LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMER-REGIONEN ÅRSRAPPORT 2013

Transkript

1 LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMER-REGIONEN ÅRSRAPPORT 2013

2 INNLEDNING Landbrukskontoret for Lillehammer-regionen ble etablert for 10 år siden, den Ettersom Gausdal er vertskommune, inngår regnskap og resultater for kontoret også i den ordinære årsmeldinga for Gausdal kommune, men innholdet her er svært begrensa. Derfor lages det en egen årsrapport for landbrukskontoret, felles til alle tre kommunene kontoret dekker. Denne årsrapporten beskriver ressursinnsatsen og de viktigste oppgavene landbrukskontoret har utført i løpet av året. 1 PERSONALE 1.1 UTFØRTE ÅRSVERK Landbrukskontoret har i 2013 hatt følgende bemanning Fast ansatte: Carl Olav Holen, 100 % Arnt Høstmælingen, 60 %, Gunnar Håkenstad, 100 % Øystein Jorde, 60 % / 80 % Bente Kleiven, 80 % Anette Ludahl, 80 % Karen Saksum, 80 % Sigbjørn Strand, 100 % Geir Halvor Vedum, 80 % Midlertidig ansatte: Odd Harald Dalen, 40 % (pluss timeengasjement) Erik Stavseth Vedum 50 % Marie Skavnes, 80 % / 100 % jordbruksrådgivervikar og prosjektleder på prosjektet BondeGLØd I alt ble det i 2013 utført ca. 9,3 årsverk av landbrukskontorets ansatte, dersom man ser bort fra sykemeldinger og annet fravær. Det inkluderer 0,5 årsverk for prosjektet BondeGLØd, som finansieres i eget prosjekt, men med en egenandel fra kontoret. Utenom prosjektet er det utført 0,2 årsverk mindre enn budsjettert og som kontoret har stillingshjemler for. Årsaken til dette er delpermisjoner og vakanser. Deler av vakansene har vært for kortere perioder. Det har derfor ikke blitt sett som hensiktsmessig å skaffe vikarer med behov for opplæring, selv om vakansen har gått noe ut over kontorets samlede oppgaveløsning og kapasitet. 1.2 KOMPETANSE, OPPGAVEFORDELING OG ARBEIDSMILJØ Bemanningen som kontoret har, vurderes til å ha god kompetanse for å dekke de ulike fagområdene kontoret har ansvaret for. Landbrukskontoret har i stor grad fordelt arbeidsoppgavene etter fag og funksjon. Målet er at arbeidsbelastningen skal være noenlunde jevnt fordelt og det tilstrebes en overlappende kunnskapsdekning og teamarbeid på de viktigste fagområdene. I tråd med intensjonene ved etableringen av kontoret, er et aktivt fokus på utviklingsarbeid en del av porteføljen til kontorets ansatte. I 2013 er dette i stor grad knyttet opp mot prosjektet 1

3 BondeGLØd. Uten vakanser, ville kontoret hatt større muligheter til å være aktive i dette arbeidet. Det er derfor viktig at kontoret tildeles ressurser som tilsvarer full bemanning på dagens nivå, for at utviklingsarbeidet skal videreutvikles framover. LEAN-metodikken brukes i arbeidet med rutineforbedringer. I 2013 ble det spesielt sett på søknadsbehandlingen av produksjonstilskudd i jordbruket som tar mye av kontorets ressurser. Det er likevel begrensa med effekt vi har fått ut av arbeidet, siden «tidstyvene» i stor grad ligger i det statlig tilrettelagte søknadssystemet. De ansatte gir uttrykk for å være rimelig bra fornøyd med arbeidsmiljøet i kommunen generelt og ved landbrukskontoret spesielt. Besvarelser på medarbeiderundersøkelsen har gitt et 5 i resultat på en skala fra 1 6, men det finnes sikkert muligheter for forbedringer. Nærværsprosenten for 2013 var på 98,8 %, som er meget bra, men en liten nedgang fra tidligere år. 2 ØKONOMI Budsjettet for landbrukskontoret blir fastsatt i henhold til inngått avtale mellom de tre kommunene. For 2013 er det tatt utgangspunkt i budsjettet for 2012, justert for forventet lønns- og prisvekst (deflatoren). Landbrukskontoret hadde et budsjett for 2013 i forhold til en bemanning på 9,0 årsverk. Fordelingen mellom kommunene tar utgangspunkt i den avtalte fordelingsnøkkelen. Budsjettet for 2013 så slik ut: Øyer: 25 % kr Lillehammer: 33 % kr Gausdal: 42 % kr SUM: 100 % kr Tabell 1 viser utviklingen i budsjett og regnskap, splittet i lønnsutgifter, driftsutgifter og inntekter for de tre siste årene. Tabell 1. Budsjett og regnskap Budsjett 2011 Regnskap 2011 Budsjett 2012 Regnskap 2012 Budsjett 2013 Regnskap 2013 Lønn inkl. sos. utg Drift og overhead Inntekter og refusjoner Ref. fødsels/sykepenger SUM Underskudd/overskudd(fra/ti l bundet driftsfond) Det framgår at kontoret har hatt et regnskapsmessig overskudd på kr i Det vesle overskuddet skyldes mer refusjon av fødsels/sykepenger og litt mer vakanser i stillinger enn forutsatt. Overskuddet overføres til kontorets driftsfond, som nå utgjør 1,77 mill. kr. 2

4 Regionalt rådmannsteam har vedtatt at deler av dette driftsfondet skal tilbakeføres til kommunene i Resten av fondet står til kontorets disposisjon. 3 ARBEIDSOPPGAVER I det følgende er noen av de viktigste ansvarsområdene og arbeidsoppgavene for landbrukskontoret kort omtalt. 3.1 PLANARBEID I 2012 vedtok alle tre kommuner at det skal utarbeides en felles kommunedelplan for landbruk. Arbeidet styres av det regionale rådmannsteamet og er godt i gang med møter i en arbeidsgruppe bestående av representanter fra faglagene i landbruket, samt to politikere fra hver kommune. Landbrukskontoret arbeider også med beitebruksplan for Øyer kommune og er involvert i annet planarbeid i alle tre kommuner. Landbrukskontoret deltar i de administrative planforumene i Gausdal og Øyer. Forumet har ikke vært aktivt i Lillehammer i TILSKUDDFORVALTNING Rettighetsbaserte tilskudd Kommunene har ansvar for formidling og saksbehandling av de fleste økonomiske virkemidlene i landbruket. De viktigste av disse er regelbundne og rettighetsbaserte, og kommunenes rolle i denne sammenheng er veiledning, saksbehandling, kontroll og klagebehandling. Fastsetting av regler og utmåling av tilskudd skjer i andre organer (Jordbruksoppgjøret, Statens landbruksforvaltning og Fylkesmannens landbruksavdeling). Knappe tidsfrister, høye krav til nøyaktighet, likebehandling og store beløp i omsetning tilsier at landbrukskontoret prioriterer disse sakene høyt. Tabell 2. Utbetalt produksjonstilskudd og regionalt miljøtilskudd i Lillehammer-regionen (Beløpene gjelder utbetaling pr kalenderår) Ordning Ant. Foretak 2011 Utbetalt tilskudd 2011 Ant. foretak 2012 Utbetalt tilskudd 2012 Ant. Foretak 2013 Utbetalt tilskudd 2013 Produksjonstilskudd (areal-/husdyrtilsk.) Regionalt miljøtilskudd (RMT) SUM TILSKUDD Tabell 2 viser utbetalte produksjonstilskudd og regionale miljøtilskudd til gardbrukere i Lillehammer-regionen de siste årene. Det er omsøkt tilskudd høsten 2012 og januar 2013 som utbetales i februar og juni 2013, som er med i statistikken for siste året. Det er en liten nedgang i antall søkere, men sum utbetalt tilskudd øker. Dette skyldes en økning i tilskuddssatsene som er et resultat av de årlige jordbruksoppgjørene. Forvaltningen av tilskuddsordningene er arbeidskrevende oppgaver. Selv om det er konsentrert om to søknadsomganger pr. år, er forvaltningen en helårsaktivitet med kontrollrutiner og manuelle utbetalinger. Fra og med januar 2013 gikk SLF over til ikke å sende ut papirskjema til søkerne. Målet er å få flest mulig til å levere søknaden på nett. I vår 3

5 region er det god oppslutning om dette. I januar leverte 91,1 % av søkerne tilskuddssøknad på nett, i august var oppslutningen 89,9 %. Etter hvert som stadig flere leverer søknader elektronisk og vi får bedre elektroniske gardskart i kommunene, håper vi at tilskuddsforvaltningen blir mer rasjonell. Kontroll Det er store beløp som blir utbetalt i tilskudd. I tillegg til at det blir utført en mengde maskinelle kontroller for å sikre at søknadene er riktige, og rett beløp blir utbetalt, skal det gjennomføres stedlig kontroll hos 5 % av søkerne. Det er landbrukskontoret som plukker ut de foretakene som skal kontrolleres. Dette gjøres på bakgrunn av en risikovurdering, og et behov for å samle flere kontroller innen et avgrenset geografisk område. I 2013 utførte landbrukskontoret kontroll hos 26 foretak etter søknadsomgangen i januar og hos 30 foretak etter søknadsomgangen i august Søkbare tilskudd Fylkesvise BU-midler Det kan søkes om investeringstilskudd og rentestøtte til ombygging av driftsbygninger på garden. Landbrukskontoret veileder søkerne i.f.t. regelverk og innsamling av nødvendig dokumentasjon, samt gir en vurdering av prosjektene før de sendes Innovasjon Norge for endelig behandling. Søknader sendes fortløpende inn etter at ordningen med prioritering av søknader innen kommunen ble avsluttet. Det ble innvilget investeringstilskudd til 11 saker i vår region i 2013 og tildelt kr i tilskudd. I tillegg ble det gitt rentestøtte til flere av disse sakene. Av de 11 sakene gjaldt en sau, en kylling, åtte mjølkeku/ungdyr og en griseproduksjon. Innovasjon Norge har også innvilget tre søknader om lån til landbruksformål i Landbrukskontoret verdivurderer landbrukseiendommene ved søknad om lån. Tabell 3. Tildelte BU-tilskudd År Kommune Ant Tilskudd Ant Tilskudd Ant Tilskudd Gausdal Lillehammer Øyer SUM Lokale tilskudd Fra 2004 fikk kommunene ansvar for forvaltningen av de spesielle miljøvirkemidlene i jordbruket (Spesielle miljøtilskudd i landbruket, SMIL) og de økonomiske virkemidlene i skogbruket (Nærings- og Miljøtilskudd i Skogbruket, NMSK). Innenfor et gitt rammeverk kan kommunene fastsette lokale regler og tilskuddssatser, og foreta prioriteringer mellom ordninger og innsatsområder. Kommunen har vedtaksmyndighet innenfor tildelte økonomiske rammer. I samråd med faglaga i landbruket ble det besluttet at formål som disse virkemidlene brukes til, skulle videreføres fra Den regionale tiltaksstrategien for SMIL-midlene revideres i I jordbruksavtalen for 2013/14 ble det avsatt kr 100 mill. på landsbasis for hvert av årene til dreneringstilskudd. Kommunene er satt til å forvalte tilskuddsordningen som er fastsatt i egen forskrift. Spesielle miljøtilskudd i landbruket (SMIL) Det ble gitt tilsagn om SMIL-midler til 20 saker i 2013 (kulturlandskap, freda/ verneverdige bygninger, tiltak mot forurensing). Tilskuddsbeløpet som ble tildelt disse sakene var på 4

6 kr Vel 20 % av årets bevilgning var midler inndratt fra eldre SMIL-saker som ikke ble gjennomført innen fristen. Årsrammen Lillehammer-regionen fikk tildelt i 2013 var kr Tabell 4. Innvilgede SMIL-tilskudd , fordelt på kommuner Gausdal Lillehammer Øyer Sum Ant Tilskudd % Ant Tilskudd % Ant Tilskudd % Ant Tilskudd Tilskudd til drenering av jordbruksjord Lillehammer-regionen ble fra FMOP tildelt kr for Tilskudd utmåles med kr pr daa ved systematisk drenering/profilering/omgraving og kr 15 pr løpemeter for annen usystematisk drenering. Tabellen under viser at det var stor interesse for tilskuddsordningen. På slutten av året fikk regionen tilgang til ledige midler fra andre deler av fylket. Tabell 5. Innvilgede tilskudd til drenering 2013, fordelt på kommuner Kommune Antall søknader Tilskudd Gausdal Lillehammer Øyer SUM Nærings- og Miljøtilskudd i Skogbruket (NMSK) I 2013 ble det utbetalt over 3,8 mill. kr til nærings- og miljøtiltak i skogbruket i regionen. Det er tilskudd til skogkulturtiltak (markberedning, ungskogpleie, planting i høyereliggende områder og suppleringsplanting), tilskudd til taubaner, drift i mellomvanskelig terreng, skogsveger og til skogsflisråstoff. Tilskudd til skogkultur forvaltes som kommunalt tildelte tilskuddsmidler og tilskuddssatsen var på 40 % for alle tilskuddsberettigede tiltak i De andre tilskuddsordningene forvaltes av Fylkesmannen i Oppland. Tilskudd til taubanedrift var på kr 115 pr. m 3. Tilskuddssatsen til mellomvanskelig terreng var kr 50 pr m 3 for manuell felling inntil hogstmaskin og kr 100 pr m 3 hvis vinsjing inngikk i driften i tillegg for gran. For furu var tilsvarende satser kr 60 og kr 130 pr m 3. Tilskuddet til skogsbilveger er mellom 30 % og 40 %, avhengig av tiltakets størrelse og antall skogeiere som er med på tiltaket. Ordningen med tilskudd til produksjon av skogsflisråstoff har ført til en betydelig virksomhet i regionen. Det ble utbetalt 1,9 mill. kr til dette formålet i Ordningen ble avviklet med virkning fra 30. november

7 Tabell 6. Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Tilskuddsformål Utbetalt tilskudd, kr Skogkultur Miljøtilskudd Taubane/Mellom-vanskelig terreng Skogsveger Skogsflistilskudd SUM Erstatning for avlingssvikt p.g.a. klimatiske forhold Vekstsesongen 2013 hadde meget varierende klimatiske forhold. Det startet med en relativt kald vår med dels sein teleløsning og mye regn i slutten av mai som medførte storflom i Gausa og Lågen. Flommen og etterfølgende regnvær førte flere steder til store erosjonsskader, forsumpet jordsmonn og utvasking av næringsstoffer både på gras- og kornarealer. En våt vår og forsommer ble etterfulgt av en langvarig tørkeperiode i juli. Denne værsituasjonen medførte relativt store avlingsvariasjoner for grovfôrvekster. Kornavlingene varierte også en del, men var generelt betydelig lavere enn normalt for regionen. Selv om mange i vår region ble rammet av avlingssvikt vekstsesongen 2013 ble kun 29 søknader om erstatning for avlingssvikt (fordelt på 17 grovfôr- og 12 kornsøknader) oversendt Fylkesmannen i Oppland for erstatningsberegning. Det kan være flere grunner til det relativt lave søknadstallet, men hovedårsaken skyldes at denne erstatningsordningen har en egenandel på 30 % av normalårsavling pr vekstgruppe, som gjør at mange faller utenom erstatningsordningen. Velferdsordninger i landbruket Søknad om avløsertilskudd ved sykdom mv. sendes via avløserkontorene og behandles av landbrukskontoret. Brukere som ikke er tilknyttet avløserkontor sender søknader direkte til landbrukskontoret. Fylkesmannen står for utbetalingen av tilskudd. Tabell 7. Velferdsordninger i landbruket 2013 Velferdsordninger i landbruket Søknader Utbetalt tilskudd kr Gausdal, avløsertilskudd ved sykdom mv Lillehammer, avløsertilskudd ved sykdom mv Øyer, avløsertilskudd ved sykdom mv Sum avløsertilskudd ved sykdom mv. - hele regionen Gausdal, tilskudd til ferie og fritid Lillehammer, tilskudd til ferie og fritid Øyer, tilskudd til ferie og fritid Sum tilskudd til ferie og fritid - hele regionen Det ble behandlet 3 søknader om tidligpensjon for jordbruket i En av disse ble avslått. Søknadene sendes via landbrukskontorene for gjennomgang, og behandles av Fylkesmannen. Kommunen har ansvaret for oppfølging av innvilgede søknader. 6

8 3.2.4 Kommunalt ansvar for tilgang på veterinærtjenester Fra og med januar 2008 ble ansvaret for klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid overført fra staten ved Mattilsynet til kommunene. Ringebu og Øyer kommune har gjort avtale for samarbeidet om veterinærvaktordningen i det vaktområdet. Driftsansvaret er lagt til Ringebu kommune v/midt-gudbrandsdal landbrukskontor. Gausdal og Lillehammer kommune har gjort avtale for samarbeidet om veterinærvaktordningen det vaktområdet. Her er driftsansvaret lagt til Gausdal kommune v. Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Veterinærvaktordningen ble lyst ut på anbud i 2013 i tråd med pålegg fra Kommunenes Sentralforbund. Det ble inngått avtale om deltakelse i vaktordningen med fire veterinærer i Gausdal og fire veterinærer ansatt ved Lillehammer dyreklinikk. Vaktordningen er finansiert gjennom øremerkede statlige midler. Veterinærordningen godtgjøres etterskuddsvis. Det øremerkede tilskuddet fra staten til kommunen for vaktdistriktet Gausdal og Lillehammer var i 2013 på kr ,-. Tilskuddet skal dekke desember 2012 og til og med november Ordningen rapporteres økonomisk til Statens landbruksforvaltning. Administrasjonstilskuddet til Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen var på kr 9 236,- for samme periode. 3.3 LOVFORVALTNING Vedtaksmyndighet i saker etter konsesjonslov, jordlov, odelslov og skoglov er lagt til kommunene. Landbrukskontoret behandler de fleste av disse sakene på delegert fullmakt i Gausdal og Lillehammer. I Øyer er myndighet til avgjørelse av saker etter jord- og konsesjonslov lagt til politisk nivå. Tabell 6 viser antall saker etter disse lover og forskrifter hjemlet i lovene, som er behandlet i Saker som gjelder nydyrking, landbruksveger og hogst i vernskog er forskriftsaker etter jordlov og skoglov som er tidkrevende, da de krever befaring av søknaden for god saksbehandling. I tillegg til dette er det behandlet noen saker om omdisponering av dyrka mark til annet formål i samarbeid med plan og bygningslovansvarlig i kommunene. Tabell 8. Behandlede saker ved landbrukskontoret, fordelt på sakstype og kommune Sakstype Gausdal Lillehammer Øyer Sum Konsesjon Deling (jordlov) Nydyrking Landbruksveger Hogst i vernskog Kommunen rapporterer årlig på statistikk over omdisponert areal etter jordloven og plan- og bygningsloven (KOSTRA). Tabell 10 viser omdisponerte dyrkede eller dyrkbare arealer etter de to lovverkene for de tre siste årene. Jordvernet står sterkt og det er nasjonale føringer på at omdisponeringstakten skal reduseres. Stortingsmelding nr. 9 ( ) om landbruks- og matpolitikken (Landbruksmeldinga) har også gitt klare målsettinger om økt norsk matproduksjon og vern av landbrukets produksjonsarealer. 7

9 Tabell 9. Omdisponering etter jordloven og plan- og bygningsloven Dyrket Dyrkbar Dyrket Dyrkbar Dyrket Dyrkbar Gausdal Øyer Lillehammer SUM I 2013 ble betydelige arealer dyrkbar jord omdisponert i Gausdal og Lillehammer. Dette skyldes vedtatte reguleringsplaner for hyttefelt og næringsarealer. Landbrukskontoret godkjenner også all nydyrking etter Forskrift om nydyrking. Selv om det ikke ytes tilskudd til nydyrking er det i vår region en viss dyrkingsaktivitet (tabell 9). Tabell 10. Areal godkjent for nydyrking År Gausdal Øyer Lillehammer SUM ANDRE OPPGAVER Jordbruk Landbrukskontoret har en stor portefølje med oppgaver knyttet til det tradisjonelle jordbruket. Dette dreier seg om bl.a. saksbehandling, kontroll, rådgivning, planlegging m.m. Landbrukskontoret bistår også annen forvaltning knyttet til eiendomsvurderinger, flom og skaderisiko m.m. Dessverre er det også en risiko med forurensning fra landbruket dersom brukerne ikke er bevisst og følger retningslinjer for gjødselhandtering eller det skjer gjødsellageruhell, som medfører befaringer med tilhørende etterarbeid og oppfølging. Det er ressurskrevende oppgaver. I tillegg arbeides det med framtidsretta oppgaver knyttet til organisert beitebruk og plantevern. For vekstsesongen 2013 ble det også utarbeidet 48 gjødselplaner. Kontorets målsetting er å være et kommunalt kompetansesenter for landbruket hvor det er naturlig å henvende seg for å få råd eller hjelp på veien videre Skogbruk Landbrukskontoret har ansvaret for drift av kommuneskogen i Øyer. I tillegg bistår kontoret kommunen med annen skogsdrift der drifta har et visst omfang. Ut over dette bistår kontoret i forbindelse med verdsetting, vegplanlegging og lignende etter forespørsel. Landbrukskontoret har i samarbeid med Mjøsen Skog BA et eget prosjekt for økt skogaktivitet, der Mjøsen Skog BA har hatt ansatt prosjektleder og pådriver. Prosjektet er en oppfølging av et tidligere prosjekt som mellom anna viste at det er behov for at 3 funksjonærer arbeider i distrikttjenesten for Mjøsen Skog BA, dersom det skal være en bra aktivitet. Dessverre førte permisjoner m.m. til at kapasiteten var begrensa deler av Markberedningsaktiviteten ble også redusert pga. utstyrsfeil hos entreprenøren. 8

10 Planteaktiviteten følger i stor grad trendene i avvirkningen som igjen er påvirket av priskonjunkturene i tømmer-markedet. Oppnådde resultater sammenlignet med måltall fremkommer i tabell 11. Tabell 11. Aktivitet i skogbruket sammenlignet med måltall Tiltak Måltall Avvirkning, m Planting, antall Ungskogpl. daa Markbered. daa Skogfond og rentemidler Tabellen under viser oversikt over skogfond og rentemidler av skogfondene i Lillehammerregionen for Beholdningen av rentemidler har økt for alle de tre kommunene. Rentemidlene fordeles prosentvis mellom kommunene (34 %) Norges Skogeierforbund (30 %) Landbruks og matdepartementet (20 %) og Fylkesmannen i Oppland (16 %) og skal gå til tiltak som fremmer skogbruket. Tabell 12. Skogfond og rentemidler 2013 Skogfond og rentemidler Lillehammer Øyer Gausdal kr Innestående skogfond Innestående skogfond Inngående skogfond i Utbetalt skogfond i Renter Brukt rentemidler i kommunen Bruk av rentemidler totalt Beholdning rentemidler Vilt/utmark. Landbrukskontoret utfører kommunenes oppgaver innenfor vilt- og utmarksforvaltning, der hjorteviltforvaltningen har størst betydning. All elgen og det meste av hjorten blir forvaltet gjennom rettighetshavernes bestandsplaner som kommunen godkjenner. Det er fortsatt mulig å øke samarbeidet om hjorteviltforvaltningen over større områder, for å få en mer helhetlig forvaltning over større arealer og kommunegrenser. Tabell 13 viser antall felt elg fra Tabell 13. Antall felte elg Gausdal Lillehammer Øyer SUM I henhold til ny forskrift om forvaltning av hjortevilt skal kommunene vedta etterprøvbare målsetninger for utviklingen av hjorteviltbestandene. Interkommunalt samarbeid er vektlagt, slik at man får samordnet forvaltningen av hjorteviltet innenfor årsleveområdene. I Gausdal ble det vedtatt nye målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i For at forvaltningen 9

11 skal kunne ta hensyn til andre samfunnsinteresser som skader på skog, viltulykker og beitegrunnlaget, er det viktig at man fastsetter konkrete målsettinger for bestandsutvikling og bestandsstørrelser. I Øyer ble det vedtatt nye målsettinger for forvaltningen av elg og arbeidet med samlet bestandsplan for elg og hjort skal ferdigstilles i I Lillehammer skal det rettighetshaverne utarbeide nye bestandsplaner for elg og hjort i 2014 og de kommunale målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Lillehammer vil bli behandlet sammen med godkjenning av bestandsplanene. Tabell 14 viser antall felt hjort fra Tabellen viser at avskytinga har økt de siste årene. Tabell 14. Antall felte hjort Gausdal Lillehammer Øyer SUM I hjorteviltforvaltningen er det utfordringer knytta til påkjørsler av vilt på veg og jernbane, samt elg i nærheten av boligområder og i bynære områder i Lillehammer Rovvilt I Lillehammerregionen ble det søkt om erstatning for 1030 sauer drept av rovvilt. Dette er en oppgang i forhold til 2012, da det ble søkt erstatning for 859 sauer drept av rovvilt. Av omsøkte sauer drept av rovvilt, ble 751 erstattet, mot 400 i Det ble utbetalt ca. 1,8 mill. kr i erstatning for sau tatt av rovvilt. Fordeling av erstatning fremkommer av tabellen nedenfor. Tabell 15. Erstattet sau på grunn av rovviltskade i 2013 Gaupe Jerv Bjørn Ulv Ørn Andre Tot. Lillehammer Øyer Gausdal Antall I 2013 fikk man virkelig se og oppleve utfordringene med ulv i beiteprioriterte områder. Første angrepet av ulv var i Gausdal like etter beiteslipp. Det ble et betydelig tap og mange sauer måtte avlives pga. av skader. Det var likevel i Øyer man hadde størst problemer med rovvilt i 2013 og det var mer eller mindre sammenhengende fellingstillatelser på enten ulv, bjørn eller jerv gjennom hele beitesesongen. Ulv er en stor utfordring for beitenæringa i Lillehammerregionen og man må inderlig håpe at overordnede myndigheter har fått opp øynene for dette, slik at rovvilt tas ut før man får slike tilstander igjen. Tabell 16. Skadefellingstillatelser i Lillehammerregionen Jerv Bjørn Ulv Totalt Lillehammer * Øyer Gausdal Antall *Flere av fellingstillatelsene gitt i Øyer omfattet også deler av Lillehammer kommune 10

12 Det er viktig å få dokumentert skade, da dette betyr mye i forhold til erstatningsoppgjøret. Det må derfor føres regelmessig tilsyn med dyr på beite. Rovdyr i beiteområdene krever mer tilsyn og det var også i 2013 søkt om og innvilget midler til ekstra tilsyn i regionen. For Lillehammerregionen ble det gitt kr i tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Av dette ble kr brukt til ekstraordinært tilsyn og kr til kadaverhundkurs. Tilsynet i Gausdal og Fåberg vest ble organisert av Landbrukskontoret, mens Fåberg øst og Øyer beite- og gjeterlag organiserte dette selv. Landbrukskontoret vil også i 2014 i samråd med beitelagene søke om midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak Motorferdsel i utmark Landbrukskontoret i Lillehammerregionen har ansvaret for saker vedrørende motorferdsel i utmark i Gausdal kommune. I Gausdal er det etablert en ordning med ervervsmessig kjøring og det er 13 slike løyver. Det ble videre behandlet 11 saker om motorferdsel i utmark i løpet av Miljøfyrtårnsertifisering En medarbeider ved kontoret utførte også i 2013 Miljøfyrtårnsertifiseringer av ulike virksomheter i regionen. Det var 3 virksomheter som ble sertifisert for første gang, mens 4 virksomheter ble resertifisert. Det ble i 2012 gjennomført en anbudskonkurranse der det ble inngått avtale med andre sertifisører. Disse har også miljøsertifisert virksomheter i regionen i Gardskart Oppdatering av gardskartene er en kontinuerlig prosess så lenge arealbruken og arealstatusen på mange arealer endrer seg over tid. Nye dyrkings- og beitearealer legges inn etter hvert som de blir godkjent. Det er arealene slik de fremkommer i gardskartet som er grunnlaget for utbetaling av areal- og kulturlandskapstilskudd. Arbeidet er ressurskrevende, men på sikt vil det resultere i mer rasjonelle rutiner i forbindelse med søknader om produksjonstilskudd og annen saksbehandling Arrangementer I 2013 var arrangementene som landbrukskontoret stod ansvarlig for i hovedsak knyttet til forvaltning. Det er holdt datakurs for at flest mulig skal søke på landbrukets tilskuddsordninger elektronisk og det har vært fokus på etablering av sperregjerder mot utmark. Det er også interesse for hvordan landbruket drives i regionen fra andre områder, så vi har mellom anna hatt besøk fra landbruksavdelingen i Finnmark. Responsen fra brukerne har vært god og det viser at brukerne setter pris på at kontoret tilbyr denne type arrangementer. 3.5 NÆRINGSUTVIKLING BONDEGLØD-PROSJEKTET Det tre-årige næringsutviklingsprosjektet Vekst og kunnskapsutvikling i landbruket eller «BondeGLØd» ble startet opp i Prosjektet har en årlig kostnadsramme på kr og er finansiert med 50 % BU-midler, 25 % midler fra regionrådet og 25 % egenandel. Målet for prosjektet er å følge opp den generelle målsettingen for næringsutviklingsarbeidet ved landbrukskontoret ved å tilføre landbruket kunnskap slik at det framstår som ei robust næring under skiftende rammevilkår. Prosjektet skal synliggjøre landbrukets betydning, skape vekst og kunnskapsutvikling og fremme fornying og nyrekruttering på driftsenhetene. 11

