Informasjonsforvaltning og felles datakatalog. Standardiseringsrådet

Transkript

1 Informasjonsforvaltning og felles datakatalog Standardiseringsrådet

2 Informasjonsforvaltning? - I en i IT Kvalitet Sikkerhet Utnyttelse

3 Digital Agenda kap. 7 og SKATE Strategiske tiltak område 4

4 Gevinstpotensialet totalt sett Helhetlig informasjonsforvaltning er en forutsetning for «once only» DNV GL/Menon Economics rapport viser et gevinstpotensiale på over en analyseperiode på 15 år på 13,2 mrd til 30,4 mrd kroner. Ambisjonsnivå 1: Felles dataoversikt finnes Ambisjonsnivå 2: Data er tilgjengeliggjort + felles tjenesteoversikt Grunnmur: Ambisjonsnivå 3: Gjenbruk av data og tjenester er hovedregel «Kun én gang» Felles rammeverk og styringsmodell for informasjonsforvaltning Skape en Felles oversikt over data er første steg.

5 Begrepet «samboer» Lover NAV forvalter Lover brukerne våre må forholde seg til Har eller venter felles barn Har eller har hatt felles barn eller Har vært gift tidligere To personer som vanligvis bor sammen, selv om de er midlertidig adskilt To personer over 18 år som ikke er gift, registrert partner eller samboer med andre [ ] med mindre de bor i hver sin boenhet i et hus med mer enn fire selvstendige og klart atskilte boenheter. To personer som bor i samme hus, selv om de bor i hver sin del av huset Ugifte personer som lever sammen Ugifte personer som lever sammen eller Forholdet har aldri vært avbrutt i løpet de siste fem år før dødsfallet Ville hatt lov til å gifte seg eller inngå partnerskap Bodd sammen i minst to år Bodd sammen i minst 12 måneder Bodd sammen 12 av de siste 18 månedene Felles husholdning Har planer om å fortsette samlivet Felles bopæl Folketrygdloven 1-5 Barnetrygdloven 9 Forskotteringsloven 5 Utlendingsloven 41 Folketrygdloven 19-6 og 20-9 Folketrygdloven 3-2 Innskuddspensjonsloven 1-2 bokstav p Skattebetalingsloven Adopsjonsloven 5a Folketrygdloven 25-4 Folketrygdloven 9-6 Arvelova 28 c Bidragsinnkrevingsloven 11 Folketrygdloven 17-2 Barnetrygdloven 7 Samordningsloven 22 Tvangsfullbyrdelsesloven 7-13 Statsborgerloven 11 Foretakspensjonsloven 1-2 (2) bokstav f

6 Regelverket er ikke alltid i samsvar med hva vi kan innhente fra bruker Lønnssystemene skiller ikke mellom ulike bonus typer Folketrygdloven 8-28 Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden

7 Et eksempel bruker vi riktig informasjon? Spørsmål: Folkeregisteret inneholder autoritative data om personer og bosted. Det vist seg at NAV har i sitt personregister ca personer som er registrert døde i NAV, men i live i Folkeregisteret. Hva er riktig? Svar: Subpopulasjonen «utvandrede som ikke lenger har skatteforhold til Norge» (SKD) har rettigheter i Norge (NAV) og NAV har derfor behov for å følge opp disse bedre enn hva Folkeregisteret har. Informasjonsforvaltning som forutsetning for offentlig samhandling <dato>

8 Foranalyse «informasjonsforvaltning og utveksling» og prosjektet «Felles datakatalog» Samarbeidspartnere:

9 Informasjonsforvaltning og utveksling - Målbilde og tiltak ST 4.3 Oversikt over tjenester ST 4.4 Tilgjengeliggjøring av grunndata ST 4.5 Kun én gang Prosess ST 4.2 Oversikt over data Offentlig tjeneste beskrivelse Oversikt for brukers prosess Grunndata Tilgjengeliggjøring for økt tjenesteutvikling og innovasjon Roller Datasett beskrivelser Oversikt for økt tjenesteutvikling beskrivelse eier kontaktopplysninger kvalitet begrep formål distribusjon Teknisk tjeneste beskrivelse Oversikt for tjenesteutviklers prosess Kodeverk Tilgjengeliggjøring for økt kvalitet Begreps beskrivelser Oversikt for økt kvalitet definisjon term lovverk Informasjons modeller Oversikt for økt tjenesteutvikling Oversikt for økt sikkerhet Rettskilder ST 4.1 Rammeverk for informasjonsforvalting (spesifikasjoner og veiledere)

10 Informasjonsforvaltning og utveksling - Målbilde og tiltak ST 4.2 Oversikt over data ST 4.3 Oversikt over tjenester Sem: Dig. tjenester beskrevet (RIHA) ST 4.4 Tilgjengeliggjøring av grunndata Sem: 18 registre, én modell Strategi: Progress with more basic data (Digital Strategy ) ST 4.5 Kun én gang Juridisk: Deling hjemmel og samtykke, Org: brukeren ser bruk (4/200 tj.) Sem: Oversikt (RIHA), legalt, tjenester, brukere del av prosessen ny løsning på gang Sem: Dig. tjenester (Altinn.no, Norge.no, sporadisk) Tekn: Tilgang gjennom X- road Teknisk, semantisk: ingen koordinering Juridisk: The legislative framework should be up-to-date so that it does not restrict more than necessary data sharing across sectors and functions (Digital Strategy ). Juridisk: Hjemmel (as-is) Org: Næringsliv Sem: Oversikt over relevante åpne data (Digital Strategy ) ST 4.1 Rammeverk for informasjonsforvaltning (spesifikasjoner og veiledere)

11 Gapanalyse Gjennomføring første ambisjonsnivå: 3 tiltak hvor er vi, hvor skal vi? Virksomhetene har i liten grad publisert oversikt over hvilke opplysninger de forvalter og fortolkningen av dem Manglende felles veiledere og spesifikasjoner for beskrivelse av datasett og begreper Ingen felles søkbar oversikt over hvilke opplysninger det offentlige forvalter og hvordan disse opplysningene skal tolkes i forhold til regelverket Orden i eget hus: Krav til beskrivelse av grunndata og publisering av beskrivelsene (De offentlige virksomhetene) Rammeverk: Spesifikasjoner og veiledere for hvordan beskrive og publisere datasett (Difi) Felles datakatalog: etablere en felles søkbar oversikt over opplysninger (datakatalog) og fortolkning (begrepskatalog) som gjennom å legge til rette for sektorovergripende digitalisering og regelverksutvikling (BRREG)

12 Rammeverk Rammeverk: Spesifikasjoner og veiledere for hvordan beskrive og publisere datasett (Difi)

13 Rammeverk - plan

14 Orden i eget hus Orden i eget hus: Krav til beskrivelse av grunndata og publisering av beskrivelsene

15 Orden i eget hus - Kostnader for etatene 1. Eget rammeverk og prosedyrer Hvordan jobbe med datasettbeskrivelser og begrepsbeskrivelser internt i virksomheten 2. Egen oversikt over datasett og beskrivelser av disse Skape egen oversikt over hvilke data man forvalter og hva de betyr 3. Tilgjengeliggjøring av oversikt og beskrivelser Oversikten må enten legges ut eller lages en tjeneste som henter oversikten fra egne systemer

16 Prosjektet «Felles datakatalog» - formål Formålet med prosjektet «felles datakatalog» er å skape en samlet oversikt over data og begreper som understøtter digitalisering og regelverksutvikling og øvrig forenkling i offentlig sektor og som et første nødvendig steg mot «Once Only».

17 Oppdage Evaluere Bruke Digitalisering av tjenester

18 Løsningsalternativ (forenklet utredningsinstruks) Alternativ 1: Én sentral katalog Løsningen bygges som en sentral løsning der virksomhetene registrerer sine datasett gjennom innlogging i en portal. Søke- og analyse funksjonalitet i samme løsning. + Ikke behov for standardisering. - De som allerede har løsninger får dobbeltregistrering eller må integrere mot løsningen. Alternativ 2: De mange små Løsningen bygges ved at hver virksomhet registrerer sine datasett i egne verktøy, det etableres grensesnitt mot omverdenen der brukerne kan søke på hvilke datasett hver virksomhet har. + Ikke nødvendig med standardisering - Hver virksomhet må lage brukergrensesnitt - Ingen helhetlig oversikt Alternativ 3: Felles samlet oversikt Løsningen bygges ved at hver virksomhet registrerer sine data datasett i egne verktøy, eller tilbys et standardisert verktøy. Eksisterende kataloger benytter samme grensesnittstandard. Det etableres tekniske grensesnitt mot omverdenen og innholdet høstes inn i en felles løsning for søk- og analyse. - krever standardisering (allerede påbegynt) + skalerbar + Once only Identisk med neste generasjons RIHA I Estland

19 ST 4.2 Oversikt over data Samspill mellom oversikter forutsetninger for Kun én gang ST 4.3 Oversikt over tjenester ST 4.4 Tilgjengeliggjøring ST 4.5 Kun én gang beskrivelse av datasett eier kontaktopplysninger kvalitet begrepsbeskrivelse formål distribusjon beskrivelse av offentlig digital tjeneste tjenesteeier kontaktopplysninger kvalitet beskrivelse av teknisk tjeneste informasjonsinnhold endepunkt data og kodeverk prosess

20 Prosjektet Felles datakatalog - Faser Q Q Q Q ST 4.2. Felles datakatalog 1. Etablere Felles datakatalog 2. Registreringsverktøy 3. Begrep, formål og kvalitet 4. Analyse* Datasett Felleskomponentene (ER, DSF, KRR) Eksisterende kataloger (GeoNorge, data.norge, OR) Grunndata fra alle Skate virksomheter Øvrige grunndata Øvrige grunndata ST 4.1 Rammeverk informasjonsforvaltning Veiledere Begrepsforvaltning Kvalitet Spesifikasjoner DCAT-AP-NO-1.0 Begrep 2.0 DCAT-AP-NO-1.1 URI 1.0 Begrep utveksling 1.0 Formål Kvalitet Sentrale interessenter BR, SKD, Kartverket, Difi Øvrige Skate virksomheter Øvrige offentlige myndigheter, departementer Datatilsynet, Oppgaveregisteret

