LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMER-REGIONEN ÅRSRAPPORT 2014

Transkript

1 LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMER-REGIONEN ÅRSRAPPORT 2014

2 INNLEDNING Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen har vært samlet i over 10 år, siden Siden Gausdal er vertskommune for landbrukskontoret, inngår en kort versjon resultater for landbrukskontoret også i den ordinære årsmeldinga til Gausdal kommune. Denne årsrapporten er felles for alle tre kommunene landbrukskontoret dekker og beskriver den samla ressursinnsatsen og de viktigste oppgavene landbrukskontoret har utført i løpet av året. 1 PERSONALE 1.1 UTFØRTE ÅRSVERK Landbrukskontoret har i 2014 hatt følgende bemanning: Fast ansatte: Carl Olav Holen, 100 % Arnt Høstmælingen, 60 % Gunnar Håkenstad, 100 % Øystein Jorde, 80 % / 90 % Bente Kleiven, 80 % Anette Ludahl, 80 % Karen Saksum, 80 % Sigbjørn Strand, 100 % Geir Halvor Vedum, 80 % Midlertidig ansatte: Odd Harald Dalen, 40 % Erik Stavseth Vedum 40 % til Ann Guro Kjernli 40 % fra Anita Kokslien 100 % jordbruksrådgivervikar og prosjektleder på prosjektet BondeGLØd Med unntak av Arnt Høstmælingen er alle fast ansatte ansatt i 100% stillinger, men har omsorgspermisjon for mindreårige. Det ble det utført ca. 9,4 årsverk i 2014, dersom man ser bort fra sykmeldinger og annet fravær. Det inkluderer 0,5 årsverk for prosjektet BondeGLØd, som finansieres i eget prosjekt, men med en egenandel fra kontoret. Utenom prosjektet er det utført nesten 0,2 årsverk mindre enn budsjettert og som kontoret har stillingshjemler for. Årsaken til dette er delpermisjoner og vakanser. Deler av vakansene har vært for kortere perioder. Det har derfor ikke blitt sett som hensiktsmessig å skaffe vikarer med behov for opplæring. 1.2 KOMPETANSE, OPPGAVEFORDELING OG ARBEIDSMILJØ Med den bemanningen kontoret har, mener vi å ha god kompetanse for å dekke de ulike fagområdene kontoret har ansvaret for. Landbrukskontoret har i fordelt arbeidsoppgavene etter fag og funksjon. Målet er at arbeidsbelastningen skal være noenlunde jevnt fordelt og det tilstrebes en overlappende kunnskapsdekning og teamarbeid for de viktigste fagområdene. I tråd med intensjonene ved etableringen av kontoret, legges det vekt på at utviklingsarbeid skal være en viktig del av porteføljen til kontorets ansatte. I 2014 er dette i stor grad knyttet 1

3 opp mot prosjektet BondeGLØd. For framtida er det viktig at kontoret tildeles ressurser slik at vi kan delta aktivt i prosjektarbeid og næringsutvikling framover. Det arbeides aktivt med rutineforbedringer og rasjonalisering av saksbehandling med mange gjentak. LEAN-metodikken er brukt i dette arbeidet. Det er likevel begrensa med effekt vi har fått ut av arbeidet, siden "tidstyvene" i stor grad ligger i det statlig tilrettelagte søknadssystemet. For å bedre internkontrollen er det også utarbeidet egne rutinebeskrivelser for de viktigste saksområdene for lovsaker og tilskuddsforvaltning. Nærværsprosenten for 2014 var på 97,9 %, som er meget bra, men en liten nedgang fra tidligere år. 2 ØKONOMI Budsjettet for landbrukskontoret blir fastsatt i henhold til inngått avtale mellom de tre kommunene og felles rådmannsmøte der budsjettet for fellesenhetene behandles. Budsjettet tar utgangspunkt i budsjettet for 2014 med en bemanning på 9,0 årsverk, justert etter forventet lønns- og prisvekst(deflatoren). Landbrukskontoret ble pålagt en innsparing på 4 % i 2014, men med aksept for å bruke noe av fond i en overgangsfase. Fordelingen mellom kommunene tar utgangspunkt i den avtalte fordelingsnøkkelen. Budsjettet for 2014 så slik ut: Øyer: 25 % kr Lillehammer: 33 % kr Gausdal: 42 % kr SUM: 100 % kr Tabell 1 viser utviklingen i budsjett og regnskap, splittet i lønnsutgifter, driftsutgifter og inntekter for de tre siste årene. Tabell 1. Budsjett og regnskap Budsjett 2012 Regnskap 2012 Budsjett 2013 Regnskap 2013 Budsjett 2014 Regnskap 2014 Lønn inkl. sos. utg Drift og overhead Inntekter og refusjoner Ref. fødsels/sykepenger SUM Underskudd/overskudd(fra/ti l bundet driftsfond) Det framgår at kontoret har hatt et regnskapsmessig overskudd på kr i Overskuddet beror i hovedsak på sparte driftskostnader og flere inntekter og refusjoner enn forutsatt. Noe mer vakanser og korte permisjoner ga også mindre driftskostnader enn forutsett. Et rasjonelt og billig driftsår, der driftsutstyr ikke har vært fornyet har og vært med å påvirke resultatet. Noe av dette vil gi følger i økt behov for nytt driftsutstyr i kommende år. 2

4 Overskuddet overføres til kontorets driftsfond, som nå utgjør 2,1 mill. kr. En mill. kr av dette er vedtatt tilbakebetalt til vertskommunene i Resten av fondet står til kontorets disposisjon. 3 ARBEIDSOPPGAVER I det følgende er noen av de viktigste ansvarsområdene og arbeidsoppgavene for landbrukskontoret kort omtalt. 3.1 PLANARBEID Kommunedelplan for landbruk ble ferdig utarbeidet og vedtatt i alle tre kommunestyrer i oktober Planen er godt forankret i kommunene gjennom kommuneplanens samfunnsdel og ved at rådmannsteamet har vært styringsgruppe for planarbeidet. Faglagene i landbruket og to politikere fra hver kommune har vært med i arbeidsgruppen for planarbeidet og sikret den politiske og næringsmessige forankring. Det er utarbeidet beitebruksplan for Øyer kommune og meldt oppstart av beitebruksplan for Gausdal kommune. Landbrukskontoret deltar i de administrative planforumene som nå fungerer i alle tre kommunene og deltar i det generelle planarbeidet, der det er naturlig at landbruk er involvert. På grunn av nedbørsflommene som har vært, har det også i 2014 vært en ekstra innsats i forhold til planarbeid, beredskap og informasjon om ansvaret for å sikre at vann ikke kommer på avveie langs private veger og installasjoner. 3.2 TILSKUDDFORVALTNING Rettighetsbaserte tilskudd Kommunene har ansvar for formidling og saksbehandling av de fleste økonomiske virkemidlene i landbruket. Regelbundne og rettighetsbaserte tilskudd utgjør hoveddelen av disse tilskuddene. Kommunene har vedtaksmyndighet, i tillegg til oppgaver knyttet til veiledning, saksbehandling, kontroll og klagebehandling for ordningene. Fastsetting av regler og utmåling av tilskudd skjer i andre organer (Jordbruksoppgjøret, Landbruks- og matdepartementet, Landbruksdirektoratet og Fylkesmannens landbruksavdeling). Knappe tidsfrister, høye krav til nøyaktighet, likebehandling og store beløp i omsetning tilsier at landbrukskontoret prioriterer disse sakene høyt. Tabell 2. Utbetalt produksjonstilskudd og regionalt miljøtilskudd i Lillehammer-regionen Ordning Ant. foretak 2012 (Beløpene gjelder utbetaling pr kalenderår) Utbetalt tilskudd 2012 Ant. Foretak 2013 Utbetalt tilskudd 2013 Ant. Foretak 2014 Utbetalt tilskudd 2014 Produksjonstilskudd (areal-/husdyrtilsk.) Regionalt miljøtilskudd (RMT) SUM TILSKUDD Tabell 2 viser utbetalte produksjonstilskudd og regionale miljøtilskudd til gardbrukere i Lillehammer-regionen de siste årene. Det er omsøkt tilskudd høsten 2013 og januar 2014 som utbetales i februar og juni 2014, som er med i statistikken for siste året. Det er en liten nedgang i antall søkere, men sum utbetalt tilskudd øker. Dette skyldes en økning i 3

