Nr 4 - Mai Mobil-kunst. på timeplanen side Aktive studenter side 4 5 Brudd i Oslo-forhandlinger side 6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 4 - Mai 2011. Mobil-kunst. på timeplanen side 12 15. Aktive studenter side 4 5 Brudd i Oslo-forhandlinger side 6"

Transkript

1 Nr 4 - Mai 2011 Mobil-kunst på timeplanen side Aktive studenter side 4 5 Brudd i Oslo-forhandlinger side 6

2 min mening Skepsis til Læringsboka SL er fornøyd med at Kunnskapsdepartementet er skeptisk til innføring av Læringsboka. Det er med stor lettelse vi ser at departementet i Stortingsmelding nr. 18 «Læring og fellesskap» nøler med å innføre Midtlyngutvalgets anbefaling om innføring av en læringsbok. I vårt høringssvar til Midtlyngutvalgets utredning, gikk vi sterkt imot Læringsboka, og her er utdrag fra vårt svar: «SL mener at å innføre en læringsbok for samtlige elever vil være helt galt, både fordi den ikke vil ha nytteverdi for elevene og fordi den vil medvirke til en ytterligere byråkratisering av lærernes arbeidsdag. Innføring av Læringsboka har etiske aspekter som i liten grad er drøftet. Hvor lenge skal en elev bære med seg vitnesbyrd om at de har hatt problemer i læringsprosesser eller av sosial art?» Til tross for at et flertall av høringsinstansene, deriblant de fleste kommuner og fylkeskommuner støttet Læringsboka, nøler altså departementet med å innføre denne. For barnehager vil de overhodet ikke gå videre med forslaget om læringsbok. For grunnopplæringa vil de først undersøke hvilke ordninger/ systemer som allerede eksisterer, samt vurdere konsekvensene for lærernes tidsbruk. Dette har Utdanningsdirektoratet fått i oppgave å undersøke i oppdragsbrev nr i følge St. mld. 18. I oppdragsbrevet beskrives oppdraget slik: Undersøkelse av eksisterende kommunale /fylkeskommunale systemer for dokumentasjon og oppfølging av elevers læring og utvikling. Undersøkelse av eksisterende kommunale/fylkeskommunale systemer for overføring av informasjon mellom barnehage og skole og mellom skoler. Undersøkelse av liknende systemer i andre land, særlig elevplaner i Danmark og utviklingsplaner i Sverige. I Stortingsmeldinga skriver departementet også at en eventuell læringsbok vil innebære at opplysninger og vurderinger knyttet til en enkeltperson samles og systematiseres, og at dette må oppfylle kravene i personopplysningsloven. Det skulle bare mangle, men det er jo betryggende å se at departementet er bevisst det (!) På bakgrunn av disse utredningene vil riktig nok departementet vurdere om det skal gjennomføres en prøveordning med læringsbok i utvalgte kommuner/fylkeskommuner. Dette oppfatter vi nødvendigvis vil bli et stykke fram i tid, dersom det overhode blir noe av. SL vil få mange muligheter til å si sin mening i forkant av en slik prosess. Kapittelet om Læringsboka i St. mld. 18 avsluttes slik: «En endelig beslutning om eventuell innføring av læringsbok kan ikke tas før kunnskapsgrunnlaget er klarlagt, vurderinger knyttet til oppfyllelse av krav i personopplysningsloven er foretatt og en eventuell prøveordning er evaluert og sett i sammenheng med andre relevante prosesser.» Kunnskapsdepartementet vil altså tenke seg nøye og grundig om før departementet bestemmer seg, og SL er i første omgang fornøyd. Brit Langvik Forbundssekretær i Skolenes landsforbund Send inn din mening (maks 35 linjer) e-post: - Tlf: Sentralbord: Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo Ny forbundssekretær Alle klubber, foreninger og fylkeslag i Skolenes landsforbund inviteres til å foreslå kandidater til stilling som ny forbundssekretær innen 24. mai. Landsstyret vedtok i mars å velge en ny forbundssekretær fra høsten 2011 og fram til landsmøtet i 2013, og at SL skal rekruttere den nye forbundssekretæren fra egne rekker. Forbundsstyret i SL har oppnevnt en valgkomite som består av Terje Moen (leder), Ninni Jensen, Petur Haldorsson og Gunnvor Sen (sekretær). Medlemmene i valgkomiteen kan fremme kanditater på selvstendig grunnlag. Forbundsstyret innstiller kandidat på sitt møte 10. juni, og Landsstyret foretar endelig valg på telefonmøte samme dag. SL-kampanje mot mobbing SL har signert et nytt Manifest mot mobbing for , og er med i en arbeidsgruppe som skal planlegge, koordinere og bidra til gjennomføring av de årlige fokusområdene med egne kampanjer. I 2011 er temaet digital mobbing. I forbindelse med den årlige kampanjeuken i september, har forbundsstyret vedtatt at SL etter forslag fra Utdanningspolitisk utvalg utarbeider en brosjyre som skal sendes til alle medlemmer av Skolenes landsforbund. 2 I skolen

3 I_Skolen_0411.indd I skolen foto: Sidsel Valum Studenter på stand 4 Tariffoppgjøret 6 Forbundslederen mener 7 Midt-Norge-samling 8 Tidlig innsats 10 Tillitsvalgt i SL 11 Spør SL 19 FOTOCOLLAGE: ROLV GROVEN Aktive studenter på stand Side 4 5 FOTO: Sidsel valum Nr 4 - Mai 2011 Mobil-kunst på timeplanen side FOTO: ELEVER VED PERSBRÅTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Aktive studenter side 4 5 Brudd i Oslo-forhandlinger side 6 Ukens kunstverk Side Ny i SL Side 20 FORSIDEN: Vinnerbilder kåret til «Ukens kunstverk» som er tatt med mobil-kamera av elever på Persbråten videregående skole i Oslo. Kunstprosjektet i samarbeid med Nasjonalmuseet brukes nå av flere skoler og kan brukes av alle som inspirasjon til undervisningen. I skolen Adresse: Keysers gate 15, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen Tlf.: Konstituert redaktør: Sidsel Valum Tlf.: Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. Abonnementspris øvrige: kr 100 pr år. ISSN: Layout/trykk: LO Media. Tlf MILJØMERKET Trykksak Annonser: Norsk Militærteknisk Forlag v/knut Berg Tlf: , Fax E-post: 683 Annonsepriser (4-farger) 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Redaksjonen avsluttet: 4. mai 2011 Neste nummer: 8. juni 2011 Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. I skolen

4 Studentverving Studenter på stand Flere studenter bør få vite hva Skolenes landsforbund står for, mener Lene Pettersen (25) og Amy Webber (25). De er fortropp for nytt studentutvalg for SL i Oslo. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Da LO-forbundene arrangerte en landsomfattende rekrutteringskampanje på studiestedene i slutten av april, var Lene Pettersen og Amy Webber på stand for å fortelle studenter i Oslo hva Skolenes landsforbund står for og kan tilby. Verver i Oslo Målet for studentsatsingen må være at SL blir mer profilert. Det er et litt stille forbund som ikke alle har hørt om, sier Amy Webber. Hun kommer fra Stavanger og begynte høsten 2010 på femårig lektorutdanning ved Universitetet i Oslo. På nyåret i 2011 meldte hun seg inn i SL. SL står for mye bra, og det kan man lese mye om på hjemmesiden til forbundet. Jeg tror SL bør bli mer synlig på studiestedene, kanskje gjennom å arrangere egne studiekvelder med foredrag som kan gjøres kjent gjennom plakater hvor SL blir profilert, sier Lene Pettersen. Også hun er ny som medlem i Skolenes landsforbund. Lene er fra Arendal og meldte seg inn i SL sommeren Hun studerer norsk som andrespråk ved Universitetet i Oslo, og planlegger mastergrad i flerkulturelt arbeid. Studentutvalg I april var Lene Pettersen, Amy Webber og lektorstudent og aktiv SL-er Jo Røed Skårderud i Trondheim til stede da forbundskontoret i Skolenes landsforbund arrangerte møte i Oslo for å danne et preliminært studentutvalg. Til stede var også forbundssekretærene Brit Langvik og Gunnvor Sen. Målet var å drøfte iverksettelsen av SLs rekrutteringsplan og etablering av et eget studentutvalg i forbundet. Begge deler ble vedtatt av Landsstyret i SL i mars. Studentene er et av hovedsatsingsområdene til SL, og forbundet har som mål å tredoble antall studentmedlemmer innen landsmøtet i Jo Røed Skårderud delte sine erfaringer fra godt vervearbeid i Trondheim, som han selv har mye av æren for. I rekrutteringsplanen til SL er det vedtatt å opprette studieutvalg fem sju steder omkring i Norge, som skal samles til fellesmøter to ganger i året i forbindelse med landsstyremøtene. I første omgang ønsker forbundet å etablere egne utvalg i Trondheim og Oslo. Deretter blir det trolig også opprettet et studentutvalg i Bergen. Deltakerne på møtet i det preliminære studentutvalget i april blir ansett som foreløpige deltakere i utvalgene som skal dannes. Målet på sikt er at studentutvalgene skal stå på egne bein og velge medlemmer gjennom demokratiske valg. Inntil det skjer, fungerer Lene Pettersen, Amy Webber og Jo Røed Skårderud som kontaktpersoner for studentutvalgene i Trondheim og Oslo. STUDENTUTVALG: Lene Pettersen (25) (til venstre) og Amy Webber (25) representerer det nye preliminære studentutvalget i Oslo fram til det blir foretatt demokratisk valg av medlemmer. De vil bli å se på stand på Universitetet i Oslo for å verve nye medlemmer til SL. 4 I skolen

5 1. mai-feiring for SL 1. MAI: Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund i 1. mai-toget i hovedstaden. God oppslutning 1. mai Mange deltok i SL-seksjonen i 1. mai-toget i Oslo og på arrangementet til Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund i Folkets Hus etterpå. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Vi kan ikke leve med en skole der 30 prosent av elevene dropper ut før de fullfører videregående opplæring, sa forbundsleder Stein Grøtting i Skolenes landsforbund i sin appell i Oslo 1. mai. Globale utfordringer Forbundsleder Stein Grøtting åpnet sin appell med å minne om at mange millioner fagforeningskamerater ute i verden er blitt kastet ut i arbeidsledighet som følge av finanskrisa, og at spesielt ungdom rammes ved at en hel generasjon er stengt ute fra arbeidslivet. Finanskrisa har vist at land med en sterk offentlig sektor klarer seg best, sa Grøtting, som tok til orde for at fagbevegelsen må stå i spissen for å hegne om fellesskapsløsningene og å styrke velferdsstaten. Han minnet også om at det er folk i fattige land som allerede har en kronisk fattigdomskrise som rammes mest av finanskrisa. Klimakrisa mente han er en enda mer alvorlig global utfordring. Fagbevegelsen må styrke sin pådriverrolle i klimapolitikken vesentlig! sa Stein Grøtting. Han nevnte frafallet i videregående opplæring som eksempel på en av de mange utfordringene som må løses i skolen, og mente at løsningen i stor grad handler om å sørge for nok penger til skikkelige lokaler og utstyr, men også forsvarlige gruppe- og klassestørrelser. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen la to dager før 1. mai fram stortingsmeldingen om ungdomsskolen, som legger vekt på å skape en mer praktisk orientert, variert og motiverende ungdomsskole. Jeg har ikke hatt tid til å studere meldinga i detalj foreløpig. Det ser ut til at intensjonene er gode, blant annet til å få inn mer praktiske valgfag. Noen av forslagene ser ut til å gi noen utfordringer, og vi må se på om virkemidlene står i forhold til intensjonene, sa Grøtting. Tariffoppgjør Han kom også inn på vårens tariffoppgjør og kommenterte at det kvelden før 1. mai ble brudd i oppgjøret i Oslo: Kommunen ville ikke gi de ansatte tillegg på linje med det som er oppnådd i kommunene utenom hovedstaden. Aner vi enda en god grunn til å gi byrådspartiene avløsning ved valget i september? I skolen

6 Tariffoppgjør Mellomoppgjøret PEPTALK: Forbundsleder Stein Grøtting i samtale med Helge Sørli i Forhandlingsenheten til Fagforbundet rett før forhandlingslederne la fram kravene fra forbundene i kommunesektoren torsdag 28. april. Ut fra forutsetningene må vi si oss rimelig fornøyd med en ramme på cirka 4,3 prosent. Det vil gi alle våre medlemmer økt kjøpekraft i 2011, sier forbundsleder Stein Grøtting i Skolenes landsforbund. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Forbundsleder Stein Grøtting og andre nestleder Geir Granås i Skolenes landsforbund deltok i delegasjonen til LO Kommune i forhandlingene med KS i forbindelse med mellomoppgjøret i kommunal sektor. Partene kom til enighet lørdag 30. april. Resultatet av forhandlingene mellom LO Kommune og KS er 1,72 prosent i generelt tillegg, minimum 7000 kroner, som altså utgjør en ramme på cirka 4,3 prosent. Kravet Kravet fra LO Kommune var kompensasjon for mindrelønnsutviklingen i kapittel 4., et generelt tillegg på 9000 kroner til alle, tilsvarende heving av minstelønnssatsene og at tillegg gitt i forhandlinger etter kapittel 4, punkt 4.A.1, i tariffperioden til enhver tid skal komme i tillegg til ny minstelønn. I forhold til sammenlignbare tariffområder er vi kommet et stykke på vei når det gjelder problematikken med etterslep, sier Stein Grøtting. SL og resten av LO Kommune er også blitt enige med KS om at spørsmålet om innleie av arbeidskraft og sosial dumping skal tas opp i partssammensatt utvalg. Det er også enighet om et partssammensatt arbeid om avtalesystemet og «flyte-oppå»-problematikken fram til neste hovedoppgjør. Vi har ikke kommet konkret noe nærmere å få mer forutsigbar uttelling for tilleggskompetanse og tilleggsutdanning, som det flere steder har vært strid om i lokale forhandlinger i Det er lagt inn en protokollmerknad og vi forbereder oss til å komme inn på dette i hovedoppgjøret, sier Stein Grøtting. Forbundslederen mener det er grunn til å være fornøyd med at partene kom til enighet. Jeg tror det vil styrke tilliten til forhandlingsinstituttet. Det er en styrke for hele forhandlingssystemet at vi har kommet fram til en forhandlingsløsning og at vi dermed slapp å gå til Riksmeklingsmannen. I fjor måtte vi til og med streike for å få det samme som andre hadde fått gjennom forhandlinger. Det slapp vi nå, og det er bra, sier forbundsleder Stein Grøtting. Brudd i Oslo Om kvelden lørdag 30. april ble det brudd i tarifforhandlingene i Oslo kommune. Fylkesleder Ulrich Voll- 6 I skolen

