Programmet har vært i gang åtte år. Programstyret har fra 2003 bestått av fem medlemmer, tre forskerrepresentanter og to brukerrepresentanter.

Transkript

1 Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: Idrett, samfunn og frivilllig organisering Programmets hovedmål: Programmet skal bygge opp kompetanse og frambringe ny kunnskap om viktige trekk i samfunnsutviklingen som belyser forholdet mellom idrett, samfunn og frivillig organisering. Det overordnede målet er todelt: 1) å utvikle bedre kunnskap om idrettens omfang, betydning og betingelser i det norske samfunn, samt å bygge opp forskningsmiljøer med høy akademisk kompetanse på feltet 2) å benytte idretten som temaområde for å belyse generelle trekk ved samfunnsutviklingen med hensyn til endringer i det sivile samfunn og frivillig organisering i skjæringsfeltet mellom stat og marked, slik som profesjonalisering, kommersialisering, offentlig og privat tjenesteyting. Virkeperiode: Økonomi Programmets finansieringskilder: Kultur- og kirkedepartementet Disponibelt budsjett i 2005: 4,2 mill kroner¹ Forbruk i 2005: 7,7 mill kroner ¹ Tildeling fra departementet for 2005 var 8,0 mill kroner. Det lavere disponible budsjettet skyldes planlagt akkumulert overforbruk tidligere år. Se side 8 for detaljer Aktiviteter Programmet har vært i gang åtte år. Programstyret har fra 2003 bestått av fem medlemmer, tre forskerrepresentanter og to brukerrepresentanter. Programmet omfatter seks temaområder. I tabellen nedenfor framgår bevilgningene som i alt er tildelt temaområdene. Alle beløp er i mill kroner: 1. Idrettens omfang, uttrykksformer og sosiokulturelle betydning 19,6 2. Det organiserte idrettslivet 13,7 3. Idrettens kommersielle og næringsmessige betydning 12,7 4. Idrettsanlegg og idrettsutøvelse 7,9 5. Idrettspolitikk 11,3 6. Anti-doping 5,1 Som det framgår er det gitt ulik prioritering til de forskjellige temaområdene. Dette skyldes dels at noen av temaområdene favner bredere enn andre, dels at det er ulik kapasitet i miljøene til å igangsette forskning på de ulike temaene. Nedenfor gis en kort oppsummering av status innen de seks temaområdene:

2 Idrettens omfang, uttrykksformer og sosiokulturelle betydning er det temaområdet som favner videst og er også det som er gitt mest støtte. I alt 15 prosjekter er gitt støtte, herav et forprosjekt som ikke ble videreført. Ni prosjekter er avsluttet, hvorav fire med doktorgrad som resultat. En av doktorgradene ble forsvart i Det forventes ytterligere fire doktorgrader. Hovedtyngden av prosjektene har vært knyttet til Norges idrettshøgskole. Hovedtyngden av prosjektene innen Det organiserte idrettslivet er ved Institutt for samfunnsforskning. Sju prosjekter har vært støttet, hvorav fire er avsluttet. Forskningen har foreløpig resultert i en doktorgrad og ytterligere en er under arbeid. Forskningen har vært konsentrert om ulike aspekter ved frivillige idrettsorganisasjoner. Et nytt prosjekt er startet ved Institutt for samfunnsforskning, se avsnittet om viktigste aktiviteter nedenfor Idrettens kommersielle og næringsmessige betydning er temaområdet det har vært vanskeligst å organisere kompetanseoppbygging på. De sentrale fagmiljøene innen økonomi har ikke vist særlig stor interesse for problemstillinger som programstyret har ansett som relevante. Fem prosjekter har vært støttet, hvorav tre er avsluttet. En doktorgrad er fullført, og tre er under arbeid. Idrettsanlegg og idrettsutøvelse har sitt tyngdepunkt ved Høgskolen i Telemark, som også fungerer som node i nettverk til andre prosjekter. Seks prosjekter er gitt støtte, hvorav tre er avsluttet. En doktorgrad er avlagt. Forskningen var i første fase relativt teoretisk orientert, mens det i seinere fase er gitt støtte til mer empirisk orientert forskning. Idrettspolitikk er dominert av et omfattende forskningssamarbeid mellom Høgskolen i Telemark/Telemarksforsking-Bø og International Research Institute of Stavanger, IRIS (tidligere Rogalandsforskning). Det er gitt støtte til fem prosjekter, hvorav tre er avsluttet. En doktorgrad er avlagt i Forskningen har vært konsentrert om den organiserte idretten i Norge og ser på så vel det nasjonale som det lokale nivået. Et større oppfølgingsprosjekt ser på idrettspolitikken i et komparativt perspektiv. Et nytt prosjekt er startet i 2005 ved IRIS, se avsnittet om viktigste aktiviteter i 2005 nedenfor. Anti-doping som tema kom til etter at programmet var startet som resultat av et samarbeid mellom programmet og NIF der NIF gikk inn med øremerkede midler. Innen dette temaområdet er det også gitt støtte til medisinsk forskning. Det er gitt støtte til fire prosjekter, hvorav tre er avsluttet. Prosjektet som ikke er avsluttet inneholder doktorgradsstudium. Dette vil bli ferdigstilt i Det finnes mer informasjon om prosjektene på programmets hjemmeside: Viktigste aktiviteter i 2005 Som meddelt i fjorårets årsrapport har programstyret vært proaktivt ved at hovedtyngden av midlene som forventes å stå til rådighet i programperioden er fordelt. I 2005 har programstyret gitt støtte til to nye prosjekter på grunnlag av en rettet utlysning innen de to problemområdene: Offentlig styringsvirkemidler overfor den frivillige idretten Demokrati og makt i den frivillige idretten 2

3 Disse områdene ble valgt på grunnlag av drøftinger gjennom 2004 i programstyret og dialog med Kultur- og kirkedepartementet. De to prosjektene som ble gitt støtte er Offentlig styring for frivillig idrett (International Research Institute of Stavanger (tidligere Rogalandsforskning)) og Idrettsdemokratiet: deltakelse og diskurs (Institutt for samfunnsforskning). Det første prosjektet gjennomføres i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning. De to prosjektene ble prioritert blant i alt seks prosjekter. Alle prosjektene ble vurdert av et nordisk panel som satte de to prosjektene høyest i en intern ranking. Dette er for øvrig den siste tildelingen til nye forskningsprosjekter i programperioden. Programstyret arrangerte i mai brukerseminaret Utfordringer i idretten: Økonomi Frivillighet Integrasjon. Seminaret samlet om lag 170 deltakere, og programstyret vurderer det som vellykket. Ved å legge seminaret i forkant av ledermøtet i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité tiltrakk seminaret seg sentrale aktører fra den organiserte idretten. Programmets avslutningskonferanse vil bli holdt i forkant av Idrettstinget i Skien i mai 2007, nettopp i håp om igjen å kunne nå fram til viktige aktører i idrettsorganisasjonen. Programstyret varslet i forrige årsrapport at det var innledet samarbeid med journalist Andreas Hompland med sikte på et større bokprosjekt i forbindelse med sluttformidlingen fra programmet. Arbeidet med bokprosjektet har gått på sparebluss i 2005, men tas opp fra og med Hompland vil for øvrig bli involvert i en større bredde av sluttformidlingen. I tillegg til nevnte bokprosjekt vil han være redaktør for et hefte med oversikt over problemstillinger og resultater fra forskningsprogrammet. Målgruppe er forvaltere/politikere og tillitsvalgte innen idrett og organisasjoner. Heftet skal være klart i god tid til avslutningskonferansen i mai Nøkkeltall, aktiviteter i 2005 Antall prosjekter: 15 (herav 2 nye) Antall dr.gradsstipendiater: 11 (herav 3 kvinner) Antall postdoktorstipendiater: 0 Administrasjon Antall møter i programstyret i 2005: 3 Administrative kostnader i 2005: 0,65 mill kroner 3

4 Resultater Nedenfor gis en kort oppsummering fra prosjekter som er avsluttet i 2005, som eksempler på forskningen under programmet. Idrett som underholdning Konsumet av underholdningsidrett er stort i Norge. Det settes publikumsrekorder i eliteserien i fotball, avisene får egne sportsbilag, og rekordavtale for TV-rettigheter for ulike idretter varsler om at en økende andel av sendeflaten vies sport. Spørsmålet om hvorfor toppidretten har så sterk dragning på tilskuerne er derfor mer aktuelt enn noensinne. I prosjektet Endringer i folks verdier og holdninger som følge av internasjonal underholdningsidrett ved NTNU er det lagt vekt på å studere publikums forhold til ulike idretter, både på arenaene og via media. Toppidretten har høy underholdningsverdi for tilskuerne, dels gjennom identifikasjon med utøveren, dels fordi den skaper behagelige spenningsopplevelser og en spesiell form for sosialt fellesskap/sosial identitet. Prosjektet viser at idretter som fotball og hopp i varierende grad tilfredsstiller tilskuernes behov for spenningsopplevelser. Sosiale motiver for å oppsøke underholdningsidrett er på den annen side stabile på tvers av idretter. Kvinner og menn vektlegger sosiale motiver og spenningsmotivet noe ulikt, men disse forskjellene er likevel marginale i forhold til betydningen av utdanning. Konsumet er generelt størst blant dem med lav utdanning, men også måten man forholder seg til toppidretten på som tilskuer varierer med utdanningsnivået. Dette innebærer ikke store forskjeller med hensyn til hvilke idretter man interesserer seg for, ettersom utdanningsnivået er stabilt på tvers av så ulike idretter som fotball, hopp og basketball. Det er heller snakk om at høyere utdanning medfører større kulturell fleksibilitet og etterspørsel etter et bredere spekter av tilskueropplevelser. For tilskuere uten høyere utdanning er motivet for å følge med på underholdningsidrett først og fremst knyttet til identifisering med utøverne som representanter for den sosiale gruppen en identifiserer seg med. Prosjektet gjennomføres som et doktorgradsstudium. Doktorgraden forventes forsvart i (Kontakt Arnulf Kolstad for mer informasjon: arnulf.kolstad@svt.ntnu.no). Idrettens medierettigheter I prosjektet Optimal utnyttelse av idrettens medierettigheter ved Handelshøyskolen BI er det lagt vekt på å kombinere kompetanseoppbygging gjennom to doktorgradsprosjekter med utvikling av kunnskap som kan hjelpe aktørene i mediesportmarkedet til å forstå de raske endringene som dette markedet gjennomgår. Særlig har det vært lagt vekt på å utvikle kunnskap som kan styrke idrettens kompetanse og forhandlingsposisjon i forvaltning av eksisterende og potensielle medierettigheter. Som del av dette er det også utviklet kunnskap om sportssendingenes posisjon i fjernsynsmarkedet. Det ene doktorgradsprosjektet har analysert i hvilken grad fotballkamper vist på fjernsyn konkurrerer om tilskuere på stadion og dermed påfører klubbene reduserte inntekter. I det andre doktorgradsprosjektet foretas en historisk analyse av sportens rolle i NRKs organisering og strategiske utvikling. Det forventes at doktorgradene forsvares i (Kontakt Catherine Børve Monsen for mer informasjon: catherine.b.monsen@bi.no). 4

5 Antidoping Prosjektet Antidoping: Politikk, praksis og holdninger ved Høgskolen i Telemark er en nærstudie av antidoping-politikken innenfor den organiserte idretten i Norge. Det ses spesielt på de problematiske sidene ved iverksettingen av antidopingpolitikken. Selv om det tilsynelatende er bred enighet både i samfunnet generelt og idretten spesielt om at bruk av doping skal være forbudt, så har debatten rundt bruk av høydehus og kosttilskudd vist at det kan være vanskelig å oppnå enighet om de ulike politiske tiltakene på antidopingområdet. Det er ikke bare de politiske og byråkratiske sidene ved antidopingpolitikken som er studert. Et viktig fokus har vært toppidretten og dens forhold til arbeidet med antidoping. Resultatene viser at antidopingpolitikken skaper en spesiell og kompleks situasjon for toppidretten. På den ene siden representerer den forstyrrelser for lagene og utøverne. I flere av intervjuene blir dopingkontroller og rapporteringsrutiner ofte omtalt som pain og pes. Samtidig er dette tiltak og en politikk de innser ikke er til å unngå. Prosjektet viser at selv om rettferdighet og helse blir betraktet som viktige verdier, er det først og fremst relasjonene til omgivelsene i form av publikum og økonomiske støttespillere som spiller en avgjørende rolle for synet på antidopingpolitikken. Prosjektet avdekket også informasjon som bidrar til å reise spørsmål om de demokratiske aspektene ved idrettsbevegelsen. I intervjuer med en rekke utøvere, trenere og støtteapparat i norsk toppidrett kom det fram overraskende poenger og opplysninger om deres muligheter og ønsker om å medvirke i utformingen av lover og regler om deres egen virksomhet, og da spesielt i forhold til dopingbestemmelsene. Utviklingen de siste årene har resultert i at antidopingarbeidet i stadig større grad har blitt håndtert i internasjonale fora. I tillegg har store deler av dette arbeidet nå blitt organisert utenfor de tradisjonelle internasjonale idrettsorganene for å sikre uavhengighet og unngå interessekonflikter. For norske toppidrettsutøvere vil det si at håndheving av regelverket nå delvis er overlatt til organisasjoner som i prinsippet ligger utenfor NIF, noe som reiser viktige spørsmål omkring utøveres rettigheter i den internasjonale idrettsverden. Mye taler for at de er blitt passive mottakere av en politikk som griper sterkt inn i deres hverdag. Dette siste punktet har det ikke vært mulig å følge opp i prosjektet Prosjektet gjennomføres som et doktorgradsstudium. Doktorgraden forventes forsvart i 2006 (Kontakt Jan Ove Tangen for mer informasjon: jan.o.tangen@bi.no). Idrett og kjønn I prosjektet Idrettspolitikkens kjønnspolitikk i klemme mellom ulike rasjonalitetshegemoni ved Høgskolen i Finnmark er statens og markedets føringer på idrettens kjønnspolitikk analysert. Dessuten er betydningen av kjønn i lederutvelgelse og betydningen av kjønn i en mannsdominert ledelses- og organisasjonskultur undersøkt. Statens idrettspolitikk er analysert med utgangspunkt i St.meld. nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring. Om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet. Prosjektet finner at kjønnsdimensjonen i liten grad er reflektert i meldinga. Den forskningskunnskapen som forklarer store kjønnsforskjeller både når det gjelder deltakelse, engasjement, behov for trening og tilbud, har ikke fått innflytelse på politikkutforming. Det betyr at meldinga som 5

6 policy-dokument ikke reflekterer og ivaretar statens ansvar for å arbeide for likestilling mellom menn og kvinner i idrett i tråd med likestillingsloven. Prosjektet finner videre at markedets økende innflytelse i idretten ofte resulterer i at hensynet til likestilling og likeverd må vike. Det skjer en økende profilering av kjønn på måter som gir medieoppmerksomhet og økonomisk inntjening. Dette betyr legitimitet for profilering av kvinners heteroseksuelle attraktivitet, noe som innebærer at idretten er blitt en aktør i en økende seksualisering i det offentlige rom. Denne form for fokus på kjønn fører til at likestilling og likeverd blir kraftig nedtonet og i mange sammenhenger forsvinner fra den idrettspolitiske dagsorden. Idrettens ansvar for å fremme grunnverdier som likeverd, rettferdighet og demokrati er således i forvitring. I analysen av betydningen av kjønn i lederutvelgelse ble sterke androsentriske oppfatninger avdekket, noe som innebærer en idealisering av det som tradisjonelt blir oppfattet som maskulint, samtidig som disse idealene ble sett på som kjønnsnøytrale og generelle. Lederidealet ble framstilt som å være en person som er handlingsorientert, resultatorientert, har kompetanse i økonomistyring og strategisk planlegging, i tillegg til gode kontakter i idrett, politikk og næringsliv. Slike kompetansekrav ble ofte omtalt som tung kompetanse og framhevet som både nødvendig og ønskelig. At det var langt flere mannlige enn kvinnelige kandidater som ble tilkjent slike egenskaper ble i en viss grad erkjent, men i liten grad vurdert i et kjønnspolitisk perspektiv. Kvinnelige kandidater ble på dette grunnlag ikke nominert til lederposisjoner under dekke av manglende personlige egenskaper og kompetanse. (Kontakt Jorid Hovden for mer informasjon: jorid.hovden@hifm.no). Idrettsaktiviteter for storbyungdom Storbyprosjektet ble initiert for å sette i gang idrettslige aktiviteter for dem som ikke allerede var med i idrett. I doktorgradsprosjektet Storbyprosjektet - et alternativt idrettstilbud i takt med samfunnets endringer og ungdommenes behov? En studie av politiske visjoner - og et praksisfelt ved Norges idrettshøgskole er dette analysert. Fokus for studien var ungdom år. En dokumentanalyse og møter med nøkkelpersonell sådde tvil om den valgte implementering av Storbyprosjektet var den mest effektive. En analyse av fordelingen av Storbyprosjektets penger til ulike aktiviteter viste at brorparten gikk til klubbtiltak, mens mindre andeler gikk til tilbud for særskilte grupper og drop-in - tilbud rettet mot dem som faller utenfor. En spørreskjemaundersøkelse blant elever i videregående skoler i Bergen bekreftet at det var stor overlapp i den forstand at mange ungdommer som drev ordinær konkurranseaktivitet også deltok i Storbyprosjektets aktiviteter. Det ble også avdekket interessante forskjeller ved at gutter på allmennfaglig studieretning dominerte ordinær konkurranseidrett, mens gutter på yrkesfaglig studieretning dominerte Storbyprosjektets aktiviteter. Prosjektet viste videre at mens foreldres frivillighetsarbeid i idrettslag var viktig for deltakelse i ordinær konkurranseidrett, så var informasjon fra venner den viktigste forklaringen for deltakelse i Storbyprosjektet. Prosjektet viste også at det ble opplevd som mer gøy å delta i ordinær konkurranseidrett enn i Storbyprosjektet. Det som slo særlig ut var gleden ved konkurranseorientering for dem som deltok i ordinær idrett. I en annen del av prosjektet ble ungdommer i to ulike typer kontekster analysert. Den ene var et ordinært fotballag som brukte midler fra Storbyprosjektet til å variere treningen, for 6

