Forord. Hilde Onarheim Byråd for helse og omsorg

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE

2 1

3 Forord Folkehelseinstituttet la i januar i år frem sin «folkehelseprofil». Den viser at innbyggerne i Bergen, sammen med fylket generelt, har det bra sammenlignet med snittet for resten av landet. I en stor by som Bergen vil man likevel finne en del forskjeller. Det er derfor viktig å få en utvidet oversikt over levekårene for hele kommunen. Kravene i den nye Folkehelseloven tilsier også at kommunene skal opparbeide seg bedre kunnskap om helsetilstanden til innbyggerne, og hvordan helsetilstanden kan påvirkes i positiv retning. Rapporten om levekår i Bergen kommune er en viktig del av dette arbeidet. Forrige levekårskartlegging ble lagt frem i 2009, og fikk stor oppmerksomhet både fra media og publikum. Noen reagerte negativt på resultatene fra deres egen bydel, mens andre hadde kommentarer til både rapportens innhold, og fremstillingen av dette. Det er viktig å presisere at dette ikke er en kartlegging for å måle eller rangere hvor bra det er å bo i spesifikk del av byen. Vi kan ikke måle fornøydhet eller lykke på denne måten, men vi kan på bakgrunn av funnene legge til rette for at forutsetningene skal være så gode som mulig. Det er gjort en del endringer for å imøtekomme tilbakemeldingene fra sist levekårskartlegging. Samtidig har vi fått tilgang til data som tidligere ikke har vært tilgjengelig. Det er derfor vanskelig å sammenligne resultatene direkte med rapporten som ble lagt frem i Likevel kan vi se forbedringer på indikatorer som dødelighet og kriminalitet, som måles på samme måte som tidligere. Samleindeksen er laget for å vise hvordan levekårene i en sone er relativt til en annen. For hver enkelt indikator vil det derfor alltid være noen som får karakteren «1», og karakteren «10». Samleindeksen er altså ikke et verktøy for å sammenligne funnene i den samme sonen fra et år til det neste, men er med på å vise hvilke områder kommunen bør rette størst innsats mot fremover. I følge den nye Folkehelseloven har alle sektorer i kommunen nå ansvar for å fremme folkehelse. Det betyr at alle byrådsavdelingene skal være med på å bidra til bedre folkehelse i Bergen, selv om noen avdelinger kan ha mer å bidra med enn andre. Bred oppslutning og helhetlig tankegang er nødvendig for at innbyggerne i Bergen fortsatt skal ha gode levekår, og at de som faller utenfor blir plukket opp. Gjennom blant annet byutvikling, forebyggende arbeid, målrettet satsing, og sterke private og frivillige krefter, skal Bergen være en god by å bo i for alle. Hilde Onarheim Byråd for helse og omsorg 2 3

4 Innhold Forord 3 Kart levekårssoner og bydeler 6 Grunnkretser og levekårssoner 8 Bakgrunn og metode 10 Resultat levekårsindikatorer som inngår i levekårsindeks Median bruttoinntekt 12 Barnefattigdom 14 Sosialhjelp til unge 16 Barnevernstilfeller 18 Barneflytting 20 Lav utdanning 22 Uførepensjon 24 Kommunalt tildelte boliger 26 Kriminalitet 28 Sykefravær 30 Dødelighet 32 Datagrunnlag Absolutte verdier 34 Indekser ulike parametre og samleindeks 35 Sortert etter samleindeks 36 Resultat levekårsindikatorer som ikke inngår i levekårsindeks Organisasjonstetthet barn og ungdom 38 Kriminalitet ungdom 40 Dødelighet kreft 42 Dødelighet hjerte- og karsykdommer 44 Ikke-vestlige innvandrere 46 Boligstatistikk Boligmengde etter type 48 Bygging av nye boliger Skolestartundersøkelse Innledning 50 Tannhelse 50 Familiesituasjon og sosialt nettverk 51 Språkvansker 51 Røyking hos foresatte 52 Luftveisplager hos barn 52 Skolestatistikk Leseferdighet 5. trinn 53 Leseferdighet 8. trinn 53 Trivsel 7. trinn 54 Frafall i den videregående skolen 55 Folkemengde fordelt på alder 56 Aldersfordeling i levekårssoner 57 Oppsummering 58 Prosjektgruppen 60 5

5 Kart 3 6 Levekårssoner i Bergen 1 Nyborg 2 Breistein 3 Hordvik 4 Mjølkeråen 5 Ytre Arna 6 Morvik 7 Haukedal 8 Flaktveit 9 Gullfjellet 10 Espeland 11 Arna 12 Eidsvåg 13 Hellen 14 Sandviken 15 Fjellsiden nord 16 Fjellsiden sør 17 Vågen 18 Nygårdsh./Møhlenpris 19 Sentrum 20 Solheim nord 21 Solheim sør 22 Kronstad 23 Landås 24 Minde 25 Slettebakken 26 Sædalen 27 Nattlandsfjellet 28 Paradis 29 Fantoft 30 Skjold 31 Nesttun 32 Smørås 33 Godvik 34 Olsvik 35 Kjøkkelvik 36 Alvøy 37 Hetlevik 38 Loddefjord 39 Gravdal 40 Laksevåg 41 Øvre Fyllingen 42 Nordre Fyllingen 43 Søndre Fyllingen 44 Bønesskogen 45 Kyrkjetangen 46 Sandsli 47 Rå 48 Flesland 49 Ytrebygda 50 Fanabygda 51 Rolland Bydel8l.shp Laksevåg Fyllingsdalen Ytrebygda Åsane Bergenhus Årstad Fana Bydeler i Bergen Arna 7