7 forbundslederen mener Fornyer ungdomsskolen Innføring av valgfag og mer praktisk undervisning er blant tiltakene i stortingsmeldingen om ungdomstrinnet, som kunnskaps minister Kristin Halvorsen la fram 29. april. Stortingsmelding 22. «Motivasjon Mestring Muligheter» er den første stortingsmeldingen om ungdomstrinnet siden ungdomsskolen ble innført for over 40 år siden. Valgfag Fra høsten 2012 innføres to skoletimer i uken med valgfag. Det skal lages nasjonale læreplaner i ulike valgfag. Valgfag vil bety mindre elevgrupper og behov for flere lærere og større lærertetthet. Kostnaden er beregnet til 470 millioner kroner. Departementet foreslår også å utvikle et program over fem år for kompetanseutvikling i klasseledelse, med sikte på å nå alle skoler med ungdomstrinn gjennom felles skolering av ledere og lærere, med støtte fra kompetente fagpersoner. Arbeidslivsfag De kommunene som ønsker det, skal få innføre det nye arbeidslivfaget som en frivillig forsøksordning fra høsten Evaluering av arbeidslivsfaget skal avsluttes i Det kan bli aktuelt å innføre arbeidslivsfaget som et obligatorisk fag etter den tid. merhaus, som forhandlet på vegne av SLs medlemmer på Oslo kommunes tariffområde, beklager at kommunen ikke har vist vilje til å gi sine ansatte det samme lønnstillegget som kommunalt ansatte utenfor Oslo har fått forhandlet fram. Nå overtar Riksmeklingsmannen saken. Meklingen vil mest sannsynlig skje i uke 21. Ny kurs for ungdomsskolen 29. april la regjeringa fram den varslede stortingsmeldinga om ungdomstrinnet. Det er første gang på mange tiår det er blitt satt søkelys på ungdomstrinnet i ei egen melding. Og det er på tide! Det er et sørgelig faktum at om lag en tredjedel av hvert ungdomskull ikke fullfører videregående opplæring. Dette er en situasjon vi ikke kan leve med og særlig når en av de viktigste årsakene er åpenbar: Det er i løpet av ungdomsskoleårene mange mister lærelyst og motivasjon. Jeg er helt enig i kunnskapsministerens analyse. Ungdomsskolen er for teoretisk, for lite praktisk og variert. I tillegg til å ville gi alle fag en mer praktisk innretning, fremmer regjeringa forslag om å (gjen)innføre valgfag. «Jeg er helt enig i kunnskapsministerens analyse. Ungdomsskolen er for teoretisk, for lite praktisk og variert» Stein Grøtting, leder i sl Det handler om to valgfagstimer (en og en halv klokketime) i snitt per uke i de tre årene. Dette vil regjeringa finansiere dels med friske midler, dels ved å omdisponere to prosent av timene i alle fag. Jeg har registrert noen kritiske røster til dette med spørsmål om det kan være fornuftig å ta tid fra kjernefagene, all den tid norske femtenåringer for eksempel presterer svakt i internasjonale sammenlikninger. Slike innvendinger er jeg helt uenig i. Dersom ei slik omdisponering skulle resultere i la oss si tre prosent økt motivasjon, er jo gevinsten åpenbar. Det er innholdet, organiseringa og finansieringa som er avgjørende med hensyn til om det blir effekt av tiltakene og hvor stor effekten vil bli. Det er grunn til å stille noen kritiske spørsmål ved en del av forslagene og innretningene. For eksempel er jeg i tvil om 25 prosent ekstra tilskudd per valgfagstime er tilstrekkelig til å sikre reelle valg for elevene. Jeg er også tvilende til om den sentrale styringen av innhold og organisering vil være sterk nok til å sikre at fagene blir likeverdige og gjenkjennelige fra kommune til kommune. Jeg sliter også foreløpig med å finne de klare og gode grepene som skal sikre at de øvrige fagene skal kunne bli mer praktisk innrettet. Innføring av valgfag vil isolert sett knapt løse noe motivasjonsproblem. Det gjelder å se tingene i sammenheng! Dette er ei stortingsmelding som jeg regner med at mange vil mene mye om. Kjør debatt! Stortingsbehandlinga blir først til høsten. FOTO: BO MATHISEN I skolen

8 Fylkeskonferanse Midt-Norge-samling i Rundt 35 SL-medlemmer fra Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag var samlet på den årlige fylkeskonferansen for Midt-Norge i Kristiansund. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Med fylkesleder Steinar Betten i spissen var det i år SL Møre og Romsdal som inviterte til den årlige fylkessamlingen for de tre fylkeslagene til SL i Midt-Norge fra 31. mars til 1. april. I KRISTIANSUND: Rundt 35 medlemmer av Skolenes landsforbund fra hele Midt-Norge deltok på Tett program Leder av organisasjonsavdelingen i LO, Ståle Dokken, åpnet konferansen med et foredrag om dagens dominerende ledelsestenkning og hva som er ny tenkning om ledelse og organisasjon. Rektor Bjørn Johannessen ved Kristiansund videregående skole snakket om frafall og overgang mellom ungdomsskole og videregående skole, og fortalte om et nytt prosjekt, «Overgangsprosjektet», som skolen håper vil lette overgangen for elever som kommer fra ungdomsskolen og trenger litt ekstra forberedelse. Skolen samarbeider også med Nav om å tilby praksisnær opplæring for en del elever. Rekruttering Fylkesleder Terje Moen i SL Sør- Trøndelag orienterte om den nye rekrutteringsplanen som landsstyret vedtok i mars. Han har vært sentral i arbeidet med planen, som har studenter som ett av hovedsatsingsområde. Ifølge Moen har forskning fra Fafo vist at over femti prosent organiserer seg i en fagorganisasjon i løpet av studietiden, og over 25 prosent på første arbeidssted. Vi må klare å beholde medlemmene. Hvem skal verve studenter? Ungdom må verve ungdom. Vi skal pleie dem og ta dem med videre, sa Terje Moen, og viste til at det skal dannes egne studentutvalg. Lokale lønnsforhandlinger På fylkessamlingen orienterte tillitsvalgte om erfaringene fra lokale forhandlinger i Bodil Gullseth Fylkesleder i SL Nord-Trøndelag Vi har fått et greit plussresultat i de kommunene hvor det har vært lokale forhandlinger. I to kommuner ble det brudd, og i det ene tilfellet sentral mekling. Lokale forhandlinger koster mye energi og tid. Jeg er bekymra over at det er medlemmer som av ulike årsaker velger å ikke gjennomføre lokale forhandlinger. I mange kommuner møter forhandlingsdelegasjonen en holdning om at vi lærere er lønnsledende og tjener nok. Det gjenstår mye holdningsarbeid! Terje Moen Fylkesleder i SL Sør-Trøndelag Jeg liker ikke lokale forhandlinger, men synes det er interessant. Jeg lærer utrolig mye om forhandlingsteknikk og blir bedre kjent med medlemmene våre. 8 I skolen

9 Aktuelt Kristiansund Yrkesskadeerstatning og midlertidig uføre Arbeidsretten slår fast i en fersk dom at kommunalt ansatte har rett til yrkesskadeerstatning når de har fått et trygdevedtak som fastsetter graden av uførhet. Tekst: Per Flakstad fylkessamling i månedsskiftet mars april. Pensjon Forbundssekretær Bjørn Henriksen var også til stede for å orientere om pensjonsreformen og det nye medlemssystemet MySoft. Han anbefalte alle som har spørsmål om sin pensjon å selv ta kontakt med Statens pensjonskasse. Det jeg kan tilby hjelp til, er å tolke svar eller gi råd hvis noe er feil. Statens pensjonskasse svarer raskt og de sitter med informasjon om deg. Nå kan du logge deg inn på «Din side». Grunnlaget er der, lagt inn av Rolf Rotmo Medlem av SL Nord-Trøndelag og landsstyret til SL Det er viktig å ha en god dialog med motparten. Vær like blid selv om du taper, da skaper du godt grunnlag for forhandlinger neste år. Vi har hatt lokale forhandlinger med elleve ulike rektorer ved elleve videregående skoler i Nord- Trøndelag, og har kommet ganske godt ut av det. Mange av oss har erfaringer som medlem av andre arbeidsorganisasjoner og andre LO-forbund før vi ble lærere. arbeidsgiveren din. Mitt råd til alle uansett alder er å sjekke det ut. Jeg fant feil i mitt eget grunnlag, da det var lagt inn for kort opptjeningstid. Jeg tok kontakt med arbeidsgiver, og ba dem melde inn endring, sa Henriksen. Han innledet også til debatt om lokale forhandlinger. Skap åpenhet i forhandlingene. Heng gjerne opp plakater og ønsk alle velkommen når det er innkalling til klubbmøter, var rådet fra forbundssekretær Bjørn Henriksen. Britt Hjelseth Hovedtillitsvalgt i Fræna kommune Medlem av fylkesstyret til SL Møre og Romsdal Det har vært forhandlinger med stor grad av åpenhet, men liten vilje til å gi noe til lærerne. Begrunnelsen vi møter er at lærerne tjener så godt. Når det gjelder assistenter har vi oppnådd det samme som Fagforbundet. Dette betyr mye for mange, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet om Arbeidsrettens dom der arbeidstakere med en godkjent yrkesskade har rett til erstatning selv om de har fått tidsbegrenset uførestønad og ikke et endelig vedtak om uførepensjon Det er trygdevedtaket som fastsetter graden av uførhet etter en yrkesskade som utløser retten til erstatning, ikke om den ansatte har fått varig uførepensjon, slik forsikringsselskapene og kommunenes arbeidsgiverorganisasjon, KS, hevdet. Stor betydning Denne dommen vil få stor betydning for mange hundre arbeidstakere i kommunal sektor som fram til nå har fått avslag på sine krav om yrkesskadeerstatning, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby, som prosederte saken sammen med LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. Bestemmelsene om yrkesskadeerstatning reguleres dels i lovverket og dels i tariffavtalen mellom KS og LO-kommune. KS tolket tariffavtalen slik at yrkesskadeerstatning ikke skulle utbetales før det forelå et endelig vedtak om uførepensjon. En slik tolkning ville betydd at mennesker med midlertidig uførestønad eller arbeidsavklaringspenger ikke ville ha krav på erstatning selv om de hadde et trygdevedtak på at de var yrkesskadd. Med dagens regler ville det føre til at mange eldre arbeidstakere ikke kan rekke å få varig uførepensjon før de går av med ordinær alderspensjon. Etter tolkningen til KS ville disse eldre arbeidstakerne ikke fått rett til yrkesskadeerstatning etter tariffavtalens bestemmelser. Gjelder også uførestønad Et viktig aspekt ved dommen er at den gjør tariffavtalen robust i forhold til framtidige endringer i folketrygden. En eventuell innføring av uførestønad i stedet for uførepensjon vil fortsatt utløse rettigheter etter tariffavtalens bestemmelser, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet. I skolen

10 Spesialpedagogikk Ønsker tidlig innsats Tekst og foto: SIDSEL VALUM Endringer i Opplæringsloven og omorganisering av Statped er blant forslagene i stortingsmeldingen «Læring og fellesskap», som ble lagt fram i april. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Vi ønsker å ha den breie innfallsvinkelen til diskusjonen om spesialpedagogikk, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen da hun la fram Stortingsmelding nr. 18 «Læring og fellesskap» ( ) i Oslo 8. april. Hun tilføyde at et bredt kunnskapssyn, bredt normalbegrep og tidlig innsats vil redusere behovet for spesialpedagogikk senere. Behovet øker Stortingsmeldingen er den første om det spesialpedagogiske området siden Den er en oppfølging av Midtlyng-utvalgets innstilling, NOU 2009:18 «Rett til læring». Kunnskapsministeren viste til at prosent av barn og unge trenger ekstra hjelp og støtte kontinuerlig eller over tid. Lærevansker kan utvikles og forsterkes over tid, påpekte kunnskapsminister Kristin Halvorsen, og understreket betydningen av å fange opp behov for spesialundervisning tidlig. Skolen Meldingen foreslår at kommunene og fylkeskommunene får plikt til å vurdere og eventuelt prøve ut tiltak i ordinær opplæring før de kan be om bistand fra PP-tjenesten. Programmet «Vi sprenger grenser» skal innføres for å gi veiledning om blant annet individuelle opplæringsplaner. TIDLIG INNSATS: Stortingsmeldingen legger vekt på tidlig innsats. Mange fanges opp for sent, sa Kristin Halvorsen, og viste til at tre ganger så mange på tiende trinn som på første trinn får spesialundervisning. Programmet er ifølge departementet et tiltak for å styrke oppfølgingen av barn og elever med generelle lærevansker og utviklingshemninger, med bistand fra Statped. Ifølge Kunnskapsdepartementet er målet å forbedre skolens arbeid med tilpasset opplæring og å unngå at for mye ressurser flyttes fra ordinær opplæring til spesialundervisning. Kristin Halvorsen trakk fram at meldingen ønsker å styrke teamet rundt Utreder «Læringsboka» læreren gjennom blant annet en mer målrettet bruk av assistenter i skolen. Det er foreslått en egen bestemmelse om assistenter i Opplæringsloven for å definere deres rolle tydeligere. Kunnskapsministeren viste til at antall assistenter i skolen er doblet på få år, og at de er fagarbeidere som utfører en viktig jobb i skolen. Hun frykter at de i mange tilfeller blir pålagt pedagogiske oppgaver som læreren skal utføre, og viste til at assistentenes oppgaver i dag ikke er presisert i Opplæringsloven. Barnehagen Departementet går inn for endring i Barnehageloven ved å innføre bestemmelser om spesialpedagogikk. Det tas også sikte på at utdanningen skal styrke førskolelærernes kompetanse i å fange opp og følge opp barn med særlige behov. Kunnskapsdepartementet går inn for at alle barn skal få et tilbud om frivillig språkkartlegging i barnehagen, og har nedsatt en ekspertgruppe som skal vurdere forskjellige verktøy for språkkartlegging som brukes i barnehager i dag. Utvalget skal høsten 2011 legge fram forslag til verktøy for språkkartlegging i barnehagen. Kunnskapsdepartementet har bestilt en utredning for å vurdere å innføre en prøveordning med «Læringsboka», som Skolenes landsforbund har gått imot. Av stortingsmeldingen «Læring og fellesskap» går det fram at Kunnskapsdepartementet ønsker å vurdere en prøveordning med Læringsboka. I stortingsmeldingen vises det blant annet til skoleeiers ansvar for å følge opp elevers utvikling og læring gjennom underveisvurdering. Departementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å undersøke systemer for dokumentasjon og oppfølging av elevers læring og utvikling som eksisterer i norske kommuner og fylkeskommuner i dag, samt liknende systemer i andre land. Elevplaner i Danmark og utviklingsplaner i Sverige er spesielt nevnt i stortingsmeldingen. «Oppdraget skal inkludere en vurdering av konsekvensene for lærernes tidsbruk ved en eventuell innføring av en læringsbok,» står det i meldingen. 10 I skolen

11 Tillitsvalgt i SL Med hammer og sag I fritida liker Astrid Sebulonsen å svinge hammer og sag. Som tillitsvalgt er hun kjent for å være positiv og engasjert. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Astrid Sebulonsen bor litt nord for Tromsø sentrum og har vært medlem av Skolenes landsforbund (SL) siden slutten av 1990-tallet. Omfavna av yrkesfaglærere I mars representerte Astrid Sebulonsen Troms SL i landsstyret til Skolenes landsforbund. Hvorfor SL? Jeg ble rekruttert av en drivende dyktig kar da jeg begynte å jobbe som lærer. Som ung akademiker ble jeg omfavna av en gjeng yrkesfaglærere. De snakket om så mye mer enn bare det å være lærer. Andre lærerorganisasjoner var mer ensidig opptatt av lærerens stilling. I SL ble det reist mange andre problemstillinger som jeg syntes var spennende. Det er den eneste fagforeningen jeg har vært med i. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Masse kunnskap om arbeidslivet, sier Astrid, og tilføyer med en latter: Og noen ganger dårlig nattesøvn og angst i magen! Største utfordringen som tillitsvalgt? Som tillitsvalgt i skolen må jeg ofte tøyle min dårlige samvittighet. Det skjer spesielt når jeg må bruke hovedavtalen til frikjøp, fordi det blir satt inn vikarer og studentene blir frustrerte fordi faglærer ikke er til stede. Godt klima Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag i din kommune? Ja, vi har godt samarbeid med Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Nito, som har en del yrkesfaglærere som medlemmer. Vi har godt klima mellom tillitsvalgte, og det gjør at vi som nest største skoleorganisasjon blir tatt med og hørt. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Med fare for å trampe i klaveret så er jeg veldig opptatt av kvalitetssikring, struktur og system. Hvis arbeidsgiversida legger til rette og sørger for at lærere og de som jobber i skolen har ryddige arbeidsforhold og orden på ting, vil andre ansatte i skolen kunne bruke mer tid på kjerneoppgaver. Jeg tror frustrerte medarbeidere blir umotiverte medarbeidere, og det er vi ikke tjent med. Hvilken bok leste du sist? «The Lost Symbol» av Dan Brown. Det er en kriminalroman med full fart, men ikke spesielt god. Glad i å snekre Gir media et rettferdig bilde av lærerne og skolehverdagen? Jeg synes det har dreid i retning av et mer rettferdig bilde. Lenge var det skjevt, men jeg synes det er blitt mer nyansert. De siste par årene er det trukket fram at også foreldre må ta ansvar når samfunnsutviklingen går i en bestemt retning. En periode var gjengangeren at bare lærerne er faglig sterke, så blir alt så vidunderlig. Vi har en økende elevgruppe som krever spesped, og jeg ble rasende da jeg som engelsklærer fikk tilbud om dagskurs om «musikken i det engelske språk», når jeg hadde bedt om å få kurs om dysleksi og ulike ikt-hjelpemidler som kan få disse elevene igjennom. Hva gjør du i fritiden for å hente nye krefter og inspirasjon? Lærer og tillitsvalgt: Astrid Sebulonsen (35) er hovedtillitsvalgt for Skolenes landsforbund i Troms fylke. Trener på ski og styrketrening. Jeg er veldig glad i å snekre! Jeg og jentungen har et totrinnsprosjekt ovenfor huset. Vi bygger hengebru og et utkikkstårn i en stor gran, det skal bli en diger hytte som min far snekkeren og svigerfar maskinisten ikke får lov til å blande seg bort i! Astrid Sebulonsen Alder: 35 Sivilstatus: Forlovet med SL-eren Geir Gabrielsen. To barn, en datter på ti og en sønn på ett. Arbeidsplass: Engelsklærer på den tekniske fagskolen Tromsø maritime skole. Tillitsverv: Hovedtillitsvalgt i Troms fylke. I skolen

12 MOBILKAMERA: Elever ved Persbråten videregående skole har kurs hvor de lærer å bruke mobiltelefonkameraets finesser, i tillegg til bildeetikk og bildeestetikk. Mobil-kunst på timeplanen 15O Vg1-elever på program for studiespesialisering ved Persbråten videre gående skole i Oslo deltok i april i kunstprosjektet «Se meg» i samarbeid med Nasjonal museet og fotokunstner Eivind Lentz. Tekst: SIDSEL VALUM Foto: CLEMENS SAERS I skolen er som snarest innom i mars da fotokunstner Eivind Lentz instruerer E-klassen i Vg1 Studiespesialisering i bruk av mobilkamera til å knipse bilder for å lage egne kunstverk. Med den engasjerte bergenseren som pådriver og veileder, blir det som for mange er favorittdingsen, mobiltelefonen, et verktøy elevene skal lære å bruke optimalt og med vett og forstand. Opp på pultene! beordrer Eivind Lentz. Elevene klatrer opp og zoomer ham inn fra en litt uvanlig vinkel gjennom linsene til mobilkameraer i alle slags kule modeller og farger. I løpet av de to ukene kunstprosjektet pågår, har alle de fem klassene i Vg1 Studiespesialisering til sammen tre timer sammen med fotokunstneren Eivind Lentz. Ved oppstart av prosjektet er alle elevene samlet, og i løpet av de følgende ukene har han to dobbelttimer med hver klasse. Med fotokunstneren Lentz som los, MOBILKUNST: Kunstneren Eivind Lentz får elever til å stå på pultene for å fotografere fra en uvant vinkel i prosjektet «Se på meg» på Persbråten videregående skole. Foto: Sidsel Valum. blir elevene geleidet gjennom emner som visuell kommunikasjon, bildeestetikk, etiske grenser for bruk av bilder, opphavsrett til bilder og forholdet mellom privat og offentlig sfære. Elevene får i oppgave å bruke mobiltelefonkameraet til å portrettere seg selv. De skal sette sammen fire bilder hentet fra deres egen hverdag, med temaene «selvportrett», «interessen min», «maten min» og «hjemmet mitt». Fem vinnere blir så kåret av en jury. Elevbildene blir trykket i høykvalitet og montert i rammer. Til slutt blir alle bildene hengt opp på en vegg til en utstilling på skolen. Eivind Lentz konstaterer at bildet er en viktig del av den digitale kommunikasjonen til ungdom. Han synes det er viktig at skolen gjør elevene rustet til å være bevisste formidlere og mottakere i strømmen av bilder som preger deres hverdag. I den nye digitale verden er ungdommene «de innfødte». De bærer med seg mobiltelefoner og ikke kulepenner eller blyanter som tidligere generasjoner, sier Eivind Lentz. 12 I skolen

13 Kunstprosjekt Kunsten inn i klasserommet Gjennom prosjektet «Ukens kunstverk» løfter lærerne ved Persbråten videregående skole kunstverk fra ulike epoker og retninger ned fra galleriveggen og inn på elektronisk tavle i klasserommene til bruk i undervisning i flere fag. På en stor flatskjerm ved inngangspartiet til Persbråten videregående skole vises ukentlig ett kunstverk, gjengitt i bilde med høy kvalitet. På en mindre skjerm på veggen ved siden av beskriver teksten kunstverket. I den første uken av april var det elevenes egne bilder som ble vist på skjermen, i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo. De fem vinnerbildene fra prosjektet «Se meg» ble da vist, og juryens begrunnelse for hvert av vinnerbildene ble samtidig vist på den lille skjermen. Kunstkalender På skolens hjemmeside er bildene lagt ut. Der ligger også en kunstkalender med oversikt over kunstverkene som skal vises gjennom hver uke i hvert kvartal av året. Kunstverkene og oppgaver og informasjon knyttet til hvert av dem laster lærerne inn på elektronisk tavle i klasserommene, til bruk i undervisningen i språkfag, matematikk eller samfunnsfag. Det er et treårig pilotprosjekt. Ukekalenderen er tilgjengelig på hjemmesiden til Persbråten videregående skole og ukenskunstverk.no, og alle skoler kan klikke seg inn, sier avdelingsleder Inger-Grethe Solstad ved Persbråten videregående skole. Hun er trinnansvarlig for Studiespesialisering Vg1 og fagansvarlig for realfag ved Persbråten videregående TRENER: Fotokunstner Eivind Lentz (til høyre) er modell mens eleven utforsker bruk av mobiltelefon-kameraet. skole, og forteller dessuten at hun har vært medlem av Skolens landsforbund helt siden forbundet nylig var stiftet på begynnelsen av 1980-tallet. Hun understreker at det er frivillig for lærerne om de ønsker å gjøre bruk av kunstverkene i undervisningen. Noen bruker dem hver uke, mens andre bruker dem sjeldnere. Nasjonalmuseet Idéen til prosjektet oppsto da Persbråten skole flyttet inn i nye lokaler. Vi fikk en helt ny skole, etter min mening Oslos fineste, og jeg tenkte at her kan vi ikke henge opp gamle litografier på veggene, sier lektor i engelsk og fransk Tove Magnus, som er pedagogisk ansvarlig for kunstprosjektet og tidligere avdelingsleder ved Persbråten videregående skole. Hun kontaktet Nasjonalmuseet, som tente på ideen om et samarbeid med skolen. Jeg er dypt imponert, ikke minst over hvordan språklærerne har greid å bruke bilder til å diskutere det de I skolen

14 PROSJEKT: Fotokunstner Eivind Lentz til høyre. Prosjektet «Se meg» er utviklet for skolen i regi av Den kulturelle skolesekken. ser på fremmede språk. De har brukt kunstverkene som utgangspunkt for en fri samtaleform om hva elevene føler og tenker når de ser på bildene, sier seniorkurator for formidling, Frithjof Bringager, ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo. Han har samarbeidet nært med Persbråten videregående skole i prosjektet, som startet høsten 2008 og har pågått i en utviklingsperiode på tre år. Nasjonalmuseet finansierte innkjøp av skjermene som bildene vises på. Museet har stilt som krav at bildene skal vises på en egen kunstskjerm som ikke er en tv, men en monitor som gjengir bildene med høy kvalitet, og at skjermen ikke skal brukes til andre formål. Når bildene ikke vises, skal skjermen være svart. Frithjof Bringager har også bidratt med tekster som gir informasjon om kunstverkene til bruk i undervisningen. Vi har utformet kunstkalenderen på grunnlag av en bildebase fra Nasjonalmuseet med 100 klassiske kunstverk av gammel og nyere dato, fotografier, installasjoner og videoer. KUNSTSKJERM: Ukens kunstverk vises på egen, stor kunstskjerm. Tekstene er skrevet av Nasjonalmuseet, tilpasset ungdommene,og vi har organisert hvilket fag som passer bildene innenfor samfunnsfag, språkfag og matematikk. Et lærerteam ved skolen har laget oppgavene, forteller Tove Magnus. Nå skal vi evaluere prosjektet. Persbråten videregående skole har en ledelse som fra starten av har vist interesse for prosjektet, og ildsjeler som har drevet det fram, understreker Frithjof Bringager. Han ser for seg at prosjektet etter hvert kan bli brukt av skoler over hele landet, som kan kombinere det med å trekke lokale kunstnere inn i undervisningen og besøk i lokale gallerier. Flere skoler med Gjøvik videregående skole i Oppland, Olsvikåsen videregående skole i Loddefjord bydel i Bergen kommune i Hordaland og spesialskolen Eikelund videregående skole knyttet til Gaustad sykehus i Oslo er tre andre skoler har allerede har eller er i ferd med å bruke Ukens kunstverk, med tillatelse fra Nasjonalmuseet til å benytte digitale bilder fra den digitale bildebanken. Kravet fra Nasjonalmuseet til skolene har vært at de har store bildeskjermer med høy kvalitet som bare brukes til å vise bildene på. Det blir interessant å se hvilke erfaringer skolene gjør. Jeg er særlig spent på hvordan Ukens kunstverk vil bli brukt i formgivningsfag, men jeg tror at det er i studiespesialiserende program det vil ha størst muligheter for å bli brukt, sier seniorkurator for formidling Frithjof Bringager ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo. 14 I skolen

15 Kunstprosjekt Bilde og budskap Her er to bilder som kan brukes i undervisningen, som kan skape utgangspunkt for ulike samtaler i klasse rommet om både billedkunst og miljøtrusler mot vår natur. Om bildet til Rolf Groven skriver seniorkurator for formidling Frithjof Bringager ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo: To jenter kledd i gammeldags beltestakk og med tresko hviler seg ved en skigard ute i et frodig, grønt landskap. I Grovens bilde ser en av dem ut over en fire felts motorvei som slynger seg innover mot horisonten. Det er tydeligvis rushtid, for bilene står tett den ene veien. Den andre jenta snur seg mot venninnen, kanskje med en litt misfornøyd kommentar? I bakgrunnen fortsetter de grønne jordene langs motorveien, med en bondegård helt til høyre. I horisonten dukker det opp noen store piper som spyr ut røyk fra et atomkraftverk. Bildet er satt sammen av ulike elementer, dels hentet fra et nasjonalromantisk maleri, dels fra fotografier, smeltet sammen ved hjelp av moderne datateknologi. Dermed understrekes kontrasten mellom nytt og gammelt, malt og fotografert, grønt og grått, natur og teknologi, romantisk drøm og dagens virkelighet. De to jentene, lånt fra Erik Werenskiolds bilde malt i 1883, har neppe kunnet forestille seg hvordan industrisamfunnet kom til å true både mennesker og natur. For å understreke budskapet har Groven på tre lastebiler satt inn skilt med påskriften CO2. ORIGINALEN: «Fra Telemark», Maleri av Erik Werenskiold, som er del av den permanente utstillingen til Nasjonalmuseet. Foto: NASJONALMUSEET FOR KUNST, ARKITEKTUR OG DESIGN MILJØBUDSKAP: I denne datacollagen laget i Photoshop har billedkunstneren Rolf Groven brukt maleriet av Erik Werenskiold sammen med elementer fra fotografier for å skape et helt nytt kunstverk med sitt eget budskap. Dette bildet finnes bare som et digitalt bilde. (Bildet er gjengitt med tillatelse fra Rolf Groven.) «Eg lagar ikkje bilete for å provosere, men det blir kanskje oppfatta slik fordi motivvalet mitt ofte er opprivande hendingar i samtida. Men eg likar at det blæs litt kring meg. Då har eg den gode kjensla av å leve og at eg gjer nytte for meg.» Uttalelse av Rolf Groven I skolen

16 Leserbrev SL og LO må på banen! LO er nærmest usynlig i samfunnsdebatten når det gjelder skolepolitikk, skriver lektor Sveinung Gundersen i dette innlegget. Han har følgende oppfordring til LO og SL: Kom på banen, still krav til regjeringa, lever skolepolitikk og gi makta tilbake til lærerne slik at de kan videreutvikle det didaktiske arbeidet i skolen. Norge er flere ganger kåret til å være et av verdens beste land å bo i. Vi har det godt i Norge, de fleste av oss. Et av de store politiske løftene i etterkrigstidens Norge er sosialdemokratiets enhetsskole. Det gode skolepolitiske arbeidet som ble meislet ut av fagbevegelsen og som ble godkjent på landsmøtet i Det Norske Arbeiderparti, står det stor respekt av. Ikke minst skolemannen og skolepolitikeren Hans Østvold (sekretær i Steenkomiteen) som er «far» til den videregående skolen er et eksempel på dette. Steenkomiteen viser et solid politisk håndverk der tenkning, innsikt og ideologi er forankret som viktige elementer i en sosialdemokratisk skolepolitikk. Med andre ord en politikk med substans. Rapportering og kontroll I dagens skole-norge kommer 6-åringene springende nysgjerrige og inspirerte til skolen. Etter 10 år går stadig flere ut av skolen demotiverte og desillusjonerte. Frafallet i videregående opplæring er skremmende høyt. Det er åpenbart at stadig flere av elevene ikke opplever skolen som menigsfull. Sveinung Gundersen, lektor ved Frøya videregående skole. Plasstillitsvalgt SL. For oss som jobber i skolen, er det også åpenbart at læringsarbeidet kunne vært gjennomført på andre måter enn dagens stringente systemtekning. Men vi er fratatt muligheten til å videreutvikle skolens innhold. Dette skal nå høyskoler og universiteter gjøre for de skal selge studiepoeng til skoleeier. Videre bruker vi mye av tida vår til rapportering og kontroll, noe som omtales som New Public Management. Det oppsiktsvekkende i denne situasjonen er at vi har en rødgrønn flertallsregjering som nå sitter i sin andre periode. De har makt til å utøve politikk. Men når du samtaler med skolepolitikere i denne regjeringa, er de unnvikende. De viser ofte til Utdanningsdirektoratets makt og myndighet. Til det er å si at vår nasjonalforsamling står over alle direktorater og foretak. Dette handler om evne og vilje til å utøve politikk. Usynlig LO På samme måte kan en si om LO. De er nærmest usynlig i samfunnsdebatten der stadig større grupper av barn og unge har det vanskelig i skolehverdagen. I Nord-Trøndelag hadde vi en eminent senterpartipolitiker, nå avdøde John Leirfall. Han var ikke fornøyd med partiets engasjement i regjeringa og uttrykte på landsmøtet til Senterpartiet følgende: «De må sjå og kom dåkk ut på banen, kara!». Det samme vil også jeg si til LO/SL. Kom på banen, still krav til regjeringa, lever skolepolitikk og gi makta tilbake til lærerne slik at de kan videreutvikle det didaktiske arbeidet i skolen. Det er vi som jobber med elevene, som ser elevenes opplevelse av skolehverdagen. Vi har innsikt i fenomenet læring at mennesker lærer på ulik måte og i ulik takt. Vi erfarer gang på gang at elever som mislykkes i skolen, lykkes i læra ute i bedrifter. Noen har tatt til orde for å utvide allmenndanningsbegrepet ved å innføre praktiske fag i skolen. At vi børster støv av Kerschensteiners tenkning og reformarbeid. Men da må lærerne få jobben med å utvikle det didaktiske arbeidet i samspill med elever, foresatte og skoleeier. Sveinung Gundersen Kunnskapens tre fint med dokumentasjon på data no veit eg at elevane er registrerte brukarar/konsumentar av opplæring samt frukt og grønt og at alt eg har gjort i skolestova i 30 år er registrerte avvik dette hadde eg aldri visst om vi ikkje hadde hatt tre konsulentar/rådgjevarar per lærar når eg står på hovudet er eg eit tre all næring går oppover ut mellom beina og tærne Hans Anton Grønskag 16 I skolen

17 for Supertanker Nå har alle råd til å ikke finne seg i det. Er du medlem i et LO-forbund kan du få din egen advokat, også privat. Advokatforsikring koster 110 kroner i måneden og gir deg hjelp hvis du trenger juridisk bistand. Les mer på lofavor.no, send sms ADVOKAT til 2440 eller ring

18 Kontakt SL Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse: Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Gateadresse (privat):... Postnr./-sted:... Arbeidssted:... Lønnskontor:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: , Telefaks: E-post: Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret Forbundsleder: Stein Grøtting, forbundskontoret 1. nestleder: Anne Finborud, forbundskontoret 2. nestleder: Geir Granås, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g.skole Aust-Agder, Ninni Jensen, Bodø v.g.skole Nordland, Mieke Magnusson, Engerdal barne- og ungd.skole Hedmark, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g.skole Oslo, Terje Moen, Ladejarlen v.g.skole Sør-Trøndelag. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Marit Gislesen, Tinius Olsen skole Buskerud, 2. Rolf Rotmo, Verdal v.g.skole Nord-Trøndelag, 3. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g.skole Finnmark, 4. Arne M. Sirevåg, Bergen Maritime v.g.skole Hordaland, 5. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms, 6. Erna Hamrum, Luster v.g.skole Sogn og Fjordane. Øvrige landsstyremedlemmer: Steinar Betten, Kr.sund v.g.skole Møre og Romsdal, Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.skole Vest- Agder, Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.skole Telemark, Arnt Begby Karlsen, Andebu Komp.senter Vestfold, Sven Berggren, Valdres v.g.skole Oppland, Erik Hoff, Vestby v.g.skole Akershus, Petur Halldorson, Kruseløkka ungd.skole Østfold. Forbundssekretærer: Gunnvor Sen, Bjørn Henriksen, Brit Langvik forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg - kontorfullmektig, Irene Machac - førstesekretær, Svetlana Mitic - regnskap SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Anna Christine Stenersen Hovet, Bestum skole, Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Østfold: Daniel Lien, Askim v.g.skole, pb G, 1801 Askim, T: / , Akershus: Erik Andre Hoff, Espensvei 18, 1445 Heer, T: , Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , Hjemmeside: Hedmark: Hege Ekblad, Stange v.g.s. T: , Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , Buskerud: Marit Gislesen, Buskerud fylkeskommune. T: / , Vestfold: Anne Lise Olafsen, Orerønningen ungd.skole, pb 1010, 3194 Horten, T: /70, M: , Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , Hjemmeside: Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Magnar Aase, Eid v.g.s, T: , Møre og Romsdal: Steinar Betten, Kristiansund v.g.skole, 6514 Kristiansund, T: , Sør-Trøndelag: Terje Moen, Ladejarlen skole. T: , Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Troms: Asbjørn Pettersen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø, T: , Finnmark: Matti Sipinen, Tana v.g.skole, 9845 Tana, T: , 18 I skolen

19 spør sl Trenger advokathjelp Jeg hadde en uoverensstemmelse med min rektor for noen dager siden. Vi ble ganske hissige begge to, og han sa noe som indikerte at han ikke ville ha meg der mer. Jeg har ikke hørt noe etter det, men er nå nervøs for at jeg skal bli sagt opp. Jeg trenger å snakke med en advokat øyeblikkelig for å kunne slå tilbake hvis det blir noe. Kan dere sette meg i kontakt med forbundets advokat? Lærer SVAR: Dessverre er ikke systemet slik at medlemmer kan be om bistand fra advokat etter eget ønske. Hvis man har trøbbel på arbeidsplassen, må man henvende seg til sin nærmeste tillitsvalgte, enten det er på eget arbeidssted eller i kommunen, eventuelt kontakte fylkeslagets leder. Disse vil da være dine «advokater» i enhver sak som oppstår. Først hvis de lokale tillitsvalgte mener at det er nødvendig, blir saken sendt til forbundet som deretter tar seg av saksbehandlingen og eventuelt sender den over til LOs juridiske avdeling. Det er SL som bestemmer om advokat skal inn i bildet. Slik du framstiller det, har du ingen sak i øyeblikket, så det er derfor utelukket at SL vil sette advokat inn på nåværende tidspunkt. Men SL vil alltid være klar til å gi deg råd, så det er bare til å kontakte dine lokale tillitsvalgte, eventuelt sende inn en forespørsel til en av oss i denne spalten! Gunnvor Sen Lønn for sfo-leder? Hva er rimelig lønn for ufaglært SFO-leder med full ansiennitet? Linda SVAR: Du gir svært få opplysninger, slik at det egentlig er litt vanskelig å svare deg, men jeg forutsetter at det er en kommune som er din arbeidsgiver. Vi må da se i hovedtariffavtalen for KS. Der er minstelønn for ufaglært arbeider med full ansiennitet (20 år): kroner ,-. Hvis du med full ansiennitet mener 10 år, så er lønna: kroner ,-. Siden du er leder skal du tjene mer enn dem du leder, så hvis noen tjener mer enn det jeg skrev ovenfor, så skal du ligge over. Det står i hovedtariffavtalen, men det står ingenting om hvor mye du skal ligge over! Det forhandles lokalt og det er bare tilfeldig hva jeg kjenner til av slike lønnstillegg. Jeg kjenner til at noen SFOledere får kroner ,- i «ledertillegg» og noen får mer. Det finnes også SFO-ledere som er plassert i en bedre betalt stillingskode enn ufaglærte, men det er lokale bestemmelser som styrer dette. Du kan eventuelt be din lokale tillitsvalgte finne ut hva som er praksis i din kommune. Det er så langt jeg kan hjelpe deg i dette spørsmålet, men bare kontakt meg hvis det er noe mer du lurer på! Gunnvor Sen Ferieuken for oss over 60 Jeg har orientert min rektor om at jeg kan komme til å si opp fra neste skoleår. Har jeg da bare krav på halv 60-års uke? Jeg kunne jo allerede ha tatt ut denne uka uten å si noe om at jeg ville slutte. En annen kollega som skal gå av til høsten, har fått opplyst at det bare blir halv uke. Hva er rett? «Over 60» SVAR: Alle som er over 60 år i inneværende år har rett på «60-års-uken», uavhengig av når man går av. Men husk at man da blir trukket i lønn for en ukes ferie! Så med mindre du absolutt trenger den uken før sommeren, så kan du la være å ta den. Da får du intet ferietrekk i juni. Men hvis du vil ha den, kan ikke rektor nekte deg. Men han trekker deg, som sagt, i lønn for fraværet! Gunnvor Sen Pensjon Vi har noen som skal gå av med pensjon og/eller AFP til sommeren. De Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Bjørn Henriksen Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: spør om de har rett på hele «gubbeuka» eller om den skal reduseres i forhold til når de går av. De jobber da bare halve året. Hilsen tillitsvalgt SVAR: De har rett på den sjette uken også, selv om de går av midt i året. Poenget er at de blir jo trukket i lønn den uken. Jeg tror ikke alle tenker over at når man har ferie, blir man trukket i lønn. Feriepengene opparbeidet året før skal da dekke bortfall av lønn. Hvis ikke dine pensjonister har absolutt bruk for å ha en ekstra uke fri i vårhalvåret, så ville jeg anbefalt dem ikke å ta ut den uken. Når de da går av 1. juli, blir de heller ikke trukket for juliferien og får full lønn i juni, pluss alle feriepengene fra 2010 utbetalt, og også feriepengene opparbeidet i 2011 fram til de slutter. Så begynner pensjonen å løpe fra 1. juli. Hvis de venter til 1. august med å gå av, blir de trukket for juliferien og pensjonen begynner ikke å løpe før 1. august. Rent tap, med andre ord. Selvsagt kan det ha betydning, slik det ble i fjor, at lønnen blir regulert pr. 1. august eller seinere, men 2011 er et mellomoppgjør, så da skal lønnen reguleres per 1. mai og da får de med seg de siste økningene. Hilsen Gunnvor Sen Brit Langvik Telefon: I skolen

20 Returadresse: I skolen, Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, 0028 Oslo B Glad i lærerjobben Å være medlem av en fag forening handler om noe mer enn bare lønn, sier Marit Lenhartzen (27). Hun er ny i Skolenes landsforbund, og nyvalgt tillitsvalgt ved Malvik videregående skole. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Marit Lenhartzen hadde vært tillitsvalgt i knappe tre uker i en liten klubb med tre medlemmer på Malvik videregående skole da hun i månedsskiftet mars-april deltok på fylkessamling for SL Midt-Norge i Kristiansund. Hit kom hun for å møte tillitsvalgte fra Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, og for å bli bedre rustet til oppgavene hun har foran seg. Trives som lærer Læreryrket er det beste som finnes. Jeg kan ikke tenke meg noe annet yrke. Vi er heldige som får jobbe med ungdom det er en glede og beriker livet mitt, sier Marit. Marit er født i Trondheim, men flyttet fra trønderhovedstaden da hun var tre år. At hun har vokst opp på Åsgårdstrand er ikke lett å høre, da hun stolt har holdt på sin trønderdialekt. Etter fullført videregående skole tilbrakte hun et år ved Sund folkehøgskole på Inderøy i Nord-Trøndelag. Da fant jeg ut hvor glad jeg er i området, slår hun fast. Etter det har hun utdannet seg til lærer med en bachelorgrad i religion og samfunnskunnskap, samt et årsstudium i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo, og senere ett års praktisk pedagogisk utdanning (PPU) ved NTNU i Trondheim. Ble vervet Marit Lenhartzen jobber som lærer ved Malvik videregående skole. Høsten 2010 valgte hun å melde seg ut av Utdanningsforbundet og inn i Skolenes landsforbund. Jeg fikk låne et nummer av I skolen av en kollega. Jeg syntes det var så tydelig hva SL står for og hvilke saker forbundet er opptatt av. For meg handler det å være med i en fagforening om mer enn bare lønn. Det er viktig for meg at en fagforening også jobber politisk, sier Marit. Blant sakene hun er opptatt av, er større lærertetthet. Marit trives i Malvik, hvor hun bor sammen med ektemannen Martin. Når hun kan slappe av fra en travel lærerjobb, er det lydbøker, matlaging, turer og meditasjon som gir rekreasjon for det nye skuddet på stammen i SL Sør-Trøndelag.

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår i Norge

Lønns- og arbeidsvilkår i Norge NORSK Lønns- og arbeidsvilkår i Norge Informasjon til arbeidstakere fra Den tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia og Ungarn Velkommen som arbeidstaker i Norge Fellesforbundet

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Samarbeid skole og arbeidsliv Lektor 2-ordningen. Egil Olsen, Naturfagsenteret 13/9-2012

Samarbeid skole og arbeidsliv Lektor 2-ordningen. Egil Olsen, Naturfagsenteret 13/9-2012 Samarbeid skole og arbeidsliv Lektor 2-ordningen Egil Olsen, Naturfagsenteret 13/9-2012 Norge har underskudd på realfagskompetanse Hvordan kan vi øke antall studenter som gjennomfører realfaglig høyere

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Din forsikring i arbeidslivet. www.parat.com

Din forsikring i arbeidslivet. www.parat.com Din forsikring i arbeidslivet Din forsikring i arbeidslivet Tør du stå alene? Arbeidslivet er i omstilling. Mange opplever det i form av nye eller endrede arbeidsoppgaver, omorganisering av virksomheten,

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Informasjon om tildeling av midler til gjennomføring av etterutdanning for ansatte i PPT på prioriterte områder 2015, kap. 226.

Informasjon om tildeling av midler til gjennomføring av etterutdanning for ansatte i PPT på prioriterte områder 2015, kap. 226. Vår saksbehandler: Kim Asphaug Direkte tlf: 23 30 27 93 kim.asphaug@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.02.2015 Deres dato: Vår referanse: 2015/1245 Deres referanse: Kommuner og fylkeskommuner Interkommunale

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Anders Skyrud Danielsen og Kristin Viko Rasmussen valgt som henholdsvis ordstyrer og referent.

Anders Skyrud Danielsen og Kristin Viko Rasmussen valgt som henholdsvis ordstyrer og referent. Til Landsstyret GU Kopi til Sentralstyret MDG Fra Arbeidsutvalget GU Dato 8.4.2014 Saksnr. Møtedato 8.4.2014 Møtested Partikontoret, Skippergata 33, Oslo Møtetid Kl. 18.00 (17:00 for skolering) Tilstede

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Årsmøte i Norsk Fysikklærerforening, Ås 10. juni

Årsmøte i Norsk Fysikklærerforening, Ås 10. juni Årsmøte i Norsk Fysikklærerforening, Ås 10. juni Det innkalles herved til årsmøte i Norsk Fysikklærerforening i tråd med 8 i statuttene. Årsmøtet arrangeres i forbindelse med "Det lille Fysikermøtet" på

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Ungdommens dokument 2014-2015

Ungdommens dokument 2014-2015 2014-2015 Dokumentet består av handlingsplan for 2014-2015, retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen, det sentrale ungdomsutvalget, utvalgets leder og en oversikt over utvalgets medlemmer. Ungdomskonferansen

Detaljer

Har du rettigheter som elev

Har du rettigheter som elev Rettferdighet 2 Må du godta alt? Dine rettigheter Du har mange rettigheter er du egentlig klar over dem? Ta vare på denne brosjyren, og merk deg hvor du kan ta kontakt dersom du lurer på noe. Du kan tjene

Detaljer

Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsrog og kultur

Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsrog og kultur Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsrog og kultur Fra: Rådmannen Dato: 11.3.2013 Sak: 13/206 Arkiv nr: B05 Dato: 12.3.2013 NOTAT OM VALGFAGENE SKOLEÅRET 2013/14 SAKSUTREDNING: Det er fra Kunnskapsdepartementets

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser.

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser. Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer på, og send inn en rapport før fristen 1. mai. Det er ingen

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November 1. INNKALLING TIL LANDSMØTE Kongsberg vandrehjem, 8-10. November Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN TIL ÅRETS ANDRE LANDSMØTE! 2013 ÅRET MED TO LANDSMØTET Landsmøtet til NCFU

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering av undervisningspersonalet Kjersti Myklebust, KS Forhandling HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen HTA kap. 1 1: Begrepet undervisningspersonalet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo

Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo SAK 1-2011 Presentasjon av nye medlemmer. Kirsti Linde går som 1. vara inn som styremedlem for Anne Grethe Skjærseth, som har fått ny jobb og må trekke seg

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 20.november

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

Mer variert og praktisk skoledag

Mer variert og praktisk skoledag Mer variert og praktisk skoledag Skolefakta pr. august 2012 Antall elever: Barnetrinn: 423 374 Antall førsteklassinger: Ca 60 000 starter nå i høst Ungdomstrinn: 190 960 Videregående opplæring: o 112 171

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Opplæringsloven slår fast: 1-1a. Rett til fysisk aktivitet Elevar på 5.-7. årstrinn

Detaljer

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS KS - kommunesektorens organisasjon Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

lønns- og arbeidsvilkår

lønns- og arbeidsvilkår Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen til NNN Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Steinskjer Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer