kunne vurdere reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt /kritisk sykdom, undersøkelse, behandling og død

Transkript

1 Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :48:41 Intensivsykepleie I Emnekode: VIN141_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Evy Margrethe Gundersen (Emneansvarlig) - Otto Margon Aareskjold (Emneansvarlig) Introduksjon Studenten skal i dette emnet utvikle kompetanse innenfor sentrale deler av fagområdet gjennom å anvende vitenskapelig tenkemåte, kunnskaper, ferdigheter og et analytisk og kritisk tankesett i møte med den enkelte pasientsituasjon. Emnet har fokus på intensivpasienter som har svikt i det respiratoriske-, det sirkulatoriske- og nevrologiske system, samt pasienter som har gjennomgått kirurgisk behandling eller mottatt anestesi. Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN130 (Medisinske og naturvitenskapelige emner II) og VIN151 (Intensivsykepleie II) Læringsutbytte Etter å ha gjennomgått og bestått emnet, skal studenten: Kunnskap ha sykepleiefaglig og etisk kunnskap for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø i samarbeid med andre yrkesgrupper ha kunnskap om opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasient, pårørende og personale ved akutt og/eller kritisk sykdom, undersøkelse, behandling og død ha kunnskap om beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos kritisk syke og døende pasienter ha kunnskap om organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer som påvirker intensivsykepleie og spesialisthelsetjenesten Ferdigheter kunne vurdere reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt /kritisk sykdom, undersøkelse, behandling og død side 1

2 VIN141_1 - Intensivsykepleie I kunne kommunisere og samhandle med mennesker som opplever akutt og kritisk sykdom, sorg og død kunne gi omsorg til pasient og pårørende i et høyteknologisk miljø kunne gjennomføre intensivsykepleie innen eget kompetanseområde kunne administrere og overvåke medisinsk behandling forordnet av lege Generell kompetanse kunne samarbeide tverrfaglig i pasientbehandlingen kunne vurdere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger kunne forholde seg kritisk til, analysere og anvende ulike informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer kunne bidra til nytenking og utvikling Innhold Intensivsykepleie - ansvar og kompetanseområder Sentrale tema: intensivsykepleie - ansvar og kompetanseområder intensivsykepleie i et historisk perspektiv framvekst av fagområdet intensivsykepleie erfarings- og forskningsbasert kunnskapsutvikling intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende, kollegaer og andre avdelinger fysisk omsorg, stell og godt håndlag etiske dilemma knyttet til alvorlig sykdom og behandling i intensivavdelingen Ulike pasientgrupper og pårørende i intensivsykepleie Sentrale tema: Kunnskaper i intensivsykepleie knyttet til observasjon, planlegging, og gjennomføring av omsorg til: side 2

3 Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :48:41 pasienter som har fått ulike anestesiformer pasienter som har gjennomgått kirurgisk behandling pasienter som har vært utsatt for skader/ulykker pasienter med svikt i ulike organsystemer akutt og/eller kritisk syke barn pasienter som er avhengig av medisinsk-teknisk utstyr ulike pasientgrupper og pårørende i intensivsykepleie pasienter som har gjennomgått kirurgisk behandling og/eller anestesi smerte- og sedasjonsbehandling til intensivpasienter Arbeidsformer Aktuelle arbeidsformer i undervisningen kan være problembasert læring i basisgrupper, seminar, forelesning, dialog/samtale, simulering, selvstudium, gruppearbeid med og uten veiledning, demonstrasjon, praktiske øvelser, studentundervisning, dagbok, fagnotater, samt utviklingsarbeid. Praksis Kliniske studier I Kliniske studier gjennomføres ved Stavanger Universitetssjukehus og omfatter 13 uker veiledet praksis. Studenten har en nærværsplikt på 30 timer pr uke. Minst 50 % av vaktene skal være sammenfallende med kontaktsykepleiers vakter i perioden. Hensikt Kliniske studier skal bidra til at studenten får mulighet til å utvikle kompetanse gjennom mange og ulike læresituasjoner. I de kliniske studier skal studenten integrere kunnskaper fra utdanningens ulike emner. Studenten skal utvikle og anvende vitenskapelig tenkemåte gjennom et kritisk og analytisk møte med den enkelte pasientsituasjon. Fortløpende refleksjon er viktig, og skal bidra til å utvikle evne til å handle i komplekse pasientsituasjoner. Deltakelse i refleksjonsgruppe er en del av de kliniske studier. side 3

4 VIN141_1 - Intensivsykepleie I I praksistid uten direkte pasientkontakt skal studenten bli kjent i avdelingen, med pasientkategori og intensivsykepleiers funksjon. Studenten er i dette emnet i kliniske studier ved generell intensivavdeling alternativt hjerteovervåkingsavdeling og postoperativ- og anestesiavdeling. Ved kliniske studier i intensivavdeling, postoperativ avdeling og hjerteovervåkning har studenten en kontaktsykepleier. Studenten skriver læringsutbytte som gjenspeiler egne læringsbehov. Læringsutbytte skal knyttes til praksissted så vel som studieprogresjon. Praksisavtale innbefatter turnus, godkjent plan for læringsutbytte samt eventuelle tidsbestemte oppgaver. Denne skal presenteres for kontaktsykepleier og lærer i forventningssamtale som fortrinnsvis avholdes i løpet av de to første ukene på hvert av hovedpraksisstedene. Studentens læringsutbytte skal oppfylle videreutdanningens læringsutbytte, samt studentens eget læringsbehov og forslag til metoder for å nå læringsutbytte. Universitetet er ansvarlig for at vurdering blir gjennomført. Læringsutbytte vil være knyttet til så vel tid i studiet som område for kliniske studier. Læringsubytte Videreutdanningen organiserer læringsutbytte for kliniske studier ut i fra følgende områder: Holdninger og etisk funksjon Klinisk sykepleieutøvelse Kommunikasjon og samarbeid Ansvar for egen læring og faglig utvikling Disse områdene danner også grunnlag for evaluering av studentenes kliniske ferdigheter. I kliniske studier I skal studenten: Holdninger og etisk funksjon kunne utøve sykepleie i samsvar med funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleier og rammeverk for kvalitetsmål i intensivsykepleie vise forståelse for pasientens rettigheter og kan foreta etiske og juridiske vurderinger av disse bidra til å identifisere etiske og juridiske problemstillinger, og delta aktivt i etiske diskusjoner kjenne egne begrensninger faglig og juridisk, og går ikke ut over sitt kompetanseområde kunne foreta betraktninger knyttet til behandlingssituasjonen ta medansvar for forsvarlig forvaltning av menneskelige, tekniske og økonomiske ressurser Klinisk sykepleieutøvelse observere og tolke pasientens signaler på sykdom, smerte og lidelse side 4

5 Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :48:41 innhente informasjon og ta utgangspunkt i intensivpasientens og pårørendes opplevelse av situasjonen kunne ta ansvar for sykepleie til intensivpasienten på bakgrunn av praktiske og teoretiske kunnskaper vise klinisk vurderingsevne ha kunnskap om medisinsk teknisk utstyr som brukes i forhold til overvåkning av intensivpasienten assistere ved prøver og undersøkelser dokumentere intensivsykepleie vise forståelse for spesialsykepleierens rolle og ansvar i akuttsituasjoner organisere og prioritere egne arbeidsoppgaver påta seg gradvis mer komplekse pasientsituasjoner og prosedyrer, og delta aktivt i akuttsituasjoner se betydningen av kontinuitet i intensivsykepleie ivareta pasienters behov for søvn, hvile og rehabilitering anvende hygieniske prinsipper og infeksjonsforebyggende tiltak i intensivavdelinger Kommunikasjon og samarbeid kommunisere, samhandle, informere, veilede og støtte pasienter og deres pårørende samarbeide med kollegaer og andre yrkesutøvere, veilede og undervise egen og andre faggrupper bidra til et godt faglig og sosialt miljø reflektere over aktuelle pasientsituasjoner Ansvar for egen læring og faglig utvikling ta ansvar for egen læring og faglig utvikling oppsøke og ta initiativ til læresituasjoner ta initiativ til veiledning og evaluering, evaluerer seg selv fortløpende samarbeide med kontaktsykepleier og universitetets lærer om læringsutbytte i kliniske studier anvende erfarne intensivsykepleiere og aktuell litteratur for å utvikle egen kompetanse differensiere og prioritere egne læringsbehov side 5

6 VIN141_1 - Intensivsykepleie I reflektere over egen praksis, integrere og bruke teori i alle aspekter av fagutøvelsen I kliniske studier ved intensivavdelingen forventes det videre at studenten: utvikler kompetanse til å sette seg inn i og yte helhetlig sykepleie til respiratorpasienten og andre aktuelle pasientkategorier i avdelingen utvikler forståelse for grunnleggende prinsipper i respiratorbehandling og de fysiologiske forandringer ved slik behandling har kunnskaper om kontroll og feilsøking av respiratoren mestrer systematisk observasjon og dokumentasjon i intensivavdelingen tar gradvis ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av intensivsykepleie til pasienten deltar aktivt i akuttsituasjoner, mestrer bruken av det vanligste akuttmedisinske utstyret og foretar adekvat dokumentasjon planlegger og gjennomfører mottak og overflytning av intensivpasienter I kliniske studier ved medisinsk overvåkningsavdeling forventes det videre at studenten: utvikler kompetanse til å sette seg inn i og yte helhetlig sykepleie til hjertepasienten og andre aktuelle pasientkategorier i avdelingen utvikler forståelse for fysiologiske forandringer ved hjertesykdom og de behandlingsformer som er aktuelle tar gradvis ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av intensivsykepleie til pasienten utvikler forståelse og innsikt i rytme og elektrokardiografisk overvåkning deltar aktivt i akuttsituasjoner, mestrer bruken av det vanligste akuttmedisinske utstyret og foretar adekvat dokumentasjon planlegger og gjennomfører mottak og overflytning av intensivpasienter I kliniske studier ved postoperativ avdeling forventes det videre at studenten: har kjennskap til undersøkelser og vurderinger som gjøres før anestesi og kirurgi har kjennskap til aktuell premedikasjon og anestesiformer, deres virkninger og hensikt. utøver selvstendig intensivsykepleie til postoperative pasienter foretar overvåkning av vitale funksjoner anvender teknikker og utstyr for å opprettholde frie luftveier side 6

7 Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :48:41 bidrar til å ivareta de spesielle behov barn og deres pårørende har i oppvåknings-avdelingen planlegger og gjennomføre mottak og overflytting av postoperative pasienter har utviklet evner til å være i forkant av komplikasjoner Kriterier for beståtte / ikke beståtte kliniske studier En helhetsvurdering, hvor også faglig skjønn inngår, skal ligge til grunn for karakteren. Utgangspunkt for vurdering av kliniske studier er læringsutbytte i studiet og faglig innhold slik det uttrykkes under emnet, studentens plan forlæringsutbytte og i praksisavtale for kliniske studier. Studentens manglende eller sviktende utvikling og dyktighet i praksis må vise seg over tid. Det er derfor en forutsetning at studenten gjennom tidligere vurdering har fått kjennskap til manglende eller sviktende kompetanse. En slik vurdering skal være skriftlig. Vurdering til ikke bestått kliniske studier kan bestå i at studenten på et eller flere av de følgende punkter: utøver intensivsykepleie som setter pasientens liv eller helse i fare ikke innhenter opplysninger fra tilgjengelige kilder svikter i planlegging, iverksetting og vurdering av tiltak overfor pasienten viser manglende eller sviktende dyktighet i å anvende generelle og spesielle sykepleiemetoder og prinsipper i forhold til målgruppen akutt og kritisk syke mennesker viser manglende eller sviktende etisk og juridisk vurdering utøver brudd på taushetsløftet ikke ser helheten i pasientens tilstand og situasjon viser grunnleggende eller gjennomgående svikt med hensyn til sikkerhet for pasient og personale i et teknologisk miljø ikke tar ansvar som forventet i akutte situasjoner fungerer dårlig i samarbeid med andre kolleger og i teamarbeid ikke tar hensyn til pasientens og pårørendes ønsker og behov ikke tar ansvar for egen læring, oppsøker i liten grad læresituasjoner og tar ikke imot veileding i kliniske studier Studenten har krav på vurdering underveis i praksisstudiene, og skal halvveis eller seinest 3 uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding dersom det oppstår tvil om godkjenning. Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om skriftlig melding ikke side 7

8 VIN141_1 - Intensivsykepleie I er gitt. Varselet skal inneholde krav til forbedring på spesifiserte områder og tilbud om: nær oppfølging i kliniske studier av kontaktsykepleier og lærer konkretisering av arbeidsområder Dersom en student får karakteren ikke bestått for en periode av de kliniske studiene eller hvis nærværsplikten ikke er innfridd, gis studenten mulighet til å ta praksisperioden om igjen én gang, jamfør Eksamensforskriften for UiS. For å bestå kliniske studier I må studenten ha innfridd nærværsplikt og fått godkjent de kliniske studier gjennom å ha bestått to formelle vurderinger. Evalueringene gjennomføres midtveis i og ved slutten av praksisperioden ved hovedpraksisstedene. Universitetet er ansvarlig for at evaluering blir gjennomført. Forkunnskapskrav Ingen Anbefalte forkunnskaper Kunnskaper i tråd med bachelorgrad i sykepleie etter rammeplan fra Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Hjemmeeksamen og praksis Hjemmeeksamen 1/1 4 dager A - F Alle. Kliniske studier I 0/1 13 uker Bestått - Ikke bestått Alle. Vurderingsuttrykk samlet karakter: A til F. Både hjemmeeksamen og kliniske studier I må være bestått for å få endelig karakter i emnet. KONSEKVENSER VED IKKE BESTÅTT EKSAMEN: Studenter som ikke har fullført og bestått emnet, senest ved utsatt prøve, vil ikke ha adgang til å fremstille seg til eksamen i eventuelle påfølgende emner hvor dette emnet er angitt som forkunnskapskrav. side 8

9 Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :48:41 Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering 90 % nærværsplikt i basisgrupper, obligatorisk undervisning og kliniske studier, Refleksjonsnotat knyttet til kliniske studier I % nærværsplikt i basisgrupper, obligatorisk undervisning og kliniske studier 2. Refleksjonsnotat knyttet til kliniske studier I Ved fravær ut over 10 % i basisgrupper, obligatorisk undervisning og kliniske studier kan et alternativt arbeidskrav avtales med fagansvarlig. Alle obligatoriske undervisningsaktiviteter må være innfridd for å kunne gå opp til eksamen. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Kliniske studier 1 - Intensivsykepleie (VINP10_2) 10 Kliniske studier 2 - Intensivsykepleie (VINP11_2) 5 Intensivsykepleie 2 (VIN110_2) 5 Intensivsykepleie - Kliniske studier I (VINP20_1) 10 Intensivsykepleie I (VIN140_1) 10 Åpen for Intensivsykepleie - videreutdanning Emneevaluering Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Litteratur Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres på it`s learning senest innen semesterstart. Den foreliggende liste representerer sammenfallende referanser for VIN 141 og VIN 151. Teoretiske og kliniske studier i ulike deler av utdanningen vil være styrende for valg av litteratur. Ääri, R. L., Suominen, T. & Leino-Kilpi, H. (2008). Competence in intensive and critical care nursing: A literature review. Intensive and Critical Care Nursing, 24, Aguilar - Naschimento, J. E. & Kudsk, K. (2008). Early nutritional therapy: the role of enteral and parenteral routes. Current Opinion in Clinical Nutrition and Metabolic Care, 11, Almerud, S., Alapack, R. J. & Ekebergh, M. (2008). Caught in an artificial split: A phenomenological study of being a caregiver in the technologically intense environment. Intensive and Critical Care Nursing, 24: American Society for Parenteral and Enteral Nutrition(A.S.P.E.N.)(2009).A.S.P.E.N. clinical guidelines: Nutrition support in adult and chronic renal failure. Journal of Parenteral and Enteral side 9

10 VIN141_1 - Intensivsykepleie I Nutrition, 34, Andersen, J. Aa. og Abrahamsson, B.(2009) Organisasjonsteori. Fra argument og motargument til kunnskap. Oslo. Universitetsforlaget. Kap.4-8, og (126 s.) Andresen, B. (2010). Intensivavdelingen: meningsfullt rom en god død? Vård i Norden, 1(30), Anifantaki, S. et al(2009). Daily interruption of sedative infusions in an adult medical-surgical intensive care unit: randomized control trial. Journal of Advanced Nursing,65 (5), Arias-Rivera, S. et al (2008). Effect of a nursing-implemented sedation protocol on weaning outcome. Critical Care Medicine, 36(7), Arif-Rahu,M. & Grap, M.J.(2010). Facial expression and pain in the critically ill noncommunicative patient: state of science review. Intensive and Critical Care Nursing, 26, Arroyo-Novoa, C. M. et al (2008). Pain related to tracheal suctioning in awake acutely and critically ill adults: A descriptive study. Intensive and Critical Care Nursing, 24, Ballangrud, R., Bogsti, W. B. og Johansson, I. S. ( 2008). Clients experiences of living at home with a mechanical ventilator. Journal of Advanced Nursing. 65(2), Beer, K. D., Michael, S., Thacker, M., Wynne, E., Pattni, C., Gomm, M., Ball, C., Walsh, D., Thomlinson, A. & Ullah, K. (2008). Diabetic ketoacidosis and hyperglycemic hyperosmolar syndrome - clinical guidelines. Nursing in Critical Care, 13(1), 5-11 Berland, A., Natvig, G.K., & Gundersen, D. (2008). Patient safety and job-related stress: A focus group study. Intensive and Critical Care Nursing, 24, Berry, B. E. & Pinard, A.E.(2002). Assessing tissue oxygenation. Critical Care Nurse, 22( 3), Berry, A. M., Davidson, P. M., Masters, J. & Rolls, K. (2007). Systematic Literature Review of oral hygiene practices for intensive care patients receiving mechanical ventilation. American Journal of Critical Care, 16 (6), Brower, RG. (2009). Consequences of bed rest. Critical Care Medicine, 37 (10), suppl. S422 - S428 Bourgault, A. et al (2007). Development of evidence-based guidelines and critical care nurses` knowledge of enteral feeding. Critical Care Nurse, 27 (4), Bourne, R. S. (2008). Delirium and use of sedation agents in intensive care. Nursing in Critical Care, 13 (4), Bouza, E. & Burillo, A. (2009). Advances in the prevention and management of ventilatorassociated pneumonia. Current Opinion in Infectious Diseases, 22: side 10

