE. 1. NAV forstår ikke hvordan fatigue påvirker oss. 1 15. mai 2014 Helseminister Bent Høie Arbeids og sosialminister Robert Eriksson Direktør Joakim Lystad, Arbeids og velferdsdirektoratet VEDRØRENDE: HVORDAN NAV SITT SYSTEM PÅVIRKER DE SOM HAR FATIGUE

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Kurskatalog vår 2015 Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike,

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike, og derfor trenger

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Synne skinner i det SAMMENSATTE

Synne skinner i det SAMMENSATTE Synne Lea Født: 1974 Bosted: Åsgårdstrand Yrke: Forfatter Bakgrunn: Debuterte med samlinga «Alt er noe annet» i 2003. Ble samme år kåret til Dagbladets litteraturtalent. Bibliografi: Alt er noe annet (dikt)

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi?

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? FIBROMYALGI Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? En informasjonsbrosjyre fra Norges Fibromyalgi Forbund EN REVMATISK LIDELSE? Fibromyalgi er ikke en livstruende sykdom.

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Nevrologi og trygd. V/rådgivende overlege Ole K Grønli

Nevrologi og trygd. V/rådgivende overlege Ole K Grønli Nevrologi og trygd V/rådgivende overlege Ole K Grønli Disposisjon 1) Kronisk utmattelsessyndrom 2)Parkinson/hjerneslag 3) Ryggproblematikk Kronisk utmattelsessyndrom Etter et år sm, aktuelt med rehabiliteringspenger

Detaljer

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Hurtigrutekurset 26. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Livsstil Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg. Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken?

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken? Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš Hva er erfaringene dine som bruker av Brukerundersøkelse ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Psykiatrisk senter for Tromsø og

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet 3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I SAK 08/911 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. A mener Nortura BA X forskjellsbehandlet henne i strid med likestillingsloven

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk.

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk. Det motsatte a Ulf Lund Halvorsen er sykmeldt fra jobben i DnB NOR. Nå jobber han for Kirkens Bymisjon, blant annet i brukthandelen de driver i Tønsberg. Senior HRrådgiver Titti Røneid i DnB NOR er på

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Mitt liv med en psykisk lidelse

Mitt liv med en psykisk lidelse Mitt liv med en psykisk lidelse I boken Utenpå meg selv skriver jeg om hvordan det var å være pasient, hvordan jeg etter hvert ble frisk. Tekst Petter Nilsen, forfatter av boken Utenpå meg selv Boken Utenpå

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Ny kunnskap om bekkenleddssmerter

Ny kunnskap om bekkenleddssmerter Ny kunnskap om bekkenleddssmerter Elisabeth K. Bjelland, Manuellterapeut, PhD Jordmorsymposium Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet 28. november 2013 «Mor og barn» Harald Kryvi 1996 Innledning Etiologi

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 02.07.2014 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Bekkenløsning? Råd til kvinner som har smerter i bekkenet i og etter svangerskapet - og til deres familier

Bekkenløsning? Råd til kvinner som har smerter i bekkenet i og etter svangerskapet - og til deres familier Bekkenløsning? Råd til kvinner som har smerter i bekkenet i og etter svangerskapet - og til deres familier Innhold Symptomgivende bekkenløsning...1 Noen nyttige råd...2 Tips i dagliglivet...2 Trening i

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer