Tilbud til «Aktiv nyankommet»

Transkript

1 K O N S E P T B E D R I F T S N E T T V E R K I P T Ø S T L A N D E T Tilbud til «Akti nyankommet» - med gårdsmiljøet som arena 1

2 Innledning Urolighetene i erden har ført til et økt antall flyktninger til Norge de siste årene. Det er bred enighet om at de som får oppholdstillatelse skal integreres raskest mulig i det norske samfunnet. Inn på tunet Akershus er et netterk a gårdbrukere som tilbyr elferdstjenester på sine gårdsbruk. Vi kan bistå kommunene i arbeidet med å tilby nyankomne flyktninger norsk- og samfunnskunnskaps opplæring i tråd med loerket. Vår tjeneste «Akti nyankommet» kan ære et iktig bidrag i integreringsarbeidet rettet mot nyankomne flyktninger. I et gårdsmiljø finnes det mange arbeidsoppgaer og oppleelser som fremmer praktisk språkopplæring i trygge omgielser. Gårdbrukeren kan bistå i arbeidet med å fremme integrering, utikle lokal identitet og bidra til å skape sosiale møteplasser både på og utenfor gården. Målgruppe Målgruppen for tjenesten «Akti nyankommet» er nyankomne flyktninger som har rett og plikt til å delta i kommunenes introduksjonsprogram. Dette konseptet tilbyr tjenester rettet mot tiltaket «praksisplass». «Praksisplass» i introduksjonsordningen brukes som en fellesbetegnelse for både språkpraksis og arbeidspraksis. Hensikten er å styrke den enkeltes mulighet for å komme i arbeid eller utdanning. Inn på tunet tiltaket «Akti nyankommet» skal ære en bidragsyter i kommunens totale tilbud. Tiltaket skal ære et laterskeltilbud i forhold til norskkunnskap, og ha en så praktisk tilnærming at tolk ikke skal ære nødendig. Tidligere erfaringer med introduksjonsprogrammet har blant annet ist at kinner med lite utdanning og store omsorgsoppgaer får sært ulikt tilbud. I praksis har mange fått deltidsprogrammer. Det kan skyldes manglende releante tilbud, lite tilpasning til kinnens omsorgsarbeid og at den kommunale norskopplæringen har i mange kommuner begrenset kapasitet. «Akti nyankommet» med gården som arena kan ære et godt og iktig bidrag til disse kinnene, og til deltakere i introduksjonsprogrammet generelt. Fakta «Nyankommet» Flyktninger som er mellom år, som har beho for grunnleggende kalfisering og som er bosatt i en kommune etter atale med IMDi har rett og plikt til et introduksjonsprogram. Det er kommunene som er ansarlige for at flyktninger får det tilbudet de har kra på etter introduksjonsloen. Deltagere på programmet har rett til introduksjonsstønad og skal ha en indiiduell plan, som utarbeides a kommunen. Det er fylkesmennene som fører tilsyn med kommunenes foraltning a introduksjonsloen. Logrunnlag : Det finnes flere loerk som omhandler denne brukergruppen: Utlendingsloen Lo om introduksjonsordning og norsk opplæring for nyankomne innandrere (Introduksjonsloen) Endringslo til introduksjonsloen Statsborgerloen Foraltningsloen I tillegg til disse loene finnes det et rundskri; Rundskri Q-20/15. Dette er et hjelpemiddel for kommunene for å sikre lik praksis oer hele landet for denne brukergruppen. 2

