BERGEN KOMMUNE Fana bydel, Skjoldnes, gnr 40, bnr. 55 og 112 m fl. Planid FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:19.09.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Fana bydel, Skjoldnes, gnr 40, bnr. 55 og 112 m fl. Planid FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE FIGURLISTE... 4 VEDLEGG... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 1. SAMMENDRAG NØKKELOPPLYSNINGER BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET BAKGRUNN INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET PLANPROSESSEN KUNNGJØRING OG VARSLING AV OPPSTART INFORMASJONSTILTAK GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER FYLKESPLAN KOMMUNEPLAN KOMMUNEDELPLAN REGULERINGSPLANER TEMAKART RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER TIDLIGERE PLANFORSLAG BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) BELIGGENHET AVGRENSNING TILSTØTENDE AREALERS BRUK/ STATUS EKSISTERENDE BEBYGGELSE TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK SOLFORHOLD VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD GRØNNE INTERESSER KULTURMINNEVERDIER VEI OG TRAFIKKFORHOLD STØY OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/ KOLLEKTIVDEKNING VANN OG AVLØP ENERGI PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD RISIKO OG SÅRBARHET PRIVATRETTSLIGE BINDINGER UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET INNLEDNING REGULERINGSFORMÅL BYGGEFORMÅL LEK/ UTEOPPHOLDSAREAL PARKERING/ GARASJER TRAFIKKAREAL STØYTILTAK AVFALLSHÅNDTERING/ MILJØSTASJON RISIKO OG SÅRBARHET KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK av 79

3 9.2 EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER ESTETIKK KONSEKVENSER FOR NABOER TRAFIKK- OG PARKERINGSFORHOLD KULTURMINNER FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDER, BARN OG UNGES INTERESSER I NÆRMILJØET PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD RISIKO OG SÅRBARHET INFRASTRUKTUR KONSEKVENSER FOR NÆRINGSINTERESSER JURIDISKE/ ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN UTTALELSER OG MERKNADER INNKOMNE MERKNADER TIL TIDLIGERE PLANFORSLAG OPUS SINE KOMMENTARER I HENHOLD TIL ENDRET PROSJEKT MERKNADER TIL PLANFORSLAG I FORBINDELSE MED OFFENTLIG HØRING JUNI MERKNADER TIL BEGRENSET HØRING MAI KOMMUNALE AVDELINGER FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR av 79

4 FIGURLISTE Figur 1Utsnitt fra kommuneplanens arealdel (2025) Figur 2 Utsnitt fra Kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest Figur 3 Planer i nærområdet Figur 4 Reguleringsplan for Ramstad gård Figur 5Temakart Støy-forurensing Figur 6Temakart Landskap-grøntstruktur Figur 7Temakart Transportstruktur Figur 8 Lokalisering av planområdet (kilde: Statens vegvesen) Figur 9Avgrensing av planområdet Figur 10 Motorvegen, bilde fra Figur 11Bebyggelse rundt planområdet Figur 12 Villa Skjoldnes, annekset og enebolig fra Figur 13 Bilde tatt fra Trollhaugen mot eksisterende villaer i planområdet Figur 14 Utsnitt fra landskapsplan, Smedsvig landskapsarkitekter Figur 15 Bilder av hagedam og vegetasjon Figur 16 Bilder av Villa Skjoldnes til venstre og Konow Lund villaen til høyre Figur 17 Veger rundt planområdet Figur 18 Barnehager i nærområdet til planområdet Figur 19 Inndeling av delområder Figur 20 Analyse av uteareal jevndøgn kl Figur 21 Utsnitt av illustrasjonsplan Figur 22 Formål under grunnen Figur 23 Støysituasjonen for eksiterende boliger i 2017 med lokk Figur 24 Fotomontasje av prosjektet sett fra Troldhaugen Figur 25 Utsikt mot prosjektet fra Skjoldvegen Figur 26 Sol og skyggeillustrasjon for jevndøgn kl av 79

5 1. SAMMENDRAG Forslag til reguleringsplan for Fana, gnr. 40, bnr. 55, 211, 767 og 1009 m.fl. ble utarbeidet av Asplan Viak, på oppdrag fra tiltakshaver Veidekke Eiendom AS, i Ved innlevering til 1. gangsbehandling anbefalte fagetaten å ikke gå videre med reguleringsplanforslaget. Planen ble likevel lagt ut til høring, men ble ikke sluttbehandlet. Foreliggende planforslag er utarbeidet for Skjoldnes Utvikling AS av Opus Bergen AS, i samarbeid med 3 RW arkitekter. Planforslaget legger til grunn innkomne merknader fra offentlige innstanser, privat personer, fagetaten og byrådet i tidligere forslag fra Asplan Viak. En forutsetning for prosjektet i dag, er at det bygges lokk over motorvegen. Overbygget løser problemer med støy og støv som ble kommentert i forhold til tidligere planforslag. I forhold til merknader mot utbygging i strandsonen har en trukket bebyggelsen lenger bort fra strandsonen, og en forholder seg til bestemmelser i kommuneplanen som gir byggeforbud 25 meter fra strandlinjen. Planforslaget grunner i en lang prosess hvor forslag til plan har vært gjennom to høringsprosesser (offentlig høring i 2008 og begrenset høring i 2010). Som følge av høringsprosessene har forslaget blitt omarbeidet til å imøtekomme både offentlige og private merknader til forslaget. Planområdet ligger på Skjold i Fana bydel og omfatter Gnr 40, bnr. 55 og 112 m. fl., og er på ca 43 daa. Innenfor planområdet i dag ligger to villaer som begge er i fra 1920-tallet; Villa Skjoldnes og en Konow Lund villa. Villa Skjoldnes er i bruk som kurs- og selskapslokaler. Konow Lund villaen står tom i dag, og er vurdert som bevaringsverdig. Utformingen av planforslaget er basert på en begrenset arkitektkonkurranse som ble vunnet av 3 RW arkitekter. Ideen var å utvikle et unikt boligprosjekt med en kombinasjon av boliger med høy standard, og tilsvarende høyt fritids- og service tilbud. Eksponering fra Trollhaugen har også vært et sentralt element i prosessen. Det tilrettelegges i planforslaget for bygging av ca boliger med tilhørende infrastruktur. Parkering skal skje under bolighusene, og trafikken begrenses ved at en kjører direkte inn i parkeringshus i bakkant av bolighusene. Boligprosjektet har et grønt fokus, og leilighetene terrasseres for å få store felles og private terrasser. Det er planlagt stor offentlig park på miljølokket over Fritz c Riebers veg på ca 8000m². Parken opparbeides av forslagstiller. I tillegg planlegges offentlige gangforbindelser innad i planområdet, samt til sjø. Det settes av næringsareal til Villa Skjoldnes. 5 av 79

6 2. NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Gårdsnavn Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings- /kommune(del)pl.) Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Fana Skjoldnes Gnr. 40, bnr 55 og 112 m. fl Byggeområde i kmpl Boligområde og bolig/næring i kmdpl Planområdet er uregulert Skjoldnes Utvikling AS Sandviksbodene Bergen Villa Skjoldnes AS, Skjoldnes Utvikling AS Opus Bergen AS Tilrettelegge for bygging av boliger og næringsareal til Villa Skjoldnes Ca 62,7 daa Ca boliger Nytt boligareal inkludert parkeringsareal ca m² Herunder ca 24500m² boligareal Støy, luftforurensing Nei Nei Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) Ja 6 av 79

7 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 BAKGRUNN Det ble i 2004 utarbeidet forslag til reguleringsplan for Fana, gnr. 40, bnr. 55, 211, 767 og 1009 m.fl. i Forslaget ble utarbeidet av Asplan Viak, på oppdrag fra tiltakshaver Veidekke Eiendom AS, Ved innlevering til 1. gangsbehandling anbefalte fagetaten å ikke gå videre med reguleringsplanforslaget. Samtidig presiserte fagetaten at de ikke hadde gjennomgått en total grundig vurdering på grunn av sakens prinsipielle karakter. Planen ble likevel lagt ut til høring, men ble ikke sluttbehandlet. Fagetatens begrunnelser for å ikke anbefale planforslaget i 2004 ble begrunnet som følger: Forslagets utbygging langs sjøen vil bryte med den sammenhengende grønnstrukturen langs Nordåsvannet. Samtidig som landskapsverdien denne sonen representerer mistes. Utbygging vil skape presedens for fremtidige utbyggingsspørsmål i lignende områder. Utbyggingen ved motorvegen innfrir ikke gjeldende støykrav i kommunedelplanen. Vanskelig å si om utbyggingen kan overholde nasjonale mål for svevestøv. Tvilsomt om området er egnet for så høy fortetting, vurdert mot beliggenhet, beskaffenhet og avstand til Nesttun sentrum i forhold til rikspolitiske retningslinjer for areal og transport. Det var i tillegg innvendinger mot prosjektet i andre innkomne merknader fra berørte parter i, og utenfor planområdet. Merknadene samsvarte med fagetatens begrunnelse mot å ikke anbefale prosjektet, i tillegg til at type utbygging ble antatt å generere støy og medføre tap av lys og utsikt. Det ble også vektlagt argumenter mot bebyggelsen begrunnet i dårlig terrengtilpasning, og brytning med områdets villapreg. I byrådsak 1542/04 sies det at en ønsker utvikling av området til boligformål, men at fortettingspotensialet i området er knyttet til en overbygning av motorveien. En overbygning frigjør byggearealer, samtidig som landskapskvaliteter bevares og strandsonen blir tilgjengeliggjort. Det vises i denne sammenheng til delutredningen til kommunedelplanen for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest, boligpotensialet i støy- og forurensningsutsatte områder, hvor det nettopp fremheves at overbygging av motorveien klart gir den beste løsningen for miljø og brukbarhet. Foreliggende forslag til reguleringsplan er utarbeidet av OPUS Bergen AS i samarbeid med 3RW arkitekter, på oppdrag fra Skjoldnes Utvikling AS. Reguleringsplanforslaget tar utgangspunkt i fagetatens notat, byrådsaken, samt andre berørte parters merknader til tidligere utarbeidet planforslag. Dette betyr at overbygning av motorvegen nå er en forutsetning for prosjektet. Overbygget løser 7 av 79

8 problemer med støy og støv som ble kommentert i tidligere planforslag. I forhold til merknader mot utbygging i strandsonen har en trukket bebyggelsen lenger bort fra strandsonen, og en forholder seg til gitte bestemmelser i kommuneplanen med byggeforbud 25 meter fra strandlinjen. Fortetningsmessig forholder en seg i planforslaget til gjeldende kommundelplan som tilsier utnyttelse på minimum 30 % BYA og maksimum 50 % BYA. 3.2 INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å legge til rette for etablering av boliger med tilhørende tilkomst, parkering og utearealer. Det skal i planforslaget også tilrettelegges for næringsareal til Villa Skjoldnes. 8 av 79

9 4. PLANPROSESSEN 4.1 KUNNGJØRING OG VARSLING AV OPPSTART Oppstartsmøte ble avholdt med Byrådsavdeling Byutvikling, Planavdelingen Det ble varslet oppstart på planområdet av Asplan Viak med annonse innrykket i BA og BT den Varslingsbrev til berørte parter, naboer, offentlige og private høringsinstanser ble sendt ut INFORMASJONSTILTAK På grunn av innvendingene mot det tidligere innleverte planforslaget fra Veidekke/Asplan Viak, har en ønsket å samarbeide med høringsinnstanser for å utarbeide prosjektet på en tilfredsstillende måte. Det har derfor vært tatt initiativ til, og blitt avholdt mange informasjonsmøter hvor en har innarbeidet innspill til planforslaget underveis i prosessen. Møter har blitt avholdt med blant andre: Husbanken, utbyggere av tilgrensende planer angående Sundts veg, Riksantikvaren i Oslo, NILU, Norsk institutt for luftforskning, miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland, kultur og idrettsavdelinga i Hordaland fylkeskommune, kultur og idrettsavdelinga i Hordaland fylkeskommune, befaring og møte med byantikvaren i Bergen, Edvard Grieg museum, Troldhaugen Det har vært en fortløpende dialog med Statens vegvesen som har satt krav til utformingen av lokket. Med Bergen kommune har det også vært fortløpende dialog gjennom planprosessen, og det har vært avholdt møter med etat for byggesak og private planer: Det har i tillegg blitt gjennomført informasjonsmøter for naboer i forbindelse med høringer av planforslaget samt gitt presentasjon av prosjektet på bydelsmøte. På forespørsel har det også blitt gjennomført møter med naboer samt blitt utarbeidet spesifikt planmateriale for å belyse prosjektet for naboer. 9 av 79

10 5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 5.1 FYLKESPLAN I fylkesplanen for Hordaland ( ) blir det vektlagt at utbygging i storbyregionen skal være energi- og arealøkonomisk langs de sentrale transportkorridorene og knutepunktene. 5.2 KOMMUNEPLAN I kommuneplanens arealdel (2025) er planområdet vist som byggeområde. Byggeområde Boligområde Senterområde Friområde> 5 daa Funksjonell strandsone Vedtatte kommunedelplaner +++ Eksisterende bybane Figur 1Utsnitt fra kommuneplanens arealdel (2025) +++ Fremtidig bybane Den funksjonelle strandsonen er i bestemmelsene til kommuneplanen satt til 25-meter. Innenfor denne sonen er det byggeforbud. I områder satt av til byggeområder skal tiltak utenfor 25-metersbeltet plasseres og utformes slik at forvaltningsmålet for den funksjonelle strandsonen ikke påvirkes negativt. 5.3 KOMMUNEDELPLAN Planområdet ligger innenfor kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest, plan nr , vedtatt i bystyret Planområdet er i denne planen vist som fremtidig boligområder. Området ved Villa Skjoldnes er vist som område for blandet formål bolig/næring. 10 av 79

11 Området skravert med lilla striper, langs Fritz C Riebers vei, henviser til at området har svevestøv PM10 og NO2 over dagens kartleggingsgrense i Norge. Eksisterende Boligområder Område regulert for bevaring - Troldhaugen Områder med svevestøv over dagens kartleggingsgrense, PM10>150 microgram/ m3 luft (Døgnmiddel) Fellesareal Landbruks, natur og friluftsområder Fremtidig Offentlig friområde Boligområder Offentlig bebyggelse Område for blandet formål bolig/næring Figur 2 Utsnitt fra Kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest Av rammene som kommundelplanen legger for planarbeid i området, er følgende aktuelle for foreliggende planforslag: Lokalisering: Byggegrense langs Sundts vei er 20 m fra senterlinje. Utnyttelsesgrad: Utnytting BYA maks 50 %, min 30 %. Maksimal byggehøyde 7 m til gesims og 10 m til møne. Ved faglig begrunnelse kan høyere utnyttelse tillates. Utforming av bygg og anlegg: Ny bebyggelse og endring av eksisterende skal utformes slik at området fremstår med et godt helhetlig preg. Inngrep på tomten skal konsentreres for å unngå oppstykking av grønnstrukturen. God terrengtilpasning skal vektlegges. 11 av 79

12 Delutredning til kommunedelplanen: Boligpotensialet i støy og forurensningsutsatte områder. Utredningen er gjort for å avklare hvor stor del av arealene i de støy- og forurensningsutsatte områdene langs motorvegen som kan utnyttes til fortetting. Konklusjonene fra utredningene viser at det i stor grad er mulig å skape gode utvendige og innvendige bomiljø ved å ta hensyn til støyproblematikken ved utbygging. Dette innebærer at det aksepteres støynivå på inntil 70 dba på fasader på ny bebyggelse. I utredningen skrives det at utbyggingen i området bør være relativt tett, både for å oppnå tilfredsstillende støyforhold, og for å skape økonomi i prosjektene. Det er forventet at befolkningen i området er skeptisk til fortetting i området. Noe som er knyttet opp til den eksisterende villastrukturen i området. Fra kommunen er det ønskelig at fokuset her må være på at fortetting også vil forbedre forurensingssituasjonen for eksisterende bebyggelse i området. 5.4 REGULERINGSPLANER Området er ikke regulert og er i kommunedelplanen vist som fremtidig boligområde med krav om reguleringsplan. Følgende reguleringsplaner finnes for tilstøtende/nærliggende områder: R , Sundts veg, gnr. 42, bnr 11 m. fl, R , Ramstad gård, gnr. 40, bnr. 6, R , Fana gnr 40 bnr 94 m.fl. Skjold, felt B 12, R , Skjold. Del av gnr R , Nordås, område nord del Det foregår i tillegg planarbeid i Skiparviken som grenser til foreliggende prosjekts nordlige plangrense. I figur 3 vises omtrentlige plangrenser for vedtatte planer, og pågående planarbeid. 12 av 79

13 Troldhaugen Sundts veg Skiparviken Kloppedalsmyren Ramstad gård Skjoldnes Figur 3 Planer i nærområdet Skjold B12 Nydalfeltet Foreliggende planforslag grenser mot plangrensen i Skiparviken. Det er lagt opp til å knytte områdene sammen med gangveger. Sundts veg, R Sundts veg, R , Sundts veg, gnr. 42, bnr 11 m. fl., ble vedtatt Sundts veg går fra Nesttun sentrum, forbi Lille Nesttunvann, Kloppedalsmyren, Ramstad gård, til Skjoldnes. Planen tilrettelegger for oppgradering av vegen, noe som det er stilt krav om i kommunedelplanen for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest i forbindelse med planlagt boligutbygging i området. Ramstad gård, R Figur 4 viser reguleringskartet til Ramstad gård som ble vedtatt Denne planen grenser til foreliggende planforslag hvor det reguleres hovedsakelig til boligformål, barnehage og friluftsområde. 13 av 79

14 Figur 4 Reguleringsplan for Ramstad gård I reguleringsplanen for Ramstad gård rustes den delen av Sundts veg som er med i planen opp, og vegen blir utvidet med fortau. Sundts veg opprustes både for å betjene sørlig del av planområdet, samt barnehagen. I tillegg skal vegen være hovedtilkomst til boligområder vest for området, altså foreliggende planforslag. 14 av 79

15 5.5 TEMAKART Det har blitt utarbeidet flere temakart til kommunedelplan Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest. Temakartene fungerer som retningslinjer for planlegging av området: Figur 5Temakart Støy-forurensing Områder med svevestøv over dagens kartleggingsgrense, PM10>150 microgram/ m3 luft (Døgnmiddel) Kartlegging gjort med utgangspunkt i VLUFT beregninger, og er bearbeidet mht lokale forhold. Områder med NO2 over dagens kartleggingsgrense. NO2> 200 microgram/ m3 luft (Timemiddel) Områder med støybelastning over MDs planleggingsnivå/ utendørs støy > 55 dba (Jfr. T8-79). Kartlegging av resultater fra VSTØY beregninger. HOVED GRØNTDRAG Grøntstruktur Overordnet grøntstruktur Grøntanlegg i nærområdet Landskapsverdi (Grøn plakat) Landskap med svært høy verdi Figur 6Temakart Landskap-grøntstruktur Eksisterende Planlagt Fjernvei Hovedvei Samlevei Grønn samlevei Grønn adkomstvei Gang og sykkelvei Figur 7Temakart Transportstruktur 15 av 79

16 Av temakart Støy-forurensing ser en at planområdet er svært belastet hva angår svevestøv, luftforurensing og støybelastning. I temakart Landskap-grøntstruktur er strandsonen vist som overordnet grøntstruktur, der deler av den har svært høy verdi. I temakart for transportstruktur vises eksisterende motorveg Fritz C Riebers veg, samt en gang og sykkelveg som binder sammen to private veger i planområdet. 5.6 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER De rikspolitiske retningslinjene for barn og planlegging har som mål og sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Det skal sikres at oppvekstmiljøet har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til en hver tid samsvarer med eksisterende kunnskap om barn og unge sine behov. De rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging har som mål at transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikktrygghet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. 5.7 TIDLIGERE PLANFORSLAG Asplan Viak utarbeidet i 2004 planforslag på oppdrag fra Veidekke Eiendom AS, som hadde en utbyggingsavtale med de tre største grunneierne i området (Se punkt 3.1). I planforslaget ble det foreslått å bygge ca 140 nye boliger på vestsiden av RV 553 Fritz C Riebers veg, samt boliger på østsiden av RV 553. Eksisterende drift av Villa Skjoldnes til selskaps- og seminarvirksomhet ble foreslått opprettholdt og utvidet i samsvar med eieren sitt ønske. Parkanlegget til Villa Skjoldnes ble foreslått opprettholdt og videreført i Skjoldnesområdet. I tillegg ble det fremlagt forslag om å gjøre strandsonen allment tilgjengelig ved anlegging av turveg. Det ble fra fagetatens hold anbefalt at planforslaget ikke skulle legges ut til offentlig ettersyn (se punkt 3.1 for grunngivningen til fagetaten). Planforslaget ble likevel av Byrådet lagt ut, uten realitetsbehandling av innholdet. Merknadene som kom inn til planforslaget ved offentlig utlegging var fokusert rundt: Støy og luftforurensning: Behov for mer detaljerte utredninger hva angår luft og støyforurensning. Utnyttelsesgrad: Vurder mulighet for reduksjon av boligantall og annen løsning. Spesielt med tanke på visuelle inntrykk av boligene på østsiden av motorvegen. Bygging i strandsonen: Prinsippsak som må avgjøres politisk. 16 av 79

17 Valg av adkomstløsning trafikkbelastning på nærmiljøet: Støy fra adkomstveg beregnes. De offentlige uttalelsene som kom inn omhandlet de ulike instansers respektive områder. Av problemstillinger som ble tatt opp handlet uttalelsene hovedsakelig om de ovennevnte punkt. Det var innvendinger mot planforslaget blant naboer i nærområdet. De private merknadene som kom inn henviste i stor grad til fagetatens vurdering av planforslaget. Merknadene gjaldt støyproblematikk, bygging i strandsone, utnyttelsesgrad og grøntstruktur. Det ble i tillegg lagt stor vekt på at planforslaget ikke er i tråd med grunnleggende føringer i kommunedelplan. Asplan Viak sine sammendrag av merknader til oppstart og til offentlig høring er vedlagt planen. 17 av 79

18 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 6.1 BELIGGENHET Planområdet ligger i Fana bydel, like nord for Skjoldabukta ved Nordåsvannet. Området ligger både på vestsiden og østsiden av RV 553, Fritz C Riebers veg. Figur 8 Lokalisering av planområdet (kilde: Statens vegvesen) 6.2 AVGRENSNING Planområdet innbefatter gnr. 40, bnr. 55 og 112 m. fl. og var i utgangspunktet avgrenset som vist med svart stiplet linje på figur 9 under. Planområdets areal på figuren er ca 43 daa stort og følger hovedsakelig eiendomsgrensene. Sundts veg er tatt med i plangrensen frem til grensen for reguleringsplanen til Ramstad gård. I ettertid har planområdet blitt utvidet etter krav fra Bergen kommune til å omfatte tilgrensende eneboligområder i sør og øst. Planområdets totale størrelse ved innlevering av planforslag er dermed på 62,7 daa. 18 av 79

19 Gule felt indikerer utvidete deler av planområdet. Figur 9Avgrensing av planområdet 6.3 TILSTØTENDE AREALERS BRUK/ STATUS Vestsiden av planområdet grenser til Nordåsvannet. I nord, sør og øst grenser området til boligområder. 6.4 EKSISTERENDE BEBYGGELSE Innenfor planområdet er det i dag ligger to større villaer og et naust. Motorvegen, Fritz C Riebers veg går gjennom planområdet. Figur 10 viser flyfoto fra området med Konow Lund villaen og Villa Skjoldnes, motorvegen og gangbroen over motorvegen Fritz C Riebers veg. 19 av 79

20 Figur 10 Motorvegen, bilde fra Bebyggelse rundt planområdet Kartet under, figur 11, viser bebyggelse rundt planområdet. Skiparviken Planlagt: blokkbebyggelse Variert boligområde Enebolig 2003 Planområdet Ramstad gård Planlagt: Konsentrert småhusbebyggelse lavblokk Skjold felt B12 Nydalfeltet Eneboligområde Figur 11Bebyggelse rundt planområdet 20 av 79

21 Bebyggelsen i områdene rundt planområdet er variert. Boligfeltet sørøst for planområdet (Skjold B12, Nydalfeltet) ble bygget rundt Boligfeltet består av eneboliger/tomannsboliger. Boligene ligger høyere enn motorvegen og er orientert innover, bort fra motorvegen. De er skjermet fra motorvegen med støyskjerm. Like sør for Villa Skjoldnes, på Skjoldhammaren ligger en enebolig oppført i Figur 12 Villa Skjoldnes, annekset og enebolig fra 2002 I den nylig vedtatte reguleringsplanen for Ramstad gård, (vedtatt januar 2007) er det planlagt bygging av mer konsentrert bebyggelse som lavblokk, i tillegg til barnehage. I Skiparviken som grenser til planforslaget i nord, er det planlagt blokkbebyggelse. 6.5 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Planområdet ligger på et høydedrag mot Nordåsvannet. Motorvegen, Fritz C Riebers veg skjærer seg gjennom den østlige delen av planområdet, og i vest går en bratt skrent ned til Nordåsvannet. Området er ellers relativt flatt, med mindre høydeforskjeller. 21 av 79

22 Figur 13 Bilde tatt fra Trollhaugen mot eksisterende villaer i planområdet. 6.6 SOLFORHOLD Området er vestvendt og har gode solforhold. 6.7 VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD Vegetasjonen i planområdet består hovedsakelig av tett blandingsskog. I den vestre delen av planområdet, ned mot Nordåsvannet går det en bratt skrent som er kategorisert som landskap med svært høy verdi i temakart Overordnet grønnstruktur i kommunedelplan Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest (se figur 6). Figur 14 viser landskapsarkitektens registreringer av type vegetasjon i den vestre delen av planområdet. 22 av 79

23 Figur 14 Utsnitt fra landskapsplan, Smedsvig landskapsarkitekter I forbindelse med bebyggelsen i planområdet består vegetasjonen av opparbeidede hageanlegg. På Villa Skjoldnes sitt område er det et stort hageanlegg med karpedam. 23 av 79

24 Figur 15 Bilder av hagedam og vegetasjon Landskapsplan fra landskapsarkitekten er vedlagt planen. 6.8 GRØNNE INTERESSER Det er ikke kjent at barn og unge har spesielle interesser innenfor planområdet. Badestrand i Skjoldbukta ligger under 500 m fra planområdet. Idrettsanlegg finnes i Odins vei omtrent 700 m fra planområdet. 6.9 KULTURMINNEVERDIER Byantikvaren vurderte planområdet til å ha potensial for funn av automatisk fredete kulturminner, og gjennomførte på det grunnlag arkeologisk registrering av området 19. februar De arkeologiske undersøkelsene påviste ingen automatisk fredete kulturminner i planområdet. Rapporten fra Byantivaren er vedlagt. I forbindelse med arbeidet med kommunedelplan Ny- Paradis, Hop. Nesttun og Nesttun vest ble det utarbeidet et kulturminnegrunnlag av Byantikvaren. Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan ny-paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest beskriver at det allerede på 1700 tallet gikk et veifar fra Skjoldhammaren til Hop mot byen. Skjoldhammaren ligger like sør for planområdet. Skjoldhammaren var også ilandstigningssted for båtfolk som kom over Nordåsvannet som en del av kirkeveien. Det hevdes at eneste mulig vei fra Skjoldhammaren er på eksisterende sti til Villa Skjoldnes, da terrenget i området er svært bratt. Innenfor planområdet ligger to villaer; Riebers gamle eiendom gnr 40/112, Sundts veg 55 og Villa Skjoldnes på gnr 40/55, Sundts veg 57. Sundts veg 55 er tegnet av arkitekt Konow Lund og Villa Skjoldnes er tegnet av arkitektene Arnesen og Darre Kårbø og stod ferdig i Villa Skjoldnes er i dag i bruk som selskapslokaler. Konow Lund villaen er vurdert som bevaringsverdig. 24 av 79

25 Figur 16 Bilder av Villa Skjoldnes til venstre og Konow Lund villaen til høyre Det er utarbeidet egen kulturminnerapport for planområdet som er vedlagt planforslaget VEI OG TRAFIKKFORHOLD Villa Skjoldnes har tilkomst fra Sundts veg. Denne vegen er offentlig frem til krysset med Skiparviklien, ca 250 m nordøst for planområdet. I reguleringsplanen til Ramstad Gård, se figur 4, er Sundts veg regulert til offentlig veg frem til plangrensen til foreliggende reguleringsplanforslag. Den vedtatte reguleringsplanen for Sundts veg, R , regulerer ca 900 m av Sundts veg, fra Nesttun sentrum ved Lille Nesttunvann til bussløyfen ved Ramstad gård. Planforslaget tilrettelegger for breddeutviding av vegen til 2 kjørefelter i eksisterende trase, samt et 3 meter bredt fortau langs sørsiden av vegen. I området rundt krysset med Kloppedalsvegen flyttes Sundts veg mot nordvest og legges i en ny undergang under gang- og sykkelvegen langs Nesttunbanen. Langs det trangeste partiet i svingen mellom Kloppedalsmyren og Ramstad gård foreslås det redusert vegbredde. I reguleringsplanen Sundts veg er det regnet med en økning av trafikkmengde på vegen som følge av boligbygging. Dagens ÅDT er på ca 1300, mens det er antatt at ÅDT frem til 2016 vil bli Tabell 1 viser oversikt over ÅDT på Sundts veg. Tabell 1 Område Nye boliger ÅDT Eksisterende 1300 Ramstad gård Ca Kloppedalsmyren Ca Skiparviken Ca Skjoldnes Ca Framskrevet 10 % 320 Totalt Ca av 79

26 Ramstad gård Planområdet Figur 17 Veger rundt planområdet Figur 17 viser vegene rundt planområdet. De hvite vegene er offentlige veger, mens de grå er private veger STØY Temakart Støy-Forurensning (se figur 5.5) viser at planområdet har støybelastning over MDs planleggingsnivå, dvs. utendørsstøy på over 55 dba OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/ KOLLEKTIVDEKNING Nesttun terminal ligger ca 1 km fra planområdet. Til Bergen sentrum går det buss hvert 5 minutt fra Nesttun terminal. Det er tilrettelagt for kollektivtrafikk i Sundts vei med sløyfe og bussholdeplass VANN OG AVLØP Vann Det ligger en Ø 300 mm ledning som går over Ramstad gård, fram til krysset Nybøveien/Sundts vei. I Sundts vei fra Nybøveien og frem til høybrekk før bussløyfe ligger en Ø 225 mm ledning. Videre i Sundts vei ligger en Ø 150 mm ledning som fortsetter i Skiparviklien. 26 av 79

27 Avløp Det ligger en Ø 225 mm avløpsledning i Sundtsvei frem til nr 31. Ledningen går via pumpestasjon før den tilknyttes avløpstunnelen ved Nesttun. Området har flere overløp knyttet til vassdraget. Det ligger en Ø 175 mm ledning som går fra Sundtsvei og ned til kloakkpumpestasjon i Skiparviken. Det pumpes opp til en trykk-kum på Skjoldnes. Avløpet går via en ledning i sjø frem til avløpspumpestasjon i Skjoldabukten ved Harald Skjoldsveg der vannet blir pumpet inn på avløpstunnelen ENERGI Planområdet ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Skole Nærmeste barneskole til planområdet er Skjold skole (ca 1.6 km) og Midtun skole (ca 3 km). I følge Skolebruksplan for Bergen kommune , er det forventet noe økning av elever på Skjold skole som etter hvert stabiliserer seg. På Midtun skole er det forventet et relativt stabilt elevtall. Skjold skole har elevkapasitet på 500 elever ved 100 % utnyttelse. Elevantallet skoleåret 2006/2007 er ca 450 elever Nærmeste ungdomsskole til planområdet er Slåtthaug Ungdomsskole (ca 3.9 km) og Hop Ungdomsskole (ca 4.5 km). Slåtthaug ungdomsskole har i dag større elevtall enn hva kapasiteten tilsier og elevtallet er ventet å holde seg relativt stabilt, men økende på lang sikt. Også Hop ungdomsskole har høyere elevtall enn hva kapasiteten til skolen tilsier, men det er i følge skolebruksplanen ventet et relativt mye lavere elevtall ved skolen på sikt. Per i dag er elever fra Bønes, Storetveit, Minde, Ytrebygda og Fana-området fordelt rundt på de skolene som har best kapasitet. Totalt sett er ungdomsskolekapasiteten dårlig. Det bygges imidlertid ny ungdomsskole i grensen mellom Ytrebygda og Fana, i Rådalen som skal avhjelpe situasjonen. Skolen er forventet ferdig høsten (Kilde: Skolebruksplan Bergen kommune ). Barnehage Det finnes flere barnehager i nærhet til planområdet. Det er regulert barnehagetomt på Ramstad gård (Plan ) som grenser til planområdet. Det åpner i tillegg ny barnehage i desember 2007 i Skjoldlia ved Skjold kirke. Det er per i dag ca 79 % dekning i området, mens behovet er på 87 % dekning, basert på søkere til barnehageplass. Bergen kommune sine beregninger viser at det frem til 2015 vil bli et økende behov for flere barnehageplasser i området. I kartet under er barnehager i nærområdet til planområdet vist med røde piler, ringer og adresser. 27 av 79

28 Planområdet RAMSTAD GÅRD SKJOLDVEGEN 6 SKJOLDLIA 55 Figur 18 Barnehager i nærområdet til planområdet Tabell 2 Adresse Barnehage Antall plasser Harald Skjoldsveg 42 Rosenhagen Steinerbarnehage 49 Skjoldvegen 6 Skjold barnehage 73 Skjoldstølen 20 Skjoldtun barnehage 36 Skjoldlia 55 Skjold menighetsbarnehage 72 (åpner des 2007) Odins veg 41 Idavollen barnehage 64 Slåtthaugvegen 25 Eventyrdalen barnehage 43 Øvsttunvegen 42 Nesttun indremisjons barnehage 20 Øvsttunvegen27 Øvsttun barnehage 33 Øvsttunvegen 27 Øvsttun friluftsgruppe 11 Øvsttunvegen 14 B Solknatten barnehage 146 Øvsttunbrekka 5 Gledesbarna familiebarnehage 10 Midttunhaugen 10 Midttunhaugen barnehage 34 Midttunheia 8 Midttunheia familiebarnehage 10 Midttunhaugen 179 Midttun barnehage 91 Nesttunhalsen 2 Trollhatten barnehage 26 Kloppedalsvegen 18 Kloppedalsvegen barnehage 48 Kilde: Bergen kommune sine nettsider 28 av 79

29 Barnehager som forventes ferdigstilt i Fana bydel i 2008 ifølge 123-alle får bli med : Ramstad gård barnehage, 80 plasser Tennis Paradis barnehage, 80 plasser Det er i tillegg planlagt barnehage i Midttunbråtet med ca 80 plasser. Offentlig og privat service, helsetjenester Fana bydelshus ligger på Nesttun, ca 1-1,5 km fra planområdet. Her finnes alle offentlige helse og sosialtjenester som helsestasjon, lege og tannlege. Nesttun har ellers et bredt tilbud av butikker og restauranter RISIKO OG SÅRBARHET I forbindelse med kommunedelplan Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest har det blitt utarbeidet temaplan blant annet for støy og forurensning. Denne tilsier at planområdet har svært høye verdier for støy og luftforurensning. Se punkt 5.5 og figur 5. Topografien i området tilsier at det ikke er fare for ras eller flom. Det er ikke registrert utilfredsstillende verdier av radon i området (Kilde: Bergen kommune, Helsevernetaten, Radonkartlegging i skoler/barnehager og borebrønner i Midthordaland 1998 ) PRIVATRETTSLIGE BINDINGER Ikke aktuelt. 29 av 79

30 7. UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Ikke aktuelt. 30 av 79

31 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 8.1 INNLEDNING Planen er utarbeidet av Opus Bergen AS, i samarbeid med 3RW arkitekter, på oppdrag for Skjoldnes Utvikling AS. Planområdet ligger på Skjoldnes i Fana bydel og er på ca 62,7 daa. Formålet med planen er å tilrettelegge for bygging av boliger i et område som i dag er preget av motorvegen, Fritz C Riebers veg. Motorvegen skjærer gjennom planområdet og utgjør en betydelig kilde til støy og støvforurensing av området. For å angripe planområdet på best mulig måte, ble det arrangert en begrenset arkitektkonkurranse. Konkurransen ble vunnet av arkitektkontoret 3RW. Utgangspunktet for plangrepet har vært å: Ta hensyn til merknader til tidligere utarbeidet planforslag ved blant annet å trekke bebyggelsen 25 m bort fra strandlinjen. Ta hensyn til kommunedelplan og notat fra byråden ved å bygge lokk over motorvegen. Lokket løser problemer med støy- og støvforurensning forårsaket av den trafikkerte motorvegen i dag. En overordnet ambisjon er å gjennomføre et prosjekt som gjennom kvalitative løsninger og god landskapsmessig tilpasning, kan bidra til å styrke områdets egenart. Fokuset har derfor vært på å ivareta områdets særpreg med tanke på både de historiske, kulturelle og naturmessige kvaliteter. Et gjennomgående tema ved utarbeidelsen har i tillegg vært den visuelle opplevelsen av bygningsmassen fra Trollhaugen. Prosjektet har vært gjennom en lang prosess og har blitt justert og tilpasset tilbakemeldinger undervegs. Planforslaget var til offentlig høring i perioden til , og ble omarbeidet for å komme merknadene i møte. Blant annet ble all bebyggelse flyttet bort fra lokket etter krav fra Statens vegvesen. Arealet på lokket foreslås nå regulert til offentlig friområde som skal opparbeides til park. Omarbeiding av prosjektet medførte til begrenset høring i mai I prosessen etter begrenset høring har prosjektet blitt ytterligere tilpasset for å imøtekomme innspillene. 31 av 79

32 8.2 REGULERINGSFORMÅL Formål Totalt areal Delsummer areal Bebyggelse og anlegg B m² B m² B3 746 m² B m² B5 868 m² B6 683 m² B m² B8 669 m² Sum formål nytt boligareal m² BK m² BF m² BF m² BF m² Sum eksisterende boligareal/tomter m² GB m² GB m² GB m² Sum formål garasjeanlegg m² N1 249 m² K/Be m² K/B m² N/K 785 m² Sum naust og kombinerte formål 4592 m² fau1-fau m² Sum formål uteoppholdsareal m² Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur o_v1-o_v2 - o_g1-o_g4 - o_av1-o_av2 - Grønnstruktur o_tv1 - FR m² o_fri1 422 m² o_fr m² o_fr m² o_fr m² Totalt m² TOTALSUM m² 32 av 79

33 8.3 BYGGEFORMÅL Byggeformål Boliger og noe næringsareal, med tilhørende Reguleringsformål utearealer og infrastruktur Areal Planområde 62,7 daa Plankrav Fullstendig utomhusplan ved søknad om tiltak Antall boliger Ca Byggehøyde Varierende, kotehøyde vist på plankartet BRA B1: Maksimalt tillatt BRA = 3200m² B2: Maksimalt tillatt BRA = 5700m² B3. Maksimalt tillatt BRA = 2400m² B4: Maksimalt tillatt BRA = 2900m² B5: Maksimalt tillatt BRA =2150m² B6: Maksimalt tillatt BRA =1200m² B7: Maksimalt tillatt BRA =3500m² B8: Maksimalt tillatt BRA =700m² K/B1: Maksimalt tillatt BRA =2200m² Parkeringsplasser 1,4 per 100 m² BRA Planområdet er delt inn i 3 delområder: A, B og C. Delområde A omfatter B1, B2, K/B1 og f_au2. Delområde B omfatter B3, B4, f_au4 og f_au5. Delområde C omfatter B5, B6, B7, B8, f_au og f_au7. A C B Figur 19 Inndeling av delområder 33 av 79

34 Omfatter bygg Areal delområde Areal nybygg %- BRA Delområde A 1-7 (B1, B2, K/B1) 9288m² 10931m² 120 % Delområde B 8-9 (B3, B4) 4838 m² 5250 m² 110 % Delområde C (B5, B6, B7,B8) 7094 m² 7570 m² 110 % * Vegareal er ikke medregnet m² * m² Snitt 114 % Delområde A Delområde A omfatter 5 fem bygg i den nordøstlige delen av planområdet samt bygg 6 og bygg 7 på vestsiden av miljølokket. Bygg 1-5 ligger i front mot Nordåsvannet. Det er planlagt 5 mindre bygg med relativt små fotavtrykk som tilpasses det eksisterende landskapet for å minske bygningenes visuelle influens sett fra Troldhaugen. Byggene er organisert som et mindre tun, oppdelt med bilfrie plasser og gangforbindelser. Et førende prinsipp for byggeområdet har vært at det skal fremstå en åpen struktur og tilby brukere av tilstøtende parkområde sikt ned mot Nordåsvatnet. Byggehøydene for denne bebyggelsen foreslått inntil +31moh., tilsvarende 2 til 3 etasjer over dagens marknivå. En vesentlig del av dagens vegetasjon som omslutter den aktuelle bebyggelsen ønskes bevart som en del av det fremtidige bygningsmiljøet er på samme måte vesentlig høyere enn foreslåtte bebyggelse. Samlet sett vil dette bidra til å forsterke prosjektets ambisjon om å etablere en bebyggelsesstruktur som integreres i dagens miljø på en respektfull måte. Bygg 6 ligger på vestsiden av miljølokket. Bygget terrasseres både mot nord, mot sør og i midtpartiet slik at bygget har en varierende byggehøyde. Byggets maksimale byggehøyde er kote + 42, mens det trappes ned til kote +32. Bygg 7 ligger i tilknytning til Villa Skjoldnes og er foreslått med kombinert formål kontor/bolig slik at bygget kan brukes i forbindelse med eksempelvis kurs/møtevirksomhet på Villa Skjoldnes. Bygg Antall etasjer under bakken Antall etasje maks/min Ca tall BRA total for bygg m² m² B m² m² m² B / m² K/B m² (over bakken) m² Samlet utnyttelsesgrad for delområde A i prosent er % - BRA= 120 %. Delområde B Delområde B omfatter bygg 8 og 9 i den sørlige delen av planområde. Bygg 8 ligger langs miljølokket/offentlig park, orientert mot vest. Byggets maksimale høyde er + 34 av 79

35 kote 46. Miljølokkets kotehøyde tilgrensende bygg 8 er ca kote + 36, avhengig av hvilket dekke miljølokket har. Høydeforskjellen tilsvarer ca 2,5 etasjer. Bygg 9 tilgrenser den sørligste delen av miljølokk/offentlig park, og orienterer seg mot vest. Bygget gjennomføres som sammensatte bygningsvolumer hvor bygningshøyder og former varieres for å gi et mangfoldig og variert uttrykk. Byggehøydene varieres fra kote +40 til Miljølokkets kotehøyde tilgrensende bygg 9 tilsvarer ca 2 etasjer. Bygg Antall etasjer under bakken Antall etasje maks/min Ca tall BRA total for bygg B m² B / m² 5250 m² Samlet utnyttelsesgrad for delområde B i prosent er % - BRA= 110 %. Delområde C Delområde C omfatter bygg på østsiden av miljølokket. Bebyggelsen er organisert som frittstående bygg mot Sundts veg, lokk over Fritz. C. Riebers veg og inn mot terrengstigning i østlig retning. Sentralt i området etableres et skjermet felles uteområde. Byggene terrasseres mot eksisterende bebyggelse for å bidra til en naturlig overgang mellom etablerte og nye boligområder. Bygg Antall etasjer under bakken Antall etasje maks/min Ca tall BRA total for bygg B / m² B m² B / m² m² B m² 7570 m² Samlet utnyttelsesgrad for delområde C i prosent er % - BRA= 110 %. Utnyttelsesgrad På plankartet er det satt utnyttelsesgrad i % - BRA innenfor hvert delområde, i tillegg til maksimale byggehøyder i koter på hvert bygg og på terrasseringene til byggene. Bebyggelsen er lavest i B1 i vest mot Nordåsvatnet/ Troldhaugen. Høydene stiger på mot øst i takt med landskapet. For bebyggelse under bakken er det i bestemmelsene gitt maksimal utnyttelse i m²- BRA. I de eksisterende eneboligområdene (BF-områdene) er det satt utnyttelsesgrad % - BRA=50 % i henhold til kommunedelplanen for området. Maksimale byggehøyder er oppgitt i koter. 35 av 79

36 Kombinerte formål Villa Skjoldnes foreslås regulert til kombinert formål kontor/bevertning (K/Be1) for å ivareta og videreføre dagens drift som selskapslokale/kurssted. Bygget reguleres med linje for bygg som skal bevares med oppfølgende bestemmelser. Tilgrensende bygning til Villa Skjoldnes foreslås regulert til kombinert formål kontor/bolig (K/B1). Bygget er planlagt brukt i tilknytning til dagens drift av Villa Skjoldnes. Eksempelvis at leilighetene blir brukt i forbindelse med kursvirksomhet, eller areal kan brukes til møterom. Eksisterende Konow Lund villa nord i planområdet reguleres til kombinert formål næring/kontor for å gi muligheter for fleksibilitet i bruk av bygget. Bygget reguleres med linje for bygg som skal bevares med oppfølgende bestemmelser. Naust Området vist som naust er i dag eksisterende naust og tilhører Villa Skjoldnes. Det er i reguleringsbestemmelsene satt krav til naustområdet i henhold til Fylkesmannen sine retningslinjer. 8.4 LEK/ UTEOPPHOLDSAREAL Felles uteareal Det er i planen satt av over 7400m² felles uteareal. Noe av dette arealet har imidlertid skygge ved jevndøgn kl 15. Areal som har som kl 15 ved jevndøgn omfatter 5073 m² ut i fra areal satt av til boligformål. Fordelt på 260 enheter blir dette 19,5 m² felles uteareal per enhet. Figur 20 Analyse av uteareal jevndøgn kl av 79

37 Feltnavn Areal Del av areal til uteareal f_au f_au f_au f_au f_au f_au TOTAL I planområdet blir det totalt sett lagt til rette for over 28 m² uteareal per enhet, i tillegg til offentlig park med gode kvaliteter på ca 8000m². Det er derfor naturlig å se parken som en kvalitet som kan kompensere for at felles uteareal ligger under kravet i kommuneplanen. Det vil i tillegg bli store private uteareal, samt takhager innenfor prosjektet. Ved utforming av de enkelte delområdene er det lagt vekt på å etablere kvalitative uteområder i tilknytning til disse. Lokale uteområder er plassert over parkeringsanleggene. Lokket dimensjoneres for å tåle jordtrykk, og arealene opparbeides som felles hageanlegg med rom for uformell lek og opphold. Private uteareal Alle enheter er planlagt med til dels store private uterom med gode utsikts- og solforhold. Dette vil bidra til at de enkelte boenheter får en særegen hagekvalitet Den foreslåtte terrassebebyggelse gir rom for store takhager med henvendelse mot vest. Takhagene vil fungere som en naturlig grønn forlengelse av det offentlige miljøet og sikre at området i sin helhet vil fremstå som frodig og grønt. På de flatere partiene der det foreslås tradisjonelle bygningskropper, er de private uterommene utformet som romslige altaner med god henvendelse mot lys og utsikt. På bakkeplan vil boenhetene i hovedsak få private hageanlegg, som vil fungere som buffer mot det offentlige miljø. Miljølokk/offentlig park Hele lokket over Fritz C. Riebers veg reguleres til offentlig friområde. Friområdet er på ca 8000m² og kan opparbeides som et offentlig grønt anlegg til fri benyttelse for områdes nåværende og fremtidige beboere. Parkanlegget skal i seg selv bidra til å øke det rekreative tilbud i området samtidig som det skal bedre tilkomsten til Nordåsvatnet og de attraksjoner som finnes i tilknytning til denne (badeviken, offentlige turstier osv). 37 av 79

