HVORDAN BØR NETTET ORGANISERES FRAMOVER? NORSK INDUSTRI SEPTEMBER 2014 ADVOKAT KRISTIN BJELLA (H)

Transkript

1 HVORDAN BØR NETTET ORGANISERES FRAMOVER? NORSK INDUSTRI SEPTEMBER 2014 ADVOKAT KRISTIN BJELLA (H)

2 Kort om min bakgrunn Advokat med møterett for Høyesterett, partner i Advokatfirmaet Hjort DA Leder for fornybar energi i Hjort DA Arbeidsfelt energisektoren i 20 år, tidligere partner i Haavind AS Omfattende erfaring fra rådgivning og tvistesaker knyttet til utbygging og drift av vannkraft, vindkraft og nett Verv relevante for energisektoren Medlem av Reitengruppa Nestleder i styre for Troms Kraft AS (høst 2013-) Leder for Advokatforeningens utvalg for ekspropriasjons-, skjønns- og vassdragsrett 2

3 Advokatfirmaet Hjort Etablert i 1893, ca. 100 advokater Tverrfaglige bransjeteam av fagspesialister Dekker alle sentrale rettsområder Sterk aktør innen strategisk rådgiving Ledende innen prosedyre og tvisteløsning Noen av Norges største virksomheter klienter Internasjonalt nettverk 16. september

4 Hvem skal betale? Store tarifforskjeller Kilde: NVE (2014)

5 Et bedre organisert strømnett Utredning fra ekspertgruppe oppnevnt av Olje- og energidepartementet Advokat Kristin Bjella (H) Advokatfirmaet Hjort DA

6 Ekspertgruppen Eivind Reiten (leder) Kristin Bjella, advokat, Advokatfirmaet Hjort DA Lars Sørgard, professor i samfunnsøkonomi, NHH Mandatet Rapport levert 5. mai 2014 Høringsfrist 1. oktober

7 Utfordringer med dagens struktur og organisering

8 Strømnettets rolle Elektrisitet må produseres og brukes på samme tid Nettet skal knytte sammen produksjon og forbruk på en samfunnsøkonomisk effektiv måte Langstrakt land med utfordrende topografi og spredt bosetning 8

9 Vi må jobbe smartere Kilde: Europower: 24. april

10 Levert energi Høy leveringssikkerhet 100,00% 99,99% 99,98% 99,97% 99,96% Dagmar 99,95% 99,94% Kilde: NVE 10

11 Mrd (2014-NOK) Store investeringer foran oss Eldre nett Befolkningsvekst og urbanisering Klima- og fornybarmål Historiske og planlagte investeringer i distribusjons-, regional- og sentralnettet Økende effektuttak Sentralnett Regional- og distribusjonsnett Kilde: SSB, NVE og Statnett 11

12 Tre nettnivåer Sentralnett kv (132 kv) Statnett > 90 prosent Regionalnett kv 86 anleggseiere Distribusjonsnett 22 0,230 kv 136 områdekonsesjonærer Kilde: NVE 12

13 Antall nettkunder Mange og små selskaper De 50 minste selskapene har i gjennomsnitt færre enn 1000 kunder hver Selskaper Kilde: NVE 13

14 Sammenblanding Ingen nettselskaper* er i dag eiermessig skilt fra produksjon eller kraftsalg Selskapsmessig- og funksjonelt skille 6 % Kun regnskapsmessig skille 67 % Kun selskapsmessig skille 27 % Prosent av antall nettselskaper Selskapene driver med mye i tillegg til nett Kraftsalg Kraftproduksjon Kraftintensiv industri Fiberutbygging Entreprenørtjenester Fjernvarme Energitrading Gassalg og -distribusjon Elektrobutikker Internett, tv og telefonitjenester Alarm- og velferdstjenester Energirådgivning Drift og utbygging av ladestasjoner Lokal nærings- og samfunnsutvikling *Ekskl. Statnett Hindrer spesialisering og kan skape problemer knyttet til nøytralitet og kryssubsidiering 14

15 Nettplanlegging i dag 17 regionale utredningsansvarlige + sentralnettet (KSU-ansvarlige) En viss koordinert nettplanlegging Ingen koordinert utbygging Distribusjonsnettet: områdekonsesjoner - vedtas etter plan- og bygningsloven, kommunal beslutning Regionalnettet: anleggskonsesjoner, vedtas etter energiloven, NVE beslutter Kilde: NVE 15

16 Mange beslutningstakere for noe som skal henge godt sammen Kategorisering av fylker etter antall nettselskaper: Kilde: NVE og nettselskapers nettsider < >8 12 > 16

17 Mange grenseflater Nettstruktur i Møre og Romsdal S-nett R-nett Kompliserer koordineringen og øker kostnader Fare for feilinvesteringer Kompleks regulering D-nett Kilde: NVE og nettselskapenes nettsider 17

18 Utfordringer ved offentlig eierskap Stat 13 % Målkonflikter Privat 15 % Fylkeskomm une 9 % Kommune 63 % Barriere for strukturendringer Kapitaltilgang Kilde: NVE og Europower 18

19 Nettselskaper Lite har skjedd siden 2002 De ti største nettselskapenes andel av kundemassen % % % Kilde: NVE Antall selskaper 19

20 Utfordringer - oppsummering Sammenblanding gir mindre fokus på nettvirksomheten Nettinvesteringene får ikke nok oppmerksomhet Mange grenseflater kompliserer koordinering av drift og utbyggging Mindre effektive investeringer Mer kompleks regulering Kompetanse spres på 148 selskaper Sterkt varierende tariffer i distribusjonsnettet 20

21 Forslag til tiltak

22 Gruppens utgangspunkter: Nettet skal virke, også i en omstillingsperiode Eksisterende konsesjoner Offentlige og private eierrettigheter Bosettingsmønster og topografi Antall nettselskaper og størrelse er ikke det viktigste evnen til å løse oppgavene avgjørende 22

23 Forslagene Selskapsmessig og funksjonelt skille Lettere pantsettelse og finansiering Kompetanseforskriften fjernes Konkurranseutsetting En rendyrket nettvirksomhet Økt krav til effektivisert drift To nettnivå Endret tilknytningsplikt Koordinert utvikling DSO

24 Selskapsmessig og funksjonelt skille

25 Selskapsmessig og funksjonelt skille for alle Utfordringene knyttet til nøytralitet og kryssubsidiering er ikke kun knyttet til sluttbruker- og produksjonsvirksomheten Anbefaler at all virksomhet skal ha selskapsmessig og funksjonelt skille grensen på fjernes All virksomhet som ikke naturlig tilhører nettvirksomheten skilles ut* Eiermessig skille vurdert, men ikke funnet hensiktsmessig Transparens mellom nettvirksomheten og annen virksomhet Grunnlag for spesialiseringsfordeler Legger til rette for strukturendringer Tilpasningsperiode på tre år Dispensasjon hvis ulempene >> nytten * Dersom slik virksomhet skal tilbys eksternt 25

26 Nettvirksomheten rendyrkes Tilrettelegger for strukturelle endringer større enheter Fremmer nøytralitetshensyn Reduserer risiko for kryssubsidiering Letter tilsyn og regulering av monopolvirksomheten 26

27 Defos tilbakemelding til Reiten Eivind Reiten (t. h.) har entret løvens hule når han skal forklare Defos årsmøtesamling hvorfor det bør være færre nettselskaper i Norge. Her er han i samtale med Defos styreleder Eilif Amundsen (t.v.) og daglig leder Knut Lockert. Foto: Haakon Barstad Med Eivind Reiten som tilhører på første benk, gikk daglig leder Knut Lockert i Defo i dag gjennom Reiten-utvalgets rapport. Defo er fornøyd med mye, men slett ikke alt. Skeptisk til krav om skille På dette punktet er vi skeptiske. Ikke fordi nettselskaper ikke skal være nøytrale, det skal de selvfølgelig være. Men vi stiller spørsmål ved om kravet til skille står i forhold til gevinsten man kan oppnå, sa Lockert. 26.august

28 Økt konkurranse om innkjøp

29 Strengere regler for tjenestekjøp i konsern Rendyrkede nettselskaper er ingen garanti mot mangel på nøytralitet og kryssubsidiering Vurdere krav om konkurranse for alle innkjøp, med unntak av innkjøp av administrativ art Legger til rette for økt konkurranse i leverandørmarkedet Utvikles bedre og mer standardiserte løsninger 29

30 NVE foreslår skjerpede krav til konkurranse Har fremmet forslag til endring av kontrollforskriften 2-8: Enhver anskaffelse fra andre selskaper i samme konsern skal så langt som mulig være basert på konkurranse. 30

31 Fra tre til to nettnivå

32 Fra tre til to nettnivå Sentralnett kv (132 kv) Regionalnett kv Sentralnett kv (132 kv) Distribusjonsnett kv Distribusjonsnett 22 0,230 kv Distribusjonsnett 22 0,230 kv Regionalnettet fjernes som nettnivå og innlemmes i distribusjonsnettet Systemet med anleggs- og områdekonsesjoner videreføres Tariffering baseres på spenningsnivå eller andre nettmessige kriterier 32

33 Forenkler terminologi og definisjonen av områder geografisk og organisatorisk Kan påvirke kostnadsnivå og fordeling Må foretas opprydding i grensen mot sentralnettet Fjerner ikke to konsesjonssystemer og ulik regulering av ulike nivå Tariffene differensieres fortsatt etter spenningsnivå, maksuttak, forbruk mv 33

34 Etablering av DSO-er

35 Forslag om etablering av DSO egentlig utvidet KSU DS O Utpekes av myndighetene Skal rangere alternative tiltak på tvers av områdekonsesjonsgrenser Investeringsplikt for alle konsesjonærer Til NVE ved uenighet mellom DSO og konsesjonær Ikke systemansvar (ut over forhåndsdefinerte overvåknings- og koordineringsoppgaver pva. systemansvarlig) 35

36 Hovedsiktemål: Bedret koordinering av utbygging Hvem skal utpekes som DSO Forhold til etablerte konsesjoner og rettigheter DSO-ens myndighet til å overprøve planer Gjennomføring av investeringsplikt etter pålegg fra DSO NVEs overprøving og tilsyn Om andre oppgaver enn koordinering av utbygging 36

37 Sanderud skeptisk til DSO Per Sanderud mener forslaget om å innføre DSO-er, er kontroversielt. For oss som jobber med dette, er det litt vanskelig å forstå hva DSO-rollen skal være, sier han. Foto: Haakon Barstad At noen skal bestemme rekkefølgen på prosjektene, og et selskap skal kunne bestemme over et annet, er kontroversielt, var det eneste han sa. Han la til at det er vanskelig å forstå hva DSO-rollen skal inneholde. Jeg har jobbet så mye med næringslivet at jeg synes det er krevende å tenke seg at et selskap skal bestemme over investeringene i et annet selskap. For oss som jobber med dette, er det litt vanskelig å forstå hva DSO-rollen skal være. Hva er behovet, spurte han retorisk. 26.august

38 SSB skeptisk til DSO'er Eivind Reiten overleverte ekspertgruppens rapport 3. mai. Nå begynner høringsuttalelsene å tikke inn til olje- og energiminister Tord Lien. Arkivfoto: Haakon Barstad Statistisk sentralbyrå er skeptisk til å gi store nettselskaper makt overmindre naboselskap gjennom en DSO-ordning. I sin uttalelse legger SSB vekt på en av Reiten-utvalgets egne innvendinger, nemlig at DSO-ene vil ha interesse av å prioritere investeringer som øker deres egen inntekt. Overordnet instans SSB mener derfor at NVE bør gjøre jobben. Etter SSBs oppfatning kan det være et bedre alternativ at en nøytral overordnet instans, for eksempel NVE, direkte hadde ansvaret for å utrede/få utredet investeringsbehov, og deretter pålegge tiltak i nettet, heter det i uttalelsen. Byrået mener at en slik overordnet instans bedre vil kunne koordinere investeringene. Det kan være nødvendig for å få en effektiv innfasing av en betydelig mengde ny fornybar energi, skriver SSB. 26. August

39 Tilknytningsplikten endres

40 Utvidet tilknytningsplikt Dagens ordning anleggskonsesjon Nettselskap A Foreslått ordning Nettselskap A Kraftprodusent Kraftforbruker Nettselskap B Kraftprodusent Kraftforbruker Nettselskap B 40

41 Rydder bort aktører som ikke skal drive nettvirksomhet (mange nye anleggskonsesjonærer i dag) Alle nett integreres med nettselskapets nett - sikrer kostnadseffektiv utbygging Sikrer kompetent utbyggingsmiljø Utfordringer knyttet til produksjons-, industri- og petroleumsradialer 41

42 Harmonisering av tariffer

43 Harmonisering av tariffer Foreslår ingen generell reorganisering av tariffer Gjennomføring av gruppens øvrige forslag bør føre til færre enheter, bedret koordinering, og effektivisert nett => positiv virkning for harmoniserte tariffer Fjerning av regionalnettet vil føre til at en økt andel av inntektene fra innmatingstariffer blir værende i distribusjonsnettet 43

44 Konsekvenser av Reitengruppens forslag

45 Forslagene Selskapsmessig og funksjonelt skille Lettere pantsettelse og finansiering Kompetanseforskriften fjernes Konkurranseutsetting En rendyrket nettvirksomhet Økt krav til effektivisert drift To nettnivå Endret tilknytningsplikt Koordinert utvikling DSO

46 Konsekvensene på kort sikt: Forvaltningen må utrede konsekvenser og konkretisere forslag uklart tidsperspektiv Deretter: Omfattende reorganisering ved oppsplitting av selskaper Mange initiativ for sammenslåinger og samarbeid Rendyrking av nettvirksomheten, strengere effektivitetskrav, endret tilknytningsplikt og bedre samordning av planer effektiviserer utbyggingene 46

47 På lang sikt: Reitengruppens oppsummering: Tiltakene vil bidra til en mer rasjonell nettstruktur, bedre investeringer økt nøytralitet Tiltakene kan gjennomføres før 2020 med god margin 47

48 Takk for oppmerksomheten! Advokat Kristin Bjella Mob september

49 49 HJORT.NO