11 Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :48:41 Boyde, M. Tuckett, A., Peters, R., Thompson, D.R., Turner e, C. & Stewart, S. et al. (2009). Learning style and learning needs of heart failure patients. European Journal of Cardiovascular Nursing 8, Burns, S. M. (2005): Mechanical Ventilation of Patients With Acute Respiratory Distress Syndrome and Patients Requiring Weaning. Critical Care Nurse, 25( 4), Castrèn, M., Silfast, T., Rubertsson, S., Niskanen, M., Valsson, F. & Sunde, K. (2009). Scandinavian Clinical practice guidelines for therapeutic hypothermia and post-resuscitation care after cardiac arrest. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 53(3) Chiung - Jung, W. & Coyer, F. (2007). Reconsidering the transfer of patients from the intensive care unit to the ward: A case study approach. Nursing and Health Sciences, 9, Clark, P. (2009). Teamwork. Building Healthier Workplaces and Providing safer Patient Care. Critical Care Nursing Quarterly, 32 (3), Combes, A. et al (2007). Is tracheostomy associated with better outcomes for patients requiring long-term mechanical ventilation? Critical Care Medicine, 35(3), Condon, C. & McCarthy, G. (2006). Lifestyle changes following acute myocardial infarction: Patients perspectives. European Journal of Cardiovascular Nursing, Conti, G. & Costa,R.(2010) technological development in mechanical ventilation. Current Opinion in Critical Care,16, Copnell, B (2008). The knowledgeable practice of critical care nurses: A poststructural inquiry. International Journal of Nursing Studies 45, Corrigan, I., Samuelson, K.A.M., Fridlund, B. & Thomè, B. (2007). The meaning of posttraumatic stress-reactions following critical illness or injury and intensive care treatment. Intensive and Critical Care Nursing, 23, Couchman, B.A., Wetzig, S.M., Coyer, F.M. & Wheeler, M.K.(2007). Nursing care of the mechanically ventilated patient: What does the evidence say? Part one. Intensive and Critical Care Nursing, 23, 4-14 Couchman, B.A., Wetzig, S.M., Coyer, F.M. & Wheeler, M.K.(2007). Nursing care of the mechanically ventilated patient: What does the evidence say? Part two. Intensive and Critical Care Nursing, 23, Coyer, F. M. et al (2007). Nursing care of the mechanically ventilated patient: What does the evidence say? Part two. Intensive and Critical Care Nursing, 23, Crocker, C. & Kinnear, W. (2008). Weaning from ventilation: Does a care bundle approach work? Intensive and Critical care Nursing. 24, Daly, B. J. (2006). "End-of-Life Decision Making, organ Donation, and Critical Care Nurses", Critical Care Nurse. 26( 2), Davies, A. R. (2007). Practicalities of nutrition support in the intensive care unit. Current Opinion in Clinical Nutrition and Metabolic Care, 10, side 11

12 VIN141_1 - Intensivsykepleie I Dennis-Rose, M. D. & Davidson, J. E. (2008). An Evidence-Based Evaluation of tracheostomy care practices. Care Nursing Quarterly, 31(2), Dreyer, A. & Nortvedt, P. (2007). Sedation of ventilated patients in intensive care units: Relatives` experiences. Journal of Advanced Nursing 61(5), Drouot, X., Cabello, B., Ottho, M.-P. & Brochard, L. (2008). Sleep in the intensive care unit. Sleep Medicine Reviews, 12, Eckerblad, J., Eriksson, H., Kärner, A. og Edéll-Gustavsson, U. (2009). Nurses conceptions of facilitative strategies of weaning patients from mechanical ventilation - A phenomenographic study. Intensive and Critical Care Nursing. 25; Egerod, I.(2009). Cultural changes in ICU sedation management. Qualitative Health Research, 19, Egerod, I. & Bagger, C. (2010). Patients experiences of intensive care diaries A focus group study. Intensive and Critical Care Nursing. 26, Egerod, I. & Schou, L. (2008). A qualitative study into lived experience of post-cabg patients during mechanical ventilator weaning. Intensive and Critical Care Nursing, 24: Egerod, I., Storli, S.L. & Åkerman, E. (2011) Intensive care patients diaries in Scandinavia: a comparative study of emergence and evolution. Nursing Inquiry, 15(4), Ekman, I., Ekstrand, L. & Schaufelberger, M. (2007). Pulmonary oedema - A life threatening disease. European Journal of Cardiovascular Nursing, 6, Elliot, R. & Wright, L. (1999). Verbal communication: What do critical care nurses say to their unconscious patients? Journal of Advanced Nursing, 29, Emslie, C. (2005) Women, men and coronary heart disease: a review of the qualitative literature. Journal of Advanced Nursing, 51(4) Elia, M. & De Silva, A. (2008). Tight glucose control in intensive care units: an update with an emphasis on nutritional issues. Current Opinion in Clinical Nutrition and Metabolic Care, 11, El-Masri, M. M. og Fox-Wasylyshyn, S. M. (2007). Nurses` roles with families: perceptions of ICU nurses. Intensive and Critical Care Nursing, 23, Endacott, R. & Chaboyer, W. (2006). The nursing role in ICU outreach: an international exploratory study. Nursing in Critical Care, 11(2), Engström, Å., Andersson, S. & Söderberg, S. (2008). Re-visiting the ICU experiences of followup visits to an ICU after discharge: A qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing, 24, Engström, Å. og Söderberg, S.(2007) Close relatives in intensive care from the perspective of critical care nurses. Journal of Clinical Nursing. 16; Eriksson, T., Lindahl, B. og Bergbom, I. (2010). Visits in an intensive care unit - An side 12

