Økonomi- og strategiplan

Transkript

1 Økonomi- og strategiplan Rådmannens forslag kommune 0

2 Innhold Side Rådmannens forord 2 Årlig syklus for planlegging, budsjettering og rapportering 4 Organisasjonskart kommune 5 Strategi for medvirkning av dialog 6 Planhierarki og målekart 8 Sammenhenger i kommunens plansystem 9 Overordnet målekart 10 Økonomi 13 Økonomiplan Investeringer Investeringer selvfinansierende 18 Interkommunale samarbeid 19 1

3 Rådmannens forord Økonomi- og strategiplanen for kommune legges frem med forslag til strategier, økonomisk rammeanslag, mål og investeringer for perioden kommune har hatt godt fokus på bærekraftig økonomi og dette har gjort oss i stand til å levere tjenester av god kvalitet, og i noen tilfeller utover de minstekrav og retningslinjer som stilles til offentlig tjenesteyting. Dette bidrar til at kommune er en god kommune å bo i, for et stadig økende antall innbyggere. Likevel er det flere faktorer i kommende økonomiplanperiode som utfordrer kommunen på flere områder: - Befolkningsvekst og investeringsbehov - Endring av inntekter fra skatt, ramme og lokale inntektsmuligheter - Større ressursutmåling til brukere - Samfunnsutvikling Det er lagt til grunn en befolkningsvekst på nær 2 % i planperioden, basert på undersøkelser om arealtilgjengelighet, attraktivitet og historisk framskrivning. Befolkningsframskrivingen for kommune innebærer en vekst som er ambisiøs for en kommunal forvaltning og tjenesteleveranse men den kan allikevel bli høyere dersom markedet opprettholder etterspørsel, og entreprenør- og byggenæringen har gode vilkår. Parallelt med vekst i befolkning er det behov for investeringer, og for kommune er skoleinvestering en av de største i planperioden I tillegg til dette kommer tilrettelagte boliger i tråd med boligsosial handlingsplan, samt et økende behov for utbygging av gode gang- og sykkelveiforbindelser. Økonomien i kommune balanserer de siste år, men netto driftsresultater for virksomhetene er stadig svakere. kommune gjennomfører i 2014 en ressursgjennomgang av alle virksomheter for å analysere tjenesteutmåling og organisering av tjenestene. Det vil være særlig viktig å fullføre dette arbeidet, ved å fortsette gevinstrealiseringen også utover i planperioden. Erfaringsmessig vil de mest interessante resultatene få gode effekter både for ressurser, kvalitet og arbeidsmiljø men krever noe tid til realisering. kommunes økonomi vil utover resultat av interne ressursgjennomganger, ha behov for annen kapital ved realisering av større investeringer som eksempelvis en barneskole. Aktiviteten øker utover forventet inntektsvekst. Det kan være ulike måter å finansiere investeringer på som eiendomsomsetning, samarbeid med andre aktører og inntekter fra lokal eiendomsskatt. Det ligger inne i økonomiplanperioden at disse forholdene må utredes videre, før større investeringer foretas. Det er et langsiktig mål å sette kommunens eiendommer og infrastruktur i god teknisk stand. Vedlikeholdsetterslepet reduserer levetiden og anvendeligheten for kommunens verdier og medfører periodisk større økonomiske løft enn det som hadde vært nødvendig. Verdibevaring bør være et strategisk grep for planperioden. Behovet for tjenester endres med befolkningsutviklingen og sosiale og økonomiske forhold. Det er høye forventninger til tjenestene, både når det gjelder kvalitet, volum og individuell tilpasning. Tidlig innsats vil i større grad prege tenkning, prioritering og tiltak for alle aldersgrupper. samfunnet er i rask utvikling, og kommuneproposisjonen for 2015 legger opp til endring i årene fremover. Det er avgjørende for videre økonomisk bærekraft at det skapes handlingsrom for nye investeringer og inntekter til kommune. Dette må skje i kombinasjon med interne omprioriteringer og endringsevne innenfor eksisterende rammer, samt at nye løsninger må skapes for god tjenesteyting. Kjerneoppgavene for 2

4 kommune må ha klar prioritet og fokus i kommende planperiode hvor den pågående samfunnsutviklingen vil være både spennende og krevende., 30. oktober 2014 Heidi Vildskog rådmann 3

5 Årlig syklus for planlegging, budsjettering og rapportering Kostra-rapportering Regnskap Vernerunde Utforme HMS-mål Budsjettvedtak Desember Januar Kostra-rapportering Regnskap Årsmelding November Februar Beredskapsøvelse Lokal forhandlinger Budsjettkonferanse Oktober Mars Årsmelding Regnskap Tertialrapport September April Strategiarbeid Undersøkelser Budsjettsamtaler August Juli Budsjettrundskriv/ Fremdriftsplan budsjett Mai Kvalitetsrevisjon Tertialrapport Juni Strategikonferanse/ Dialogkonferanse Medarbeidersamtaler Årshjulet gir en oversikt over det systematiske arbeidet med rapportering, evaluering, planlegging og budsjettering, og oppsummerer kommunes styringssystem. Årshjulet er inndelt i tre ulike tema, et i hver tertialperiode. Første tertial har fokus på resultatvurdering. Her innhentes og gjennomgås erfaringer fra foregående år, og nødvendige revisjoner blir gjort. Andre tertial har fokus på dialog og strategi. Her gjennomføres målinger (bruker-, innbyggereller medarbeiderundersøkelser), dialogmøter og analyser. Resultatene av dette legger føringer for budsjettkonferansen i kommende tertial, samt videre budsjettprosesser. Tredje tertial har fokus på økonomi og plan, hvor resultatene fra foregående periode danner grunnlaget for planlegging av mål, budsjett og planprioriteringer for kommende økonomiplan. 4

6 Organisasjonskart kommune Heidi Vildskog Rådmann Hans Moesgaard (ass rådmann) Stab, servicetorg og kultur (SSK) Hans Moesgaard Kultur Servicetorg, Bibliotek, Økonomi, Personal og utvikling, Arkiv Teknisk forvaltning Jon Weng Skole May Kirsti Heggelund Grinitun, Pleie og omsorg Runar Stemme Familierelaterte tjenester Hilde Dybedahl Eiendom og teknisk drift Erik Flobakk Barnehage Per Jarle Hestnes Kart/oppmåling Byggesak Arealplanlegging Forurensing Brann Landbruk skole Hovin skole ungdomsskole SFO Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Brukerstyrt personlig assistent Dagsenter Sykehjem Spania Sykehjem Vaskeri Kjøkken Funksjonshemmede, psyk. helsetjenester, barnevern, PPT, Vollene, NAV og Helsetjenester Alle kommunale boliger og bygg, vann, avløp, renovasjon og vei. Blomsterenga barnehage 5

7 Strategi for medvirkning og dialog Arena 1 Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse retter seg mot enhver innbygger med bostedsadresse i kommunen og har generelle spørsmål knyttet til tilfredshet med kommunens tjenester, tilgjengelighet, infrastruktur, tilbud og politikk. Innbyggeren behøver ikke være bruker av noen spesielle tjenester, men blir allikevel bedt om å gi sin oppfatning om kommunen. Innbyggerundersøkelser gir nyttige innspill og spesielt når kommuneplanen skal rulleres. 2 Brukerundersøkelser i ulike tjenesteområder Brukerundersøkelser arrangeres via ulike faglige portaler, herunder Udir og «KS bedre kommune». Undersøkelsene er rettet direkte mot de som bruker våre tjenester, som eksempelvis barnehage, skole, eldreomsorg, byggesak osv. Virksomheter har noe ulik frekvens på undersøkelsene (grunnet krav i særlovgivning), men bør gjennomføres annen hvert år. 3 Dialog-/Strategikonferanse Strategikonferansen har som hovedformål å oppsummere statistikk, innspill, analyser og styringssignaler for videre å kunne strategisk planlegge kommunens satsning kommende 4 år. Konferansen utvikles slik at den har dialog og drøftinger med brukere, tillitsvalgte, leder og politikere. Temaer som innbygger-/brukerundersøkelser, dialogarenaer og andre samarbeidsinnspill holdes sammen med føringer i kommuneproposisjon. 4 Faste råd har faste råd som drøfter og gir innspill på viktige saker som berører en brukergruppes interesser. Kommunens råd er Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Eldrerådet, Flyktningrådet og ungdommens kommunestyre. Rådene er fastsatt i delegeringsreglementet. 5 Brukerråd Kommunene har enkelte særlover som krever brukerråd for noen tjenester. Ordningen er under evaluering, slik at lovenes krav oppfylles, men samtidig ikke overlapper andre organ for medvirkning. Evaluering fullføres innen 2014, og beslutning om brukerrådenes utbredelse tas. 6 Arbeidsgrupper i planutvikling Kommunen utvikler og rullerer en rekke planer for ulike aktiviteter og tjenester, være seg idrett, skole, næring og eldreomsorg. Når planer skal forberedes vil det i hvert tilfelle vurderes referansegrupper eller arbeidsgrupper som i varetar brukeres representasjon i tillegg til medvirkning gjennom høring og offentliggjøring ved politisk behandling. 7 Barnas representasjon i fast komite Barnas representant skal delta i komite for miljø, plan og teknikk for de saker som omhandler planlegging (regulering og utvikling). Barnas representant skal tale barnas sak i planarbeidet, men er ikke stemmeberettiget i komiteen. Rådmannen utpeker representanten og vara (som oftest en ansatt i oppvekstsektoren). 8 Dialog i tråd med særlovgivningens krav Enkelte særlover, eksempelvis opplæringsloven og helse og omsorgstjenesteloven krever dialog og medvirkning som en systematisk aktivitet i tjenesteytingen, også på individnivå. Dette har ulike frekvenser men ofte halvårlig eller oftere. I disse tilfellene organiserer virksomhetene opp denne medvirkningen og dialogen i egen prosedyre. Frekvens Gjennomføres i 2014 og hvert fjerde år Gjennomføres normalt annen hvert år innen tjenesteområdene Mai/Juni hvert år Jevnlige møter gjennom året, som politisk møtekalender Gjennomføres i tråd med krav i særlover Tilpasses den enkelte planprosess I de komitemøtene som har planer til behandling Frekvens i tråd med særlovgivningen 6

8 9 Medvirkning ansatte Ansatte i kommune har medvirkning på kommunens prosesser i tråd med hovedavtalens bestemmelser. Dette innebærer alt fra informasjon til drøftinger og forhandlinger. Ansatte vil i tillegg få medarbeiderundersøkelser for jevnlig å kartlegge arbeidsmiljø og tilfredshet. 10 Dialogmøter Ordningen med dialogmøter oppleves som noe ulikt hensiktsmessig. kommune har mange parallelle/overlappende arenaer for medvirkning og dialog, samt at det er innført strategi- og økonomiplanbehandling før sommeren hvert år. I denne prosessen, inkludert strategikonferansen, inviteres brukere sammen med kommunens politikere og administrasjon for å se innspill i en langsiktig sammenheng. Det foreslås i 2015 å utvikle strategikonferansen slik at denne oppfyller intensjonen med dialogmøtene. Medarbeiderundersøkelse annen hvert år (mars) Månedlige møter med alle HTV/HVO Foreslås endret fra og med

9 Planhierarki og målekart Nivå 1 Kommuneplan Kommuneplanmål Overordnede mål for hele kommunens samfunnsutvikling som tar opp i seg føringer fra sentrale myndigheter, regionale forhold, kommunens egne satsningsområder og spesifikke utfordringer. Målene er retningsgivende, langsiktige og justeres ved rullering av samfunnsdelen i kommuneplanen Nivå 2 Økonomi- og strategiplan Økonomi- og strategiplanmål Inneholder strategiske mål som er overgripende for hele kommunens virksomhet, og som rulleres og oppdateres årlig i forbindelse med budsjettarbeidet. Inneholder overordnet målekart og prioriterte mål og delmål fra kommuneplanen. Nivå 3 Lokalt målekart Lokalt målekart Spesifikke mål for den enkelte virksomhet. Virksomhetsmål skal ha samsvar med angitte mål og retninger både i kommuneplanen og økonomiog strategiplanen. Nivå 4 Individuelle mål Individuelle mål Gjennom leder- og medarbeidersamtaler avklares mål for den enkelte som bidrar til å oppfylle de overordnede målsetningene. 8

10 Sammenhenger i kommunens plansystem Kommunens økonomi- og strategiplan inngår i et plansystem som har følgende oppbygging og sammenhenger: Kommunal planstrategi utarbeides hvert fjerde år for å klargjøre hvilke planarbeider kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling. Planstrategien skal vedtas senest ett år etter at nytt kommunestyre har tiltrådt. Første og gjeldende planstrategi i er vedtatt i november Kommuneplanens samfunnsdel tar utgangspunkt i kommunens planstrategi og angir de langsiktige, overordnede målene for hele organisasjonen. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Kommuneplanens arealdel bygger på samfunnsdelen. Økonomi- og strategiplan er kommuneplanens handlingsdel. Den rulleres hvert år og har et fireårsperspektiv, men med størst vekt på det første året i perioden. Overordnet målekart inngår i økonomi- og strategiplanen og framstiller kommunens prioriterte mål og tiltak for det kommende året med synliggjøring av planlagte resultater og tidspunkt for måloppnåelse. For å følge opp mål- og resultatoppnåelse utarbeides det tre årlige rapporter: tertialrapport pr. 30. april og 31. august, samt årsmelding ved årsslutt. Disse rapportene utarbeides både på lokalt nivå i virksomhetene og på felles overordnet nivå og behandles politisk. Målekartet i årets strategiplan har fire fokusområder. Kartet angir hvilke mål og tiltak som settes for hvert fokusområde i Fokusområdene er 1) Brukere og kommunale tjenester, 2) Medarbeidere og arbeidsmiljø, 3) Interne prosesser og 4) Samfunnsutvikling. I 2015 skal vedta ny kommuneplan. Strategiplanen og målekartet for 2016 vil tilpasses de nye hovedmålene som er vedtatt i kommuneplanen. 9

11 Overordnet målekart 2015 Brukere og kommunale tjenester Kritisk suksessfaktor B1 God kvalitet i tjenestene B2 Avklarte forventninger B3 Brukermedvirkning Mål Ivareta god fysisk utforming, organisering, velferdsteknologi og samarbeid med frivillige ved Grinitun pleie og omsorg Følge opp boligsosial handlingsplan Sikre god kvalitet i skolen Gjøre endringer og iverksette tiltak etter ressursgjennomgangen som muliggjør et gevinstuttak. Gevinster kan være i forhold til kapasitet, effektivitet, kvalitet, HMS m.m. Gj.ført dato Kjenne brukernes syn på tjenesteleveransen Skape felles forståelse mellom innbyggere og kommunen for å sikre at kommunen har kunnskap om innbyggernes forventinger til tjenestene. Ivareta behovet for kommunikasjon rettet mot innbyggerne Ivareta medvirkning på systemnivå, både for brukere og øvrige innbyggere Resultat/ Måling Forprosjektert om-/påbygging av Grinitun Påbegynt bygging av samlokaliserte boliger for personer med psykiske lidelser/rusrelaterte utfordringer (avhengig av reguleringsprosess) Påbegynt planlegging av boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne Gjennomført forprosjekt for framtidig skolestruktur, som foreslått i skolebruksplan Resultater innenfor nasjonale prøver, mobbing, grunnskolepoeng og elevundersøkelse på minimum østfoldnivå Realisert hensiktsmessige tiltak i Planlagt for videre tiltak i økonomiplanperioden Etablert systematisk brukermedvirkning og brukerdialog Alle virksomheter har formidlet tilstrekkelig informasjonsmateriell til innbyggerne Plassert ansvaret for kommunikasjonsarbeidet hos en person Avklart strategi for kommunikasjonsarbeidet Etablert system med bruker- og innbyggerundersøkelser Etablert system med dialog- og strategikonferanse Sertifisert tre nye Miljøfyrtårn B4 Godt fysisk miljø Gjennomføre kommunens hovedsatsingsområder i forhold til miljø I påvente av avklaringer rundt skolestruktur og evt. nybygg, skal det fysiske miljøet ved eksisterende skoler holdes på nødvendig standard Igangsatt drift av vann- og avløpsanlegg i forbindelse med Lyserenprosjektet Kommunen har tatt energiøkonomisering opp med utbyggere, søkere og næringsdrivende Gjennomført prøveprosjekt som første del av et EPC-prosjekt (energisparekontrakt) Planlagt for nødvendig oppgradering av barneskolene 10

12 Medarbeidere og arbeidsmiljø Kritisk suksessfaktor Mål Gj.ført dato 1.5. Resultat/ Måling Planlagt for videre oppfølging av sykefraværsarbeid Øke nærvær og redusere sykefravær Fulgt opp planer for sykefraværsarbeid M1 Godt arbeidsmiljø Øke andel med store stillinger for å sikre god tjenestekvalitet og godt arbeidsmiljø Overholdt målet om 6,0/6,5 % samlet sykefravær Økt gjennomsnittlig stillingsstørrelse blant deltidsansatte til minimum 63, helst 66 % Kjenne de ansattes vurdering av arbeidsmiljøet Gjennomført arbeidsmiljøkartlegging M2 God ledelse Legge et godt fundament i struktur og system for å sikre god utøvelse av lederskap 1.2. Utarbeidet prosedyrer og rutiner for rekruttering og ansettelse 1.3. Rullert lønnspolitisk plan Utarbeidet prosedyrer og rutiner for kompetanseutvikling Sikre at lederne har den nødvendige kompetanse i forhold til hele stillingens spekter av oppgaver Etablert planmessig system for kompetanseheving for ledere M3 Kompetente medarbeidere Interne prosesser Kritisk suksessfaktor P1 Gode rutiner for samhandling Ivareta rettigheter til stilling for deltidsansatte og ekstravakter 1.6. Sikre riktig kompetansesammensetning i alle avdelinger 1.6. Mål Innbyggerne skal motta et koordinert tjenestetilbud på tvers av avdelinger og virksomheter Alle råd, styrer og komitéer skal ha ryddige porteføljer og rutiner Gj.ført dato 1.9. Utarbeidet prosedyrer og rutiner for ivaretakelse av rettigheter til stilling Utarbeidet kompetanseplaner i alle virksomheter Resultat/ Måling Identifisert tjenesteområder med behov for koordinering Synliggjort ansvar og koordinering på områder med behov for forbedringer Oppdaterte reglement for politisk virksomhet P2 God intern kvalitetskontroll Benytte kvalitetssikringssystem i daglig drift og til organisasjonsutvikling Sikre intern kontroll i forbindelse med endringer og tiltak som følge av ressursgjennomgangen 1.4. Implementert Kvalitetslosen i daglig drift Månedlig Rådmannens ledergruppe gjennomgår statistikk for avvik to ganger i året, i januar og august Kontinuerlig oppfølging og rapportering på framdrift i rådmannens ledergruppe 11

13 Samfunnsutvikling Kritisk suksessfaktor Mål Gjennom folkehelsearbeidet legge til rette for forebygging og veiledning for at innbyggerne opprettholder best mulig helse Gj.ført dato Resultat/ Måling Identifisert innsatsområdene for folkehelsearbeidet Satt ny struktur for folkehelsearbeidet S1 Lokalsamfunnet S2 Næring S3 Regional utvikling Legge til rette for frivillighet i tråd med statlige føringer Synliggjøre retning for samfunnsutviklingen i, inkludert ivaretakelse av attraktive friområder og arealer for fritidsbebyggelse Legge til rette for et dynamisk sentrum, inkl. stasjonsområdet Gjennom samarbeid skape arbeidsplasser og økt aktivitet i sentrum og sikre aktivitet og bosetting i hele bygda Bidra til å finne langsiktige og gode løsninger for kommunestruktur for innbyggere og tjenestemottakere Videreutviklet samspill mellom Frivilligsentral, lag/ foreninger og unge/ eldre, herunder vurdert gjenopprettet Råd for frivillighet 1.7. Rullert kommuneplan 1.2. Utarbeidet områderegulering innenfor Sentrumsplanen Aktivt samarbeid med Småbyen Avklarte funksjoner og roller mellom Næringsutvalget, politikk/ adm. og Indre Østfold utvikling Bistått i å oppnå mål i næringsplan for Indre Østfold Foretatt åpne og lydhøre vurderinger i samspill med aktuelle aktører 12

14 Økonomi Tabellen under viser kommunes totale økonomiske situasjon i strategiperioden I denne hovedoversikten er de foreslåtte investeringene i dette dokumentet lagt inn med de økonomiske konsekvenser det har for kapitalutgiftene. I revidert nasjonalbudsjett ligger det føringer for hva regjeringen legger vekt på i kommende års budsjett. En av de tingene er en varslet reduksjon i skatteinngang til kommunene. Dette skyldes gjeninnføring av selskapsskatten som skal erstatte bortfall av formuesskatten. Skatteandelen til kommunene skal økes, mens inntektsutjevningen skal reduseres. Totalt sett skal dette gi en mindre skatteinntekt for vår kommune på vel 2 millioner, da med utgangspunkt i innbyggertall på Det er i planperioden tatt høyde for en befolkningsvekst på 2 %, men hvor vi antar at dette veies opp mot reduksjonen på kr 2 mill. Videre er det lagt inn en økning i forhold til lønns- og prisvekst på 3 % hvert av årene. Eiendomsskatt er delt inn med 9,3 10 mill. kroner for eiendomsskatt for verk og bruk. Dette er 7 promille av takstgrunnlaget. kommune har vedtatt høyeste sats. Administrasjonen har hatt en gjennomgang av hva det vil bety økonomisk med eiendomsskatt på boliger, hytter og næring av en ekstern person som har gjort tilsvarende beregninger i bl.a. Halden, Råde og Hvaler. Beløpet anslås til ca. 12 mill. kroner årlig med en sats på 2 promille. Det er tidligst mulig å få innkrevd denne skatten i Når denne øvelsen er gjort er det fordi administrasjonen ikke kan anbefale investeringene som ligger i investeringsplanen for uten å øke inntektene, og kommunene har ingen andre inntekter som kan gi et tilsvarende beløp. Fylkesmannen har til og med inneværende år en skjønnspott som kommunene har søkt om midler fra i forbindelse med spesielle økonomiske utfordringer. Denne ordningen var det forslag om å fjerne f.o.m. 2015, men i statsbudsjettet ligger det inne med 0,5 mill. kroner. Rammetilskuddet reduseres allerede fra inneværende år i forbindelse med endringer i saldert budsjett Reduksjonen videreføres i økonomiplanperioden og gjelder trekk på grunn av økt kontantstøtte. Regjeringen mener at økt statlig kontantstøtte vil redusere kommunenes utgifter til barnehage i årene som kommer. Overføring til kommunene vedr. samhandlingsreformen er tatt ut fra og med Inntektsutjevning er en del av kommunens frie inntekter og er som ordet sier en utjevning mellom kommunen i forhold til skatteinntekter. Enkelt sagt er det slik at kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet pr. innbygger får et trekk gjennom inntektsutjevningen og de kommunene som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet får penger gjennom ordningen. Kompensasjon for særlig ressurskrevende tjenester er en refusjonsordning hvor kommunene sender krav til Helsedirektoratet innen 1. april hvert år for utgifter påløpt i foregående år. Ordningen er slik at kommunene må betale et grunnbeløp som er foreslått til kr , deretter blir det refundert 80% av resterende utgifter. Budsjettbeløpet er anslag ut fra det vi vet i dag, men dette kan endre seg dersom antallet brukere endrer seg. Utgiftene til disse tjenestene ligger under ansvar for familierelaterte tjenester. Beløpet er justert i økonomiplanperioden kun med lønns- og prisstigning. 13

15 Kompensasjonstilskudd er et tilskudd kommunene får til å dekke kapitalutgifter til lån vi tidligere har fått i forbindelse med bl.a. skoleutbygging og utbygging på Grinitun. Integreringstilskudd er et tilskudd kommunen får for mottak av flyktninger. Tilskuddet gis over en 5-årsperiode med høyeste beløp første året og nedtrapping etter hvert. Det er lagt inn 4,9 mill. kroner i Dersom vi greier å bosette de 10 flyktningene det er vedtak om, vil beløpet i 2015 bli 1 mill. høyere, men det er mangel på boliger som gjør at mottaket går seinere enn ønsket. I økonomiplanperioden foreslås det en liten nedtrapping i tilskuddet da det kun er vedtak på å bosette flyktninger t.o.m. inneværende år, og for de som har vært her mer enn 5 år bortfaller tilskuddet. Forventet lønnsoppgjør deles ikke ut til virksomhetene ved tildeling av rammer, men gjøres ved en budsjettjusteringssak når vi vet hvordan lønnsoppgjørene blir, og hvordan det slår ut for den enkelte virksomhet. Det er årsaken til at dette er budsjettert på finanskapittelet. Budsjettbeløpene er anslått høyere de årene det er hovedoppgjør og lavere årene mellom. For driftsåret 2015 foreslår rådmannen foreslår rådmannen å avsette kr Momskompensasjon er en kommunal ordning. Tidligere fikk ikke kommunene fradrag for merverdiavgift, men i 2004 ble det innført en ordning for kommunene med refusjon for merverdiavgift på en del varer og tjenester. Refusjonen blir ført til inntekt i finanskapittelet. Beløpet er anslått refusjon for de varer og tjenester som er refusjonsberettiget i driftsregnskapet. Når det gjelder VAR og inndekking av kapitalutgifter er denne kolonnen den delen av netto kapitalutgifter som gjelder investering i VAR-prosjekter. Dette beløpet føres ikke direkte til fradrag i netto kapitalutgifter grunnet regnskapsforskriftene. Sum driftsinntekter er det beløpet kommunene har å yte tjenester for samt å dekke netto kapitalutgifter i det enkelte år. Det bør også være så stort at det er mulig å sette av midler til framtidig bruk. Netto driftsramme er det de kommunale virksomhetene får til disposisjon for å yte tjenester til innbyggerne. Netto kapitalutgifter består av avdragsutgifter på alle låneopptakene kommunen har til investeringer samt renter på disse. Til fradrag kommer renteinntekter på bl.a. startlån og renteinntekter på kommunens innskudd i bank. I tillegg er det forventet en avkastning på vår aksje i Østfold Energi på kr i Dette beløpet ligger også i netto kapitalutgifter. Netto driftsresultat kan ikke budsjetteres negativt og bør helst være minimum 2 % av brutto driftsinntekter. Dette er et av måletallene for sunn økonomi. Dette tallet var tidligere 3 %, men er justert noe etter at moms på investeringer kan brukes som en del av finansieringen på disse. kommune har i denne økonomiplanperioden lagt vekt på å legge fram budsjett hvor denne 2 % anbefalingen er lagt inn:

16 ØKONOMIPLAN HOVEDOVERSIKT: Budsjett Forslag Forslag Forslag Forslag 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 SKATT EIENDOMSSKATT EIENDOMSSKATT BYGNINGER BOLIGER, HYTTER OG NÆRING KONSESJONSKRAFT EKSTRA SKJØNN RAMMETILSKUDD INNTEKTSUTJEVNING KOMP.RESSURSKREVENDE KOMPENSASJONSTILSKUDD TILSKUDD FLYKTNINGER RESERVERT LØNNSOPPGJØR RESERVERT SAMHAND.REFORM RESERVERT MAKSPRIS BARNEH FORVENTET REDUKSJON IKS OMSTILLING MOMSREFUSJON SUM KONSESJONSINNTEKTER ØVRIGE DRIFTSINNTEKTER VAR TIL INNDEKKING KAPITALUTGIFTER SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER NETTO DRIFTSRAMME NETTO FOND INKL. RAMMER -574 KLP/FINANS BRUTTO DRIFTSRESULTAT NTO. KAPITALUTGIFTER BUNDNE FOND DISPONERT I DRIFTSRAMMER OG VAR AVSATT TIL BUNDNE FOND VAR 173 NTO. DRIFTSRESULTAT BRUK AV BUNDNE AVSETNINGER AVSETNINGER TIL FOND VAR AVSETNING TIL DISPOSISJONSFOND ,00 % 2,40 % 3,10 % 3,30 % 14

17 INVESTERINGER INVESTERINGER Totalt i perioden Brutto Brutto Brutto Brutto 1 Barnehage- leskur, solavskjerming osv Grinitun - lydisolering, flere bad og 2 velferdsteknologisk rom. Tidl innvilget kr 750' Boligsosial handlingsplan: Bygging av 6 boliger på Løvestad (K2) "Gamle" Løvestad - lydisolering av kontorer Bibliotek på bakkeplan - (anslått i 2009) Skolebruksplan - forprosjekt budsjett tidl 6 innvilget 750' Stadion - friidrett, speakerbod Tiltak sentrumsplan Gravemaskin til teknisk, deles 50% med VAR Kommunale veier - oppgradering stk WC-bygg ved Hallerud og Granodden Ny bil - Pick-Up byttes ut hjuling til brøyting og strøing, 50% VA Ladestasjoner el-biler til sammen 8 hvorav 2 på 14 vegg Trafikksikkerhetsplan G/S-vei Lyseren - rest sidevegsmidler Oppgradering Hovin og skole i 17 påvente av skolebruksplan Forlengelse av Nordmyrstubben - samarbeid med Geir Moen AS IKT-investeringer Ombygging fellesareal Grinitun I BSHP

18 INVESTERINGER INVESTERINGER Totalt i perioden 21 Ny bil til dagsenterkjøring Grøntstrukturplan Lyd, luft og lys kommunale bygninger, 23 tidligere innvilget 900' Skifte av veilys (tidligere innvilget 2000') Oppgradering av veinett Avfallshåndtering kommunehus Oppmålingsutstyr Grinitun - tak Grinitun oppgradering av utstyr kjøkken Ungdomsskolen - varemottak + takoverbygg Maskinkjøp - renhold (Grinitun) HC-parkering kommune Egenkapitalinnskudd Brannvarsling kommunehuset - utskiftning Gang- / sykkelvei Løvestad til Knapstad Den Norske Kirke - automatisk ringeanlegg Sp. 36 Kirke Den Norske Kirke - gressklipper SUM IKKE selvfinansierende investeringer

19 INVESTERINGER-SELVFINANSIERENDE Totale invest. Netto Netto Netto Netto 1 Startlån VAR 1 Vannmiljøplan og avløpsplan Lundsåsen, sanering vann/avløp UV - anlegg Tiltak vann ihht. Saneringsplan vann og avløp Tiltak avløp ihht. Saneringsplan vann og avløp % 6-hjuling % Gravemaskin Kapasitetsutredning VA-anlegg i sentrum - 8 levering av avløpsvann til Askim Rensedistrikt Lyseren 11 Prosjekt - Lysern etter at trykkavløpet er ferdig Salg til vannverk 14 Nytt råvannsinntak ved salg av vann til Ombygging av renseanlegget Overføringsledning SUM SELVFINANSIERENDE INVESTERINGER TOTALT

20 Interkommunalt samarbeid Det har gjennom mange år vært satset på interkommunalt samarbeid som en viktig arena for løsning av kommunale oppgaver. Som oversikten under viser har kommune i 2013 utbetalt i overkant av 33 millioner kroner til drift av disse samarbeider. Det er i K-sak 030/14 fattet vedtak om ytterligere et samarbeid knyttet til lønn, regnskap, fakturering og skatt. I tillegg arbeides det med en sak til behandling av et interkommunalt brannvesen i Indre Østfold. Oppgaveporteføljen knyttet til Helsehuset er i stadig utvikling og vil kreve økte midler i tiden som kommer. Omfanget av interkommunalt arbeid gjør det viktig med en klar strategi for deltakelse og oppfølging på dette området. NAVN SAMARBEIDS- FORM DELTAKERE Landbrukskontoret HSA Vertskommune Askim (vert) Brann- feiervesen for og Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Interkommunalt Introduksjonssenter Avlastningshjemmet for Indre Østfold - Brennemoen Helsesøster i Videregående skole Vertskommune Vertskommune Vertskommune Vertskommune Vertskommune (vert) (vert) Askim (vert) Askim Eidsberg (vert) Askim (vert) Mortenstua skole Vertskommune Askim Eidsberg (vert) Rakkestad Rømskog og skatteoppkreverkontor Kulturskolen for Askim, og Innkjøpssamarbeidet Indre Østfold Vertskommune Vertskommune Vertskommune (vert) Askim (vert) Aremark Askim Eidsberg (vert) Rakkestad Regnskap ANSVAR/ 2013 VIRKSOMHET ,- Teknisk forvaltning V/ Jon Gunnar Weng ,- Teknisk forvaltning v/jon Gunnar Weng ,- Familierelaterte tjenester v/hilde Dybedahl ,- Familierelaterte tjenester v/hilde Dybedahl ,- Familierelaterte tjenester v/hilde Dybedahl ,- Familierelaterte tjenester v/hilde Dybedahl ,- Skole v/may Kirsti Heggelund ,- SSK v/hans Moesgaard ,- SSK v/hans Moesgaard ,- SSK v/hans Moesgaard

21 Østfold Forsikringsmekling Indre Østfold Forliksråd Samarbeid lokalisert til Indre Østfold Politistasjon Rømskog Askim Eidsberg Indre Østfold Data IKS Askim (kontor) Eidsberg Indre Østfold Renovasjon Driftsassistansen i Østfold Indre Østfold kommunerevisjon Indre Østfold kontrollutvalgssekretariat IKS IKS IKS IKS Askim (Kontor) Eidsberg Aremark Askim Eidsberg Fredrikstad (kont) Halden Hvaler Moss Rakkestad Rygge Rømskog Råde Sarpsborg Våler Aremark Askim Eidsberg Rakkestad (kont) Rømskog Våler Aremark Askim Eidsberg ,- Eiendom og teknisk drift v/erik Flobakk SSK v/hans Moesgaard ,- SSK v/hans Moesgaard ,- Eiendom og teknisk drift v/erik Flobakk ,- Eiendom og teknisk drift v/erik Flobakk ,- SSK v/hans Moesgaard ,- SSK v/hans Moesgaard

22 Østfold Interkommunale Arkivselskap Askim, og Avløpssamarbeid Krisesenteret for Indre Østfold Helsehuset Indre Østfold Medisinske Komptansesenter IKS IKS IKS IKS Rakkestad (kont) Rømskog Våler Aremark Askim Eidsberg Halden Hvaler Moss Rakkestad Rygge Rømskog Råde Sarpsborg (Kont) Våler Østfold fylkesk. Askim (kontor) Askim Eidsberg (kontor) Rakkestad Rømskog Askim (kontor) Eidsberg Indre Østfold Utvikling IKS Aremark Askim (kontor) Eidsberg Rømskog Alarmsentral Brann Øst AS Movar Fredrikstad Sarpsborg Halden Aremark Eidsberg Rakkestad ,- SSK v/hans Moesgaard ,00 Eiendom og teknisk drift v/erik Flobakk ,00 Familierelaterte tjenester v/hilde Dybedahl ,25 Grinitun pleie og omsorg v/runar Stemme ,- SSK v/hans Moesgaard ,00 Teknisk forvaltning v/jon Gunnar Weng

23 Askim Ski Enebakk Oppegård Ås Frogn Finca el Romeral AS Askim Rygge Stiftelsen Sagenebjørka Deltagruppen AS Østfold fylkeskommune Aremark Askim Eidsberg Rakkestad Rømskog Østfold Energi AS Østfold fylkeskommune Aremark Askim Eidsberg Fredrikstad Halden Moss Rømskog Sarpsborg Våler SUM INTERKOMMUNALT SAMARBEID ,00 Grinitun Pleie og omsorg v/runar Stemme ,- Heri ligger all kjøp av voksenopplæring Her kreves ikke midler fra kommune. Her kommer en årlig inntekt ,- SSK v/hans Moesgaard SSK v/hans Moesgaard

24