KRAFTSEKTOREN, STATUS OG FREMTIDSUTSIKTER

Transkript

1 Presentasjon til Kraftfylkas årsmøtekonferanse 2016 KRAFTSEKTOREN, STATUS OG FREMTIDSUTSIKTER Håkon Taule, Partner og styreleder,

2 INNHOLD KRAFTBRANSJEN NÅ: KONTANTSTRØM UNDER PRESS NETTSELSKAPENE Konkurrer seg i mellom Møter store utfordringer fremover Myndighetene setter i verk tiltak som skjerper konkurransen PRODUKSJONSVIRKSOMHET «Gullalderen» over for denne gang utbytte under press Lave priser skjerper kravene til effektiv drift hos selskapene samtidig med behov for økt innovasjonstakt DET LENGRE PERSPEKTIVET KRAFTSYSTEMET I ENDRING HVA NÅ: KRAFTSELSKAP, EIERE OG VERTSFYLKER? 2

3 EN STADIG MER PRESSET KONTANTSTRØM Aggregert kontantstrøm til de 10 største kraftselskapene i Norge* MNOK (2015-kr) %-95% av inntektene i et typisk kraftselskap kommer fra produksjons- og nettvirksomheten Ser nærmere på historisk utvikling og perspektivene for produksjon og nett Hva blir perspektivene for kraftsektoren sett i et eierog næringsutviklingsståsted? *ekskl. Statkraft Investeringer Utbytte Kontantstrøm fra drift Kilde: Europower, Nasdaq OMX, 3

4 INNHOLD KRAFTBRANSJEN NÅ: KONTANTSTRØM UNDER PRESS NETTSELSKAPENE Konkurrer seg i mellom Møter store utfordringer fremover Myndighetene setter i verk tiltak som skjerper konkurransen PRODUKSJONSVIRKSOMHET «Gullalderen» over for denne gang utbytte under press Lave priser skjerper kravene til effektiv drift hos selskapene samtidig med behov for økt innovasjonstakt DET LENGRE PERSPEKTIVET KRAFTSYSTEMET I ENDRING HVA NÅ: KRAFTSELSKAP, EIERE OG VERTSFYLKER? 4

5 VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING: NORD- OG SØR-KOREA BY NIGHT Nord-Korea BNP per capita: 7000 NOK Forventet levealder: 71 år Nord-Korea Sør-Korea BNP per capita: NOK Forventet levealder: 77 år Sør-Korea 5

6 STRØMNETTETS ROLLE OG SAMFUNNSMÅL Nettet skal knytte sammen produksjon på en samfunnsøkonomisk effektiv måte både på kort og lang sikt Tilknytte ny produksjon og nytt forbruk Sørge for en sikker kraftleveranse Sørge for kapasitet til produksjon som dekker forbruket Gjennom minst mulig bruk av ressurser (arbeidskraft, kapital, råvarer, naturinngrep) Kilde: 6

7 NETT ER ET NATURLIG MONOPOL SOM FINANSIERES AV SINE BRUKERE Reguleringen skal sikre en samfunnsmessig rasjonell nettvirksomhet Økonomisk regulering skal gi selskapene økonomiske incentiver til å oppfylle samfunnets mål med nettvirksomheten Direkte regulering plikter selskapene å opptre i henhold til samfunnets mål Nett er brukerfinansiert Brukerne betaler for nettet gjennom anleggsbidrag og tariffer Brukerfinansieringen skal bidra til en effektiv utnyttelse og effektiv utvikling av nettet 7

8 INNTEKTENE TIL NETTSELSKAPENE BEREGNES GJENNOM EN KOMPLISERT BENCHMARKING MODELL 40 % av kostnadsgrunnlaget er sikret ->60 % gjenstand for benchmarking Samlet andel av inntektsrammen % 100% 80% 60% 40% 20% 0% 20% Gjenstand for benchmarking (60%) Direkte dekning av kostnadsgrunnlag (40%) 7% 4% 2% 7% 40,0 % «Død kapital» 48% «Normal avkasting» 60% Kostnadsnorm K " «Meravkasting» 72% Kalibrert effektivitet 8

9 EFFEKTIVITETEN TIL NETTSELSKAPET ER AVGJØRENDE FOR AVKASTNINGEN OG UTBYTTE TIL EIER PÅ SIKT 40 % av kostnadsgrunnlaget er sikret ->60 % gjenstand for benchmarking Samlet andel av inntektsrammen % 100% 80% 60% 40% 20% 0% 20% Gjenstand for benchmarking (60%) Direkte dekning av kostnadsgrunnlag (40%) 7% Hovedpoenget er at reguleringen 7% 2% simulerer 4% en konkurranse mellom nettselskapene hvor de mest effektive selskapene tjener mest 40,0 % «Død kapital» 48% «Normal avkasting» 60% Kostnadsnorm K " «Meravkasting» 72% Kalibrert effektivitet 9

10 DEN NORSKE NETTORGANISERINGEN ER PREGET AV MANGE, Antall nettkunder De 50 minste selskapene har i gjennomsnitt færre enn 1000 kunder hver Kilde: NVE Selskaper 0 10

11 INTEGRERTE OG I BEGRENSET GRAD RENDYRKEDE AKTØRER INGEN NETTSELSKAPER* ER I DAG EIERMESSIG SKILT FRA PRODUKSJON ELLER KRAFTSALG *Ekskl. Statnett Selskapsmessig- og funksjonelt skille 6 % Kun regnskapsmessig skille 67 % Kilde: Ekspertgruppen for et bedre organisert strømnett Kun selskapsmessig skille 27 % SELSKAPENE DRIVER MED MYE I TILLEGG TIL NETT Kraftsalg Kraftproduksjon Kraftintensiv industri Fiberutbygging Entreprenørtjenester Fjernvarme Energitrading Gassalg og -distribusjon Elektrobutikker Internett, tv og telefonitjenester Alarm- og velferdstjenester Energirådgivning Drift og utbygging av ladestasjoner Lokal nærings- og samfunnsutvikling

12 DET BLIR MER UTFORDRENDE Å OPPFYLLE SAMFUNNETS FORVENTNINGER FOR NETTSELSKAPENE 1 Ny teknologi og elektrifisering Sikre en kraftforsyning med tilstrekkelig leveringspålitelighet og spenningskvalitet 2 Mer ekstremvær 3 4 Mer IKT og økt risiko for dataangrep Mer kompleks og omfattende regulering Tilrettelegge for verdiskaping gjennom en lav og lik nettleie, samt likt servicenivå for alle nettkunder Tilrettelegge for overgangen til lavutslippssamfunnet og minimere naturinngrep 5 Befolkningsvekst og nett 12

13 BEFOLKNINGSVEKST OG ALDRENDE NETT ØKER BEHOVET FOR NETTINVESTERINGER YTTERLIGERE Det skal investeres ca. 150 mrd. i nett de neste 10 årene hvilket innebærer høyere nettleie og naturgrep Snett Regional- og distribusjonsnett Produksjonsanlegg MRD NOK (2015-kroner) Energi Norge anslår at investeringene vil bidra til en 40 prosent økning i nettleien de neste ti årene Mange kilometer nytt nett innebærer store inngrep i naturen Viktig med effektiv gjennomføring for minst mulig økning i nettleien, fortsatt gode rammevilkår for næringslivet og minst mulig naturinngrep Kilde: SSB, NVE og Statnett 13

14 UTVIKLINGEN ØKER BEHOVET FOR KAPITAL, KOMPETANSE OG KOORDINERING 1 2 Ny teknologi og elektrifisering Mer ekstremvær Kapital Behovet for mer og sterkere nett, samt nye teknologiske muligheter betyr store investeringer som må finansieres 3 Mer IKT og økt risiko for dataangrep Kompetanse Store investeringer i nytt nett og ny teknologi, samt mer regulering øker kravet til kompetanse for samfunnsøkonomisk optimal gjennomføring 4 5 Befolkningsvekst og aldrende nett Mer kompleks og omfattende regulering Koordinering Minimal nødvendig utbygging setter strenge krav til oversikt Mer ekstremvær og krav til forsyningssikkerhet gir behov for effektiv beredskap 14

15 EKSPERTGRUPPEN FOR ET BEDRE ORGANISERT STRØMNETT DE VIKTIGSTE FORSLAGENE MYNDIGHETENE ØNSKER Å OPPNÅ 1 Etablering av DSOer 2 Selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettselskaper Nøytralitet Nettselskaper skal kun drive med nett 3 Øke kostnadsnormen fra 60 % til 70 % 4 Innlemme regionalnettet i distribusjonsnettet Strukturendringer for å ta ut skalafordeler 5 Utvide tilknytningsplikten i regionalnettet 15

16 DET ER SKALAFORDELERI NETTVIRKSOMHET Gj.snitt nettleie Øre / kwh små / mellomstore selskaper over 31 øre / kwh Antall kunder Kilde: NVE nettleiestatistikk for husholdninger ; Reiten-utvalget «Et bedre organisert strømnett» 16

17 EKSEMPEL: NETTLEIE HAR BETYDNING FOR VALG AV LOKALISERING Eks: Facebook datasenter i Luleå Facebook etablerte i 2013 nytt datasenter i Luleå ~27000 m^2 ~0,3 TWh / år ~34 MW Hvis lignende datasenter skulle etableres, med valget mellom to nærliggende områder: Alt 1: Kommune Fastledd: 5570 NOK Effektledd: 393 NOK/kW Energiledd: 7,64 øre/kwh Alt 2: Nabokommune Fastledd: NOK Effektledd: 580 NOK/kW Energiledd: 4,7 øre/kwh ~7% (2,5 MNOK) forskjell i årlig nettleie Total, årlig nettleie MNOK 36,50 36,00 35,50 35,00 34,50 34,00 33,50 33,00 32,50 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 1 Tinn Energi Skagerak Energi Anlegget bidrar i tillegg med ~500 arbeidsplasser i konstruksjonsfasen og ~110 arbeidsplasser i driftsfasen Kilde: NVE nettleiestatistikk gjennomsnitt siste 5 år; Facebook sustainability report; Svenska Dagbladet; Boston Consulting Group, Dagens Næringsliv

18 UTVIKLINGEN TILSIER AT VI FÅR EN ORGANISERING MED FÆRRE, STØRRE OG MER EFFEKTIVE ENHETER 16 Antall fusjoner og oppkjøp Høyere effektivitetskonkurranse mellom nettselskapene Selskapene må ta ut skalafordeler for å oppnå tilfredsstillende avkastning: Sammenslåinger Allianser Økt behov for investeringer Økt behov for mer og høyere kompetanse Implementering av tiltakene til Reitenutvalget Strengere regler til konserninterne innkjøp Kommunereform Mer aktive eiere Tid 18

19 BRANSJEN SKAL TOTALT SETT FÅ EN AVKASTNING LIK NVES REFERANSERENTE 8% 6% 4% 2% 0% Årlig avkastning før skatt10% Effektivisering / omstrukturering Mellomspill Ny investeringsfase 6,3 % 1,01% NVEs referanserente 5-årige statsobligasjoner «ALDRI» VÆRT MER ATTRAKTIVT Å EIE NETT SÆRLIG HVIS DET MER EFFEKTIVT ENN GJENNOMSNITTET Kilde: NVE, Norges Bank 19

20 INNHOLD KRAFTBRANSJEN NÅ: KONTANTSTRØM UNDER PRESS NETTSELSKAPENE Konkurrer seg i mellom Møter store utfordringer fremover Myndighetene setter i verk tiltak som skjerper konkurransen PRODUKSJONSVIRKSOMHET «Gullalderen» over for denne gang Lave priser skjerper kravene til effektiv drift hos selskapene samtidig med behov for økt innovasjonstakt DET LENGRE PERSPEKTIVET KRAFTSYSTEMET I ENDRING HVA NÅ: KRAFTSELSKAP, EIERE OG VERTSFYLKER? 20

21 10 ÅR MED ØKENDE KRAFTPRISER Nominal EUR/MWh Historisk nordisk kraftpris EUR/MWh nominelt Increasing trend ('00 - '10) 21

22 HAR BLITT ETTERFULGT AV FEM ÅR MED FALL Historisk nordisk kraftpris EUR/MWh nominelt Nominal EUR/MWh 2015 viste laveste pris siden Increasing trend ('00 - '10) Decreasing trend ('10 - '14) 22

23 FOR Å FORSTÅ UTVIKLINGEN MÅ MAN FORSTÅ DRIVERNE Hoveddrivere i det Nordiske markedet Illustrativ Generelle markedseffekter Nordiske markedseffekter Bestemmer kortsiktig marginalkostnad Prisen bestemmes av Brenselspriser CO2-priser Fornybarinvesteringer/ kraftbalanse Mellomlandsforbindelser Drivere Global økonomi og brenselsprismarkeder Global, EU and Nordisk klimapolitikk Markedsreaksjon 23

24 ALLE PRISDRIVERNE HAR GÅTT FEIL RETNING FOR PRODUSENTENE TWh EUR/ton Jan-10 Jan-11 Jan-12 Jan-13 Jan-14 Jan-15 Jan-16 Fallende kullpris Fallende/ lave CO 2 priser Lave kraftpriser Lav etterspørsel Økt produksjonskapasitet Mellomlandsforbindelsen kommer senere enn forventet 24

25 HVA HAR DET BETYDD FOR UTBYTTE OG VERDIEN AV KONSESJONSKRAFT? Utbyttegrunnlaget er kraftig redusert Kontantstrøm i 2010 (MNOK) Kontantstrøm i 2015 (MNOK) % Og det samme med verdien av konsesjonskraftprisen % 18 Konsesjonskraftpris Spotpris Konsesjonskraftpris Spotpris Kilde: basert på offentlig informasjon 25

26 VIKTIGST FOR KRAFTBALANSEN FREMOVER: FORNYBAR INN KJERNEKRAFT UT FORNYBAR Fornybarvekst frem mot 2020 Elsertifikater (Norge og Sverige) Feed-in (Finland) Investeringsstøtte/Feed-in (Danmark) Hva skjer etter 2020? Vil Sverige forlenge elsertifikatsystemet? Andre støttesystemer sol og offshore vind? Vil vi se økte CO 2 -priser som gjør flere fornybarnivesteringer lønnsomme Hvor sterk blir den teknologiske fremgangen? KJERNEKRAFT Finland: Olkiluoto 3 kommer på nett til slutt Vil finnene bygge ytterligere en reaktor? Svakere kraftbalanse enn resten av Norden Skatteincentiver (Mankala) Sverige: Tidlig utfasing av Ringhals 1&2 og Oscarshamn 1&2 Lavere kraftpriser Høyere kostnader Strengere sikkerhetskrav Skatter 26

27 LAVERE KRAFTPRISER FORVENTES KOMMENDE ÅR EUR/MWh 80 CO 2 -markedet introduseres Økende kullpriser Nordisk kraftpris, yr+2 forwardkontrakter i EUR/MWh Finanskrisen Fall i CO 2 og kullpriser Styrking av den Nordiske kraftbalansen målene Diskusjoner Letter of intent Norge del av 2030 målene introduseres utenlandskabler elsertmarkedet elsertmarkedet foreslås 0 Jan-04 Jan-05 Jan-06 Jan-07 Jan-08 Jan-09 Jan-10 Jan-11 Jan-12 Jan-13 Jan-14 Jan-15 Jan-16 Hendelser med «momentan» direkte priseffekt Hendelser som påvirker forventningen og derfor kraftprisen over tid Nordic Forward Contract (yr+2) 27

28 INNHOLD KRAFTBRANSJEN NÅ: KONTANTSTRØM UNDER PRESS NETTSELSKAPENE Konkurrer seg i mellom Møter store utfordringer fremover Myndighetene setter i verk tiltak som skjerper konkurransen PRODUKSJONSVIRKSOMHET «Gullalderen» over for denne gang utbytte under press Lave priser skjerper kravene til effektiv drift hos selskapene samtidig med behov for økt innovasjonstakt DET LENGRE PERSPEKTIVET KRAFTSYSTEMET I ENDRING HVA NÅ: KRAFTSELSKAP, EIERE OG VERTSFYLKER? 28

29 ELEKTRIFISERINGEN FORTSETTER. Mest brukt Brukt Ikke brukt Bruksområder/Formål Husholdninger Oppvarming Varmtvann Lys Hvitevarer Elektronisk utstyr Kraftintensiv industri Elektrolyse/ smelting Mekanisk utstyr Styringssystemer Øvrig industri Mekanisk utstyr Ulike prosesser Styringssystemer Oppvarming Tjenesteytende sektor Oppvarming Kjøling Ventilasjon Lys Teknisk utstyr Andre kritiske infrastrukturer Telekommunikasjon Olje og drivstoff Vannforsyning Bank- og pengevesen Helse Transportmidler Lading (biler/ferger) Framdrift (tog/bane) For vår moderne livsstil (komfort) For all næringsutvikling og verdiskaping For andre kritiske infrastrukturer og samfunnsfunksjoner Kilde: Thema Consulting Group 29

30 FIRE HOVEDDRIVEREFOR DEN MER LANGSIKTIGE UTVIKLINGEN FREMOVER Klimaog energipolitikk Europeisk og nordisk samarbeid Klimapolitikk Kraftmarkeder Produksjon og lagring Dig. & automatisering Robotisering & kunstig intelligens Teknologisk utvikling Økonomisk omstilling Norsk omstilling Det grønne skiftet Delingsøkonomi Sluttbrukeradferd Etterspørsel etter nye løsninger 30

31 VIL VI SE FORTSATT PRISFALL FOR DESENTRALE LØSNINGER MEN HVOR MYE VIL KOMME I NORGE? LÆRINGSRATEN SOLKRAFT HAR VÆRT 20% BATTERIKOSTANDEN FALLER DRASTISK McKinsey (2010) McKinsey (2012) Department of Energy (DOE) Agronne National Lab Advance Automotive Batteries Boston Consulting Group Deutsche Bank Pike research Average Sterk læringsrate over mange år Støttesystemer i flere land har bidratt Kostnaden ser fortsatt ut til å falle kraftig Støttesystemer kan gjøre sol attraktivt i nye land Kan vi forvente en like sterk kostnadsreduksjon de kommende årene? Vil begrense vekst i og potensielt redusere dagens effektbehov Vil batterier sammen med vind og sol redusere prisnivå og fjerne prisstruktur? Vil batterier/lagringsteknologi gjøre det mer interessant med «offgrid» løsninger? 31

32 ELEKTRIFISERING AV TRANSPORTSEKTOREN 23% av nybilsalget i 2015 var el-biler eller ladbare hybrider Fiskerinæringen kan også elektrifiseres Lønnsom å elektrifisere 7 av ti ferger i Norge Elektrifisering av offentlig transport Kilde: Siemens, Norsk El-bilforening, Bellona, TU THEMA Consulting Group 32

33 RENESSANSE FOR NY INDUSTRI? Norge igjen et attraktivt sted å være Et attraktivt sted å være: Lave kraftpriser Høy forsyningssikkerhet Høy fornybarandel Bedrede markedsforhold for industrien: Oljeprisfallet bidrar til vekst i eksportmarkedene Oljeprisnedgangen er først og fremst drevet av forhold på tilbudssiden Kan bedre den globale veksten gjennom økt kjøpekraft og konsum i oljeimporterende land Svakere NOK bedrer konkurranseevnen til norsk eksportsektor Men lav oljepris kan føre til mindre elektrifisering i petroleumssektoren Datasentre hvor nye kraftintensive industri? 33

34 Forbrukeratferd GIR «DET GRØNNE SKIFTET» EN ANNEN FORBRUKERATFERD? Sol på taket og Tesla i garasjen fordi naboen har det? Hvordan får ASKO lønnsomhet i solsatsningen? Hvor ikke kjøpe fornybar energi fra nettet? «På sikt skal in vest erin gen gjør e OBOS selvfo rsynt med miljø vennlig en erg i, og m an øn sker o gså å tilb y dette til medlemmer og kunder». Er det rasjonelt at OBOS investerer i småskala vannkraft? Kan nå miljøambisjonene billigere og med lavere risiko? THEMA Consulting Group 34

35 FREMTIDENS KRAFTSYSTEM BLIR MER KOMPLISERT 35

36 MEN USIKKERHETEN OM VERDIEN AV STRØM ER BETYDELIG Kilde: 36

37 INNHOLD KRAFTBRANSJEN NÅ: KONTANTSTRØM UNDER PRESS NETTSELSKAPENE Konkurrer seg i mellom Møter store utfordringer fremover Myndighetene setter i verk tiltak som skjerper konkurransen PRODUKSJONSVIRKSOMHET «Gullalderen» over for denne gang utbytte under press Lave priser skjerper kravene til effektiv drift hos selskapene samtidig med behov for økt innovasjonstakt DET LENGRE PERSPEKTIVET KRAFTSYSTEMET I ENDRING HVA NÅ: KRAFTSELSKAP, EIERE OG VERTSFYLKER? 37

38 KONSEKVENSER FOR SELSKAPER, EIERE OG VERTSFYLKER Kraftselskaper kostnadseffektivitet og innovasjonskraft Eierrollen behov for klare eierstrategier Vertsfylkerollen legge forholdene til rette for ny næring Presset kontantstrøm: Kapitalfrigjøring Kapitalrasjonering Kostnadseffektivisering Strukturendring eller reduserte utbytter? Skjerpet krav til innovasjon og fornyelse i møte med et kraftsystem i endring Utbytte under press: 1) Utarbeide klare eierstrategier med definert formål med eierskapet 2) Eiers krav til avkastning, utbytte og kapitalisering av selskapet Redusert verdi av konsesjonskraften Legge forholdene til rette for ny næringsvirksomhet Effektive kraftselskaper kan gi konkurransemessige fordeler mhp lokalisering av næringsvirksomhet 38

39 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN 39

40 SPILLET KAN SNU BRÅTT, DET HAR SKJEDD FØR Område Forventning i 2008 vs Generell årsak Eksempelhendelser Kraftpriser i 2020 (forward) Lavere kullpriser Lavere CO 2 -priser Sterkere kraftbalanse Finanskrisen /MWh Nordisk energibalanse TWh Sterkere fornybarutbygging Oppgradering av kjernekraften 40 Lavere etterspørselsvekst Shale gas Fukushima Kabler i MW 8000 SydVestlinken Nord-Link NorNed2 Fornybart i Tyskland Kilde: NASDAQ OMX, Statnett, NVE, SINTEF, Riksrevisjonen, 40