13 Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :48:41 observational hermeneutic study. Intensive and Critical Care Nursing. 26, Faber, P.& Klein, A.A. (2009). Acute kidney injury and renal replacement therapy in the intensive care unit. Nursing in Critical Care, 14(4), Ferrie, S. & East, V. (2007). Managing diarrhoea in intensive care. Australian Critical Care. 20, 7-13 Flodèn, A. & Forsberg, A.(2009). A phenomenographic study of ICU-nurses perceptions of and attitudes to organ donation and care of potential donors. Intensive and Critical Care Nursing, 25, Forel, J.M., Roch, A. & Papazian, L. (2009). Paralytics in critical care: not always the bad guy. Current Opinion in Critical Care, 15, Forsgren, L.M. og Eriksson, M. (2010). Delirium - Awareness, observation and interventions in intensive care units: a national survey of Swedish ICU head nurses. Intensive and Critical Care Nursing, 26, Foster, A. (2010) More than nothing: The lived experience of tracheostomy while acute ill. Intensive and Critical Care Nursing. 26, Fredheim, O.M.S, Kvarstein, G., Undall,E., Stubhaug, A., Rustøen, T. & Borchgrevink, P.C. (2011). Postoperativ smerte hos pasienter innlagt i norske sykehus. Tidsskrift Norske Legeforening, 131, Fredheim, O.M.S, Borchgrevink, P.C. & Kvarstein, G(2011), Behandling av postoperativ smerte i sykehus. Tidsskrift Norske Legeforening, 131, Fredriksen, S.T.D. & Svensson, T. (2009). Fra "lært kropp" til "ulært kropp"- om overføring av erfart kunnskap fra intensivsykepleier til student i kliniske veiledningssituasjoner. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 5(1), Fredriksen, S.T.D. & Svensson, T. (2010). The bodily presence of significant others: Intensive care patients` experiences in a situation of critical illness. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 5, 1-9. Fridh, I., Forsberg, A. og Bergbom, I.(2009). Doing one s utmost: Nurses descriptions of caring for dying patients in an intensive care environment. Intensive and Critical Care Nursing. 25, Fudickar, A. & Bein, B. (2009). Propofol infusion syndrome: update of clinical manifestation and pathophysiology. Minerva Anestesiologica, 75, Fulbrook, P., Bongers, A. og Albarran, J. W. (2007). A European survey of enteral nutrition practices and procedures in an adult intensive care environment. Journal of Clinical Nursing. 16, Fulbrook, P. et al (2007). The presence of family members during cardiopulmonary resuscitation: European federation of Critical Care Nursing association, European Society of Pediatric and Neonatal Intensive Care and European Society of Cardiology Council on side 13

14 VIN141_1 - Intensivsykepleie I Cardiovascular Nursing and Allied Professions Joint Statement. European Journal of Cardiovascular Nursing, 6, Gardner, G., Collins, C., Osborne, S., Henderson, A. & Eastwood, M. (2009). Creating a therapeutic environment: a non-randomized controlled trial of a quite time intervention for patient in acute care. International Journal of Nursing Studies, 46, Gattinoni, L., Carlesso, E.& Cressoni, M. (2011). Assessing gas exchange in acute lung injury/acute respiratory distress syndrome: diagnostic techniques and prognostic relevance. Current Opinion in Critical Care, 17, Gjengedal, E., Storli, S.L, Holme, A.N. & Eskerud, R.S.(2010) An act of caring - patient diaries in Norwegian intensive care units. Nursing in Critical Care. 15(4), Gommers, D. & Bakker, J. (2008). Medications for analgesia and sedation in the intensive care unit; an overview. Critical Care, 12(suppl.3), 1-5 Goncalves, L. A., Padilha, K. G. & Sousa, R. M. C. (2007). Nursing activities score (NAS): A proposal for practical application in intensive care units. Intensive and Critical Care Nursing, 23, Granja, C. et al (2008). Understanding posttraumatic stress disorder-related symptoms after critical care: The early illness amnesia hypothesis. Critical Care Medicine.36 (10), Griffiths, R. D. & Jones, C. (2007). Seven lessons from 20 years of follow-up of intensive care unit survivors. Current Opinion in Critical Care, 13, Gulbrandsen, T. & Stubberud, D.G.(2010). Intensivsykepleie. (2.utgave)Oslo: Akribe Engebretsen, S. Sykepleie til pasienter i akuttmottak. kap. 24, Gulbrandsen, T. & Stubberud, D.G. Personlig hygiene og velvære. kap.5, Gulbrandsen, T. Smertelindring. kap. 6, Gulbrandsen, T. Sedasjon. kap.7, Gulbrandsen, T. Transport av intensivpasienter. kap.11, Gulbrandsen, T. Livets sluttfase. kap.13, Harder, E. Forgiftninger. kap.31, Hovland, K. & Oppigård Nilsen, T. Den gravide og fødende. kap.26, Meyer, K. Organdonasjon. kap.14, Nygaard, A. M. & Gulbrandsen, T. Den postoperative pasient. kap.25, Stubberud, D.G. Intensivsykepleierens målgruppe og arbeidssted. kap.1, Stubberud, D.G. Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder. kap.2, side 14

15 Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :48:41 Stubberud, D.G. Pasientens psykososiale behov. kap.3, Stubberud, D.G. Pårørende. kap.4, Stubberud, D.G. Ernæring. kap.8, Stubberud, D.G. Infeksjonskontroll. kap.9, Stubberud, D.G. Delir. kap.10, Stubberud, D.G. Utskrivning fra intensivavdeling. kap.12, Sørensen, G. & Strøm, G.F. Transplantasjoner. kap.30, Walther, C. Pasienter i selvmordskrise. kap.32, Gunther,.M. L., Morandi, A., Wesley Ely, E. (2008). Pathophysiology of delirium in the intensive care unit. Critical Care Clinics, 24, Guttormson, J.L., Chan, L., Weinert, C. & Savik, K. (2010). Factors influencing nurse sedation practice with mechanically ventilated patients: A.U.S. national survey. Intensive and Critical Care Nursing, 26, Hadders, H. (2007). Relatives presence in connection with cardiopulmonary resuscitation and sudden death at the intensive care unit. Nursing Inquiry, 14 (3), Haga, K.K. et al (2011). The effect of tight glycemical control, during and after surgery, on patient mortality and morbidity: A systematic review and meta-analysis. Journal of Cardiothoratic Surgery, 6(3), Halvorsen, K., Førde, R. & Nortvedt, P. (2009). Value choices and considerations when limiting intensive care treatment: a qualitative study. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 53, Halvorsen, K., Førde, R. & Nortvedt, P. (2009). The principle of justice in patient priorities in the intensive care unit: the role of significant others. Journal of Medical Ethics, 35, Hansen, B. S. & Severinsson, E. (2007). Intensive care nurses perceptions of protocol-directed weaning - A qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing 23, Hansen, B. S. & Severinsson, E. (2009). Physicians perceptions of protocol-directed weaning in an intensive care unit in Norway. Nursing and Health Sciences, 11, Happ, M.B. et al. (2007). Family presence and surveillance during weaning from prolonged mechanical ventilation. Heart & Lung, 36(1), Heidegger, C.P., Darmon, P. & Pichard, C. (2008). Enteral vs. parenteral nutrition for the critically ill patient: a combined support should be preferred. Current Opinion in Critical Care, 14, Helsedirektoratet (2009). Beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende. 40s. side 15

16 VIN141_1 - Intensivsykepleie I Hildingh, C., Fridlund, B. & Lidell, E. (2007). Women's experiences of recovery after myocardial infarction: A meta-synthesis. Heart & Lung. 36,( 6), Hodd, J.,Doyle,A.,Carter,J., Albarran,J. & Young, P. (2010). Extubation in intensive care units in the UK: an online survey. Nursing in Critical Care.15(6) Hoffman, F. M., Nelson B. J. et al. (2006). Caring for Transplants in a Nontransplant Setting, Critical Care Nurse. 26, (2), 2006, Hofsø, K. & Coyer, F.M. (2007). Part 1. Chemical and physical restraints in the management of mechanically ventilated patients in the ICU: Contributing factors. Intensive and Critical Care Nursing, 23: Hofsø, K. & Coyer, F.M. (2007). Part 2. Chemical and physical restraints in the management of mechanically ventilated patients in the ICU: A patient perspective. Intensive and Critical Care Nursing, 23: Holm, S. og Kummeneje, I. (2009). Pre- og postoperativsykepleie. Fagbokforlaget, Hough, M. C. (2008). Learning, decisions and transformation in critical care nursing practice. Nursing Ethics, 15 (3), Hovda, K. E., Bjornaas, M.A., Skog, K., Opdahl, A., Drottning, P., Ekeberg, Ø. & Jacobsen, D. (2008). Acute poisonings treated in hospitals in Oslo: A year prospective study (I): Pattern of poisoning. Clinical Toxicology, 46, Huang, Y.T. (2009). Factors leading to self-extubation of endotracheal tubes in the Intensive care unit. Nursing in Critical Care, 14(2), Hurley, A.C., Rothschild, J.M., Moore, M.L., Snydeman, C., Dykes, P.C. & Fotakis, S. (2008). A model of recovering medical errors in the coronary care unit. Heart & Lung 37 (3), Høye, S. & Severinsson, E. (2008). Intensive care nurses` encounters with multicultural families in Norway: An exploratory study. Intensive and Critical Care Nursing, 24: Høye, S. & Severinsson, E. (2010). Multicultural family members, experiences with nurses and the intensive care context: A hermeneutic study. Intensive and Critical Care Nursing. 26, Jack, L., Coyer, F., Courtney, M. & Venkatesh, B. (2010). Probiotics and diarrhea management in enterally tube fed critically ill patients. What is the evidence? Intensive and Critical Care Nursing, 26, Johannessen, G., Eikeland, A., Stubberud, D-G. & Fagerstöm, L. (2011). A descriptive study of patient satisfaction and the structural factors of Norwegian intensive care nursing. Intensive and Critical Care Nursing, 27, Johansson, I, Swahn, E. & Strömberg A. (2007) Manageability, vulnerability and interaction: A qualitative analysis of acute myocardial infarction patients conceptions of the event. European Journal of Cardiovascular Nursing 6, Johansson, L., Ringdal, M. & Bergbom, I. (2008). Memories following physical trauma in patients treated in the ICU: Does gender and head injury make a difference? International side 16

17 Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :48:41 Emergency Nursing, 16, Jones, C. & Griffiths, R.D. (2007). Patient and caregivers counseling after the intensive care unit: what are the needs and how should they be met? Current Opinion in Critical Care, 13, Jones, I. & Johnson, M. (2008). What is the role of the coronary care nurse? A review of the literature. European Journal of Cardiovascular Nursing (7), Kanouff, A. J., DeHaven, K. D. & Kaplan, P.D. (2008). Prevention of nosocomial infections in the intensive care unit. Critical Care Nursing Quarterly,32(4), Karlsson, V. & Forsberg, A. (2008). Health is yearning - Experiences of being conscious during ventilator treatment in a critical care unit. Intensive and Critical Care Nursing, 24: Karlsson, V., Forsberg, A. & Bergbom, I. (2010). Relatives` experiences of visiting a conscious, mechanical ventilated patient - a hermeneutic study. Intensive and Critical Care Nursing, 26, Kean, S. (2010). Children and young people visiting an adult intensive care unit. Journal of Advanced Nursing, 66(4), Kiekkas, P., Samios, A., Skartsani, C., Tsotas, D. & Baltopoulos, G.I. (2010). Fever and agitation in elderly ICU patients: a descriptive study. Intensive and Critical Care Nursing, 26, Kiekkas, P.,Theodorakopoulou, G.,Spyratos, F.& Baltopoulos, G.I.(2010).Psychological distress and delusional memories after critical care: a literature review. International nursing review, Kirby, J. P. & Gunter, O. L. (2008). Prevention and treatment of pressure ulcers in the surgical intensive care unit. Current Opinion in Critical Care, 14, Kirksey, K. M., Holt-Ashley, M. & Goodroad, B. K. (2001) An easy method for interpreting the results of arterial blood gas analysis. I: Critical Care Nurse. 21(5)49-54 Knudsen, K. (2004). Akuta förgiftningar. Alkohol, droger och läkemedel. Akut omhändetagande och antidoter. Studentlitteratur, Lund, kap. 1-8, Knutsson, S., Samuelsson, I. P., Hellström, A. L. & Bergbom, I. (2007). Children`s experiences of visiting a seriously ill/injured relative on an adult intensive care unit. Journal of Advanced Nursing, 61 (2), Latenser, B. A. (2009). Critical care of the burn patient: The first 48 hours. Critical care Medicine, 37(10), Lau - Walker, M. (2007). Importance of illness beliefs and self-efficacy for patients with coronary heart disease. Journal of Advanced Nursing, 60(2), Lockyer, L. (2005). Women s interpretation of their coronary heart disease symptoms. European Journal of Cardiovascular Nursing 4 (2005) side 17

18 VIN141_1 - Intensivsykepleie I Löf, L., Berggren, L. & Ahlström, G. (2008). ICU patients` recall of emotional reactions in the trajectory from falling critically ill to hospital discharge: Follow-ups after 3 and 12 months. Intensive and Critical Care Nursing, 24: Manchester Triage Group(2011). Akuttmedisinsk triage. Unipub, Marshall, A., Elliott, R., Rolls, K., Schacht, S. & Boyle, M. (2008). Eyecare in the critically ill: clinical practice guideline. Australian Critical Care, 21, Martindale, R. G. et al (2009). Guidelines for the provision and assessment of nutrition support therapy in the adult critically ill patient: Society of Critical Care Medicine and American Society for Parenteral and Enteral Nutrition: executive summary. Critical Care Medicine, 37 (5), McMahon - Parkes, K., Moule, P., Benger, J. og Albarran,, J. W. (2008). The views and preferences of resuscitated and non - resuscitated patients towards family-witnessed resuscitation: A qualitative study. International Journal of Nursing Studies.46; McMillen, RE. (2008). End of life decisions: Nurses perceptions, feelings and experiences. Intensive and Critical Care Nursing, 24, Meijers, K. E. & Gustafsson, B. (2008). Patient`s self-determination in intensive care - From an action- and confirmation theoretical perspective. The intensive care nurse view. Intensive and Critical Care Nursing, 24: Meriläinen, M., Kyngäs, H. & Ala-Kokko, T. (2010). 24-hour intensive care: an observational study of an environment and events. Intensive and Critical Care Nursing, 26, Mobley, M. J. et al (2007). The relationship between moral distress and perception of futile care in the critical care unit. Intensive and Critical Care Nursing, 23, Morandi, A. et al (2008). Understanding international differences in terminology for delirium and other types of acute brain dysfunction in critically ill patients. Intensive Care Medicine, 34, Muscedere, J. et al (2008). Comprehensive evidence-based clinical practice guidelines for ventilator-associated pneumonia: Prevention. Journal of Critical Care, 23, Nakstad, A.R. & Bendz, B. (2010). Oksygenbehandling ved akutt hjerteinfarkt. Skadelig - eller fortsatt riktig praksis? Scandinavian Update Magazine, 3, Noble, K.A. (2011). Acute Coronary Syndrome: Evidence-Based Practice in Action. Journal of PeriAnesthesia Nursing, 26(4), Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe for intensivsykepleiere (2002). Funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleier. URL: 2 s. Næss, M. (2009). "Do-Not-Attend-Resuscitation" - orders in ICCUs: A survey of attitudes and experiences of nurses in Norway. Intensive and Critical Care Nursing, 25 (3), Næss, M. (2009). Informasjon til en hver pris? Kasuistikk fra respiratorbehandling av en pasient. Sykepleien Forskning, 4(2), side 18

19 Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :48:41 Olsen, K.D., Dysvik, E. & Hansen, B.S. (2009). The meaning of family members` presence during intensive care stay: a qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing, 25, Olsen, B.F. & Rustøen, T. (2011). Smertevurdering av respiratorpasienter: Er den norske versjonen av»behavioral Pain Scale«pålitelig og brukervennlig? Sykepleien forskning. 3, O Connor, Wood and Lord (2006). Intensive Management of Organ Donors to Maximize Transplantation, Critical Care Nurse. 26, (2), 2006, O`Neal, H., Gray, A. & Thompson, A. (2008). Evaluating evidence-based practice within critical care. Nursing in Critical Care. 13, (3), Patel, V.L. & Cohen, T (2008). New perspectives on error in critical care. Current Opinion in Critical Care, 14: Pattison, N. A., Dolan, S., Townsend, P. & Townsend, R. (2007). After critical care: A study to explore patients` experiences of a follow-up service. Journal of Clinical Nursing,16, Pedersen, C.M., Rosendahl-Nielsen, J.H. & Egerod, I. (2008). Endotracheal suctioning of the adult Intubated patient - What is the evidence? Intensive and Critical Care Nursing, 25(1), Pinder, S. og Christensen, M. (2008). Sedation breaks: are they good for the critically ill Patient? A review. Nursing in Critical Care, 13(2), Pudas-Tähkä, Axelin, A., Aantaa R., Lund, V. & Salanterä, S. (2009). Pain assessment tools for unconcious or sedated intensive care patients: a systematic review. Journal of Advanced Nursing, 65 (5), Pun, B.T. & Wesley Ely, E. (2007). The importance of diagnosing and managing ICU delirium. CHEST. 132(2), Randen, I. & Bjørk, I.T. (2010). Sedation practice in three Norwegian ICUs: A survey of intensive care nurses` perceptions of personal and unit practice. Intensive and Critical Care Nursing, 26, Reid, M. B. and Cottrell, D. (2005): Nursing Care of Patients Receiving Intra-aortic Balloon Counterpulsation, Critical Care Nurse, 25(5), Riker, R. og Fraser, G. L. (2005). Adverse events associated with sedatives, analgesics, and other drugs that provide patient comfort in the intensive care unit. Pharmacotherapy, 25(5), supplement, 8-18 Robinson, B.R.H., Athoa, K.P. & Branson, R.D. (2009). Inhalation therapies for the ICU. Current Opinion in Critical Care, 15, 1-9 Rodriguez, K.L., Appelt, C.J., Switzer, G.E., Sonel, A.F. & Arnold, R.M. (2008). They diagnosed bad heart: A qualitative exploration of patients- knowledge about and experiences with heart failure. Heart & Lung, 37(4), Rollini, F., Mfeukeu, L., Modena, M. G. (2009). Assessing coronary heart disease in women. Maturitas 62, side 19