6 Grunnkretser og levekårssoner Grunnkrets Levekårssone 910 Ulset Dalabygda Vågsbotn Blindheim 779 Nyborg Breistein Haukås Almås Hylkje Breistein Veten Hordvik Hordvik Søre Toppe Salhus Mjølkeråen Hitland Slettestølen Toppe Mjølkeråen Gaupås Festtangen Ytre Arna Breisteinli 892 Ytre Arna Lokketo Kringstølen Morvikbotnane Morvik Kvernevikstemma Danmarksneset Tertnes Morvik Åstveitskogen Blokkhaugen Fossekleiva Prestestien Haukedal Skinstø Haukedal Flaktveitleitet Bekkjarkrokane Flaktveittræet Flaktveitrinden Flaktveit Li Flaktveit Kaland Samdal Totland Dyngeland Unneland Borgo Trengereid Skuggestranda Mjeldheim Haugland Hjortland 387 Gullfjellet Lone Espeland Londalen 648 Espeland Garnes Seim Bogen Indre Arna Ådnamarka Arnatveit 859 Arna Folketall Grunnkrets Levekårssone 709 Åstveit Ervik Selvik Jordalen Eidsvåg Tømmervågen Eidsvågskogen Eidsvågneset Fagerdalshøgda 847 Eidsvåg Neevengården Nyhavn Hegreneset Handelshøyskolen Hatleberget Sølvberget Stemmemyren Biskopshavn Øyjorden Solbakken Eikeviken Øyjordsåsen Hellefjellet Helleneset Lønborg Hellen Sandvikskirken Mulen Kirkegaten Rosegrenden Christinegården Sandvikstorget Wilhelmineborg Måseskjæret Munkebotn 299 Sandviken Stølen Baglergaten Ladegården Krohnengen Breistølen Mathismarken Absalon Beyersgate Skansen Skanselien Wesselengen Steinkjelleren 383 Fjellsiden nord Haraldsplass Alrek Statsarkivet Kalvedalen Nystuen Ole Irgensvei Bellevue Seiersbjerget Kalfarlien Starefossen Fløyfjellet Betanien Endregården Skansemyren 215 Fjellsiden sør Bergenhus Dreggen Skuteviken Rothaugen Bryggen Vetrlidsalmenningen Torget Nøstet 485 Folketall Grunnkrets Levekårssone 107 Knøsesmauet Klosteret Nykirken Fredriksberg Tollbuen Sliberget Nordnes 474 Vågen Stormsgate Nygårdsparken Fredrik Meltzsersgate Nygårdshøyden Tullinsgate Møhlenpris Sydneshaugen Dokken Sydnes 446 Nygårdsh.-Møhlenpris Kalmaren Florida Johan Brunsgate Jonas Reinsgate Nygårdstangen Jernbanen Grieghallen Vestre Torvgate Vaskerelven Torgallmenning Marken Danckert Krohn Domkirken Strandkaien Engen Rosenbergsgaten Jonsvollen 255 Sentrum Solheim Sekundærst Firdagaten Blekenberg Løvstakkveien Ny Krohnborg Solheimsviken Bøhmergaten Krohnviken St. Markus Strandlien Stranden Gyldenpris 174 Solheim nord Lille Solheim Kristian Bingsvei Grønnlien Solheim Fabrikkgaten Bjørnsonsgaten 479 Solheim sør Møllendal Fløen Fridalen Soleiveien Nymark Svaneviken Kronstad Gimleveien Garborgsgate Krohnsminde Pinnelien Hunstad Grønneviken Jørgen Moesgate 443 Kronstad Folketall Grunnkrets Levekårssone 514 Haukeland Sykehus Kolstølen Strimmelen Rugdeveien Landåstorget Meiseveien Landåslien Landås Vognstølen Lægdene Sollien Ravneberget 472 Landås Wergeland Minde Finnbergåsen Grønnestølen Kristianborg Fredlund Minde Mannsverk Paddemyren Knausen Vestrebø Nordahl Rolfsensvei Adolph Bergsvei Tveitevatnet Fageråsen Henrik Mohnsvei Joachim Lampesvei Langhaugen Ernst Sarsvei Rautjern Inndalen 418 Slettebakken Kjenndalen Brattland Sædalen Vestre Sædalen Nedre Nattland 679 Sædalen Nattlandsfjellet Kolstien Ø. Slettebakken Øvre Kolstien 252 Nattlandsfjellet Hop Storetveit Paradis Tveiterås Paradis Ø. Nattland Slettebakken Fantoft Slettebakken kirke 624 Fantoft Skjoldhøgda Skjold Øvsttun Skjold Midtun Nesttun Nordrevoll Ulsmåg 851 Nesttun Sandven Valle Smørås Krohnåsen Folketall Grunnkrets Levekårssone Folketall 1307 Kirkebirkeland Smørås Drotningsvik Leirvik Godvik Brønndalen Olsvikåsen Fredheim Olsvikmarka Olsvikfjellet 719 Olsvik Krabbedalen Fæsteråsen Kjøkkelvik Lyderhorn Kjøkkelvik Mathopen Håkonshella Alvøy 673 Alvøy Bjørndalsskogen Bjørndal Stordal Hetlevikåsen Hetlevik Peneset 623 Hetlevik Sandgotna Vadmyra Vestre Vadmyra Klasatjørna Loddefjorddalen Loddefjord Lyngbø Gravdal Nygårdslien Nygårdsvik 793 Gravdal Kringsjå Laksevågsneset Lille Damsgård Laksevåg sentrum Store Damsgård Frydenbø Øvre Damsgård Solhaugveien Melkeplassen Laksevåg Rosenlund Storavatnet Løvstakken Øvre Fyllingen 444 Øvre Fyllingen Lillehatten Oasen Lyshovden Helgeplasset Lynghaug Nebbestølen Løvås Spelhaugen Langaheia Kanadaskogen Storhammeren Sikthaugen 934 Nordre Fyllingen Ortugrenden Sælen 371 Grunnkrets Levekårssone Folketall 1824 Varden Sandeidet Bjørge Hesjaholten Allestadhaugen Myrholtet Smiberget Ortuflaten Sælemyr 620 Søndre Fyllingen Straume Bønes Bønesskogen Bønesskogen Kyrkjetangen Kråkenes Nordeide Knappen 638 Kyrkjetangen Sandsli Søreide Steinsvik Sandsli Skeie Siljustøl Holten Nordås Rotvollen Rå Kokstad Dolvik Grimstad Liland Flesland 516 Flesland Skage Ådland Hjellestad Milde Grimseid 342 Ytrebygda Krokeide Nordvik Fana Fanahammeren Titlestad Stend 411 Fanabygda Litleåsen Åmundsdalen Storåsen Rolland Kollåsen Rolland Ufordelt sone 758 Hele byen Snitt 51 soner

7 Bakgrunn og metode Bergen er en god by å bo i. Folkehelseinstituttet publiserte i januar 2012 folkehelseprofiler for alle landets 429 kommuner. Folkehelseprofilene presenter 32 nøkkel tall for hver kommune, og flere av disse levekårsfaktorer er de samme som er med i denne rapporten. Det er til dels store forskjeller mellom de ulike kommunene. Bergen, som utgjør 5,3 % av landets befolkning, er naturlig nok på landsgjennomsnittet for mange av indikatorene. Bergen er likevel på den positive siden for viktige indikatorer som levealder, utdanningsnivå, arbeidsledighet, uføretrygdede, lesing, frafall i videre gående skole, røyking hos kvinner, sykehusbehandlede, psykisk lidelse behandlet i sykehus, legemiddelbrukere psykisk lidelse, hjerte- og karsykdom behandlet i sykehus og legemiddelbrukere diabetes. Folkehelseinstituttet har ikke i denne folkehelseprofilen registrert noen indikatorer der Bergen kommer negativt ut i forhold til kommunegjennomsnitt i landet. Levekårsindeks gruppert i forhold til ulike samfunnsområder Levekår er et samlebegrep for en rekke faktorer som er med å forme våre liv. Det er gjort noen viktige endringer som gjør at rapporten ikke er helt sammenlignbar med den forrige rapporten i De viktigste forandringene er utvalget av levekår som inngår i samleindeksen, samt at det i denne rapporten er tatt med et langt bredere utvalg av levekårsfaktorer. Etter 2008-rapporten framkom det kritikk mot at ikkevestlige innvandrere var tatt med i samleindeksen på en måte som kunne gi inntrykk av innvandrere i seg selv er negativt. Ikke-vestlige innvandrere er derfor ikke en del av samleindeksen i denne rapporten. Videre er det ønskelig å gi særlig oppmerksomhet til barnas oppvekstforhold, og derfor er barnefattigdom og barne flytting tatt med samleindeksen. I tillegg er kommunalt tildelte boliger tatt med, da boforhold er Økonomiske ressurser og forbruksmuligheter Medianinntekt Barnefattigdom Sosialhjelp Familie og sosiale relasjoner Barnevernssaker Flytting Familiesituasjon og sosialt nettverk ved skolestart Kompetanse og utdanningsmuligheter Språkvansker ved skolestart Leseferdigheter 5 trinn Trivsel 8 trinn Leseferdigheter 9. trinn Frafall i videregående skole Lav utdanning Levevaner Røyking hos foresatte ved skolestart Boligmiljø og tilgang på tjenester i nærmiljøet Plassering av kommunalt tildelte leiligheter Det er likevel rimelig at gjennomsnittstall for en by av Bergens størrelse vil kamuflere store forskjeller i befolkningen. Denne rapporten gir et nødvendig supplement for å få et bedre utgangspunkt for tiltak på lokalt nivå. Også de leve kårssoner som har opphopning av uheldige levekår domineres av mennesker uten leve kårsproblemer. Og en rangering uten å gå inn i materialet som ligger til grunn vil kunne være unødvendig stigmatiserende, da det kan være svært små forskjeller som skiller de ulike levekårssonene. Det er også kvaliteter i lokalsamfunn som denne rapporten ikke fanger inn. Det er ikke grunnlag for å karakterisere noen levekårssoner i Bergen som dårlige å bo i. Hensikten med rapporten er å gi et egnet grunnlag for arbeidet med å utjamne levekår, slik at alle kan få utnyttet sine muligheter til et godt liv. angitt å være en viktig levekårsfaktor. Overgangsstønad og arbeidsledighet er ikke med denne gangen, da rapporten har flere andre sosioøkonomiske indikatorer. Vår ambisjon er at utvalget denne gangen kan danne grunnlag for tilsvarende rapporter i framtiden, slik at vi på en bredere måte kan få beskrevet utviklingen mellom de ulike levekårssonene. Det er også nytt at vi har fått med flere indikatorer innen utdanning, leve vaner, boligforhold, organisasjons tett het og flere helse indikatorer. En understreker at viktige sider av livet ikke vil være med i en slik levekårsrapport, for eksempel er ikke lykke og livskvalitet medregnet. Denne rapporten gir oversikt over omfang og geografisk fordeling av 26 utvalgte forhold i Bergen kommune innenfor viktige deler av levekårsbegrepet: Størrelse og typer bolig Bygging av nye boliger Befolkning Alderssammensetning Ikke-vestlige innvandrere Sysselsetting og arbeidsvilkår Uføretrygdete år Idrett, kultur og rekreasjon Organisasjonstetthet ungdommer 0-15 år Sikkerhet for liv og eiendom Kriminalitet totalt Kriminalitet ungdom Helse Sykefravær Respirasjonslidelser ved skolestart Tannhelse ved skolestart Dødelighet kreft Dødelighet hjerte og karsykdommer Dødelighet totalt For kommunen er det nødvendig å ha fokus på alle de ulike faktorene som til sammen bestemmer innbyggernes levekår. I hele vår vesterlandske sivilisasjon er det store ulikheter i innbyggernes levekår, og disse ulikhetene øker år for år. Dette er svært uheldig for de som faller dårligst ut på levekårsstatistikken. Livskvalitet og helse er nær knyttet til levekår. Ulikheter i levekår er nær knyttet til ulikheter i helse, utdanning og tilknytning til arbeidsliv. Vi ser også at ulikheter i levekår gir grunnlag for ulikheter mellom ulike levekårssoner og bydeler. Lovgrunnlag Den nye Folkehelseloven stiller krav om at kommuner og fylkeskommuner skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolk ningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Videre skal kommunene etter Plan- og bygningsloven utarbeide planstrategier hvert fjerde år, og ut fra dette ta stilling til sine planbehov. Oversikt og identifiserte folkehelseutfordringer skal etter Folkehelseloven inngå som grunnlag for planstrategier. Med utgangspunkt i folkehelseutfordringene skal kom munen fastsette overordnete mål og strategier for folkehelsearbeidet. Den lokale folkehelsepolitikken skal forankres i kommuneplaner etter Plan- og bygningsloven. Levekårssoner Bergen kommune gjennomført i 2008 en levekårsundersøkelse der byen ble delt inn i 51 levekårssoner, bestående av en gruppe på 2-17 grunnkretser. Dette er gjort ut fra en forhåndsvurdering av geografiske variasjoner i levekår. Hver levekårssone består av ca innbyggere (fra 2436 til 8418). Navn på levekårssonene er valgt av prosjektgruppen. Datagrunnlag og kart Viktige deler av rapporten bygger på data som er kjøpt fra SSB, og i tillegg har Hordaland politikammer stilt til disposisjon sine data over kriminalitet og bosted i Bergen. Bergen kommune har datagrunnlaget som beskriver boligkvalitetene og nybyggingen. Disse dataene har så stort grunnlagsmateriale og er stedfestet slik at det er mulig å presentere dem på levekårssonenivå. For samfunnet medfører det store kostnader når noen innbyggere faller utenom utdanning og arbeidsliv, og er avhengig av ulike trygdeordninger. Levevaner er nært knyttet til levekår, og uheldige levevaner gir ofte grunnlag for våre alvorligste og vanligste sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, kreft, KOLS, psykiske lidelser og muskelskjelettsmerter. I tillegg til de individuelle lidelsene er dette sykdommer som medfører store kostnader og redusert produksjonsevne for samfunnet. En levekårsrapport er et nyttig verktøy i kommunens arbeid, men kan også bli oppfattet som negativ og stigmatiserende. I hvilken grad individbasert statistikk oppfattes som stigmatiserende eller ikke, vil både avhenge av hvordan statistikken presenteres og størrelsen på gruppene statistikken omfatter. Inn deling av statistikk over levekårsproblemer og andre risikofaktorer etter for eksempel sosioøkonomisk status (inntekt, utdanning og yrke) kan i seg selv oppleves som stigmati serende. Samtidig er det fra et folkehelse politisk ståsted ønskelig at statistikken skal vise nettopp sosiale forskjeller, for å kunne sette inn tiltak. Så lenge systematiske forskjeller i helse skyldes ulikheter i samfunnets ressursfordeling, er det nødvendig at denne fordelingen får oppmerksomhet i det lokale folkehelsearbeidet. Ved å velge mange og relativt små soner i stedet for bydeler, og i tillegg gruppere grunnkretsene ut fra en forhåndsvurdering av variasjoner i levekår, vil en slik undersøkelse tydeliggjøre geografiske forskjeller i levekår. Rapporten bør dermed kunne gi et godt grunnlag for å sette inn høvelige tiltak. Data fra leseferdigheter og trivsel i grunnskolen og for frafall i den videregående skolen er presentert fordelt på de åtte bydelene i Bergen Det samme gjelder også for data fra skolehelsetjenesten. Journalsystemet for skolehelsetjenesten som muliggjør geografisk presentasjon ble startet i begynnelsen av Etter hvert vil det komme datagrunnlag fra helsestasjonsog skolehelsetjenesten som blir stort nok til å kunne presenteres på levekårssonenivå

8 Median bruttoinntekt Solheim nord Fantoft Ytre Arna Solheim sør Slettebakken Loddefjord Laksevåg Gullfjellet Sentrum Mjølkeråen Espeland Olsvik Nordre Fyllingen Vågen Minde Nyborg Søndre Fyllingen Breistein Gravdal Flaktveit Arna Nygårdsh./Møhlenpris Haukedal Sandviken Hellen Hetlevik Nesttun Landås Kronstad Kjøkkelvik Fjellsiden nord Rolland Eidsvåg Hordvik Morvik Flesland Øvre Fyllingen Godvik Skjold Fanabygda Ytrebygda Alvøy Smørås Sandsli Sædalen Kyrkjetangen Paradis Bønesskogen Rå Nattlandsfjellet Fjellsiden sør Snitt alle soner Median bruttoinntekt Sum skattepliktig inntekt for personer 17 år og eldre (studenter og institusjonsbeboere holdt utenfor). (Kilde: SSB) Medianinntekt er det beløpet som deler en gruppe i to like store halvdeler, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det er altså like mange personer som tjener mer enn medianinntekten som det er personer som tjener mindre. Samlet for Bergen er medianinntekten kroner, som er 23 % mer enn oppgitt i levekårsundersøkelsen fra Noe av økningen skyldes at studenter denne gangen ikke telles med, og dette forklarer også en særlig sterk økning i sonene Fantoft og Nygårdshøyden/- Møhlenpris. Lavest medianinntekt er det i Solheim nord, med Det har likevel vært en klar forbedring siden 2008-undersøkelsen, slik at medianinntekten nå utgjør 79 % av tilsvarende for hele byen, mot 73 % i Også for denne sonen har trolig studentene trukket ned 2008-tallene, slik at tallene ikke er direkte sammenliknbare. En tilsvarende utvikling ser vi også for Solheim nord. Blant de ytre sonene med relativt lavere medianinntekt, som Loddefjord og Olsvik, var det også relativt svakere vekst fra 2008 enn gjennomsnitt for byen. I den andre enden av skalaen har Fjellsiden sør overtatt som sonen der medianinntekten er høyest ( kroner), og skjøvet Nattlandsfjellet til plassen under. Trolig har bortfallet av studenter i 2011-rapporten bidratt til dette. Median bruttoinntekt

9 Barnefattigdom Nattlandsfjellet 1,9 Alvøy 2,4 Rå 2,6 Øvre Fyllingen 2,8 Landås 2,9 Morvik 3,1 Flesland 3,2 Hordvik 3,2 Espeland 3,3 Smørås 3,3 Bønesskogen 3,4 Gullfjellet 3,4 Kyrkjetangen 3,4 Nesttun 3,4 Hetlevik 3,5 Haukedal 3,6 Kjøkkelvik 3,6 Sandsli 3,7 Breistein 3,8 Rolland 3,8 Fanabygda 4,0 Søndre Fyllingen 4,0 Fjellsiden sør 4,1 Ytre Arna 4,1 Arna 4,2 Eidsvåg 4,2 Ytrebygda 4,2 Nordre Fyllingen 4,4 Sædalen 4,4 Hellen 4,7 Godvik 4,7 Gravdal 4,7 Skjold 5,0 Fjellsiden nord 5,4 Paradis 5,5 Kronstad 6,7 Mjølkeråen 6,9 Flaktveit 7,3 Olsvik 7,4 Nyborg 7,7 Minde 7,8 Sandviken 8,1 Loddefjord 9,3 Fantoft 10,8 Laksevåg 12,3 Vågen 13,8 Sentrum 13,9 Nygårdsh./Møhlenpris 14,7 Solheim sør 15,1 Solheim nord 18,9 Slettebakken 23,0 Snitt alle soner 5,6 Andel personer under 15 år i familier med inntekt etter skatt pr. forbruksenhet under 50 prosent av medianinntekten i Bergen etter OECD-skalaen. (Kilde: SSB) Tallene viser andel barn og unge som lever i familier der inntekt etter skatt er under halvparten av medianinntekten for familier i Bergen. Inntekten er regnet pr. forbruksenhet, der det tas hensyn til at store familier trenger høyere inntekt for å oppnå tilsvarende levestandard som mindre husholdninger, men også at det er stordriftsfordeler i større husholdninger. I gjennomsnitt for byen lever 5,6 % av barn og unge i familier der denne inntekten er under halvparten av medianinntekten for Bergen. Andelen er størst på Slettebakken, med 23 %. Deretter følger Solheim nord (18,9 %) og Solheim sør (15,1 %). På Nattlandsfjellet gjelder dette kun 1,9 % av barn og unge. I 8 av sonene gjelder dette mer enn 10 % av barn og unge. Det tilsvarer i alt ca barn og unge, varierende mellom 11 og 312 i levekårssonene. Ifølge Nova rapport 2009:38 Barnefattigdom i Norge gjelder dette særlig barn i hushold der foreldrene har lav utdanning, er utenfor arbeidslivet, har trygdeytelser, er ikke-vestlige innvandrere eller eneforsørgere. Ifølge rapporten har det vært en økning av antall og andel barn i fattige familier etter år Bekjempelse av barnefattigdom er nødvendig for å sikre barns velferd og inkludering på kort sikt, og for å forebygge fattigdom på lengre sikt ved å hindre at barn og unge blir marginalisert senere i livet Barnefattigdom

10 Sosialhjelp til unge Fjellsiden sør 1,1 Fantoft 1,1 Kyrkjetangen 2,0 Rå 2,1 Ytrebygda 2,2 Paradis 2,4 Fanabygda 2,5 Hordvik 2,6 Hetlevik 2,7 Godvik 2,7 Flesland 2,7 Bønesskogen 2,7 Smørås 2,9 Gullfjellet 2,9 Skjold 3,0 Sandsli 3,0 Morvik 3,1 Søndre Fyllingen 3,1 Loddefjord 3,4 Øvre Fyllingen 3,5 Nattlandsfjellet 3,5 Haukedal 3,5 Rolland 3,7 Alvøy 3,7 Sædalen 3,8 Fjellsiden nord 3,8 Kjøkkelvik 3,9 Hellen 3,9 Eidsvåg 4,0 Landås 4,1 Gravdal 4,1 Kronstad 4,2 Flaktveit 4,2 Nordre Fyllingen 4,6 Nygårdsh./Møhlenpris 4,7 Nyborg 4,7 Olsvik 4,8 Sandviken 4,8 Arna 5,0 Nesttun 5,0 Sentrum 5,5 Breistein 5,7 Vågen 5,8 Mjølkeråen 5,9 Minde 6,9 Laksevåg 7,2 Ytre Arna 9,0 Espeland 9,2 Slettebakken 9,4 Solheim nord 10,6 Solheim sør 10,6 4,4 prosent (1,1-10,6 %) av personer år mottar sosialhjelp i Bergen i Dette utgjør i alt 1441 personer (10-91 pr. levekårssone). (Kilde SSB) I 2009 var det 700 i denne aldersgruppen som hadde sosialhjelp som hovedinntekt, mens det i 2011 var 516. Kommunen har utarbeidet strategien for å forebygge at unge blir værende på sosialhjelp. Arbeidet har høy prioritet i kommunen. 1.1 Ubebodd 2.4 areal Sosialhjelpstilfeller år Snitt alle soner 4,

11 Barnevernstilfeller Rolland 1,7 Nattlandsfjellet 1,7 Alvøy 1,9 Hordvik 2,2 Kyrkjetangen 2,2 Rå 2,4 Hellen 2,4 Bønesskogen 2,4 Ytrebygda 2,5 Fantoft 2,6 Øvre Fyllingen 2,6 Eidsvåg 2,6 Morvik 2,7 Sædalen 2,8 Paradis 2,9 Fjellsiden sør 3,0 Flesland 3,1 Sandviken 3,2 Gravdal 3,4 Breistein 3,4 Søndre Fyllingen 3,4 Smørås 3,5 Landås 3,7 Sandsli 3,8 Espeland 3,8 Mjølkeråen 3,8 Nordre Fyllingen 3,8 Godvik 3,9 Skjold 4,2 Fanabygda 4,2 Arna 4,3 Ytre Arna 4,3 Haukedal 4,3 Nyborg 4,3 Gullfjellet 4,5 Hetlevik 4,6 Flaktveit 4,8 Kronstad 5,0 Nesttun 5,1 Minde 5,3 Fjellsiden nord 5,6 Vågen 5,8 Kjøkkelvik 5,9 Solheim sør 6,4 Sentrum 7,2 Laksevåg 7,6 Olsvik 8,2 Loddefjord 8,4 Slettebakken 9,9 Solheim nord 10,4 Nygårdsh./Møhlenpris 11,0 Snitt alle soner 4,2 Barnevernstilfeller i løpet av Barnevernstilfeller i alt pr. 100 innbyggere 0-17 år pr (Kilde: SSB) I forhold til 2008 er andelen barnevernstilfeller økt fra 3,9 til 4,2 %. Det er størst økning i Nygårdshøyden/Møhlen pris, Olsvik og Kjøkkelvik, Kronstad, Nyborg og Haukedal, samt Nesttun, Smørås, Landås, Minde og Fanabygda, mens det er nedgang for Espeland, Gravdal, Lakse våg og Solheim nord. I Bergen er alle enslige mindreårige asyl søkere under barnevernets ansvar. Disse er bosatt på Møhlenpris, i Solheimsviken og på Landås, og vil påvirke antall barneverns tilfeller i disse områdene noe. Ubebodd areal Barnevernstilfeller år

12 Barneflytting Arna 2,6 Hordvik 3,2 Alvøy 3,3 Rolland 3,4 Ytrebygda 3,6 Fanabygda 3,7 Godvik 3,9 Breistein 4,0 Morvik 4,0 Øvre Fyllingen 4,0 Mjølkeråen 4,1 Ytre Arna 4,1 Bønesskogen 4,5 Sandsli 4,7 Søndre Fyllingen 4,7 Smørås 4,7 Hellen 5,0 Eidsvåg 5,2 Gullfjellet 5,3 Flesland 5,7 Rå 5,7 Nattlandsfjellet 5,8 Nesttun 5,8 Sædalen 6,4 Paradis 6,5 Flaktveit 6,5 Kyrkjetangen 6,5 Nyborg 6,7 Gravdal 6,8 Kjøkkelvik 6,9 Skjold 7,1 Olsvik 7,3 Haukedal 7,6 Sandviken 7,9 Landås 8,0 Minde 8,4 Nordre Fyllingen 8,5 Espeland 8,8 Hetlevik 8,8 Fjellsiden nord 8,8 Loddefjord 9,5 Vågen 9,9 Fjellsiden sør 9,9 Kronstad 10,4 Laksevåg 10,7 Nygårdsh./Møhlenpris 11,4 Slettebakken 12,9 Sentrum 19,1 Solheim nord 20,4 Solheim sør 24,2 Fantoft 24,3 Snitt alle soner 6,6 Utflyttinger i alt (ut fra sone + kommune + utvandring) av barn 6-15 år i soner i Bergen. Andel av middelfolkemengde 6-15 år i (Kilde: SSB) Omfang av flytting blant barn i skolealder kan være en indikasjon på levekårsforhold i en sone. Størrelsen på boliger i sonen spiller også en rolle. Et område med mange små leiligheter kan egne seg for familier i etableringsfasen, men ikke etter hvert som barna blir større og flere. Høye flyttetall kan i seg selv være hemmende for utviklingen av gode nabolag og stabile oppvekstmiljø. Ser vi bort fra Fantoft er det Solheim sør og Solheim nord som scorer høyest, hvor hhv. 24,2 og 20,4 % av skolebarna flyttet ut av sonen i Også på Slettebakken (12,9 %) er det betydelig flere som flytter enn gjennomsnittet for Bergen (6,6 %). Felles for disse områdene er at det nå gjennomføres en helhetlig områdeinnsats som omfatter fysiske, kulturelle og sosiale tiltak. Mest stabilt er det i Arna, hvor kun 2,6 % av skolebarna flytter, men det er også relativt lave flyttetall i mange av de ytre sonene. Barn i aldersgruppene 5-9 år og år flytter i mindre grad enn andre grupper. Det gjelder både innenfor kommunene og mellom dem, eller mellom landsdeler. Dette skyldes sannsynligvis at barn i disse aldersgruppene er i en sårbar alder, og at mange foreldre unngår å flytte fra kommunen slik at barna må bytte skole og nærmiljø (SSB 2005). Ubebodd areal Barnevernstilfeller Barneflytting år år

13 Lav utdanning Nattlandsfjellet 6,4 Fjellsiden sør 7,0 Paradis 9,6 Rå 9,9 Kyrkjetangen 10,7 Landås 10,8 Fantoft 10,9 Sædalen 12,1 Fjellsiden nord 12,3 Bønesskogen 12,6 Skjold 13,1 Hellen 13,6 Eidsvåg 13,8 Kronstad 13,9 Sandsli 13,9 Vågen 13,9 Sentrum 14,0 Nygårdsh./Møhlenpris 14,2 Smørås 14,4 Morvik 14,6 Sandviken 15,0 Minde 15,0 Ytrebygda 15,4 Fanabygda 15,7 Nesttun 15,8 Flesland 16,3 Rolland 17,1 Hordvik 17,5 Haukedal 17,6 Alvøy 17,6 Øvre Fyllingen 17,7 Godvik 18,4 Arna 18,5 Gravdal 18,6 Solheim sør 19,0 Slettebakken 19,9 Søndre Fyllingen 20,4 Nyborg 20,7 Laksevåg 22,3 Nordre Fyllingen 22,4 Breistein 22,5 Kjøkkelvik 22,5 Flaktveit 22,6 Hetlevik 23,1 Gullfjellet 23,2 Espeland 23,5 Mjølkeråen 24,2 Ytre Arna 24,9 Solheim nord 27,3 Olsvik 27,6 Loddefjord 32,3 Snitt alle soner 16,9 Antall personer år med barne- og ungdomsskole som høyeste fullførte utdanning pr Andel av innbyggere pr (Kilde: SSB) 16,9 prosent av byens innbyggere mellom 30 og 59 år har barne- og ungdomsskole som høyeste fullførte utdanning. I leve kårsundersøkelsen fra 2008 var andelen 19,2 %, men da for aldersgruppen år. Tallene er derfor ikke direkte sammenliknbare. I Loddefjord har nærmere en av tre lav utdanning, og er dermed den sonen som scorer høyest på indikatoren. Deretter følger Olsvik, Solheim nord og Ytre Arna. Felles for disse sonene er at 2008-andelen var vesentlig lavere. Dette innebærer at den yngre delen av befolkningen har relativt høyere utdanningsnivå i disse sonene, og at nivået generelt vil øke dersom de velger å bli boende i sonen. Igjen er det Nattlandsfjellet og Fjellsiden sør som har relativt færrest med lav utdanning, hhv. 6,4 % og 7,0 %. Andelen var dobbelt så høy i 2008-undersøkelsen, noe som tyder på at disse sonene rekrutterer personer med høyere utdanning. Det samme er tilfellet med mange av sonene hvor det er relativt få med lav utdanning i aldersgruppen år. Utdanningsindikatoren viser relativt store variasjoner mellom soner i andelen med lav utdanning, der sonen med størst andel har fem ganger så høy andel som sonen med lavest andel. Sammenlikningen med 2008 undersøkelsen, hvor det ble brukt en noe yngre aldersgruppe, viser at forskjellene forsterkes gjennom aldersløpet. Ubebodd areal Lav 10.8 utdanning år

14 Uførepensjon Fjellsiden sør 1,3 Vågen 1,3 Minde 1,4 Sentrum 1,4 Flesland 1,7 Rå 1,7 Solheim sør 1,8 Kronstad 1,8 Landås 1,9 Nygårdsh./Møhlenpris 1,9 Paradis 2,0 Fjellsiden nord 2,0 Gravdal 2,0 Nattlandsfjellet 2,0 Fanabygda 2,1 Fantoft 2,1 Hellen 2,1 Kyrkjetangen 2,2 Sædalen 2,2 Alvøy 2,3 Sandviken 2,3 Ytrebygda 2,3 Bønesskogen 2,3 Sandsli 2,3 Eidsvåg 2,5 Skjold 2,5 Nesttun 2,5 Smørås 2,5 Hetlevik 2,5 Hordvik 2,6 Godvik 2,6 Rolland 2,6 Gullfjellet 2,7 Espeland 2,7 Kjøkkelvik 3,0 Ytre Arna 3,0 Nyborg 3,2 Laksevåg 3,3 Morvik 3,3 Slettebakken 3,4 Solheim nord 3,5 Flaktveit 3,5 Arna 3,7 Haukedal 3,9 Søndre Fyllingen 4,3 Mjølkeråen 4,4 Øvre Fyllingen 4,4 Nordre Fyllingen 4,5 Breistein 4,9 Loddefjord 5,1 Olsvik 5,7 Snitt alle soner 2,7 Uførepensjonister år pr. 100 innbyggere år pr. desember (Kilde: SSB) Andel uføre er uendret fra 2008 (2,8 % i 2008 og 2,7 % i 2011). Det er kun mindre endringer i de enkelte sonene. Også i 2008 var det Loddefjord, Olsvik og Breistein som hadde høyest andel uføretrygdede. Andelen har økt i Olsvik, og gått litt ned i Loddefjord, mens andelen i Breistein er uendret. Det er størst økning i Mjølkeråen, der har andelen økt fra 3,3 til 4,3 % og på Rolland er det økning fra 1,8 til 2,6 %. Det er reduksjon i sonen Solheim sør, Kronstad og Minde. Endringene kan muligens skyldes nyinn flytting av personer som ikke har uføretrygd, der det er nedgang, og motsatt i de sonene som har økning, evt at allerede bosatte personer har fått uføretrygd Uførepensjonister år prosen

15 Kommunalt tildelte boliger Alvøy 0,0 Eidsvåg 0,0 Espeland 0,0 Flesland 0,0 Hordvik 0,0 Ytrebygda 0,0 Hetlevik 0,1 Nattlandsfjellet 0,1 Gravdal 0,2 Morvik 0,2 Smørås 0,2 Øvre Fyllingen 0,2 Fjellsiden sør 0,3 Gullfjellet 0,3 Kyrkjetangen 0,4 Haukedal 0,5 Kjøkkelvik 0,5 Loddefjord 0,6 Rolland 0,7 Rå 0,8 Bønesskogen 0,9 Fanabygda 1,0 Nordre Fyllingen 1,0 Vågen 1,0 Breistein 1,2 Sentrum 1,2 Paradis 1,3 Nesttun 1,3 Landås 1,4 Hellen 1,7 Nyborg 1,8 Flaktveit 1,9 Sædalen 1,9 Søndre Fyllingen 1,9 Fantoft 2,0 Arna 2,3 Godvik 2,3 Skjold 2,4 Kronstad 2,6 Ytre Arna 2,6 Fjellsiden nord 2,8 Minde 2,8 Mjølkeråen 2,8 Sandviken 2,8 Sandsli 3,4 Olsvik 3,6 Laksevåg 5,1 Solheim sør 5,6 Nygårdsh./Møhlenpris 6,1 Slettebakken 9,7 Solheim nord 12,4 Snitt alle soner 2,4 Tallene viser hvordan de kommunalt tildelte utleieboligene fordeler seg i de ulike levekårssonene i kommunen. Dette er delvis boliger kommunen eier selv og delvis utleieboliger som fremleies. (Kilde: Bergen kommune) Dette er en ny indikator som ikke var med i 2008-undersøkelsen. Totalt utgjør de kommunalt tildelte boligene 2,4 % av den samlede boligmassen i Bergen. Boligetaten tildeler leieboliger til vanskeligstilte boligsøkere som ikke har økonomi til å kjøpe leilighet, og som faller utenfor det private leiemarkedet. Dette er personer som har større sannsynlighet for dårlig score på levekårsindikatorer. Vi ser derfor at soner med høyere andel av boliger fordelt gjennom kommunen, generelt også scorer dårligere på øvrige leve kårsindikatorer. Det er Solheim nord (som omfatter Gyldenpris) og Slettebakken som har størst andel kommunalt tildelte boliger, med hhv. 12,4 og 9,7 %. De aller fleste sonene har relativt få slike utleieboliger, og i to av tre soner er andelen under 2 %. Blant disse er også Loddefjord, som ellers peker seg ut med større utslag på levekårindeksen. 0.0 Kommunalt tildelte boliger

16 Kriminalitet Fantoft 4 Nattlandsfjellet 4 Kyrkjetangen 6 Rå 6 Smørås 6 Arna 7 Bønesskogen 7 Gullfjellet 7 Hordvik 7 Landås 7 Ytrebygda 7 Fjellsiden sør 8 Flaktveit 8 Gravdal 8 Haukedal 8 Hellen 8 Nordre Fyllingen 8 Nyborg 8 Sædalen 8 Alvøy 9 Espeland 9 Fanabygda 9 Flesland 9 Loddefjord 9 Nesttun 9 Morvik 9 Paradis 9 Rolland 9 Skjold 9 Olsvik 9 Øvre Fyllingen 10 Kjøkkelvik 10 Sandsli 10 Søndre Fyllingen 10 Mjølkeråen 10 Breistein 11 Godvik 11 Nygårdsh./Møhlenpris 11 Sandviken 11 Ytre Arna 11 Fjellsiden nord 12 Minde 12 Slettebakken 12 Hetlevik 12 Kronstad 12 Eidsvåg 13 Vågen 13 Laksevåg 15 Sentrum 15 Solheim sør 17 Solheim nord 18 Snitt alle soner 10 Andel av befolkning pr innbyggere i 2011, som er mistenkt, siktet eller domfelt for forbrytelser. (Kilde: Bergen politidistrikt) Hordaland politidistrikt har bistått med oversikt over bosted i 2011 for personer som er mistenkt, siktet eller domfelt for forbrytelser. Oversikten omfatter i alt 2496 personer, hvilket gir en kriminalitetsrate på 10 pr innbygger, noe som er en reduksjon fra undersøkelsen (12,6). Det må videre understrekes at i tillegg er det enkelte personer som ikke er registrert med bostedsadresse, og som dermed ikke er med i oversikten. Andelen for de ulike levekårssonene varierer mellom 4 og 18 promille, med lavest forekomst i levekårssonen Nattlandsfjellet og størst i levekårssonene Solheim nord (18), og Solheim sør (17). < >

17 Sykefravær Fjellsiden sør 4,1 Kronstad 4,4 Nygårdsh./Møhlenpris 4,4 Vågen 4,4 Nattlandsfjellet 4,5 Paradis 4,8 Sentrum 4,8 Solheim nord 4,9 Fantoft 5,0 Fanabygda 5,1 Rå 5,1 Skjold 5,1 Sandsli 5,2 Sædalen 5,2 Bønesskogen 5,3 Kyrkjetangen 5,3 Sandviken 5,3 Fjellsiden nord 5,4 Eidsvåg 5,5 Landås 5,5 Hellen 5,6 Morvik 5,6 Slettebakken 5,8 Laksevåg 6,0 Smørås 6,0 Flesland 6,1 Nesttun 6,1 Rolland 6,1 Ytrebygda 6,1 Øvre Fyllingen 6,2 Godvik 6,4 Minde 6,5 Solheim sør 6,5 Alvøy 6,6 Haukedal 6,6 Ytre Arna 6,6 Kjøkkelvik 6,7 Hetlevik 6,8 Arna 6,9 Breistein 6,9 Gravdal 6,9 Nyborg 7,1 Hordvik 7,2 Nordre Fyllingen 7,4 Søndre Fyllingen 7,5 Gullfjellet 7,6 Mjølkeråen 8,0 Olsvik 8,0 Flaktveit 8,1 Espeland 8,5 Loddefjord 9,0 Snitt alle soner 5,9 Sykefraværsdager i 2010 i prosent av antall avtalte dagsverk. (Kilde: SSB) SSB har ikke tilgjengelige data på langtids sykefravær, og har derfor levert totalt sykefravær, målt som andel sykefraværsdager av antall avtalte årsverk. Om lag 45 % av alle sykepengetilfeller skyldes muskel- og skjelettlidelser. Psykiske lidelser utgjør vel 17 %. (St.meld. nr. 9, ). Både arbeidsmarked, demografi og sykelighet påvirker sykefraværet. Man må først være i arbeid for å kunne bli sykmeldt. Om fanget av sykefraværet må derfor sees i sammenheng med sosialhjelp, arbeidsledighet og uføretrygd, dvs. personer som ikke er tilknyttet arbeidslivet. Det kan likevel være riktig å anta at variasjon av sykefravær i noen grad avspeiler variasjon i forekomst av sykdom som nevnt ovenfor. Totalt sykefravær regnet på denne måten var 5,9 % 4. kvartal 2010 (4,1-9 %) i levekårssonene. Sykefraværet er lavest i Fjellsiden sør, Nygårdshøyden/Møhlenpris, Vågen og Kronstad (<4,5 %) og høyest i Loddefjord, Espeland, Flaktveit og Olsvik (>8 %). Selv om sykefraværet ble målt noe annerledes i kartleggingen i 2008, er fordelingen mellom levekårssonene omtrent uendret i begge ender av skalaen Sykefravær

18 Dødelighet Nattlandsfjellet 410 Gullfjellet 424 Paradis 424 Rå 460 Smørås 484 Morvik 484 Rolland 489 Bønesskogen 513 Espeland 514 Hordvik 520 Sædalen 532 Eidsvåg 537 Minde 538 Mjølkeråen 539 Flesland 544 Skjold 546 Breistein 565 Fjellsiden sør 572 Kjøkkelvik 581 Arna 585 Fanabygda 592 Søndre Fyllingen 594 Landås 614 Krohnstad 615 Godvik 617 Nyborg 623 Ytre Arna 627 Ytrebygda 643 Slettebakken 649 Gravdal 660 Flaktveit 662 Nesttun 666 Olsvik 673 Vågen 691 Kyrkjetangen 692 Hetlevik 694 Haukedal 695 Alvøy 711 Fjellsiden nord 716 Laksevåg 740 Hellen 744 Sentrum 744 Fantoft 773 Solheim sør 777 Nordre Fyllingen 798 Sandviken 814 Sandsli 820 Øvre Fyllingen 915 Solheim nord 942 Loddefjord 993 Nygårdsh./Møhlenpris 1029 Snitt alle soner 641 Aldersstandardisert dødelighet pr innbyggere. Gjennomsnitt (Kilde: SSB) Den aldersstandardiserte dødelighetsraten beregnes ved at de aldersbestemte døde lighets ratene (antall dødsfall i en aldersgruppe i et år, dividert med middelfolkemengden i samme alders gruppe i samme år) multipliseres med vektene definert av Eurostat, og produktene summeres over alle aldre. Summen deles så med 100. Den aldersstandardiserte dødelighetsraten i et år vil være lik dødelighetsraten i dette året (uavhengig av alder) hvis befolkningen dette året hadde en relativ aldersfordeling lik fordelingen i standardbefolkningen. Dødelighet er en indikator på befolkningens helsetilstand. Her oppgis tall for total dødelighet i befolkningen. Høyt nivå på total døde lighet og dødelighet for utvalgte årsaksgrupper vil kunne indikere et potensiale for forebygging av sykdom og skade som medfører død. Potensialet for forebygging kan noe forenklet leses som differansen mellom delområder med høy og lav dødelighet. Total dødelighet for Bergen pr. år i denne perioden er 641 pr innbyggere, mot 719 i (forrige levekårskartlegging). I forrige 5-årsperiode døde personer, mot i siste periode, dette til tross for økning av folketallet. Dette illustrerer antagelig en reduksjon i dødelighet. Vi finner lavest dødelighet i levekårssonene Nattlandsfjellet, Gullfjellet, Paradis og Rå (<500), og høyest i sonene Loddefjord, Nygårdshøyden/Møhlenpris, Solheim nord og Øvre Fyllingen (>900). Menn har høyere dødelighet enn kvinner, både total dødelighet, og dødelighet av hjerte- og kar sykdom og av kreft. I to av levekårssonene (Fjell siden sør og Olsvik) har likevel kvinnene litt høyere dødelighet enn mennene. Det er usikkert hva dette innebærer, om det er tilfeldigheter, eller om det f.eks. avspeiler ulikheter i livsstil Dødelighet promille

19 Datagrunnlag Absolutte verdier Sosialhjelp til unge Barnevernstilfeller Lav utdanning Median bruttoinntekt Barnefattigdom Barneflytting Kommunale boliger Kriminalitet Uførepensjon Sykefravær 1 Nyborg 4,7 4,4 20, ,7 6,7 1,8 8 3,2 7,1 6,2 2 Breistein 5,7 3,4 22, ,8 4,0 1,2 11 4,9 6,9 5,7 3 Hordvik 2,6 2,2 17, ,2 3,2 0,0 7 2,6 7,2 5,2 4 Mjølkeråen 5,9 3,8 24, ,9 4,1 2,8 10 4,4 8,0 5,4 5 Ytre Arna 9,0 4,3 24, ,1 4,1 2,6 11 3,0 6,6 6,3 6 Morvik 3,1 2,7 14, ,1 4,0 0,2 9 3,4 5,6 4,8 7 Haukedal 3,5 4,3 17, ,6 7,6 0,5 8 3,9 6,6 7,0 8 Flaktveit 4,2 4,8 22, ,3 6,5 1,9 8 3,5 8,1 6,6 9 Gullfjellet 2,9 4,5 23, ,4 5,3 0,3 7 2,7 7,6 4,2 10 Espeland 9,2 3,8 23, ,3 8,8 0,0 9 2,7 8,5 5,1 11 Arna 5,0 4,3 18, ,2 2,6 2,3 7 3,7 6,9 5,9 12 Eidsvåg 4,0 2,6 13, ,2 5,2 0,0 13 2,5 5,5 5,4 13 Hellen 3,9 2,4 13, ,7 5,0 1,7 8 2,1 5,6 7,7 14 Sandviken 4,8 3,2 15, ,1 7,9 2,8 11 2,2 5,3 8,1 15 Fjellsiden nord 3,8 5,6 12, ,4 8,8 2,8 12 2,0 5,4 7,2 16 Fjellsiden sør 1,1 3,0 7, ,1 9,9 0,3 8 1,3 4,1 5,2 17 Vågen 5,8 5,8 13, ,8 9,9 1,0 13 1,3 4,4 6,9 18 Nygårdsh./Møhlenpris 4,7 11,0 14, ,7 11,4 6,1 11 1,9 4,4 10,3 19 Sentrum 5,5 7,1 14, ,9 19,0 1,2 15 1,4 4,8 7,4 20 Solheim nord 10,6 10,4 27, ,9 20,4 12,4 18 3,5 4,9 9,4 21 Solheim sør 10,6 6,4 19, ,1 24,2 5,6 17 1,8 6,5 7,8 22 Kronstad 4,2 5,0 13, ,7 10,4 2,6 12 1,8 4,4 6,2 23 Landås 4,1 3,7 10, ,9 8,0 1,4 7 1,9 5,5 6,1 24 Minde 6,9 5,3 15, ,8 8,4 2,8 12 1,4 6,5 5,4 25 Slettebakken 9,4 9,9 19, ,0 12,9 9,7 12 3,4 5,8 6,5 26 Sædalen 3,8 2,8 12, ,4 6,4 1,9 8 2,2 5,2 5,3 27 Nattlandsfjellet 3,5 1,7 6, ,9 5,8 0,1 4 2,0 4,5 4,1 28 Paradis 2,4 2,9 9, ,5 6,5 1,3 9 2,0 4,8 4,2 29 Fantoft 1,1 2,6 10, ,8 24,3 2,0 4 2,1 5,0 7,7 30 Skjold 3,0 4,2 13, ,0 7,1 2,4 9 2,5 5,1 5,5 31 Nesttun 5,0 5,1 15, ,4 5,8 1,3 9 3,2 6,1 6,7 32 Smørås 2,9 3,5 14, ,3 4,7 0,2 6 2,5 6,0 4,8 33 Godvik 2,7 3,9 18, ,7 3,9 2,3 11 2,6 6,4 6,2 34 Olsvik 4,8 8,2 27, ,4 7,2 3,6 9 5,7 8,0 6,7 35 Kjøkkelvik 3,9 5,9 22, ,6 6,9 0,5 10 3,0 6,7 5,8 36 Alvøy 3,7 1,9 17, ,4 3,2 0,0 9 2,3 6,6 7,1 37 Hetlevik 2,7 4,6 23, ,5 8,8 0,1 12 2,5 6,8 6,9 38 Loddefjord 3,4 8,4 32, ,3 9,5 0,6 9 5,1 9,0 9,9 39 Gravdal 4,1 3,4 18, ,7 6,8 0,2 8 2,0 6,9 6,6 40 Laksevåg 7,2 7,6 22, ,3 10,7 5,1 15 3,3 6,0 7,4 41 Øvre Fyllingen 3,5 2,6 17, ,8 4,0 0,2 10 4,4 6,2 9,1 42 Nordre Fyllingen 4,6 3,8 22, ,4 8,5 1,0 8 4,5 7,4 8,0 43 Søndre Fyllingen 3,1 3,4 20, ,0 4,7 1,9 10 4,3 7,5 5,9 44 Bønesskogen 2,7 2,4 12, ,4 4,5 0,9 7 2,3 5,3 5,1 45 Kyrkjetangen 2,0 2,2 10, ,4 6,5 0,4 6 2,2 5,3 6,9 46 Sandsli 3,0 3,8 13, ,7 4,7 3,4 10 2,3 5,2 8,2 47 Rå 2,1 2,4 9, ,6 5,7 0,8 6 1,7 5,1 4,6 48 Flesland 2,7 3,1 16, ,2 5,7 0,0 9 1,7 6,1 5,4 49 Ytrebygda 2,2 2,5 15, ,2 3,6 0,0 7 2,3 6,1 6,4 50 Fanabygda 2,5 4,2 15, ,0 3,7 1,0 9 2,1 5,1 5,9 51 Rolland 3,7 1,7 17, ,8 3,4 0,7 9 2,6 6,1 4,9 Snitt alle soner 4,4 4,2 16, ,6 6,6 2,3 10 2,7 5,9 6,4 Dødelighet Indekser ulike parametere og samleindeks Sosialhjelp til unge Barnevernstilfeller Lav utdanning Median bruttoinntekt Barnefattigdom Barneflytting Kriminalitet Kommunale boliger Uførepensjon Sykefravær 1 Nyborg Breistein Hordvik Mjølkeråen Ytre Arna Morvik Haukedal Flaktveit Gullfjellet Espeland Arna Eidsvåg Hellen Sandviken Fjellsiden nord Fjellsiden sør Vågen Nygårdsh./Møhlenpris Sentrum Solheim nord Solheim sør Kronstad Landås Minde Slettebakken Sædalen Nattlandsfjellet Paradis Fantoft Skjold Nesttun Smørås Godvik Olsvik Kjøkkelvik Alvøy Hetlevik Loddefjord Gravdal Laksevåg Øvre Fyllingen Nordre Fyllingen Søndre Fyllingen Bønesskogen Kyrkjetangen Sandsli Rå Flesland Ytrebygda Fanabygda Rolland Dødelighet 6,8 6,4 3,3 7,5 7,3 3,9 6,0 7,2 5,2 6,2 6,0 4,4 5,0 6,7 6,1 3,0 6,5 7,0 7,0 9,1 8,5 5,9 4,1 6,7 8,5 4,0 1,9 3,3 5,2 5,0 5,8 3,3 5,4 8,4 6,3 3,8 6,0 8,1 5,5 8,5 5,0 7,2 6,3 2,9 2,9 4,9 1,9 3,4 3,5 4,0 4,0 Samleindeks 34 35

20 Kart over samleindeks For å sammenligne ulike levekårssoner, er det viktig å ta med flere levekårsfaktorer, slik at resultatet i størst mulig grad avspeiler forholdene i levekårssonene. I denne rapporten har vi rangert levekårssonene i 10 grupper à 5 levekårssoner ut fra dataene fra Statistisk sentralbyrå. Gruppene er gitt en indeks 1-10 for hver indikator, der 1 er best (for eksempel lavest dødelighet, minst barnefattigdom, færrest kriminelle) og 10 er dårligst (for eksempel flest barneverntilfeller, høyest sykefravær, flest med kun lav utdanning). Man bør være oppmerksom på at samleindeksen ikke er en lineær karakterskala for hver enkelt levekårssone. Summeres karakterene, vil man alltid komme frem til den samme totalsummen, uavhengig av hvordan levekårssonene har utviklet seg. Samleindeksen er laget for å uttrykke en rangering mellom de forskjellige sonene. Verdiene innenfor hver enkelt karakterer kan ha store variasjoner. I samleindikatoren har vi valgt ut 11 områder for å gi en balansert vekting av ulike levekårsfaktorer inn i samle indeksen: Median bruttoinntekt Barnefattigdom (barn i familier med lav inntekt) Sosialhjelpstilfeller år Barnevernssaker Barneflytting (utflytting fra levekårssonen av familier med barn 6-15 år) Lav utdanning år Uføretrygdede år Kommunalt tildelte boliger Kriminalitet, total Totalt sykefravær Dødelighet, total Sam mensetningen av samleindeks for leve kårsfaktorer er noe annerledes enn ved forrige kartlegging i Årsakene til dette er tilbake meldinger etter forrige kartlegging, ønske om et bredere spekter av faktorer, og ønske om mer fokus på barn, unge og unge voksne. I tillegg til disse 11 faktorene som inngår i samle indeksen, presenteres i rapporten resultatet fra kartlegging av ytter ligere 17 faktorer. De nye faktorene er barnefattigdom (andel av befolkning under 15 år i familier med mindre enn 50 % av median inntekten i Bergen), sosialhjelp år (forrige gang >16 år), barneflytting (andel av befolkningen 6-15 år som flyttet ut av levekårssonen), lav utdanning år (forrige gang år), og kommunalt tildelte boliger. I forrige rapport var tall for sykefravær >8 uker, mens tallene denne gangen gjelder totalt sykefravær Levekaar_alleparametre_ny.shp