21 Virkninger felles datakatalog Tjenesteutvikling Automatisering Innovasjon Forenkling 1 4 $ $ Økt tempo i digitaliseringen Reduserte kostnader i tjenesteutviklingen Økt evne til automatisering Økt viderebruk (åpne data) Økt evne til å ivareta personvern og annen sikret informasjon Økt kvalitet på datautveksling Forbedret regelverksutvikling Økt gjenbruk med brukers samtykke Økt evne til forenkling 11 Høyere internasjonal rangering Tjeneste eiere/br Næringsliv

22 1a. Økt tempo i digitaliseringen gir raskere gevinstrealisering Tverr-sektorielle tjenesteutvikling krever forståelse for hvordan dataene skal forståes og formålet de kan brukes til Mye tid brukes for å oppdage og evaluere om opplysningene kan brukes. Fase 1 vil gjøre det mulig å referere til virksomhetenes begreper og beskrive formål. Fase 3 vil forbedre dette med søkbare begrepsbeskrivelser. Navn Interessenter Kort beskrivelse 1: Økt tempo i digitaliseringen gir raskere gevinstrealisering Private virksomheter, Innbygger, Offentlige virksomheter Økt tempo vil gi raskere gevinster for prioriterte tverr-sektorielle tjenester. Det vil gi mer digitalisering ved at prosjektene avsluttes tidligere. Gevinster kan realiseres etter fase 1 I mangel av en oversikt over data som forvaltes i offentlig sektor går mye tid bort i tidlige faser av tjenesteutvikling hvor man i dag jobber i blinde eller gjennom kompetanse opparbeidet i nettverk. Drivere/ gevinstmekanisme Mye tid går i dag med i møter til å finne hvilke opplysninger man kan hente fra andre virksomheter, og evaluere hvorvidt opplysningene er i samsvar med hva man trenger (begrep) og hvorvidt de kan benyttes (sikkerhet). Det er primært de tverrsektorielle som har gevinster av steg to. Dersom prosjektene lar seg realisere raskere vil også gevinstene av digitaliseringstiltakene komme raskere, se Figur 1. Denne gevinsten er regnet på i gevinst 1a i prissatte effekter. Når en felles datakatalog foreligger vil den kunne frigjøre fra 2 til 6 måneder av tiden brukt i et tverrsektorielt prosjekt. Alt. 0. Digitaliseringsprosjekt uten tiltak Gjennomførin Forprosjekt g (X) (Y) t Alt. 1. Digitaliseringsprosjekt med tiltak Forprosjekt (X-t) Gjennomføring (Y) Gevinstrealisering (15 år) Gevinstrealisering (15 år) Disse gevinstene vil først og fremst kunne realiseres av den enkelte tjenesteeieren (offentlig virksomhet) gjennom at tjenestene blir tidligere produksjonssatt. Gjennomføringen av tjenesten på et tidligere tidspunkt (enn uten felles datakatalog) vil videre gi raskere gevinster for dem de utvikler tjenester for. Underlagsdata Estimater fra BR-tjenester og tjeneste fra UDI Realiseringstidspunkt +2 år

23 7. Forbedret regelverksutvikling Digitalisering over sektorgrenser kan kreve regelverksutvikling Støtten for regelverksutvikling består I dag i hovedsak av Word og Lovdata Fase 3 med begrepsbeskrivelser vil gjøre det mulig å se virksomhetenes begreper mot hverandre og forholdet til regelverket Gevinster kan realiseres etter fase 3

24 Oppsummering Informasjonsforvaltning er å legge til rette for å utnytte, sikre og ha god kvalitet på informasjonen vi har Norge faller på internasjonale digitaliserings rankinger (FN, EU) Digitaliseringsprosjekter tar for lang tid (f.eks. 11 år fra idé til gjennomføring for A-ordningen). Det er liten støtte til regelverksutvikling 1. Oppdage informasjon 2. Evaluere om informasjonen kan benyttes 3. Bruke informasjonen i tjenesteutviklingen 4. Regelverksutvikling Endre regelverket fordi informasjonen ikke kan anvendes i prosess Brukerne skal ikke være brevdue eller trenge «forstå» organiseringen av norsk offentlig sektor. EU og Norge (i Oppgaveregisterloven og kommende Digital Agenda) ønsker å forenkle for brukere ved at de ikke avgir samme opplysning mer en én gang («once only»-prinsippet) og at det det offentlige vet, skal de bruke igjen MEN: Hvordan skal vi bruke en opplysning fra hverandre når vi ikke vet hva vi har?

25 Takk for oppmerksomheten!