Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN130 og VIN151.
|
|
- Mona Hermansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:19 Intensivsykepleie I Emnekode: VIN141_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner - Otto Margon Aareskjold (Emneansvarlig) - Evy Margrethe Gundersen (Emneansvarlig) Introduksjon Studenten skal i dette emnet utvikle kompetanse innenfor sentrale deler av fagområdet gjennom å anvende vitenskapelig tenkemåte, kunnskaper, ferdigheter og et analytisk og kritisk tankesett i møte med den enkelte pasientsituasjon. Emnet har fokus på intensivpasienter som har svikt i det respiratoriske-, det sirkulatoriske- og nevrologiske system, samt pasienter som har gjennomgått kirurgisk behandling eller mottatt anestesi. Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN130 og VIN151. Læringsutbytte Studenten skal etter fullført emne: ha kunnskaper og ferdigheter til å møte og utøve intensivsykepleie til sentrale grupper av akutt og/eller kritisk syke pasienter som er i en sårbar, kritisk eller livstruende fase ha kunnskaper i intensivmedisin og forståelse for hvilke problemer, behov og opplevelser pasienten har ved svikt i eller trussel om svikt i vitale funksjoner inneha kunnskaper til å kunne observere, planlegge og utøve intensivsykepleie ha kunnskap om og kan delta i utførelse av ulike medisinske forordninger og tekniske prosedyrer ha kunnskap om og kan bidra til å forebygge og lindre lidelse, smerter og ubehag ha kunnskap om utredning, undersøkelses- og behandlingsprinsipper slik at vedkommende kan møte pasienter med trygghet i slike situasjoner ha kunnskaper og ferdigheter til å handle raskt og etisk forsvarlig i akutte situasjoner ha kunnskaper om hygieniske prinsipper og infeksjonsforebyggende tiltak i intensivavdelinger (aseptikk, desinfeksjon og assistanse ved sterile prosedyrer) side 1
2 VIN141_1 - Intensivsykepleie I utvikle en yrkesidentitet som intensivsykepleier gjennom en reflekterende holdning til intensivsykepleierens rolle og funksjon ha kunnskaper om organisering av intensivavdelinger, faglig ledelse, undervisning og tverrfaglig samarbeid fokusere på brukermedvirkning og anvender erfarings- og forskningsbasert kunnskap Innhold Intensivsykepleie - ansvar og kompetanseområder Sentrale tema: intensivsykepleie - ansvar og kompetanseområder intensivsykepleie i et historisk perspektiv framvekst av fagområdet intensivsykepleie erfarings- og forskningsbasert kunnskapsutvikling intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende, kollegaer og andre avdelinger fysisk omsorg, stell og godt håndlag etiske dilemma knyttet til alvorlig sykdom og behandling i intensivavdelingen Ulike pasientgrupper og pårørende i intensivsykepleie Sentrale tema: Kunnskaper i intensivsykepleie knyttet til observasjon, planlegging, og gjennomføring av omsorg til: pasienter som har fått ulike anestesiformer pasienter som har gjennomgått kirurgisk behandling pasienter som har vært utsatt for skader/ulykker pasienter med svikt i ulike organsystemer akutt og/eller kritisk syke barn pasienter som er avhengig av medisinskteknisk utstyr ulike pasientgrupper og pårørende i intensivsykepleie pasienter som har gjennomgått kirurgisk behandling og/eller anestesi smerte- og sedasjonsbehandling til intensivpasienter side 2
3 Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:19 Arbeidsformer Aktuelle arbeidsmåter i undervisningen kan være problembasert læring i basisgrupper, seminar, forelesning, dialog/samtale, simulering, selvstudium, gruppearbeid med og uten veiledning, demonstrasjon, praktiske øvelser, studentundervisning, dagbok, fagnotater, samt utviklingsarbeid. Praksis Kliniske studier IKliniske studier gjennomføres ved Stavanger Universitetssjukehus og omfatter 13 uker veiledet praksis. Studenten har en nærværsplikt på 30 timer pr uke. Minst 50 % av vaktene skal være sammenfallende med kontaktsykepleiers i perioden. Hensikt Kliniske studier skal bidra til at studenten får mulighet til å utvikle kompetanse gjennom mange og ulike læresituasjoner. I de kliniske studier skal studenten integrere kunnskaper fra utdanningens ulike emner. Studenten skal utvikle og anvende vitenskapelig tenkemåte gjennom et kritisk og analytisk møte med den enkelte pasientsituasjon. Fortløpende refleksjon er viktig, og skal bidra til å utvikle evne til å handle i komplekse pasientsituasjoner. Deltakelse i refleksjonsgruppe er en del av de kliniske studier. I praksistid uten direkte pasientkontakt skal studenten bli kjent i avdelingen, med pasientkategori og intensivsykepleiers funksjon. Studenten er i dette emnet i kliniske studier ved generell intensivavdeling alternativt hjerteovervåkingsavdeling og postoperativ- og anestesiavdeling. Ved kliniske studier i intensivavdeling, postoperativ avdeling og hjerteovervåkning har studenten en kontaktsykepleier. Studenten skriver læringsutbytte som gjenspeiler egne læringsbehov. Læringsutbytte skal knyttes til praksissted så vel som studieprogresjon. Praksisavtale innbefatter turnus, godkjent eplan for læringsutbytte samt eventuelle tidsbestemte oppgaver. Denne skal presenteres for kontaktsykepleier og lærer i forventningssamtale som fortrinnsvis avholdes i løpet av de to første ukene på hvert av hovedpraksisstedene. Studentens læringsutbytte skal oppfylle videreutdanningenlæringsutbytte, samt studentens eget læringsbehov og forslag til metoder for å nålæringsutbytte. Universitetet er ansvarlig for at evaluering blir gjennomført. Læringsutbytte vil være knyttet til så vel tid i studiet som område for kliniske studier. Læringsubytte Videreutdanningen organiserer læringsutbytte for kliniske studier ut i fra følgende områder: Holdninger og etisk funksjon Klinisk sykepleieutøvelse Kommunikasjon og samarbeid Ansvar for egen læring og faglig utvikling side 3
4 VIN141_1 - Intensivsykepleie I Disse områdene danner også grunnlag for evaluering av studentenes kliniske ferdigheter. I kliniske studier I skal studenten: Holdninger og etisk funksjon kunne utøve sykepleie i samsvar med funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleier og rammeverk for kvalitetsmål i intensivsykepleie vise forståelse for pasientens rettigheter og kan foreta etiske og juridiske vurderinger av disse bidra til å identifisere etiske og juridiske problemstillinger, og delta aktivt i etiske diskusjoner kjenne egne begrensninger faglig og juridisk, og går ikke ut over sitt kompetanseområde kunne foreta betraktninger knyttet til behandlingssituasjonen ta medansvar for forsvarlig forvaltning av menneskelige, tekniske og økonomiske ressurser Klinisk sykepleieutøvelse observere og tolke pasientens signaler på sykdom, smerte og lidelse innhente informasjon og ta utgangspunkt i intensivpasientens og pårørendes opplevelse av situasjonen kunne ta ansvar for sykepleie til intensivpasienten på bakgrunn av praktiske og teoretiske kunnskaper vise klinisk vurderingsevne ha kunnskap om medisinsk teknisk utstyr som brukes i forhold til overvåkning av intensivpasienten assistereved prøver og undersøkelser dokumentere intensivsykepleie vise forståelse for spesialsykepleierens rolle og ansvar i akuttsituasjoner organisere og prioritere egne arbeidsoppgaver påta seg gradvis mer komplekse pasientsituasjoner og prosedyrer, og delta aktivt i akuttsituasjoner se betydningen av kontinuitet i intensivsykepleie ivareta pasienters behov for søvn, hvile og rehabilitering anvende hygieniske prinsipper og infeksjonsforebyggende tiltak i intensivavdelinger Kommunikasjon og samarbeid side 4