7 eksempel med trening på treningssenter og innleie av instruktører i andre idretter. Den andre var en åpen idrettshall, der ungdom kunne komme og gå som de ville, og organisere aktiviteten selv. Alle de intervjuede ungdommene satte pris på de aktuelle tiltak. Spesielt avdekket analysen at åpen hall var et tilbud for ungdom, særlig gutter, som følte at ordinær konkurranseidrett ikke var noe for dem. Den følelse av frihet som egenorganisering og selvbestemmelse i forhold til aktivitetene ga, var vesentlig for å forklare den positive opplevelsen av tiltaket. Dersom utgangspunktet for alternative tilbud er målet om idrett for alle, hadde opplegget med åpen hall noen uintenderte konsekvenser, da dette viste seg å være enda mer guttedominert enn ordinær konkurranseidrett. (Kontakt Eivind Åsrum Skille for mer informasjon: eivind.skille@hihm.no). Resultatindikatorer for 2005 Avlagte doktorgrader: 2 (0 kvinner) Vitenskapelig publisering²: 6 artikler i vitenskapelige tidsskrifter ² Forskningsrådets nåværende opplegg for framdriftsrapportering fra prosjektene gir bare tilfeldig innmelding om vitenskapelig og annen publisering til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Programstyret vil derfor i 2006 innhente oppdatert informasjon om publisering fra samtlige prosjekter som har vært støttet. Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte Programmet har tilfredsstillende framdrift. Som nevnt foran har programstyret ikke planer om tildeling til nye prosjekter i programperioden. Måloppnåelse må vurderes i forhold til at programstyret i første fase la størst vekt på kompetanseoppbygging gjennom doktorgradsutdanning, mens det seinere er det lagt større vekt på mer handlingsrettede prosjekter. Når det gjelder målet om å utvikle bedre kunnskap om idrettens omfang, betydning og betingelser i det norske samfunn, må det tas i betraktning at idrett utgjør en omfattende sektor i det norske samfunnet med store kunnskapsbehov. Et relativt lite forskningsprogram har derfor begrensede muligheter for å belyse disse behovene i noen bredde. Det påpekes likevel at programmet bidrar med viktig kunnskap knyttet til organisering, deltakelse og politikkutforming og -implementering. Programmet har også som mål å utvikle bærekraftige forskningsmiljøer innen idrett. Når det gjelder miljøer som driver forskningsbasert undervisning, må det sies at programmet har hatt stor betydning for faglig utvikling ved Høgskolen i Telemark og forskningsstiftelsen knyttet til høyskolen, Telemarksforsking-Bø. Programmet har hatt mindre betydning for utviklingen av det største miljøet i Norge, Norges idrettshøgskole. Programmet har ellers gitt grunnlag for å utvikle kompetansen om frivillige organisasjoner ved Institutt for samfunnsforskning. Åtte personer har til nå forsvart doktorgraden, og programplanens mål om minst ti vil bli nådd med god margin. Det er til nå publisert 40 artikler i vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering, og programmet ligger således allerede foran målet i programplanen om å publisere minst 30 slike artikler. Vurdert i forhold til vitenskapelig kompetanseoppbygging og publisering må programmet således sies å ha meget god måloppnåelse. 7

8 Utfordringer framover Programmets utfordringer er, i tillegg til oppfølging av igangværende prosjekter, først og fremst knyttet til planlegging og gjennomføring av sluttformidlingen fra programmet. Dette vil kreve betydelige tidsmessige og økonomiske resurser i Det vil videre være viktig at programmet gir innspill til Kultur- og kirkedepartementet om videre samfunnsfaglig og humanistisk orientert forskning innen idrettsfeltet etter programperioden. Her vil en kunnskapsstatus være et viktig grunnlag. 8