20 VIN141_1 - Intensivsykepleie I Rolley, J.X., Salamonson, Y., Dennison, C.R. & Davidson, P.M. (2010). Development of clinical practice guidelines for the nursing care of people undergoing percutaneous coronary interventions: An Australian & New Zealand collaboration. Australian Critical Care, 23, Ros, C., McNeill, L. og Bennett, P. (2009). Review: nurses can improve patient nutrituion in intensive care. Journal of Clinical Nursing. 18, Rose, L. og Redl, L. (2008). Minimal occlusive volume cuff inflation: a survey of current practice. Intensive and Critical Care Nursing, 24(6), Rubenfeld, G.D. (2007).Interventions to improve long -term outcomes after critical illness. Current Opinion in Critical Care, 13, Ryan, M. & Farrelly, F. (2009). Living with an unfixable heart: A qualitative study exploring the experience of living with advanced heart failure. European Journal of Cardiovascular Nursing, 8, Rustøen, T. og Wahl, AK. (red.)(2008). Ulike tekster om smerte. Oslo: Gyldendal Akademisk Reinertsen, H. Smerte hos barn. kap.3, Svendsrud, A. & Kvarstein, G. Smerte og intensivpasienten. kap.15, Valeberg, B.T. & Wahl, A.K. Smerte og mestring. kap. 16, Wøien, H. & Strand, A.C. Sykepleietiltak ved postoperativ smertelindring. kap.14, Ryder-Lewis, M. C. & Nelson, K.M. (2008). Reliability of the Sedation-Agitation Scale between nurses and doctors. Intensive and Critical Care Nursing, 24, Samuelson, K.A.M., Lundberg, D og Fridlund, B. (2007) Stressful memories and psychological distress in adult mechanically ventilated intensive care patients - a 2- month follow-up study. Acta Anaesthesiologica Scandinavia.51; Sapleton, R.D., Jones, N. & Heyland, D.K. (2007). Feeding critically ill patients: What is the optimal amount of energy? Critical Care Medicine, 35(9) (suppl.), Schultz, L.A. & Hounsgaard, L.(2011). Psykosocial sygepleje i intensivafdeling. Nordisk sygeplejeforskning, Universitetsforlaget,1(3), Sessler, C. N., Grap, M. J. & Ramsay, M. A. E. (2008). Evaluating and monitoring analgesia and Sedation in the intensive care unit. Critical Care, 12(Suppl.3), 1-13 Shoulders-Odom, B. (2008). Management of Patient after Percutaneous Coronary Interventions. Critical Care Nurse, 28 (5), Stenqvist, O., Odenstedt, H. & Lundin, S. (2008). Dynamic respiratory mechanics in acute lung injury/acute respiratory distress syndrome: research or clinical tool? Current Opinion in Critical Care, 14, Stichler, J. F. (2009). Healthy, Healthful, and Healing Environments. A Nursing Imperative. Critical Care Nursing Quarterly, 32 (3), side 20

21 Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :48:41 Storli, S.L., Lindseth, A. og Asplund, K. (2008). A journey in quest of meaning: a hermeneuticphenomenological study on living with memories from intensive care. Nursing in Critical Care, 23(2), Söderström, I. M. K, Saveman, B. I., Hagberg, M. S. & Benzein, E. G. (2009). Family adaption in relation to a family member`s stay in ICU. Intensive and Critical Care Nursing, 25, Sørensen, K. & Wøien, H. (2011). Vurdering av smertelindring og sedasjon av barn på respirator ved hjelp av Comfort Scale, Sykepleien Forskning, 1(6), Tandberg, BS og Steinnes, S. (red.)(2009). Nyfødtsykepleie 1. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag Grønn, M. Enteral og parenteral ernæring. kap. 9, Skaug, V. Smertebehandling. kap. 15, Skranes, J. Medikamentell smertebehandling i nyfødtperioden. kap. 16, Tandberg, B. S. og Steinnes, S. (red.)(2009). Nyfødtsykepleie 2. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag Sandtrø, H. P. Utviklingsstøttende og familiefokusert omsorg i tråd med NIDCAP. kap. 21, Steinnes, S. Sykepleie til premature barn.kap.20,20-53 Steinnes, S. og Hovde, K. Det akutt kritisk og syke barnet. kap. 31, Treider, S. Det alvorlig syke og døende barnet.kap.36, Torheim, H. og Gjengedal, E. (2009). How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary disease - exacerbations. Scandinavian Journal of Caring Sciences. Des; 1-8. Unoki, R., Serita, A. & Grap, M. J. (2008). Automatic tube compensation during weaning from mechanical ventilation. Evidence and clinical implications. Critical Care Nurse, 28(4), Weinert, C. R. & Mann, H. J. (2008). The science of implementation: changing the practice of critical care. Current Opinion in Critical Care, 14, Weng, M-H. (2008). The effect of protective treatment in reducing pressure ulcers for noninvasive ventilation patients. Intensive and Critical care Nursing, 24, West, E. et al. (2009). Nursing resources and patient outcomes in intensive care: A systematic review of the literature. International Journal of Nursing Studies 46, Westwell, S. (2008). Implementing a ventilator care bundle in an adult intensive care unit. British Association of Critical Care Nursing in Critical Care, 13(4), side 21

22 VIN141_1 - Intensivsykepleie I Wlody, G. S. (2007). Nursing management and organizational ethics in the intensive care unit. Critical Care Medicine, 35 (2) Suppl., Wøien, H. & Bjørk, I. T. (2006). Nutrition of the critically ill patients and effects of implementing a nutritional support algorithm in ICU. Journal of Clinical Nursing, 15, Wåhlin, I., Ek, AC. & Idvall, E. (2010). Staff empowerment in intensive care: Nurses and physicians lived experiences. Intensive and Critical Care Nursing, 26, Ôzer, N. & Akyll, R. (2008). The effect of providing information to patients on their perception of the intensive care unit. Australian Journal of Advanced Nursing, vol. 25, nr.4, Aareskjold, O. M Pasienttilfredshet - en survey for kartlegging av omsorgskvalitet ved en medisinsk overvåkningsavdeling. Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning, 8: 1, 3-16 Aase,K. (red.) Pasientsikkerhet - teori og praksis i helsevesenet. Universitetsforlaget Husebø, S.E.& Rystedt,H. Simulering innen helsefag Sollid, S. Simulering og akuttmedisin., Anbefalt litteratur: Benner, P., Hooper- Kyriakidis, P. og Stannard, D. (1999). Clinical wisdom and intervention in critical care. Philadelphia, W.B. Saunders Manchester Triage Group(2011). Akuttmedisinsk triage. Unipub, Aase,K. (red.) Pasientsikkerhet -teori og praksis i helsevesenet. Universitetsforlaget Dette er studietilbudet for studieår Endringer kan komme. side 22