Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor. Første halvår 2016

Transkript

1 Dokumentasjon fra Skate Veikartarbeidet Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor Første halvår 2016 Versjon

2 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 Formål og hovedprinsipper for handlingsplanen... 3 Struktur og innhold... 4 Samlet oversikt over tiltak som er behandlet og besluttet iverksatt av Skate Strategiske prinsipper Strategiske tiltak... 8 Tiltaksområde 1: Etablere omforente tilnærminger og metoder for enhetlig tverrsektoriell tilnærming ved utviklingen av sluttbrukertjenester og felleskomponenter og løsninger Tiltaksområde 2: Etablere en enhetlig arkitektur for felleskomponenter og - løsninger Tiltaksområde 4: Etablere forutsetninger for deling og gjenbruk av data og informasjon mellom offentlige virksomheter Tiltaksområde 5: Sikre en forutsigbar og enhetlig drift, forvaltning og videreutvikling av felleskomponentene og -løsningene Tiltaksområde 6: Implementere og videreutvikle systemet for oppfølging av prioriterte behov for felleskomponenter og løsninger Tiltaksområde 7: Støtte pågående arbeid med å få etablert enhetlige finansieringsmodell(er) for felleskomponenter og løsninger Andre planlagte tiltak Standardiseringstiltak Foranalyse Kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Foranalyse Fullmakter innbyggere Tiltak som vurderer nye løsninger Sentrale utredninger og analyser Gjeldende utviklingsplaner for felleskomponenter og løsninger ID-porten Altinn Sikker digital post Folkeregisteret Enhetsregisteret Matrikkelen Kontakt- og reservasjonsregisteret

3 Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet 1 Innledning Dette dokumentet er en handlingsplan som beskriver hvordan strategi for fellesløsninger i offentlig sektor skal følges opp. Se strategidokumentet for nærmere informasjon om strategien. Handlingsplanen skal ajourføres løpende, tentativt hvert halvår i forbindelse med Skates juni- og novembermøter. Formål og hovedprinsipper for handlingsplanen Handlingsplanen har verdi ved at den er forpliktende for Skate og virksomhetene som deltar i Skate herunder den enkelte felleskomponentforvalter. Samtidig kan hverken Skate eller den enkelte virksomhet forplikte egen sektor eller virksomhet langt inn i framtiden, spesielt ikke på tiltak som hverken er definert og avgrenset, eller klart beskrevet mht organisering, ressursbehov o a. Følgelig har Skate lagt til grunn følgende formål og hovedprinsipper for anvendelsen av denne handlingsplanen: Det skal foreligge en handlingsplan som operasjonaliserer strategien og gir retning og rammer for det videre arbeidet med felleskomponenter og løsninger, og som o gir maksimal oversikt og forutsigbarhet for tjenesteeierne o benyttes som utgangspunkt og grunnlag for Skates prioriteringer, og for Skates videre oppfølging av alle tiltak som skal dekke behovene for fellesløsninger Handlingsplanen skal være forpliktende for Skate og virksomhetene som deltar i Skate, ved at o tiltakene som er lagt inn i handlingsplanen anses som riktige og viktige tiltak for å realisere strategien, uten at Skate med dette har tatt stilling til når eller hvordan tiltakene skal gjennomføres o Skate behandler forslag til oppdatert handlingsplan hvert halvår, i forlengelsen av halvårsleveransen fra Skates arbeidsutvalg. I denne behandlingen besluttes det hvilke tiltak Skate skal be om planlegges kommende halvår. o Skate beslutter å anbefale iverksetting av hvert enkelt tiltak, på bakgrunn av særskilte saksframlegg. Når et tiltak er behandlet, endres status fra «mulig forslag» til faktisk status på tiltaket (f eks «planlegges», «pågår» etc). o alle tiltak planlegges av en ansvarlig virksomhet tiltakseier i samarbeid med øvrige angitte deltakere. Ledelse av og deltakelse i gjennomføringen, og alle andre rammer og føringer, avklares i planleggingen av tiltaket. Forslag om iverksetting av tiltak fremmes for Skate basert på ferdig utarbeidet planverk iht felles metodikk for offentlig sektor (Prosjektveiviseren), etter forutgående vurdering i Skates arbeidsutvalg. Tiltak kan foreslås startet opp enten i konseptfasen eller i planleggingsfasen. 3

4 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor Struktur og innhold Strategiske prinsipper Innledningsvis beskrives alle strategiske prinsipper som skal ligge til grunn for alt videre arbeid med nasjonale felleskomponenter og løsninger, og hvordan disse skal følges opp i praksis. Samlet oversikt over alle foreslåtte tiltak Resten av handlingsplanen gir en samlet oversikt over alle tiltak som på en eller annen måte kan bidra til å dekke tjenesteeiernes behov for felleskomponenter og løsninger. Planen skal altså gi oversikt alle tiltak som i noen grad er planlagt og som kan være relevant å kjenne til, enten i egenskap av å være tjenesteeier, eller for Skates arbeidsutvalg som skal vurdere også nye tiltak for å dekke nye behov for felleskomponenter og løsninger. I beskrivelsen av det enkelte tiltak er det angitt status på tiltaket. Initielt vil alle tiltak ha status «Mulig forslag» og ingen prioritet. Dersom det er angitt annen status eller prioritert er dette gjort av Skates arbeidsutvalg eller en foranalyse. Tiltakene er gruppert i tre «spor» eller kapitler, og omfatter: Strategiske tiltak o dvs. tiltakene beskrevet i strategien Andre planlagte tiltak o Standardiseringstiltak o Tiltak foreslått av gjennomførte foranalyser o Tiltak som vurderer nye løsninger (A-ordningen, earkiv o l) o Sentrale utredninger, analyser og regelverksutvikling Gjeldende utviklingsplaner for felleskomponenter og løsninger o Dagens felleskomponenter Beskrivelsene av tiltakene varierer mellom «sporene» eller kapitlene. De strategiske tiltakene er beskrevet på et enhetlig format og nivå. Andre sentrale tiltak er i denne versjonen beskrevet kort og på det format de er oversendt. Gjeldende utviklingsplaner er tatt inn kun som illustrasjon med originalbeskrivelsene i det format de er avgitt tidligere i veikartarbeidet. Samlet oversikt over alle tiltak som er behandlet i Skate Innledningsvis i neste avsnitt gis det en samlet oversikt over alle tiltak som er behandlet i Skate og besluttet iverksatt og følgelig under planlegging eller gjennomføring. Dette avsnittet lister opp også de tiltakene som arbeidsutvalget foreslår at Skate skal be om blir planlagt kommende halvår. 4

5 Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet Samlet oversikt over tiltak som er behandlet og besluttet iverksatt av Skate Viktig merknad Denne handlingsplanen gir en oversikt over og inneholder beskrivelser av alle tiltak som kan være relevant å kjenne til, enten i egenskap av tjenesteeier, eller for Skates arbeidsutvalg som skal vurdere også nye tiltak for å dekke nye behov for felleskomponenter og løsninger. Dette innebærer at den gir en oversikt over en mengde tiltak som ikke er behandlet av Skate på noen som helst måte, og følgelig går Skate heller ikke god for eller stiller seg bak noen av disse tiltakene. Dette gjelder flertallet av tiltakene i denne handlingsplanen. Skate tar stilling til hvert enkelt tiltak først under en særskilt behandling, basert på et forslag om iverksetting av tiltak som fremmes for Skate, basert på ferdig utarbeidet planverk iht felles metodikk for offentlig sektor (herunder Prosjektveiviseren), etter behandling i arbeidsutvalget. Tiltak behandlet og besluttet iverksatt av Skate ved inngangen til første halvår 2016 Gjeldende utviklingsplaner for felleskomponenter og løsninger Gjeldende utviklingsplaner for felleskomponentene, samt planene på standardiseringsområdet, legges til grunn for alt arbeid som gjøres i regi av Skate- og veikartarbeidet, og inngår pr definisjon i handlingsplanen. Videre har Skate tidligere behandlet og iverksatt en del tiltak som også inngår: Strategiske tiltak ST 4.1 Felles rammeverk for informasjonsforvaltning (planlegges) ST 4.2 Felles datakatalog (planlegges) ST 6.1 Konsolidere systemet for oppfølging av prioriterte behov (jf «styringssystemet» april 2015) (pågår) Andre tiltak Felles løsning for kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter (i henhold til beslutning i ordinært Skatemøte ) Endelig er arbeidsutvalget kjent med at det arbeides med følgende tiltak som kan være aktuelle å vurdere og prioritere i neste versjon av handlingsplanen: Eventuelle fellesløsninger i forlengelsen av EDAG/A-ordningen Fellesløsninger for dokumentasjonsforvaltning og earkiv Nasjonal handlingsplan for informasjonssikkerhet 5

6 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor 2 Strategiske prinsipper Tabellen under gir en samlet oversikt over strategiske prinsipper som skal ligge til grunn for videre arbeid med nasjonale felleskomponenter og løsninger. Strategisk prinsipp Oppfølging Mål 1 Felleskomponentene og -løsningene gjør det enkelt for offentlige virksomheter å bygge brukervennlige tjenester, som bidrar til å effektivisere og forbedre virksomhetene og samfunnet totalt sett SP 1.1 Offentlige virksomheter skal legge til grunn en felles tverrsektoriell tilnærming ved utviklingen av sluttbrukertjenester og felleskomponenter og løsninger SP 1.2 Felleskomponentene og - løsningene skal understøtte plattform- og kanaluavhengige sluttbrukertjenester Mål 2 Nasjonale felleskomponenter og -løsninger utvikles og forvaltes i samsvar med en enhetlig arkitektur SP 2.1 Felleskomponentene og løsningene skal baseres på anerkjente standarder, herunder referansekatalogen for ITstandarder i offentlig sektor SP 2.2 Felleskomponentforvalterne skal prioritere samspill og interoperabilitet i sine utviklingsplaner SP 2.3. Informasjonssikkerheten skal ivaretas i all utvikling, drift og forvaltning av felleskomponenter og løsninger Systemet for oppfølging av prioriterte behov Alt arkitekturarbeid Alt arkitekturarbeid Systemet for oppfølging av prioriterte behov Alt arkitekturarbeid Mål 3 Nasjonale felleskomponenter og -løsninger ses i sammenheng med europeisk infrastruktur SP 3.1 Felleskomponentene og løsningene skal baseres på felleseuropeiske arkitekturer og standarder SP 3.2 Offentlige virksomheter skal delta på relevante europeiske arenaer Alt arkitekturarbeid Ingen særskilt oppfølging Mål 4 Felleskomponentene og -løsningene legger til rette for å utløse de muligheter og besparelser som ligger i økt deling av informasjon mellom offentlige virksomheter SP 4.1. Offentlige virksomheter skal organisere egen informasjon systematisk, og slik at den også henger sammen med Alt arkitekturarbeid 6

7 Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet Strategisk prinsipp arbeidsprosessene SP 4.2. Offentlige virksomheter skal så langt som mulig gjenbruke data og informasjon fra andre virksomheter Oppfølging Alt arkitekturarbeid Mål 5 Alle offentlige virksomheter benytter felleskomponenter og løsninger i tjenesteutviklingen SP 5.1 Det skal arbeides for felles pålegg og retningslinjer gjennom de ordinære styringslinjene SP 5.2 Strategi og handlingsplan for felleskomponenter og løsninger skal forvaltes og videreutvikles med tanke på å skape forutsigbare og trygge rammer for tjenesteierne SP 5.3 Det skal gis informasjon til og føres dialog med leverandørmarkedet når det er hensiktsmessig Ingen særskilt oppfølging Alt veikartarbeid, herunder systemet for oppfølging av prioriterte behov Ingen særskilt oppfølging Mål 6 Det er etablert prosesser og retningslinjer som sikrer en helhetlig tverrsektoriell prioritering og styring av utviklingen av felleskomponenter og løsninger SP 6.1 Det skal arbeides for å etablere en felles styringsstruktur og prinsipper, herunder enhetlig styring fra politisk og departementalt nivå SP 6.2 Felleskomponentforvalterne skal videreutvikle sine felleskomponenter i tråd med de behov og prioriteringer som blir besluttet i Skate gjennom felles system for oppfølging av prioriterte behov SP 6.3 Tjenesteeiernes planer for utvikling av digitale tjenester og bruk av felleskomponenter og løsninger skal legges til grunn for Skates veikartarbeid Ingen særskilt oppfølging Systemet for oppfølging av prioriterte behov Systemet for oppfølging av prioriterte behov Mål 7 Det er etablert finansieringsmodell(er) for felleskomponenter og løsninger som stimulerer tjenesteutvikling og gir forutsigbarhet for tjenesteeiere og felleskomponentforvaltere SP 7.1 Skate følger opp og støtter pågående arbeid med å få avklart og etablert felles finansieringsmodell(er) for felleskomponenter og løsninger Ingen særskilt oppfølging 7

8 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor 3 Strategiske tiltak Strategiske tiltak er de tiltakene som er avledet av og beskrevet i Strategi for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor Tabellen under gir en samlet oversikt. Deretter følger nærmere beskrivelser av det enkelte tiltaksområde og hvert enkelt strategiske tiltak under disse. Tiltaksområder Prioritet Strategisk tiltak i handlingsplanen Mål 1 Felleskomponentene og -løsningene gjør det enkelt for offentlige virksomheter å bygge brukervennlige tjenester, som bidrar til å effektivisere og forbedre virksomhetene og samfunnet totalt sett Tiltaksområde 1: Etablere omforente tilnærminger og metoder for enhetlig tverrsektoriell tilnærming ved utviklingen av sluttbrukertjenester og felleskomponenter og løsninger Pilotere enhetlig tverrsektoriell tilnærming 1.2 Konkretisere metoder for enhetlig tverrsektoriell tilnærming Mål 2 Nasjonale felleskomponenter og -løsninger utvikles og forvaltes i samsvar med en enhetlig arkitektur Tiltaksområde 2: * Etablere en enhetlig arkitektur for felleskomponenter og løsninger *) Dekker også mål Etablere enhetlig arkitekturstyring 2.2 Etablere enhetlige arkitekturrammeverk, med referansearkitekturer på ulike nivå Mål 4 Felleskomponentene og -løsningene legger til rette for å utløse de muligheter og besparelser som ligger i økt deling av informasjon mellom offentlige virksomheter Tiltaksområde 4: Etablere forutsetninger for deling og gjenbruk av data og informasjon mellom offentlige virksomheter Felles rammeverk for informasjonsforvaltning 4.2 Felles datakatalog 4.3 Felles tjenestekatalog Tilgjengeliggjøre grunndata 4.5 Gjenbruk som hovedregel 8

9 Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet Mål 5 Alle offentlige virksomheter benytter felleskomponenter og løsninger i tjenesteutviklingen Tiltaksområde 5: Sikre en forutsigbar og enhetlig drift, forvaltning og videreutvikling av felleskomponentene og -løsningene Konkretisere styringsstruktur og mandater for samordningsaktører og forvaltere av felleskomponenter og løsninger 5.2 Etablere en enhetlig leveransemodell Etablere en enhetlig forvaltningsmodell 5.4 Utarbeide retningslinjer for etablering av nye felleskomponenter og løsninger Mål 6 Det er etablert prosesser og retningslinjer som sikrer en helhetlig tverrsektoriell prioritering og styring av utviklingen av felleskomponenter og løsninger Tiltaksområde 6: Implementere og videreutvikle systemet for oppfølging av prioriterte behov for felleskomponenter og løsninger Konsolidere systemet for oppfølging av prioriterte behov, herunder innhente behov, følge opp status på behov og utviklingsplaner, og forslag til håndtering av avvik og nye behov Videreutvikle og implementere systemet for å sikre en felles og enhetlig prioritering av behov og tiltak på et hensiktsmessig nivå Mål 7 Det er etablert finansieringsmodell(er) for felleskomponenter og løsninger som stimulerer tjenesteutvikling og gir forutsigbarhet for tjenesteeiere og felleskomponentforvaltere Tiltaksområde 7: Støtte pågående arbeid med å få etablert enhetlige finansieringsmodeller for felleskomponenter og løsninger Innhente status og avklare videre arbeid rundt finansiering av felleskomponenter og løsninger 7.2 Avklare finansieringsmodeller for prioriterte tiltak som skal iverksettes på kort sikt 9

10 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor Tiltaksområde 1: Etablere omforente tilnærminger og metoder for enhetlig tverrsektoriell tilnærming ved utviklingen av sluttbrukertjenester og felleskomponenter og løsninger Dette tiltaksområdet omfatter følgende tiltak i handlingsplanen: ST 1.1 Utrede enhetlig tverrsektoriell tilnærming ST 1.2 Konkretisere metoder for enhetlig tverrsektoriell tilnærming Innledende beskrivelse Når offentlige tjenester digitaliseres vil behovene til innbyggerne og virksomhetene i mange tilfeller omfatte områder på tvers av det en sektor/etat selv kan dekke. I forvaltningen vil dette kreve økt fokus på å løse oppgaver i fellesskap med en helhetlig tilnærming, fordi oppgavene henger sammen og har avhengighet til hverandre. Effekten av å fokusere på innbyggernes og virksomhetenes behov gir større mulighet for intern effektivisering og bedre samhandling på tvers av offentlige virksomheter. Driverne er en enklere hverdag og effektivitet for innbyggere, virksomheter og forvaltning. Digitalisering av offentlige tjenester krever digital modenhet i offentlig sektor, en felles tverrsektoriell tilnærming vil være et effektivt tiltak for å sikre økt forståelse for mulighetsrommet i tjenesteutviklingen. Felles forståelse på forretningsnivået i Skate og offentlig sektor er en forutsetning for å lykkes med å faktisk legge brukerbehovene til grunn i en felles tilnærming til digitalisering. En slik tilnærming vil være førende både for hvordan man samordner behov, skaper felles forståelse for mål og muligheter samt sikrer riktig prioritet i utvikling av felleskomponenter/fellesløsninger. Felles metode og tilnærming vil gi mulighet for enklere tilgang til, bedre forståelse for og mer målrettet deling av informasjon og data (samhandlingsperspektivet). Utover arbeid med gode gjenbrukbare felleskomponenter- og fellesløsninger vil denne strategien også inkluderer videre arbeid med en felles metodisk tilnærming til hvordan man digitaliserer slike tversektorielle tjenester. Tiltak under dette punktet bør være fokusert på håndtering av konkrete og kjente situasjoner, livshendelser, mv. Det vil også være nødvendig med videre arbeid med en felles metodisk tilnærming til hvordan man digitaliserer slike tversektorielle tjenester. I Skate sitt arbeid med tverrsektorielle funksjonelle målbilder har dette hittil blitt omtalt som brukerreisemetodikk. 10

11 Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet ST 1.1 Utrede enhetlig tverrsektoriell tilnærming Tiltakseier og deltakere KS Hdir, NAV, SKD Status og prioritet Kan fremmes 1 Merknader - Tidsramme 2016 Om tiltaket Det er nødvendig å etablere en felles forståelse av hvordan offentlige virksomheter er avhengige av hverandre og hvordan vi samarbeider for å levere bedre tjenester til innbyggeren og øke effektiviteten i sektoren. Det legges opp til å benytte hendelsene «nytt barn» og «ny bedrift» som piloter for arbeid med en tverssektoriell tilnærming. «Nytt barn» spenner over innbyggerens interaksjon med det offentlige i perioden svangerskap, fødsel og tidlig barneliv. Hendelsen omfatter minimum kommunesektoren, helsesektoren, NAV og Skatteetaten, herunder det sentrale folkeregisteret. «Ny bedrift» dekker interaksjon med det offentlige før oppstart, oppstart og en tidlig fase av ny næringsvirksomhet. ST 1.2 Konkretisere metoder for enhetlig tverrsektoriell tilnærming Tiltakseier og deltakere Ikke vurdert Ikke vurdert Status og prioritet Mulig forslag Ikke vurdert Merknader - Tidsramme Om tiltaket Det er nødvendig å konkretisere generiske metoder og tilnærminger for hvordan en enhetlig tverrsektoriell tilnærming skal anlegges og gjennomføres i praksis. Et slikt arbeid må ta utgangspunkt i både beste-praksis på ulike områder (livshendelser, tjenestedesign, brukerreiser mv), de erfaringene man har fått fra piloteringen (jf ST 1.2 Pilotere enhetlig tverrsektoriell tilnæring, under), forvaltningens styringssystem, mv. 11

12 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor Tiltaksområde 2: Etablere en enhetlig arkitektur for felleskomponenter og -løsninger Dette tiltaksområdet omfatter følgende tiltak i handlingsplanen: ST 2.1 Etablere enhetlig arkitekturstyring ST 2.2 Etablere enhetlige arkitekturrammeverk, med referansearkitekturer på ulike nivå Innledende beskrivelse Med arkitektur menes i dette dokumentet den grunnleggende organisering av en fellesløsning, inkludert felleskomponenter, deres gjensidige sammenheng, forhold til omverden, og prinsipper for utforming og utvikling. En enhetlig arkitektur for nasjonale felleskomponenter og -løsninger, er en arkitektur som alle offentlige virksomheter forholder seg til. Deler av en slik enhetlig arkitektur eies og forvaltes av offentlige virksomheter. Virksomhetsarkitektur betegner i dette dokumentet en helhetsforståelse for sammenheng mellom hvordan en virksomhet organiserer og prosesserer sine oppgaver, og hvordan informasjonssystemene og infrastrukturen må utformes for å støtte disse på en best mulig måte. Denne helhetsforståelsen legges også til grunn for utformingen av strategien. For å sikre sammenheng mellom løsningene på tvers av virksomhetsgrenser og gjenbruk av løsninger og komponenter, må virksomhetene ha en omforent forståelse av det som skal inngå i enhetlig arkitektur. Enhetlig arkitektur er her avgrenset til å gjelde utvikling og bruk av nasjonale felleskomponenter og løsninger. Den skal beskrive relevante byggeklosser som arkitekturprinsipper, standarder, avtaler og lovverk med mer, hvordan disse henger sammen, samt hvordan sluttbrukertjenester skal implementeres og inngå i fremtidige brukerreiser. Dette vil til sammen utgjøre et enhetlig arkitekturrammeverk som vil ivareta sammenheng på tvers når offentlige virksomheter og deres leverandører skal utvikle fremtidens felleskomponenter og-løsninger. Arbeidet med en enhetlig arkitektur for felleskomponenter og løsninger forutsettes å bygge på det arbeidet som ble gjort i forbindelse med utarbeidelsen av funksjonelle målbilder og arkitekturmålbilder første halvår Leveransen ble tatt til etterretning av Skate juni Vesentlige forutsetninger for å få på plass en enhetlig arkitektur for nasjonale felleskomponenter og -løsninger er: Enhetlig arkitekturstyring Enhetlig arkitekturrammeverk Felles referansearkitektur 12

13 Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet Enhetlig arkitekturstyring Arkitekturstyring er den praksis og tilnærming som brukes for å styre og forvalte arkitekturer i en virksomhet. Typisk vil dette omfatte etablering av mekanismer som sikrer implementering og videreutvikling av arkitekturer, etterlevelse av etablerte standarder og lovkrav, og tydelige ansvarsforhold. Enhetlig arkitekturstyring relatert til felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor er en oppgave på tvers av organisatoriske grenser. Den skal sørge for at behov for felles funksjonalitet blir identifisert på et overordnet nivå, f.eks. behov for felles informasjon om personer. Den skal også sørge for et godt samspill mellom felleskomponentene og mellom felleskomponentene og tjenesteeiernes løsninger. Enhetlig arkitekturrammeverk Et arkitekturrammeverk for nasjonale felleskomponenter gir en metode for å beskrive arkitekturens fremtidig tilstand, både med hensikt til hvilke komponenter som eksisterer og hvilke nye som trengs, og hvordan disse henger sammen. Et arkitekturrammeverk omfatter prinsipper, maler, verktøy og et felles vokabular. Det gir oversikt over anbefalte standarder og eventuelt produkter, som samsvarer med standardene, og som kan brukes for å implementere komponenter. Et arkitekturrammeverk kan også omfatte én eller flere arkitekturbeskrivelser innenfor et spesifikt område, for eksempel for en spesifikk komponent. Referansearkitektur Referansearkitektur benyttes som mal for utforming av løsning innenfor et spesifikt område. Referansearkitektur kan være et generisk, forhåndsdefinert arkitekturmønster som har blitt utformet og testet for bruk på definerte forretnings- og tekniske områder. Den kan brukes som utgangspunkt for å lage egne, mer spesifikke arkitekturer som skal løse utfordringer innenfor spesielle områder. Bruk av en referansearkitektur bidrar til et felles språk, konsistent implementering av tekniske løsninger og etterlevelse av felles standarder. Interoperabilitet er et viktig aspekt ved utforming av arkitektur for nasjonale felleskomponenter. EU har i sitt arbeid for å skape interoperabilitet på tvers av grenser og sektorer, tatt fram sin referansearkitektur som heter European Interoperability Reference Architecture (EIRA). Denne kan også være egnet som referansearkitektur for arbeidet med utforming av enhetlig arkitektur for nasjonale fellekomponenter og løsninger. Formålet med å benytte EIRA i kontekst av arbeidet med nasjonale felleskomponenter, er å støtte offentlige virksomheter i å identifisere gjenbruk og effektivisere utvikling av samhandlingsløsninger på tvers av sektorer og organisatoriske skiller. Forholdet til digitalisering i EU Gjennom CEF Digital etableres en felles infrastruktur for samhandling på tvers av medlemslandene i EU. Det er viktig at Norge bidrar aktivt inn i arbeidet med 13

14 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor CEF Digital og at den nasjonale arkitekturen henger sammen med den arkitekturen som utvikles i EU. ST 2.1 Etablere enhetlig arkitekturstyring Tiltakseier og deltakere Difi Skate-virksomheter Status og prioritet Kan fremmes 1 Merknader - Tidsramme 2016 Om tiltaket For å etablere og vedlikeholde en helhetlig felles arkitektur og sikre at denne støtter opp under overordnede mål og strategier er det behov for god arkitekturstyring. Difi har etablert et prosjekt som vurderer ulike virkemidler for å oppnå en enhetlig arkitekturstyring. Som et minimum vil alle Skate-virksomhetene være representert. Representasjon fra øvrige offentlige virksomheter vil bli vurdert. Arkitekturstyring og forvaltning av en felles arkitektur vil være en løpende forvaltningsoppgave. ST 2.2 Etablere enhetlige arkitekturrammeverk, med referansearkitekturer på ulike nivå Tiltakseier og deltakere Difi Alle Status og prioritet Mulig forslag Ikke vurdert Merknader - Tidsramme Om tiltaket For å sikre sammenheng mellom løsningene på tvers av virksomhetsgrenser og gjenbruk av løsninger og komponenter, må virksomhetene ha en omforent forståelse av det som skal inngå i felles arkitektur. Felles arkitektur er her avgrenset til å gjelde utvikling og bruk av nasjonale felleskomponenter og løsninger. Den skal beskrive relevante byggeklosser som arkitekturprinsipper, standarder, avtaler og lovverk med mer, hvordan disse henger sammen, samt hvordan sluttbrukertjenester skal implementeres og inngå i fremtidige brukerreiser. Disse vil kunne detaljeres ytterligere i generiske og sektorspesifikke referansearkitekturer, og vil til sammen utgjøre et felles arkitekturrammeverk som vil ivareta sammenheng på tvers når offentlige virksomheter og deres leverandører skal utvikle fremtidens felleskomponenter og -løsninger. 14

15 Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet Tiltaksområde 4: Etablere forutsetninger for deling og gjenbruk av data og informasjon mellom offentlige virksomheter Dette tiltaksområdet omfatter følgende tiltak i handlingsplanen: ST 4.1. Felles rammeverk for informasjonsforvaltning ST 4.2. Felles datakatalog ST 4.3. Felles tjenestekatalog ST 4.4. Tilgjengeliggjøre grunndata ST 4.5. Gjenbruk som hovedregel Innledende beskrivelse Dette tiltaksområdet omfatter både å etablere felleskomponenter og -løsninger som gir oversikt over data, tjenester og beskrivelser, og å legge grunnlaget for at informasjon fra felleskomponenter og løsninger og grunndata for øvrig gjøres tilgjengelig og tilrettelegges for gjenbruk. Foranalysen informasjonsforvaltning og utveksling vurderte behovet for felleskomponenter og løsninger, og konkluderte med et behov for å etablere et felles nasjonalt rammeverk for informasjonsforvaltning, en felles nasjonal oversikt over data, felles oversikt over tjenester, tilgjengeliggjøring av grunndata og etablering av prinsipp «gjenbruk som hovedregel» også kjent som «kun én gang» og «once only». Det første steget er å etablere rammeverk med organisering og prosess for videre arbeid. Herunder prioritering (forslag: Skate), koordinering og forvaltning (forslag: Difi), Standardisering (forslag: Standardiseringsrådet) og en videreføring av det tverretatlige fagmiljøet fra foranalysen som en faggruppe for informasjonsforvaltning som en del av Skates foreslåtte styringssystem. Faggruppen skal bidra til intensivering av standardisering og utvikling av veiledere. Virksomhetenes innsats inn i fellesaktivitetene opprettholdes og benyttes til utarbeidelse av veiledere og standardisering. Herunder styrkes også Standardiseringsrådet med utførende ressurser på begrepsområdet og arbeid med felles informasjonsmodeller. Videre skal det etableres en oversikt over data med publisering av begrepsbeskrivelser, hjemler og bruk. Dette tiltaket er igangsatt med et forprosjekt (planlegging) for felles løsning for informasjonsforvaltning oversikt over data (september-april). Her må også styringsvedtak/hjemmel utredes f.eks. av KMD. Oppstart av hovedprosjekt (utvikling) mai Til sist skal det etableres en oversikt over tjenester i form av en tjenestekatalog som er koblet til datasettbeskrivelsen og som beskriver hvordan informasjonen kan aksesseres. 15

16 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor Et sentralt tiltak og forutsetning for å operasjonalisere prinsippet «gjenbruk som hovedregel» eller «kun én gang» er å starte tilgjengeliggjøring av grunndata. Dette tiltaket omfatter at man skal tilrettelegge for at alle grunndata skal tilgjengeliggjøres etter rammeverket for informasjonsforvaltning som etableres (herunder felles informasjonsmodeller). ST 4.1 Felles rammeverk for informasjonsforvaltning Tiltakseier og deltakere Difi Under planlegging Status og prioritet Planlegges 1 Merknader Skate besluttet planlegging september 2015, sammen med tiltak ST 4.2 under. Planverk for gjennomføring fremmes i Skate april Aktuell tidsramme Om tiltaket Et felles rammeverk for informasjonsforvaltning inkluderer etablering av en rekke veiledere innen informasjonsforvaltning (begrepsforvaltning, «orden i eget hus», felles informasjonsmodeller m.m.), standardisering av områder innen informasjonsforvaltning for å sikre god utveksling av informasjons- og tjenestebeskrivelsene (begrepsbeskrivelse, utvekslingsformat for begreper, beskrivelse av datasett, tjenestebeskrivelser m.m.). Det inkluderer også styringssystemet for dette rammeverket. ST 4.2 Felles datakatalog Tiltakseier og deltakere Brønnøysundregistrene Under planlegging Status og prioritet Planlegges 1 Merknader Skate besluttet planlegging september 2015, sammen med tiltak ST 4.1 over. Planverk for gjennomføring fremmes i Skate april Aktuell tidsramme Om tiltaket Tiltaket skal etablere en fellesoffentlig datakatalog der ulike brukere kan få oversikt over datasett, hvem som forvalter dem, hva de betyr, hvorvidt det kreves hjemmel for å bruke dem, og hvem som bruker dem. Tiltaket skal samle datasett fra hele offentlig sektor og utveksle beskrivelser med sektorielle eller kataloger for bestemte målgrupper (f.eks. data.norge.no, Geonorge, Oppgaveregisteret, Arkivverkets oversikt). Brukerne av katalogen skal kunne 1) oppdage informasjon og 2) evaluere om informasjonen er mulig å bruke i egen tjenesteutvikling. 16

17 Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet ST 4.3 Felles tjenestekatalog Tiltakseier og deltakere Brønnøysundregistrene Ikke vurdert Status og prioritet Mulig forslag Ikke vurdert Merknader - Aktuell Etter 2017 tidsramme Om tiltaket Etablere oversikt over IKT-tjenester og digitale tjenester. Inkluderer forprosjekt for felles løsning for informasjonsforvaltning oversikt over tjenester. Tjenestekataloger knyttes sammen med datakataloger og begrepskataloger. ST 4.4 Tilgjengeliggjøre grunndata Tiltakseier og deltakere Ikke vurdert Ikke vurdert Status og prioritet Mulig forslag Ikke vurdert Merknader - Aktuell Etter 2018 tidsramme Om tiltaket Det vil være naturlig å starte med de nasjonale felles grunndataregistrene (DSF, ER, Matrikkelen, KRR) for deretter å etablere gjenbrukbare tjenester mot andre grunndata basert på felles informasjonsmodeller. ST 4.5 Gjenbruk som hovedregel Tiltakseier og deltakere Difi Ikke vurdert Status og prioritet Mulig forslag Ikke vurdert Merknader - Aktuell Etter 2018 tidsramme Om tiltaket Krav om deling og gjenbruk blant offentlige virksomheter fastsettes. Det er også kjent hvem som benytter dataene. Tiltak gjennomføres for å redusere ikkeønsket variasjon. Tiltaket vil medføre at felles datakatalog utvides med informasjon om hvorvidt egenskapene er autoritative. Lovgiver settes også i stand til å lettere kunne gjenbruke begrepsdefinisjoner i lover og forskrifter for å hindre uønsket variasjon som vanskeliggjør deling. 17

18 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor Tiltaksområde 5: Sikre en forutsigbar og enhetlig drift, forvaltning og videreutvikling av felleskomponentene og -løsningene Dette tiltaksområdet omfatter følgende tiltak i handlingsplanen: ST 5.1 Konkretisere styringsstruktur og mandater for samordningsorganer og forvaltere ST 5.2 Etablere en enhetlig leveransemodell ST 5.3 Etablere en enhetlig forvaltningsmodell ST 5.4 Utarbeide retningslinjer for nye felleskomponenter og løsninger Innledende beskrivelse Å styre og forvalte denne strategien og handlingsplanen forutsetter en tydelig styringsstruktur og klare mandater for alle involverte parter, og da spesielt alle samordningsaktører og forvalterne av felleskomponenter og løsninger. Styringsstrukturer og prinsipper for den felles samordningen, herunder Skates rolle og ansvar, er til avklaring parallelt med behandlingen av denne strategien og handlingsplanen. Det samme gjelder Skates organisering av eget arbeid, og ambisjonsnivået for de ulike delene av Skates arbeid. Når relasjonen mellom KMD, Difi og Skate er avklart, samt eventuelle føringer til samspillet mellom Skate og felleskomponentforvalterne og/eller samspill og grensesnitt med faglige tiltak og prosjekter i linjene, bør tiltakene under dette tiltaksområdet iverksettes raskt. ST 5.1 Konkretisere styringsstruktur og mandater for samordningsaktører og forvaltere Tiltakseier og deltakere Difi og Skates arbeidsutvalg Status og prioritet Kan fremmes 1 Merknader - Aktuell Første halvår 2016 tidsramme Om tiltaket Skate leverte april 2015 et innspill til regjeringens strategi for nasjonale felleskomponenter, og i dette innspillet var det beskrevet en skisse til en styringsstruktur. Det tas utgangspunkt i denne ved oppstart av tiltaket: Denne styringsstrukturen gjelder kun styringen av felleskomponentene på nasjonalt nivå. Den ivaretar og understøtter: gjeldende styringsstrukturer i statlig og kommunal sektor linjeprinsippet i offentlig forvaltning en helhetlig og sammenhengende styring, helt fra departementalt nivå, ned til den enkelte felleskomponentforvalter sitt ansvar 18

19 Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet Figuren over illustrerer den styringsstrukturen som ble skissert. Her er ansvar, myndighet og oppgaver plassert på hvert nivå, og samspillet mellom nivåene er regulert og tydeliggjort. Hvert nivå beskrives noe nærmere i det etterfølgende. Overordnet strategisk styring utøves av departementene som eier felleskomponentene. Dette innebærer at de i fellesskap må sikre at det foreligger for felleskomponentene: omforente mål og strategier hensiktsmessige forvaltningmodell(er) og prinsipper hensiktsmessige finansieringsmodell(er) og sammenstilte budsjetter Videre må de sikre at det foreligger klare mandater for de samordningsorganene som skal utøve den enhetlige samordningen som må til at felleskomponentforvalterne blir styrt på det nasjonale ansvaret som ligger i å forvalte en felleskomponent, jf strategimål 6. Departementene kan ivareta den strategiske styringen på ulike måter, og denne enhetlig styringsstrukturen forutsetter ikke noen bestemt organisering. Man kan imidlertid vurdere om det skal etableres et organ som kan ivareta samordningen på departementalt nivå, og da fortrinnsvis gi dette et tydelig mandat. Felles samordning og prioritering av utviklingsoppgaver utøves av de samordningsorganene som har mandat og fullmakt til dette. Det forutsettes i denne strategien at denne samordningen utøves av Skate, for å sikre en kunnskapsbasert, systematisk og forutsigbar samordning og prioritering av behov og utviklingstiltak relatert til felleskomponenter og løsninger. 19

20 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor Skate bør ha ansvar for å understøtte og gi råd til departementene i deres arbeid utarbeide og forvalte en omforent strategi og handlingsplan for felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor synliggjøre og sammenstille tjenesteeiernes behov for felleskomponenter og løsninger som ikke allerede ivaretas i forvaltningen av felleskomponentene i samarbeid med felleskomponentforvalterne sammenstille deres utviklingsplaner, og synliggjøre andre tiltak som dekker behov, i en felles handlingsplan (dvs. denne handlingsplanen) gjøre felles prioriteringer av behov gjøre felles prioriteringer av tiltak som dekker behov avklare håndteringen av behov og fordele ansvaret for tiltak som skal dekke disse til ansvarlig etat, som kan være både tjenesteeiere og felleskomponentforvaltere avhengig av hvilket tiltak det er snakk om utarbeide og forvalte mandat for lokale styringsråd for felleskomponentene bidra til å definere standarder og retningslinjer påse at krav, normer og standarder følges av tjenesteeierne og felleskomponentforvalterne Det bør forutsettes at Skate kan etablere og avvikle de arbeidsutvalg og prosjektgrupper som anses hensiktsmessig for å understøtte Skates arbeid. Effektiv drift og forvaltning i samsvar med felles krav ivaretas av felleskomponentforvalterne, som har alt ansvar for drift, forvaltning og utvikling av sine komponenter. Herunder: etterleve mandat for lokale styringsråd for felleskomponentene etterleve krav, normer og standarder synliggjøre og rapportere utviklingsplaner og behov som ikke ivaretas i forvaltningen utvikle, vedlikeholde, forvalte og drifte felleskomponentene, herunder formidle kompetanse om felleskomponentene og løsningene inngå kontrakter og SLA med brukerne ha ansvar for brukerdialog og brukerservice administrere samarbeidspartnere og leverandørkontakt Samspill med en enhetlig arkitekturstyring Konkretiseringen av disse mandatene skal samordnes med og ta hensyn til det mandatet og de styringsprinsippene som legges til grunn gjennom ST 2.1 Etablere enhetlig arkitekturstyring, herunder et arkitekturråd for offentlig sektor etter samme modell som for standardiseringsrådet. 20

21 Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet ST Etablere en enhetlig leveransemodell Tiltakseier og deltakere Ikke avklart Ikke avklart Status og prioritet Mulig forslag Ikke vurdert Merknader - Aktuell 2016 tidsramme Om tiltaket En enhetlig leveransemodell skal skape forutsigbarhet for tjenesteeierne, ved å vise hvorledes felleskomponentene leveres som tjenester, og som sikrer at de reguleres under samme avtaleverk og leveres under samme kvalitetsregime. Tjenestene reguleres av to avtaler mellom tjenesteforvalteren (dvs forvalteren av en felleskomponent eller -løsning) og brukerne (tjenesteeierne): (a) En kontrakt som regulerer hvilke tjenester som inngår i leveransen og de kommersielle betingelsene som er knyttet til leveransen (b) En «Service Level Agreement SLA» som beskriver kvaliteten på leveransen Tjenestene må inndeles i ulike tjenestekategorier. Det finnes ulike modeller for dette. En mulig inspirasjonskilde vil være NIST (National Institute of Standards and Technology (USA)) sin leveransemodell, som beskriver ulike tjenestenivå eller typer og en rekke kvalitetsparameterne som knyttes til hver av disse. Det opereres med tre tjenestenivåer: (1) Digitale tjenester (Software as a service) (2) Tekniske tjenester som brukes til å bygge digitale tjeneste (Platform as a service) (3) Infrastructure as a service Infrastruktur tjenester som brukes til å drifte og gjøre både de tekniske og digitale tjenestene tilgjengelig Kvalitetsparametere knyttet til en digital tjeneste er blant annet «tilgjengelig via nettverk», «elastisk», «målt tildeling», «selvbetjening» og «ressursdeling». Figuren under illustrerer en slik leveransemodell, her eksemplifisert for Altinn: 21

22 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor ST 5.3 Etablere en enhetlig forvaltningsmodell Tiltakseier og deltakere Ikke avklart Ikke avklart Status og prioritet Mulig forslag Ikke vurdert Merknader - Aktuell 2016 tidsramme Om tiltaket En enhetlig forvaltningsmodell skal sikre at den enkelte felleskomponent og løsning utvikles i samsvar med vedtatte mål og strategier, og med samme forutsigbarhet og etterrettelighet for alle felleskomponenter og løsninger. Dette er en forutsetning for å lykkes med felleskomponenter og fellesløsninger innen offentlig sektor. Styrings- og forvaltningsmodellen må eies på strategisk nivå, og være retningsgivende for den enkelte forvalter sin styring og forvaltning av egne felleskomponenter og løsninger. Å beskrive en enhetlig styringsog forvaltningsmodell er det samme som å beskrive felles normer og krav til forvalterne, jf begrepet «normering av felleskomponentforvalterrollen». Modellen i figuren under er i henhold til beste praksis, skal legges til grunn som referansemodell for den enhetlige forvaltningsmodellen som skal utarbeides. Tekstene i figuren forteller hva som må beskrives. En enhetlig forvaltningsmodell bør beskrive følgende punkter: Rammebetingelser Allle relevante rammebetingelser beskrives, herunder Eierskap til felleskomponentene og løsningene Styrings- og forvaltningsprinsipper Regelverk som tilrettelegger for bruk av felleskomponenter og -løsninger Finansieringsmodell(er) Strategi for felleskomponentene og løsningene 22