38 Parken på lokket kan oppdeles i ulike soner gjennom en landskapsmessig bearbeidning av området. Vegetasjon og opparbeidelse av ny topografi i parken vil bidra til å sikre at området får en sammensatt romlig karakter som åpner opp for et mangfold av aktiviteter. Delområder i parken er utviklet spesielt med tanke på barn og unges bruk av utomhusanlegg. Gjennomføring av parkanlegg. Det er en målsetning at parkanlegget skal gjennomføres og reguleres som et offentlig parkområde. Med dette vil det være et behov for å detaljutvikle parken i dialog med Bergen kommune (herunder spesielt grønn etat som forventes å overta det forvaltningsmessige ansvar for området etter ferdigstilling av anlegget). Det er i bestemmelsene. Det er gitt rekkefølgebestemmelse om at friområdene på lokket o_fr3 og o_fr4 skal være ferdig opparbeidet før midlertidig brukstillatelse kan gis. Figur 21 Utsnitt av illustrasjonsplan 8.5 PARKERING/ GARASJER Parkering legges i garasjer under byggene. Antall parkeringsplasser er i henhold til Bergen kommune sine normer på 1,4 plasser per 100 m² BRA. 38 av 79

39 Figur 22 Formål under grunnen Parkering for Villa Skjoldnes løses innenfor GB2. Det tilrettelegges for gangveg fra parkeringen til Villa Skjoldnes. Parkering løses hovedsakelig innenfor hvert bygg, men noen steder innenfor delområdet. Dette fordi parkeringsanlegget ikke er delt inn på samme måte som byggene, men er hele plan under delområdet. Det er satt av maksimalt m² til parkeringsanlegg under bakken. Garasjeanleggene vil i tillegg bli benyttet til boder. I forhold til Bergen kommunes parkeringsnorm vil det med bygging av ca 25500m² boligareal være krav om ca 357 parkeringsplasser i prosjektet. Dette krever et areal på ca 8925m². Avsatt garasjeareal på ca m² er dermed tilstrekkelig til å løse både parkering og bodareal. 8.6 TRAFIKKAREAL Tilkomst til planområdet. Hovedadkomst til planområdet vil skje via Sundts veg. Det vises til eget prosjekt for oppgradering og justering av denne veg. Tiltakshaver har inngått avtale om opprusting av Sundts veg, sammen med andre utbyggere i området. 39 av 79

40 Tilkomst til alle byggeområder vest for Fritz C. Riebers veg vil skje ved å forlenge Sundts veg over lokket og fordele trafikken via T-kryss i bakkant av bebyggelsen og til parkeringsanlegg under bebyggelse. Tilkomst til delområde C, bebyggelse øst i planområdet (bygg 10 til 14) vil skje via avkjørsel fra Sundts veg til parkeringsanlegg under bygg. Delområde A Tilkomst via forlengelse av Sundts veg. Felles avkjørsel direkte inn i parkeringsanlegg nord i B1. Delområde C Tilkomst direkte fra Sundts veg inn i parkeringsanlegg under delområdet Delområde B Tilkomst via forlengelse av Sundts veg. Felles avkjørsel sørover og inn i parkeringsanlegg i B4 Sundt veg reguleres til offentlig kjørevei til og med areal til snusløyfe på lokket (o_v2). Det er regulert mulighet for både snusløyfe og snuhammer i enden av offentlig veg, noe som gir mulighet for at busser kan kjøre frem til lokket og snu. Det er imidlertid i bestemmelsene gitt mulighet for at snuarealet o_v2 kan opparbeides som del av parkarealet dersom det ikke skal opparbeides snusløyfe. Dette for å unngå at o_v2 blir liggende som et ikke opparbeidet areal dersom det ikke opparbeides snusløyfe innenfor formålet. Kjøreveger inn til boligområdene reguleres til privat fellesveger. Offentlige gangveger Prinsippet for offentlige gangveger i prosjektet vises på figuren under. Fortau langs Sundts veg fører frem til den offentlige parken. Videre er det regulert offentlig turveg fra parken til tilknytningspunkt mot Skiparviken i nord. Videre er det lagt opp til offentlig gangveg sørover mot Skjoldabukta og øvrig bebyggelse i sør. Vegen reguleres til kjørbar gangveg i sørlig del slik at den kan benyttes som tilkomst til boliger som i dag. Samlet sett ønskes det etablert en grønn og miljøskapende tilkomst til planområdet. Utenfor 40 av 79

41 planområdet vil gang- og sykkelsti koble seg på eksisterende veinett som bla. leder til badeviken og andre offentlige attraksjoner ved Nordåsvatnet. Tilkomst til Villa Skjoldnes Tilkomst til Villa Skjoldnes med bil forventes å være begrenset til i hovedsak varelevering. Parkering for ansatte og deler av de besøkende som kommer i privat kjøretøy vil få dekket parkeringsbehov i parkeringsanlegg under boligbebyggelse. Herfra vil det være gangsti ned til Villa Skjoldnes. Størsteparten av virksomhets gjester har tradisjonelt kommet til lokaliteten med bil, hvilket også forventes å være situasjonen i overskuelig fremtid. Det er i prosjektet tilrettelagt for av- og påstigning til buss på lokk over Fritz C. Riebers veg. Herfra vil det være gangsti til Villa Skjoldnes. 8.7 STØYTILTAK Det er per i dag mye trafikkstøy i området (jf. figur 5). Overbygging av motorvegen, Fritz C. Riebers veg er derfor en forutsetning for boligprosjektet. Multiconsult utarbeidet i 2007 en støyanalyse av trafikkstøy basert på bygging av lokk. Analysen tar utgangspunkt i et tidligere prosjekt der bebyggelsen var planlagt oppå lokket. Til tross for at planlagt bebyggelse er omarbeidet, vil prinsippet for lokk over motorvegen være det samme Rapporten omhandler konsekvenser med hensyn til vegtrafikkstøy ved etablering av bygget lokk og det er utført støyberegninger for tre ulike situasjoner: Støysituasjonen i 2017, relatert til Støyretningslinjen (T-1442) Støysituasjonen i 2017, framfor fasader og på utearealer for fremtidig bygget lokk i forhold til tekniske forskrift (NS 8175) Endringer i lydnivå for eksisterende bebyggelse i 2017 med bygget lokk Støyberegningene forutsetter bygging av støyskjermer på nord- og sørvestsiden av lokket, samt montering av lydabsorberende materiale i alle fire tunnelmunninger under lokket. Støyskjerm på nordsiden av lokket er vist på reguleringskartet. Figur 21 viser lydnivåer på utearealer i 1,5 m høyde over bakkenivå for eksisterende boliger i planområdets nærområde. De blå plusskryssene viser boliger som får lavere lydnivå på deler av uteareal og/eller deler av fasader. Rapporten sier at minimum 49 boliger vil få lavere lydnivå på utearealer og/eller deler av fasader i 1. etasje med bebygget lokk i 2017 enn uten lokk i av 79