5 Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:19 kommunisere, samhandle, informere, veilede og støtte pasienter og deres pårørende samarbeide med kollegaer og andre yrkesutøvere, veilede og undervise egen og andre faggrupper bidra til et godt faglig og sosialt miljø reflektere over aktuelle pasientsituasjoner Ansvar for egen læring og faglig utvikling ta ansvar for egen læring og faglig utvikling oppsøke og ta initiativ til læresituasjoner ta initiativ til veiledning og evaluering, evaluerer seg selv fortløpende samarbeide med kontaktsykepleier og universitetets lærer om læringsutbytte i kliniske studier anvende erfarne intensivsykepleiere og aktuell litteratur for å utvikle egen kompetanse differensiere og prioritere egne læringsbehov reflektere over egen praksis, integrere og bruke teori i alle aspekter av fagutøvelsen I kliniske studier ved intensivavdelingen forventes det videre at studenten: utvikler kompetanse til å sette seg inn i og yte helhetlig sykepleie til respiratorpasienten og andre aktuelle pasientkategorier i avdelingen utvikler forståelse for grunnleggende prinsipper i respiratorbehandling og de fysiologiske forandringer ved slik behandling har kunnskaper om kontroll og feilsøking av respiratoren mestrer systematisk observasjon og dokumentasjon i intensivavdelingen tar gradvis ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av intensivsykepleie til pasienten deltar aktivt i akuttsituasjoner, mestrer bruken av det vanligste akuttmedisinske utstyret og foretar adekvat dokumentasjon planlegger og gjennomfører mottak og overflytning av intensivpasienter I kliniske studier ved medisinsk overvåkningsavdeling forventes det videre at studenten: utvikler kompetanse til å sette seg inn i og yte helhetlig sykepleie til hjertepasienten og andre aktuelle pasientkategorier i avdelingen utvikler forståelse for fysiologiske forandringer ved hjertesykdom og de behandlingsformer som er aktuelle side 5
6 VIN141_1 - Intensivsykepleie I tar gradvis ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av intensivsykepleie til pasienten utvikler forståelse og innsikt i rytme og elektrokardiografisk overvåkning deltar aktivt i akuttsituasjoner, mestrer bruken av det vanligste akuttmedisinske utstyret og foretar adekvat dokumentasjon planlegger og gjennomfører mottak og overflytning av intensivpasienter I kliniske studier ved postoperativ avdeling forventes det videre at studenten: har kjennskap til undersøkelser og vurderinger som gjøres før anestesi og kirurgi har kjennskap til aktuell premedikasjon og anestesiformer, deres virkninger og hensikt. utøver selvstendig intensivsykepleie til postoperative pasienter foretar overvåkning av vitale funksjoner anvender teknikker og utstyr for å opprettholde frie luftveier bidrar til å ivareta de spesielle behov barn og deres pårørende har i oppvåknings-avdelingen planlegger og gjennomføre mottak og overflytting av postoperative pasienter har utviklet evner til å være i forkant av komplikasjoner Kriterier for beståtte / ikke beståtte kliniske studier En helhetsvurdering, hvor også faglig skjønn inngår, skal ligge til grunn for karakteren. Utgangspunkt for vurdering av kliniske studier er læringsutbytte i studiet og faglig innhold slik det uttrykkes under emnet, studentens plan forlæringsutbytte og i praksisavtale for kliniske studier. Studentens manglende eller sviktende utvikling og dyktighet i praksis må vise seg over tid. Det er derfor en forutsetning at studenten gjennom tidligere evaluering har fått kjennskap til manglende eller sviktende kompetanse. En slik evaluering skal være skriftlig. Vurdering til ikke bestått kliniske studier kan bestå i at studenten på et eller flere av de følgende punkter: utøver intensivsykepleie som setter pasientens liv eller helse i fare ikke innhenter opplysninger fra tilgjengelige kilder svikter i planlegging, iverksetting og vurdering av tiltak overfor pasienten viser manglende eller sviktende dyktighet i å anvende generelle og spesielle sykepleiemetoder og prinsipper i forhold til målgruppen akutt og kritisk syke mennesker side 6
7 Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:19 viser manglende eller sviktende etisk og juridisk vurdering utøver brudd på taushetsløftet ikke ser helheten i pasientens tilstand og situasjon viser grunnleggende eller gjennomgående svikt med hensyn til sikkerhet for pasient og personale i et teknologisk miljø ikke tar ansvar som forventet i akutte situasjoner fungerer dårlig i samarbeid med andre kolleger og i teamarbeid ikke tar hensyn til pasientens og pårørendes ønsker og behov ikke tar ansvar for egen læring, oppsøker i liten grad læresituasjoner og tar ikke imot veileding i kliniske studier Studenten har krav på vurdering underveis i praksisstudiene, og skal halvveis eller seinest 3 uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding dersom det oppstår tvil om godkjenning. Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om skriftlig melding ikke er gitt. Varselet skal inneholde krav til forbedring på spesifiserte områder og tilbud om: nær oppfølging i kliniske studier av kontaktsykepleier og lærer konkretisering av arbeidsområder Dersom en student får karakteren ikke bestått for en periode av de kliniske studiene eller hvis nærværsplikten ikke er innfridd, gis studenten mulighet til å ta praksisperioden om igjen én gang, jamfør Eksamensforskriften for UiS. For å bestå kliniske studier I må studenten ha innfridd nærværsplikt og fått godkjent de kliniske studier gjennom å ha bestått to formelle evalueringer. Evalueringene gjennomføres midtveis i og ved slutten av praksisperioden ved hovedpraksisstedene. Universitetet er ansvarlig for at evaluering blir gjennomført. Forkunnskapskrav Ingen Anbefalte forkunnskaper Kunnskaper i tråd med bachelorgrad i sykepleie etter rammeplan fra side 7
8 VIN141_1 - Intensivsykepleie I Eksamen/vurdering Hjemmeeksamen(er) Vekt Hjelpemidler Hjemmeeksamen 1/1 Kliniske studier I 0/1 Vurderingsuttrykk samlet karakter: A til F. Både hjemmeeksamen og kliniske studier I må være bestått for å få endelig karakter i emnet.konsekvenser VED IKKE BESTÅTT EKSAMEN:Studenter som ikke har fullført og bestått emnet, senest ved utsatt prøve, vil ikke ha adgang til å fremstille seg til eksamen i eventuelle påfølgende emner hvor dette emnet er angitt som forkunnskapskrav. For studenter ved videreutdanning hvor det ikke er årlig opptak, er det imidlertid mulig å søke om individuelt opplegg når det gjelder tidspunkt for nye arbeidskrav eller nye eksamener/prøver dersom kravet ikke er innfridd innen de oppsatte tidspunkt. Søknad om dette stiles til og behandles av instituttleder. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering 90 % nærværsplikt i basisgrupper, obligatorisk undervisning og kliniske studier, Refleksjonsnotat knyttet til kliniske studier I Ved fravær ut over 10 % i basisgrupper, obligatorisk undervisning og kliniske studier kan et alternativt arbeidskrav avtales med fagansvarlig.alle obligatoriske undervisningsaktiviteter må være innfridd for å kunne gå opp til eksamen. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Kliniske studier 1 - Intensivsykepleie (VINP10_2) 10 Kliniske studier 2 - Intensivsykepleie (VINP11_2) 5 Intensivsykepleie 2 (VIN110_2) 5 Intensivsykepleie - Kliniske studier I (VINP20_1) 10 Intensivsykepleie I (VIN140_1) 10 Åpen for V-INTENSP Emneevaluering Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Litteratur side 8
9 Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:19 Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres på it`s learning senest innen semesterstart.den foreliggende liste representerer sammenfallende referanser for VIN 141 og VIN 151. Teoretiske og kliniske studier i ulike deler av utdanningen vil være styrende for valg av litteratur. Ääri, R. L., Suominen, T. & Leino-Kilpi, H. (2008). Competence in intensive and critical care nursing: A literature review. Intensive and Critical Care Nursing, 24, Aguilar - Naschimento, J. E. & Kudsk, K. (2008). Early nutritional therapy: the role of enteral and parenteral routes. Current Opinion in Clinical Nutrition and Metabolic Care, 11, Almerud, S., Alapack, R. J. & Ekebergh, M. (2008). Caught in an artificial split: A phenomenological study of being a caregiver in the technologically intense environment. Intensive and Critical Care Nursing, 24: American Society for Parenteral and Enteral Nutrition(A.S.P.E.N.)(2009).A.S.P.E.N. clinical guidelines: Nutrition support in adult and chronic renal failure. Journal of Parenteral and Enteral Nutrition, 34, Andresen, B. (2010). Intensivavdelingen: meningsfullt rom en god død? Vård i Norden, 1(30), Anifantaki, S. et al(2009). Daily interruption of sedative infusions in an adult medicalsurgical intensive care unit: randomized control trial. Journal of Advanced Nursing,65 (5), Arias-Rivera, S. et al (2008). Effect of a nursing-implemented sedation protocol on weaning outcome. Critical Care Medicine, 36(7), Arif-Rahu,M. & Grap, M.J.(2010). Facial expression and pain in the critically ill noncommunicative patient: state of science review. Intensive and Critical Care Nursing, 26, Arroyo-Novoa, C. M. et al (2008). Pain related to tracheal suctioning in awake acutely and critically ill adults: A descriptive study. Intensive and Critical Care Nursing, 24, Ballangrud, R., Bogsti, W. B. og Johansson, I. S. ( 2008). Clients experiences of living at home with a mechanical ventilator. Journal of Advanced Nursing. 65(2), Beer, K. D., Michael, S., Thacker, M., Wynne, E., Pattni, C., Gomm, M., Ball, C., Walsh, D., Thomlinson, A. & Ullah, K. (2008). Diabetic ketoacidosis and hyperglycemic hyperosmolar syndrome - clinical guidelines. Nursing in Critical Care, 13(1), 5-11 Berland, A., Natvig, G.K., & Gundersen, D. (2008). Patient safety and job-related stress: A focus group study. Intensive and Critical Care Nursing, 24, Berry, B. E. & Pinard, A.E.(2002). Assessing tissue oxygenation. Critical Care Nurse, 22( 3), Berry, A. M., Davidson, P. M., Masters, J. & Rolls, K. (2007). Systematic Literature Review side 9
10 VIN141_1 - Intensivsykepleie I of oral hygiene practices for intensive care patients receiving mechanical ventilation. American Journal of Critical Care, 16 (6), Brower, RG. (2009). Consequences of bed rest. Critical Care Medicine, 37 (10), suppl. S422 - S428 Bourgault, A. et al (2007). Development of evidence-based guidelines and critical care nurses` knowledge of enteral feeding. Critical Care Nurse, 27 (4), Bourne, R. S. (2008). Delirium and use of sedation agents in intensive care. Nursing in Critical Care, 13 (4), Bouza, E. & Burillo, A. (2009). Advances in the prevention and management of ventilatorassociated pneumonia. Current Opinion in Infectious Diseases, 22: Boyde, M. Tuckett, A., Peters, R., Thompson, D.R., Turner e, C. & Stewart, S. et al. (2009). Learning style and learning needs of heart failure patients. European Journal of Cardiovascular Nursing 8, Burns, S. M. (2005): Mechanical Ventilation of Patients With Acute Respiratory Distress Syndrome and Patients Requiring Weaning. Critical Care Nurse, 25( 4), Castrèn, M., Silfast, T., Rubertsson, S., Niskanen, M., Valsson, F. & Sunde, K. (2009). Scandinavian Clinical practice guidelines for therapeutic hypothermia and postresuscitation care after cardiac arrest. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 53(3) Chiung - Jung, W. & Coyer, F. (2007). Reconsidering the transfer of patients from the intensive care unit to the ward: A case study approach. Nursing and Health Sciences, 9, Clark, P. (2009). Teamwork. Building Healthier Workplaces and Providing safer Patient Care. Critical Care Nursing Quarterly, 32 (3), Combes, A. et al (2007). Is tracheostomy associated with better outcomes for patients requiring long-term mechanical ventilation? Critical Care Medicine, 35(3), Condon, C. & McCarthy, G. (2006). Lifestyle changes following acute myocardial infarction: Patients perspectives. European Journal of Cardiovascular Nursing, Conti, G. & Costa,R.(2010) technological development in mechanical ventilation. Current Opinion in Critical Care,16, Copnell, B (2008). The knowledgeable practice of critical care nurses: A poststructural inquiry. International Journal of Nursing Studies 45, Corrigan, I., Samuelson, K.A.M., Fridlund, B. & Thomè, B. (2007). The meaning of posttraumatic stress-reactions following critical illness or injury and intensive care treatment. Intensive and Critical Care Nursing, 23, Couchman, B.A., Wetzig, S.M., Coyer, F.M. & Wheeler, M.K.(2007). Nursing care of the mechanically ventilated patient: What does the evidence say? Part one. Intensive and Critical Care Nursing, 23, 4-14 Couchman, B.A., Wetzig, S.M., Coyer, F.M. & Wheeler, M.K.(2007). Nursing care of the side 10
11 Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:19 mechanically ventilated patient: What does the evidence say? Part two. Intensive and Critical Care Nursing, 23, Coulter, M. (2001). Severity of illness - an important concept for critical care nursing? Intensive and Critical Care Nursing, 17, Coyer, F. M. et al (2007). Nursing care of the mechanically ventilated patient: What does the evidence say? Part two. Intensive and Critical Care Nursing, 23, Crocker, C. & Kinnear, W. (2008). Weaning from ventilation: Does a care bundle approach work? Intensive and Critical care Nursing. 24, Daly, Barbara J. (2006). "End-of-Life Decision Making, organ Donation, and Critical Care Nurses", Critical Care Nurse. 26( 2), Davies, A. R. (2007). Practicalities of nutrition support in the intensive care unit. Current Opinion in Clinical Nutrition and Metabolic Care, 10, Dennis-Rose, M. D. & Davidson, J. E. (2008). An Evidence-Based Evaluation of tracheostomy care practices. Care Nursing Quarterly, 31(2), Dreyer, A. & Nortvedt, P. (2007). Sedation of ventilated patients in intensive care units: Relatives` experiences. Journal of Advanced Nursing 61(5), Drouot, X., Cabello, B., Ottho, M.-P. & Brochard, L. (2008). Sleep in the intensive care unit. Sleep Medicine Reviews, 12, Eckerblad, J., Eriksson, H., Kärner, A. og Edéll-Gustavsson, U. (2009). Nurses conceptions of facilitative strategies of weaning patients from mechanical ventilation - A phenomenographic study. Intensive and Critical Care Nursing. 25; Egerod, I.(2009). Cultural changes in ICU sedation management. Qualitative Health Research, 19, Egerod, I. & Bagger, C. (2010). Patients experiences of intensive care diaries A focus group study. Intensive and Critical Care Nursing. 26, Egerod, I. & Schou, L. (2008). A qualitative study into lived experience of post-cabg patients during mechanical ventilator weaning. Intensive and Critical Care Nursing, 24: Egerod, I., Storli, S.L. & Åkerman, E. (2011) Intensive care patients diaries in Scandinavia: a comparative study of emergence and evolution. Nursing Inquiry, 15(4), Ekman, I., Ekstrand, L. & Schaufelberger, M. (2007). Pulmonary oedema A life threatening disease. European Journal of Cardiovascular Nursing, 6, Elliot, R. & Wright, L. (1999). Verbal communication: What do critical care nurses say to their unconscious patients? Journal of Advanced Nursing, 29, Emslie, C. (2005) Women, men and coronary heart disease: a review of the qualitative literature. Journal of Advanced Nursing, 51(4) Elia, M. & De Silva, A. (2008). Tight glucose control in intensive care units: an update with an emphasis on nutritional issues. Current Opinion in Clinical Nutrition and Metabolic Care, 11, side 11