23 Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet Leveransemodell Se beskrivelsen av eget tiltak ST Etablere enhetlig leveransemodell. Utvikling Prinsipper og retningslinjer for utviklingen av felleskomponentene og løsningene beskrives, herunder krav til å følge Difis overordnete arkitekturprinsipper Et utvalg av nasjonale og internasjonale standarder og rammeverk Kvalitetskrav til utviklingsmetoder for å sikre produktkvaliteten, for eksempel basert på CMMI Drift Drift og vedlikehold av felleskomponenter skal forholde seg til rammeverk og sertifiseringer. Eksempler på slike rammeverk er: COBIT, helhetlig styring og forvaltning ITIL, sertifiserer driftspersonell ISO 20000, sertifiserer driftsorganisasjoner Det må gis retningslinjer for i hvilken grad organisasjoner og medarbeidere skal være sertifisert. ST 5.4 Utarbeide retningslinjer for etablering av nye felleskomponenter og løsninger Tiltakseier og deltakere Ikke avklart Ikke avklart Status og prioritet Mulig forslag Ikke vurdert Merknader - Aktuell tidsramme Om tiltaket Dagens felleskomponenter dekker ikke behovene for felleskomponenter og løsninger framover. Strategien sier også at det skal etableres nye felleskomponenter og løsninger når dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Samtidig er det ikke gjort noen vurderinger, og det foreligger ingen ytterligere kriterier, for hva som skal til for at en ny fellesløsning blir etablert. Man kan etablere en ny fellesløsning ved å videreutvikle eksisterende felleskomponenter og løsninger med ny funksjonalitet eller informasjon, eller ved å løfte opp sektor- eller virksomhetsspesifikke felleskomponenter og løsninger til å bli nasjonale, eller ved å utvikle og etablere helt nye felleskomponenter og løsninger. Tiltaket skal resultere i blant annet omforente definisjoner og avgrensninger for alle typer fellesløsninger tydelige kriterier og prosesser for når, hvorfor og hvordan en løsning løftes opp til å bli en fellesløsning beskrivelser av hva det innebærer av forpliktelser (ansvar, forvaltning, mv) og muligheter (finansiering, mv) for forvalteren av en løsning 23

24 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor Tiltaksområde 6: Implementere og videreutvikle systemet for oppfølging av prioriterte behov for felleskomponenter og løsninger Dette tiltaksområdet omfatter følgende tiltak i handlingsplanen: ST.6.1 Implementere systemet for oppfølging av prioriterte behov ST.6.2 Videreutvikle systemet for å sikre en felles og enhetlig prioritering av tiltak på et hensiktsmessig nivå Innledende beskrivelse Systemet for oppfølging av prioriterte behov for felleskomponenter og løsninger ble besluttet iverksatt som et «styringssystem» i april Systemet skal sikre: en åpenhet og forutsigbarhet om status og planer for videreutvikling av nasjonale felleskomponenter og løsninger, slik at tjenesteeierne kan basere egen tjenesteutvikling på disse planene at alle prioriterte behov for fellesløsninger blir fulgt opp og realisert felles prioritering av nye behov for fellesløsninger o hele forvaltningen, også utenfor Skate-virksomhetene, må kunne foreslå behov for enhetlig komponenter, løsninger og funksjonalitet Systemet omfatter fem forhåndsdefinerte arbeids- og beslutningsprosesser, samlet inn under en «hovedprosess» og et årshjul. Den starter opp to ganger i året, i januar og august. Og den slutter to ganger i året, med Skates behandling av «halvårsleveransen», i november- og junimøtet hvert år. 24

25 Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet ST.6.1 Konsolidere systemet for oppfølging av prioriterte behov Tiltakseier og deltakere Difi Skates arbeidsutvalg Status og prioritet Merknader - Tidsramme 2016 Pågår Ikke vurdert Om tiltaket Systemet ble besluttet iverksatt i april 2015, og det er avlevert to «halvårsleveranser». Følgelig handler dette om å konsolidere systemet og beslutningene fra april 2015, ved å effektivisere prosesser og oppgaver knyttet til innhenting av behov, status på utviklingsplaner og andre tiltak, og forslag til håndtering av avvik og nye behov. Samt finne en god ansvars- og oppgavefordeling mellom linjene, arbeidsutvalg og sekretariat i statusinnhenting og saksforberedelser. Tiltaket omfatter også å følge opp beslutningen fra september 2014 om å bredde Skate- og veikartarbeidet og involvere også resten av forvaltningen. I april 2015 ble det gjennomført et dialogmøte med 10 virksomheter for å sjekke interessen for å følge med på og involvere seg i Skate- og veikartarbeidet. Aktuelle tiltak: mer og bedre åpen informasjon til hele forvaltningen på Internett interesserte virksomheter slippes inn på samhandlingsområdet for Skate, og dermed etableres i praksis et «Skatenettverk» hvor virksomhetene o få innsyn i prioriteringer og beslutningsprosesser o kan vurdere og kommentere på saksframlegg og underlag o delta i faglige prosjekter og tiltak som pågår ST 6.2. Videreutvikle systemet for å sikre en felles og enhetlig prioritering av tiltak på et hensiktsmessig nivå Tiltakseier og deltakere Difi Skates arbeidsutvalg Status og prioritet Mulig forslag Ikke vurdert Merknader - Tidsramme Om tiltaket Prosessen er tilrettelagt for at Skate i samme behandling av «halvårsleveransen» skal kunne gjøre også en felles og omforent prioritering av noen eller alle tiltak som skal dekke behovene, etterfulgt av en tilhørende oppdatering av handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor (denne handlingsplanen). Skate har besluttet at også dette skal gjøres, på «et hensiktsmessig nivå». Hvordan dette kan gjøres, henger også sammen med tilgjengelige ressurser, styringsstruktur, finansieringsmodeller mv. Ambisjonsnivået kan spenne fra at man enes om hvilket ene tiltak som er høyest prioritert dette halvåret, til en fullverdig porteføljestyring av alle tiltak innenfor fellesskapets domene. Videreutviklingen av systemet, for felles og enhetlige prioriteringer også av tiltak, må besluttes iverksatt og gjennomføres som et særskilt tiltak. 25

26 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor Tiltaksområde 7: Støtte pågående arbeid med å få etablert enhetlige finansieringsmodell(er) for felleskomponenter og løsninger Dette tiltaksområdet omfatter følgende tiltak i handlingsplanen: ST.7.1 Innhente status og avklare Skates forslag til videre arbeid rundt finansiering av felleskomponenter og løsninger ST 7.2 Avklare finansieringsmodeller for prioriterte tiltak som skal gjennomføres på kort sikt Innledende beskrivelse Finansieringen av felleskomponenter og løsninger vil uavhengig av alt annet være både avgjørende og styrende for alt videre arbeid på området. Det gjelder eksisterende felleskomponenter og løsninger, hvor det da primært handler om å avklare og etablere enhetlige finansieringsmodeller som understøtter formålene med fellesløsninger, dvs. at disse faktisk tas i bruk av tjenesteeierne som «byggeklosser» i de digitale tjenestene som forvaltningen tilbyr sine brukere. Strategien sier her at Skate skal støtte pågående arbeid med å få etablert enhetlige finansieringsmodeller, og at tidligere utredninger og rapporter bør legges til grunn for finansieringsmodellen(e) som besluttes. Dette innebærer: likeartede komponenter og løsninger har like finansieringsmodeller det framgår tydelig hva som skal gå til henholdsvis bruk, drift, forvaltning og videreutvikling faste kostnader til drift, forvaltning og utvikling av felleskomponentene og løsningene dekkes gjennom bevilgninger til forvalterne kostnader for bruk som pålegges tjenesteeierne fordeles på lik måte for alle felleskomponentene, og kostnadens størrelse er forutsigbar Finansiering handler også om de faktiske mulighetene for å etablere nye fellesløsninger eller gjennomføre andre tiltak. Alle tiltak i forvaltningen på dette området har hittil blitt finansiert innenfor den enkelte sektor og av den enkelte virksomhet, gjennom de «tradisjonelle» budsjett- og styringsprosessene. Det faktum at flere store og helt sentrale aktører i forvaltningen nå samordner seg både gjennom Skate og gjennom en omforent strategi og handlingsplan gir mulighet for å prøve ut og arbeide for også andre finansieringsmodeller for felles tiltak. Dvs tiltak som skal etablere nye felleskomponenter og løsninger, eller andre tiltak som helt eller delvis bidrar til å dekke høyt prioriterte behov for fellesløsninger. Noen aktuelle finansieringskilder: Store satsninger en lang prosess. Som eneste finansieringskilde vil dette være usikkert, og i praksis forsinke gjennomføring betydelig 26

27 Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet Ordinær budsjettprosess med sine fordeler og begrensninger Den nye medfinansieringsordningen har en begrenset ramme, og har egne kriterier hvor lønnsomhet er viktigst. Uansett kun 50% finansiering Noen mulige finanseringsmodeller det kan arbeides mot å realisere: Tiltakseier dvs. ansvarlig virksomhet finansierer hele tiltaket Spleiselag mellom deltakende virksomheter på konkrete tiltak. Ulike varianter er tenkbart. For eksempel: o Felles program eller prosjekt hvor alle virksomheter forplikter seg til å delfinansiere «felles kostnader» og egen deltakelse over ordinære driftsbudsjetter, naturligvis med nødvendige forbehold o Ansvarlig virksomhet finansierer «felles kostnader» (og søker særskilt finansiering med støtte fra Skate og andre aktører), mens øvrige deltakere forplikter seg å bidra med ressurser e a Det er en ambisjon å jobbe mot finansieringsordninger og mekanismer som gjør det mulig å iverksette omforente og høyt prioriterte tiltak raskt og uten opphold, uten å måtte kjøre særskilte og lange søknadsprosesser med betydelig usikkerhet i etterkant av en felles prioritering og beslutning. ST.7.1 Innhente status og avklare videre arbeid rundt finansiering av felleskomponenter og løsninger Tiltakseier og deltakere Difi Skates arbeidsutvalg Status og prioritet Merknader - Tidsramme 2016 Mulig forslag Ikke vurdert Om tiltaket Finanseringen styrer rammene for gjennomføring av denne handlingsplanen. Innholdet i ny melding om IKT-politikken og Difis tidligere rapport på området skal vurderes, for så å beslutte eventuelt videre arbeid på området. ST 7.2 Avklare finansieringsmodeller for prioriterte tiltak som skal gjennomføres på kort sikt Tiltakseier og deltakere Brønnøysundregistrene Skates arbeidsutvalg Status og prioritet Kan fremmes 1 Merknader - Tidsramme Første kvartal 2016 Om tiltaket Skate må avklare finansieringsmodell(er) for de tiltakene som er prioritert. Det gjøres for tiltakene som allerede er besluttet, herunder ST 4.2 Felles datakatalog, som vil framlegge ferdig planverk for beslutning om gjennomføring allerede april Deretter vurderes dette på et generelt grunnlag. 27

28 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor 4 Andre planlagte tiltak Andre planlagte tiltak i denne handlingsplanen er tiltak som i noen grad er planlagt og som kan være relevant å kjenne til, enten i egenskap av å være tjenesteeier, eller i for Skates arbeidsutvalg som skal vurdere også nye tiltak for å dekke nye behov for felleskomponenter og løsninger. Tiltakene i denne kategorien kan være: Standardiseringstiltak Planlagte tiltak fra foranalyser eller utredninger Andre planlagte tiltak sentrale løsninger (som A-ordningen etc) Sentrale utredninger, analyser og regelverksutvikling Viktig merknad om beskrivelsene i dette kapittelet Beskrivelsene av disse «Andre tiltak» er gjort kort, og i denne aller første versjonen av handlingsplanen nærmest for illustrasjonsformål. Mest for å indikere hvordan også andre typer tiltak utover de strategiske tiltakene kan tas inn og og omfattes av en felles og omforent handlingsplan for felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor. Dersom Skate beslutter at det skal foreligge en handlingsplan, og denne skal forvaltes og videreutvikles som beskrevet innledningsvis, vil arbeidsutvalget til neste versjon av handlingsplanen sørge for at også disse tiltakene beskrives på et enhetlig detaljeringsnivå og format. I denne versjonen er beskrivelsene tatt inn i det format de er oversendt, uten kvalitetssikring eller nærmere vurdering av Skates arbeidsutvalg eller Difi/ Skatesekretariatet. 28

29 Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet Standardiseringstiltak Offentlige virksomheter skal ved anskaffelse, utvikling, oppsett, drift og bruk av IT-løsninger sjekke om det er satt krav til bruk av anbefalte eller obligatoriske IT-standarder som må brukes. Kravene er satt for å sikre god samhandling med og i offentlig sektor, tilgang til offentlige tjenester og informasjon uavhengig av brukerutstyr, gjenbruk av data og programvare, hindring av leverandørbindinger og god konkurranse i ITmarkedet. Referansekatalogen inneholder tversektorielle anbefalinger og krav til bruk av IT-standarder. Strategisk er det valgt å starte med en smal katalog og utvikle den over tid med nye bruksområder. Prioritering av hvilke bruksområder hvor det skal vurderes å sette nye anbefalte og obligatoriske krav til IT-standarder gjøres i Standardiseringsrådet. Prioriteringene tar utgangspunkt i politiske føringer, prioriteringer i Skate og vurdering av de forslag til nye områder som har kommet inn. Langsiktig utviklingsplan er som følger: 2016 Forprosjekt standarder for integrasjon i offentlig sektor Standarder for URI-er for å peke på begrepsbeskrivelser, tjenestebeskrivelser, data og tjenester Standardstruktur person (konseptuell modell) Standard for samhandling i offentlig sektor overordnede prinsipper Høyest prioriterte område fra forprosjekt integrasjon Standardstruktur adresse (konseptuell modell) 2017 Nest høyeste prioriterte område fra forprosjekt integrasjon Standardstruktur person (implementasjonsmodell) Standard for utveksling av begrepsbeskrivelser Justering av standarder for informasjonssikkerhet i lys av ny eidas forordning i EU Standardgrensesnitt for meldingsutveksling (Felles for alle meldingstjenester i forvaltningen) Utvalg av tegn til bruk i forvaltningen (Håndtering av tegn og representasjon av navn i forvaltningen) Standardstruktur adresse (Implementasjonsmodell) Standard for 3D-dokumenter 29

30 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor 2018 Tredje høyeste prioriterte område fra forprosjekt integrasjonsstandarder Representasjon av tegn i forvaltningen (transkriberingsstandarder) Standard for input av tegn i nettleserbaserte tjenester Standard fonter i forvaltningen Standard datoformat 2019 Standard for innsendingsformat fra nettleserbaserte tjenester Standarder for krypteringsalgoritmer og protokoller, samt veileder for oppsett av utstyr Fjerde høyeste prioriterte område fra forprosjekt integrasjonsstandarder 30

31 Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet Foranalyse Kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Foranalyse Kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter avleverte sin sluttrapport til Skate juni I denne er det identifisert og kort beskrevet en rekke aktuelle tiltak innenfor området, hvor av noen kan følges opp direkte av en ansvarlig (f eks Brønnøysundregistrene), mens andre forutsetter bred forankring og deltakelse. Tiltaket «Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter» er fremmet for Skate til behandling i ordinært Skatemøte november Øvrige tiltak forutsettes vurdert av Skates arbeidsutvalg til neste versjon av handlingsplanen, på linje med alle andre tiltak. Innledende merknad fra prosjektledelsen for foranalysen (Brønnøysundregistrene) Foranalysen for Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter anbefalte nye tiltak og ga innspill til pågående tiltak. Anbefalingene inneholder også forslag til tidsperspektiv. Gjennomføring av tiltakene er derimot avhengig av prioriteringer hos de forvaltningsorgan som må involvere seg i de ulike aktivitetene. Brønnøysundregistrene står oppført med ressursbehov for alle tiltakene, og vil få den aller største belastningen ressursmessig. Pågående tiltak Samarbeid om pilot for meldingsutveksling i offentlig sektor. Åpne opp varslingsinformasjonen (benevnes som «kontaktinformasjon for virksomheter») i Altinn. Videreutvikle løsning for varslingsinformasjonen (benevnes som «kontaktinformasjon for virksomheter») og administrasjon av roller og rettigheter i Altinn. Alle tre tiltakene er under arbeid og dermed prioriterte oppgaver. Nye tiltak Rettslig regulering av plikten til å registrere varslingsinformasjon Utarbeide mandat til forprosjekt om digital kontaktinformasjon og fullmakter Disse to tiltakene er under arbeid og dermed prioriterte oppgaver. Arbeidet med mandatet til bli fullført høsten Det vurderes som realistisk å ha på plass et regelverk for registrering av varslingsadresser i løpet av Nye tiltak som er avhengige av prioritering opp mot andre aktiviteter Gjennomføre forprosjekt om digital kontaktinformasjon og fullmakter Forbedre presentasjon av registreringsstruktur i Enhetsregisteret Åpne opp fullmaktinformasjonen i Altinn 31

32 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor Beskrivelse av hvert enkelt tiltak Videre følger en beskrivelse av hvert enkelt tiltak slik de er presentert i rapporten, og med en kort status for hver enkelt. Innspill til pågående tiltak Samarbeid om pilot for meldingsutveksling i offentlig sektor. Brønnøysundregistrene, KS og Difi samarbeider om pilot for meldingsutveksling i offentlig sektor. Utvidelse av digital kontaktinformasjon i dagens SMP til å dekke adresseringsbehovet ved meldingsutveksling i offentlig sektor er en viktig del av piloten. Formålet er å dekke pilotens behov for digital kontaktinformasjon, samtidig som det skal legges til rette for erfaringsutveksling mellom Brønnøysundregistrene og Difi om adresseringsmekanismene i CEF edelivery DSI. Behov for digital kontaktinformasjon i piloten må løses på en måte som kan bygges videre på i et lengre perspektiv o Ansvarlig: Difi, i samarbeid med KS og Brønnøysundregistrene. o Tidsperspektiv: Juni 2015 juni o Ressursbehov: Difi, KS og Brønnøysundregistrene. o Finansiering: Prosjektmidler og ellers dekker den enkelte aktør/etat egne kostnader Status: Piloten for meldingsutveksling mellom offentlige virksomheter er en direkte oppfølging av løsningen foreslått i Difi-rapport 2015:3. Piloten er i første fase, det vil si at det er utviklet integrasjonspunktet videre slik at dette nå er klart for første pilottesting. Adressering i piloten følger samme SML/SMP tankesett som man planlegger å bruke i CEF edelivery DSI. Første runde med pilotkandidater er planlagt gjennomført i løpet av oktober/november. Piloten er 1 måned bak opprinnelig plan, primært på grunn forskyving som oppstod ved oppstart. Åpne opp varslingsinformasjonen (benevnes som «kontaktinformasjon for virksomheter») i Altinn. Den digitale varslingsinformasjonen i Altinn gjøres tilgjengelig for forvaltningen, og det utarbeides forretningsmodeller for dette. I tillegg forutsettes rettslig vurdering av tilgangen til, og bruken av, varslingsinformasjonen. o Ansvarlig: Brønnøysundregistrene v/altinn. o Tidsperspektiv: o Ressursbehov: Brønnøysundregistrene. o Finansiering: Tilgjengeliggjøring dekkes innenfor eget budsjett. Dekking av driftskostnader avhenger av forretningsmodell. Status: Web service for oppslag i digital varslingsinformasjon i Altinn blir tilgjengelig Februar (Altinn versjon ). I forbindelse med Digital 32

33 Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet post til virksomheter blir det mest sannsynlig opprett et nytt nivå (Digital Post til Virksomheter) i eksisterende samarbeidsavtaler for tjenesteeiere i Altinn. Dette nivået vil gi tilgang til meldingstjenester/meldingsboksen, varsling og oppslag i digital kontaktinformasjon for virksomheter i Altinn. Den nye avtalen skal være klar i løpet av Videreutvikle løsning for varslingsinformasjonen (benevnes som «kontaktinformasjon for virksomheter») og administrasjon av roller og rettigheter i Altinn. Det blir iverksatt store endringer i administrasjonen av kontaktinformasjon for virksomheter og roller og rettigheter i Altinn. Endringene baserer seg på et nytt brukervennlig konsept med gode resultater i foreløpige brukertester. Rolleoppsettet i Altinn videreutvikles og forenkles slik at det i større grad ivaretar virksomhetenes behov for å delegere fullmakter til ansatte som fyller gitte funksjoner, enn tjenesteeiernes behov for å skille sine tjenester fra øvrige tjenesteeieres. Det vil være nødvendig med ytterligere endringer på området i takt med erfaringer og innsikten som følger av at virksomhetene tar i bruk den nye funksjonaliteten. Videreutvikling er derfor viktig for å imøtekomme behov for økt brukervennlighet for virksomhetene. Dette vil også bidra til at opplysningene oppdateres fortløpende og kvaliteten blir bedre. o Ansvarlig: Brønnøysundregistrene v/altinn. o Tidsperspektiv: o Ressursbehov: Brønnøysundregistrene. o Finansiering: Budsjettinnspill og/eller satsingsforslag Status: De nye sidene for administrasjon av Profil (kontaktinformasjon), roller og rettigheter vil i all hovedsak bli levert i Altinn versjon , men det vil gjenstå sider for klientrolledelegering og delegering for bostyrere. Det ser ut til at neste Altinn versjon etter blir vinteren 2016, men det er det ennå ikke klart hvilke endringer som da vil få prioritet eller hvilket budsjett som foreligger. Nye tiltak Rettslig regulering av plikten til å registrere varslingsinformasjon Foreslå rettslig regulering som innfører en plikt for alle virksomheter å registrere varslingsinformasjon, samt konsekvenser av manglende registrert varslingsinformasjon, slik at forvaltningen kan oppfylle kravet til varsling, i henhold til eforvaltningsforskriften 8 tredje ledd. Det må vurderes om forskrift om registrering i Enhetsregisteret, eforvaltningsforskriften eller annet regelverk er best egnet til slik regulering. Utredningen må sees i sammenheng med Brønnøysundregistrenes prosjekt Digital post til virksomheter. Prosjektet hadde oppstart i mai 2015 og skal blant annet «utrede hvilke grunnleggende tilpasninger i meldingsboksen [i Altinn] som må gjennomføres i 2015 for 33

34 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor versjon 1, samt tilrettelegge for nødvendig fremtidig funksjonalitet som må komme i 2016 og utover». o Ansvarlig: Brønnøysundregistrene i samarbeid med Skattedirektoratet. o Tidsperspektiv: 30. september 2015 ha et grunnlag klart for behandling i ansvarlig departement. o Ressursbehov: I tillegg til Brønnøysundregistrene og Skattedirektoratet, må KS og Difi involveres. o Finansiering: Den enkelte etat/aktør dekker egne kostnader. Status: Arbeidet med å få på plass et forslag til rettslig regulering av plikten til å registrere varslingsinformasjon har vært i gang siden august. Brønnøysundregistrene gjør dette i samarbeid med Skatteetaten. Ifølge gjeldende plan skal det leveres et grunnlag for videre behandling i Nærings- og fiskeridepartementet i løpet av november Utarbeide mandat til forprosjekt om digital kontaktinformasjon og fullmakter Det utarbeides mandat til forprosjekt om håndtering av digital kontaktinformasjon og fullmakter. Dette tar utgangspunkt i anbefalingene fra foranalysen, og må blant annet beskrive; leveransene fra forprosjektet, rammebetingelser og gjennomføring. Beskrivelse av gjennomføring skal inneholde hovedaktiviteter og framdrift, organisering og budsjett. o Tidsperspektiv: juni - september o Ansvarlig: Brønnøysundregistrene i samarbeid med Difi. o Ressursbehov: Arbeidsgruppe med de samme deltakerne som i foranalysen. To til tre arbeidsmøter, med tilhørende for- og etterarbeid. o Finansiering: Den enkelte etat/aktør dekker egne kostnader. Status: Det utarbeides mandat (prosjektbeskrivelse m.m.) til forprosjekt om håndtering av digital kontaktinformasjon og fullmakter. Arbeidsgruppen fra foranalysen deltar i arbeidet. Mandatet skal behandles i Skate sitt møte i november. Gjennomføre forprosjekt om digital kontaktinformasjon og fullmakter Brønnøysundregistrene i samarbeid med flere, gjennomfører forprosjekt om digital kontaktinformasjon og fullmakter. Formålet med forprosjektet er å skape et tilstrekkelig grunnlag for å beslutte hvilke fellesløsninger som skal realiseres på dette området på lenger sikt. Forprosjektet skal bygge videre på foranalysen. Forprosjektet bør blant annet vurdere: o behov for regelverksendringer knyttet til forvaltningsansvar, meldeplikt, rett og plikt til bruk, tilgjengelighet m.v. o arkitektur- og løsningsbeskrivelser 34

35 Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet o krav og retningslinjer for forvaltningsregime, særlig om forholdet til enkeltsektorer og eksisterende løsninger o finansiering og underlag til budsjettinnspill for et hovedprosjekt o behov for å registrere underenheter i Enhetsregisteret utover det som er tillatt i dag (økt detaljeringsnivå) En viktig del av forprosjektet er å ta hensyn til de mange initiativene som foregår parallelt innenfor området. o Ansvarlig og ressursbehov: Minimum deltakelse fra Brønnøysundregistrene, Difi, KS, NAV, Skattedirektoratet og SSB. Dette klargjøres nærmere gjennom mandatarbeidet. o Tidsperspektiv: Januar november o Finansiering: Den enkelte etat/aktør dekker egne kostnader. Status: Det er ikke satt av egne midler til dette forprosjektet, men må dekkes innenfor de ulike forvaltningsorgans egne budsjetter. Tiltaket er derfor avhengig av interne prioriteringer hos en rekke forvaltningsorgan, og det er ennå ikke klart hvilke prioriteringer som vil gjelde for For å kunne kjøre forprosjektet i 2016, med oppstart i januar, må ressursavklaringer og prioriteringer hos det enkelte forvaltningsorgan være klare i løpet av høsten I forbindelse med utarbeidelse av mandat for forprosjektet, vil arbeidsgruppen be om at det gjøres vurderinger hos de ulike forvaltningsorganene om ressursavklaringer og prioritering. Forbedre presentasjon av registreringsstruktur i Enhetsregisteret Forbedre presentasjon av registreringsstrukturen i Enhetsregisteret, slik at brukerne lett kan identifisere korrekt organisasjonsnummer for virksomheter som har flere underenheter. Det skal være lett å finne frem til riktig virksomhet for de som bruker Enhetsregisteret. Tiltaket er en fortsettelse av arbeidet Brønnøysundregistrene allerede har startet på området. o Ansvarlig: Brønnøysundregistrene v/enhetsregisteret o Tidsperspektiv: o Ressursbehov: Brønnøysundregistrene o Finansiering: Budsjettinnspill Status: Tiltaket er avhengig av interne prioriteringer ved Brønnøysundregistrene. Det er ennå ikke klart hvilke aktiviteter som vil få prioritet i Men, siden Brønnøysundregistrene har fått tildelt midler for 2016 til å starte arbeidet med å etablere et nytt felles saksbehandlingssystem for Brønnøysundregistrene, vil det neppe bli rom for å prioritere dette tiltaket i

36 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor Åpne opp fullmaktinformasjonen i Altinn Den må utredes hvordan den eksisterende digitale fullmaktinformasjonen i Altinn kan gjøres tilgjengelig for offentlige virksomheter som ikke er tjenesteeiere i Altinn, og forretningsmodeller for dette. Formålet er å legge til rette for digitalisering og utvikling av tjenester overfor virksomheter, basert på felles fullmaktinformasjon. Tiltaket må sees i sammenheng med forprosjektet, jf. tiltaket over. 2. Realisere forvaltningsregime og utføre nødvendige tilpasninger i funksjonalitet. o Tidsperspektiv: Utredning: Innen sommeren Realisering: Innen utløpet av o Ansvarlig: Brønnøysundregistrene v/altinn. o Ressursbehov: Brønnøysundregistrene, tjenesteeiere i Altinn. o Finansiering: Utredning: Den enkelte etat/aktør dekker egne kostnader. Realisering: Budsjettinnspill og/eller satsingsforslag. Status: Gjennomføring av tiltaket i henhold til tidsperspektivet som er angitt i foranalysen, avhenger av prioriteringer for 2016 og Det er ennå ikke klart hvilke endringer som vil få prioritet i 2016, og det er derfor ennå uklart om dette tiltaket vil bli prioritert for

37 Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet Foranalyse Fullmakter innbyggere I saksframlegg til ordinært Skatemøte november 2015 redegjør prosjektledelsen for foranalysen (NAV) for at foranalysen anbefales avsluttet uten ytterligere konkretisering av tiltakene framover. Det foreslås der at prosjektgruppen i stedet fokuserer på behovene, og da: «med de tildelte ressursene utarbeider behovsbeskrivelser på de områdene som er beskrevet nedenfor. Disse meldes inn som behov inn i Behovskatalogen, for at Skates arbeidsutvalg vurderer og anbefaler den videre håndtering av disse behovene på linje med øvrige nye behov i Skates system for oppfølging av prioriterte behov (besluttet som «Skates styringssystem» i april 2015). Det innebærer at arbeidsutvalgets forslag til prioritering og videre håndtering vil bli fremmet først i juni 2016, i sak med status på behov og utviklingsplaner (halvårsleveransen). Kommunesektoren inviteres til å delta i utarbeidelsen av behovsbeskrivelsene. Disse områdene er viktige for å få tilgjengeliggjort informasjonsgrunnlag til nytte for etatene. Foreløpig prioritert rekkefølge: - Tilgjengeliggjøring av informasjon om vergemål - Opplysninger om dette er pr i dag overført til Folkeregisteret som felleskomponent, men det gjenstår arbeid både med kvalitetssikring og distribusjonsløsninger. SKD forslås derfor som tiltakseier. Arbeid med behovsbeskrivelse igangsettes umiddelbart i arbeidsgruppen. - Tilgjengeliggjøring av informasjon om godkjente advokater - Register over godkjente advokater eies av etat som ikke er medlem av Skate. Arbeidsgruppen bes derfor om å analysere hvem som er de viktigste interessentene, status på arbeid på dette området i de enkelte etatene og å foreslå mulig tiltakseier. - Tilgjengeliggjøring av informasjon om omsorgsovertakelse - Opplysninger om dette blir i dag overført til Folkeregisteret som felleskomponent og SKD forslås derfor som tiltakseier. Arbeid med behovsbeskrivelse igangsettes umiddelbart i arbeidsgruppen. Dette anses som et arbeid som kan trenge en lengre tidshorisont enn de to forannevnte, og behovet må derfor sannsynligvis adresseres til arbeidet med nytt modernisert folkeregister. Arbeid med de tiltakene som er beskrevet ovenfor vurderes til å gi mest nytte i forhold til ressursinnsatsen. Øvrige tiltak som er beskrevet i foranalysen bør avventes pga ressurssituasjonen. Det gjelder: - Definere og prioritere egnede tjenesteområder - Videreføre utredning av løsningsalternativer» 37