5 tilskuddssatsene som er et resultat av jordbruksoppgjørene Utslaget av jordbruksoppgjøret , fra mai 2014, kommer først til syne i årsrapporten for Forvaltningen av tilskuddsordningene er arbeidskrevende oppgaver. Selv om det er konsentrert om to søknadsomganger pr. år, er forvaltningen en helårsaktivitet med kontrollrutiner og manuelle utbetalinger. Fra og med januar 2013 gikk SLF over til ikke å sende ut papirskjema til søkerne. Målet er å få flest mulig til å levere søknaden på nett. I vår region er det god oppslutning om dette. I januar leverte 90 % av søkerne av produksjonstilskudd søknad på nett mot 91,1 % i januar I august 2014 var oppslutningen 92,6 % mot 89,9 % i Etter hvert som stadig flere leverer søknader elektronisk og vi får bedre gardskart på internett i kommunene, håper vi at tilskuddsforvaltningen blir mer rasjonell. Kontroll Det er store beløp som blir utbetalt i tilskudd. I tillegg til at det blir utført en mengde maskinelle kontroller for å sikre at søknadene er riktige, og rett beløp blir utbetalt, skal det gjennomføres stedlig kontroll hos 5 % av søkerne. Det er landbrukskontoret som plukker ut de foretakene som skal kontrolleres. Dette gjøres på bakgrunn av en risikovurdering, og et behov for å samle flere kontroller innen et avgrenset geografisk område. I 2014 utførte landbrukskontoret kontroll hos 24 foretak etter søknadsomgangen i januar og hos 32 foretak etter søknadsomgangen i august Søkbare tilskudd Fylkesvise BU-midler I 2014 ble det innvilget BU-midler til 17 saker i vår region. Disse sakene fikk i alt kr i investeringstilskudd. Noen av saken fikk også rentestøtte. Dette er det største antallet saker og bevilga beløp siden kontoret ble etablert. Det kan søkes om investeringstilskudd og rentestøtte til ombygging av driftsbygninger på garden. Landbrukskontoret veileder søkerne i.f.t. regelverk og innsamling av nødvendig dokumentasjon, samt gir en vurdering av prosjektene før de sendes Innovasjon Norge for endelig behandling. Søknader sendes fortløpende inn etter at ordningen med prioritering av søknader innen kommunen ble avsluttet. Omsøkte tiltak var bl.a. ombygging fra ku til sau, innstallering av mjølkerobot, fjøs til mjølkeku, fjøs for kjøttfe, gjødselkum m.m. Innovasjon Norge har også innvilget tre søknader om lån til landbruksformål i Landbrukskontoret verdivurderer landbrukseiendommene ved søknad om lån. Tabell 3. Tildelte BU-tilskudd År Kommune Ant Tilskudd Ant Tilskudd Ant. Tilskudd Gausdal Lillehammer Øyer SUM Lokale tilskudd Fra 2004 fikk kommunene ansvar for forvaltningen av de spesielle miljøvirkemidlene i jordbruket (Spesielle miljøtilskudd i landbruket, SMIL) og de økonomiske virkemidlene i 4

6 skogbruket (Nærings- og Miljøtilskudd i Skogbruket, NMSK). Innenfor et gitt rammeverk kan kommunene fastsette lokale regler og tilskuddssatser, og foreta prioriteringer mellom ordninger og innsatsområder. Kommunen har vedtaksmyndighet innenfor tildelte økonomiske rammer. I samråd med faglaga i landbruket ble det besluttet at formål som disse virkemidlene brukes til, skulle videreføres fra Den regionale tiltaksstrategien for SMIL-midlene ble revidert i I jordbruksavtalen for 2013/14 ble det avsatt midler på landsbasis til dreneringstilskudd. Kommunene er satt til å forvalte tilskuddsordningen som er fastsatt i egen forskrift. Spesielle miljøtilskudd i landbruket (SMIL) Det ble gitt tilsagn om SMIL-midler til 17 saker i 2014 (kulturlandskap, freda/ verneverdige bygninger, tiltak mot forurensing). Tilskuddsbeløpet som ble tildelt disse sakene var på kr Årsrammen for SMIL-midler som Lillehammer-regionen fikk tildelt i 2014 var kr , en nedgang på kr i.f.t. året før. Resten av midlene som ble fordelt var inndratte midler fra eldre SMIL-saker som ikke ble gjennomført. Tabell 4. Innvilgede SMIL-tilskudd , fordelt på kommuner Gausdal Lillehammer Øyer Sum Ant Tilskudd % Ant Tilskudd % Ant Tilskudd % Ant Tilskudd Tilskudd til drenering av jordbruksjord Lillehammer-regionen ble tildelt kr i 2014 mot kr i Tilskudd utmåles med kr pr daa ved systematisk drenering/profilering/omgraving og kr 15 pr løpemeter for annen usystematisk drenering. Tabellen under viser at det var vesentlig lavere interesse for tilskuddsordningen i 2014 enn 2013, som var ordningens første år. Tabell 5. Innvilgede tilskudd til drenering, fordelt på kommuner Kommune Antall søknader Tilskudd Gausdal Lillehammer Øyer SUM Landbrukskontoret har markedsført ordningen både i gulheftet og gjennom nyhetsbrev, i tillegg til at ordningen har vært mye omtalt i media. Vi gjennomførte i 2014 også en markdag med omgraving/profilering som tema. Dette var et samarbeidsprosjekt med Norsk Landbruksrådgivning. Det var gode dreneringsforhold i Sviktende interesse kan skyldes at ordningen i for liten grad virker økonomisk motiverende for å investere i drenering. Ordningen kan nok for mange også virke for byråkratisk. Vi har erfart at særlig kravet til miljøplan trinn 2 for mange brukere oppleves som vanskelig. Nærings- og Miljøtilskudd i Skogbruket (NMSK) I 2014 ble det utbetalt 2,9 mill. kr til nærings- og miljøtiltak i skogbruket i regionen. Det er tilskudd til skogkulturtiltak (markberedning, ungskogpleie, planting i høyereliggende områder 5

7 og suppleringsplanting), miljøtiltak, tilskudd til taubaner, drift i mellomvanskelig terreng og skogsveger. Tilskudd til skogkultur forvaltes som kommunalt tildelte tilskuddsmidler og tilskuddssatsen var på 40 % for alle tilskuddsberettigede tiltak i De andre tilskuddsordningene forvaltes av Fylkesmannen i Oppland. Tilskudd til taubanedrift var på kr 120 pr. m 3. Tilskuddssatsen til mellomvanskelig terreng var kr 30,-/m 3 for manuell felling inntil hogstmaskin og kr 80,-/m 3 for manuell felling med traktor og vinsj av gran. For furu var tilsvarende satser kr 40 og kr 100 pr m 3. Tilskuddet til skogsbilveger er mellom 30 % og 40 %, avhengig av tiltakets størrelse og antall skogeiere som er med på tiltaket. Tabell 6. Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Tilskuddsformål Utbetalt tilskudd, kr Skogkultur Miljøtilskudd Taubane/Mellom-vanskelig terreng Skogsveger Skogsflistilskudd Ikke tilskudd SUM Erstatning for avlingssvikt p.g.a. klimatiske forhold Kommunen mottok 3 søknader om erstatning for avlingssvikt (fordelt på 1 korn- og 2 grovfôrsøknader) som ble oversendt Fylkesmannen i Oppland for erstatningsberegning. Velferdsordninger i landbruket Søknad om avløsertilskudd ved sykdom mv. sendes via avløserkontorene og behandles og vedtas av landbrukskontoret. Brukere som ikke er tilknyttet avløserkontor sender søknader direkte til landbrukskontoret. Fylkesmannen står for utbetalingen av tilskudd. Søknad om avløsertilskudd til ferie og fritid er en refusjonsordning, der utlønnet avløsning blir refundert påfølgende år. Dette omsøkes sammen med produksjonstilskudd i januar, og følger saksbehandling sammen med dette. Det er kommunen som har vedtaksmyndighet. Tabell 7. Velferdsordninger i landbruket 2014 Velferdsordninger i landbruket Søknader Utbetalt tilskudd kr Gausdal, avløsertilskudd ved sykdom mv Lillehammer, avløsertilskudd ved sykdom mv Øyer, avløsertilskudd ved sykdom mv Sum avløsertilskudd ved sykdom mv. - regionen Gausdal, tilskudd til ferie og fritid Lillehammer, tilskudd til ferie og fritid Øyer, tilskudd til ferie og fritid Sum tilskudd til ferie og fritid - regionen

