Kraftsystemet i Norge og Europa mot Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kraftsystemet i Norge og Europa mot 2035. Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse"

Transkript

1 Kraftsystemet i Norge og Europa mot 2035 Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse

2 Innhold Langsiktig markedsutvikling i Europa og Norden Mulig drivere og utfallsrom for nettbehov

3 Langsiktig markedsanalyse To utfordringer i vår nettplanlegging: Lang lede og levetid må se langt fram Mange utbyggingsprosjekter i parallell behov for konsistens på tvers Gir behov for en felles forståelse av den framtidige markedsutviklingen år fram i tid Hovedforutsetninger og basisdatasett som gjenspeiler forventet markedsutvikling, priser, kraftflyt, CO 2 utslipp mm Alternative scenarioer gir et utfallsrom for gjennomsnittlig kraftpris Helhetlig drøfting av hovedtrender og overordnede usikkerhetsmomenter Bidrar som et felles utgangspunkt for andre analyseaktiviteter KVU`er og områdestudier Behovs- og lønnsomhetsanalyser

4 Våre markeds- og nettmodeller PSSE teknisk nettmodell: Kapasitetsberegninger Tekniske analyser Evaluering av ulike tiltaks egnethet Samlast/Samnett marked og nettmodell: Flytmønster Varighet på eventuelle flaskehalser Innsikt i samspillet mellom produksjon, forbruk og flyt BID markedsmodell: Gjenskaper nesten hele det europeiske kraftmarkedet Gir prisrekker for Storbritannia og kontinentet til bruk i Samlast

5 NORDEN OG EUROPA MOT 2030

6 Utviklingen i Europa hovedretningen synes klar, men det er fremdeles mye usikkerhet Hovedretningen fram mot 2030 : Lavere utslipp Mer fornybar Relativt stabilt forbruk Kull og gass er fortsatt prissettende i det aller meste av tiden Usikkerhetsmomenter: Hvor store utslippskutt blir EU enige om til 2030? Hvem reduserer mest og hvordan? Hvordan spiller energisikkerhet og økonomiske hensyn inn? Prisutvikling på kull, gass og CO 2? Hvilken rolle kan forbruksfleksibilitet spille? Utfordring: hvordan beholde god forsyningssikkerhet med mer fornybar Hva dekker opp når fornybarproduksjonen er lav? Hvordan finansiere en tilstrekkelig mengde fleksible termiske kraftverk? Dagens kraftmarked eller kapasitetsmarkeder / strategiske reserver i tillegg?

7 Europeisk energipolitikk økonomi og energisikkerhet spiller en sterkere rolle Økonomi og energisikkerhet er mer viktig nå enn da 2020 målene ble etablert: Europas konkurranseevne er under press Finanskrisen henger igjen med mye gjeld og høy arbeidsledighet De samlede energikostnadene er relativt høye Omleggingen til lavere utslipp og mer fornybar koster allerede mye Høy importandel gjør energisikkerhet strategisk viktig - krisen i Ukraina forsterker dette Dette påvirker politikken mot 2030 Mer fokus på at politikken skal begrense de samlede energikostnadene Kan gi lavere ambisjonsnivå for utslippskutt og fornybarandel Er samtidig argumenter for økt bruk av egne energiressurser som fornybar og kullkraft

8 Klima er fortsatt viktig i europeisk energipolitikk - men det er langt frem EU når trolig målet om 20 % reduksjon i CO 2 utslipp innen 2020 Men kun få land ligger an til å nå sine 2020 mål på fornybar Samlet utslippsreduksjon så langt skyldes i hovedsak at finanskrisen har redusert det samlede energiforbruket Samlet reduksjon for sektorene i EU ETS var 13 % fra 2005 til 2012 I samme periode har kraftsektoren kun redusert med 8 %.. og siden 2009 har utslippene har vært uendret

9 Sannsynlig med videre utslippskutt mot 2030 Vi legger til grunn at EU kommisjonens forslag til mål for 2030 blir vedtatt 40 % utslippskutt 27 % fornybar Av dette forventer vi at kraftsektoren bidrar med følgende: % utslippskutt sammenlignet med 2005 (videre fra 21 % i 2020) Fornybarandel på nesten 50 % av samlet europeisk kraftproduksjon.. og at alle land bidrar med tiltak, avhengig av egne forutsetninger, nasjonale mål og økonomi Samtidig understreker vi at dette er usikkert

10 Virkemidler for utslippskutt I basis: CO 2 prisen bidrar - andre virkemidler gjør hovedjobben Naturlig / tvungen utfasing av kullkraft Ny regulerbar kapasitet kommer som gasskraftverk Fortsatt subsidier av fornybar kraftproduksjon og noe kjernekraft Energieffektivisering gjennom ulike krav og reguleringer EU ETS fungerer som et "sikkerhetsnett" for å sikre måloppnåelse Usikkerhetsmomenter Økt vekt på EU ETS Fortsatt lavkonjunktur / mer energieffektivisering Direkte reguleringer mot kullkraft Teknologisk utvikling

11 Kraftforbruk mot 2030 Videre utvikling i kraftforbruket er avhengig av flere usikre faktorer Økonomisk vekst Elektrifisering av andre sektorer Energieffektivisering Utflytting av industri I vårt basisdatasett forutsetter en svak forbruksvekst mot 2030 Årlig forbruksvekst på ca. 0.7 prosent fra i dag til 2030 Elektrifisering av samferdsels- og varmesektoren bidrar mest til veksten Energieffektivisering trekker ned Kraftforbruket i industrien er stabilt

12 Stort behov for investeringer i ny og regulerbar termisk produksjonskapasitet Rundt GW termisk kapasitet er planlagt å gå ut til 2030 som følge av utslippsreguleringer og levetid (kontinentet utenom Spania og deler av Øst-Europa) Kull og kjernekraft står for det meste av reduksjonen I Storbritannia er nedgangen i kullkraft prosentvis større enn i Tyskland, og den kommer tidligere Samtidig er det en del usikkerhet knyttet til hvor mye som går ut og når Den reelle levetiden er usikker Kan være lønnsomt med mindre oppgraderinger for å utvide levetiden noen få år til Utfordring: Det er ikke lønnsomt å bygge nok til å sikre effektbalansen Kilde: Pöyrys kraftverksdatabase

13 Samlet sol og vindkraftproduksjon kan bli svært lav - behov for termiske verk som "backup" Samtidighet av produksjon fra fornybar basert på våre nye aggregerte vind og solserier: Aldri full produksjon samtidig, verken for alle land samlet eller i hvert land enkeltvis Relativt ofte perioder med svært lav samtidig produksjon Disse periodene kan vare relativt lenge Nett og forbruksfleksibilitet kan gi et bidrag, men kan trolig ikke dekke et så stort volum over så lange perioder

14 Økt forbruksfleksibilitet kan gi merkbar reduksjon i behovet for termisk kapasitet Mye av behovet for termisk kapasitet er avgrenset til en liten del av tiden Redusert forbruk i noen få prosent av tiden kan spare mange kraftverk Utfordring: Det fleksible forbruket må ha mulighet til å kunne gå ut i relativt lange perioder

15 Kapasitetsmekanismer versus "energy only" Kapasitetsmekanismer nødvendig for å unngå at last går ut Samtidig er det mye usikkerhet rundt temaet Det er et åpent spørsmål hvor stor kapasitetsmargin hvert land ønsker på sikt Høye kostnader kan endre mål om margin og bruk av forbruksfleksibilitet Tyskland har ikke bestemt hva de gjør Forutsetninger i basisdatasettene: Termiske kraftverk dekker opp forbruket i perioder med lite vind og sol Disse blir delvis blir finansiert gjennom kapasitetsmarkeder Samtidig mener vi det kan komme endringer mot Nedjustering av kravet til kapasitetsmargin Mindre fokus på at hvert land skal klare seg selv uansett Forbruksfleksibilitet og lagring blir en større del av løsningen, for eksempel ved at forbruk byr inn i kapasitetsmarkedene Dette gir mulighet for perioder med høyere pristopper i spotmarkedene

16 Kapasitetsmiks utenfor Norden i basisdatasettene Jevn vekst i fornybar Samlet nedgang i kjernekraft, til tross for vekst i Polen og Storbritannia 50 % reduksjon i installert kullkraftkapasitet til 2030 Ny fossil termisk produksjon kommer i all hovedsak i form av gasskraft Mye av dette er gassturbiner Blir delvis finansiert gjennom kapasitetsmarkeder

17 Utviklingstrekk Norge og Norden Til 2020 er mye klarlagt Samlet utbygging av fornybar er politisk bestemt, selv om fordelingen mellom Norge og Sverige er usikker Vi får mest sannsynlig et nytt kjernekraftverk i Finland Det samlede forbruket holder seg trolig relativt stabilt Vi forventer at nye mellomlandsforbindelser kommer som planlagt Mot 2030 er det derimot mer usikkerhet Hvor mye bidrar Norge, Sverige og Finland til EUs fornybarmål? Nedleggelse eller reinvesteringer av kjernekraftverk i Finland og Sverige? Vekst i forbruket på tross av energieffektivisering i byggsektoren? Nye mellomlandsforbindelser fra Norge, Sverige og Danmark mot kontinentet / Storbritannia?

18 Fornybar i Norden etter 2020 Norge: Pause i utbyggingen de første årene etter 2020 er sannsynlig Kraftprisene er fortsatt for lave for at vi skal kunne få en større utbygging av fornybar uten videre subsidier Få tegn på at det kommer en utvidelse av sertifikatordningen Bør likevel bygge fornybar for å dekke opp for økt industri og petroleumsforbruk Økte CO 2 priser kan gjøre vannkraft lønnsomt uten subsidier Sverige: Samme som for Norge, men mer sannsynlig at det kommer mer Kjernekraftblokker kan bli lagt ned Mer positive signaler om fortsettelse av sertifikatordningen og fornybar generelt Finland fortsetter trolig utbyggingen Har kraftunderskudd og mer fossil produksjon å erstatte Danmark fortsetter utbyggingen Har et tydelig mål om utslippsfri energiforsyning innen 2050 Uansett vanskelig å se for seg at Norge og Sverige ikke bidrar med noe til det europeiske målet om 27 % fornybar

19 Kraftoverskudd i Norge og Norden til 2030 i basis 30 TWh forbruksvekst i Norden mellom 2013 og 2030 Totalt 18 TWh fornybarvekst fra 2020 til 2030 i Norge, Sverige og Finland 8 TWh mer kjernekraft mellom 2013 og 2030 i Sverige og Finland To nye kraftverk á 1600 MW i Finland Tre rektorer legges ned i Sverige og en i Finland 11 TWh mindre fossil termisk produksjon i Finland og Danmark til 2030

20 Overføringskapasitet mellom land i våre basisdatasett Grå: Eksisterende Rød: Nye til 2020 Nytt Samlet Skagerak 600 MW 1600 MW NordBalt 700 MW 700 MW Sydlenken 1400 MW 1400 MW NORD.LINK 1400 MW 1400 MW NSN 1400 MW 1400 MW Cobra 700 MW 700 MW Lit-Pol 1000 MW 1000 MW Fin-Rus 300 MW 300 MW Blå: Nye til 2030 Nytt Samlet SE3-DK1 700 MW 1440 MW DK1-DK2 600 MW 1200 MW SE4-DE 600 MW 1200 MW SE1-FIN 300/800 MW 1800 MW FIN-RUS 400 MW 700 MW

21 Brenselspriser Våre forutsetninger om kull og gasspriser på IEAs New Policy Scenario og en analyse fra Wood Mackenzie I våre basisdatasett gir dette en svak vekst i både kull og gassprisen Samtidig er det en betydelig usikkerhet som inngår i vårt utfallsrom for kraftpris

22 Stort utfallsrom for framtidige kraftpriser I basis øker gjennomsnittlig kraftpris i alle land fra 2013 til 2030 Gasskraft blir i større grad prissettende Brenselspriser og CO 2 prisen øker Samtidig er det et betydelig utfallsrom Brenselspriser og CO2 pris Andelen gass, kull og fornybar i kapasitetsmiksen Betydelige prisforskjeller mellom land i mindre forskjeller i 2030 Mer gass og mindre kull i Tyskland Lik CO 2 pris i Storbritannia som i resten av EU

23 Våre beregninger tilsier lav brukstid og inntjening for termiske kraftverk Gass- og kullkraftverk sliter med lønnsomheten over hele perioden Lav brukstid og kull som prissettende brensel gjør gasskraften ulønnsom Langt fra break-even i investeringskalkylen med kun inntekt fra spot-handel Kull har bedre margin enn gass men tjener heller ikke nok til å dekke investeringskostnaden Likevel er det behov for investeringer i rundt 50 GW CCGT/OCGT til 2030 i området omfattet av våre modeller Mer forbruksfleksibilitet kan redusere investeringsbehovet

24 Fortsatt behov for subsidier av fornybar, men gradvis mindre Konsensus om at kostnadene ved å bygge fornybar går ned mot 2030 Gunstige prosjekter innen on-shore vind og sol kan klare seg uten subsidier i 2030 En utvikling etter 2030 der fornybar kommer uten subsidier forutsetter Teknologisk utvikling som monner Tilstrekkelig høye priser på brensel og CO 2

25 Simulerte CO 2 utslipp fra kraftsektoren Samlet reduksjon på 16 % til 2020 og 40 % til 2030, sammenlignet med 2013 Mer fornybar og utfasing av kullkraft som driver utslippsreduksjonene frem til 2020 og 2030 Forbruksvekst og mindre kjernekraft gir isolert sett noe høyere utslipp Storbritannia har den klart største reduksjonen til både til 2020 og 2030 I Tyskland er utslippene uendret til 2020 før de faller med 30 prosent til 2030 Europeiske CO 2 -utslipp og CO 2 intensitet for kraftsektoren i våre basisdatasett (utenom Portugal, Spania og deler av Øst- Europa) Simulert CO 2 utslipp fra kraftsektoren i noen utvalgte land

26 DRIVERE OG UTFALLSROM FOR NETTUTVIKLING MOT 2035

27 De viktigste driverne for vår utbyggingsplan mot 2025 Internt i Norge: Forsyningssikkerhet Lokal forbruksvekst som følge av investeringer i industri, petroleumsaktivitet og endret befolkningsmønster Utbygging av ny kraftproduksjon og effektutvidelser i eksisterende vannkraftverk Reinvesteringer det eksisterende nettet når sin tekniske levealder Mellomlandsforbindelser: Prisnivå og prisvolatilitet på kontinentet og i Storbritannia Hydrologiske svingninger og økende overskudd på kraftbalansen i Norge og Norden Urbanisering, befolkningsvekst Næringsutvikling industri Landstrøm petroleum Planlagt fornybar Tydelig behov og god samfunnsøkonomi ved våre planlagte utbyggingsprosjekter

28 Mulige årsaker til videre nettutvikling i Norge "etter 2025" Sikre: Forsyningssikkerhet Reinvesteringer Usikre: Videre vekst eller pause i fornybarutbyggingen - hvor mye må Norge bidra med til EU målet om 27 % fornybar i 2030? Plassering av mulig ny fornybar på steder med fortsatt lav nettkapasitet? Vekst i forbruket på tross av energieffektivisering? Nedleggelse eller reinvesteringer av kjernekraftverk i Finland og Sverige? Større effektutvidelser i vannkraftsystemet? Nye mellomlandsforbindelser?

29 Stort utfallsrom for videre nettutvikling i perioden Kan bli behov for flere store nettinvesteringer Videre utbygging av fornybar i større skala, uten en "styrt" geografisk plassering Større vekst i industri og petroleumsforbruk i Finnmark og andre steder der nettet fortsatt har lav kapasitet Effektutvidelser og pumpekraftverk i tilknytning til eksisterende vannkraftverk, kombinert med nye mellomlandsforbindelser Samtidig kan vi også få en utvikling med lavere aktivitet En mer moderat nettutvikling i Finnmark som følge av lavere forbruksvekst Ingen nye forsterkningstiltak / oppgraderinger mellom NN og Midt- Norge / Sverige på grunn av liten vekst i fornybarutbyggingen Få nye prosjekter i Sør-Norge utover reinvesteringer og tiltak for å sikre forsyningen i Oslo og eventuelt Stavanger hvis dette ikke allerede er på plass

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad Overordnede mål for vår avdeling Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av kraftsystemet Være i posisjon

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Analyse: Energy-only i Europa Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse

Analyse: Energy-only i Europa Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse Analyse: Energy-only i Europa 2030 Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse Europeisk kraftsektor er i sterk endring Ambisiøs energi-

Detaljer

Kraftmarkedsanalyse mot 2030

Kraftmarkedsanalyse mot 2030 Det norske kraftsystemet er gjennom energipolitikk og det fysiske kraftmarkedet tett integrert med resten av Europa. Politiske vedtak utenfor Norden gir direkte konsekvenser for kraftprisen i Norge. Det

Detaljer

Kraftmarkedsanalyse

Kraftmarkedsanalyse Kraftmarkedsanalyse 2016-2030 2 2017 R A P P O R T Rapport nr 2-2017 Kraftmarkedsanalyse 2016-2030 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat Gudmund Bartnes Jonas Skaare Amundsen,

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Langsiktig markedsanalyse Norden og Europa

Langsiktig markedsanalyse Norden og Europa Langsiktig markedsanalyse Norden og Europa 2016 2040 Oktober 2016 Analyserapport Sak: Langsiktig markedsanalyse, Norden og Europa 2016 2040 Saksbehandler/Adm. enhet: Eirik Tømte Bøhnsdalen / UPM Ivar Husevåg

Detaljer

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Vannkraft i et klimaperspektiv

Vannkraft i et klimaperspektiv Vannkraft i et klimaperspektiv Miljøtilsyn, revisjoner og vannkraft i et klimaperspektiv Temadag 22. mai 2007, Oslo EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Norsk elkraftproduksjon Basert

Detaljer

Er framtiden fornybar? Status og framtidsutsikter for norsk nordisk kraftproduksjon

Er framtiden fornybar? Status og framtidsutsikter for norsk nordisk kraftproduksjon Er framtiden fornybar? Status og framtidsutsikter for norsk nordisk kraftproduksjon Ole Gabrielsen Nordisk kraftmarked i balanse Balanse: produksjonskapasitet = forbruk Vannkraftdominert (ca 60 %) Produksjon

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Konserndirektør Bente Hagem ZERO-konferansen Oslo, 6. november 2013 Statnett har et klart samfunnsoppdrag Formelle rammer Systemansvarlig Samfunnsoppdraget

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Kabler til Tyskland og Storbritannia analyse av samf.øk. nytte ved spothandel

Kabler til Tyskland og Storbritannia analyse av samf.øk. nytte ved spothandel Analyserapport Kabler til Tyskland og Storbritannia analyse av samf.øk. nytte ved spothandel Underlag til konsesjonssøknad 2013 I Desember 2012 II III FORORD Statnett planlegger å bygge nye kabelforbindelser

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand,

Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand, Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand, 10.05.2017 Centre for Sustainable Energy Studies Tverrfaglige

Detaljer

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland WEO-2011 Energitrender til 2035 13. februar 2012 Marita Skjæveland Forutsetninger og scenarioer» Økonomisk vekst 3,6% per år» Befolkningsvekst 0,9% per år» Teknologisk utvikling varierer» Brensels- og

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Hovedbudskap EU har de siste årene etablert en kraftfull europeisk energi-

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU Fremtidens utfordringer for kraftsystemet Trond.jensen@statnett.no NTNU 27.06.2011 Statnetts oppgaver og hovedmål Statnetts er systemansvarlig nettselskap i Norge Ansvar for koordinering og daglig styring

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 Utarbeidet av THEMA Consulting Group På oppdrag fra Agder Energi, BKK, Lyse, Statkraft, Vattenfall Oslo, april 2012 TO SENTRALE PROBLEMSTILLINGER Verdiskaping

Detaljer

Støtte til fornybar energi er viktig

Støtte til fornybar energi er viktig Støtte til fornybar energi er viktig En stor utbygging av fornybar energi er nødvendig for å nå langsiktige klimamål. Likevel hevdet Michael Hoel i Brennpunkt 25/9 2012 at mer fornybar energi i Europa

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Framtidas nett i Norge og Europa. NTVA Oslo 4. desember Erik Skjelbred direktør samfunnskontakt

Framtidas nett i Norge og Europa. NTVA Oslo 4. desember Erik Skjelbred direktør samfunnskontakt Framtidas nett i Norge og Europa NTVA Oslo 4. desember Erik Skjelbred direktør samfunnskontakt Statnett har et klart samfunnsoppdrag Formelle rammer Systemansvarlig Samfunnsoppdraget Forsyningssikkerhet

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport?

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport? Ny kraft innenlands bruk eller Klikk for å redigere undertittelstil i malen eksport? Energidagene NVE, Oslo, 15. oktober 2009 Jan Bråten sjeføkonom Ny fornybar kraft ha skal i bruke den til? Norge (og

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar

Detaljer

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1 Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken

Detaljer

Utfordringer i kraftbransjen

Utfordringer i kraftbransjen For å kunne publisere presentasjonen på agdereierne.no har det vært nødvendig å strippe denne for bilder som medførte at fila ble svært stor. En komplett versjon av presentasjonen, inkludert bildene som

Detaljer

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften Idar Gimmestad, Avdelingsleder Landssentralen IEEE 12.11.2015 Nordiske HVDC-kabler Utvikling i HVDC-kapasitet -en ny kabel omtrent annethvert år Frekvenskvalitet

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Hvordan fortsette å skape verdier? Auke Lont, konsernsjef, Statnett

Hvordan fortsette å skape verdier? Auke Lont, konsernsjef, Statnett Hvordan fortsette å skape verdier? Auke Lont, konsernsjef, Statnett Our mission Statnett: En drivkraft for bedre forsyningssikkerhet En drivkraft for økt verdiskaping En drivkraft for bedre miljøløsninger

Detaljer

Olje- og energidepartementet. EU og gass. Morten Anker. Norsk olje og gass skatteseminar 2017

Olje- og energidepartementet. EU og gass. Morten Anker. Norsk olje og gass skatteseminar 2017 Olje- og energidepartementet EU og gass Morten Anker Norsk olje og gass skatteseminar 2017 Gass er en sentral energibærer i EU Andel primær energi Sammensetning av gassforbruket 4 % 14 % 17 % 27 % Kull

Detaljer

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge Hovedbudskap Utvikling av kraftnettet er nøkkelen for å nå klimamålene, sikre forsyningssikkerheten, og å bidra til grønn

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet Bente Hagem Statnett i tall 11 000 km kraftledninger 150 Transformatorstasjoner 3 Regionssentraler 1 Landssentral 1100 Ansatte 41 mrd

Detaljer

Kraftforsyning fra land til offshore installasjoner

Kraftforsyning fra land til offshore installasjoner Kraftforsyning fra land til offshore installasjoner Mai 2012 Olav Johan Botnen, Senior Analytiker, Markedskraft mandag, 14. mai 2012 www.markedskraft.com 2 Langsiktig kraftpris-utvikling i Norden 2013-2035

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan

Detaljer

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energimeldingen og Enova. Tekna Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

Energimeldingen - innspill fra Statnett

Energimeldingen - innspill fra Statnett Energimeldingen - innspill fra Statnett Oppstartsmøte 3. mars Erik Skjelbred, direktør Bakgrunn "Neste generasjon kraftsystem" Klimautfordringen skaper behov for en overgang fra fossil til fornybar energibruk.

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Kraftutveksling i en lavutslipp framtid Hvordan legge til rette for salg av fleksibilitet over kablene?

Kraftutveksling i en lavutslipp framtid Hvordan legge til rette for salg av fleksibilitet over kablene? Kraftutveksling i en lavutslipp framtid Hvordan legge til rette for salg av fleksibilitet over kablene? Utfordringer og muligheter for Norge Asbjørn Høivik Teknologidirektør Lyse AS Rådgiver NorthConnect

Detaljer

Neste generasjon sentralnett

Neste generasjon sentralnett Neste generasjon sentralnett Forsyningssikkerhet, verdiskapning og klima hånd i hånd Energiforum 6. oktober 2009 Auke Lont, Konsernsjef Statnett Agenda Drivere mot en bærekraftig utvikling Statnetts strategi

Detaljer

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Forsyningssikkerhet - Redusert kvalitet 1200 Antall avvik pr. måned Trend 1000

Detaljer

Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden. Adm. direktør Oluf Ulseth

Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden. Adm. direktør Oluf Ulseth Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden Adm. direktør Oluf Ulseth Strategier for at anpassa et elsystem i förändring utblick mot Norden Kraftsystemet er i forandring: Mindre

Detaljer

MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN

MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN 2 Statkraft presentation STATKRAFTS ANLEGG I DRIFT STATKRAFT Land Vannkraft Gasskraft Vindkraft

Detaljer

Hvorfor er Norge en klimasinke?

Hvorfor er Norge en klimasinke? Hvorfor er Norge en klimasinke? Erik Martiniussen Klimaseminaret 2013 Durban desember 2011 EU sikret avtale i Durban Utslippskutt på hjemmebane ga legitimitet Allierte seg med fattige land mot USA og Kina.

Detaljer

Vi utvikler et fremtidsrettet sentralnett på en sikker, innovativ og kostnadseffektiv måte. Håkon Borgen, konserndirektør i Statnett

Vi utvikler et fremtidsrettet sentralnett på en sikker, innovativ og kostnadseffektiv måte. Håkon Borgen, konserndirektør i Statnett Vi utvikler et fremtidsrettet sentralnett på en sikker, innovativ og kostnadseffektiv måte Håkon Borgen, konserndirektør i Statnett Det vi bygger i dag, skal passe for fremtidens forbruk og produksjon

Detaljer

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Statnetts Elsertifikatkonferanse, Gardermoen, 15/1-2014 Torjus Folsland Bolkesjø INNHOLD DEL I: En modellstudie av elsertifikatsystemet DEL II: Elsertifikatsystemet

Detaljer

Det norske kraftsystemet

Det norske kraftsystemet Det norske kraftsystemet Henriette Birkelund og Christina Stene Beisland Seksjon for Kraftsystem Energiavdelingen Hva skal vi snakke om? Kraftsystem Egenskaper ved det norske kraftsystemet Kraftsystemene

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

Norge som grønt batteri - muligheter og begrensninger

Norge som grønt batteri - muligheter og begrensninger Norge som grønt batteri - muligheter og begrensninger Presentert av Lasse Torgersen 06/09/2012 (1) 2012-09-04 Hydro in Norway today Høyanger (175) Årdal (715) Sunndal (940) Raufoss (200) Plants 4 own aluminium

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling VP Spot: Therese Gjerde 1 Agenda Prisområder i Sverige Hva trodde vi skulle skje med prisene? Hva har skjedd med prisene? Hvorfor har det blitt

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010 Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010 Dagens tema Dagens kraftsystem Potensialet for økt fornybar produksjon

Detaljer

Grønn handel. Bente Hagem, Europadirektør i Statnett Oslo, 16.november 2016

Grønn handel. Bente Hagem, Europadirektør i Statnett Oslo, 16.november 2016 Grønn handel Bente Hagem, Europadirektør i Statnett Oslo, 16.november 2016 Verden skal bli grønn 4 strategier må realiseres Endringsstrategi Hovedelementer 1 De-karbonisere kraftsystemet og elektrifisere

Detaljer

Energi og klima politikkens store utfordring

Energi og klima politikkens store utfordring Energi og klima politikkens store utfordring Asgeir Tomasgard Professor Norwegian University of science and technology, Dept. of industrial economics Director, FME CenSES Centre for Sustainable Energy

Detaljer

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010

Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010 Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010 Vindkraftforum Sogn og Fjordane: Overordna mål Sikre utbygging og drift av vindkraft på brei front i fylket særleg

Detaljer

Internasjonale perspektiver på offshore vind. 3. november, 2009 Berit Tennbakk, Econ Pöyry

Internasjonale perspektiver på offshore vind. 3. november, 2009 Berit Tennbakk, Econ Pöyry Internasjonale perspektiver på offshore vind 3. november, 2009 Berit Tennbakk, Econ Pöyry Trenger vi havsbasert vindkraft? Pros Verden trenger CO2-fri energi Verden trenger fornybar energi EU har satt

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Nettkonferansen 2008.12.03 Fremtidens energibærere er CO 2 -frie

Detaljer