Saksframlegg. Ark.: V50 Lnr.: 13987/18 Arkivsaksnr.: 17/ VETERINÆRVAKT FOR LILLEHAMMER OG GAUSDAL KOMMUNER

Transkript

1 Saksframlegg Ark.: V50 Lnr.: 13987/18 Arkivsaksnr.: 17/ Saksbehandler: Carl Olav Holen VETERINÆRVAKT FOR LILLEHAMMER OG GAUSDAL KOMMUNER Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Sak 110/12 Formannskapet i Lillehammer: Ordning for veterinærvakt Sak 96/12 Formannskapet i Gausdal: Ny ordning for veterinærvakt i kommunene fra Svar på interpellasjon fra Anne Synnøve Østensen AP: Veterinærvakt i Gausdal kommune for alle dyr i Gausdal kommunestyre den SAMMENDRAG: Lillehammer og Gausdal veterinærvaktdistrikt har hatt veterinærvaktavtale bare for produksjonsdyr fra 6. desember Veterinærene er tydelige på at Lillehammer og Gausdal veterinærvaktdistrikt er et for omfattende vaktdistrikt til at de klarer å betjene alle dyreslag og signaliserer at vaktdistriktet bør deles. Rådmannen anbefaler at ordførerne gjør et politisk arbeid for å bedre det statlige tilskuddet til kommunal veterinærvakt, enten med deling av vaktdistriktet eller ved at vakttilskuddet økes betydelig for vårt distrikt. SAKSOPPLYSNINGER: Den kliniske veterinærberedskapen i offentlig regi ble etablert tilbake i 1920 med statlige distriktsveterinærstillinger. Lillehammer og Gausdal kommuner ble slått sammen til et vaktdistrikt gjennom en avtale mellom Statens dyrehelsetilsyn og Den Norske Veterinærforening i Den største endringen for kommunene kom i 2008, da de fikk ansvaret for å tilby klinisk veterinærvakt. I følge Landbruksdirektoratet var det i vaktområder i landet. Lovgrunnlaget for veterinærvakten er slik utformet: Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell: 3 a. Kommunens ansvar Kommunen skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Kommunene har ansvar for å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid.

2 Loven spesifiserer ikke hva som er tilfredsstillende tilgang på dyrehelsepersonell. Da vaktordningen ble etablert i 2008, utarbeidet Mattilsynet og den norske veterinærforening en veileder til hvordan veterinærvakten skal forholde seg til situasjoner der de blir anmodet om å utføre oppdrag for det offentlige mens de er på vakt: Deltaker i den kliniske veterinærvakten (heretter kalt Veterinærvakten) som har vakt, skal være tilgjengelig og være beredt til å sørge for uten ugrunnet opphold: a) å oppfylle hjelpeplikten etter dyrehelsepersonelloven 14, b) å yte veterinærhjelp som bør ytes innen det området vakten omfatter før neste hverdag av dyrehelse-, dyrevern- eller næringsmessige hensyn, og c) å ivareta offentlige interesser, herunder utføre frivillige eller pålagte enkelttjenester for det offentlige mot avtalt godtgjørelse. Mellom anna Rapport nr. 23/2015 fra Landbruksdirektoratet tydeliggjør at dette er en førstelinjetjeneste, siden det ikke forventes at det er mer enn en veterinær på vakt i hvert vaktområdene og at denne betjener alle dyreslag. Fram til 2012 var veterinærvakten regulert gjennom en sentral rammeavtale mellom Kommunenes Sentralforbund og Den norske veterinærforening. Den opphørte KS påtok seg inntil videre å forvalte klinisk veterinærvakt, forutsatt støtte fra staten. Denne administrasjonen ble overført til Landbruksdirektoratet fra 2016, slik at tilskuddet til vaktdistriktene de siste årene er overført direkte fra Landbruksdirektoratet. Tilskuddet pr. vaktdistrikt er i 2018 kr pluss kr i administrasjonstilskudd. Da kommunene fikk ansvaret for å inngå direkte avtaler for veterinærvakt i 2012, ble det inngått separate avtaler for Lillehammer og Gausdal kommuner. Vakttilskuddet ble delt likt mellom veterinærene som påtok seg vakt i Lillehammer kommune og de som påtok seg vakt i Gausdal kommune. Det var vakt for alle dyreslag i begge kommuner. Lillehammer Dyreklinikk sa opp sin avtale 6. september Det medførte at veterinærene i Gausdal sa opp sin avtale dagen etter. Etter dette har kommuneadministrasjonen hatt en rekke møter med veterinærene i Lillehammer og Gausdal og i nærområdet rundt. Administrasjonen har også deltatt på møte i regi av Mjøsvakta (et veterinærsamarbeid mellom fire smådyrklinikker i Mjøsområdet), for å vurdere en mulig smådyrvaktordning over et større distrikt. Det har også vært et eget møte med alle veterinærene som administrasjonen er kjent med at behandler hest i vårt distrikt. Lillehammer og Gausdal kommuner har også tidligere tatt initiativ til et møte ledet av KS, for kommunene rundt Mjøsa, Landkommunene og kommunene i Gudbrandsdalen til og med Sør-Fron. I dette møtet ble det vurdert å få til et samarbeid for veterinærvaktordningen over et større område. Det var basert på et sterkt uttrykk fra veterinærene om at det bør etableres en spesialvakt for hest og en spesialvakt for smådyr i et større geografisk område. Tilbakemeldingen fra de andre kommunene var at de har en fungerende veterinærvaktordning som de ikke ønsker å endre på. For Lillehammer og Gausdal kommuner har administrasjonen fått på plass en vaktordning for produksjonsdyr, gjennom en avtale med de fire veterinærene som samarbeider i Gausdal. De er tydelige på at de ikke har kapasitet til å ta en større vaktbelastning, og administrasjonen har

3 forståelse for at de ikke har kapasitet til å ta ansvaret for hest og smådyr i tillegg og spesielt i de mest belastede periodene. Administrasjonen er fullt klar over at en vaktordning bare for produksjonsdyr ikke er noen fullgod ordning men mener det vil være viktig å opprettholde avtalen for produksjonsdyr i begge kommunene, mens det arbeides med en veterinærvaktdekning for alle dyreslag. For smådyr eksisterer det en privat ordning gjennom Mjøsvakta som kommunene har tillatelse til å henvise til. De har klinikker i Lillehammer, Hamar, Brumunddal og Gjøvik og har åpent alle dager unntatt røde dager og eventuelle helgedager før røde dager. For hest finnes ingen lokal løsning, men kommunene er kjent med at det både for smådyr og hest finnes tilbud som brukes i rimelig nærhet, uten at det er noen vaktavtale med Lillehammer og Gausdal kommuner. Kommunene har også en godkjenning fra Veterinærhøgskolen om at de kan ta imot smådyr og hest på sine klinikker på Adamstuen i Oslo. Avstanden er imidlertid for lang til at dette vil være en akseptabel løsning over tid. Situasjonen er ikke tilfredsstillende. Det er god kontakt med Mattilsynet som tilsynsmyndighet på området, og de er kjent med at det jobbes mye med å finne løsninger. Samtidig er Mattilsynet tydelige på at de som tilsynsmyndighet ikke er fornøyd med dagens situasjon. De har muntlig varslet at det vil komme et pålegg om endring, dersom situasjonen ikke løser seg. VURDERING: Lillehammer og Gausdal kommuner oppfyller ikke 3 a i dyrehelsepersonelloven fullt ut. Det er jobbet mye med å bedre dette, men det er ikke funnet noen løsning. Det er sterkt beklagelig og kommunene må få orden på dette. Det mangler vaktavtale som sikrer at dyrehelsepersonell er tilgjengelig til enhver tid for smådyr og hest. Administrasjonen har hatt en rekke møter med veterinærer. Det har også vært god kontakt med kommunene rundt oss og KS, for å forsøke å finne en løsning. I samarbeid med fagenhet for Innkjøp har det også vært vurdert å lyse ut vaktordningen på åpent anbud, men det er vurdert pr. nå som lite relevant, siden det allerede er en dialog med de veterinærer som praktiserer i de to kommunene. Administrasjonen er også betenkt på å foreta seg noe som kan føre til at vaktordningen for produksjonsdyr sies opp, da det er svært viktig at denne vaktordningen eksisterer. Da kommunene fikk overført ansvaret for å inngå avtaler med veterinærene i 2012 ble dette behandlet som sak 110/12 i formannskapet i Lillehammer og sak 96/12 i formannskapet i Gausdal. Vedtaket lød slik: 1. Lillehammer/Gausdal kommune slutter seg til Ny ordning for klinisk veterinærvakt i kommunene fra , A-rundskriv 2/2012 fra KS (kommunenes sentralforbund) fra gjeldene dato. 2. Driftsansvar for Gausdal og Lillehammer vaktdistrikt blir i Gausdal kommune, ved Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen, på vilkår av at Lillehammer/Gausdal kommune også slutter seg til ordningen.

4 3. Det blir lagt til grunn at kommunenes kostnader til veterinærtjenesten blir dekt av øremerkede statstilskudd I møter med veterinærene har det kommet tydelig til uttrykk at tilskuddet til den kommunale veterinærvakten ikke er tilstrekkelig. Det refereres også til at problemet oppstod da Lillehammer og Gausdal kommuner ble etablert som ett vaktdistrikt, noe kommunene selv ikke var delaktig i, eller ansvarlig for. Det er to signaler som gis fra veterinærene for å kunne endre situasjonen: Dersom Lillehammer og Gausdal hadde vært to vaktdistrikt ville problemet vært løst En vaktordning for alle dyreslag er en gammeldags ordning. Det burde vært en spesialvakttjeneste for hest og en spesialvakttjeneste for smådyr. Dyrehelsepersonelloven pålegger kommunene å sørge for en tilfredsstillende førstelinjetjeneste fra dyrehelsepersonell. Administrasjonen ser derfor innspillet fra veterinærene om at vaktdistriktet bør deles som viktig, siden veterinærene signaliserer at det vil løse utfordringen. For å belyse om det er ekstra utfordringer i vårt vaktdistrikt, er det gjort en vurdering av grunnlag for veterinærvakttjenester i noen vaktdistrikt ved å sammenligne dyre- og folketall. Antall husdyr er for Folketall i oktober 2018: Veterinærdistrikt Mjølkekyr Ammekyr Øvrige storfe Sau Purker Antall innbygger e Lillehammer Gausdal Gausdal/Lillehammer Søndre Land Gjøvik Gjøvik/Søndre Land Ringebu Øyer Ringebu/Øyer Ringsaker nord Ringsaker sør Ringsaker Hamar Stange Løten Hamar/Stange/Løten Oppsettet viser at det er et stort dyre- og folketall samlet i vårt veterinærvaktdistrikt, sammenlignet med de fleste andre. Folketall antyder noe om mengden smådyr i området.

5 Sammenlignet med at Ringsaker har to vaktdistrikt i en kommune er ett felles vaktdistrikt for Lillehammer og Gausdal kommuner et stort distrikt. For Lillehammer og Gausdal kommer ekstrabelastningen med smådyr fra tilreisende på hytter og reiselivsbedrifter i tillegg til smådyr fra egne innbyggere. Dette kan være spesielt belastende i ferier og høytider. Lillehammer har også en ekstra belastning fra andre kommuner, siden tilreisende på Sjusjøen og andre hytteområder lett søker veterinærtjenester i Lillehammer. Det er en ekstra vaktbelastning, siden det er dyr veterinærene ikke har i sitt faste kundegrunnlag, men som belaster vakttjenesten på ubekvem arbeidstid. En ramme fra den politiske behandlingen i 2012 var at kostnadene til veterinærtjenester skal dekkes av de øremerkede statstilskuddene. Dette har også vært den rammen administrasjonen har forholdt seg til i møter med veterinærene og representanter fra de tilgrensende kommunene. Signalene fra veterinærene fra siste møte var at dersom det legges nok midler inn i vaktordningen så vil det løse seg. Det er ikke klart hvor stort dette beløpet er, men det er sagt at en deling av vaktdistriktet ville løse utfordringen. Det vil si et tillegg på størrelse med dagens vakttilskudd. Administrasjonen er kritisk til å gå inn på en løsning med bruk av kommunale driftsmidler, siden årsaken først og fremst ligger i at staten i sin tid slo sammen Gausdal og Lillehammer til ett vaktdistrikt. Dersom det åpnes opp for å bruke kommunale midler er det stor usikkerhet på hvilke ytterligere krav som vil komme i framtida. Et annet moment er at det med stor sannsynlighet vil skape et press på kommunene rundt oss for å gå inn på tilsvarende løsninger. Etablering av en delt vakttjeneste for flere dyregrupper er et annet vaktprinsipp enn dagens ordning. Veterinærene har ytret et sterkt ønske om dette, særlig en spesialordning for smådyr og spesialordning for hest. Det har vært møter både med veterinærer og kommuner rundt oss for å undersøke denne muligheten. Da er det tenkt spesialordning både innenfor våre kommuner og som et samarbeid i et større distrikt. Kommunene rundt oss er fornøyde med dagens ordning og ønsker ikke å endre dette når de nå har på plass en fungerende førstelinjevakt for alle dyreslag. I møtet med veterinærene signaliseres det at en vaktordning delt på dyreslag også gir behov for tilgang på spesialklinikker og at det er en assistent på vakt. Det betyr eventuelt en betydelig kostnadsøkning, ut over hva en førstelinjevaktordning innebærer. Rådmannen har forståelse for veterinærenes ønske om en spesialvaktordning, men mener et videre arbeid med dette først og fremst hører hjemme på statlig nivå og ikke i den enkelte kommune. Rådmannen anbefaler at det bør jobbes med å påvirke statlige myndigheter til å bedre vilkårene for veterinærvakten i Lillehammer og Gausdal kommuner. Enten bør distriktet kunne deles i to vaktdistrikt, alternativt må tilskuddet til det eksisterende vaktdistriktet økes betydelig. Med kommunereformen og sammenslåing av enkelte kommuner fra og med 2020, vil vaktdistriktkartet mest sannsynlig måtte endres i deler av landet. Selv om vi ikke berøres direkte av disse eventuelle endringene, bør behovet for en endring også for Lillehammer og

6 Gausdal vaktdistrikt også spilles inn nå, slik at det kan være mulig å gjøre endringer her samtidig med endringen som følge av kommunereformen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Det jobbes videre med å få på plass en veterinærvakt for alle dyreslag. Dersom dette ikke er mulig å løse innenfor dagens rammer videreføres avtalen om en veterinærvakt for produksjonsdyr for Ordfører i Lillehammer og ordfører i Gausdal kommune oversender en felles henvendelse til Landbruksdirektoratet og andre statlige instanser for å beskrive vaktdistriktets utfordringer og gjennom dette skissere alternative framtidige løsninger for vaktdistriktet. Parallelt med dette bør fylkes- og statlig politisk nivå involveres.