8 Det ble behandlet 3 søknader om tidligpensjon for jordbruket i I tillegg ble én søknad forhåndsgodkjent, men blir med på statistikken for neste år. Søknadene sendes via landbrukskontorene for gjennomgang, og behandles av Fylkesmannen. Kommunen har ansvaret for oppfølging av innvilgede søknader. 3.3 KOMMUNALT ANSVAR FOR TILGANG PÅ VETERINÆRTJENESTER Fra og med januar 2008 ble ansvaret for klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid overført fra staten ved Mattilsynet til kommunene. Ringebu og Øyer kommune har gjort avtale for samarbeidet om veterinærvaktordningen i det vaktområdet. Driftsansvaret er lagt til Ringebu kommune v/midt-gudbrandsdal landbrukskontor. Gausdal og Lillehammer kommune har gjort avtale for samarbeidet om veterinærvaktordningen det vaktområdet. Her er driftsansvaret lagt til Gausdal kommune v. Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Veterinærvaktordningen ble lyst ut på anbud i 2013 i tråd med pålegg fra Kommunenes Sentralforbund. Det ble inngått avtale om deltakelse i vaktordningen med fire veterinærer i Gausdal og fire veterinærer ansatt ved Lillehammer dyreklinikk. Vaktordningen er finansiert gjennom øremerkede statlige midler. Veterinærordningen godtgjøres etterskuddsvis. Det øremerkede tilskuddet fra staten til kommunen for vaktdistriktet Gausdal og Lillehammer var i 2014 på kr ,-. Tilskuddet skal dekke desember 2013 og til og med november Ordningen rapporteres økonomisk til Landbruksdirektoratet. Administrasjonstilskuddet til Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen var på kr 9 902,- for samme periode. 3.4 LOVFORVALTNING Vedtaksmyndighet i saker etter konsesjonslov, jordlov, odelslov og skoglov er lagt til kommunene. Landbrukskontoret behandler de fleste av disse sakene på delegert fullmakt i Gausdal og Lillehammer. I Øyer er myndighet til avgjørelse av saker etter jord- og konsesjonslov lagt til politisk nivå. Tabell 8 viser antall saker etter disse lover og forskrifter hjemlet i lovene, som er behandlet i Saker som gjelder nydyrking, landbruksveger og hogst i vernskog er forskriftsaker etter jordlov og skoglov som er tidkrevende, da de krever befaring for tilstrekkelig god behandling av søknaden. I tillegg til dette er det behandlet noen saker om omdisponering av dyrka mark til annet formål i samarbeid med plan og bygningslovansvarlig i kommunene. Tabell 8. Behandlede saker ved landbrukskontoret, fordelt på sakstype og kommune Sakstype Gausdal Lillehammer Øyer Sum Konsesjon Deling (jordlov) Nydyrking Landbruksveger Hogst i vernskog Kommunen rapporterer årlig på statistikk over omdisponert areal etter jordloven og plan- og bygningsloven (KOSTRA). Tabell 9 viser omdisponerte dyrkede eller dyrkbare arealer etter de to lovverkene for de tre siste årene. Jordvernet står sterkt og det er nasjonale føringer på at 7

9 omdisponeringstakten skal reduseres. Stortingsmelding nr. 9 ( ) om landbruks- og matpolitikken (Landbruksmeldinga) har også gitt klare målsettinger om økt norsk matproduksjon og vern av landbrukets produksjonsarealer. Tabell 9. Omdisponering etter jordloven og plan- og bygningsloven Dyrket Dyrkbar Dyrket Dyrkbar Dyrket Dyrkbar Gausdal Øyer Lillehammer SUM De store arealer dyrkbar jord i Gausdal skyldes vedtatte reguleringsplaner for hyttefelt og næringsarealer. Landbrukskontoret skal godkjenne all nydyrking etter Forskrift om nydyrking. Selv om det ikke ytes tilskudd til nydyrking er det i vår region en viss dyrkingsaktivitet og en stor søknad om nydyrking av arealer i 2014 (tabell 10). Tabell 10. Areal godkjent for nydyrking År Gausdal Øyer Lillehammer SUM ANDRE OPPGAVER Jordbruk Landbrukskontoret har i tillegg til de sentrale forvaltnignsoppgavene en stor portefølje med oppgaver knyttet til det tradisjonelle jordbruket. Dette dreier seg om bl.a. saksbehandling, kontroll, rådgivning, planlegging m.m. innenfor mindre saksfelt, men landbrukskontoret yter også bistand til annen forvaltning knyttet til eiendomsvurderinger, flom og skaderisiko m.m. Dessverre er det også en risiko med forurensning fra landbruket, enten det skjer ved uhell, eller det skjer dersom brukerne ikke er bevisst og følger retningslinjer for gjødselhandtering. Dette medfører befaringer med tilhørende etterarbeid og oppfølging som ofte er ressurskrevende. I tillegg arbeides det med framtidsretta oppgaver knyttet til organisert beitebruk og plantevern. For vekstsesongen 2014 ble det utarbeidet 38 gjødselplaner. Kontorets målsetting er å være et kommunalt kompetansesenter for landbruket hvor det er naturlig å henvende seg for å få råd eller hjelp på veien videre Skogbruk Landbrukskontoret har i samarbeid med Mjøsen Skog BA hatt fokus på økt avvirkning i regionen for Ved økt aktiv på hogst vil også aktiviteten på de andre områdene øke. 8

10 Tabellen nedenfor viser at avvirkningen i 2014 er den høyeste for regionen de siste 5 årene. I tillegg har aktiviteten på planting, ungskogpleie og markberedning økt mot året før. Oppnådde resultater sammenlignet med måltall fremkommer i tabell 11. Tabell 11. Aktivitet i skogbruket sammenlignet med måltall Tiltak Måltall Avvirkning, m Planting, antall Ungskogpl. daa Markbered. daa Landbrukskontoret har ansvaret for drift av kommuneskogen i Øyer. I tillegg bistår kontoret kommunene med annen skogsdrift der drifta har et visst omfang. Ut over dette bistår kontoret i forbindelse med verdsetting, vegplanlegging og lignende etter forespørsel. Skogfond og rentemidler Tabellen under viser oversikt over skogfond og rentemidler av skogfondene i Lillehammerregionen for Beholdningen av rentemidler har økt for alle de tre kommunene. Bruken av rentemidlene som er inntjent året før forbruk, fordeles prosentvis slik at kommunen kan bruke 34 %, Norges Skogeierforbund 30 %, Landbruks og matdepartementet 20 % og Fylkesmannen i Oppland 16 %. Bruken skal gå til tiltak som fremmer skogbruket og er regulert gjennom egen forskrift. Tabell 12. Skogfond og rentemidler 2014 Skogfond og rentemidler kr Lillehammer Øyer Gausdal Innestående skogfond Innestående skogfond Inngående skogfond i Utbetalt skogfond i Renter Brukt rentemidler i kommunen Bruk av rentemidler totalt Beholdning rentemidler Vilt/utmark. Landbrukskontoret utfører kommunenes oppgaver innenfor vilt- og utmarksforvaltning, der hjorteviltforvaltningen har størst betydning. All elgen og det meste av hjorten blir forvaltet gjennom rettighetshavernes bestandsplaner som kommunen godkjenner. Tabell 13 viser antall felt elg fra Tabell 13. Antall felte elg Gausdal Lillehammer Øyer SUM

11 I henhold til forskrift om forvaltning av hjortevilt har både Gausdal, Øyer og Lillehammer vedtatt nye forvaltningsplaner for utviklingen av hjorteviltbestandene. Hovedmålsettingen for forvaltningen av hjortevilt i Lillehammerregionen er at bestandene skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold bestandenes kvalitet og i forhold til virksomheter i andre samfunnssektorer. De siste årene har det blitt felt mye elg i Lillehammerregionen og rettighetshaverne har lyktes med å redusere elgbestanden i de områdene hvor det har vært ønskelig. Leveområdene til både elg og hjort er store og strekker seg ofte over kommunegrensene. For å forvalte hjorteviltet på en enhetlig og bærekraftig måte er man derfor avhengig av en samordnet forvaltning innen årsleveområdene. Tabell 14 viser antall felt hjort fra Tabellen viser at avskytinga har økt de siste årene. Tabell 14. Antall felte hjort Gausdal Lillehammer Øyer SUM I hjorteviltforvaltningen er det utfordringer knytta til påkjørsler av vilt på veg og jernbane, samt elg i nærheten av boligområder og i bynære områder i Lillehammer Rovvilt Det ble felt 2 ulver og 2 bjørner i Oppland på vårparten Dette var nok en medvirkende årsak til at vi fikk redusert rovvilttapene i I Lillehammer- regionen ble det i 2014 søkt om erstatning for 397 dyr drept av rovvilt mot 1030 dyr i Av disse 397 sauene som ble meldt tatt av rovvilt ble 169 erstattet. Ikke siden 2005 har antall erstattede sauer tatt av rovvilt vært nede på tilsvarende nivå. Det er gledelig at tapene pga. rovdyr går ned og at det ble en endring mht. uttak av rovvilt i forkant av beitesesongen. Tabell 15. Erstattet sau på grunn av rovviltskade i 2014 Gaupe Jerv Bjørn Ulv Ørn Andre Tot. Lillehammer Øyer Gausdal Antall For 2015 må man nok fortsatt være forberedt på at det vil forekomme skader pga. av rovvilt. Det er viktig å få dokumentert skade, da det betyr mye for erstatningsoppgjøret. Regelmessig tilsyn med dyr på beite er viktig. Det er også viktig å få satt inn ekstra ressurser ved rovviltskader. Det ble i 2014 brukt kr ,- til ekstraordinært tilsyn og til kurs i bruk av GPS og kadaverhund. Landbrukskontoret vil også i 2015 søke midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader i samråd med beitelagene. 10

12 Tabell 16. Skadefellingstillatelser i Lillehammerregionen Jerv Bjørn Ulv Totalt Lillehammer Øyer Gausdal Antall Motorferdsel i utmark Landbrukskontoret i Lillehammerregionen har ansvaret for saker vedrørende motorferdsel i utmark i Gausdal kommune. I Gausdal er det etablert en ordning med ervervsmessig kjøring og det er 13 slike løyver. Det ble videre behandlet 14 saker om motorferdsel i utmark i løpet av Miljøfyrtårnsertifisering En medarbeider ved kontoret utførte 6 sertifiseringer/resertifiseringer for Miljøfyrtårn i Det ble i 2012 gjennomført en anbudskonkurranse der det ble inngått avtale med andre sertifisører. Disse har også miljøsertifisert virksomheter i regionen i Gardskart Oppdatering av gardskartene er en kontinuerlig prosess fordi arealbruken og arealstatusen på mange arealer endrer seg over tid. Nye dyrkings- og beitearealer legges inn etter hvert som de blir godkjent. Høsten 2014 ble det startet opp med gjennomgang av gardskartene i Øyer og Gausdal. Det er Skog og Landskap som gjennomfører dette på bakgrunn av flybilder tatt i 2013 og Gjennomgangen vil medføre arbeid med oppfølging i Det er arealene slik de fremkommer i gardskartet som er grunnlaget for utbetaling av areal- og kulturlandskapstilskudd. Arbeidet er ressurskrevende, men på sikt vil det resultere i mer rasjonelle rutiner i forbindelse med søknader om produksjonstilskudd og annen saksbehandling Arrangementer I 2014 var arrangementene som landbrukskontoret stod ansvarlig for knyttet til forvaltningsoppgaver ved kontoret, enten det var skogfond, tilskuddsordninger eller lover som regulerer landbruksvirksomheten. Det ble også samarbeidet med landbrukets organisasjoner om arrangementer, men BondeGLØd har stått for arrangementene som er knytta til ren kunnskapsoppbygging for brukerne. Responsen fra brukerne har vært god og det viser at brukerne setter pris på at kontoret tilbyr denne type arrangementer. 3.6 NÆRINGSUTVIKLING Landbrukskontoret har et konstant fokus på næringsutviklingsarbeide både innen tradisjonelt landbruk og bygdenæringer. Siden kontoret har begrensa med ressurser til denne virksomheten, kanaliseres satsingen på næringsutvikling gjennom utvikling og deltakelse i prosjekter. For det tradisjonelle landbruket drives det meste arbeidet gjennom prosjektet "BondeGLØd" eller Vekst og kunnskapsutvikling i landbruket som det formelle prosjektnavnet er. Prosjektet er i andre prosjektår og har en årlig kostnadsramme på kr Det er finansiert med 50 % BU-midler, 25 % midler fra regionrådet og 25 % egenandel. Målet for prosjektet er å tilføre landbruket ny kunnskap slik at det framstår som ei robust næring under skiftende rammevilkår. Prosjektet skal synliggjøre landbrukets 11

13 betydning,skapevekstog kunnskapsutviklingog fremmefornying og nyrekrutteringpå driftsenhetene. I 2014 er detarbeidetspesieltmed: Rekruttering,avløserkursfor ungdomog fokuspånyebrukere Fagarrangementmed fokus på mellom anna riktig jordbearbeiding, grøfting, driftsbygningeri landbruketog å bli enbedrebedriftsledergenerelt Fagturmedfokuspåbeitedyrog utmarksbeite Tilbakemeldingenepå prosjekteter positive.mangeer svært godt fornøyd med at det settes fokus på det tradisjonellelandbruket.tema på arrangementenehar i hovedsaken faglig agenda,i tillegg fungererde som møteplasserfor våre brukere.mellom annagjennomøkte investeringsøknader i 2014,kandettydepåat prosjektetbidrartil enpositiv utvikling. For bygdenæ ringer er det arbeidetspesieltmedå få i gangigjen økt satsingpå lokal mat. Vi har ennå ikke lyktes med å få på plass et større prosjekt, men i samarbeid med Mataukfestivalenpå Lillehammer ble det gjennomført en egensatsingpå informasjonom lokalprodusert mat og det ble holdt en egen stand der en spesialdesignetlammerett ble presentert.det ble veldig godtmottatt. 4 SAMARBEIDSFORHOLD 4.1 KOMMUNENE Det er et generelt inntrykk at landbrukskontorethar blitt bedre integrert i den øvrige kommunalevirksomheteni alle tre kommunenei 2014.Samarbeidetfungererveldig bra når det gjelder konkreteoppgaverog saksbehandling,men avstandentil Øyer og Lillehammer merkesfortsattpået meroverordnetnivå. Mellom annagjennomflomskadearbeidet i Øyerog deltakelsei planprosesser er inntrykket likevel at landbrukskontoretblir stadigmer integrerti kommunene s virksomhet. Administrativt planforum fungerer i alle tre kommuneneog landbrukskontoreter deltar i dette forumet. Det er en verdifull møteplassfor planlegging, gjensidigorienteringog informasjonsutveksling. Arbeidet med utviklingsprosjekterviser også at landbruksbasertnæringsutviklinger godt forankreti kommuneneog i regionrådet. 4.2 LANDBRUKSNÆRINGA Samarbeidsutvalget for faglagenei landbruket i Lillehammer-regionenbestårav en representantfra styrenetil faglagai alle tre kommuner.samarbeidsutvalget er næringas representanter i dialogprosessen, vedsidenav to politikerefra hverkommune.dialogmøtet ble avholdti juni og kansummeresopp i følgenepunkter: Landbrukskontoretdriver et brainformasjonsarbeide Det er et godt samarbeideom skadedempende tiltak og uttak av rovdyr for å hindre storetapav husdyrpåbeite Landbrukskontoretbør væremer tilgjengelig, og de ansattebør væremer ute blant brukerne Det børbrukesmertid til kontaktmednyebrukere Det bør samarbeidsbedremedandrenæringerfor utvikling av lokalt mattilbudknytta til turistnæringen 12

14 Dialogmøtetgaanerkjennelsetil landbrukskontoretsarbeid.det er fortsattønskeligat kontoreter meruteblantbrukernemedfaglig veiledning.det poengteresat detbørværeen positiv kontaktmednyebrukere.det antydesat kontoretkanhanoebedreserviceoverfor brukerne.saksbehandlingenoppfattessombra,menikke alle somoppleveravslager like fornøyd.informasjonsarbeidet er positivt. Medarbeiderefra landbrukskontoretsamarbeidermed og deltarpå møterog arrangementer i regi av faglagenei regionensålangtdeter mulig. 4.3 ØVRIGE SAMARBEIDSPAR TNERE Landbrukskontoret har samarbeidmed en rekke offentlige og private organisasjoneri det dagligearbeidet,og nedenforer nevnt de viktigste av dissesom det har vært kontakt med i 2014: StatensLandbruksforvaltning(veiledningog støtte,administrativt/faglig) NorskInstitutt for Skogog Landskap(Beitekartleggingsprosjektm.m.) Norsklandbruksrådgivning(kurs,møter,prosjekter) OpplandBondelag OpplandBondeog Småbrukerlag InnovasjonNorge,Oppland(kontaktmøter,kurs,samarbeidom saksbehandling) Mattilsynet,regionkontoretfor Sør-Gudbrandsdalen(diversekontaktdyrehelse) Fylkesmanneni Oppland(møter,kurs,faglig bistand) OpplandFylkeskommune(kulturminner,arealplaner,næringsutvikling,utdanning) Fjellstyrenei regionen(utviklingsprosjekter,utmarksbeitehjorteviltforvaltning m.m.) TINE Q-meieriet Nortura MjøsenSkogSA GausdalBruvoll SA GLØR (plastinnsamlingm.m.) 5 INFORMASJON Landbrukskontoretlegger stor vekt på informasjonsarbeid.hoveddelenav informasjonsarbeidet gjøres via elektroniske kanaler for e-post og hjemmeside,men det er likevel hensiktsmessigmednoeinformasjonpåpapirformatfor å nåalle landbruksforetaki regionen. Følgendeinformasjonsaktiviteterer utført i 2014: Informasjonsskrivtil alle eiereav landbrukseiendomi regionen( Gulheftet ) i januar Saldooppgavefra skogfondskontimedi sammeforsendelse Regelmessigdistribusjonav relevantinformasjonpåe-post,etteregetadresseregister Oppdatertlandbruksinformasjonpåkommunenesnettsider Informasjonsmateriellsamlettil nyebønder Kontaktmot mediai forbindelsemedarrangementerog lignende Informasjon/annonser i mediaangåendeulike søknadsfristerog arrangementer Fagmøteri samarbeidmedprosjektetbondeglød 13