Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Økonomi- og strategiplan Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Heidi Vildskog FE /916 Saksnr Utvalg Type Dato 42/2014 Formannskap PS Kommunestyre PS Saken gjelder: Behandling av økonomi- og strategiplan for Spydeberg kommune for perioden Politisk saksordfører Denne saken skal sluttbehandles av kommunestyret. Saksopplysninger I tråd med bestilling i budsjettvedtak for året 2014, legger rådmannen frem forslag til økonomi- og strategiplan for perioden Planen behandles med dette på forsommeren, for deretter å følges opp av budsjettarbeidet på høsten for driftsåret Økonomi- og strategiplanen er overordnet og baserer seg i hovedsak på faktum fra inneværende års drift, investeringsbehov fremover sammenholdt med varslede endringer i revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen for Planen inneholder viktige strategier for fireårsperioden og kommunestyret bes gjennom vedtak ta stilling til overordnede mål, investeringer og strategier for kommende fire år. Vedtaket er foreslått slik at kommunestyret ber rådmannen legge økonomi- og strategiplanen til grunn for arbeidet med budsjettplanlegging for driftsåret Det vedlegges et statistikkhefte til planen, som inneholder utdrag fra resultater og produksjon hos virksomhetene. Hovedoversikten viser inntekter og utgifter for perioden, anslått slik kommuneproposisjonen 2015, revidert nasjonalbudsjett for 2014 og øvrige kjente fakta kan legge føringer for. Sum netto driftsramme (til virksomheter) er fremskrevet med en noe forsiktigere vekst enn ved tidligere år. I dette ligger en forventet effektivisering som følge av ressursgjennomgangen 2014, slik at enkelte virksomheter kan ta noe mer av økt aktivitet innen rammene. Erfaringer fra tilsvarende kommuner

106 SPYDEBERG KOMMUNE med ressursgjennomgang viser at det kan ta noe tid å realisere en del av funnene/potensialet, så selv ut i budsjettårene 2016 og 2017 vil virkninger kunne inntre. Investeringsoversikten viser bruttokostnader, men mange av investeringene er det mulig å delfinansiere ved tilskudd eller fond. Potensiell belastning i form av lån vises i påfølgende år i kolonnen netto kapitalutgifter. Forslaget til økonomi- og strategiplan er lagt frem for politikere, brukere, ansatte og tillitsvalgte på strategikonferansen i slutten av mai. Formannskapet innstiller i saken for kommunestyrets sluttbehandling den 17. juni Vurdering En tidlig behandling av økonomi- og strategiplan er nyttig for planlegging og fokus på fireårsperspektivet. Samtidig er det en utfordring å anslå sikre tall for inntekter, skatt og rammer for årene fremover og det vil naturlig nok være mest presisjon tidlig i planperioden. Ny regjering har dessuten varslet en del endringer i inntekter og utgifter for kommunene, og bare en anslått del av dette er kjent på behandlingstidspunktet i juni. Parallelt med dette pågår en ressursgjennomgang for alle virksomheter i Spydeberg kommune (jmf. budsjettvedtak 2014). Flere resultater av dette ventes å være kjent på høsten, og vil kunne påvirke virksomhetenes rammer i en viss grad. Rådmannen anbefaler derfor at økonomi- og strategiplanen vedtas som styrende for kommende budsjettarbeid på høsten 2014, men ikke slik at den ikke binder investeringer og driftsrammer for perioden før ved høstens budsjettbehandling. Det vil således være behov for en ny behandling av de elementer som ved høsten 2014 har endret seg. Rådmannen har valgt å synliggjøre gjennom hovedoversikten og investeringsoversikten alle vektige investeringsbehov i fireårsperioden, samt anslått en kostnad for disse. Det kan komme noen mindre til utover sensommer/høst, som eks.vis kirkelige investeringer. Rekkefølgen på investeringene (fordeling på år) som foreslås indikerer også hva som er faglig anbefalt tidsmessig som mer/mindre prekært, men samtidig sammenholdt med planer som er til parallell behandling (boligsosial handlingsplan og skolebruksplan). Disse planene utgjør hoveddelen av potensielle investeringsbelastninger fremover. Vedtak i disse planene vil innarbeides i endelige budsjetter for perioden. En slik utfyllende investeringsoversikt som ligger i forslaget til økonomi- og strategiplan (plassert innenfor 4 år) - medfører stor belastning for kapitalutgiftene dersom alle elementene skal realiseres. Inntekter må i et slikt tilfelle tilføres, som ved eksempelvis eiendomsskatt. Rådmannen understreker derfor at det gjennom kommende arbeid med endelig budsjett må avklares hva som er den ønskede politiske investeringsstrategien for kommunen i fireårsperioden, og således er rådmannens forslag like mye ment som en totaloversikt og tilvalgsliste som et anbefalt forslag til endelig vedtak på høsten Dette også med hensyn til kommunestyrets bestilling av budsjett med 2 % netto driftsresultat. Jamfør varslet endring i kommuneloven om godkjenning av kommunenes budsjetter fra og med budsjettåret 2015 forventes det at endelig budsjettvedtak på høsten må legges frem for

107 SPYDEBERG KOMMUNE fylkesmannen for kontroll i etterkant (se egen sak). Konklusjon Rådmannen anbefaler å vedta forslag til økonomi- og strategiplanen for som et styrende dokument for kommende arbeid med budsjett for Dokumentet legger opp til mange strategiske føringer som vil kunne være nyttige styringsverktøy for planleggingen av fireårsperioden, herunder årshjul, strategi for medvirkning og dialog, mål- og planhierarki, med mer. Det vil være tilgang på mer presis informasjon om skatteanslag, rammer og utgifter ved høstens behandling. Til tross for gjenstående behov for innsikt i statlige forutsetninger, opplever rådmannen det som viktig at dialog om større investeringer og strategier starter før sommeren. Dette for å kunne få frem politiske føringer i forkant av endelig budsjett behandling, slik at dette kan modelleres og beregnes inn i rammene. Spesielt sentralt er vedtakene knyttet til skolebruksplanen og boligsosial handlingsplan, og i hvilken grad dette skal legges inn i kommende økonomiplanperiode. Mål- og økonomikapitlet vil det derfor være naturlig å ha en revidert behandling av på høsten 2014, sammen med budsjettet for Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Økonomi- og strategiplanen for vedtas som styrende for kommende arbeid med mål, investeringer og budsjett for Vedlegg: Rådmannens forslag økonomi- og strategiplan Statistikkhefte

108 Økonomi- og strategiplan Rådmannens forslag Spydeberg kommune Vedtatt xx/xx-xx

109 Innhold Side Rådmannens forord 2 Årlig syklus for planlegging, budsjettering og rapportering 4 Organisasjonskart Spydeberg kommune 5 Strategi for medvirkning av dialog 6 Planhierarki og målekart 8 Sammenhenger i kommunens plansystem 9 Overordnet målekart 10 Økonomi 13 Økonomiplan Investeringer Investeringer selvfinansierende 18 Interkommunale samarbeid 19 1

110 Rådmannens forord Økonomi- og strategiplanen for Spydeberg kommune legges frem med forslag til strategier, økonomisk rammeanslag, mål og investeringer for perioden Spydeberg kommune har hatt god fokus på bærekraftig økonomi og dette har gjort oss i stand til å levere tjenester av god kvalitet, og i noen tilfeller utover de minstekrav og retningslinjer som stilles til offentlig tjenesteyting. Dette bidrar til at Spydeberg kommune er en god kommune å bo i, for et stadig økende antall innbyggere. Likevel er det flere faktorer i kommende økonomiplanperiode som utfordrer kommunen på flere områder. - Befolkningsvekst og investeringsbehov - Endring av inntekter fra skatt, ramme og lokale inntektsmuligheter - Større ressursutmåling til brukere - Samfunnsutvikling Det er lagt til grunn en befolkningsvekst på nær 2 % i planperioden, basert på undersøkelser om arealtilgjengelighet, attraktivitet og historisk framskrivning. Befolkningsframskrivningen for Spydeberg kommune innebærer en vekst som er ambisiøs for en kommunal forvaltning og tjenesteleveranse men den kan allikevel bli høyere dersom markedet opprettholder etterspørsel, og entreprenør- og byggenæringen har gode vilkår. Parallelt med vekst i befolkning er det behov for investeringer, og for Spydeberg kommune er skoleinvestering en av de største i planperioden I tillegg til dette kommer tilrettelagte boliger i tråd med boligsosial handlingsplan, samt et økende behov for utbygging av gode gang- og sykkelveiforbindelser. Økonomien i Spydeberg kommune balanserer de siste år, men netto driftsresultater for virksomhetene er stadig svakere. Spydeberg kommune gjennomfører i 2014 en ressursgjennomgang av alle virksomheter for å analysere tjenesteutmåling og organisering av tjenestene. Det vil være særlig viktig å fullføre dette arbeidet, ved å fortsette gevinstrealiseringen også utover i planperioden. Erfaringsmessig vil de mest interessante resultatene få gode effekter både for ressurser, kvalitet og arbeidsmiljø men krever noe tid til realisering. Spydeberg kommunes økonomi vil utover resultat av interne ressursgjennomganger, ha behov for annen kapital ved realisering av større investeringer som eksempelvis en barneskole. Aktiviteten øker utover forventet inntektsvekst. Det kan være ulike måter å finansiere investeringer på som eiendomsomsetning, samarbeid med andre aktører og inntekter fra lokal eiendomsskatt. Det ligger inne i økonomiplanperioden at disse forholdene må utredes videre, før større investeringer foretas. Det er et langsiktig mål å sette kommunens eiendommer og infrastruktur i god teknisk stand. Vedlikeholdsetterslepet reduserer levetiden og anvendeligheten for kommunens verdier og medfører periodisk større økonomiske løft enn det som hadde vært nødvendig. Verdibevaring bør være et strategisk grep for planperioden. Behovet for tjenester endres med befolkningsutviklingen og sosiale og økonomiske forhold. Det er høye forventninger til tjenestene, både når det gjelder kvalitet, volum og individuell tilpasning. Tidlig innsats vil i større grad prege tenkning, prioritering og tiltak for alle aldersgrupper. Spydebergsamfunnet er i raskt utvikling, og kommuneproposisjonen for 2015 legger opp til endring i årene fremover. Det er avgjørende for videre økonomisk bærekraft at det skapes handlingsrom for nye investeringer og inntekter til Spydeberg kommune. Dette må skje i kombinasjon med interne omprioriteringer og endringsevne innenfor eksisterende rammer, samt at nye løsninger må skapes for god tjenesteyting. Kjerneoppgavene for Spydeberg 2

111 kommune må ha klar prioritet og fokus i kommende planperiode hvor den pågående samfunnsutviklingen vil være både spennende og krevende. Spydeberg, 20. mai 2014 Heidi Vildskog rådmann 3

112 Årlig syklus for planlegging, budsjettering og rapportering Kostra-rapportering Regnskap Vernerunde Utforme HMS-mål Budsjettvedtak Desember Januar Kostra-rapportering Regnskap Årsmelding November Februar Beredskapsøvelse Lokal forhandlinger Budsjettkonferanse Oktober Mars Årsmelding Regnskap Tertialrapport September April Strategiarbeid Undersøkelser Budsjettsamtaler August Juli Budsjettrundskriv/ Fremdriftsplan budsjett Juni Mai Medarbeidersamtaler Kvalitetsrevisjon Tertialrapport Strategikonferanse/ Dialogkonferanse Årshjulet gir en oversikt over det systematiske arbeidet med rapportering, evaluering, planlegging og budsjettering, og oppsummerer Spydeberg kommunes styringssystem. Årshjulet er inndelt i tre ulike tema, et i hver tertialperiode. Første tertial har fokus på resultatvurdering. Her innhentes og gjennomgås erfaringer fra foregående år, og nødvendige revisjoner blir gjort. Andre tertial har fokus på dialog og strategi. Her gjennomføres målinger (bruker-, innbyggereller medarbeiderundersøkelser), dialogmøter og analyser. Resultatene av dette legger føringer for budsjettkonferansen i kommende tertial, samt videre budsjettprosesser. Tredje tertial har fokus på økonomi og plan, hvor resultatene fra foregående periode danner grunnlaget for planlegging av mål, budsjett og planprioriteringer for kommende økonomiplan. 4

113 Organisasjonskart Spydeberg kommune Heidi Vildskog Rådmann Hans Moesgaard (ass rådmann) Stab, servicetorg og kultur (SSK) Hans Moesgaard Kultur Servicetorg, Bibliotek, Økonomi, Personal og utvikling, Arkiv Teknisk forvaltning Jon Weng Skole May Kirsti Heggelund Grinitun, Pleie og omsorg Runar Stemme Familierelaterte tjenester Hilde Dybedahl Eiendom og teknisk drift Erik Flobakk Barnehage Per Jarle Hestnes Kart/oppmåling Byggesak Arealplanlegging Forurensing Brann Landbruk Spydeberg skole Hovin skole Spydeberg ungdomsskole SFO Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Brukerstyrt personlig assistent Dagsenter Sykehjem Spania Sykehjem Vaskeri Kjøkken Funksjonshemmede, psyk. helsetjenester, barnevern, PPT, Vollene, NAV og Helsetjenester Alle kommunale boliger og bygg, vann, avløp, renovasjon og vei. Blomsterenga barnehage

114 Strategi for medvirkning og dialog Arena 1 Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse retter seg mot enhver innbygger med bostedsadresse i kommunen og har generelle spørsmål knyttet til tilfredshet med kommunens tjenester, tilgjengelighet, infrastruktur, tilbud og politikk. Innbyggeren behøver ikke være bruker av noen spesielle tjenester, men blir allikevel bedt om å gi sin oppfatning om kommunen. Innbyggerundersøkelser gir nyttige innspill og spesielt når kommuneplanen skal rulleres. 2 Brukerundersøkelser i ulike tjenesteområder Brukerundersøkelser arrangeres via ulike faglige portaler, herunder Udir og «KS bedre kommune». Undersøkelsene er rettet direkte mot de som bruker våre tjenester, som eksempelvis barnehage, skole, eldreomsorg, byggesak, osv. Virksomheter har noe ulik frekvens på undersøkelsene (grunnet krav i særlovgivning), men bør gjennomføre annen hvert år. 3 Dialog-/Strategikonferanse Strategikonferansen har som hovedformål å oppsummere statistikk, innspill, analyser og styringssignaler for videre å kunne strategisk planlegge kommunens satsning kommende 4 år. Konferansen utvikles slik at den har dialog og drøftinger med brukere, tillitsvalgte, leder og politikere. Temaer som innbygger/brukerundersøkelser, dialogarenaer og andre samarbeidsinnspill holdes sammen med føringer i kommuneproposisjon. 4 Faste råd Spydeberg har faste råd som drøfter og gir innspill på viktige saker som berører en brukergruppes interesser. Kommunens råd er Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Eldrerådet, Flyktningrådet og ungdommens kommunestyre. Rådene er fastsatt i delegeringsreglementet. 5 Brukerråd Kommunene har enkelte særlovers som krever brukerråd for noen tjenester. Ordningen er under evaluering, slik at lovenes krav oppfylles, men samtidig ikke overlapper andre organ for medvirkning. Evaluering fullføres innen 2014, og beslutning om brukerrådenes utbredelse tas. 6 Arbeidsgrupper i planutvikling Kommunen utvikler og rullerer en rekke planer for ulike aktiviteter og tjenester, være seg idrett, skole, næring og eldreomsorg. Når planer skal forberedes vil det i hvert tilfelle vurderes referansegrupper eller arbeidsgrupper som i varetar brukeres representasjon i tillegg til medvirkning gjennom høring og offentliggjøring ved politisk behandling. 7 Barnas representasjon i fast komite Barnas representant skal delta i komite for miljø, plan og teknikk for de saker som omhandler planlegging (regulering og utvikling). Barnas representant skal tale barnas sak i planarbeidet, men er ikke stemmeberettiget i komiteen. Rådmannen utpeker representanten og vara (som oftest en ansatt i oppvekstsektoren). 8 Dialog i tråd med særlovgivningens krav Enkelte særlover, eksempelvis opplæringsloven og helse og omsorgstjenesteloven krever dialog og medvirkning som en systematisk aktivitet i tjenesteytingen, også på individnivå. Dette har ulike frekvenser men ofte halvårlig eller oftere. I disse tilfellene organiserer virksomhetene opp denne medvirkningen og dialogen i egen prosedyre. 9 Medvirkning ansatte Ansatte i Spydeberg kommune har medvirkning på kommunens prosesser i tråd med hovedavtalens bestemmelser. Dette innebærer alt fra informasjon til drøftinger og forhandlinger. Ansatte vil i tillegg få medarbeiderundersøkelser for jevnlig å kartlegge arbeidsmiljø og Frekvens Gjennomføres i 2014 og hvert fjerde år Gjennomføres normalt annen hvert år innen tjenesteområdene. Mai/Juni hvert år Jevnlige møter gjennom året, som politisk møtekalender Gjennomføres i tråd med krav i særlover Tilpasses den enkelte planprosess I de komitemøtene som har planer til behandling Frekvens i tråd med særlovgivningen Medarbeiderundersøkelse annen hvert år (mars) Månedlige møter med alle HTV/HVO

115 tilfredshet. 10 Dialogmøter Ordningen med dialogmøter oppleves som noe ulikt hensiktsmessig. Spydeberg kommune har mange parallelle/overlappende arenaer for medvirkning og dialog, samt at det er innført strategi- og økonomiplanbehandling før sommeren hvert år. I denne prosessen, inkludert strategikonferansen, inviteres brukere sammen med kommunens politikere og administrasjon for å se innspill i en langsiktig sammenheng. Det foreslås i 2015 å utvikle strategikonferansen slik at denne oppfyller intensjonen med dialogmøtene. Foreslås endret fra og med

116 Planhierarki og målekart Nivå 1 Kommuneplan Kommuneplanmål Overordnede mål for hele kommunens samfunnsutvikling som tar opp i seg føringer fra sentrale myndigheter, regionale forhold, kommunens egne satsningsområder og spesifikke utfordringer. Målene er retningsgivende, langsiktige og justeres ved rullering av samfunnsdelen i kommuneplanen Nivå 2 Økonomi- og strategiplan Økonomi.- og strategiplanmål Inneholder strategiske mål som er overgripende for hele kommunens virksomhet, og som rulleres og oppdateres årlig i forbindelse med budsjettarbeidet. Inneholder overordnet målekart og prioriterte mål og delmål fra kommuneplanen. Nivå 3 Lokalt målekart Lokalt målekart Spesifikke mål for den enkelte virksomhet. Virksomhetsmål skal ha samsvar med angitte mål og retninger både i kommuneplanen og økonomiog strategiplanen. Nivå 4 Individuelle mål Individuelle mål Gjennom leder- og medarbeidersamtaler avklares mål for den enkelte som bidrar til å oppfylle de overordnede målsetningene. 8

117 Sammenhenger i kommunens plansystem Kommunens økonomi- og strategiplan inngår i et plansystem som har følgende oppbygging og sammenhenger: Kommunal planstrategi utarbeides hvert fjerde år for å klargjøre hvilke planarbeider kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling. Planstrategien skal vedtas senest ett år etter at nytt kommunestyre har tiltrådt. Første og gjeldende planstrategi i Spydeberg er vedtatt i november Kommuneplanens samfunnsdel tar utgangspunkt i kommunens planstrategi og angir de langsiktige, overordnede målene for hele organisasjonen. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Kommuneplanens arealdel bygger på samfunnsdelen. Økonomi- og strategiplan er kommuneplanens handlingsdel. Den rulleres hvert år og har et fireårsperspektiv, men med størst vekt på det første året i perioden. Overordnet målekart inngår i økonomi- og strategiplanen og framstiller kommunens prioriterte mål og tiltak for det kommende året med synliggjøring av planlagte resultater og tidspunkt for måloppnåelse. For å følge opp mål- og resultatoppnåelse utarbeides det tre årlige rapporter: tertialrapport pr. 30. april og 31. august, samt årsmelding ved årsslutt. Disse rapportene utarbeides både på lokalt nivå i virksomhetene og på felles overordnet nivå og behandles politisk. Målekartet i årets strategiplan har fire fokusområder. Kartet angir hvilke mål og tiltak som settes for hvert fokusområde i Fokusområdene er 1) Brukere og kommunale tjenester, 2) Medarbeidere og arbeidsmiljø, 3) Interne prosesser og 4) Samfunnsutvikling. I 2015 skal Spydeberg vedta ny kommuneplan. Strategiplanen og målekartet for 2016 vil tilpasses de nye hovedmålene som er vedtatt i kommuneplanen. 9

118 Overordnet målekart 2015 Brukere og kommunale tjenester Kritisk suksessfaktor B1 God kvalitet i tjenestene. B2 Avklarte forventninger B3 Brukermedvirkning B4 Godt fysisk miljø Forprosjekt for om-/påbygging av Grinitun som sikrer mulighet for enerom med eget bad for alle, organisering/gruppestørrelse som er i henhold til fremtidens behov, integrert bruk av velferdsteknologi, fremtidig bruk av omsorgsboliger og samarbeid med frivillige sluttføres våren Forprosjekt for gjennomføring av skolestruktur som foreslått i skolebruksplan sluttføres i løpet av våren I arbeidet med boligsosial handlingsplan viser behovet for boliger til «funksjonshemmede» å opptre i neste økonomiplanperiode (etter 2018). Planlegging sammen med berørte startes i God kvalitet i opplæringen er viktig for samfunnsutviklingen. På alle parametere for kvalitet hvor sammenligning er naturlig, skal Spydeberg kommune som minimum ligge på eller over gjennomsnittet for Østfold. Dette gjelder parametere som mobbing, nasjonale prøver, grunnskolepoeng og elevundersøkelse. Etter ressursgjennomgang i virksomhetene i 2014 skal endringer og tiltak som muliggjør et gevinstuttak settes i verk (der det er avdekket muligheter for dette). Dette være seg gevinster som kapasitet, effektivitet, kvalitet og HMS. Det er viktig å kjenne brukernes syn på tjenesteleveransen. Det innføres en systematikk i brukermedvirkning og dialog. Å skape en felles forståelse mellom innbyggere og kommunen i forhold til hva man kan forvente av hverandre, antas å skape større grad av tilfredshet med kommunale tjenester. Alle virksomheter skal derfor sikre tilstrekkelig informasjonsmateriell av høy kvalitet, som formidles til innbyggerne. Det er viktig at kommunens tjenesteapparat er kjent med innbyggernes forventninger til kommunen. System med brukerundersøkelse, innbyggerundersøkelse og dialog- /strategikonferanser vil bidra til dette. Kommunikasjon og koordinering av tjenester rettet mot publikum blir stadig viktigere, og Spydeberg kommune må dedikere ansvaret for dette til en funksjon samt ha en god strategi for kommunikasjonsarbeid. Systemet for brukermedvirkning på systemnivå har vært praktisert gjennom brukerråd (for enkelte virksomheter), dialogmøter og oppsummerende dialogmøter. Strategi for dette foreslås gjennom økonomi- og strategiplanen. Dette inkluderer også involvering av øvrige innbyggere som ikke er inkludert i ordinære tjenester. Spydeberg kommunes virksomheter skal sertifiseres som miljøfyrtårn, og det legges opp til minimum 1 sertifisering årlig. I påvente av avklaringer rundt skolestruktur og evt. nybygg skal det fysiske miljøet ved eksisterende skoler holdes på nødvendig standard. 10

119 Medarbeidere og arbeidsmiljø Kritisk suksessfaktor M1 Godt arbeidsmiljø M2 God ledelse M3 Kompetente med-arbeidere Kommunen skal fokusere innsats mot sykefravær i tråd med den nye intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Gjennom eksisterende og nye forebyggende verktøy, samt gjennom systematisk oppfølging av sykemeldte, skal kommunen redusere sykefraværet og øke nærværet. Nye forebyggings- og tilretteleggingstilskudd skal benyttes. Store stillinger gir økt kontinuitet og bidrar til økt trivsel og bedre kvalitet i tjenestene. Gjennom bevisst rekruttering ved ledighet i stillinger (i hver virksomhet og på tvers av virksomheter), og endring av arbeidstidsordninger skal antallet store stillinger økes. Det er viktig at medarbeidernes vurdering av arbeidsmiljøet innhentes systematisk. Det gjennomføres medarbeiderundersøkelse annet hvert år. Struktur og system er viktige pilarer for lederne i utøvelsen av lederskapet. De vesentligste systemer innen personalpolitiske virkemidler skal være utarbeidet/oppdatert og tatt i bruk. God ledelse antas å være en av forutsetningene for fornøyde medarbeidere og dermed helt sentralt også for å kunne rekruttere og beholde medarbeidere. En planmessig kompetanseheving for ledere på alle nivå skal gjennomføres sentralt og virksomhetene skal sikre at ledere har den kompetanse som trengs i forhold til hele stillingens spekter av oppgaver. Det er avgjørende med riktig og god kompetanse hos kommunens ansatte og det skal utvikles prosedyrer og rutiner for rekruttering, ansettelser og utvikling, samt ivaretakelse av rettigheter til stilling hos deltidsansatte og ekstravakter. Det må sikres riktig kompetansesammensetning i alle avdelinger ved å utarbeide kompetanseplan(er) og systematisk følge dem opp. Interne prosesser Kritisk suksessfaktor P1 Gode rutiner for samhandling P2 God intern kvalitetskontroll Innbyggerne i kommunen skal motta et koordinert tjenestetilbud på tvers av avdelinger og virksomheter. Alle virksomheter har ansvar for sine koordineringer og grenseoppganger. Administrasjonen bistår til at reglement for politiske møter oppdateres, slik at alle råd, styrer og komiteer har ryddige porteføljer og rutiner. I 2014 fylles kvalitetssikringssystemet Kvalitetslosen med viktige prosedyrer, styringsdokumenter og rutiner. Dette skal implementeres i virksomhetenes daglige drift. Det lages et administrativt system som sikrer vedlikehold og utvikling av Kvalitetslosen. Organisasjonslæring fra kvalitetsarbeidet skal sikres. Resultatet av ressursgjennomgangen i alle virksomheter i 2014 må opprettholde fokus i økonomiplanperioden for å sikre best mulig kapasitet, effektivitet, kvalitet og HMS. 11

120 Samfunnsutvikling Kritisk suksessfaktor S1 Lokalsamfunnet Spydeberg S2 Næring S3 Regional utvikling Gjennom folkehelsearbeid skal kommunen legge til rett for forebygging og veiledning slik at innbyggerne opprettholder best mulig helse. Det skal settes ny struktur for kommunens folkehelsearbeid og identifisere innsatsområdene for kommunens folkehelsearbeid. Samspillet mellom Frivilligsentralen, lag/foreninger og unge/eldre skal bli enda bedre og planer for dette synliggjøres i Frivillighetsmelding vedtatt i Det legges til rette for at eldre etter eget ønske kan bidra med frivillig arbeid også knyttet opp mot kommunal tjenesteyting/virksomheter. Råd for frivillighet vurderes gjenopprettet. Gjennom rullering av kommuneplanen synliggjøre den videre samfunnsutvikling av Spydeberg, inkludert ivaretakelse av attraktive friområder og arealer for fritidsbebyggelse. Legge til rette for et dynamisk sentrum gjennom områdereguleringer innenfor Sentrumsplanen, inkludert stasjonsområdet. I Spydeberg kommune vil Fortum tidlig i planperioden ha skiftet til automatiske strømmålere, som følge av lovpålagt omlegging i hele landet. Spydeberg kommune skal løfte energiøkonomisering inn som tema i møte med utbyggere, søkere og næringsdrivende. Spydeberg kommune skal fortsette aktivt samarbeid med næringslivet, lag og foreninger om prosjektet Småbyen Spydeberg for å skape arbeidsplasser og økt aktivitet i sentrum og omkringliggende områder. Det skal stimuleres til investeringer i landbruket, både innen primærproduksjon og tilleggsnæring, for å sikre aktivitet og bosetting i hele bygda. Spydeberg kommune skal imøtekomme aktører innen næring, nyskaping og utvikling med en førstelinjetjeneste i administrasjonen som er tilgjengelig og løsningsorientert. Næringsutvalget, politikk/administrasjon og Indre Østfold Utvikling har avklarte funksjoner og roller ovenfor hverandre og aktørene. Spydeberg skal bistå i rullering av regional næringsplan for Indre Østfold, samt gjennomføre strategier og lokale tiltak som bygger på denne. Være åpne og lydhøre i vurderingene om vår kommunestruktur, i søken etter langsiktige, gode løsninger for Spydebergs innbyggere og tjenestemottakere. 12

121 Økonomi Tabellen under viser Spydeberg kommunes totale økonomiske situasjon i strategiperioden I denne hovedoversikten er de foreslåtte investeringene i dette dokumentet lagt inn med de økonomiske konsekvenser det har for kapitalutgiftene. I revidert nasjonalbudsjett ligger det føringer for hva regjeringen legger vekt på i kommende års budsjett. En av de tingene er en varslet reduksjon i skatteinngang til kommunene. Dette skyldes gjeninnføring av selskapsskatten som skal erstatte bortfall av formuesskatten. Skatteandelen til kommunene skal økes, mens inntektsutjevningen skal reduseres. Totalt sett skal dette gi en mindre skatteinntekt for vår kommunen på vel 2 millioner, da med utgangspunkt i innbyggertall på 5,6 millioner. Det er i planperioden tatt høyde for en befolkningsvekst på 2%, men hvor vi antar at dette veies opp mot reduksjonen på kr 2 mill. Videre er det lagt inn en økning i forhold til lønns- og prisvekst på 3 % hvert av årene. Eiendomsskatt er delt inn med 9,3 10 mill. kroner for eiendomsskatt for verk og bruk. Dette er 7 promille av takstgrunnlaget. Spydeberg kommune har vedtatt høyeste sats. Administrasjonen har hatt en gjennomgang av hva det vil bety økonomisk med eiendomsskatt på boliger, hytter og næring av en ekstern person som har gjort tilsvarende beregninger i bl.a Halden, Råde og Hvaler. Beløpet anslås til ca. 10 mill. kroner årlig med en sats på 2 promille. Det er tidligst mulig å få innkrevd denne skatten i Når denne øvelsen er gjort er det fordi administrasjonen ikke kan anbefale investeringene som ligger i investeringsplanen for uten å øke inntektene, og kommunene har ingen andre inntekter som kan gi et tilsvarende beløp. Fylkesmannen har til og med inneværende år en skjønnspott som kommunene har søkt om midler fra i forbindelse med spesielle økonomiske utfordringer. Denne ordningen er det forslag om å fjerne f.o.m Rammetilskuddet reduseres allerede fra inneværende år i forbindelse med endringer i saldert budsjett Reduksjonen videreføres i økonomiplanperioden og gjelder trekk p.g.a. økt kontantstøtte. Regjeringen mener at økt statlig kontantstøtte vil redusere kommunenes utgifter til barnehage i årene som kommer. Inntektsutjevning er en del av kommunens frie inntekter og er som ordet sier en utjevning mellom kommunen i forhold til skatteinntekter. Enkelt sagt er det slik at kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet pr. innbygger får et trekk gjennom inntektsutjevningen og de kommunene som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet får penger gjennom ordningen. Kompensasjon for særlig ressurskrevende tjenester er en refusjonsordning hvor kommunene sender krav til Helsedirektoratet innen 1. april hvert år for utgifter påløpt i foregående år. Ordningen er slik at kommunene må betale et grunnbeløp og får deretter refundert 85% av resterende utgifter. Budsjettbeløpet er anslag ut fra det vi vet i dag, men dette kan endre seg dersom antallet brukere endrer seg. Utgiftene til disse tjenestene ligger under ansvar for familierelaterte tjenester. Beløpet er justert i økonomiplanperioden kun med lønns- og prisstigning. Kompensasjonstilskudd er et tilskudd kommunene får til å dekke kapitalutgifter til lån vi tidligere har fått i forbindelse med bl.a skoleutbygging og utbygging på Grinitun. Integreringstilskudd er et tilskudd kommunen får for mottak av flyktninger. Tilskuddet gis over en 5-årsperiode med høyeste beløp første året og nedtrapping etter hvert. Det er lagt inn 4,5 mill. kroner i Dersom vi greier å bosette de 10 flyktningene det er vedtak om, vil 13

122 beløpet i 2015 bli 1 mill. høyere, men det er mangel på boliger som gjør at mottaket går seinere enn ønsket. I økonomiplanperioden foreslås det det samme beløpet i 2016 som i 2015 med begrunnelse i forskyving av de 10 flyktningene som nevnt. Når beløpet ikke økes med 1 million er det fordi det går ut et tilskudd på for de som i 2016 har vært her over 5 år. Forventet lønnsoppgjør deles ikke ut til virksomhetene ved tildeling av rammer, men gjøres ved en budsjettjusteringssak når vi vet hvordan lønnsoppgjørene blir, og hvordan det slår ut for den enkelte virksomhet. Det er årsaken til at dette er budsjettert på finanskapittelet. Budsjettbeløpene er anslått høyere de årene det er hovedoppgjør og lavere årene mellom. For inneværende år foreslo rådmannen å avsette kr , men i budsjettbehandlingen redusert kommunestyret beløpet til kr Momskompensasjon er en kommunal ordning. Tidligere fikk ikke kommunene fradrag for merverdiavgift, men i 2004 ble det innført en ordning for kommunene med refusjon for merverdiavgift på en del varer og tjenester. Refusjonen blir ført til inntekt i finanskapittelet. Beløpet er anslått refusjon for de varer og tjenester som er refusjonsberettiget i driftsregnskapet. Når det gjelder VAR og inndekking av kapitalutgifter er denne kolonnen den delen av netto kapitalutgifter som gjelder investering i VAR-prosjekter. Dette beløpet føres ikke direkte til fradrag i netto kapitalutgifter grunnet regnskapsforskriftene. Sum driftsinntekter er det beløpet kommunene har å yte tjenester for samt å dekke netto kapitalutgifter i det enkelte år. Det bør også være så stort at det er mulig å sette av midler til framtidig bruk. Netto driftsramme er det de kommunale virksomhetene får til disposisjon for å yte tjenester til innbyggerne. Netto kapitalutgifter består av avdragsutgifter på alle låneopptakene kommunen har til investeringer samt renter på disse. Til fradrag kommer renteinntekter på bl.a. startlån og renteinntekter på kommunens innskudd i bank. I tillegg er det forventet en avkastning på vår aksje i Østfold Energi på 1,5 mill. kroner hvert av årene i perioden. Dette beløpet ligger også i netto kapitalutgifter. Netto driftsresultat kan ikke være negativt og bør helst være minimum 2 % av brutto driftsinntekter. Dette er et av måletallene for sunn økonomi. Dette tallet var tidligere 3 %, men er justert noe etter at moms på investeringer kan brukes som en del av finansieringen på disse. Ved bruk av 2 % burde netto driftsresultat være: er det eneste året i økonomiplanperioden som når dette, men som foreslått er ingen av årene negative. Men det er svært viktig å vite at dette er prognoser så tidlig på året. 14

123 15

124 Investeringer Totalt i perioden SUM BRUTTO Investeringer Brutto Brutto Brutto Brutto 1 Barnehage (Mange småting lavvoområdet, leskur) Blomsterenga (takoverbygg mellom utgang og bod) Solavskjerming (små barn sover, levegger) 2 Grinitun (ombygging av gamle Grinitun og påbygging for rasjonell drift) Bolig rives. Forprosjekt budsjett ,5 mill. Det må legges til rette for velferdsteknologi 3 Nyeste del av bygg Grinitun er dårlig lydisolert (priser ventes med det første) 4 Familierelaterte tjenester - K2 reguleres til boliger Samlokalisert på Løvestad (Boligsosial handlingsplan) Det må legges til rette for velferdsteknologi PS! Tilskuddsordning 45% 5 "Gamle" Løvestad - lydisolering av kontorer 6 Bibliotek på bakkeplan - (anslått i 2009) Skolebruksplan - forprosjekt budsjett ,5 mill 8 Stadion - friidrett, speakerbod stadig hærverk? 9 Forenklet nærmiljøtiltak - oppgradere sandvolleyball-banen, grillplass langs Hyllibekken, petanque Tebo 10 Gravemaskin til teknisk, deles 50% med VAR 11 Kommunale veier - oppgradering Trykkavløp Lyseren - 2 badeplasser, kommunen må kjøpe seg inn vann og avløp 13 2 WC-bygg, rustfrie plater, ivareta funksjonshemmede. Hallerud og Granodden (mulig bruke arbeidskraft fra tømrerlinje) 14 Ny bil - Pick-Up byttes ut Trenger en 6-hjuling til brøyting og strøing Kan deles 50/50 VA og drift 16 Ladestasjoner el-biler til sammen hvorav 2 på vegg 17 Trafikksikkerhetsplan

125 Får dekket 75 % 18 Gang- og sykkelvei Lyseren - rest sidevegsmidler ca mill. 19 Opprusting/vedlikeholdsplan Hovin og Spydeberg skoler - hvis det tar for lang tid med skolebruksplan 20 Forlengelse av Nordmyrstubben, samarbeid med Geir Moen AS 21 IKT-investeringer Ombygging fellesareal Grinitun I BSHP Ny bil til dagsenterkjøring Grøntstrukturplan Lyd, luft og lys kommunale bygninger Skifte av veilys (tidligere innvilget 2000') Oppgradering av veinett Avfallshåndtering kommunehus Oppmålingsutstyr Grinitun - tak Grinitun oppgradering av utstyr kjøkken Ungdomsskolen - varemottak takoverbygg 33 Maskinkjøp - renhold (Grinitun) HC-parkering Spydeberg kommune Egenkapitalinnskudd SUM IKKE selvfinansierende investeringer

126 Investeringer Totale invest. Brutto Brutto Brutto Brutto SUM BRUTTO SELVFINANSIERENDE 1 Startlån VAR 1 Nytt råvannsinntak ved salg av vann til Hobøl 2 Rentvannsbasseng Overføringsledning Hobøl vedtak f.sak /14 4 Vannmiljøplan og avløpsplan Lundsåsen, sanering vann/avløp Tiltak vann ihht. Saneringsplan vann og avløp 7 Tiltak avløp ihht. Saneringsplan vann og avløp 8 50 % 6-hjuling (se pkt 15) % Gravemaskin Prosjekt kapasitetsutredning VA-anlegg i sentrum -levering av avløpsvann til Askim 11 Prosjekt - Lysern etter at trykkavløpet er ferdig SUM SELVFINANSIERENDE INVESTERINGER TOTALT Låneopptak

127 Interkommunalt samarbeid Det har gjennom mange år vært satset på interkommunalt samarbeid som en viktig arena for løsning av kommunale oppgaver. Som oversikten under viser har Spydeberg kommune i 2013 utbetalt i overkant av 33 millioner kroner til drift av disse samarbeider. Det er i K-sak 030/14 fattet vedtak om ytterligere et samarbeid knyttet til lønn, regnskap, fakturering og skatt. I tillegg arbeides det med en sak til behandling av et interkommunalt brannvesen i Indre Østfold. Oppgaveporteføljen knyttet til Helsehuset er i stadig utvikling og vil kreve økte midler i tiden som kommer. Omfanget av interkommunalt arbeid gjør det viktig med en klar strategi for deltakelse og oppfølging på dette området. NAVN SAMARBEIDS- FORM DELTAKERE Landbrukskontoret HSA Vertskommune Hobøl Askim Spydeberg (vert) Brann- feiervesen for Spydeberg og Hobøl Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Interkommunalt Introduksjonssenter Avlastningshjemmet for Indre Østfold - Brennemoen Helsesøster i Videregående skole Vertskommune Vertskommune Vertskommune Vertskommune Vertskommune Hobøl Spydeberg (vert) Hobøl Skiptvet Spydeberg (vert) Skiptvet Askim (vert) Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg (vert) Hobøl Marker Skiptvet Spydeberg Trøgstad Askim (vert) Hobøl Skiptvet Spydeberg Mortenstua skole Vertskommune Askim Eidsberg (vert) Marker Rakkestad Rømskog Skiptvet Spydeberg Trøgstad Hobøl og Spydeberg skatteoppkreverkontor Kulturskolen for Askim, Skiptvet og Spydeberg Innkjøpssamarbeidet Indre Østfold Vertskommune Vertskommune Vertskommune Hobøl (vert) Spydeberg Askim (vert) Skiptvet Spydeberg Aremark Askim Eidsberg (vert) Hobøl Marker Rakkestad Regnskap ANSVAR/ 2013 VIRKSOMHET ,- Teknisk forvaltning V/ Jon Gunnar Weng ,- Teknisk forvaltning v/jon Gunnar Weng ,- Familierelaterte tjenester v/hilde Dybedahl ,- Familierelaterte tjenester v/hilde Dybedahl ,- Familierelaterte tjenester v/hilde Dybedahl ,- Familierelaterte tjenester v/hilde Dybedahl ,- Skole v/may Kirsti Heggelund ,- SSK v/hans Moesgaard ,- SSK v/hans Moesgaard ,- SSK v/hans Moesgaard 19

128 Østfold Forsikringsmekling Indre Østfold Forliksråd Samarbeid lokalisert til Indre Østfold Politistasjon Rømskog Skiptvet Spydeberg Trøgstad Askim Eidsberg Hobøl Skiptvet Spydeberg Trøgstad Indre Østfold Data IKS Askim (kontor) Eidsberg Hobøl Skiptvet Spydeberg Trøgstad Indre Østfold Renovasjon Driftsassistansen i Østfold Indre Østfold kommunerevisjon Indre Østfold kontrollutvalgssekretariat IKS IKS IKS IKS Askim (Kontor) Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydeberg Trøgstad Aremark Askim Eidsberg Fredrikstad (kont) Halden Hobøl Hvaler Marker Moss Rakkestad Rygge Rømskog Råde Sarpsborg Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler Aremark Askim Eidsberg Hobøl Marker Rakkestad (kont) Rømskog Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler Aremark Askim Eidsberg Hobøl Marker ,- Eiendom og teknisk drift v/erik Flobakk SSK v/hans Moesgaard ,- SSK v/hans Moesgaard ,- Eiendom og teknisk drift v/erik Flobakk ,- Eiendom og teknisk drift v/erik Flobakk ,- SSK v/hans Moesgaard ,- SSK v/hans Moesgaard 20

129 Østfold Interkommunale Arkivselskap Askim, Hobøl og Spydeberg Avløpssamarbeid Krisesenteret for Indre Østfold Helsehuset Indre Østfold Medisinske Komptansesenter IKS IKS IKS IKS Rakkestad (kont) Rømskog Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler Aremark Askim Eidsberg Halden Hobøl Hvaler Marker Moss Rakkestad Rygge Rømskog Råde Sarpsborg (Kont) Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler Østfold fylkesk. Askim (kontor) Hobøl Spydeberg Askim Eidsberg (kontor) Hobøl Marker Rakkestad Rømskog Skiptvet Spydeberg Trøgstad Askim (kontor) Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydeberg Trøgstad Indre Østfold Utvikling IKS Aremark Askim (kontor) Eidsberg Hobøl Marker Rømskog Skiptvet Spydeberg Trøgstad Alarmsentral Brann Øst AS Movar Fredrikstad Sarpsborg Halden Marker Aremark Eidsberg Rakkestad ,- SSK v/hans Moesgaard ,00 Eiendom og teknisk drift v/erik Flobakk ,00 Familierelaterte tjenester v/hilde Dybedahl ,25 Grinitun pleie og omsorg v/runar Stemme ,- SSK v/hans Moesgaard ,00 Teknisk forvaltning v/jon Gunnar Weng 21

130 Skiptvet Spydeberg Askim Trøgstad Ski Enebakk Oppegård Ås Frogn Finca el Romeral AS Askim Rygge Skiptvet Spydeberg Stiftelsen Sagenebjørka Deltagruppen AS Østfold fylkeskommune Aremark Askim Eidsberg Hobøl Marker Rakkestad Rømskog Skiptvet Spydeberg Trøgstad Østfold Energi AS Østfold fylkeskommune Aremark Askim Eidsberg Fredrikstad Halden Hobøl Marker Moss Rømskog Sarpsborg Skiptvet Spydeberg Våler SUM INTERKOMMUNALT SAMARBEID ,00 Grinitun Pleie og omsorg v/runar Stemme ,- Heri ligger all kjøp av voksenopplæring Her kreves ikke midler fra Spydeberg kommune. Her kommer en årlig inntekt ,- SSK v/hans Moesgaard SSK v/hans Moesgaard 22

131 23

132 Statistikk Statistikk Vedlegg til til Økonomi- og strategiplan Ronny Olsen [Velg dato]

133 Innhold Felles statistikk Spydeberg kommune... 3 Netto driftsresultat... 3 Disposisjonsfond... 5 Gjeld... 7 Netto finans og avdrag... 8 Fond...10 Skatt og inntekt...11 Rammetilskudd...11 Eiendomsskatt...12 Driftsutgifter...13 Stab, servicetorg og kultur...14 Skole...17 Barnehage...18 Familierelaterte tjenester...20 Grinitun, Pleie og omsorg...23 Teknisk forvaltning...24 Eiendom og teknisk drift

134 Felles statistikk Spydeberg kommune Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Halden 0,3-2,7-1,7 2,9 4,2 3,6 0,5 0,8-0,6-0,8-8,1-3,7-3, Moss -1,0-2,1-1,5-0,6 4,6 3,5 3,1-3,7-1,5 1,8 1,6-0,5-1, Sarpsborg 1,4 0,4-0,3 2,0 4,9 7,8 2,6-2,5 0,4 2,9 0,4 1,3 1, Fredrikstad -4,7-3,8-1,8-1,6 5,4 5,9 1,8-0,8-0,6-0,5 2,0 2,9 1, Hvaler 8,5-4,6-5,2 4,9 6,0 8,5-2,1-1,2 6,6 8,4-3,8 0,8 3, Aremark 1,8 2,3-5,6-5,2-7,8 13,7 2,4-4,2-1,8 0,7-7,9 2,2 4, Marker -0,5 4,2 3,9 1,3 7,1 7,3 4,3 3,3 0,1 2,6 0,2-0,6-0, Rømskog 13,0 9,8 6,2 4,1 14,9 17,0 7,7 11,1 4,1 4,7 5,5 4,0 1, Trøgstad 4,2 2,2 0,9 8,4 7,0 5,9 1,9 0,7 6,7 3,5 1,4 8,4 4, Spydeberg 0,2 0,9-0,1 4,0 7,1 5,7 2,5-2,2 0,4 1,3 1,2 3,1 0, Askim -2,6-6,2 1,1 2,2 6,4 9,1 3,3 4,1 2,3 2,4 3,5 10,6 3, Eidsberg 3,8 5,2-1,8 0,6 2,6 7,2 2,9-2,0-0,5-0,1 1,3 3,2 1, Skiptvet 5,5 4,8 2,1 1,6 7,1 13,1 9,9 6,6 5,9 1,7 1,4 3,9 0, Rakkestad 1,0 1,7 1,2 2,4 4,5 3,0 0,6-1,9 2,2 1,8 1,6 1,0 0, Råde 0,2-4,9-4,2 1,2 1,2 3,4-4,1-4,8 1,0 0,8 2,0 3,1 4, Rygge 0,5-1,2-2,0-3,0-2,3-2,2 1,2 0,8 2,2 0,7-1,3 0,1 0, Våler (Østf.) 2,3 4,9 2,2 0,2 3,7 5,1 2,2 1,5 1,9-1,8-0,8 0,6 1, Hobøl 0,3-1,1-3,5-0,6-2,3-0,9 4,6 2,5-0,8-0,3 0,0 0,6-3,6 EAK Landet 2,0 0,5 0,5 1,9 3,5 5,6 2,3 0,0 2,7 2,1 2,0 2,7 2,3 EAKUO Landet uten Oslo 1,9 0,1 0,7 2,0 3,5 5,2 1,9-0,6 2,7 2,2 1,8 2,6 2,4 EKA01 Østfold -0,6-1,5-1,1 0,6 4,5 5,6 2,1-0,8 0,4 1,1 0,2 1,7 0,7 3

135 Netto driftsresultat er det viktigste resultatmålet for kommunene og bør over tid være minimum 3 % for å opprettholde kommunenes verdier/formue. Det er store variasjoner i kommunenes driftsresultater i de årene oversikten i tabellen viser. Det er bare Rømskog, Skiptvet og Trøgstad som har hatt positive resultater hele denne perioden. Halden kommune skiller seg ut negativt ved at kommunen har hatt negativt netto driftsresultat de 5 siste åra. I 2001, 2002 og 2003 hadde østfoldkommunene i gjennomsnitt svært dårlige driftsresultater, mens årene 2005, 2006 og til dels 2007 var gode år. I 2008 fikk vi en klar forverring igjen med et fylkesgjennomsnitt på minus 0,8 %. Landet utenom Oslo hadde minus 0,6 %, som er det dårligste resultatet så langt tilbake vi har sammenlignbare data, det vil si i perioden fra tidlig på 1990-tallet. I 2009 fikk kommunene igjen bedre resultater med 0,4 % i fylket og 2,7 % i landet. Østfoldkommunene fikk en bedre utvikling enn landet i 2010, men lå fortsatt 1 prosentpoeng under. I 2011 fikk vi igjen en vesentlig svekkelse av resultatene i Østfold, mens gjennomsnittet på landsbasis var tilnærmet uendret fra 2010 til Gjennomsnittet i kommunene i Østfold var det svakeste av alle fylkene i I 2012 viste tallene for Østfold samlet en vesentlig bedring. Netto driftsresultat samlet for fylkets kommuner er igjen vesentlig svekket i 2013, og resultatet er som i 2011 svakest av alle fylkene. 4

136 Disposisjonsfond Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter ( ) Rømskog 15,9 14,8 19,2 22,4 31,5 34,3 43,8 34,7 34,7 37,1 39,5 39,0 35, Trøgstad 3,8 2,6 2,0 5,3 7,8 7,0 9,0 7,0 6,0 9,4 9,1 9,5 15, Askim 0,7 0,3 0,1 1,0 0,1 0,3 2,8 3,4 6,1 7,1 6,9 7,0 10, Skiptvet 7,9 8,2 4,2 2,1 5,3 7,9 9,4 14,1 8,0 9,0 8,2 8,8 7, Hvaler 2,7 1,5-1,8 11,3 2,9 6,8 7,0 6,0 3,5 8,0 7,2 5,5 5, Eidsberg 5,5 4,9 4,5 5,7 5,7 7,0 11,8 8,5 5,4 4,7 3,9 4,0 5, Våler (Østf.) 1,2 2,4 5,3 6,9 5,9 12,4 14,0 11,8 12,4 12,1 6,3 5,8 5, Sarpsborg 3,3 3,7 3,3 1,1 2,9 7,0 11,0 8,9 5,9 5,0 4,9 5,7 4, Rakkestad 1,4 3,0 3,3 4,0 5,0 6,2 8,9 4,6 3,4 3,7 4,0 3,3 3, Spydeberg 2,2 1,0 0,5 2,0 3,9 6,9 9,4 5,2 3,6 2,8 3,6 4,2 3, Fredrikstad 2,4 1,3 0,2 0,2 0,4 0,4 0,4 1,4 0,0 0,0 0,1 1,3 2, Råde 2,6 2,5 0,2 5,6 5,4 2,0 2,7 1,6 1,5 0,8 0,5 0,4 1, Moss 5,8 5,1 0,2 0,1 0,1 0,6 0,9 3,1 0,1 0,8 1,2 1,8 0, Rygge 3,9 3,5 0,6 7,1 0,8 0,0 0,8 0,0 0,0 0,6 0,4 0,6 0, Aremark 15,8 15,7 14,2 9,7 5,3 9,9 15,4 10,4 3,7 1,8 0,3 0,0 0, Halden 0,7 0,7 0,0 0,0 0,9 2,9 3,5 1,5 1,6 0,0 0,3 0,3 0, Marker 0,4 0,5 3,2 3,2 9,3 7,7 6,3 4,5 5,2 2,4 2,4 0,9 0, Hobøl 1,8 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 EAK Landet 3,1 3,1 2,8 3,4 3,6 4,8 5,5 4,8 4,6 4,5 4,5 4,8 5,1 EAKUO Landet uten Oslo 3,5 3,4 3,1 3,8 4,0 5,3 6,1 5,0 4,6 4,6 4,5 4,8 5,1 EKA01 Østfold 3,0 2,6 1,4 1,8 2,0 3,3 4,7 4,2 2,7 2,6 2,5 3,1 3,2 Tabellen viser hva kommunene hadde av frie reserver (disposisjonsfond) ved utgangen av det enkelte år i perioden Sammen med netto driftsresultat gir størrelsen på disposisjonsfond et bilde av den enkelte kommunes økonomiske handlefrihet. I tillegg kan akkumulert regnskapsmessig underskudd tas med i en slik vurdering. Et underskudd bidrar til å svekke handlefriheten. Basert på de foreløpige regnskapene for 2013 hadde Moss, Marker og Rygge akkumulert underskudd i tillegg til ROBEK-kommunene Hobøl og Halden. det man bør ha som buffer for å takle negative overraskelser i framtida. Kommuner med svake driftsresultat og lite frie reserver er i en krevende situasjon, og har lite buffere å møte negative overraskelser med. Vi ser ut fra det at særlig Hobøl, Halden, Rygge, Marker og Moss har en begrenset økonomisk handlefrihet. Tabellen viser at de fleste kommunene i fylket ved utgangen av 2013 hadde relativt lite frie reserver. Rømskog skiller seg ut ved at kommunen har opparbeidet et solid nivå på disposisjonsfond. Trøgstad og Askim har også et brukbart nivå på frie fond. 10 av 18 kommuner har et nivå på disposisjonsfond som utgjør under 4 % av sum driftsinntekter. Dette er langt under 5

137 6 Samlet har kommunene i fylket oppnådd en liten økning av nivået på frie fond fra 2012 til Nivået er imidlertid i laveste laget i de fleste kommunene, og samlet for fylket er nivået langt lavere enn landssnittet.

138 Gjeld Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter - eksl. Pensjonsforpliktelser (konsern) Askim 85,9 86,2 88,0 87,4 110,5 98,5 100,8 91,1 108,3 107,8 105, Sarpsborg 63,9 62,1 66,2 71,4 72,0 82,1 97,5 89,7 93,4 101,5 101, Fredrikstad 89,3 98,1 91,1 86,8 87,9 90,3 95,2 100,8 102,4 104,0 100, Halden 61,4 61,0 64,8 62,0 70,9 86,3 89,0 98,0 108,7 107,6 98, Moss 56,5 59,9 62,9 67,5 80,7 75,7 79,6 83,6 92,9 99,9 97, Rakkestad 71,8 83,7 108,3 116,8 117,6 106,7 98,0 95,0 95,9 96,9 95, Spydeberg 54,2 54,1 61,2 58,1 76,6 70,7 83,0 83,3 83,8 82,1 88, Rygge 73,8 91,3 92,1 98,7 100,7 96,1 89,1 89,9 89,9 88,6 87, Eidsberg 86,1 86,8 92,2 100,8 96,9 91,4 85,9 84,8 89,0 87,3 86, Råde 62,3 78,4 92,9 79,6 77,7 66,7 63,3 67,2 72,7 85,7 80, Hvaler 81,6 79,0 82,2 89,4 97,2 98,1 91,8 90,5 87,4 83,8 80, Hobøl 79,3 85,1 87,7 87,6 81,9 75,1 75,6 74,0 72,2 66,7 63, Våler (Østf.) 63,9 72,8 61,2 79,6 74,4 74,5 80,8 75,9 69,7 65,5 59, Marker 109,5 102,6 93,9 86,2 83,3 78,0 73,1 69,9 69,7 65,3 59, Aremark 52,5 48,4 45,9 37,8 34,3 37,6 42,5 48,1 50,4 49,0 43, Trøgstad 40,7 64,4 68,3 62,7 61,4 58,6 54,5 54,8 51,6 46,7 41, Rømskog 39,9 40,3 59,8 50,7 53,2 48,7 51,9 48,3 44,6 40,0 36, Skiptvet 27,6 23,1 21,5 26,0 21,6 29,5 24,7 23,7 21,4 19,1 26,2 EAK Landet 79,1 83,0 86,0 84,1 85,4 87,0 88,7 93,8 94,8 87,3 90,1 EAKUO Landet uten Oslo 76,7 78,6 81,5 80,2 82,5 84,5 86,0 91,0 92,8 91,4 93,3 EKA01 Østfold 72,3 76,9 77,9 78,5 82,9 84,5 88,7 89,5 93,9 96,2 93,3 7

139 Netto finans og avdrag Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter ( ) Sarpsborg 3,9 1,8 1,7 3,5 1,3 1,3 2,0 4,3 3,4 3,6 4,4 5,0 5, Askim 3,5 5,6 6,2 5,9 2,9 1,5 2,3 3,3 3,8 3,5 3,4 3,7 5, Halden 5,9 5,6 5,2 3,8 2,7 3,6 3,3 4,0 4,5 4,0 5,0 5,0 5, Fredrikstad 8,7 7,3 4,8 4,5 3,6 4,6 5,4 7,2 5,7 6,3 6,2 5,1 5, Hvaler 4,8 6,6 6,7 4,9 4,5 4,8 5,3 8,3 6,1 5,7 6,1 5,4 5, Spydeberg 4,6 5,5 3,0 3,6 1,3 2,2 2,8 4,5 4,2 5,0 5,3 5,0 4, Rakkestad 3,0 2,8 3,9 4,7 5,3 6,1 6,0 6,1 5,5 5,4 4,9 4,7 4, Rygge 2,1 1,5 1,5 4,2 4,9 5,0 5,3 5,6 5,0 4,9 4,9 4,5 4, Eidsberg 2,2 2,0 6,6 4,7 1,8 2,4 3,8 5,1 4,6 4,0 3,8 4,8 3, Råde 1,3 1,7 3,3 4,2 4,1 4,9 5,6 7,3 3,0 3,3 3,8 3,5 3, Hobøl 4,6 3,5 3,7 2,8 2,4 2,3 3,0 3,8 3,9 3,8 3,8 3,8 3, Marker -0,6 0,3 2,9 4,8-0,2 0,3 1,8 3,6 2,8 2,8 3,2 3,5 3, Våler (Østf.) 3,7 3,4 2,6 4,2 1,9 1,3 2,8 4,9 2,6 2,5 3,2 2,9 2, Trøgstad 0,3 0,2 0,4-0,4 0,1 1,0 2,9 3,3-1,9 1,1 2,4 1,0 1, Moss -1,9-1,5-1,5-0,4-1,9-1,5-1,1-0,1 0,3 0,1 0,3 0,5 0, Aremark -1,1-3,5-2,6-1,9-9,3-12,5-4,2-2,3-1,3-1,4-0,3 0,3 0, Skiptvet -1,5-1,8-1,2 0,3-2,5-2,4-1,5-0,7 0,6 0,1 0,2 0,2 0, Rømskog -8,3-4,3-6,8-5,2-15,0-12,5-10,6-6,9-3,4-4,1-2,5-2,0-2,0 EAK Landet 2,9 2,8 2,1 2,4 2,0 1,9 2,8 3,8 1,8 2,5 3,2 2,8 2,7 EAKUO Landet uten Oslo 3,2 3,3 2,3 2,6 2,2 2,3 3,4 4,7 2,3 3,0 3,7 3,3 3,1 EKA01 Østfold 4,3 3,6 3,1 3,5 2,0 2,5 3,1 4,6 3,9 4,0 4,3 4,1 4,3 Høye netto finans- og avdragsutgifter indikerer isolert sett en høy lånegjeld. Jo høyere netto finansutgifter kommunen har, jo mer er bundet av de midlene kommunen har til disposisjon for prioriterte tiltak. Kommuner med negative netto rente- og avdragsutgifter har høyere finansinntekter enn finansutgifter. I 2013 er det bare Rømskog av Østfold-kommunene som har netto finansinntekter. Dataene ovenfor viser hva som belastes kommunekassa. Dersom man benytter konserntall der også kommunale foretak inkluderes viser spesielt tallene for Moss kommune et vesentlig høyere nivå enn det som framgår av tabellen. Sarpsborg og Askim har høyest netto utgifter til finans og avdrag i

140 Spydeberg Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter siste 5 år 4,3 5,1 5,4 5,1 4,8 9

141 Fond Spydeberg Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond

142 Skatt og inntekt Skatt på inntekt og formue (kr/innb.) Hvaler Rygge Rømskog Råde Spydeberg Askim Aremark Hobøl Moss Fredrikstad Våler (Østf.) Trøgstad Eidsberg Rakkestad Halden Skiptvet Sarpsborg Marker Rammetilskudd Statens rammetilskudd i kroner per innbygger Rømskog Aremark Rakkestad Marker Skiptvet Trøgstad Eidsberg Sarpsborg Halden Fredrikstad Spydeberg Askim Våler (Østf.) Råde Moss Hobøl Rygge Hvaler Skatt på inntekt og formue i kroner per innbygger varierer en del mellom kommunene i Østfold. Inntektssystemet slik det foreligger i dag innebærer imidlertid en høy grad av utjevning av skatteinntektene. Når det korrigeres for inntektsutjevningen vil det ikke være store forskjellene mellom kommunene. Det vil likevel være slik at en kommune får beholde noe av merinntekten ved en høyere skatteinntekt. Dette innebærer at kommuner med høye skatteinntekter har en inntektsfordel som ikke har noen sammenheng med utgiftsbehovet, mens kommuner med lave skatteinntekter tilsvarende har en inntektsulempe. Basert på dette har Hvaler bedre forutsetninger for et høyt tjenestenivå enn Sarpsborg og Marker. 11

143 Eiendomsskatt Eiendomsskatt fordelt på skatteobjekter (kr/innb.) 2013 Eiendomskatt totalt Eiendomsskatt, Eiendomsskatt, annen eiendom boliger og fritidseiendommer 0111 Hvaler Skiptvet Aremark Askim Halden Sarpsborg Rygge Moss Fredrikstad Våler (Østf.) Rakkestad Råde Spydeberg Hobøl Trøgstad Marker Rømskog Eidsberg Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatt, og i 2013 var det 16 kommuner I Østfold som skrev ut eiendomsskatt. Trøgstad og Hvaler skrev ut for første gang i Skiptvet, Askim, Spydeberg og Marker og Aremark har bare eiendomsskatt på verker og bruk, mens Hvaler og Trøgstad bare har eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. I 2013 hadde Hvaler det klart høyeste nivået på eiendomsskatt målt i kroner pr. innbygger. I tillegg til Hvaler hadde Skiptvet, Aremark og Askim inntekter på over 3000 kroner pr. innbygger fra eiendomsskatt. Når det gjelder eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer viser tabellen ovenfor at Hvaler og Aremark hadde høyest inntekter pr. innbygger. Eiendomsskatten i Østfold (2013) utgjorde 3,8 % av kommunenes samlede brutto driftsinntekter, mens tilsvarende tallstørrelse i 2012 var 3,6 %. 12

144 Driftsutgifter 13

145 Stab, servicetorg og kultur Østfold Spydeberg Landet u/ Oslo Netto driftsutgift pr innbygger i kroner Østfold Spydeberg Landet u/ Oslo Østfold Spydeberg Landet u/ Oslo Kommunale kultur- og musikkskoler Aktivitetstilbud barn og unge Idrett Østfold Spydeberg Landet u/ Oslo Rapporteringen omfatter tilskudd til lag og foreninger, bibliotek, idrettshall, kulturskole, kommunale kultur og idrettsbygg. Statistikken viser at det kan se ut som om det er en lavere satsning på idrett enn på øvrige aktivitetstilbud til barn og unge. Dette representerer ikke hele bildet, da en del av funksjon 2310 (aktivitetstilbud barn og unge) brukes til idrettsformål. Netto driftsutgifter kultur i prosent av kommunens totale netto driftsutgift Østfold Spydeberg Landet u/ Oslo 3,1 3,7 4,1 Østfold Spydeberg Landet u/ Oslo Østfold Spydeberg Landet u/ Oslo 3,1 3,1 3,9 3,8 3,6 3,8 Østfold Spydeberg Landet u/ Oslo 3,7 4,5 4,4 Rapporteringen omfatter tilskudd til lag og foreninger, bibliotek, idrettshall, kulturskole, kommunale kultur og idrettsbygg. Tallene viser at vi ligger over gjennomsnittet for landet på nettodriftsutgifter på kultur. 14

146 Folkebibliotek per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Østfold Spydeberg Landet u/ Oslo 4,4 4,3 5,1 Østfold Spydeberg Landet u/ Oslo 4,7 5 6,6 Østfold Spydeberg Landet u/ Oslo 4,8 5,1 7,5 Østfold Spydeberg Landet u/ Oslo 4,9 5,2 7,1 Statistikken viser at utlånstallene har gått ned siden Imidlertid er det fortsatt slik at Spydeberg har høyere utlånstall enn landsgjennomsnittet. < Årsverk, antall innbyggere per årsverk i folkebibliotek Østfold Spydeberg Landet u/ Oslo Østfold Spydeberg Landet u/ Oslo Østfold Spydeberg Landet u/ Oslo Østfold Spydeberg Landet u/ Oslo Statistikken viser at kommunen har færre innbyggere enn landsgjennomsnittet pr årsverk på biblioteket. Dette indikerer høy bemanning i Spydeberg. 15

147 Konsern - Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutgifter, nivå 3 (K) etter region, statistikkvariabel og tid Spydeberg Brutto driftsutgifter, funksjon Brutto driftsutgifter, funksjon Brutto driftsutgifter, funksjon Brutto driftsutgifter, funksjon Brutto driftsutgifter, funksjon Brutto driftsutgifter styring og kontrollvirksomhet Konsern - Finansielle nøkkeltall og administrasjon, styring og fellesutgifter Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innbygger. Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innbygger Brutto driftsutgifter til funksjon 110 Kontroll og revisjon, i kr. pr. innbygger. Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innbygger Brutto driftsutgifter til funksjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr. innbygger År Landet Spydeberg Østfold Kostragr

148 Skole Netto driftsutgifter-tilfeldig utvalg av kommuner i vårt fylke Utvalgte nøkkeltall Spydeberg Kommunegr 11 Østfold Landet Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss pr.elev Gjsn.gruppestørrelse trinn 17,3 13,6 14,3 14,3 Gjsn.gruppestørrelse 1.-7.trinn 14,1 11,7 13,4 13,3 Gjsn.gruppestørrelse trinn 15,1 12,3 13,9 13,7 Gjsn.grunnskolepoeng 39,4 39,0 4,0 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 97,4 98,0 97,8 98,8 Andel elever som får spesialundervisning 8,8 9,5 7,2 8,4 For øvrig vises det til tallmateriale om skolene som er redegjort for i Tilstandsrapport for skolen i Spydeberg (KOOK sak 07/2014) som redegjør for læringsresultater, frafall og læringsmiljø. 17

149 Barnehage Det er fem barnehager i kommunen: Private barnehage Driftsform Antall avdelinger Antall barn Espira Løvestad Aksjeselskap 4 83 Solbakken barnehage Eies av Hus-styret 2 52 Solsiden barnehage Andelsbarnehage 3 45 Tyttebæret barnehage Samvirke 3 50 Kommunal barnehage Blomsterenga bhg. inkl. Vollene Kommunal 7* 81 * Drift i fire avdelinger Dekningsgrad (Andel barn 1-5 år i barnehage) Spydeberg Askim Skiptvet Hobøl Kostragruppe Østfold Landet 89,6 % 85,8 % 93,5 % 87,7 % 90,6 % 87,5 % 90,0 % Oversikt over tildelt plass i barnehagene etter barnas alder Barnets alder 0-åringer åringer åringer åringer åringer åringer åringer Foreldrebetaling: Spydeberg Askim Skiptvet Hobøl Eidsberg Oppholdsbetaling Betaling for kost Søskenmod. barn 2 30 % 30 % 30 % 30 % 30 % Søskenmod. barn 2 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % Korrigerte bruttodriftsutgifter i kroner pr. barn i kommunal barnehage: Spydeberg Askim Skiptvet Hobøl Kostragruppe Østfold Landet Netto driftsutgifter i kroner pr. innbygger 1-5 år: Spydeberg Askim Skiptvet Hobøl Kostragruppe Østfold Landet

150 Satser for driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager i Spydeberg: 2011 (regnskap) 2012 (regnskap) 2013 (regnskap) 2014 (budsjett) Barnets alder 0-2 år år Kapitaltilskudd Satser for driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager i Indre Østfold i nasjonal sats: Askim Skiptvet Hobøl Eidsberg Trøgstad Nasjonal 0-2 år år Kapitaltilskudd * * Kapitaltilskudd kroner er nasjonal sats Kommunal kontantstøtte: Antall % av antall Utbetalinger søkere barn Barnehageåret ,0 % / ** Barnehageåret * ,1 % / ** * 10 søkere uten barnehageplass ** Høstsemesteret / hele barnehageåret 19

151 Familierelaterte tjenester 20

152 21

153 22