3 Fakta om Inn på tunet (Inn på tunet Akershus SA) Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte og kalitetssikrede elferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene er kalitetssikret gjennom egen kalitetsstandard, som reideres og godkjennes a det statlige organet «Matmerk». Det er ikke lo å tilby tjenester under Inn på tunet aremerket uten godkjenning fra Matmerk. Alle IPT gårder som er godkjent er presentert under Matmerk sine hjemmesider Inn på tunet Akershus SA er et bedriftsnetterk for IPT bedrifter på Østlandet. I januar 2016 ar i 20 medlemsgårder. Deltakerne i åre tilbud skal opplee mestring, utikling og trisel. Kjøper skal få gode kalitetssikrede supplement til sine tilbud. Aktiitetene i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, liet og arbeidet der. Bonden er helt sentral for elferdstjenesten som tilrettelegger og mentor. Det er nettopp bondens rolle å skape samhold, utikling, trygghet og mestring. Det er en nødendighet og forentning om tett dialog med kjøper. Beho og kra Nyankomne som har fått oppholdstillatelse skal integreres raskest mulig i det norske samfunnet. Ha har kjøper beho for? Signaler fra kommunens kjøpergruppe iser til at det er beho for støtte og tilrettelegging på flere områder for de nyankomne i kommunen: møteplasser, hor praktisering a språk eiledning i kosthold, bruk a norske råarer i egen matkultur og tradisjonelle norske mataner ernæringseiledning fellesskap rundt naturlig fysisk aktiitet og bli kjent med sitt nærmiljø og dens ressurser arenaer for mestring og felleskap foreldrestøtte og eiledning i norske aner og oppdragelse for barn forståelse for norsk samfunnskunnskap generelt 3

4 Hilke kra stilles? Det ektlegges å ha et begrenset antall brukere Det ektlegges et fast personale med kunnskap og forståelse om brukergruppens utfordringer og beho. Minste bemanningstetthet er 1 til 5 (ed beho for tettere bemanning gjøres egne ataler). Det krees så praktisk tilnærming at tolk ikke skal ære nødendig Det krees opplegg for gode og arierte uteaktiiteter Det krees egnede lokaler for inneaktiiteter Det krees stor forståelse og respekt for ulikheter i ulike kulturer. Eksempler kan ære; Mat og ernæring Gruppesammensetning Likestilling Oppfattelse a dyr (i enkelte kulturer oppfattes enkelte dyr som hellige, urenslige ol) «Lifeskills» Det skal i forkant ære atalt med oppdragsgier hilke tiltak som skal ierksettes ed egen sykdom. Hilke regler gjelder? Taushetsplikt - Foraltningsloen Helse- og omsorgstjenesteloen Introduksjonsloen Tett tilsyn a deltakerne, i tråd med her enkelts KSL - godkjenning Bruk a arenaen i tråd med her enkelts KSL godkjenning Godkjent fysisk miljø Loerk knyttet til Skatt og mererdiagift Lo om behandling a personopplysninger Smitterisiko fra mennesker til dyr, og omendt Risikourderinger bruk a utstyr, bruk a utemiljø, bruk a innemiljø, dyr, tur, opphold utenfor gården HMS kartlegging Transport egen ansarsforsikring på kjøretøyet som benyttes Politiattest, om tilbudet gjelder barn 4

5 Hilke kompetanse krees? Enen til å skape trygghet hos deltakerne er helt sentral. Kunnskaper om og refleksjoner rundt arbeid med mennesker generelt og flyktninger spesielt er sentralt. Respekt og forståelse for andres erdier og måte å ære på er iktig i arbeid med mennesker fra andre kulturer, i tillegg til beissthet rundt åre egne kulturelle preferanser og erdier. Alt arbeid med mennesker i sårbare lissituasjoner kreer sensitiitet for deres kulturelle ståsted. Det er derfor iktig med kultursensitiitet og refleksjoner i forhold til egne holdninger og arbeidsmåter i møtet med flyktninger (Psykososialt arbeid med flyktningbarn, NKVTS 2006) Følgende kompetanse krees: Deltakelse på kurs i: Kommunikasjon og samhandling Bruk a husdyr i arbeid med mennesker Førstehjelpskurs Tilegnet seg faglitteratur: Vi og de. En håndbok om kommunikasjon på ters a kulturer Integreringsog mangfoldsdirektoratet. I tillegg finnes det mange tips, øelser og materiell for å bistå andre med norsktrening, her: Norsktrening. Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Link: IMDIs nettsider Ha bør inngå i tilbudet? Morgenkaffe, med felles start på dagen Felles tilbereding a dagens måltid med fokus på god og riktig ernæring Nær kontakt med dyr, hagebruk og natur Fysisk aktiitet Omgang med norskspråklige på og utenfor gården Jenlige utflukter og bruk a andre arenaer Språktrening gjennom praktisk deltakelse i aktiiteter og arbeidsoppgaer Tett indiiduell oppfølging og god nok bemanning til dette 1 til 5 bemanning som minstekra Transport til og fra Minimum femtimers dag Mobilisering a nyankomnes kompetanse ansees som iktig i integreringsarbeidet. I den grad IPT bonden sammen med oppdragsgier kan bidra i dette arbeidet, il det bli ektlagt. Norsktrening i praktisk ramme Integrering forutsetter norskkunnskaper. I følge den offentlige utredningen Bedre integrering Mål, strategier, tiltak (NOU 2011: 14) er nødendige norskkunnskaper iktige for å dra nytte a utdanning, komme i arbeid og delta i samfunnsliet. Dette er både en samfunnsøkonomisk inestering og en inestering for den enkelte. Gjennom praktiske erfaringer kan en lære språk. Konkrete og felles oppleelser gjør at en lærer nye ord og kan sette disse i en sammenheng. I et gårdsmiljø finnes det mange slike oppgaer og potensielle oppleelser. 5

6 Forslag til aktiiteter på gården og i gårdsmiljøet Lære om og delta i lokal matproduksjon Stell og kontakt med dyr Dyrke grønnsaker, plukke bær, frukt og foredling a dette Tilberede mat, både egne tradisjonelle retter og norsk moderne og tradisjonsmat, baking Måltider med fokus på sunt kosthold Initere til åpent gårdstreff (hjelp til rekruttering i «flyktningeenn/flyktningguide») Samhandling med Røde kors eentuelt andre friillige organisasjoner Gå tur, lære å ferdes i norsk natur og skog til ulike årstider Lære om norsk natur og dyreli Lage kunst og bruksgjenstander a ting en finner i naturen rundt gården Vedlikehold a bygninger, hage, maskiner Hogge ed, måke snø og andre praktiske oppgaer som finnes naturlig på gårder Forslag til aktiiteter utenfor gården (en mini fadderordning) Gårdbrukeren kan ha en rolle som fadder som kan fremme integrering, utikle lokal identitet og bidra til å skape sosiale møteplasser for nyankomne flyktninger. Her kan en for eksempel; Oppsøke samlingssteder i lokalsamfunnet som bibliotek, rådhus, kjøpesenter, butikker, kafeer der en kan låne bøker, handle i butikker, ta en kaffe, gjøre seg kjent med offentlige instanser som politi, legeakt, NAV og deres funksjon og rolle i samfunnet. Idrettsarrangementer og idrettsaktiiteter i nærmiljøet, fritidsaktiiteter, musikk, kunst, kultur og felles oppleelser er flotte arenaer for inkludering og språklæring. 6

7 Ulike kjøp- og salgsmodeller Det er i utgangspunktet fire ulike modeller for kjøp og salg a denne type Inn på tunet tjeneste: Kommunen kjøper et fullskala tilbud fra tilbyder som stiller med både lokaliteter, uteområder, fysisk tilrettelegging og står for den daglige faglige oppfølgingen med kjøper som rådgier. Kjøper har det helse- og sosialfaglige ansaret og deltar i det daglige arbeidet, mens tilbyder er fysisk tilrettelegger og arbeidsleder i tillegg til å stille med lokaler og utearenaer. Bruk a gården som arena, når bonden er ansatt og lønnes hos kjøper. Priate aktører som kjøper fullskala tjeneste og fungerer som samarbeidspartner. Hem er potensiell kjøper? Ataler Flyktningetjenesten i kommunene NAV Priate foretak Statlig foraltning En klar og konkret atale mellom tilbyder og kjøper er en iktig forutsetning for et godt samarbeid. Det skal benyttes standard IPT-atale utarbeidet a Matmerk for større ataler, ed mindre ataler kan en forenklet standardutgae for Inn på tunet Akershusnetterket benyttes. Daglig leder i netterket skal alltid ære en part ed ataleinngåelse. OMSORG KVALITET MEST- Forsikring Det må gå klart fram a atalen hem som har forsikringsansar for tilbudet/transport, om det er kjøper eller tilbyder, eller om dette er et delt ansar. His det er et delt ansar, må fordelingen tydeliggjøres i atalen og det må presiseres for hilken tidsperiode atalen skal gjelde. Ved endringer i tilbudsomfang, må det ære dialog med eget forsikringsselskap. Fakta Priser Bruk a arena da bonden er ansatt og lønnes hos kunde, prismatrise finnes. Priser er indiiduelle fra gård til gård, bortsett fra ed de tilfeller det er inngått ataler. Transport godtgjøres ed belastning a ekstra tidsforbruk. Verdigrunnlag Vi håper dette konseptet il ære til nytte både for åre medlemmer (tilbyderne) og kjøpere a IPT tjenester, og at det il bidra i utikling a gode tilbyder-kjøper relasjoner. Tilbudene skal ære i tråd med årt erdigrunnlag: «IPT Akershus skal ære kjent for profesjonalitet, kalitet og samarbeid. Våre tjenester skal skape gode oppleelser, trisel og mestring.» Konseptet er utiklet med økonomisk støtte fra Innoasjon Norge. 7

8 Prosjektformål Prosjektets oerordnede mål er at medlemmene i årt netterk skal kunne tilby profesjonelle elferdstjenester, i tråd med markedets beho, ed å tilby ensartede og faglig gode tilbud til åre kjøpere og brukere. Å sette tjenestetilbudene i system og hee tilbyders kompetanse innen de ulike konseptene il bidra til økt trygghet både hos tilbyder og kjøper. Tilbyder il enklere kunne spisse sine tilbud, føle trygghet i forhold til ha som forentes, og ære rustet til å møte utfordringen som kommer. Kjøper og bruker il ha større forutsigbarhet i forhold til ha som kan forentes leert, ha gjenkjennelse og tillitt til tilbyders kompetanse. Ved å utikle felles konsepter il i enklere kunne markedsføre og selge netterkets tjenester. Det er strategisk edtatt at leerandører a IPT-tjenester gjennom IPTA-netterket skal leere tjenester i tråd med de konsepter netterket utikler. Konseptet er godkjent og edtatt i Inn på tunet Akershus styre. Forankring Store utfordringer i helse- og omsorgssektoren, samt beho for alternatie opplæringsarenaer og arbeidstreningsarenaer er bakteppet for elferdstjenester i landbruket. Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regional-departementet har derfor sammen utarbeidet en strategi og handlingsplan for Inn på tunet. Arbeidet er utført a en arbeidsgruppe med representanter fra KS (Kommunesektorens Organisasjon), Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Matmerk og Innoasjon Norge som har bistått arbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Justis- og politidepartementet har deltatt i en referansegruppe for arbeidet. Inn på tunet har altså bred forankring i de ulike departementene og mange parter er inolert. Prosjektgruppe Prosjektgruppen som står bak utiklingen a konseptet «Akti nyankommet» har bestått a representanter med ulik bakgrunn og tilnærming. Dette bidrar til å belyse behoene fra flere inkler. Prosjektets medlemmer har ært: Gry Bredgaten Velferdsiter med master i moderne foraltning og påbegynt doktorgradsprosjekt innen elferdsinnoasjon. IPT tilbyder og styremedlem i IPTA. Hanne Kærner Fysioterapeut med spesialisering innen ridefysioterapi, samt eksaminert a Susanne Von Dietze i «Therapeutic riding» i Gøteborg, IPT-tilbyder og medlem i IPTA. Grethe Sagen Daglig leder Inn på tunet Akershus, organisasjonsutikling og ledelsesfag. Ekstern rådgier: Narges Pourzia, Adelingsleder, Flyktningetjenesten Rælingen kommune. Kontakt Inn på tunet Akershus SA Hamsegen Ham post@innpatunetakershus.no Telefon: