ÅRSRAPPORT 2009 Terra BoligKreditt AS

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2009 Terra BoligKreditt AS

2 Hovedtall 2009 Driftsresultat før skatt på 48 millioner kroner, mot et driftsresultat før skatt på 8,6 millioner kroner i Samlet utlån på millioner kroner, en økning på millioner kroner eller 82,2 prosent siden utgangen av Samlet innlån på millioner kroner, en økning på millioner kroner eller 58,9 prosent siden utgangen av Netto renteinntekter i 2009 på 138,7 millioner kroner, en økning på 93 prosent sammenlignet med Kapitaldekning på 11,25 prosent ved utgangen av 2009, mot 16,63 prosent ved utgangen av Kapitaldekningen er beregnet etter standardmetoden i henhold til Basel II. Side 2 av 29

3 Styrets beretning 2009 for Terra BoligKreditt AS Foretakets virksomhet Eierstruktur og virksomhetens art Terra BoligKreditt har konsesjon som norsk kredittforetak og er gitt tillatelse til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Foretaket ble stiftet 24. mars 2003, og startet sin utlånsvirksomhet 15. februar Foretakets formål er å løse en vesentlig andel av fundingbehovet for sparebankene i Terra-alliansen, og samtidig redusere den fremtidige refinansieringsrisikoen for gruppens banker. Terra BoligKreditt er eiet av OBOS (9,9 %) og Terra-Gruppen AS (90,1 %), som igjen er eiet av 78 norske sparebanker. Foretaket tilbyr utelukkende boliglån med sikkerhet innenfor 60 prosent av panteobjektets verdi, og lånene distribueres via OBOS og sparebankene i Terra-alliansen. Oslo Bolig- og Sparelag ( OBOS ) I februar 2009 ble OBOS ny aksjonær i Terra BoligKreditt med en eierpost på 9,9 prosent, og ble samtidig aksjonær i Terra-Gruppen med en eierpost på 2 prosent. OBOS begrunnet ervervet bl.a. med ønske om tilgang til obligasjoner med fortrinnsrett som finansieringskilde. I tilknytning til avtale om aksjeerverv ble det inngått distribusjonsavtale mellom OBOS og Terra BoligKreditt, som gir OBOS mulighet til å overføre deler av sin boliglånsportefølje til Terra BoligKreditt. Ved utgangen av 2009 hadde OBOS etablert en boliglånsportefølje på millioner kroner hos Terra BoligKreditt. Eiendomsverdi AS I desember 2009 ervervet Terra BoligKreditt 19,99 prosent av selskapet Eiendomsverdi AS. Eiendomsverdi er et selskap som overvåker og registrerer aktivitet og prisutvikling i de norske eiendomsmarkedene. De selger sine tjenester blant annet til bankene i Norge, som benytter denne informasjonen til verdifastsettelse av boligeiendom. Selger av aksjene var ErgoGroup AS. DnBNOR og Sparebank 1 Gruppen AS kjøpte tilsvarende eierandeler i selskapet. De siste 40 prosentene av Eiendomsverdi eies av to gründere, Carax AS og ansatte i selskapet. Terra BoligKreditt, Sparebankene i Terra-alliansen og Terra/Aktiv Eiendomsmegling er store brukere av tjenestene Eiendomsverdi leverer. Blant annet benyttes deres løsning som et sentralt verktøy i kredittprosessen ved verdivurdering av boligeiendommer og ved meglertaksering av boliger. De leverer også tjenester knyttet til porteføljevask og gir en objektiv vurdering av pantets verdi. Vi forventer at leveransen av Eiendomsverdis tjenester vil bli enda viktigere fremover. Utviklingen i utlånsporteføljen I 2009 har Terra BoligKreditt ytterligere styrket sin posisjon som en viktig bidragsyter til funding av sparebankenes og OBOS utlånsvirksomhet. Ved utgangen av året hadde til sammen 94 prosent av sparebankene i Terra etablert boliglånsporteføljer i Terra BoligKreditt. Terra BoligKreditt fikk i 2009 den sterkeste årsvekst i utlånsporteføljen siden oppstart av utlånsvirksomheten. Porteføljen økte fra millioner kroner ved inngangen av året til i overkant av millioner ved utgangen av året, noe som tilsvarer en utlånsvekst på om lag 9,9 milliarder eller 83 prosent. Samtidig økte foretakets innlån fra millioner kroner til millioner kroner. Side 3 av 29

4 I løpet av 2009 mottok sparebankene og OBOS til sammen 63 millioner kroner i distributørprovisjoner, som er en økning på 27 millioner kroner eller 75 prosent sammenlignet med Bytteordningen Senhøsten 2008 vedtok Stortinget en bytteordning som medfører at banker og utstedere av obligasjoner med fortrinnsrett kan tilføres likviditet ved at Norges Bank bytter statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett. Terra BoligKreditt har i 2009 vært en aktiv deltaker i bytteordningen, og ordningen har i et turbulent finansmarked sikret foretaket likviditet til konkurransedyktige vilkår. Ved utgangen av 2009 hadde foretaket inngått bytteavtaler for til sammen millioner kroner. Løpetiden for disse bytteavtalene er fire og fem år. I tråd med at obligasjonsmarkedet høsten 2009 viste tegn til bedring valgte Norges Bank å øke prisen på deltakelse i bytteordningen suksessivt, for deretter å avvikle ordningen ved utgangen av Etter hvert som markedsforholdene har bedret seg har Terra BoligKreditt hatt god tilgang på finansiering i markedet. I tillegg til deltakelse i bytteordningen har foretaket i 2009 gjennomført emisjoner i det norske markedet for til sammen millioner kroner. Internasjonal rating Etter å ha vært tildelt beste rating (Aaa) fra Moody s siden 2007, valgte Moody s i mars 2009 å nedgradere foretakets obligasjoner med fortrinnsrett til Aa2 med utsikt til ytterligere nedgradering (negativ watch). Nedgraderingen skjedde som en følge av endringer i Moody s ratingmetode hvor bl.a. vurdering av foretakets eierbanker ble tillagt større vekt. Moody s sluttførte ny vurdering av ratingen i november 2009 og konkluderte med at ratingen ble opprettholdt på Aa2. At ratingen ble opprettholdt ble bl.a. begrunnet med den eksepsjonelt høye kvaliteten på eiendelene som inngår i foretakets sikkerhetsmasse og at bestemmelsene i foretakets obligasjons- og derivatavtaler er blant de beste i markedet. Moody s har tildelt foretakets utlånsportefølje en scoring (collateral score) som er blant de beste i Europa. Markedet for innlån Foretaket har i 2009 valgt å ikke benytte låneadgangen i det internasjonale finansmarked. Årsaken til dette er todelt. Som følge av uroen i finansmarkedet, har store deler av 2009 vært preget av usikkerhet knyttet til likviditeten i markedet og til nivået på kredittrisikotillegg (spread). I tillegg har foretaket hatt adgang til å delta direkte i bytteordningen med staten, og har på den måten kunnet dekke inn sitt innlånsbehov på konkurransedyktige vilkår. Utover høsten 2009 har man registrert tendenser i retning av en normalisering i markedet. Tilliten mellom aktørene i finansmarkedet er bedret, og det registreres ny interesse fra investorer for kjøp av bank- og finanspapirer. Kredittrisikotilleggene har etter hvert kommet en god del inn, selv om nivåene fortsatt er noe høyere enn hva de var før finanskrisen. Som en følge av bedringen i markedsforholdene har foretaket både høsten 2009 og i begynnelsen av 2010 opptatt lån i det norske markedet. I begynnelsen av 2010 har det vært betydelig aktivitet blant utstedere av obligasjoner med fortrinnsrett (covered bonds) i euro-markedet. Terra BoligKreditt startet senhøsten 2009 planleggingen av nye emisjoner i euromarkedet, og tar sikte på en eller flere større emisjoner i løpet av første og andre kvartal Foretakets utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett skjer under foretakets låneprogram, Euro Medium Term Covered Note Programme, som er børsnotert ved London Stock Exchange. Låneprogrammet er sist revidert i september 2009, og lånerammen ble ved denne revisjonen økt fra millioner euro til millioner euro. Side 4 av 29

5 Resultatregnskap Et resultatmessig godt år Terra BoligKreditt leverer for 2009 et overskudd før skatt på 48 millioner kroner, som er en betydelig styrking fra 2008, og er det beste årsresultat som er levert i foretakets historie. Bedringen i driftsresultatet er i hovedsak knyttet til økt rentenetto for foretakets utlåns- og innlånsvirksomhet. Viktige forutsetninger for utviklingen har bl.a. vært kraftig reduksjon i pengemarkedsrenten (3 mnd Nibor), fra i overkant av fire prosent ved inngangen til 2009 til i overkant av to prosent ved utgangen av året. Inntekter Foretakets totale renteinntekter i 2009 utgjorde 742,1 millioner kroner, som er noe lavere en i Selv om en betydelig økning i utlånsporteføljen isolert sett tilsier en økning i renteinntektene, medfører den generelle reduksjon i utlånsrenten en forholdsmessig nedgang i foretakets renteinntekter. Netto renteinntekter Netto renteinntekter utgjorde 138,7 millioner i 2009 kroner, som er en forbedring på 93 prosent sammenlignet med Bedringen i foretakets rentenetto har nær sammenheng med renteutviklingen for pengemarkedsrenten i Fra en pengemarkedsrente på i overkant av 4 prosent ved inngangen til 2009 er rentenivået om lag 2 prosent lavere ved utgangen av året. Siden innlånsporteføljen til Terra BoligKreditt i det alt vesentligste får fastsatt ny rente hver tredje måned, har foretaket opplevd en fallende innlånskostnad i tråd med fallende pengemarkedsrente. Om lag 89 prosent av boliglånene i utlånsporteføljen til Terra BoligKreditt AS har lånevilkår med flytende rente. Dette innebærer at foretaket kan endre utlånsrenten i takt med renteendringene i markedet. I den grad lånerenten økes, plikter foretaket å varsle lånekunden minimum seks uker før renteøkningen trer i kraft. Balanse og likviditet Balanse Eiendelene i foretakets balanse utgjorde millioner kroner ved utgangen av 2009, en økning fra millioner kroner ett år tidligere. Netto utlån til kunder har økt med millioner kroner eller 82,2 prosent siden utgangen av Innlån Foretakets samlede innlån utgjorde millioner kroner ved utgangen av 2009, som er en økning på 58,9 prosent siden utgangen av Tabellen nedenfor viser fordelingen av foretakets innlån i ulike instrumenter. Beløp i millioner kroner 31. des des Obligasjoner med fortrinnsrett Obligasjonsinnlån fra Staten Andre obligasjonsinnlån Sertifikater/kortsiktige låneopptak Ansvarlig lån Sum innlån Side 5 av 29

6 Likviditet Ved utgangen av 2009 har Terra BoligKreditt en samlet likviditet på millioner kroner. I tråd med regelverket for obligasjoner med fortrinnsrett er denne likviditeten utelukkende plassert på en måte som sikrer lav risiko og høy grad av likviditet. Ved utgangen av 2009 var likviditeten plassert i norske statspapirer og som bankinnskudd i banker med internasjonal rating A- eller bedre. Størrelsen på foretakets likviditetsreserve kombinert med en relativ lav avkastning som følge av et meget konservativt investeringsunivers, innebærer en ikke ubetydelig kostnad for foretaket. Foretaket har likevel, basert på vedvarende sterk vekst i utlånsporteføljen og en konservativ likviditetspolicy, valgt å opprettholde en relativ høy likviditetsgrad. Terra BoligKreditt har i løpet av 2009 opptatt ny finansiering (funding) for til sammen millioner kroner. I samme periode har utlånsporteføljen vokst med millioner kroner og det har vært låneforfall og førtidig tilbakekjøp for til sammen millioner kroner. Foretakets netto likviditet er i 2009 økt med om lag 404 millioner kroner. I april 2009 etablerte Terra BoligKreditt en likviditetsfasilitet på millioner kroner med OBOS og sparebankene i Terra-alliansen. Fasiliteten innebærer at OBOS og sparebankene, på pro rata basis, er forpliktet til å kjøpe foretakets obligasjoner med fortrinnsrett for inntil millioner kroner. Fra før har foretaket en lignende likviditetsfasilitet med DnB NOR, for et beløp inntil millioner kroner. Formålet med fasilitetene er å sikre foretaket likviditet i en situasjon hvor foretaket ikke oppnår innlån i finansmarkedet. Risikoforhold og kapitaldekning I februar 2009 økte foretakets aksjekapital gjennom en rettet aksjeemisjon overfor OBOS. Det samlede tegningsbeløp utgjorde 62,7 millioner kroner. Ved utløpet av 2009 har foretaket en samlet ansvarlig kapital på 889 millioner kroner. Terra BoligKreditt har utelukkende virksomhet innen utlån til bolig med sikkerhet innenfor 60 prosent av panteobjektets verdi. I tråd med veksten i det samlede utlån har beregningsgrunnlaget for kapitaldekning økt tilsvarende, og utgjorde millioner kroner ved utgangen Dette beløpet utgjør en kvantifisering av foretakets risiko, og foretakets ansvarlige kapital beregnes som en størrelse i forhold til dette beregningsgrunnlaget. Ved utgangen av 2009 utgjorde foretakets samlede ansvarlige kapital en kapitaldekning på 11,25 prosent. Tabellen nedenfor viser utviklingen i kapitaldekning. Beløp i millioner kroner 31. des des Vektet beregningsgrunnlag Ansvarlig kapital Kapitaldekning i prosent 11,25 % 16,63 % Foretakets kapitalmål er 10 prosent kapitaldekning og 7 prosent kjernekapital. Risikoeksponering Virksomheten i Terra BoligKreditt AS er forbundet med ulike former for risiko. Foretaket legger stor vekt på å ha en løpende styring og oppfølging av alle risikoer virksomheten er eksponert for. Styret har vedtatt implementering av Terra-Gruppens rammeverk for risikostyring og kontroll. Rammeverket definerer risikovilje og prinsipper for styring av risiko og kapital som bygger på Basel II regelverket. Foretakets resultatmål er en konkurransedyktig egenkapitalavkastning. Risikostyringen skal bidra til at dette målet oppfylles, både ved at forretningsmessige muligheter utnyttes, og at potensielt negative resultatutslag Side 6 av 29

7 begrenses. Det er utviklet rutiner og instrukser i forbindelse med risikogjennomganger som skal sikre at foretaket håndterer risikofaktorene på en tilfredsstillende måte. Det overvåkes periodisk at risikohåndteringen etterleves og fungerer som forutsatt. Foretaket har avdekket følgende risikoer; kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, likviditetsrisiko og forretningsrisiko. Kredittrisiko Virksomheten er utsatt for kredittrisiko gjennom kredittgivning til sine kunder. Kredittrisiko er hovedsakelig knyttet til utlån med sikkerhet i fast eiendom. Kredittgivningen styres gjennom kredittpolicy og kreditthåndbok, samt etter administrativ fullmaktsstruktur og et omfattende regelverk om saksbehandling og dokumentasjon som bidrar til å sikre forsvarlig behandling. Risiko i porteføljen blir kontinuerlig overvåket for å avdekke sannsynlighet for mislighold samt å sikre en rask og forvarlig behandling av misligholdte engasjementer. Tapsrisiko er videre redusert som følge av garantier avgitt fra bankene som distribuerer lånene. Foretaket har ikke tap på utlån eller garantier i Foretaket opprettholder en konservativ kredittpolicy og forventer ingen endring i fremtidig kredittrisiko. Markedsrisiko Foretaket er eksponert for renterisiko både gjennom finansielle plasseringer i rentepapirer og renterisiko knyttet til rentenetto. Risiko knytte til rentenetto oppstår på grunn av ulik rentebinding på innlån og utlån, og at foretaket låner inn fra andre markeder enn de låner ut til, slik at renten på innlån endres uten at foretaket kan endre utlånsrenten like raskt. Risiko reduseres ved at innlån og utlån tilpasses samme rentebinding. Valutarisiko Foretaket er eksponert for valutarisiko gjennom innlån i utenlands valuta. Risiko er knyttet til verdisvingninger på valutainnlånet. Foretakets valutarisiko elimineres gjennom bruk av finansielle derivater. Operasjonell risiko Denne type risiko og tapskilder ligger i den løpende driften, f. eks gjennom svikt i systemer og rutiner, kompetansesvikt eller feil fra leverandører, ansatte, etc. Foretaket har utarbeidet rutinebeskrivelser, fullmaktsstrukturer, etc., og dette sammen med veldefinerte og klare ansvarsforhold er tiltak for å redusere den operasjonelle risikoen. Det er videre tegnet hensiktsmessige forsikringsordninger, samt relevante beredskapsplaner for å håndtere krisesituasjoner. Likviditetsrisiko Foretaket har en likviditetsrisiko knyttet til virksomheten. Likviditetsrisiko er risikoen for at foretaket ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering eller behov for fortidig realisering av eiendeler. Foretaket har vesentlig ekstern finansiering og forventer høy vekst i utlånsporteføljen. For å oppnå lav likviditetsrisiko har foretaket i sin likviditesstrategi vektlagt en god spredning på instrumenter, markeder og løpetider på innlånene, samt beredskapsfasiliteter. Forretningsrisiko Forretningsrisiko er risiko for uventet tap eller inntektssvikt på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Forretningsrisiko består av strategisk risiko, omdømmerisiko og eierrisiko. Ved at foretakets distributører også er aksjonærer i Terra-Gruppen AS har foretaket redusert den strategiske risikoen. Risikoen er ytterligere redusert ved at kostnadene for foretakets distribusjonsapparat er direkte avhengig av porteføljens størrelse og kvalitet. Avtaler med distributører som ikke er aksjonærer vil økte foretakets strategiske risiko moderat. Omdømmerisikoen er i tillegg til eget omdømme i stor grad relatert til Terra som merkevare. Det arbeides derfor aktivt i alle deler av Terra-Gruppen for at alle ansatte i alt sitt virke skal etterleve Terra-Gruppens grunnverdier. Side 7 av 29

8 Ytre miljø, arbeidsmiljø og likestilling Terra BoligKreditt AS hadde ved årsskiftet 11 fast ansatte medarbeidere. I tillegg har foretaket inngått avtale med Terra-Gruppen om bistand på en rekke områder. Betjening av foretakets lånekunder besørges i hovedsak av sparebankene. Arbeidsmiljøet anses som godt og det er ikke registret skader eller arbeidsulykker på arbeidsplassen i Det har vært et samlet sykefravær på 45 dager, hvilket utgjør 0,64 % av den totale arbeidstiden. Terra BoligKreditt AS har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Foretaket har i sin policy innarbeidet forholdet rundt likestilling som tar sikte på at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement, rekruttering med mer. Virksomhetens bransje medfører verken forurensning eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. Redegjørelse for årsregnskapet Årsregnskapet for 2009 er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998 og forskrift for finansieringsforetak av 16. desember Etter styrets oppfatning gir det fremlagte årsregnskapet med balanse et rettvisende oversikt over foretakets drift og økonomiske stilling ved årsskiftet. Årsberetningen gir videre en rettvisende oversikt over utvikling og resultat av virksomheten og foretakets stilling. Totale renteinntekter og lignende inntekter utgjorde 742,1 millioner kroner (897 millioner kroner). Totale rentekostnader og lignende kostnader utgjorde 603,4 millioner kroner (825 millioner kroner). Netto rente- og kredittprovisjoner utgjorde 138,7 millioner kroner (72 millioner kroner). Det har i 2009 ikke vært tap på utlån og garantier. Regnskapet for 2009 viser et årsoverskudd på kroner mot et årsoverskudd på kroner i Fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelse av årsregnskapet. Det er ikke inntruffet hendelser etter balansedato som antas å påvirke foretakets virksomhet. Balanse, likviditet og kapitaldekning. Foretakets bokførte egenkapital var per 31. desember ,8 millioner kroner. Terra BoligKreditt AS hadde en kapitaldekning på 11,25 %. Foretaket har per 31. desember 2009 fri egenkapital med 530 tusen kroner. Resultatdisponering Årsoverskuddet er på kroner. Styret foreslår følgende disponering av overskuddet: Avgitt konsernbidrag (etter skatt) NOK Utbytte OBOS NOK Avsatt til annen egenkapital NOK Sum NOK Side 8 av 29

9 Utsiktene fremover Etter et år med mye uro i finansmarkedet, er det signaler som tyder på at utviklingen i 2010 kan gå i retning av en normalisering. Ved begynnelsen av året fremstår fortsatt obligasjonsmarkedet som noe volatilt, med kredittrisikotillegg som er betydelig høyere sammenlignet med situasjonen før finanskrisen. Foretaket forventer likevel at de planlagte emisjoner i 2010 vil bli godt mottatt i markedet. Forventningen bygger både på Norges makroøkonomiske særstilling, med lav arbeidsledighet og betydelige økonomiske ressurser, samt at foretakets utlånsportefølje er tildelt en scoring som er blant de beste i Europa. Selv om den generelle kredittveksten i Norge antas å falle noe i 2010, ventes det at bankenes behov for å avlaste egen eksternfinansiering medfører at foretakets utlånsvekst opprettholdes på et stabilt høyt nivå i Side 9 av 29

10 Erklæring iht. verdipapirhandelloven 5-5 Vi bekrefter herved at foretakets årsregnskap for perioden 1. januar til 31. desember 2009 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Årsberetningen gir etter vår beste overbevisning en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på årsregnskapet, samt en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor i neste regnskapsperiode. Side 10 av 29

11 Resultatregnskap RENTEINNTEKTER OG LIGNENDE INNTEKTER Renter av utlån og fordringer på kunder Renter av utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter Sum renteinntekter og lignende inntekter RENTEKOSTNADER OG LIGNENDE KOSTNADER Renter på gjeld til kredittinstitusjoner Renter ved utstedelse av verdipapirer Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER INNTEKTER AV VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING PROVISJONSKOSTNADER OG ANDRE DRIFTSINNTEKTER Andre driftsinntekter 3 40 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Note Sum provisjonskostnader og andre driftsinntekter LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTNADER Lønn, honorarer og andre personalkostnader Note Administrasjonskostnader Note Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Note Andre driftskostnader Note RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad Note ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Overført til annen egenkapital Avgitt utbytte Avgitt/mottatt konsernbidrag (etter skatt) Sum overføringer Side 11 av 29

12 Balanse EIENDELER Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Note 5, Sum kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner UTLÅN TIL KUNDER Nedbetalingslån Note Netto utlån VERDIPAPIRER Sertifikater, obligasjoner og andre rentepaprier med fast avkastning Note Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Note Sum verdipapirer IMMATERIELLE EIENDELER Utsatt skattefordel Note Andre immaterielle eiendeler Note Sum immaterielle eiendeler VARIGE DRIFTSMIDLER Driftsløsøre Note Sum varige driftsmidler 7 26 ANDRE EIENDELER Finansielle derivater Note 2, Andre kortsiktige fordringer 1 2 Sum andre eiendeler FORSKUDDSBET. KOSTNADER OG OPPTJ. INNTEKTER Note SUM EIENDELER Side 12 av 29

13 Balanse GJELD OG EGENKAPITAL GJELD Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Note 5,9, Obligasjonslån Note 5,9, Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Note Påløpte kostnader og ikke opptjente inntekter Note Pensjonsforpliktelser Note Sum avsetninger for forpliktelser Ansvarlig lån Note 5,9, SUM GJELD INNSKUTT EGENKAPITAL Aksjekapital Note 21, Overkursfond Note Annen innskutt egenkapital Note Sum innskutt egenkapital OPPTJENT EGENKAPITAL Annen egenkapital Note Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL Note SUM GJELD OG EGENKAPITAL Side 13 av 29

14 Kontantstrømoppstilling KONTANTSTRØM FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt (530) - Ordinære avskrivninger Pensjonskostnad uten kontanteffekt (26) 2 Endring i fordringer (24 862) Endring kortsiktig gjeld og tidsavgrensningsposter (7 414) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (5 467) KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGSAKTIVITETER Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler (940) (521) Utbetalinger ved investeringer i aksjer og andeler (16 576) - Endring nedbetalingslån ( ) ( ) Utbetalinger ved kjøp av verdipapirer ( ) ( ) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter ( ) ( ) KONTANTSTRØM FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER Endring gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Endring av ansvarlig lån Utbetaling av konsernbidrag (8 285) - Endring andre påløpte kostander ( ) Innbetaling av konsernbidrag Innbetaling av ny kapital Netto kontantstrøm fra finansielle aktiviteter Netto endring bankinnskudd, kontanter og lignende Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende 1. januar Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende 31. desember Side 14 av 29

15 Noter Note 1 Regnskapsprinsipper Generelt Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 samt Forskrift om årsregnskap med mer for banker, finansieringsforetak og morselskaper for slike, fastsatt av Finansdepartementet Bruk av estimat og skjønn Ved utarbeidelsen av årsregnskapet har det vært brukt estimater og forutsetninger som har påvirket eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader og opplysninger om potensielle forpliktelser. Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Endringene vil bli regnskapsført når det foreligger grunnlag for å fastsette nye estimater. Periodisering Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader ved årets slutt periodiseres og føres opp som gjeld i balansen. Opptjente ikke innbetalte inntekter ved årets slutt inntektsføres og føres opp som tilgodehavende i balansen. Provisjon distributør Det utbetales provisjon til distributør vedrørende margin for formidling av boliglån. Provisjon til distributør kostnadsføres løpende. Påløpte ikke betalte kostnader ved årets slutt til distributør periodiseres og føres som gjeld i balansen. Periodisering av renter, salgsgevinster, provisjoner og gebyrer Utlån regnskapsføres til amortisert kost etter effektiv rentes metode. Mottatte og avgitte provisjoner og gebyrer og lignende inngår i beregningen av den effektive rente. Forventet løpetid av kontraktene er lagt til grunn ved beregning av den effektive renten. Ved innfrielse av kontrakter i perioden inntektsføres respektive kostnadsføres resterende inntekt eller kostnad. Utlån, misligholdte/tapsutsatte lån og nedskrivninger Utlån vurderes til nominelle verdier med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån der det foreligger objektive indikasjoner på at et tap ved verdifall har påløpt. Misligholdte lån defineres som misligholdt når forsinket betaling er mer enn 90 dager og forsinkelsen ikke skyldes tilfeldige forhold hos kunden. Tapsutsatte lån er ikke nødvendigvis misligholdt, men kundens økonomiske situasjon og verdien av sikkerhetene innebærer fare for tap. Dersom det foreligger objektive indikasjoner på at et tap ved verdifall, har påløpt, måles tapet som differansen mellom eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av de estimerte framtidige kontantstrømmene, diskontert med den opprinnelige effektive rente (dvs. den effektive renten beregnet ved førstegangsinnregning). Ved vurdering av de fremtidige kontantstrømmer hensyntas garantier avgitt fra bankene som distribuerer lånene. Eiendelens balanseførte verdi reduseres ved bruk av en avsetningskonto. Tapsbeløpet innregnes i resultatet. Ved utgangen av 2009 er det ikke foretatt nedskrivninger av utlån. Investering i verdipapirer Obligasjoner vurderes til virkelig verdi. For likvide papirer notert på børs aller annen regulert markedsplass, settes virkelig verdi til sluttkurs siste handelsdag frem til og med balansedagen. For ikke likvide papirer fastsettes virkelig verdi ved hjelp av anerkjente verdsettingsmetoder. Opptak av lån Utstedte sertifikater, obligasjoner og ansvarlig lån regnskapsføres til amortisert kost etter effektiv rentemetode. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Obligasjoner som er klassifisert som finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi på balansedagen. Varige driftsmidler Driftsmidlene vurderes til anskaffelseskost fratrukket bedriftsøkonomiske avskrivninger. Dersom virkelig verdi av driftsmidler eller grupper av driftsmidler er lavere enn bokført verdi, og verdifallet ikke antas å være av forbigående art, er det foretatt en nedskrivning. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler består av kjøpt programvare (software) og vurderes til anskaffelseskostnad redusert med akkumulerte avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Behandlingen av nedskrivning er for øvrig som beskrevet for varige driftsmidler. Side 15 av 29

16 Pensjoner Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Estimatavvik og effekt av endrede forutsetninger amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsen og pensjonsmidlene (korridor). Utsatt skatt/utsatt skattefordel Skatter kostnadsføres når de påløper, og det vil si at skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultatet før skatt. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner føres mot egenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen Valuta Fordringer og gjeld i utenlandsk valuta er omregnet til dagskurs. Valutatermin / valutaswap er omregnet til markedsverdi og innregnet i balansen. Sikringsbokføring Sikringsbokføring gjennomføres når selskapets porteføljer av utlån og innlån til fastrentebetingelser medfører behov for sikring av renterisiko. Obligasjonsinnlån i utenlandsk valuta er individuelt sikret for rente- og valutarisiko. Det er således en sammenheng mellom verdisikringer på valutainnlånet (sikringsobjekt) og verdisvingninger for det finansielle derivatet (sikringsinstrument). Sikringsbokføring benyttes når det foretas transaksjoner hvor intensjonen er å oppnå økonomisk sikring av tidligere eller fremtidige transaksjoner. Dette sikrer at endringer i verdien på den sikrede post (sikringsobjekt) og sikringsinstrumentet blir bokført i samme periode (løpende kontantstrøm). Det er en dokumentert sammenheng mellom sikringsinstrument og objektet der det stilles følgende krav for å benytte sikringsbokføring: 1) Sikringsobjektet kan identifiseres og innbærer ved endring i markedsverdi en risiko. 2) Sikringsobjektet identifiseres som sikret ved etablering av sikringsinstrumentet eller ved beslutning om sikring. 3) Det er sannsynlig at verdiendringer på sikringsinstrumentet og sikringsobjektet har høy grad av korrelasjon, slik at den økonomiske risiko i vesentlig grad reduseres. Sikringen oppløses i den grad kravene ikke lenger er oppfylt eller dersom sikringsobjekter eller -instrumenter avhendes. Med unntak for valutaderivater holdes alle finansielle derivater som tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring utenfor balansen. Markedsverdien på derivatene er aktuelle gevinst eller tap, som ville framkommet, hvis forretningen ble lukket. Markedsverdien er således beregnet på basis av midtpriser, rentesatser og volatilitet på lukking tidspunktet. Side 16 av 29

17 Note 2 Derivater Formålet med alle derivathandler i Terra Boligkreditt er for å redusere rente- og valutarisiko. Rentebytteavtaler der Terra Boligkreditt mottar fast rente og betaler flytende rente gjøres for å konvertere utstedelse av obligasjoner / sertifikater fra fast rente til en flytende rente eksponering. Flytende rente finansiering vil være risikoreduserende for foretaket da utlån i all hovedsak er til flytende rente. Rentebytteavtaler der Terra Boligkreditt mottar flytende rente og betaler fast rente gjøres for å sikre rentemargin på utlån til fast rente. Slike rentebytteavtaler har samme løpetid som de underliggende utlån til fast rente. Rentecaps blir kjøpt for å sikre utlånsproduktet lån med rentetak som er utlån der den flytende renten ikke vil stige utover et angitt nivå. Kjøp av caps sikrer rentemarginen på lån med rentetak ved et stigende rentenivå ved at rentekostnaden for innlån til flytende rente begrenses i tilnærmet samme grad som renteinntekten for utlån med rentetak. Opsjonspremiebetaling på rentecap kostnadsføres lineært og fordeles over løpetiden. Beløp i tusen kroner Nominelt beløp Markedsverdi Nominelt beløp Markedsverdi Rentecap Renteswap utlån (39 340) Renteswap innlån (21 732) Rente- og valuta swap 1) Totalt ) Nominelt beløp er omregnet til historisk valutakurs. Herav finansielle derivater innregnet i balansen Beløp i tusen kroner Nominelt beløp Markedsverdi 2) Nominelt beløp Markedsverdi 2) Rente- og valuta swap 1) Totalt ) Nominelt beløp er omregnet til historisk valutakurs. 2) Markedsverdi er justert for valutaendring. Note 3 Risikoklassifisering Risikoklassifisering av selskapets engasjementer foretas på bakgrunn av en helhetsvurdering av engasjementene. Vurderingen bygger på følgende hovedkriterier: - Kundens betalingsevne (inntekter og gjeld) - Kundens betalingsvilje (betalingsanmerkninger/ purringer) - Lånets størrelse - Belåningsgrad (maksimalt 60 % av oppdatert verdivurdering) - Garantistillelse avgitt for det enkelte lån av selskapets distributører Differensiering av prisene styres av den enkelte sparebank innenfor intervaller gitt av Terra Boligkreditt AS. Prisene differensieres først og fremst på bakgrunn av sikkerhetsdekning, kundens økonomi og konkurranseforhold. Alle utlån er boliglån med pantesikkerhet innenfor 60 % av boligens verdi. Lånene er utelukkende ytet til privatpersoner og borettslag, og med grunnlag i en konservativ utlånspolicy er de definert innenfor samme risikoklasse. Kredittrisikoen anses således som lav. Side 17 av 29

18 Note 4 Utlån til kunder Nedbetalingslån - privatmarked Nedbetalingslån - borettslag Sum utlån før spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger Spesifiserte tapsavsetninger - - Uspesifiserte tapsavsetninger - - Sum netto utlån og fordringer på kunder Alle utlån er boliglån med pantesikkerhet innenfor 60 % av boligensverdi. Garanti stilt av selskapets distributører medfører en redusert risiko for Terra Boligkreditt AS. Selskapet har ingen misligholdte lån per 31. desember Lån med ubetalte forfall mindre enn 90 dager utgjør nok 137 mill. Selskapet har en samlet lånetilsagn på saker som er innvilget, men ikke utbetalt per 31. desember 2009 på nok 565 mill. Beløp i tusen kroner Bokført verdi Virkelig verdi 1) Utlån til flytende rente Utlån til fast rente Sum utlån ) Bergning av virkelig verdi på utlån: Lånenes margin er vurdert å være markedsmessig. Markedsverdien på lån med flytende rente er derfor vurdert å ha en verdi lik amortiser kost. Markedsverdien for lån med fast rente er tilsvarende vurdert lik amortisert kost justert for nåverdien av differansen mellom lånenes faste rente og rente per 31. desember. Utlån fordelt på geografisk område Utlån Utlån Utlån i % 2009 NO01 Østfold fylke ,44 % NO02 Akershus fylke ,15 % NO03 Oslo ,67 % NO04 Hedmark fylke ,73 % NO05 Oppland fylke ,64 % NO06 Buskerud fylke ,45 % NO07 Vestfold fylke ,90 % NO08 Telemark fylke ,15 % NO09 Aust-Agder fylke ,17 % NO10 Vest-Agder fylke ,48 % NO11 Rogaland fylke ,96 % NO12 Hordaland fylke ,80 % NO14 Sogn og Fjordane fylke ,49 % NO15 Møre og Romsdal fylke ,75 % NO16 Sør-Trøndelag fylke ,42 % NO17 Nord-Trøndelag fylke ,78 % NO18 Nordland fylke ,65 % NO19 Troms fylke ,26 % NO20 Finnmark fylke ,09 % NO21 Svalbard ,03 % Sum ,0 % Side 18 av 29

19 Note 5 Finansiell risiko Likviditetsrisiko Beløp i tusen kroner 2009 Uten forfall Løpetid 0-1 måned Løpetid 1-3 måneder Løpetid 3-12 måneder Løpetid 1-5 år Løpetid over 5 år Sum Utlån til kredittinstitusjoner Verdipapirer Finansielle derivater Utlån til kunder 1) Øvrige eiendeler m/restløpetid (77) Eiendeler uten restløpetid Sum eiendeler Gjeld stiftet v/utsted. av verdip Ansvarlig lånekapital Øvrig gjeld med restløpetid Gjeld uten løpetid Egenkapital Sum gjeld og egenkapital ) Oppsigelsestid er lagt til grunn ved klassifisering Renterisiko Beløp i tusen kroner 2009 Uten renteeksponering Rentebinding 0-1 måned Rentebinding 1-3 måneder Rentebinding 3-12 måneder Rentebinding 1-5 år Rentebinding over 5 år Sum Utlån til kredittinstitusjoner Verdipapirer Finansielle derivater Utlån til kunder Ikke rentebærende eiendeler Sum eiendeler Derivater (13 000) ( ) ( ) - Gjeld stiftet v/utsted. av verdip Ansvarlig lånekapital Pensjonsforpliktelser Ikke rentebærende gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Derivater ( ) ( ) ( ) - Netto renteeksponering - ( ) ( ) ( ) Rentesensitivitet Ved økning i rentenivået på ett prosentpoeng i alle rentesatser vil verdien av selskapets aktiva ved årsslutt blitt redusert med kr 28.3 mill, mens verdien av passiva vil bli redusert med kr 40.1 mill. Nettoeffekten på egenkapitalen vil følgelig ha vært en økning på kr 11,8 mill. Ved reduksjon i rentenivået ville effektene bli en økning på kr 28.3 mill. i verdien på aktiva, og en økning på kr 40.1 mill. i verdien på passiva og kr 11.8 mill. i reduksjon i verdien på egenkapitalen. Valutarisiko Beløp i tusen kroner Uten valutaeksponering Forfall 0-1 måned Forfall 1-3 måneder Forfall 3-12 måneder Forfall 1-5 år Forfall over 5 år Sum Gjeld stiftet v/utsted. av verdip. i CHF Gjeld stiftet v/utsted. av verdip. i EUR Valuta-/rentesikring i CHF ( ) - ( ) Valuta-/rentesikring i EUR ( ) - - ( ) Sum Netto valutaeksponering Side 19 av 29

20 Note 6 Varige driftsmidler Beløp i tusen kroner Datautstyr Programvare / immateriell eiendel Sum Anskaffelseskost 1. januar Tilgang Avgang Anskaffelseskost 31. desember Akkumulerte avskrivninger 1. januar Akkumulerte avskrivninger 31. desember Bokført verdi 31. desember Årets avskrivninger Økonomisk levetid 3-5 år 5 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Årlig leiekostnad av ikke balanseførte driftsmidler og husleie Note 7 Sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Beløp i tusen kroner Obligasjoner fordelt på utstedersektor Pålydende Kostpris Markedsverdi Statskasseveksler NST Sum markedsbaserte obligasjoner Sum verdipapirer med fast avkastning Årets verdiendring ført over resultatet Gjennomsnittlig effektiv avkastning er 1.84 %. Beregningen er basert på vektet markedsverdi Gjennomsnittlig løpetid 0,2 Gjennomsnittlig durasjon 0,2 Note 8 Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Beløp i tusen kroner Balanseført Antall Kostpris verdi Eierandel Eiendomsverdi AS ,99 % Sum Side 20 av 29