13 I 2013hardetspesieltværtarbeidetmed: Rekruttering,arrangementav odelstreffog avløserkurs for ungdom Fagkveldermedfokuspåutmarksbeiteog mosjonskravfor mjølkeku Fagarrangement for korndyrkingog pløying/markarbeiding Seterbrukmedfagturtil aktivesetreri Valdres Tilbakemeldingenepå prosjekteter at det er veldig godt mottatt og mange er svært godt fornøydmedat detnåsettesfokuspådettradisjonellelandbruket. 4 SAMARBEIDSFORHOLD 4.1 KOMMUNENE Landbrukskontoreter godt integrert i den kommunale virksomheten i vertskommunen Gausdal,og kontorethar ogsågod forbindelsemed de andrekommunenei forbindelsemed konkret oppgaveløsningog saksbehandling.likevel er det et potensial for forbedring i rutinene i felles saksbehandlingog å ha faglige møteplasserog informasjonsflyt mellom landbrukskontoretog kommunene.fysisk avstandreduserermulighetenfor daglig kontakt med Øyer og Lillehammer kommuner. Arbeidet med utviklingsprosjekterviser også at landbruksbasert næringsutviklinger godtforankreti kommuneneog i regionrådet. Administrativt planforum fungerer i Gausdalog Øyer kommuner.for en interkommunal virksomheter dissemøteplassene verdifulle for å holdesegorientert,menogsåsomforum å kunne gjøre tverrfaglige vurderinger i planarbeid, fordele arbeidsoppgaverog for at kommuneneskal kunne betjenesine brukerepå en best mulig måte.det er viktig at disse foraenebrukesaktivt og Lillehammerbørrevitaliseresitt planforum. 4.2 LANDBRUKSNÆRINGA Samarbeidsutvalget for faglagenei landbruketi Lillehammer-regionenbestårav en representantfra styrenetil faglagai alle tre kommuner.samarbeidsutvalget er næringas representanter i dialogprosessen, vedsidenav to politikerefra hverkommune.dialogmøtet ble avholdti mai og kansummeresoppi følgeneforbedringspunkterfor landbrukskontoret. Landbrukskontoretbørværemer synlig i Lillehammerog Øyerkommuner. Mer positiv dialogog bedretilgjengelighettil deansattefor næringasutøvere Bidra mertil konfliktforebyggendetiltak vedrørendedyr i utmark Samarbeidebedre med andre næringerfor utvikling av lokalt mattilbud knytta til turistnæringen Bedrekursing/skoleringav politikerei landbrukslovene Medarbeiderefra landbrukskontoretsamarbeidermed og deltarpå møterog arrangementeri regi av faglagenei regionensålangtdeter mulig. 4.3 ØVRIGE SAMARBEIDSPAR TNERE Landbrukskontorethar samarbeidmed en rekke offentlige og private organisasjoneri det dagligearbeidet,og nedenforer nevnt de viktigste av dissesom det har vært kontakt med i 2013: StatensLandbruksforvaltning(veiledningog støtte,administrativt/faglig) NorskInstitutt for Skogog Landskap(Beitekartleggingsprosjekt m.m.) 12

14 Norsklandbruksrådgivning(kurs,møter,prosjekter) OpplandBondelag OpplandBondeog Småbrukerlag InnovasjonNorge,Oppland(kontaktmøter,kurs,samarbeidom saksbehandling) Mattilsynet,regionkontoretfor Sør-Gudbrandsdalen(diversekontaktdyrehelse) Fylkesmanneni Oppland(møter,kurs,faglig bistand) OpplandFylkeskommune(kulturminner,arealplaner,næringsutvikling,utdanning) Fjellstyrenei regionen(utviklingsprosjekter,utmarksbeitehjorteviltforvaltningm.m.) TINE Nortura MjøsenSkogBA GLØR (plastinnsamlingm.m.) LillehammerTurist (næringsutvikling) 5 INFORMASJON Landbrukskontoretlegger stor vekt på informasjonsarbeid.hoveddelenav informasjonsarbeidet gjøres via elektroniske kanaler for e-post og hjemmeside,men det er likevel hensiktsmessigmednoeinformasjonpåpapirformatfor å nåalle landbruksforetaki regionen. Følgendeinformasjonsaktiviteterer utført i 2013: Informasjonsskrivtil alle eiereav landbrukseiendomi regionen( Gulheftet ) i januar Saldooppgavefra skogfondskontimedi sammeforsendelse En-sidesinformasjonsskriv(gulark)i juni til alle søkereom produksjonstilskudd Regelmessigdistribusjonav relevantinformasjonpåe-post,etteregetadresseregister Oppdatertlandbruksinformasjonpåkommunenesnettsider Informasjonsheftetil nyebønder Kontaktmot mediai forbindelsemedarrangementerog lignende Informasjon/annonser i mediaangåendeulike søknadsfristerog arrangementer Fagmøteri samarbeidmedprosjektetbondeglød 13