Årsrapport 2004 for Idrett, samfunn og frivillig organisering

Transkript

1 1 Årsrapport 2004 for Idrett, samfunn og frivillig organisering Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere 2004: Kultur- og kirkedepartementet Disponibelt budsjett 2004: 6,4 mill kroner Forbruk: 10,2 mill kroner Mål for programmet Programmet skal bygge opp kompetanse og frambringe ny kunnskap om viktige trekk i samfunnsutviklingen som belyser forholdet mellom idrett, samfunn og frivillig organisering. Det overordnede målet er todelt: 1) å utvikle bedre kunnskap om idrettens omfang, betydning og betingelser i det norske samfunn, samt å bygge opp forskningsmiljøer med høy akademisk kompetanse på feltet 2) å benytte idretten som temaområde for å belyse generelle trekk ved samfunnsutviklingen med hensyn til endringer i det sivile samfunn og frivillig organisering i skjæringsfeltet mellom stat og marked, slik som profesjonalisering, kommersialisering, offentlig og privat tjenesteyting. Programstyret mener at programmet på en god måte bidrar til å oppfylle det første av disse overordnede målene. Fordi idretten utgjør en dominerende del av norsk frivillig sektor, vil kunnskap om idretten belyse generelle trekk ved samfunnsutviklingen når det gjelder frivillighet, profesjonalisering, kommersialisering m.v.. Det hadde imidlertid vært ønskelig å trekke inn også andre deler av frivillig sektor for komparasjon og derved tydeligere å få fram generelle utviklingstrekk. Fordi det ikke har lyktes å oppnå finansiering til programmet fra Barne- og familiedepartementet, (daværende) Sosial- og helsedepartementet og Miljøverndepartementet slik det opprinnelig var tenkt, har dette ikke vært mulig. Aktivitetsrapport Programmet har vært i gang sju år. Programstyret har fra 2003 bestått av fem medlemmer, tre forskerrepresentanter og to brukerrepresentanter. Programmet omfatter seks temaområder. I tabellen nedenfor framgår bevilgningene som i alt er tildelt temaområdene, og (herav) hva som ble tildelt i Alle beløp er i mill kroner: I alt Idrettens omfang, uttrykksformer og sosiokulturelle betydning 19,6 3,0 2. Det organiserte idrettslivet 11,2 1,4 3. Idrettens kommersielle og næringsmessige betydning 12,7 1,3 4. Idrettsanlegg og idrettsutøvelse 7,8 1,2 5. Idrettspolitikk 8,3 1,6 6. Anti-doping 5,1 0,6 Programstyret har hatt som mål å bidra til å bygge opp miljøer som kan ta et ansvar for forskningen også ut over programmets varighet. Som det framgår av oversikten ovenfor, er det gitt ulik prioritering til de forskjellige temaområdene. Dette skyldes dels at noen av temaområdene favner bredere enn andre, og dels

2 2 at det er ulik kapasitet i miljøene til å igangsette forskning på de ulike temaene. Nedenfor gis en kort oppsummering av status innen de seks temaområdene: Idrettens omfang, uttrykksformer og sosiokulturelle betydning er det temaområdet som favner videst og er også det som er gitt mest støtte. I alt 15 prosjekter er gitt støtte, og seks av disse er avsluttet, hvorav tre med doktorgrad som resultat. De fleste av de ni igangværende prosjektene er i sluttfasen, og det forventes ytterligere tre doktorgrader som resultat. Tretten av prosjektene er eller har vært knyttet til Norges idrettshøgskole. Prosjektene belyser en betydelig bredde av problemstillinger. Dette er både en følge av at temaområdet i seg selv er bredt og ønsket om å bygge opp kompetanse gjennom doktorgradsutdanning. Det organiserte idrettslivet har nå tyngdepunkt ved Institutt for samfunnsforskning. Tidligere i programmet var Norges idrettshøgskole sterkere involvert. Seks prosjekter har vært støttet, hvorav fire er avsluttet. Forskningen har foreløpig resultert i en doktorgrad og ytterligere en ventes. Forskningen har vært konsentrert om ulike aspekter ved frivillige idrettsorganisasjoner. Dette er forskning som programstyret antar departementet har hatt direkte nytte av i forvaltning og politikkutforming. Idrettens kommersielle og næringsmessige betydning er et tema programstyret opplever at relativt få norske forskningsmiljøer har vist interesse for. Selv om det er bevilget ikke ubetydelig støtte, har det vist seg vanskelig å bygge opp varig kompetanse på temaet. Programstyret har ikke i detalj analysert hvorfor det er slik, men det kan se ut til at idrett som tema ikke fenger innen de tyngste økonomimiljøene. Det er også mulig at de samme miljøene vurderer at idrett som studieobjekt ikke fremmer en akademisk karriere ved at det er vanskelig å oppnå publiseringer i de faglig mest prestisjetunge tidsskriftene med idrett som studieobjekt. Det er gitt støtte til fem prosjekter, hvorav to er avsluttet. Det er avlagt en doktorgrad, mens tre stipendiater fortsatt er under veis. Idrettsanlegg og idrettsutøvelse har sitt tyngdepunkt ved Høgskolen i Telemark, men det er i den seinere tid gitt støtte til også andre miljøer - og da med Høgskolen i Telemark som node i et nettverk. Seks prosjekter er gitt støtte, hvorav tre er avsluttet. En doktorgrad er avlagt. Forskningen var i første fase relativt teoretisk orientert, mens det i seinere fase er gitt støtte til mer empirisk orientert forskning. Idrettspolitikk er dominert av et omfattende forskningssamarbeid mellom Høgskolen i Telemark/Telemarksforsking-Bø og Rogalandsforskning. Det er gitt støtte til bare fire prosjekter, hvorav tre er avsluttet. En doktorgrad er nær ferdigstillelse. Forskningen har vært konsentrert om den organiserte idretten i Norge og ser på så vel det nasjonale som det lokale nivået. Et større oppfølgingsprosjekt ser på idrettspolitikken i et komparativt perspektiv. Anti-doping som tema kom til etter at programmet var startet som resultat av et samarbeid mellom programmet og NIF der NIF gikk inn med øremerkede midler. Innen dette temaområdet er det også gitt støtte til medisinsk forskning. Det er gitt støtte til fire prosjekter, hvorav tre er avsluttet. Prosjektet som ikke er avsluttet inneholder doktorgradsstudium. Det ble tidligere i programmet søkt igangsatt en større satsing på temaet, bl a på bakgrunn av en internasjonal forskerkonferanse som programstyret tok initiativet til. Fordi programstyret ikke fant det metodiske opplegget betryggende nok, ble forskningen ikke igangsatt.

3 3 Det finnes mer informasjon om prosjektene på programmets hjemmeside: Ut fra en vurdering av at samfunnsvitenskapelig og humanistisk idrettsforskning er relativt unge fagområder med behov for å bygge opp bedre akademisk kompetanse, ga programstyret de første årene betydelig støtte til doktorgradsutdanning. De seinere årene er det lagt større vekt på mer handlingsrettede prosjekter. Tolv miljøer har mottatt støtte til i alt atten prosjekter i I tillegg er det gitt støtte til kjernemiljøaktiviteter ved Høgskolen i Telemark/Telemarksforsking-Bø. Tre av institusjonene har i 2004 mottatt til sammen i overkant av 50 prosent av bevilgningene: Norges idrettshøgskole 1,61 mill kroner (tre prosjekter), Høgskolen i Telemark 1,60 mill kroner (tre prosjekter), Institutt for samfunnsforskning 1,45 mill kroner (to prosjekter). Ni av prosjektene er kategorisert som tverrfaglige, åtte prosjekter er basert på sosiologi som fagdisiplin og ett prosjekt tilhører økonomi. I fire av de atten prosjektene er det kvinnelig prosjektleder. Elleve stipendiater var tilknyttet programmet i 2004, hvorav tre kvinner. Det foregår internasjonalt forskersamarbeid på prosjektnivå innen alle de seks temaområdene som programstyret dekker. Dessuten har programstyret gitt kjernemiljøet i Telemark støtte til å engasjere en framtredende professor fra Loughborough University i en II-stilling. Det nevnes også at en av prosjektlederne fungerer som president for European Association for Sport Management og at en annen er leder for forskernettverket Sport and Society i forbindelse med den europeiske sosiologikongressen i Programstyret tok sommeren 2004 initiativ til å samle et utvalg forskere fra Danmark, Sveige og Norge for å drøfte mulig nordisk samarbeid. Et vellykket, uformelt arbeidsmøte desember 2004 med i underkant av 20 forskere fra de tre landene representerer forhåpentligvis starten på et forbedret nordisk forskningssamarbeid. Programstyret har i de siste årene vært proaktivt ved at hovedtyngden av midlene som forventes å stå til rådighet, allerede er disponert. Med utgangspunkt i drøftinger om hvilke områder som skal prioriteres med de begrensede ressursene som forventes tilgjengelig i gjenværende programperiode, inviterte programstyret mot slutten av året noen utvalgte miljøer til å fremme prosjekter innenfor to problemområder: Offentlige styringsvirkemidler overfor den frivillige idretten og Demokrati og makt i den frivillige idretten. Programstyret innledet i 2004 samarbeid med journalist Andreas Hompland med sikte på et større bokprosjekt mot slutten av programmet. Resultatrapport Programmet har som mål at minst ti personer skal forsvare doktorgrad. I 2004 forsvarte to personer doktorgrad, begge ved Norges idrettshøgskole. I alt har nå seks personer disputert, og programstyret er trygg på at målet om minst ti vil bli nådd. Programstyret har som mål at minst 30 artikler skal publiseres i vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering i løpet av programperioden. I 2004 ble det publisert seks slike artikler,

4 4 og målet for hele programperioden er allerede nådd. I tillegg er det publisert flere bøker og en rekke kapitler i bøker med utgangspunkt i programmet. Samlet vurdering av framdriften i programmet Programmet må sies å ha tilfredsstillende framdrift. Med de prosjekter som forventes støttet i begynnelsen av 2005, vil programstyret ha fordelt det alt vesentlige av samlet forventet ressursramme. Som det framgår foran, er programmet foran skjema med hensyn til vitenskapelig publisering og det ligger også meget tilfredsstillende an i forhold til målet om doktorgradsproduksjon. Når det gjelder institusjonspolitikk, satset programstyret i starten av programmet på særlig to kjernemiljøer. Som det er redegjort for i tidligere årsrapporter, har programstyret valgt å videreføre bare det ene av disse. Bakgrunnen for at det andre kjernemiljøet ikke videreføres har både vært kapasitetsproblemer ved den aktuelle institusjonen og at programstyret har vurdert at temaet for kjernemiljøfunksjon er så vidt heterogent at det har vært mindre egnet for å ivareta denne funksjonen. Planer for 2005 Programstyret vil tidlig på året ta stilling til hvilke prosjekter som skal igangsettes på grunnlag av ovennevnte rettede utlysning. Programstyret vil følge opp initiativet til nordisk samarbeid som er nevnt ovenfor, blant annet ved å bidra til å videreføre og videreutvikle en internettportal for formidling av idrettsforskning som er etablert ved Malmö högskola. Programstyret vil på forsommeren 2005 arrangere et brukerseminar. Seminaret var opprinnelig tenkt gjennomført i 2004, men ble utsatt for å kunne gjennomføres i forkant av en større ledersamling i Norges Idrettsforbund og Olympiske komité. Programstyret håper dette fører til større deltakelse fra sentrale beslutningstakere i den organiserte idretten enn det tidligere seminarer har hatt. Videre vil programstyret følge opp ovennevnte samarbeid med Andreas Hompland med sikte på et mer omfattende samarbeid om formidling av resultater fra programmet. Eksempler på resultater fra forskningen (I dette avsnittet gis det eksempler på resultater fra igangværende prosjekter. Det er valgt prosjekter som er nær avslutning. Tilsvarende er det i tidligere årsrapporter gitt eksempler fra andre prosjekter.) I et prosjekt om ungdom og idrett i et flerkulturelt samfunn diskuteres rådende forståelser av identitet med utgangspunkt i en studie av treningsvaner blant unge jenter med minoritetsbakgrunn. En konklusjon fra en artikkel er at nyere identitetsteorier som sterkt betoner individuelle valg har problemer med å fange alle sider ved de unges identitetsprosjekter, og at praksisorienterte perspektiver utfyller disse nyere identitetsteoriene.

5 5 (Kontakt Åse Strandbu, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring for mer informasjon: ) I et prosjekt som sammenlikner idrettspolitikken i ulike land er et sentralt funn den sterkere interne organiseringen av idrettens organisasjoner i Norge og Tyskland jamført med Canada og England. I Norge og Tyskland er idretten organisert under store paraplyorganisasjoner, mens den har en mer fragmentert og mindre koordinert struktur i de to sistnevnte landene. En mer samlet idrettsorganisasjon synes å skape tettere koblinger mellom idrett og stat i Norge og Tyskland. I den videre analysen undersøkes bl a hvilke implikasjoner dette har for idrettspolitikken - med hensyn til dens mål og ressursmessige prioriteringer. En hypotese som skal følges opp er om, og eventuelt hvordan og hvorfor, den tettere koblingen mellom idrett og stat resulterer i sterkere statlig støtte til den lokale masseidretten i land med relativt sterkere idrettsorganisering. (Kontakt Per Mangset, Høgskolen i Telemark for mer informasjon: per.mangset@hit.no ) I en artikkel fra et prosjekt om folks trening i det moderne samfunnet sammenliknes måten sosial integrasjon utvikles i henholdsvis idrettslag og treningssentre. Analysene indikerer at idrettslagene fortsatt er viktige integrasjonsarenaer, mens integrasjon på treningssentre i første rekke innebærer opprettholdelse av etablerte vennskap. Det uttrykkes bekymring for en mulig fremtid der fysisk aktivitet i større grad enn i dag gjennomføres utenfor de frivillige idrettslagene, og at den (organiserte idretten) dermed mister noe av sin integrerende funksjon. I en annen foreløpig upublisert artikkel fra samme prosjekt diskuteres i hvilken grad motivasjon for fysisk aktivitet (glede, fysisk form, mental rekreasjon, sosiale faktorer, prestasjon, ekspressivitet og utseende) påvirkes av kjønn og treningsarena (idrettslag og treningssenter). Hovedfunnet er at treningsarena er viktigere enn kjønn når slik motivasjon skal forklares. (Kontakt Anne-Lene Bakken Ulseth, Institutt for samfunnsforskning for mer informasjon: anne-lene.b.ulseth@samfunnsforskning.no) I et prosjekt om trenere i frivillige idrettslag er det kartlagt at 81 prosent av dem som har en trener, sier at det er en mann. Et av hovedfunnene er at det er en meget klar mannsdominans i forhold til alle grupper utøvere: 97 prosent av mannlige utøvere har en mannlig trener, 61 prosent av kvinner har mannlig trener. Videre er det slik at kvinner/jenter har yngre trenere, og at jo mer konkurranseorientert en utøver er, jo større er sjansen for at man har en mannlig trener. Prosjektet viser også hvilke roller en trener kan ha. Trenerne får i hovedsak høy score på sosial orientering, en relativt høy score på instruksjon/trening og en klart lavere score når det gjelder å la de aktive være med å bestemme. Kvinnelig trenere er mer sosialt orienterte enn mannlige trenere i forhold til kvinnelige utøverer. De to forholdene som betyr mest for å forklare forskjeller i trenerstiler er alder og konkurransenivå. Yngre utøverne og utøvere på høyt konkurransenivå får både den mest instruerende treningen og mest sosial støtte. Samtidig som dette på noen måter kan være vel og bra, antyder det at idretten i tillegg til den skjeve kjønnsammensetningen - har en utfordring når det gjelder trenerarbeidet i forhold til eldre utøvere og dem på et lavere konkurransenivå. (Kontakt Ørnulf Seippel, Institutt for samfunnsforskning for mer informasjon: ornulf.seippel@samfunnsforskning.no)

6 6 I Storbyprosjektet er målsettingen å engasjere uorganiserte og inaktive ungdommer. Et prosjekt som analyserer Storbyprosjektet viser at resultatene er tvetydige. På den ene siden er det en stor overlapping av de som deltar i tradisjonelle idrettstilbud og de som deltar i storbyaktiviteter. På den andre siden er det mange av de som har sluttet med tradisjonell idrett, som deltar i storbyaktiviteter. Dette kan indikere at tilbudet ikke er bortkastet. Preferansene ungdom oppgir for å delta i tradisjonell idrett versus storbyaktiviteter, er også tvetydige. På den ene side er mange av preferansene sammenfallende for å delta i de to kontekstene. På den annen side er det klart at preferanser som fleksibilitet med hensyn til oppmøte og medlemskap, mindre krav til utstyr og ferdigheter, selvbestemmelse og egenorganisering av aktivitet taler til fordel for storbyaktiviteter. (Kontakt Eivind Åsrum Skille, Norges idrettshøgskole for mer informasjon: eivind.asrum.skille@nih.no)