Forslag til langsiktig strategi for Altinn alminnelig høring

Transkript

1 Vår dato Vår referanse Din dato Din referanse / Nærings- fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Forslag til langsiktig strategi for Altinn alminnelig høring viser til Nærings- og fiskeridepartementets (NFD) høring av forslag til langsiktig strategi for Altinn. Satsing på fellesløsninger i offentlig sektor er et nødvendig bidrag for å sikre effektive tjenester ut mot innbyggere og næringsliv. «Altinn for en ny tid» skisserer en strategi som er ambisiøs og favner bredt. «Altinn er for alle, men skal ikke være alt for alle». En slik ambisjon reiser noen prinsipielle tema: Altinn til bruk i tjenesteutvikling for innbyggere og næringsliv I dag er Altinn forvaltning lagt til Brønnøysundregistrene som eies av NFD. NFD sitt ansvar er rettet mot næringslivet. Dersom Altinn skal favne så bredt som det nå er antydet i strategien, vil vi reise spørsmål ved om Altinn bør organiseres i en egen eller annen etat under et annet departement som kan ivareta balansen mellom næringslivsperspektivet og innbyggerperspektivet, og som også kan sikre en større helhetlig vurdering på tvers av stat og kommuner. Teknologiutviklingen skjer i høyt tempo Kunder og brukere av offentlige tjenester forventer at de offentlige tjenestene skal holde tritt med utviklingen forøvrig i samfunnet. Å gjøre store deler av offentlig tjenesteutvikling avhengig av én løsning, er i seg selv en risiko, samtidig som det kan medføre for lavt tempo i utvikling av tjenester i offentlig forvaltning. For å møte dagens og fremtidens behov er det nødvendig å dele opp tjenestene i Altinn i mindre og mer uavhengige komponenter som tjenesteeierne enkelt kan integrere i sin egen tjenesteutvikling. mener at dette er helt vesentlig for at Altinn skal være relevant i framtiden og leser at dette er et av mange delmål i denne foreslåtte strategien. mener at Altinn bør spisse ambisjonene inn mot å bli en infrastrukturkomponent som er modularisert, robust og forutsigbar for tjenesteeiere i offentlig sektor. Forslaget til strategi er i for stor grad preget av at man ønsker å lykkes på alle områder samtidig. Postadresse: Postboks 430 Alnabru, 0614 Oslo Kundetelefon: Sentralbord: Org. nr. NO

2 Innspill til spørsmålene i høringsnotatet 1. Hvordan kan Altinn på en best mulig måte samvirke med andre nasjonale felleskomponenter og IKT-systemer? Generelt vises det til SKATEs strategi for felleskomponenter og løsninger i offentlig sektor som støtter. Under satsingsområde 2: «Støtte til myndighetsutøvelse» er det særlig delmål 2 som ønsker å omtale: «Altinn skal bidra til at tjenesteeierne enkelt kan ta i bruk separate deler av løsningen». Dette delmålet er svært sentralt og bør innebære å: tydeliggjøre delkomponentene i Altinn åpne grensesnittene for bruk og videreutvikling API er ikke det samme som åpne grensesnitt vedlikeholde modulariserte og versjonerte grensesnitt med tilhørende testmiljø være pådriver for felles offentlig test-data for komplekse samhandlingstjenester ha et åpent utviklingsregime tilby oppslag mot fellesregistre som en del av verktøykassen og utvide denne katalogen etterhvert som øvrige Altinn-tjenester integreres teknisk til etatenes datakataloger 2. Hvilket ambisjonsnivå bør Altinn legge seg på med hensyn til fremtidige behov hos brukerne og forvaltningen? De enkelte tjenesteeierne har kompetansen om brukerne som benytter deres tjenester. Hvis Altinn skal dekke de fremtidige behovene hos sluttbrukerne må de fokusere på behovene til tjenesteeierne. Dette innebærer å se på disse som kunder. Vi er usikre på om strategien har dette kundefokuset: begrepet kunde er ikke benyttet en eneste gang i strategidokumentet 10 års målet under brukerorientering er at «videreutvikling av Altinn skjer på brukernes premisser og med bakgrunn i brukernes behov og ønsker.» Med større fokus på tjenesteeierne som kunder ville det være mer naturlig at det stod «videreutvikling av Altinn skjer på tjenesteeiernes premisser med bakgrunn i brukernes behov og ønsker.» mener at det kan være vanskelig å oppnå sterkere brukerorientering, hvis det ikke samtidig er en sterk kundeorientering mot tjenesteeierne. Ved å dele inn (og med det betrakte) Altinn-komponentene som separate felleskomponenter vil en kunne ha ulik ambisjon for de ulike komponentene. Enkelte kjernekomponenter vil ha lengre levetid og ha større robusthet som følge av trender og rask utvikling i komponentindustrien, mens andre muligens vil måtte skiftes ut med større frekvens.

3 Det kan stilles spørsmål ved om Altinn skal ta sikte på å være fremst i utviklingen på grensesnittsiden for helheten av brukerdialogen der Altinn-komponenten for presentasjon av skjema benyttes? Under satsingsområde 1: «Brukerorientering» legges det stor vekt på verdien av å være en felles inngang til det offentlige. Dette vil ha ulik betydning for ulike kundegrupper. s mener at Altinn burde fokusere på å tilrettelegge sin tjenestekatalog åpnet for alle, og heller la tjenesteiere fokusere på hvordan innholdet best kan presenteres slik at brukerne skal finne frem. På sikt kan agenter og digitale assistenter som hjelper brukerne utviske betydningen av fellesportaler. Det legges også vekt på at innbyggertjenester bør realiseres i Altinn for å oppnå gjenbruk og ensartet utforming av tjenester for virksomheter og privatpersoner. En slik ambisjon må ikke stå i veien for brukervennlige grensesnitt. Dette fremstår mer som et forvaltningsmål, og forvaltningsmålene er bedre ivaretatt under satsingsområde 2 «Støtte til myndighetsutøvelse». mener at oppfyllelse av målene som står der i større grad vil bidra til utbredelse av løsningen enn å ha fokus på at innbyggere skal ha samme grensesnitt som virksomheter. Dagens skjemaløsning anser vi ikke for å være fremtidsrettet, og vi forventer at komponentene i fremtiden i større grad vil inngå som komponenter i prosesser hvor en tjenesteeier utvikler grensesnittet for helheten av brukerdialogen. Altinn bør derfor legge mindre vekt på utviklingen av grensesnittsiden for helheten i brukerdialogen der Altinn-komponent for presentasjon av skjema benyttes. 3. I hvilken grad bør infrastrukturen til Altinn tilgjengeliggjøres for alminnelig bruk for kommunene? På hvilken måte kan kommunene involveres i Altinns styringsstruktur? er positiv til at infrastrukturen tilrettelegges for flere forvaltningsnivå. 4. Hvordan bør forvaltningen av Altinn innrettes overfor andre offentlige virksomheter slik at det sikres et godt skille mellom Brønnøysundregistrenes roller som forvalter av Altinn-løsningen, konsulent ved tjenesteproduksjon og leverandør av IKT-tjenester? Det er viktig at de ulike rollene er tydelig definert og at det er et tydelig skille mellom Brønnøysundregistrene som registervirksomhet og Altinn som forvalter av en felles komponent. Forøvrig stiller spørsmål om forvaltningen av Altinn, med de ambisjonene som ligger i dette forslaget til strategi, bør skilles ut fra Brønnøysundregistrene og NFD, og legges under et departement som vil kunne ha en balansert prioritering mellom tjenester til næringslivets og tjenester til innbyggerne, og som også kan sikre en større helhetlig vurdering på tvers av stat og kommuner. 5. Hvilke prioriteringer bør forvaltningen gjøre ved innlemmelse av ny funksjonalitet og nye tjenesteeiere eller tjenester?

4 De overordnede prioriteringene bør være slik at de gir størst mulig samfunnsøkonomisk nytte slik det er nevnt i delmål 1 under satsingsområde 2 «Støtte til myndighetsutøvelse». Siden dette er så sentralt burde slike analyser vært foretatt allerede slik at strategien kunne være klarere på dette punktet. Vi forventer at en slik analyse vil vise at det bør prioriteres tjenester/områder som er kommet kort i tjenestetrappa. Et eksempel på et område som sannsynligvis har stort potensiale er å være en pådriver for å realisere generiske komponenter for gjenbrukbare kommunale skjema slik at det blir attraktivt for kommunene å ta i bruk tjenestene. Det nevnte samarbeidet med KS om etablering av mastertjenester vil derfor kunne være et riktig satsningsområde. Prioriteringene på lavere nivå må tas på bakgrunn av kompetanse om kundenes behov. Kundene i denne sammenheng vil være de tjenesteeierne som benytter eller er aktuelle kunder for en komponent. bidro høsten 2015 til en kartleggingswokshop rettet mot TUL og Altinn 3. Interessentanalysen som ble foretatt i den forbindelse demonstrerte et stort omfang og kompleksitet i lokal, nasjonal og internasjonal påvirkning på de ulike aspektene ved Altinn. Nedenfor lister vi opp noen momenter som vi mener er nyttig å ha med seg. Det er ikke noe mål i seg selv at alle offentlige tjenester skal være på høyeste nivå i en tjenestetrapp. Behovet for informasjonstjenester vil være tilstede og enkelte tjenester trenger ikke å avansere fra det. Det er heller ikke slik at en tjeneste som utvikles må gjennom hvert trinn og en kan godt gå fra å være en informasjonstjeneste til en avansert tjeneste. Med dette må en ved etablering av mastertjenester for kommunene vurdere om det finnes tjenester som kan avansere flere trinn gjennom enkelttiltak. Økt omfang og kompleksitet vil kunne påvirke endringstakt og i ytterste konsekvens sementere løsningen. Sterk påvirkning kommer fra internasjonal standardiseringsforum og komponentindustri, samt programvareindustri. Disse vil delvis påvirke eksisterende funksjonalitet, men også innføre ny funksjonalitet og økt kompleksitet når nye kanaler oppstår. Nye tjenesteeiere vil kunne utgjøre en risiko for eksisterende tjenesteeiere som følge av redusert oppmerksomhet ved behov for støtte. Det er også et spørsmål om arkitekturen til løsningen skalerer for den økte sårbarheten/konsekvensen ved at alle benytter samme løsning. Det er videre mindre tenkelig at en tjenestetilbyder med en allerede etablert tjeneste ønsker å investere for å få oppgradert denne til ny teknologi da økonomien for å finansiere en slik oppgradering nødvendigvis ikke foreligger. Det er mer realistisk at oppgraderingen av en teknologi skjer gjennom en ny tjenestetilbyder eller i etablering av en ny tjeneste. Med dette er det åpenbart at det er behov for å tilby et større register av ulike versjoner av komponenter og API som blir benyttet i tjenesteutviklingen. 6. Hvordan kan Altinn best mulig stimulere til utvikling og innovasjon sammen med IKT-næringen som en åpen plattform? Hva må til for å tilrettelegge Altinn slik at små og store aktører i IKT-

5 leverandørindustrien skal kunne utvikle egne løsninger for offentlig sektor som bygger på, eller integreres mot, Altinn? Under spørsmål 1 har vi pekt på noen momenter som vi mener er viktig for å kunne samhandle med andre aktører inkludert leverandørindustrien. I forhold til leverandørindustrien kan også demonstrator-workshops og innovasjonsforum være nyttige tiltak. 7. Hvilken rolle og ambisjon skal Altinn ha som partner for innovasjon i næringslivet? Hvordan kan en eventuell rolle avgrenses slik at den ikke konkurrerer med private utviklere av IKT-løsninger? De definerte målsetningene under satsingsområde 4 «Innovasjon og næringsutvikling» beskriver rollen og ambisjonene på en god måte. I forhold til oppgavedelingen mellom offentlig og privat sektor ved videreutviklingen av Altinn, kan denne endre seg når man i større grad deler løsning opp i frittstående komponenter. Det kan være enkelte områder hvor det finnes gode private løsninger som kan integreres i løsningene fra Altinn. For øvrig vil vi nevne at Difis tilnærming til arbeidet med felleskomponenter er et svært godt eksempel på åpenhet og brukerdrevet innovasjon. 8. Hvordan skal profileringen av merkevaren Altinn utvikles videre? Bør Altinn være et synlig merkenavn for sluttbrukerne (privatpersoner og virksomheter) eller være "transparent" og integrert i de offentlige virksomhetenes egne løsninger? mener at synlighet i seg selv ikke bør være noe mål, og at dette kun har relevans hvis dette har nytteverdi for kundene. Samlebegrepet Altinn er i seg selv litt konkurrerende med en strategi hvor man skal dele opp løsningene i separate felleskomponenter. Det er viktig at disse komponentene får selvstendige navn som kan bidra til at disse blir kjent og benyttet og bidrar til en mer hensiktsmessig tjenesteproduksjon. Som nevnt under spørsmål to burde Altinn etter vår mening fokusere sin energi på å lage gode felleskomponenter og være villig til å la andre aktører som norge.no fokusere på å presentere tjenestekatalogen for sluttbrukerne. Vennlig hilsen Marianne Andreassen Direktør Ingunn Cowan Avdelingsdirektør