LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMER-REGIONEN ÅRSRAPPORT 2012

Transkript

1 LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMER-REGIONEN ÅRSRAPPORT 2012

2 INNLEDNING Landbrukskontoret for Lillehammer-regionen ble etablert Ettersom Gausdal er vertskommune, inngår regnskap og resultater for kontoret også i den ordinære årsmeldinga for Gausdal. For å kunne gi best mulig informasjon til alle tre kommuner, lages det også en egen årsrapport for landbrukskontoret som en felles enhet for de tre kommunene. Denne årsrapporten er mer utfyllende og beskriver kortfattet ressursinnsatsen og de viktigste oppgavene landbrukskontoret har utført i løpet av året. 1 PERSONALE 1.1 UTFØRTE ÅRSVERK Landbrukskontoret har i 2012 hatt følgende bemanning Fast ansatte: Erik Lagethon, 100 % fram til 10. februar Carl Olav Holen, 100 % Øystein Jorde, 100 %, dels permisjon Karen Saksum, 80 % Jan Johnsplass, 80 % fram til 1. oktober Geir Halvor Vedum, 80 % fra 1. oktober Gunnar Håkenstad, 100 % Arnt Høstmælingen, 60 %, dels i permisjon Sigbjørn Strand, 100 % Anette Ludahl, 80 % fra 1. mai Bente Kleiven, 80 % Midlertidig ansatte: Odd Harald Dalen, 50 % attføringstiltak fram til 1. juli Odd Harald Dalen, 40 % fra 1. august Marie Skavnes, 40 % vikar fra 1. august Christel Røsten, 50 % prosjektleder Inn på tunet, fram til 1. april I alt ble det i 2012 utført ca. 8,0 årsverk blant landbrukskontorets ansatte, dersom man ser bort fra sykemeldinger og fravær. Dette er 1,0 årsverk mindre enn budsjettert og har gått ut over kontorets samlede oppgaveløsning og ført til at noen langtidsoppgaver er utsatt. I tillegg til kontorets drift er det gjennom 2 midlertidige stillinger lønnet av eksterne midler og prosjektmidler utført ca. 0,5 årsverk. 1.2 KOMPETANSE, OPPGAVEFORDELING OG ARBEIDSMILJØ Kapasitet og kompetanse har vært noe begrensa i 2012 grunnet personalskifte og vakanser i stillinger i den sammenheng. Med full bemanning vurderes situasjonen som tilfredsstillende for å dekke de ulike fagområdene kontoret har ansvaret for. Arbeidsoppgavene er i stor grad fordelt etter fag og funksjon. Videre er målet at arbeidsbelastningen skal være jevnest mulig fordelt, og det tilstrebes overlappende kunnskapsdekning og teamarbeid på de viktigste fagområdene. I tråd med intensjonene ved etableringen av kontoret, er aktivt fokus på utviklingsarbeid i varierende grad en del av porteføljen til kontorets ansatte. Det ble lidende i 2012 på grunn av vakansene. Det er derfor viktig at kontoret opprettholdes med de ressursene som tilsvarer full bemanning på dagens nivå, for at utviklingsarbeidet skal videreutvikles framover. 1

3 LEAN-metodikken brukes for å ivareta kvalitetsutvikling og rutineforbedringer i mer effektiv og god saksbehandling. I 2012 er det spesielt fokusert på søknadsbehandlingen av produksjonstilskudd i jordbruket. De ansatte gir uttrykk for å være rimelig bra fornøyd med arbeidsmiljøet på kontoret og i kommunen gjennom besvarelser på medarbeiderundersøkelsen som viser resultat på 5 på en skala fra 1 6. Nærværsprosenten for 2012 var på 99 %, som er meget bra. 2 ØKONOMI Budsjettet for landbrukskontoret blir fastsatt i henhold til inngått avtale mellom de tre kommunene. For 2012 er det tatt utgangspunkt i budsjettet for 2011, justert for forventet lønns- og prisvekst (deflatoren). Landbrukskontoret hadde et budsjett for 2012 i forhold til en bemanning på 9,0 årsverk. Fordelingen mellom kommunene tar utgangspunkt i den avtalte fordelingsnøkkelen, og regnskapet for 2012 ser slik ut: Øyer: 25 % kr Lillehammer: 33 % kr Gausdal: 42 % kr SUM: 100 % kr Tabell 1 viser utviklingen i budsjett og regnskap, splittet i lønnsutgifter, driftsutgifter og inntekter for de tre siste årene. Tabell 1. Budsjett og regnskap Budsjett 2010 Regnskap 2010 Budsjett 2011 Regnskap 2011 Budsjett 2012 Regnskap 2012 Lønn inkl. sos. utg Drift og overhead Inntekter og refusjoner Ref. fødsels/sykepenger SUM Underskudd/overskudd(fra/til bundet driftsfond) Det framgår at kontoret har hatt et regnskapsmessig overskudd på 1,2 mill kr i Det er to årsaker til dette overskuddet. Personalsituasjonen med vakanser som er beskrevet i kapittel 1.1. Den har i tillegg redusert kontorets aktivitet og driftskostnader og er hovedårsaken til overskuddet. I 2012 ble også kontoret tilbakeført midler som var utgiftsført i Mer GLØd de tre siste årene, men som skulle vært gjort opp mot kontorets drift årlig i de foregående år. De midlene representerer kontorets egeninnsats i Mer GLØd prosjektet. Det utgjør 0,44 mill. kr av overskuddet. Overskuddet tilføres kontorets driftsfond. Det foretas en vurdering av om deler av dette overskuddet skal tilbakebetales til kommunene. 2

4 3 ARBEIDSOPPGAVER I det følgende er noen av de viktigste ansvarsområdene og arbeidsoppgavene for landbrukskontoret kort omtalt. 3.1 PLANARBEID Landbrukskontoret har også i 2012 vært involvert i planarbeid i alle tre kommuner. Dette gjelder bl.a.: Påbegynt arbeid med kommunedelplan landbruk Kommunedelplan for Veslesetra Beitebruksplan for Lillehammer, utarbeidet av landbrukskontoret I tillegg deltar kontoret i de administrative planforumene i de tre kommunene. 3.2 TILSKUDDFORVALTNING Rettighetsbaserte tilskudd Kommunene har ansvar for formidling og saksbehandling av de fleste økonomiske virkemidlene i landbruket. De viktigste av disse er regelbundne og rettighetsbaserte, og kommunenes rolle i denne sammenheng er veiledning, saksbehandling, kontroll og klagebehandling, mens fastsetting av regler og utmåling av tilskudd skjer i andre organer (Jordbruksoppgjøret, Statens landbruksforvaltning og Fylkesmannens landbruksavdeling). Knappe tidsfrister, høye krav til nøyaktighet, likebehandling og store beløp i omsetning tilsier at landbrukskontoret prioriterer disse sakene høyt. Tabell 2. Utbetalte produksjonstilskudd, regionalt miljøtilskudd og tilskudd fra velferdsordningene i Lillehammer-regionen (Beløpene gjelder utbetaling pr kalenderår) Ordning Ant. Foretak 2010 Utbetalt tilskudd 2010 Ant. Foretak 2011 Utbetalt tilskudd 2011 Ant. foretak 2012 Utbetalt tilskudd 2012 Produksjonstilskudd (areal-/husdyrtilsk.) Regionalt miljøtilskudd (RMT) Velferdsordningene (avløsing ved ferie og fritid, sjukdom) SUM TILSKUDD Tabell 2 viser utbetalte produksjonstilskudd, regionale miljøtilskudd og tilskudd fra velferdsordningene til gardbrukere i Lillehammer-regionen de siste årene. Det er omsøkt tilskudd høsten 2011, som utbetales i februar 2012, og tilskudd omsøkt pr 1. januar 2012 og utbetalt juni 2012, som er med i statistikken for siste året. Den store økningen i utbetalingen av produksjonstilskudd, og dermed samlet tilskudd, skyldes i hovedsak de økningene i satser som kom i jordbruksoppgjøret , med virkning for utbetalingen i februar Det er særlig økningen i arealtilskuddene som har virket inn. Tilskuddene under velferdsordningene er i hovedsak refusjon for faktiske kostnader. Forvaltningen av tilskuddsordningene er arbeidskrevende oppgaver, og selv om det er to søknadsomganger pr. år, er dette en helårsaktivitet med kontrollrutiner og manuelle utbetalinger. Etter hvert som stadig flere leverer søknader elektronisk og vi får bedre elektroniske gardskart i kommunene, håper vi at tilskuddsforvaltningen skal bli mer rasjonell. 3

5 I 2012 var det ca. 50 % av søkerne som leverte søknaden om produksjonstilskudd elektronisk. Dette er en framgang fra året før. Kontroll Det er store beløp som blir utbetalt i tilskudd. I tillegg til at det blir utført en mengde maskinelle kontroller for å sikre at søknadene er riktige, og rett beløp blir utbetalt, skal det gjennomføres stedlig kontroll hos 5 % av søkerne. Det er landbrukskontoret som plukker ut de foretakene som skal kontrolleres. Dette gjøres på bakgrunn av en risikovurdering, og et behov for å samle flere kontroller innen et avgrenset geografisk område. I 2012 utførte landbrukskontoret kontroll hos 26 foretak etter søknadsomgangen i januar og hos 33 foretak etter søknadsomgangen i august Søkbare tilskudd Fylkesvise BU-midler Gardbrukere kan søke investeringstilskudd og rentestøtte til ombygging av driftsbygninger på garden. Landbrukskontoret veileder søkerne i.f.t. regelverket og innsamling av nødvendig dokumentasjon, samt gir en vurdering av prosjektene før de sendes Innovasjon Norge for endelig behandling. Søknader sendes fortløpende inn etter at ordningen med prioritering av søknader innen kommunen ble avsluttet. Det ble innvilget investeringstilskudd til 10 saker i vår region i 2012 og tildelt tilskudd var på kr I tillegg ble det tildelt rentestøtte til flere av disse sakene. Av disse 10 sakene gjaldt tre sau, fire ammeku, to mjølkeku, en smågrisproduksjon. Tabell 3. Tildelte BU-tilskudd År Kommune Ant Tilskudd Ant Tilskudd Ant Tilskudd Gausdal Lillehammer Øyer SUM Lokale tilskudd Fra 2004 fikk kommunene ansvar for forvaltningen av de spesielle miljøvirkemidlene i jordbruket (Spesielle miljøtilskudd i landbruket, SMIL) og de økonomiske virkemidlene i skogbruket (Nærings- og Miljøtilskudd i Skogbruket, NMSK). Innenfor et gitt rammeverk kan kommunene fastsette lokale regler og tilskuddssatser, og foreta prioriteringer mellom ordninger og innsatsområder. Kommunen har vedtaksmyndighet innenfor tildelte økonomiske rammer. I samråd med faglaga i landbruket ble det besluttet at formål skulle videreføres fra Den regionale tiltaksstrategien for SMIL og NMSK-midlene ble revidert i Spesielle miljøtilskudd i landbruket (SMIL) Det ble gitt tilsagn om SMIL-midler til 19 saker i 2012 (kulturlandskap, freda/ verneverdige bygninger, tiltak mot forurensing). Tilskuddsbeløpet som ble tildelt disse sakene var på kr En stor del av årets bevilgning var midler inndratt fra eldre SMIL-saker som ikke har blitt gjennomført innen fristen. Årsrammen av SMIL-midler til Lillehammerregionen var på kr

6 Tabell 4. Innvilgede SMIL-tilskudd , fordelt på kommuner Gausdal Lillehammer Øyer Sum Ant Tilskudd % Ant Tilskudd % Ant Tilskudd % Ant Tilskudd Nærings- og Miljøtilskudd i Skogbruket (NMSK) Det ble utbetalt nesten 3,1 mill. kr til nærings- og miljøtiltak i skogbruket i regionen (tabell 5). Det er tilskudd til skogkulturtiltak (markberedning, ungskogpleie og suppleringsplanting), tilskudd til taubaner, skogsveger og skogsflisråstoff. Tilskudd til skogkultur forvaltes som kommunalt tildelte tilskuddsmidler og tilskuddssatsen ble i 2012 opprettholdt på 35%. De andre tilskuddordningene forvaltes av Fylkesmannen i Oppland. Tilskudd til taubanedrift var på kr 115 pr. m 3 og tilskuddssatsen til mellomvanskelig terreng på kr 40 og kr 80 pr m 3 avhengig og det bare var felling til hogstmaskin eller om vinsjing inngikk i driften. Tilskudd til veger varierer med tiltakets kostnad og utgjør mellom 30 % og 40 % tilskudd, avhengig av tiltakets størrelse og antall skogeiere som er med på tiltaket. Ordningen med tilskudd til produksjon av skogsflisråstoff har ført til en betydelig virksomhet i regionen. Det ble utbetalt 1,4 mill. kr til dette formålet i Tilskuddet ytes som et tilskudd pr. lm 3 framdrevet virke. Tabell 5. Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Tilskuddsformål Utbetalt tilskudd, kr Skogkultur Miljøtilskudd Taubane/hest Skogsveger Skogsflistilskudd SUM Erstatning ved klimabetingede avlingssvikt Sommeren 2012 var prega av mye nedbør. Tross vanskelig avlingsforhold ble bare tre søknader om erstatning for avlingssvikt av grovfor oversendt Fylkesmannen i Oppland for erstatningsberegning. Mange hadde avlingssvikt, men var ikke erstatningsberettiget, siden ordningen forutsetter 30 % egenrisiko. 3.3 LOVFORVALTNING Vedtaksmyndighet i saker etter konsesjonslov, jordlov, odelslov og skoglov er lagt til kommunene, og landbrukskontoret behandler de fleste av disse sakene på delegert fullmakt i Gausdal og Lillehammer. I Øyer er myndighet til avgjørelse av saker etter konsesjonsloven lagt til politisk nivå. Tabell 6 viser antall saker etter disse lovverkene og forskrifter hjemlet i 5

7 lovene, som er behandlet i I tillegg til dette er det behandlet noen saker om fritak fra boplikt og omdisponering av dyrka mark. I 2012 behandlet kontoret bl.a. søknader om landbruksveger og meldinger om hogst i vernskog. Tabell 6. Behandlede saker ved landbrukskontoret, fordelt på sakstype og kommune Sakstype Gausdal Lillehammer Øyer Sum Konsesjon Deling (jordlov) Nydyrking Landbruksveger Hogst i vernskog Kommunen rapporterer årlig på statistikk over omdisponert areal etter jordloven og plan- og bygningsloven (KOSTRA). Tabell 7 viser omdisponerte dyrkede eller dyrkbare arealer etter de to lovverkene for de tre siste årene. Det er en offentlig uttalt målsetting om at omdisponering av dyrket mark (dyrket eller dyrkbar) skal halveres innen Denne målsettingen er også videreført i jordvernstrategier for Oppland ( ). Stortingsmelding nr. 9 ( ) om landbruks- og matpolitikken (Landbruksmeldinga) har også gitt klare målsettinger om økt norsk matproduksjon og vern av landbrukets produksjonsarealer. Tabell 7. Omdisponering etter jordloven og plan- og bygningsloven Dyrket Dyrkbar Dyrket Dyrkbar Dyrket Dyrkbar Gausdal Øyer Lillehammer SUM Landbrukskontoret godkjenner også all nydyrking etter Forskrift om nydyrking. Til tross for at det ikke ytes tilskudd til nydyrking er det i vår region en viss dyrkingsaktivitet (tabell 8). Tabell 8. Areal godkjent for nydyrking År Gausdal Øyer Lillehammer SUM ANDRE OPPGAVER Jordbruk Landbrukskontoret har en stor portefølje med oppgaver knyttet til det tradisjonelle jordbruket. Dette dreier seg om bl.a. saksbehandling, kontroll, rådgivning, planlegging m.m. I vår region er mjølkeproduksjon den største enkeltproduksjonen og som det er knyttet mest arbeid til fra kontorets side. Mjølkeproduksjonen har de siste årene vært gjenstand for store strukturendringer i forhold til at det er etablert mange samdrifter, og de tre siste årene en 6

8 økende grad av kvoteleie. Landbrukskontoret er inne i disse prosessene i forbindelse med både etablering, oppløsning og endringer av deltagere i samdrifter. Forurensning i landbruket medfører årlig noen befaringer med tilhørende etterarbeid og oppfølging. I 2012 var det to gjødsellageruhell og to ulovlige gjødselspredningssaker som ble befart. Det er ressurskrevende oppgaver. I tillegg arbeides det med oppgaver knyttet til organisert beitebruk og plantevern. I 2012 ble det utarbeidet 46 gjødselplaner. Kontorets målsetting er å være et kommunalt kompetansesenter for landbruket hvor det er naturlig å henvende seg for å få råd eller hjelp på veien videre Skogbruk Landbrukskontoret har ansvaret for drift av kommuneskogen i Øyer. I tillegg bistår kontoret kommunen med annen skogsdrift der drifta har et visst omfang. Ut over dette bistår kontoret i forbindelse med verdsetting, vegplanlegging og lignende etter forespørsel. Landbrukskontoret har i samarbeid med Mjøsen Skog BA et eget prosjekt for økt skogaktivitet, der Mjøsen Skog BA har hatt ansatt prosjektleder og pådriver. Prosjektet er en oppfølging av et tidligere prosjekt som gikk ut mai 2011 som mellom anna viste at det er behov for at 3 funksjonærer arbeider i distrikttjenesten for Mjøsen Skog BA, dersom det skal være en bra aktivitet. På grunn av sykdom var ikke pådriver operativ før litt ut i 2012 sesongen. Markberedningsaktiviteten ble begrensa av værforholdene. Planteaktiviteten følger i stor grad trendene i avvirkningen som igjen er påvirket av priskonjunkturene i tømmermarkedet. Oppnådde resultater sammenlignet med måltall fremkommer i tabell 9. Tabell 9. Aktivitet i skogbruket sammenlignet med måltall Tiltak Måltall Avvirkning, m Planting, antall Ungskogpl. daa Markbered. daa Vilt/utmark. Landbrukskontoret er tillagt kommunenes oppgaver innenfor vilt og utmarksforvaltning. For rettighetshaverne er det storviltjakta som betyr mest økonomisk. I Lillehammerregionen begynner en å få en god og hensiktsmessig organisering blant rettighetshaverne. All elgen og det meste av hjorten blir forvaltet gjennom bestandsplaner. Det er fortsatt muligheter for å få til en mer helhetlig forvaltning av elg og hjort over større arealer og kommunegrenser. Tabell 10 viser antall felt elg fra Tabell 10. Antall felte elg Gausdal Lillehammer Øyer SUM I 2012 kom det ny forskrift om forvaltning av hjortevilt og etter den nye forskriften skal kommunene vedta målsetninger for utviklingen av hjorteviltbestandene og målene som settes 7

9 skal være konkrete og etterprøvbare. Interkommunalt samarbeid er videre vektlagt i den nye forskriften, slik at man får samordnet forvaltningen av hjorteviltet innenfor årsleveområdene. Dette blir et viktig arbeid med disse planene framover, samtidig som at det utarbeides nye bestandsplaner for elg og hjort. Tabell 11 viser antall felt hjort fra Tabellen viser at avskytinga har økt de siste årene. Tabell 11. Antall felte hjort Gausdal Lillehammer Øyer SUM I hjorteviltforvaltningen er det utfordringer knytta til påkjørsler av vilt på veg og jernbane, samt elg i nærheten av boligområder og i bynære områder i Lillehammer Rovvilt 19. april ble det felt en stor hannbjørn på 187 kg i Lillehammer. Denne bjørnen ST 3 var tidligere kjent fra hele 27 forskjellige prøver. Den ble første gang registrert i Oppdal (2005) og i Gausdal i Sommeren 2012 ble en rolig sesong når det gjelder rovviltaktivitet i Lillehammerregionen noe som også gjenspeiles i statistikken over undersøkte og registrerte husdyr mistenkt drept av fredet rovvilt og statistikken over erstatningsoppgjøret. I 2012 ble det søkt om rovvilterstatning for 859 sauer drept av rovvilt. Dette er en nedgang i forhold til 2011, da det ble søkt erstatning for 1143 sauer drept av rovvilt. Av omsøkte sauer drept av rovvilt ble 400 erstattet, mot 625 i Fordeling av erstatning fremkommer av tabellen nedenfor. Tabell 12. Erstattet sau på grunn av rovviltskade Gaupe Jerv Bjørn Ulv Ørn Andre Tot. Lillehammer Øyer Gausdal Antall Det er viktig å få dokumentert skade, da dette betyr mye i forhold til erstatningsoppgjøret. Det er derfor viktig at det blir ført et regelmessig tilsyn med dyr på beite. Rovdyr i beiteområdene krever mer tilsyn og det var også i 2012 søkt om og innvilget midler til ekstra tilsyn i regionen. Tilsynet i Gausdal og Fåberg vest ble organisert av Landbrukskontoret, mens Fåberg øst og Øyer beite og gjeterlag organiserte dette selv. I samråd med beitelagene vil også landbrukskontoret søke om midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak i Motorferdsel i utmark Landbrukskontoret i Lillehammerregionen har ansvaret for saker vedrørende motorferdsel i utmark i Gausdal kommune. I Gausdal er det etablert en ordning med ervervsmessig kjøring 8

10 og det er 13 slike løyver. Det ble videre behandlet 11 saker om motorferdsel i utmark i løpet av Miljøfyrtårnsertifisering En medarbeider ved kontoret utførte også i 2012 Miljøfyrtårnsertifiseringer av ulike virksomheter i regionen. Det er 20 virksomheter som ble sertifisert for første gang, mens 3 virksomheter ble resertifisert Gardskart-prosjektet Gardskartprosjektet ble avsluttet i 2011 etter mange rettinger og oppdateringer. Fortsatt finnes enkelte feil i kartene og disse behandles fortløpende. Oppdatering av gardskartene vil være en kontinuerlig prosess all den tid arealbruken og arealstatusen på mange arealer endrer seg over tid. Nye dyrkings- og beitearealer legges inn etter hvert som de blir godkjent. Det er arealene slik de fremkommer i gardskartet som er grunnlaget for utbetaling av areal- og kulturlandskapstilskudd. Arbeidet er fortsatt ressurskrevende, men på sikt vil det resultere i mer rasjonelle rutiner i forbindelse med søknader om produksjonstilskudd og annen saksbehandling Arrangementer I 2012 arrangerte kontoret i sammen med landbrukets organisasjoner to større seminarer, et om gjerdehold mellom eiendommer og mot utmark og et om landbrukspolitikk, der landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum deltok. I tillegg ble det holdt en rekke mindre arrangementer som ledd i ordinær drift. Blant disse kan nevnes fagdager med fokus på husdyrgjødsel, ungskogpleie, nettverksmøter m.m. Responsen på de ulike arrangementene har vært god og viser at brukerne setter pris på denne typen arrangementer og møteplasser for landbruket i regionen. 3.5 NÆRINGSUTVIKLING MER GLØD-PROSJEKTET Næringsutviklingsprosjektet Mer GLØd ble initiert i 2008 og ble avsluttet sommeren 2012 og rapportert i egen rapport i oktober. Prosjektet hadde en totalkostnad på 3,1 mill. kr og ble finansiert med 1 mill. kr fra regionrådet og 1,2 mill. kr i egeninnsats og egne midler. Resten kommer fra Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og noe brukerbetaling. Delprosjektene som ble gjennomført var: Styrking av tradisjonelt landbruk Landbruk og reiseliv Tjenesteproduksjon (avsluttet) Inn på tunet Småskala mat Skog- og trebruk Målsettingen med prosjektet var å skape GLØd og framtidstro innen landbruket i regionen. Prosjektet har vært positivt for samarbeidet med reiselivet og andre næringsaktører i regionen. Det har synliggjort landbruket på en god måte, og gitt gode resultater innen skogbruk, setersykling, satsingen Inn på tunet, og i utvikling av kulturlandskapet. En tydelig svakhet var imidlertid at prosjektet kunne vært bedre forankret blant næringens utøvere. 9

11 En klar tilbakemelding etter prosjektet har vært at nå må det satses mer innen det tradisjonelle landbruket. Derfor er det i 2012 søkt om midler til et videreføringsprosjekt «Vekst og kunnskapsutvikling i landbruket». Det har fått bevilgning for tre år i regionrådet, og bevilgning for 2013 fra Fylkesmannen i Oppland. Dette prosjektet har som mål å øke landbruksproduksjonen i regionen, bedre rekrutteringa til næringa og skape optimisme og bedre produsentmiljø blant utøverne. 4 SAMARBEIDSFORHOLD 4.1 KOMMUNENE Landbrukskontoret er godt integrert i kommunal virksomhet i vertskommunen Gausdal. Kontakten med de andre kommunene er også god, særlig i forbindelse med konkret oppgaveløsning/saksbehandling og planarbeid. Arbeidet med utviklingsprosjektene viser også at landbruksbasert næringsutvikling er godt forankret i kommunene og i regionrådet. At alle tre kommunene besluttet at de vil ha utarbeidet en felles kommunedelplan for landbruk viser og at landbruket blir sett som viktig i alle kommunene. Likevel er det et potensial for forbedring i rutiner for saksbehandling, faglige møteplasser og informasjonsflyt mellom landbrukskontoret og særlig Øyer og Lillehammer kommuner, der fysisk avstand reduserer muligheten for daglig kontakt. Det er etablert administrative planforum i de tre kommunene som et ledd i den interne saksutredningen. For en interkommunal virksomhet er disse møteplassene verdifulle både for å holde seg orientert, men også for at kommunene skal kunne betjene sine brukere på en best mulig måte. Spesielt i forbindelse med større planprosesser er det nyttig å ha et forum for å kunne gjøre tverrfaglige vurderinger som for eksempel ved utarbeidelse av konsekvensutredninger og lignende. Det er viktig at disse foraene holdes i aktiv drift. 4.2 LANDBRUKSNÆRINGA Samarbeidsutvalget for faglagene i landbruket i Lillehammer-regionen består av representanter fra styrene til faglaga i alle tre kommuner. Samarbeidsutvalget er næringas representanter i dialogprosessen, ved siden av to politikere fra hver kommune. Dialogmøtet ble avholdt i mai og kan summeres opp i følgene forbedringspunkter for landbrukskontoret. Utarbeidet regional landbruksmelding. Mer positiv dialog og bedre tilgjengelighet av de ansatte for næringas utøvere Sette fokus på prosjekter knytta til tradisjonelt landbruk Enkeltsaker som beitebruksplan, beiteskader hjortevilt, bedre skogsvegstandard, hjelp med søknader om produksjonstilskudd i jordbruket Medarbeidere fra landbrukskontoret samarbeider med og deltar på møter og arrangementer i regi av faglagene i regionen så langt det er mulig. 4.3 ØVRIGE SAMARBEIDSPARTNERE Landbrukskontoret har samarbeid med en rekke offentlige og private organisasjoner i det daglige arbeidet, og nedenfor er nevnt de viktigste av disse som det har vært kontakt med i 2012: Fylkesmannen i Oppland (møter, kurs, faglig bistand) Statens Landbruksforvaltning (veiledning og støtte, administrativt/faglig) Innovasjon Norge, Oppland (kontaktmøter, kurs, samarbeid om saksbehandling) Mattilsynet, regionkontoret for Sør-Gudbrandsdalen (diverse kontakt, samt øvelse Munn og klauvsykeutbrudd november) 10

12 Norsk Institutt for Skog og Landskap (Gardskart-prosessen m.m.) Fjellstyrene i regionen (utviklingsprosjekter, utmarksbeite hjorteviltforvaltning m.m.) Oppland Fylkeskommune (kulturminner, arealplaner, næringsutvikling, utdanning) Norsk landbruksrådgivning (kurs, møter, prosjekter) TINE Nortura Mjøsen Skog BA GLØR (miljøaksjon) Lillehammer Turist (næringsutvikling) 5 INFORMASJON Landbrukskontoret legger stor vekt på informasjonsarbeid. Hoveddelen av informasjonsarbeidet gjøres via elektroniske kanaler for e-post og hjemmeside, men det er likevel hensiktsmessig med noe informasjon på papirformat for å nå alle landbruksforetak i regionen. Følgende konkrete informasjonsaktiviteter er utført i 2012: Informasjonsskriv til alle eiere av landbrukseiendom i regionen ( Gulheftet ) i januar Saldooppgave fra skogfondskonti med i samme forsendelse En-sides informasjonsskriv i mai til alle og i desember til søkere om produksjonstilskudd Regelmessig distribusjon av relevant informasjon på e-post, etter eget adresseregister Oppdatert landbruksinformasjon på kommunenes nettsider Kontakt mot media i forbindelse med arrangementer og lignende Informasjon/annonser i media angående ulike søknadsfrister og arrangementer Fagmøte husdyrgjødsel Fagmøte beitedyr på utmark og gjerdeplikt Demonstrasjon av krattknuser, Trettenfjellet, Norsk Landbruksrådgivning Fagkveld ungskogpleie Landbrukspolitisk møte og befaring med landbruks- og matministeren 11