12 VIN141_1 - Intensivsykepleie I El-Masri, M. M. og Fox-Wasylyshyn, S. M. (2007). Nurses` roles with families: perceptions of ICU nurses. Intensive and Critical Care Nursing, 23, Endacott, R. & Chaboyer, W. (2006). The nursing role in ICU outreach: an international exploratory study. Nursing in Critical Care, 11(2), Engström, Å., Andersson, S. & Söderberg, S. (2008). Re-visiting the ICU experiences of follow-up visits to an ICU after discharge: A qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing, 24, Engström, Å. og Söderberg, S.(2007) Close relatives in intensive care from the perspective of critical care nurses. Journal of Clinical Nursing. 16; Eriksson, T., Lindahl, B. og Bergbom, I. (2010). Visits in an intensive care unit - An observational hermeneutic study. Intensive and Critical Care Nursing. 26, Faber, P.& Klein, A.A. (2009). Acute kidney injury and renal replacement therapy in the intensive care unit. Nursing in Critical Care, 14(4), Fan, E. et al (2008). Informed consent in the critically ill: A two-step approach incorporating delirium screening. Critical Care Medicine, 36, (1), Ferrie, S. & East, V. (2007). Managing diarrhoea in intensive care. Australian Critical Care. 20, 7-13 Flodèn, A. & Forsberg, A.(2009). A phenomenographic study of ICU-nurses perceptions of and attitudes to organ donation and care of potential donors. Intensive and Critical Care Nursing, 25, Forel, J.M., Roch, A. & Papazian, L. (2009). Paralytics in critical care: not always the bad guy. Current Opinion in Critical Care, 15, Forsgren, L.M. og Eriksson, M. (2010). Delirium Awareness, observation and interventions in intensive care units: a national survey of Swedish ICU head nurses. Intensive and Critical Care Nursing, 26, Foster, A. (2010) More than nothing: The lived experience of tracheostomy while acute ill. Intensive and Critical Care Nursing. 26, Fredheim, O.M.S, Kvarstein, G., Undall,E., Stubhaug, A., Rustøen, T. & Borchgrevink, P.C. (2011) Postoperativ smerte hos pasienter innlagt i norske sykehus. Tidsskrift Norske Legeforening, 131, Fredheim, O.M.S, Borchgrevink, P.C. & Kvarstein, G(2011) Behandling av postoperativ smerte i sykehus. Tidsskrift Norske Legeforening, 131, Fredriksen, S.T.D. & Svensson, T. (2009). Fra lært kropp til ulært kropp om overføring av erfart kunnskap fra intensivsykepleier til student i kliniske veiledningssituasjoner. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 5(1), Fredriksen, S.T.D. & Svensson, T. (2010). The bodily presence of significant others: Intensive care patients` experiences in a situation of critical illness. International Journal side 12
13 Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:19 of Qualitative Studies on Health and Well-being, 5, 1-9. Fridh, I., Forsberg, A. og Bergbom, I.(2009). Doing one s utmost: Nurses descriptions of caring for dying patients in an intensive care environment. Intensive and Critical Care Nursing. 25, Fudickar, A. & Bein, B. (2009). Propofol infusion syndrome: update of clinical manifestation and pathophysiology. Minerva Anestesiologica, 75, Fulbrook, P., Bongers, A. og Albarran, J. W. (2007). A European survey of enteral nutrition practices and procedures in an adult intensive care environment. Journal of Clinical Nursing. 16, Fulbrook, P. et al (2007). The presence of family members during cardiopulmonary resuscitation: European federation of Critical Care Nursing association, European Society of Peadiatric and Neonatal Intensive Care and European Society of Cardiology Council on Cardiovascular Nursing and Allied Professions Joint Statement. European Journal of Cardiovascular Nursing, 6, Gardner, G., Collins, C., Osborne, S., Henderson, A. & Eastwood, M. (2009). Creating a therapeutic environment: a non-randomized controlled trial of a quite time intervention for patient in acute care. International Journal of Nursing Studies, 46, Gattinoni, L., Carlesso, E.& Cressoni, M. (2011). Assessing gas exchange in acute lung injury/acute respiratory distress syndrome: diagnostic techniques and prognostic relevance. Current Opinion in Critical Care, 17, Gjengedal, E., Storli, S.L, Holme, A.N. & Eskerud, R.S.(2010) An act of caring patient diaries in Norwegian intensive care units. Nursing in Critical Care. 15(4), Gommers, D. & Bakker, J. (2008). Medications for analgesia and sedation in the intensive care unit; an overview. Critical Care, 12(suppl.3), 1-5 Goncalves, L. A., Padilha, K. G. & Sousa, R. M. C. (2007). Nursing activities score (NAS): A proposal for practical application in intensive care units. Intensive and Critical Care Nursing, 23, Granja, C. et al (2008). Understanding posttraumatic stress disorder-related symptoms after critical care: The early illness amnesia hypothesis. Critical Care Medicine.36 (10), Griffiths, R. D. & Jones, C. (2007). Seven lessons from 20 years of follow-up of intensive care unit survivors. Current Opinion in Critical Care, 13, Gulbrandsen, T. & Stubberud, D.G.(2010). Intensivsykepleie. (2.utgave)Oslo: Akribe Engebretsen, S. Sykepleie til pasienter i akuttmottak.24, Gulbrandsen, T. & Stubberud, D.G. Personlig hygiene og velvære.5, Gulbrandsen, T. Smertelindring. 6, Gulbrandsen, T. Sedasjon., side 13
14 VIN141_1 - Intensivsykepleie I Gulbrandsen, T. Transport av intensivpasienter. 11, Gulbrandsen, T. Livets sluttfase. 13, Harder, E. Forgiftninger., Hovland, K. & Oppigård Nilsen, T. Den gravide og fødende.26, Meyer, K. Organdonasjon. 14, Nygaard, A. M. & Gulbrandsen, T. Den postoperative pasient. 25, Sandnes, M.H. & Gulbrandsen, T. Brannskader.27, Stubberud, D.G. Intensivsykepleierens målgruppe og arbeidssted.1, Stubberud, D.G. Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder.2, Stubberud, D.G. Pasientens psykososiale behov.3, Stubberud, D.G. Pårørende. 4, Stubberud, D.G. Ernæring.8, Stubberud, D.G. Infeksjonskontroll.9, Stubberud, D.G. Delir.10, Stubberud, D.G. Utskrivning fra intensivavdeling. 12, Sørensen, G. & Strøm, G.F. Transplantasjoner. 30, Walther, C. Pasienter i selvmordskrise., Gunther,.M. L., Morandi, A., Wesley Ely, E. (2008). Pathophysiology of delirium in the intensive care unit. Critical Care Clinics, 24, Guttormson, J.L., Chan, L., Weinert, C. & Savik, K. (2010). Factors influencing nurse sedation practice with mechanically ventilated patients: A.U.S. national survey. Intensive and Critical Care Nursing, 26, Hadders, H. (2007). Relatives presence in connection with cardiopulmonary resuscitation and sudden death at the intensive care unit. Nursing Inquiry, 14 (3), Haga, K.K. et al (2011). The effect of tight glycemical control, during andt after surgery, on patient mortality and morbidity: A systematic review and meta-analysis. Journal of Cardiothoratic Surgery, 6(3), Halvorsen, K., Førde, R. & Nortvedt, P. (2009). Value choices and considerations when limiting intensive care treatment: a qualitative study. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 53, Halvorsen, K., Førde, R. & Nortvedt, P. (2009). The principle of justice in patient priorities in the intensive care unit: the role of significant others. Journal of Medical Ethics, 35, Hansen, B. S. & Severinsson, E. (2007). Intensive care nurses perceptions of protocoldirected weaning - A qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing 23, Hansen, B. S. & Severinsson, E. (2009). Physicians perceptions of protocol-directed weaning in an intensive care unit in Norway. Nursing and Health Sciences, 11, Happ, M.B. et al. (2007). Family presence and surveillance during weaning from prolonged mechanical ventilation. Heart & Lung, 36(1), side 14
15 Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:19 Heidegger, C.P., Darmon, P. & Pichard, C. (2008). Enteral vs. parenteral nutrition for the critically ill patient: a combined support should be preferred. Current Opinion in Critical Care, 14, Helsedirektoratet (2009). Beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende. 40s. Hewitt-Taylor, J. (2004). Clinical guidelines and care protocols. Intensive and Critical Care Nursing, 20, Hildingh, C., Fridlund, B. & Lidell, E. (2007). Women s experiences of recovery after myocardial infarction: A meta-synthesis. Heart & Lung, vol. 36 no. 6, Hodd, J.,Doyle,A.,Carter,J., Albarran,J. & Young, P. (2010). Extubation in intensive care units in the UK: an online survey. Nursing in Critical Care.15(6) Hoffman, F. M., Nelson B. J. et al. (2006). Caring for Transplants in a Nontransplant Setting, Critical Care Nurse, Vol. 26, No 2, April 2006, p Hofsø, K. & Coyer, F.M. (2007). Part 1. Chemical and physical restraints in the management of mechanically ventilated patients in the ICU: Contributing factors. Intensive and Critical Care Nursing, 23: Hofsø, K. & Coyer, F.M. (2007). Part 2. Chemical and physical restraints in the management of mechanically ventilated patients in the ICU: A patient perspective. Intensive and Critical Care Nursing, 23: Holm, S. og Kummeneje, I. (2009). Pre- og postoperativsykepleie. Fagbokforlaget, Hough, M. C. (2008). Learning, decisions and transformation in critical care nursing practice. Nursing Ethics, 15 (3), Hovda, K. E., Bjornaas, M.A., Skog, K., Opdahl, A., Drottning, P., Ekeberg, Ø. & Jacobsen, D. (2008). Acute poisonings treated in hospitals in Oslo: A year prospective study (I): Pattern of poisoning. Clinical Toxicology, 46, Hovstadius, E. J., Styvberg, E. M. & Wendt, A. (2005). Beröringsmassage i rogivande syfte på intensivvårdspatienter. Vård i Norden, 25(75), Huang, Y.T. (2009). Factors leading to self-extubation of endotracheal tubes in the Intensive care unit. Nursing in Critical Care, 14(2), Hurley, A.C., Rothschild, J.M., Moore, M.L., Snydeman, C., Dykes, P.C. & Fotakis, S. (2008). A model of recovering medical errors in the coronary care unit. Heart & Lung 37 (3), Huskins, W.C. (2007). Interventions to prevent transmission of antimicrobial-resistant bacteria in the intensive care unit. Current Opinion in Critical Care, 13, Høye, S. & Severinsson, E. (2008). Intensive care nurses` encounters with multicultural families in Norway: An exploratory study. Intensive and Critical Care Nursing, 24: Høye, S. & Severinsson, E. (2010). Multicultural family members, experiences with nurses side 15
16 VIN141_1 - Intensivsykepleie I and the intensive care context: A hermeneutic study. Intensive and Critical Care Nursing. 26, Jack, L., Coyer, F., Courtney, M. & Venkatesh, B. (2010). Probiotics and diarrhea management in enterally tube fed critically ill patients What is the evidence? Intensive and Critical Care Nursing, 26, Johannessen, G., Eikeland, A., Stubberud, D. G. & Fagerstöm, L. (2011). A descriptive study of patient satisfaction and the structural factors of Norwegian intensive care nursing. Intensive and Critical Care Nursing, 27, Johansson, I, Swahn, E. & Strömberg A. (2007) Manageability, vulnerability and interaction: A qualitative analysis of acute myocardial infarction patients conceptions of the event. European Journal of Cardiovascular Nursing 6, Johansson, L., Ringdal, M. & Bergbom, I. (2008). Memories following physical trauma in patients treated in the ICU: Does gender and head injury make a difference? International Emergency Nursing, 16, Jones, C. & Griffiths, R.D. (2007). Patient and caregivers counseling after the intensive care unit: what are the needs and how should they be met? Current Opinion in Critical Care, 13, Jones, I. & Johnson, M. (2008). What is the role of the coronary care nurse? A review of the literature. European Journal of Cardiovascular Nursing (7), Kallmyr, K. (2004). Utforming av framtidas intensivenheter - trender konsekvenser - økonomisk gevinst. HMT: Tidsskrift for helse, miljø og sikkerhet, 3, 6-11 Kanouff, A. J., DeHaven, K. D. & Kaplan, P.D. (2008). Prevention of nosocomial infections in the intensive care unit. Critical Care Nursing Quarterly,32(4), Karlsson, V. & Forsberg, A. (2008). Health is yearning - Experiences of being conscious during ventilator treatment in a critical care unit. Intensive and Critical Care Nursing, 24: Karlsson, V., Forsberg, A. & Bergbom, I. (2010). Relatives` experiences of visiting a conscious, mechanical ventilated patient a hermeneutic study. Intensive and Critical Care Nursing, 26, Kean, S. (2010). Children and young people visiting an adult intensive care unit. Journal of Advanced Nursing, 66(4), Kiekkas, P., Samios, A., Skartsani, C., Tsotas, D. & Baltopoulos, G.I. (2010). Fever and agitation in elderly ICU patients: a descriptive study. Intensive and Critical Care Nursing, 26, Kiekkas, P.,Theodorakopoulou, G.,Spyratos, F.& Baltopoulos, G.I.(2010).Psychological distress and delusional memories after critical care: a literature review. International nursing review, side 16
17 Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:19 Kirby, J. P. & Gunter, O. L. (2008). Prevention and treatment of pressure ulcers in the surgical intensive care unit. Current Opinion in Critical Care, 14, Kirksey, K. M., Holt-Ashley, M. & Goodroad, B. K. (2001) An easy method for interpreting the results of arterial blood gas analysis. I: Critical Care Nurse. 21(5)49-54 Knudsen, K. (2004). Akuta förgiftningar. Alkohol, droger och läkemedel. Akut omhändetagande och antidoter. Studentlitteratur, Lund, kapittel 1 8, side Knutsson, S., Samuelsson, I. P., Hellström, A. L. & Bergbom, I. (2007). Children`s experiences of visiting a seriously ill/injured relative on an adult intensive care unit. Journal of Advanced Nursing, 61 (2), Larsson, C., Granberg, A. A. & Ersson, A. (2007). Confusion assessment method for the intensive care unit (CAM-ICU): translation, retranslation and validation into Swedish intensive care settings. Acta Anaesthesiologica Scandinavia, 51, Latenser, B. A. (2009). Critical care of the burn patient: The first 48 hours. Critical care Medicine, 37(10), Lau Walker, M. (2007). Importance of illness beliefs and self-efficacy for patients with coronary heart disease. Journal of Advanced Nursing, 60(2), Lockyer, L. (2005). Women s interpretation of their coronary heart disease symptoms. European Journal of Cardiovascular Nursing 4 (2005) Löf, L., Berggren, L. & Ahlström, G. (2008). ICU patients` recall of emotional reactions in the trajectory from falling critically ill to hospital discharge: Follow-ups after 3 and 12 months. Intensive and Critical Care Nursing, 24: Manchester Triage Group(2011). Akuttmedisinsk triage. Unipub, Marshall, A., Elliott, R., Rolls, K., Schacht, S. & Boyle, M. (2008). Eyecare in the critically ill: clinical practice guideline. Australian Critical Care, 21, Marik, P. E. (2006). Management of the critically ill geriatric patient. Critical Care Medicine, vol.34, nr.9: Martindale, R. G. et al (2009). Guidelines for the provision and assessment of nutrition support therapy in the adult critically ill patient: Society of Critical Care Medicine and American Society for Parenteral and Enteral Nutrition: executive summary. Critical Care Medicine, 37 (5), McKinley, S., Nagy, S., Stein-Parbury, J., Bramwell, M. & Hudson, J. (2002). Vulnerability and security in seriously ill patients in intensive care. I: Intensive and Critical Care 18, McMahon - Parkes, K., Moule, P., Benger, J. og Albarran,, J. W. (2008). The views and preferences of resuscitated and non - resuscitated patients towards family-witnessed resuscitation: A qualitative study. International Journal of Nursing Studies.46; McMillen, RE. (2008). End of life decisions: Nurses perceptions, feelings and experiences. side 17
18 VIN141_1 - Intensivsykepleie I Intensive and Critical Care Nursing, 24, Meijers, K. E. & Gustafsson, B. (2008). Patient`s self-determination in intensive care - From an action- and confirmation theoretical perspective. The intensive care nurse view. Intensive and Critical Care Nursing, 24: Meriläinen, M., Kyngäs, H. & Ala-Kokko, T. (2010). 24-hour intensive care: an observational study of an environment and events. Intensive and Critical Care Nursing, 26, Mobley, M. J. et al (2007). The relationship between moral distress and perception of futile care in the critical care unit. Intensive and Critical Care Nursing, 23, Morandi, A. et al (2008). Understanding international differences in terminology for delirium and other types of acute brain dysfunction in critically ill patients. Intensive Care Medicine, 34, Muscedere, J. et al (2008). Comprehensive evidence-based clinical practice guidelines for ventilator-associated pneumonia: Prevention. Journal of Critical Care, 23, Nakstad, A.R. & Bendz, B. (2010). Oksygenbehandling ved akutt hjerteinfarkt. Skadelig eller fortsatt riktig praksis? Scandinavian Update Magazine, 3, Noble, K.A. (2011). Acute Coronary Syndrome: Evidence-Based Practice in Action. Journal of PeriAnesthesia Nursing, 26(4), Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe for intensivsykepleiere (2002). Funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleier. URL: 2 s. Næss, M. (2009). "Do-Not-Attend-Resuscitation" - orders in ICCUs: A survey of attitudes and experiences of nurses in Norway. Intensive and Critical Care Nursing, 25 (3), Næss, M. (2009). Informasjon til en hver pris? Kasuistikk fra respiratorbehandling av en pasient. Sykepleien Forskning, 4(2), Olsen, K.D., Dysvik, E. & Hansen, B.S. (2009). The meaning of family members` presence during intensive care stay: a qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing, 25, Olsen, B.F. & Rustøen, T. (2011). Smertevurdering av respiratorpasienter: Er den norkse versjonen av Behavioral Pain Scale pålitelig og brukervennlig? Sykepleien forskning. 3, O Connor, Wood and Lord (2006). Intensive Management of Organ Donors to Maximize Transplantation, Critical Care Nurse, Vol. 26, No 2, April 2006, p O`Neal, H., Gray, A. & Thompson, A. (2008). Evaluating evidence-based practice within critical care. Nursing in Critical Care, vol. 13, nr.3, Patel, V.L. & Cohen, T (2008). New perspectives on error in critical care. Current Opinion in Critical Care, 14: Pattison, N. A., Dolan, S., Townsend, P. & Townsend, R. (2007). After critical care: A study to explore patients` experiences of a follow-up service. Journal of Clinical Nursing,16, side 18
19 Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17: Pedersen, C.M., Rosendahl-Nielsen, J.H. & Egerod, I. (2008). Endotracheal suctioning of the adult Intubated patient - What is the evidence? Intensive and Critical Care Nursing, 25(1), Pinder, S. og Christensen, M. (2008). Sedation breaks: are they good for the critically ill Patient? A review. Nursing in Critical Care, 13(2), Pudas-Tähkä, Axelin, A., Aantaa R., Lund, V. & Salanterä, S. (2009). Pain assessment tools for unconcious or sedated intensive care patients: a systematic review. Journal of Advanced Nursing, 65 (5), Pun, B.T. & Wesley Ely, E. (2007). The importance of diagnosing and managing ICU delirium. CHEST. 132(2), Ramritu, P. et al (2008). Catheter-related bloodstream infections in intensive care units: a systematic review with meta-analysis. Journal of Advanced Nursing, 62 (1), 3-21 Randen, I. & Bjørk, I.T. (2010). Sedation practice in three Norwegian ICUs: A survey of intensive care nurses` perceptions of personal and unit practice. Intensive and Critical Care Nursing, 26, Reid, M. B. and Cottrell, D. (2005): Nursing Care of Patients Receiving Intra-aortic Balloon Counterpulsation, Critical Care Nurse, 25(5), Riker, R. og Fraser, G. L. (2005). Adverse events associated with sedatives, analgesics, and other drugs that provide patient comfort in the intensive care unit. Pharmacotherapy, 25(5), supplement, 8-18 Robinson, B.R.H., Athoa, K.P. & Branson, R.D. (2009). Inhalation therapies for the ICU. Current Opinion in Critical Care, 15, 1-9 Rodriguez, K.L., Appelt, C.J., Switzer, G.E., Sonel, A.F. & Arnold, R.M. (2008). They diagnosed bad heart : A qualitative exploration of patients knowledge about and experiences with heart failure. Heart & Lung, 37(4), Rollini, F., Mfeukeu, L., Modena, M. G. (2009). Assessing coronary heart disease in women. Maturitas 62, Rolley, J.X., Salamonson, Y., Dennison, C.R. & Davidson, P.M. (2010). Development of clinical practice guidelines for the nursing care of people undergoing percutaneous coronary interventions: An Australian & New Zealand collaboration. Australian Critical Care, 23, Ros, C., McNeill, L. og Bennett, P. (2009). Review: nurses can improve patient nutrituion in intensive care. Journal of Clinical Nursing. 18, Rose, L. og Redl, L. (2008). Minimal occlusive volume cuff inflation: a survey of current practice. Intensive and Critical Care Nursing, 24(6), Rubenfeld, G.D. (2007).Interventions to improve long -term outcomes after critical illness. Current Opinion in Critical Care, 13, Ryan, M. & Farrelly, F. (2009). Living with an unfixable heart: A qualitative study side 19
20 VIN141_1 - Intensivsykepleie I exploring the experience of living with advanced heart failure. European Journal of Cardiovascular Nursing, 8, Rustøen, T. og Wahl, AK. (red.). Ulike tekster om smerte. Oslo: Gyldendal Akademisk Reinertsen, H. Smerte hos barn.3, Svendsrud, A. & Kvarstein, G. Smerte og intensivpasienten.15, Valeberg, B.T. & Wahl, A.K. Smerte og mestring. 16, Wøien, H. & Strand, A.C. Sykepleietiltak ved postoperativ smertelindring.14, Ryder-Lewis, M. C. & Nelson, K.M. (2008). Reliability of the Sedation-Agitation Scale between nurses and doctors. Intensive and Critical Care Nursing, 24, Samuelson, K.A.M., Lundberg, D og Fridlind, B. (2007) Stressful memories and psychological distress in adult mechanically ventilated intensive care patients - a 2- month follow-up study. Acta Anaesthesiologica Scandinavia.51; Sapleton, R.D., Jones, N. & Heyland, D.K. (2007). Feeding critically ill patients: What is the optimal amount of energy? Critical Care Medicine, 35(9) (suppl.), Schultz, L.A. & Hounsgaard, L.(2011). Psykosocial sygepleje i intensivafdeling. Nordisk sygeplejeforskning, Universitetsforlaget,1(3), Schweiker, W. & Hall, J. (2005). Informed consents in the intensive care unit: ensuring understanding in a complex environment. Current Opinion in Critical Care, 11: Sessler, C. N., Grap, M. J. & Ramsay, M. A. E. (2008). Evaluating and monitoring analgesia and Sedation in the intensive care unit. Critical Care, 12(Suppl.3), 1-13 Shoulders-Odom, B. (2008). Management of Patient after Percutaneous Coronary Interventions. Critical Care Nurse, 28 (5), Stenqvist, O., Odenstedt, H. & Lundin, S. (2008). Dynamic respiratory mechanics in acute lung injury/acute respiratory distress syndrome: research or clinical tool? Current Opinion in Critical Care, 14, Stichler, J. F. (2009). Healthy, Healthful, and Healing Environments. A Nursing Imperative. Critical Care Nursing Quarterly, 32 (3), Storli, S.L., Lindseth, A. og Asplund, K. (2008). A journey in quest of meaning: a hermeneutic-phenomenological study on living with memories from intensive care. Nursing in Critical Care, 23(2), Söderström, I. M. K, Saveman, B. I., Hagberg, M. S. & Benzein, E. G. (2009). Family adaption in relation to a family member`s stay in ICU. Intensive and Critical Care Nursing, 25, Sørensen, K. & Wøien, H. (2011). Vurdering av smertelindring og sedasjon av barn på respirator ved hjelp av Comfort Scale, Sykepleien Forskning, 1(6), Tandberg, BS og Steinnes, S. (red.). Nyfødtsykepleie 1. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag side 20
21 Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:19 Grønn, M. Enteral og parenteral ernæring., Skaug, V. Smertebehandling., Skranes, J. Medikamentell smertebehandling i nyfødtperioden., Tandberg, B. S. og Steinnes, S. (red.). Nyfødtsykepleie 2. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag Sandtrø, H. P. Utviklingsstøttende og familiefokusert omsorg i tråd med NIDCAP, Steinnes, S. Sykepleie til premature barn,20-53 Steinnes, S. og Hovde, K. Det akutt kritisk og syke barnet., Treider, S. Det alvorlig syke og døende barnet., Tamburri, Linda M. (2006). The Role of Critical Care Nurses in the Organ Donation Breakthrough Collaborative, Critical Care Nurse, Vol. 26, No 2, April 2006, p Torheim, H. og Gjengedal, E. (2009). How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary disease - exacerbations. Scandinavian Journal of Caring Sciences. Des; 1-8. Unoki, R., Serita, A. & Grap, M. J. (2008). Automatic tube compensation during weaning from mechanical ventilation. Evidence and clinical implications. Critical Care Nurse, 28(4), Verhaeghe S. Defloor T. Van Zuuren F. Duijnstee M. Grypdonck M. (2005). The needs and experiences of family members of adult patients in an intensive care unit: a review of the literature, Journal of Clinical Nursing. Apr; 14(4): Weinert, C. R. & Mann, H. J. (2008). The science of implementation: changing the practice of critical care. Current Opinion in Critical Care, 14, Weng, M-H. (2008). The effect of protective treatment in reducing pressure ulcers for non-invasive ventilation patients. Intensive and Critical care Nursing, 24, West, E. et al. (2009). Nursing resources and patient outcomes in intensive care: A systematic review of the literature. International Journal of Nursing Studies 46, Westwell, S. (2008). Implementing a ventilator care bundle in an adult intensive care unit. British Association of Critical Care Nursing in Critical Care, 13(4), Wlody, G. S. (2007). Nursing management and organizational ethics in the intensive care unit. Critical Care Medicine, 35 (2) Suppl., Wøien, H. & Bjørk, I. T. (2006). Nutrition of the critically ill patients and effects of implementing a nutritional support algorithm in ICU. Journal of Clinical Nursing, 15, Wåhlin, I., Ek, AC. & Idvall, E. (2010). Staff empowerment in intensive care: Nurses and physicians lived experiences. Intensive and Critical Care Nursing, 26, Ôzer, N. & Akyll, R. (2008). The effect of providing information to patients on their perception of the intensive care unit. Australian Journal of Advanced Nursing, vol. 25, side 21
Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN130 og VIN141.
Emne VIN151_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:19 Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester
DetaljerIntensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte
Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester
DetaljerVidereutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN 130 og VIN 141.
Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Merk: Emnet har ikke oppstart før høsten 2011. Fagpersoner - Evy Margrethe Gundersen
DetaljerIntensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse I
Emne MIS110_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:59 Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse I Emnekode: MIS110_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt
DetaljerOperasjonssykepleie II
Operasjonssykepleie II Emnekode: VOP151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, Høst, 1 semester
DetaljerIntensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse II
Emne MIS120_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:59 Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse II Emnekode: MIS120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt
DetaljerVidereutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN 130 og VIN 151.
Intensivsykepleie I Emnekode: VIN141_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Otto Aareskjold (Emneansvarlig) -
DetaljerOperasjonssykepleie II
Operasjonssykepleie II Emnekode: VOP151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester
DetaljerEmnet skal bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre eget fagområde.
Emne VAN151_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:59 Anestesisykepleie II Emnekode: VAN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:
DetaljerVidereutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN 130 og VIN 151.
Intensivsykepleie I Emnekode: VIN141_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Otto Aareskjold (Emneansvarlig) -
Detaljerkunne vurdere reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt /kritisk sykdom, undersøkelse, behandling og død
Emne VIN141_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:41 Intensivsykepleie I Emnekode: VIN141_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester
DetaljerEmnet skal bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre eget fagområde.
Emne VAN151_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:00 Anestesisykepleie II Emnekode: VAN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester
DetaljerIntensivsykepleie - videreutdanning
Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre
Detaljer4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse
4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerSykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner
Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Emnekode: VAIOB10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart
DetaljerMIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del
MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter
DetaljerMIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del
MIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del 2-2015-2016 Emnekode: MIN4101 Emnenavn: Fordypning i intensivsykepleie, del 2 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Høst Språk: Norsk Forutsetter
DetaljerPraksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste
Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
DetaljerMedisinske og naturvitenskapelige emner II
Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VAN130_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår,
DetaljerSykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon
Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys
DetaljerBarnesykepleie - videreutdanning
Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerBacheloroppgave i sykepleie
Bacheloroppgave i sykepleie Emnekode: BSYBAC_3, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester
DetaljerPraksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt
Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
DetaljerIntensivsykepleie - videreutdanning
Studieprogram V-INTENSP, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerSelvstendighet og ansvar i sykepleie
Selvstendighet og ansvar i sykepleie Emnekode: BSYBAC_4, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester
DetaljerOperasjonssykepleie - videreutdanning
Studieprogram V-OPERSPL, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:21 Operasjonssykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Operasjonssykepleierstudiet er
DetaljerPraksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern
Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerAnestesisykepleie - videreutdanning
Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon
DetaljerPraksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kirurgisk felt og kommunehelsetjeneste
Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kirurgisk felt og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSYP5A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
DetaljerGrunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget
Emne BSN140_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:44 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSN140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester
DetaljerPraksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt
Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
DetaljerPraksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern
Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet:
DetaljerIntensivsykepleie - videreutdanning
Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre semester (90 studiepoeng). Studiet bygger
DetaljerMedisinske og naturvitenskapelige emner II
Emne VIN130_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:59 Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VIN130_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, Høst,
DetaljerKommunikasjon med den våkne intensivpasienten
Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten Marte-Marie Wallander Karlsen Høgskolelektor, PhD-student marte-marie.karlsen@ldh.no Hensikt med presentasjonen Presentere funn fra en videofilm-studie på
DetaljerIntensivsykepleie - videreutdanning
Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre semester (90 studiepoeng). Studiet bygger
Detaljer4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse
4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A621V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Følgende emner må være fullført og bestått: Første veiledet praksis, Medisinsk og naturvitenskapelig
DetaljerPraksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie
Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP01_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:
DetaljerSykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag
Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSN143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner Kjellaug Kaldestad
DetaljerPasientsikkerhet - teori og praksis
Pasientsikkerhet - teori og praksis Emnekode: MHV264_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester
Detaljer4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse
4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerIntensivsykepleie - videreutdanning
Studieprogram V-INTENSP, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:30 Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerAnestesisykepleie - videreutdanning
Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:
DetaljerGrunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget
Emne BSY140_1, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:11:03 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester
DetaljerOperasjonssykepleie - videreutdanning
Operasjonssykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Videreutdanningen i operasjonssykepleie er et heltidsstudium på tre semester. Studiet bygger
Detaljer4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse
4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4O8212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Følgende emner må være fullørt og bestått: 4OP820V Første veiledet praksis, og 4O820V
DetaljerBarn og unges utvikling og oppvekstmiljø
Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,
DetaljerMedisinske og naturvitenskapelige emner II
Emne VAN130_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:40 Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VAN130_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt
DetaljerSykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner
Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Emnekode: VAIOB10_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner
DetaljerSykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse
Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester
DetaljerAnestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse I
Emne MAN110_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:58 Anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse I Emnekode: MAN110_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt
DetaljerPraksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie
Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSNP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:
DetaljerPraksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste
Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste Emnekode: BSYP4B_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerSykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse
Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSN242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester
DetaljerOperasjonssykepleie - videreutdanning
Studieprogram V-OPERSPL, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:30 Operasjonssykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerSykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse
Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår
DetaljerSykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse
Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSN242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester
DetaljerAnestesisykepleie - videreutdanning
Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Bedret behandlingsmulighet fører paradoksalt nok til at antallet alvorlig og kronisk syke øker. Dette krever
DetaljerBachelor i sykepleie
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det
DetaljerBarn og unges utvikling og oppvekstmiljø
Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,
DetaljerPraksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste
Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
DetaljerGrunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget
Emne BSY140_1, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:38 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester
DetaljerPraksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie
Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -
DetaljerGrunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget
Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,
DetaljerVitenskapsteori og forskningsmetode
Emne VAIOB30_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:18 Vitenskapsteori og forskningsmetode Emnekode: VAIOB30_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt
DetaljerGrunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget
Emne BSY140_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:02 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt
DetaljerNew steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.
New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerOperasjonssykepleie I
Emne VOP141_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:19 Operasjonssykepleie I Emnekode: VOP141_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester
Detaljerkommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
DetaljerSykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag
Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSY143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Ingunn Aase
DetaljerSykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1
Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart
DetaljerForelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009
Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2009 Undervisningsdager: er,
DetaljerKvalitet og pasientsikkerhet!
Kvalitet og pasientsikkerhet! Har vi utfordringer i intensivsykepleien? Dag-Gunnar Stubberud Førstelektor Masterstudium og videreutdanning i intensivsykepleie Fakultet for helsevitenskap 2019 Hvorfor ha
DetaljerSykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1
Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart
DetaljerSykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag
Emne BSN143_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:50 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSN143_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt
DetaljerIntegrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,
DetaljerEmne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår
Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten
DetaljerStudieplan /1. Videreutdanning i anestesisykepleie. Academic level and organisation of the study programme
Studieplan /1 Videreutdanning i anestesisykepleie ECTS credits: 90 Academic level and organisation of the study programme Videreutdanning i anestesisykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over
DetaljerSykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse
Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår
DetaljerVeiledede og vurderte praksisstudier
Arbeidsplan - Praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II. (kirurgisk avdeling) Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II (kirurgisk praksis)
DetaljerFaglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid
Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Emnekode: MHVTP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
DetaljerFaglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie
Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emnekode: MHVPP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerBacheloroppgave i sykepleie
Bacheloroppgave i sykepleie Emnekode: BSYBAC_3, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Merk: Emnet har ikke oppstart før våren 2009. Fagpersoner - Ingunn Aase
DetaljerGrunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget
Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner - Anne Margrethe
DetaljerVeiledede og vurderte praksisstudier
Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk praksis) Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 19.02.2017 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid.
DetaljerFaglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid
Emne MHVTP10_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:59 Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Emnekode: MHVTP10_1, Vekting:
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerFUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere
1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune
UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN
DetaljerGrunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget
Emne BSY140_1, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:31 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester
DetaljerSosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon
Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon Emnekode: BBA370_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:
DetaljerP: I: C: O: MeSH (Cochrane, Medline) Exp Hospital Outpatient Clinics/ Exp Young adult/ Exp Heart Failure, Systolic/
Tittel på prosedyre: Hjertesviktpoliklinikk sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt Fullstendig spørsmål: Behandling og oppfølging av voksne pasienter med kronisk hjertesvikt på poliklinikk
DetaljerHelsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis)
Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Emnekode: VHEP20_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:
DetaljerInteraction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction
Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics
DetaljerSykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag
Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSY143_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår,
DetaljerDokumentasjon av litteratursøk
Dokumentasjon av litteratursøk Spørsmål fra PICO-skjema: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Hvordan sikre transport av intubert intensivpasient til undersøkelse? Sara Clarke Database/ressurs: Fagprosedyrenettverk
DetaljerForelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng
Forelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng Vår 2006 Kursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 223 Frederik Holsts hus Tid: Uke 6-14, tirsdager, onsdager
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to
DetaljerMasteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk
Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Emnekode: MHVRMAS_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart
DetaljerVIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
Detaljer