38 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor Tiltak som vurderer nye løsninger Det kan være mange andre tiltak som kan være relevante i en felles og omforent handlingsplan. Under er det kort beskrevet tre tiltak, nærmest for illustrasjonsformål. Dersom handlingsplanen skal forvaltes, vil det til neste versjon bli gjort grundigere vurdering av hvilke tiltak som skal beskrives, og det vil bli bestemt et enhetlig detaljeringsnivå og format. A-ordningen / EDAG A-ordningen ble innført ved årsskiftet SKD og øvrige aktører jobber nå med en strategi som blant annet vil avklare om og i såfall hvilke løsninger som skal gjøres tilgjengelig for øvrig forvaltning, og således om dette er en kandidat for en ny felleskomponent eller løsning. Dette vil bli avklart i neste versjon av handlingsplanen. Ny offentlig elektronisk postjournal (OEP) Difi har fått i oppdrag fra KMD å utvikle en ny OEP-løsning. Målet er å fornye, forbedre og forenkle dagens OEP. Ny teknisk infrastruktur vil legge stor vekt på sikkerhet, kapasitet, fleksibilitet og skalering. Arbeidsprosessene knyttet til OEP skal effektiviseres gjennom automatisering av dataoverføringen til OEP og publisering av dokumenter i fulltekst. Tiltaket har oppstart oktober 2015 og skal være i drift fra årsskiftet 2017/2018. Sentrale parter i prosjektet er alle statlige virksomheter som leverer data til OEP, Riksarkivet, systemleverandørene og sentrale brukergrupper som media og innbyggerne. Prosjektet har også gjennomført en kartlegging i kommuner og fylkeskommuner for å kunne dra nytte av erfaringer og løsninger der. Pilot for meldingsutveksling mellom offentlege verksemder Brønnøysundregistrene, KS og Difi samarbeider om en pilot for meldingsutveksling i offentlig sektor. Formålet er å prøve ut hvordan eksisterende versjoner av sak-/arkivsystem kan tas i bruk for å oppnå rask utbredelse av digital meldingsutveksling, til en lav kostnad, samtidig som det legges til rette for helhet, fleksibilitet og fremtidig endring. 38

39 Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet Sentrale utredninger og analyser Det kan være mange andre tiltak som kan være relevante i en felles og omforent handlingsplan. Under er det kort beskrevet to tiltak, mest som illustrasjon. Nasjonal handlingsplan for informasjonssikkerhet En sentral målsetning i Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet er å sørge for at statsforvaltningen har en felles tilnærming til arbeidet med informasjonssikkerhet. Dette er Kommunal og moderniseringsdepartementets ansvar. Med bakgrunn i dette legger KMD nå frem en egen handlingsplan. Foruten å styrke informasjonssikkerheten i statsforvaltningen ønsker KMD at denne handlingsplanen skal bidra til å understøtte KMDs arbeid med å koordinere digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor. Handlingsplanen har definert fem tiltaksområder for en mer styrket og helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet i statsforvaltningen: Tiltaksområde 1: Styring og kontroll Tiltaksområde 2: Sikkerhet i digitale systemer og tjenester Tiltaksområde 3: Digital beredskap Tiltaksområde 4: Nasjonale felleskomponenter Tiltaksområde 5: Kunnskap, kompetanse og kultur Samtlige fem tiltaksområder har etablerte eller definerte prosjekter som ledes av Difi sin seksjon for informasjonssikkerhet. Prosjektene kjøres i dag som separate prosjekter i parallell, men vil bli samkjørt og prioritert som en følge av seksjonens strategi og planer for Etableringen av arkitekturråd og arkitekturpraksis i Difi blir viktig for effekten til disse prosjektene. Realisering av handlingsplanen har klare avhengigheter til arkitekturarbeidet. Forankring med interessenter hos de ulike felleskomponentforvalterne er høyt prioritert. Dette arbeidet er planlagt med oppstart primo desember Dette vil være en kontinuerlig aktivitet fram til medio Denne aktiviteten forutsetter tett samarbeid med Skate og aktiv deltagelse i faggruppe sikkerhet. Dokumentasjonsforvaltning og earkiv Dokumentasjonsforvaltning og earkiv er et viktig område. Arkivverket har i samarbeid med flere av Skatevirksomhetene jobbet fram en oppdatert og omforent behovsbeskrivelse på området, som skal vurderes i arbeidsutvalget. Det er sannsynlig at arbeidsutvalget vil fremme forslag om å iverksette en foranalyse på dette behovsområdet, etter samme opplegg som de tre foranalysene som gikk i første halvår Formålet med foranalysen vil da være å konkretisere omforente nåsituasjonsbeskrivelser, ønsket situasjon (målbilder), gap-analyse og forslag til tiltak. De tiltakene som blir foreslått av en foranalyse bringes inn i senere utgaver av handlingsplanen og vurderes på linje med øvrige tiltak. 39

40 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor 5 Gjeldende utviklingsplaner for felleskomponenter og løsninger Dette «sporet» eller kapittelet oppsummerer gjeldende utviklingsplaner per felleskomponent og -løsning. Felleskomponenter Det foreligger oppdaterte planer for følgende felleskomponenter: ID-porten Altinn Sikker digital post Folkeregisteret Enhetsregisteret Matrikkelen Kontakt- og reservasjonsregisteret Underlaget kommer fra en presentasjon som hver felleskomponentforvalter som selv oppdaterer, og i et enkelt Gantt-diagram per 5 år fram i tid skisserer: Ny funksjonalitet som følge utviklingstiltak i eksisterende løsning i drift/forvaltning Ny funksjonalitet som følge av større utviklingsprosjekter og -tiltak Lov- og regelverksutvikling og eventuelle andre forutsetninger Andre viktige tiltak, herunder strategiarbeid Felleskomponentforvaltere skal rapportere status på utviklingsplaner to ganger per år. Utviklingsplanene ble sist oppdatert medio oktober Fellesløsninger Det er foreløpig ikke vurdert hvilke andre felleskomponenter eller løsninger som bør tas inn som del av denne handlingsplanen. Standardiseringsområdet Se foran for oppdaterte planer på standardiseringsområdet. 40

41 ID-porten Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet Hovedpunkter: Videre utbredelse, til samtlige tjenesteeiere. Robusthet og skalérbarhet. Etablere løsninger for personer uten norsk personnummer og D-nummer Etablere støtte for signering Etablere støtte for tidsstempling Følgende endringer er gjort siste halvår: Oppdatert informasjon om bruk av ID-porten for antall virksomheter og tjenester Oppdatert med revidert tidsplan for signeringstjenesten Oppdatert med informasjon om støtte for mobil eid 41

42 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor Altinn Hovedpunkter: Altinn skal i løp av 2015 fullføre arbeidet med det som har fått fellesbetegnelsen «Moden plattform: En stabil og skalerbar plattform med hensiktsmessig infrastruktur, god brukskvalitet, oppdatert programvare, håndterbar teknisk gjeld samt ingen alvorlige flaskehalser i utviklingsløp for hverken tjenester eller plattformen.» Altinn skal i perioden etablere ikke funksjonelle egenskaper som går under fellesbetegnelsen «Tjenestehotell: Selvbetjeningskonsept, portal- og kanaluavhengighet, uavhengighet mellom tjenester, elastisitet og skalerbarhet og målbarhet.» Altinn skal i perioden videreutvikle funksjonalitet for å realisere stadig mer kompliserte samhandlings- og edialogtjenester gjennom å utvikle både utviklings- og integrasjonsplattformen. Ny Altinn strategi skal utarbeides i 2015 og planlagt gjeldende fra Følgende endringer er gjort siste halvår: Ingen endringer 42

43 Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet Sikker digital post Hovedpunkter: Flest mulig avsendere og innbyggere skal ta i bruk løsningen Strategiarbeid planlagt igangsatt høsten 2015 Følgende endringer er gjort siste halvår: Oppdatert informasjon om produksjonssetting av eboks 43

44 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor Folkeregisteret Hovedpunkter: Videreutvikling og modernisering av folkeregisteret forutsetter at satsingsforslaget går gjennom, i såfall planlegges hovedprosjektet i perioden Utvikling av elektroniske fødselsmeldinger (ELFOR) gjøres i dagens register og er vurdert som første skritt mot en modernisering hvor fødselsnummer vil bli tildelt automatisk og umiddelbart. Følgende endringer er gjort siste halvår: Endret utseende på utviklingsplanen («renere» og mer oversiktlig layout) 44

45 Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet Enhetsregisteret Hovedpunkter: Det arbeides med å etablere en samordnet innrapporteringsløsning for frivilligheten, som vil medføre at lokalledd i frivillige organisasjoner samtidig rapporterer både til sentralledd i frivillige organisasjoner og til Enhetsregisteret/Frivillighetsregisteret. Denne aktiviteten har svært høy prioritet. Planlagt forprosjekt for videreføring av foranalyse i regi av veikartarbeidet om håndtering av digital kontaktinformasjon og fullmakter for enheter i ER. Følgende endringer er gjort siste halvår: Den tekniske løsningen for maskinell sjekk av om en aktuell person har signatur eller prokura i en enhet er etablert. Det er tatt inn en aktivitet i planen om videreutvikling av elektronisk Samordnet registermelding, slik at denne løsningen, i løpet av første halvår 2016, også vil omfatter innrapportering fra offentlig sektor til ER. Tidsplanen for videre arbeid med informasjonsforvaltning (begrepsbeskrivelser og informasjonsmodellering) av grunndataene i ER er justert. BR lanserte i oktober 2014 en egen løsning for åpne data fra ER. Løsningen omfatter de mest sentrale dataene i ER. Tidsplanen for utvidelsen av denne tjenesten er justert. Nytt punkt om tiltak for å gjøre digital varslingsinformasjon til en pliktig opplysning i Enhetsregisteret. Nytt punkt om forprosjekt for digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter. 45

46 Handlingsplan for nasjonale felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor Matrikkelen Hovedpunkter fra utviklingsplanene: Nye grensesnitt API, tilgang til historisk matrikkelinformasjon, tilpasning til EU-direktiv Kommuneendringsprogram tilpasset kommende kommunereform Følgende endringer er gjort siste halvår: Ingen endringer 46

47 Dokumentasjon fra Skate/Veikartarbeidet Kontakt- og reservasjonsregisteret Hovedpunkter: Utbredelse Strategi Følgende endringer er gjort siste halvår: Oppdatert informasjon om antall personer i registeret Planlagt oppstart av strategiprosess høsten