Tilstandsrapport for grunnskolen

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune

2 Innholdsfortegnelse 1 Om tilstandsrapporten Sammendrag Forslag til vedtak Visjon og hovedmål Hovedmål Visjon Verdier Satsingsområder Felles satsingsområder skoleåret 14/ Felles prioriterte vedlikeholdsområder Elever og undervisningspersonell Antall elever Årsverk for undervisningspersonale Ressurser personell Lærertetthet Ressurser kompetanse Lærere fordelt på utdanningsnivå Ressurser materiell Digitale verktøy Alstahaug kommunes mål for IKT i grunnskolen Skolebibliotek Dagens situasjon vedrørende skolebibliotek i Alstahaug kommune Samarbeid mellom folkebiblioteket og skolebiblioteket Innkjøp og opprusting av boksamlinger og inventar Kompetanseutvikling for bruk av skolebibliotek Ressurser økonomi Læringsmiljø Elevundersøkelsen Vurdering for læring Hva gjør vi videre med vurdering i Alstahaug kommune? Oppsummering av resultatene Mobbing på skolen... 27

3 9.2.1 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver lesing Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Tilpassetopplæring og spesialundervisning Tiltak for bedre opplæring for alle System for oppfølging (internkontroll) Forslag til vedtak Grunnskolen i Alstahaug kommune skal videre: Kompetansebehov... 55

4 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja Nei X Organisasjonene Ja X Nei Skoler Ja X Nei Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Ja X Nei Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen Ja Nei X 1 Om tilstandsrapporten Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 4 av 56

5 bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne. Dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 5 av 56

6 Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 6 av 56

7 2 Sammendrag Snittet på karakterene etter 10 år grunnskole i Alstahaug kommune har økt for hvert år siden 2011, og har i 3 år vært høyere enn for landet for øvrig. Våren 2015 var snittet på nivå med Resultatene på nasjonale prøver har også vært stigende i samme periode. Spesielt har andelen elever som har blitt løftet fra laveste nivå og et nivå opp, vært bra. Siste år har imidlertid resultatet på 5.trinn vært noe svakere enn tidligere år. Faglig veiledning og tilbakemelding på skolearbeidet er av avgjørende betydning for læringsresultatet. Dette kalles «Vurdering for læring» i skolen, og har stort fokus nasjonalt. Skolene i Alstahaug kommune deltar i satsing på dette området i regi av Utdanningsdirektoratet. Skolene bruker mye tid og ressurser på dette arbeidet. Antall elever er fallende, samtidig som antall elever med vedtak om spesialundervisning er økende. Den store andelen spesialundervisning er en indikator på at opplæringa ikke er god nok for alle elever. Det er sammenheng mellom mobbing og spesialundervisning. Når spesialundervisningen er ekskluderende, underbygger dette ekskludering i barne- eller ungdomsmiljøet for øvrig. Vennskap og felleskap er sentralt for et godt læringsmiljø. Satsing på relasjonskompetanse, vurdering for læring, leseopplæring og klasseledelse må videreføres og utvikles i arbeidet for bedre læring og resultater for elevene. Det er viktig at alle barn og unge opplever å være i fellesskapet. Skolen må fremme felleskap og mangfold for å skape et godt læringsmiljø Forslag til vedtak Skolene i Alstahaug kommune har gjort en god jobb med å styrke vurdering for læring og leseopplæringa. Dette arbeidet skal videreføres i et nytt prosjekt med fokus på god opplæring for alle elever. Grunnskolen i Alstahaug kommune skal videre: Sette fokus på læringsutbytte, for alle elever. Læringsutbyttet fra grunnskolen er viktig for elevens videre mestring i livet. Fokusere på analytisk og situasjonsorientert tilnærming til utfordringer i opplæringssituasjonen, - for lærer, skoleleder, PPT og overordnet ledernivå. Prøve ut kvalitetsvurderingssystem for spesialundervisning gjennom bruk av pedagogiske analysemodeller. Gjøre PP-tjenestens arbeid mer systematisk i klasserommet ved å ha større fokus på ordinær opplæring i sin veiledning og sakkyndige vurdering. Fokus Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 7 av 56

8 skal være eleven i fellesskapet og lærerens tilrettelegging for enkelteleven i et inkluderende fellesskap. Sørge for høy kompetanse i fag og metode hos lærerne. Dokumentert i planlegging og struktur. Ha innholdsmessig fokus på de grunnleggende ferdighetene; lesing, skriving og regning. Bruke forskningsbaserte tiltak for bedre opplæring. Ha fokus på at alle elever skal ha en naturlig plass i fellesskapet. Arbeidet skal beskrives i en egen prosjektplan og gjennomføres over 5 år. Det er ønskelig å få forskning knyttet til utviklingsarbeidet for å få dokumentert utvikling/endringer, og hjelp til å se suksessfaktorer for videre befeste god praksis. Alstahaug kommune skal søke samarbeid med Forskningsinstitusjon, høgskole/universitet, Fylkesmannen og KS for støtte i arbeidet. De nye kravene for å kunne undervises i hovedfagene på barnetrinnet (30 stp) og ungdomstrinnet (60 stp) har skapt behov for videreutdanning og sterkere styring av personalet på grunnlag av formell kompetanse. I løpet av de neste 9 årene må minimum 15 lærere sikre seg 30 studiepoeng i norsk, matematikk og engelsk. Minimum 20 lærere på ungdomstrinnet må skaffe seg 60 stp. i de samme fagene. Det er ut fra dette behov for noe mer midler til kompetanseutvikling fremover i budsjett. Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 8 av 56

9 3 Visjon og hovedmål Hovedmål. Alstahaug kommune har politisk vedtatt følgende hovedmål for grunnskolen: Skolen skal sørge for at eleven blir sett, møtt og utfordret til selv å være aktiv i læringsprosessen, i samspill med andre og alene. Eleven skal møte variasjon som gir mestring og lyst til å utvikle seg Visjon. Skole og barnehage har utarbeidet felles visjon i Alstahaug kommune: Vi vell sjå stjerne viser til at vi vil at barn og unge hos oss skal få skinne med det beste av seg selv, - med sine styrker og kvaliteter. Vi vil at alle barn og unge skal bli sett og få muligheter til å utvikle seg ut fra sine forutsetninger. Barn og unge skal oppleve å være i et varmt fellesskap og skinne sammen og for hverandre Verdier. Følgende verdier er styrende for grunnskole, kulturskole, voksenopplæring og barnehage i Alstahaug kommune: Utviklende Lekende Inkluderende Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 9 av 56

10 4 Satsingsområder FOU-rapporten Kom nærmere, konkluderer med at skolens praksis styrkes gjennom at skolene i sterkere grad samler seg om få prioriterte mål. 4.1 Felles satsingsområder skoleåret 14/15 Vurdering for læring/faglig veiledning: (nasjonal satsing) Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg. Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. God relasjon mellom elev og lærer Godt samarbeid mellom skole og hjem om opplæringen til eleven Ungdomstrinn i Utvikling (nasjonal satsing): Relasjonskompetanse Struktur i klasseledelse Lesing i alle fag Hjelpetjenesten Felles tverrfaglig arbeid for styrket system Input om tverrfaglig samarbeid Input om aktuell problematikk knyttet til bekymringssaker Skolebibliotekutvikling Faglig utvikling av skolebibliotekene Fysisk opprusting av skolebibliotekene Bruk av skolebiblioteket jf Strategiplan 4.2 Felles prioriterte vedlikeholdsområder Kommunal standard for ivaretakelse av elevens psykososiale arbeidsmiljø. Sikre at forhold under opplæringalovens 9a blir ivaretatt, herunder gjennomgå skolenes handlingsplaner Fokus på systematisk holdningsarbeid Fokus på etikk på nett/nettvett spesielt Kommunal standard for leseopplæring: Vedlikeholde oppbygd kompetanse og struktur for leseopplæring, herunder sikre kompetansen hos nyansatte Tydelige føringer i kommunal plan for leseopplæring Fortsatt følge opp resultater fra kartlegginger Ha rikelig og variert litteratur tilgjengelig på alle skoler Digital kompetanse og IKT som verktøy for læring Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 10 av 56

11 Felles definerte ferdighetsmål og progresjon gjennom opplæringsløpet Utnyttelse av digitalt verktøy i opplæringa; brukerkompetansen heves Bruk av It`s Learning Bruk av Digital tavle FEIDE som skolens innloggingsport 5 Elever og undervisningspersonell Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) 5.1 Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert i grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring Antall elever i kommunale grunnskoler I 2003 var det 1147 elever i grunnskolen i Alstahaug. I 2014 var det 897 elever. Det er 250 færre elever på år. Eller nær 22 % færre elever. 5.2 Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 11 av 56

12 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Alstahaug kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 105,4 99,2 106,0 102,8 98,4 Alstahaug kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Andel lærere fordelt på aldersgrupper, Alstahaug kommune Andel lærere som er 60 år og eldre 9,9 Andel lærere som er 50 år og eldre 34,8 Andel lærere som er 40 år og yngre 37,6 Alstahaug kommune har en liten andel lærere som er over 60 år. Ca. 35 %, av lærerne i Alstahaug kommune er over 50 år. Dette er en litt større andel enn snittet for landet som er 32 %. 6 Ressurser personell 6.1 Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 12 av 56

13 Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen over viser lærertetthet inkludert spesialundervisning og styrket tilbud til flerspråklige elever og lærertetthet i ordinær undervisning. Små klasser i små skoler er den faktoren som gir størst utslag for lavt antall elever pr lærer. Lærertetthet i ordinær undervisning er i hovedsak knyttet til klassestørrelse. Skolens evne til å gi tilpasset opplæring i større grad og spesialundervisning i mindre grad, kan bidra til å gi et høyere antall lærere i ordinær undervisning. Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 13 av 56

14 Alstahaug kommune har en større andel flerspråklige elever enn snittet for landet (u/oslo). Dette påvirker lærertettheten. Første tabell under viser lærertetthet uten timer til flerspråklige elever. Øvrige tabeller på lærertetthet er med ekstra timer til denne elevgruppen. Elever pr lærer, all undervisning minus flerspråklige Austbø 5,3 Bjarnetjønna 12,9 Sandnes 11,2 Sandessjøen u.sk. 11,4 Søvik 9,5 Tjøtta 8,4 Ura 11,2 Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet med gruppe (skoler): byskolene Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn byskolene Grunnskole Indikator og nøkkeltall Bjarnetjønna skole - Lærertetthet trinn 12,2 12,5 11,7 12,0 12,0 Sandnes barneskole - Lærertetthet trinn 10,7 10,7 10,7 10,1 10,1 Sandnessjøen ungdomsskole - Lærertetthet trinn 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ura skole - Lærertetthet trinn 10,7 10,8 9,9 10,3 11,1 Bjarnetjønna skole - Lærertetthet trinn 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sandnes barneskole - Lærertetthet trinn 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sandnessjøen ungdomsskole - Lærertetthet trinn 15,2 15,3 13,5 13,0 14,3 Ura skole - Lærertetthet trinn 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 byskolene, Grunnskole, Lærertetthet, Alstahaug kommune har et relativt høyt antall barne- og ungdomsarbeidere (assistenter) i grunnskolen. Barne- og ungdomsarbeidere brukes i 1.klasse og opp mot elever med ekstra stort behov for støtte og spesialpedagogisk hjelp. Morsmålsassistenter kommer også inn under assistentårsverk i undervisningen. Med fokus på av kvalitet i opplæringa, bør det vurderes pedagog foran barne- og ungdomsarbeider i en del av det spesialpedagogiske tilbudet. Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 14 av 56

15 6.2 Ressurser kompetanse Lærere fordelt på utdanningsnivå Alstahaug kommune har en høg andel lærere med pedagogisk høgskoleutdanning. Alstahaug kommune har få ufaglærte lærere. I 2014 var det kun 1,4 % ufaglærte lærere mot 9,1 % i Nordland. Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 92,9 88,1 86,7 87,8 87,2 Alstahaug Kostragr 12 Nordland Landet u Oslo Landet ,1 7,4 6,5 6,8 5,7 6 5,6 4,5 4,2 1,4 Alstahaug Kostragr 12 Nordland Landet u Oslo Landet Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere I basisfagene norsk, matematikk og engelsk hadde Alstahaug kommune tilstrekkelig antall lærere før forskriften ble endret i De nye kravene for å kunne undervises i hovedfagene Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 15 av 56

16 på barnetrinnet (30 stp) og ungdomstrinnet (60 stp) har skapt et behov for videreutdanning og sterkere styring av personalet på grunnlag av formell kompetanse. I løpet av de neste 9 årene må minimum 15 lærere sikre seg 30 studiepoeng i Norsk, Matematikk og Engelsk. Minimum 20 lærere på ungdomstrinnet må skaffe seg 60 stp i de samme fagene. Ansatte med formell undervisningskompetanse som er i undervisningsstilling i grunnskolen Engelsk Matematikk Norsk Ungdomstrinn 60 stp Barnetrinn 30 stp Grunnskole mer enn 30 stp I tillegg har Alstahaug kommune fortsatt spesielt behov for flere lærere med kompetanse innen Fremmedspråk (spansk, tysk, fransk) Grunnleggende norsk (norsk for minoritetsspråklige) Spesialpedagogikk De siste 4 årene har 13 lærere fått støtte til videreutdanning av Alstahaug kommune. 4 av disse har tatt norsk/leseopplæring, 3 har tatt skoleledelse og 2 matematikk. 1 lærer har tatt videreutdanning i fremmedspråk. Dette er ikke høyt nok tempo for å nå tilstrekkelig kompetanse. Det bør derfor legges inn noe mer midler til kompetanseutvikling fremover i budsjett. Ut over de nevnte fagområdene er det et kontinuerlig behov for økt kompetanse innen pedagogikk/didaktikk (klasseledelse og faglig tilrettelegging for fellesskapet og den enkelte elev). Parallelt med at noen lærere tar videreutdanning må det tilbys etterutdanning til alle lærerne, samt drive lærende prosesser i organisasjonen for å ha nødvendig utvikling av kompetansen. Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 16 av 56

17 7 Ressurser materiell 7.1 Digitale verktøy Digital kompetanse er en av skolens fem grunnleggende ferdigheter. Man ser tydelig sammenheng mellom digital kompetanse og læringsresultatene i fag. Det er viktig at elevene har tilgjengelig utstyr av god kvalitet, og at den digitale kompetansen til både skoleledere og lærere er god nok. Indikatoren viser antall elever pr PC Alstahaug kommunes mål for IKT i grunnskolen Skoleeier og skoleledelse skal ha god oversikt over skolenes digitale ståsted Skolenes ståsted og behov for utvikling skal komme klart til uttrykk i planverk og budsjettstyring. Utstyr Norm Tidsperspektiv Lærer PC Elev PC 1 bærbar maskin pr lærer 1 maskin pr 3 elever på barnetrinnet 1 maskin pr elev på ungdomstrinnet Innen 1.mars 2007 Innen Innen Skrivere 1 pr 30 brukere Innen Skanner 1 pr gruppe Innen Digital tavle 1 pr gruppe Innen Projektor Digitale kamera 1 pr 60 brukere Innen Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 17 av 56

18 Alstahaug kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Antall elever per PC Alstahaug kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Nordland fylke 2,2 2,8 2,7 2,8 Nasjonalt Alstahaug kommune skoleeier, Grunnskole, I rapporteringa av digitalt utstyr har det vært ensidig rapportering på PC. Det foregår nå en endring, der en framover må ta høyde for at også lesebrett skal telles med. Skole GSI-tall fra 2012 (kun PC) Innhentede tall fra Alstahaug kommune desember 2013 (kun PC) Innhentede tall fra Alstahaug kommune desember 2013 (PC og ipad) Austbø skole 1,8 1,1 0,8 Bjarnetjønna skole 5,3 2,8 2,0 Sandnes skole 2,5 2,1 1,3 Sandnessjøen 1,3 1,1 0,9 Ungdomsskole Søvik skole 1,8 Ikke fått inn tall Ikke fått inn tall Tjøtta skole 1,5 Ikke fått inn tall Ikke fått inn tall Ura skole 3,1 2,4 2,1 Digitalt utstyr er en forutsetning for å kunne arbeide med læringsmål i læreplanen. Alstahaug kommune har satt en god standard for maskintetthet. Alstahaug kommune nådde sitt mål om 2 elever pr PC allerede i Inkludert PCer til ansatte er det ca 700 PCer ute i skolene våre i dag. Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 18 av 56

19 Alstahaug kommune har i dag en digital tavle pr. ordinært klasserom, i tråd med målsettinga. Dette er et viktig redskap i formidlingssituasjonen generelt, og i arbeid med digital kompetanse spesielt. En PC har en begrenset levetid. Utviklingen går raskt på dette området, og behovene endrer seg fortløpende. Drift av digitale verktøy i skolen er også ressurskrevende. Dette er en utfordring i struktur og i budsjett. Selv om det er organisert med drift fra sentral IT-avdeling er det en nødvendighet å ha et minimum av tid og kompetanse på den enkelte enhet, samt brukersupport. Dette er krevende med mange enheter. Flere skoler bruker I-pad som det viktigste digitale verktøy for eleven. Kommunen har laget omfattende felles planer for måloppnåelse innen digitale ferdigheter (ITtrappa), men planer for digitale ferdigheter har begrenset levetid på grunn av tempoet på utviklingen innen IT. 7.2 Skolebibliotek Skolebibliotekene skal ha som funksjon bla å bidra til å utvikle leseferdigheter, utjevne sosiale og digitale skiller, og styrke informasjonskompetansen hos elever. Norske skoler er pålagt å ha, eller gi sine elever tilgang til skolebibliotek. Skolebiblioteket er et viktig redskap i undervisningen i en rekke fag. Alle elever i grunnskoleopplæringen har lovfestet tilgang til skolebibliotek. (Opplæringsloven 9-2, Forskrift 21). Skolebiblioteket skal utvikles både som kulturbærer og som allsidig og tverrfaglig læringsarena. Forskriften understreker at skolebiblioteket skal kunne brukes aktivt i skoletida som en del av opplæringa, og at biblioteket skal være spesielt tilrettelagt for skolen. Land som har utbygget sine skolebibliotek ligger over gjennomsnittet i Pisa-undersøkelsene. Det er gjennom forskning vist at elevene har ca % bedre resultat på lesetester der skolen har et fungerende skolebibliotek Dagens situasjon vedrørende skolebibliotek i Alstahaug kommune. Alstahaug kommune har store variasjoner i tilbudet mellom skolene. Ura hadde i 2010 en boksamling på ca 500 bøker, mot f eks Søvik skole med bøker. Dette er en stor kvalitativ forskjell i opplæringstilbudet innad i kommunen. Gjennom brukerundersøkelse i skolene våren 07, bekreftet foreldre og elever at litteraturtilbudet i skolene i Alstahaug opplevdes variabelt og for mange nesten fraværende. Etter dette har flere av skolene forbedret sitt skolebibliotektilbud. Flere skoler har også fått på plass programvare for registrering av bøker og for søk. Sandnes barneskole har gjennomført et prosjekt for opprusting av skolebiblioteket som læringsarena, og har deltatt i opplæring for dette. Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 19 av 56

20 Våren 2012 ble Strategiplan for skolebibliotek vedtatt i Alstahaug kommunestyre. Situasjonen vedrørende skolebibliotekene i Alstahaug er fortsatt mangelfull. Alle elever skal ha tilgang til skolebibliotek, og dette har et særlig ansvar for å bidra til å utvikle elevenes ferdigheter i å mestre bruk av kunnskapskilder utover lærebøker og andre tilrettelagte kilder. Kompetanse om bruk av skolebibliotek er like viktig som investering i bøker og digitale medier. Våren 2015 ble det vedtatt et pilotprosjekt på delvis bemannet skolebibliotek ved Ura skole. Det ble også satt i gang opprusting av skolebiblioteket ved Sandnessjøen ungdomsskole. Ura skole og Ungdomsskolen har støttet seg på modellen som beskrevet under. En mulig modell for å komme opp på et minimumsnivå: Samarbeid mellom folkebiblioteket og skolebiblioteket. Biblioteklovens 6 legger føringer for et samarbeid mellom folkebiblioteket og de kommunale skolebibliotekene. Dette er også et godt utgangspunkt for god utnyttelse av økonomiske og faglige ressurser i en liten kommune som Alstahaug kommune. Skolebibliotekene kan faglig driftes av folkebiblioteket. I tillegg må det legges opp til lærerressurs i grunnskolene for oppfølging på den enkelte skole. Ved å ta i bruk biblioteksystemet Bibliofil i skolene får vi en enhetlig bibliotekdrift i kommunen. Opplæring kan løses internt siden folkebiblioteket allerede er brukere av systemet Innkjøp og opprusting av boksamlinger og inventar. Bøker og medier med en grunnstamme på 2500 bøker av allsidig og aktuell kvalitet må etableres på alle større skoler. Når dette er på plass beregnes en tilvekst i tråd med nasjonalt anbefalt minstenorm. Stasjoner for bruk av IKT kan løses gjennom skolens allerede gitte budsjett for IKT, ved prioritering av skolebiblioteket Kompetanseutvikling for bruk av skolebibliotek Det er nødvendig å gi etter- og /eller videreutdanning til aktuelle ansatte for å kunne være i stand til å utnytte de ressurser som ligger i organisasjonen og forvalte eventuelle nye midler på en god måte. Økt kompetanse er også først og fremst et behov for å få skolebibliotekene opp å gå som integrerte læringsarenaer i den daglige opplæringen. Opprettelse av en nettverksgruppe mellom skolene kan være nyttig i arbeidet. Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 20 av 56

21 8 Ressurser økonomi Økonomi blir i hovedsak rapportert i kommunens ordinære Årsmelding etter regnskap. Netto utgift til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år Alstahaug Kostragr 12 Nordland Landet u Oslo Landet Tallene er fra KOSTRA, for Alstahaug kommune har en større andel av asylsøkere og gjesteelever fra andre kommuner enn de mest brukte sammenligningsgruppene. Dette gir et høyere antall elever enn registrerte innbyggere 6-15 år. Det er ikke øremerkede midler til styrking for flerspråklige elever som er bosatt i Alstahaug. Nødvendig tilrettelegging er kommunens kostnad. Statens finansiering av dette skal være ivaretatt i tildelt ramme til kommunen. Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 21 av 56

22 9 Læringsmiljø 9.1 Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 22 av 56

23 Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering for læring Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Lokale mål Lærerne i Alstahaug kommune skal lytte til og ha respekt for den enkelte elev. Lærerne i Alstahaug kommune skal sette seg inn i elevens forutsetninger for læring. Lærerne i Alstaaug kommune skal ha tydelige faglige forventninger til elevene. Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 23 av 56

24 Lærerne i Alstahaug kommune skal gi tilbakemeldinger til eleven som gir råd om hvordan eleven kan utvikle sine prestasjoner. Mål for elevundersøkelsen er et snitt på over 4. Vurdering for læring. Nasjonalt er det fokus på vurdering for læring. Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Dette er osnå nedfeldt i forskrift til opplæringsloven, 3. Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg. Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Forskning viser at tilbakemelding (fra læreren) til eleven er en av de mest kraftfulle faktorene for læring. (Hattie, 2009) Hvis elevene skal realisere sitt potensial for læring, er det avgjørende at læreren har tydelige faglige forventninger. Studier har vist at når lærere tydeligjør hensikten med aktivitetene, er dette effektfult for læringsutbytte. Ved å vise til hensikten med aktiviteten og samtidig klargjøre forventninger til elevene, får elevene hjelp til å ha et overordnet blikk på egen læring. Forventningene må være relatert til elevens forutsetninger, men relativt sett skal alle elever oppleve høye forventninger. Forskning viser dessverre at skolen ikke signaliserer like klare og høye forventninger til alle elever. God faglig veiledning forutsetter en relasjon med gjensidig tillit og respekt mellom lærer og elev. Alle lærerne i Alstahaug arbeider nå med å styrke sin kompetanse i vurdering og tilbakemelding, gjennom arbeid med relasjonskompetanse, klare mål og konstruktiv tilbakemelding. Lærene skal legge til rette for en undervisning som involverer elevene i egen læring og i andres læring. Eleven lærer best når: 1. Eleven forstår hva han/hun skal lære. 2. Eleven får tilbakemeldinger som forteller han/hun om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Eleven får råd om hvordan han/hun kan forbedre seg. 4. Eleven er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Hva gjør vi videre med vurdering i Alstahaug kommune? Alstahaug kommune deltar i nasjonal satsing på Vurdering for læring. Det innebærer tett oppføling av Utdanningsdirektoratet, og tilførte prosjektmidler. Kommunen har ansatt en egen prosjektkoordinator felles med Leirfjord kommune for å følge opp satsingen. Sluttrapport skal være ferdig høsten Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 24 av 56

25 Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 25 av 56

26 Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Oppsummering av resultatene Faglig veiledning og tilbakemelding på skolearbeidet er av avgjørende betydning for læringsresultatet. Skolene bruker mye tid og ressurser på dette arbeidet. Ungdomsskoletrinnet skårer noe lavere enn barnetrinnet på vurdering for læring. Dette er samme tendens som nasjonalt. Hvis vi ser på et gjennomsnitt gjennom de siste 5 årene, skårer både i 7. og 10.trinn på snitt med landet for øvrig. Alstahaug kommune har en utfordring i å redusere forskjellen i opplevd faglig veiledning mellom gutter og jenter. Forskjellen mellom kjønnene er større i Alstahaug enn for sammenligningsgruppene. Dette gjelder både for 7. og 10.trinn. En større skole i Alstahaug har over perioden skåret høyere enn snittet i kommunen på faglig veiledning. Vi kan se en sammenheng mellom systematisk arbeid med prosesser knyttet opp mot faglig veiledning, samarbeid med heimen, - og resultatene på elevundersøkelsen. Det er et mål å få alle skoler opp til nivå 4 på alle indikatorer i elevundersøkelsen. Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 26 av 56

27 9.2 Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren «Mobbing på skolen» er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden, eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Vennskap og felleskap er sentralt for et godt læringsmiljø. Det er vanskelig å lære på skolen hvis en ikke opplever å ha venner å være sammen med der. Det er en sammenheng mellom mobbing og spesialundervisning. Når spesialundervisningen er ekskluderende, underbygger dette ekskludering i barne- eller ungdomsmiljøet for øvrig. Vi har ved tidligere undersøkelser sett at Alstahaug kommune har hatt økende mobbing ved økt alder. Dette er ikke sammenfallende med landsgjennomsnittet. Resultatet for den enkelte skole kan variere fra år til år. Det er ingen tendens som viser større andel mobbeproblematikk på store skoler enn små skoler. Alle skolene har en utfordring i å skape et inkluderende fellesskap for alle elever. Flere ulike kartlegginger av ungdomsmiljøet viser ekskludering som den mest vanlige formen for mobbing. Elevundersøkelsen viser situasjonen målt hos 7. og 10.trinn. Ung Data undersøkelsene kartla et høyere antall elever som opplevde mobbing i 8. trinn enn 10. Dette kan tyde på at overgangen til ungdomsskolen er spesielt kritisk iforhold til inkludering. Skolene har gjennomført ulike anti-mobbeprogrammer og har alle utarbeidet handlingsplaner mot mobbing. Det gjennomføres behandling etter opplæringsloven 9a med enkeltvedtak, der det er meldt om mobbing. Skolene gjennomfører med ulik hyppighet egne trivselsundersøkelse og spørrerundersøkelser om mobbing i tillegg til den nasjonale elevundersøkelsen. Holdningsarbeid krever langsiktighet, likevel er det grunn til å finne nye perspektiv på våre analyser for hensiktsmessige tiltak. Det forebyggende og holdningsskapende arbeid og et tettere samarbeid mellom foreldrene og mellom heim og skole om det kollektive miljøet, er en viktig faktor for å strekke seg mot null mobbing. Følgende forebyggende og avhjelpende arbeid er satt i system; Trivselsplan Handlingsplan mot mobbing Rutiner for håndtering av meldt krenkende adferd Skolemegling Trivselsledere Fadderordning Holdningsskapende undervisningsopplegg Stor synlighet av tilstedeværende voksne/tilsyn Årlig kartlegging Arbeid med nettvett Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 27 av 56

28 Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 28 av 56

29 Figuren over (hentet fra Ung Data, 2013) viser at ungdomsskoleelever i Alstahaug i større grad er plaget av ensomhet enn snittet for landet. Dette er underbygget av følere undersøkelser etter Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 29 av 56

30 Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Indikatoren «mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 30 av 56

31 Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 31 av 56

32 Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 10 Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 32 av 56

33 nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn 10.1 Nasjonale prøver lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Formålet med kartleggingsprøvene er å undersøke om det er elever som trenger ekstra oppfølging i den aktuelle ferdigheten/faget. Skolen og lærerne skal bruke resultatene fra prøvene til å sette i verk nødvendige tiltak for å følge opp elever som har behov for de. Lesing i alle fag Lesing er en grunnleggende ferdighet som i følge Kunnskapsløftet skal integreres i opplæringen i alle fag. Alle lærere er dermed posisjonert som leselærere med ansvar for lesing i sine fag. Til hvert fag i Kunnskapsløftet er det en beskrivelse av hva lesing i faget innebærer. Matrisen under viser hvilke ulike aspekt ved lesing som skal vektlegges i hvert fag, hvilke teksttyper og hvilke ulike meningsskapende ressurser elevene skal kunne lese. Matrisen viser at elevene skal få møte og bruke et mangfold av tekster i ulike sjangre, og det at de skal få møte autentiske tekster, ikke bare læreboktekster, forsterker skolens mandat om livslang læring. Fag Aspekt ved lesing Teksttyper og meningsskapende ressurser Lese med flyt og forståelse, utforske, Ulike typer engelskspråklige tekster av Engelsk lære av, reflektere, skaffe seg innsikt. varierende lengde og kompleksitet. Fremmedspråk Forstå, utforske og reflektere Stadig mer krevende tekster. Kroppsøving Hente, tolke, forstå informasjon, vurdere Fagspesifikke tekster, kart, symboler Tegn og symboler, ulike tekstuttrykk, Kunst og Tolke, lese og forstå diagrammer, visuelle representasjoner, håndverk bruksanvisninger og arkitekttegninger Musikalske uttrykk, symboler, tegn og Musikk Tolke og forstå, reflektere former for notasjon. Lesing av tekster Faglige tekster: oppskrifter, Granske, tolke, reflektere, vurdere Mat og helse bruksveiledninger, varemerking, kritisk reklame, informasjonsmateriell Matematikk Finne informasjon, forstå og bruke Tekster fra dagligliv og yrkesliv, Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 33 av 56

34 Naturfag Norsk RLE symbolspråk og uttrykksformer, sortere, reflektere, analysere, sammenfatte informasjon fra ulike element, vurdere form og innhold. Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans. Få innsikt, finne informasjon, forstå, forholde seg kritisk og selvstendig til, tolke, reflektere over og vurdere. Oppleve, forstå, innhente informasjon, tolke, reflektere Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet etter informasjon, behandle, bruke informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders relevans, troverdighet og formål. sammensatte tekster som inneholder matematiske uttrykk, grafer, diagram, tabeller, symbol, formler, logiske resonnement. Sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Bredt utvalg sjangre fra nåtid og fortid på skjerm og papir Fortellinger og fagstoff i tradisjonell og multimodal form Faglige tekster, visuelle framstillinger, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart Nasjonale prøver lesing 5. trinn Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Mestringsnivå 1: skåre lavere enn snittet nasjonalt. Det betyr like lav prosent andel elever med svake ferdigheter i lesing som gjennomsnittet for landet. Mestringsnivå 3: skåre på nivå med/over nasjonalt. Det betyr like stor prosentandel gode lesere som gjennomsnittet for landet. Læreren bidrar positivt til elevens opplevelse av mestring Skolen arbeider systematisk og målrettet for å styrke leseferdighetene, på alle trinn. Elevene er kjent med de kompetansemål som eleven skal arbeide mot. Elevene opplever å bli utfordret faglig Lærerne har høy kompetanse i leseopplæring Alle elever har tilgang til et funksjonelt skolebibliotek. Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 34 av 56

35 Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Alstahaug kommune hadde en tydelig effekt av satsing på leseopplæringa, målt i nasjonale prøver på 5.trinn. Også Kommunebarometeret viser til godt og stigende resultat på nasjonale prøver på 5.trinn. Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 35 av 56

36 Fra 2009 til 2012 var resultatet stigende. Dette er sammenfallende med fokus på leseopplæring i perioden 2006 til Fra 2013 må vi dessverre si at tendensen ikke har vært like klar positiv. Vi har imidlertid holdt andelen elever på laveste nivå på et stabilt middels nivå i forhold til snittet for landet. Alstahaug kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 36 av 56

37 Alstahaug kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Elevenes resultater fra nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres gjennom en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Mestringsnivå 1: skåre lavere enn snittet nasjonalt. Det betyr like lav prosent andel elever med svake ferdigheter i lesing som gjennomsnittet for landet. Mestringsnivå 3: skåre på nivå med/over nasjonalt. Det betyr like stor prosentandel gode lesere som gjennomsnittet for landet. Læreren bidrar positivt til elevens opplevelse av mestring Skolen arbeider systematisk og målrettet for å styrke leseferdighetene, på alle trinn. Elevene er kjent med de kompetansemål som eleven skal arbeide mot. Elevene opplever å bli utfordret faglig Lærerne har høy kompetanse i leseopplæring Alle elever har tilgang til et funksjonelt skolebibliotek. Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 37 av 56

38 Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Årets resultat er midt på treet, og akseptabelt. Generelt er målingene på ungdomstrinnet inne i en fase der vi har elever med et relativt godt resultat på 5.trinn. Elevene i 8.trinn her er de samme elevene som skåret godt på 5.trinn i Vi kan likevel ikke si at vi har klart å opprettholde nivået hos disse elevene fra % av elevene var på øverste nivå i 5 trinn, mot 18 % i 8.trinn. 24 % av elevene skåret på laveste nivå i 5.trinn mot 32 % i 8.trinn. (gjelder fortsatt samme elevgruppe). Dataene bør videre brukes til å identifisere forbedringer i opplæringstilbudet på mellomtrinnet. Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 38 av 56

39 Alstahaug kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Alstahaug kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 39 av 56

40 Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 40 av 56

41 Alstahaug kommune har en relativt liten andel elever på laveste nivå. Ca 83 % av elevene skårer på et akseptabelt nivå, og 22 % skårer på høyeste nivå. Dette er litt lavere enn snittet for landet, som er 26 % Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall, måling, statistikk. Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Andelen elever som skårer på de to laveste nivåene er lavere enn landet generelt. Vel 23 % av elevene skårer på de to høyeste nivåene. Dette er relativt mye nasjonalt snitt, som har er på 31 %. Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 41 av 56

42 Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Illustrasjonen under viser varasjoner mellom år. Alstahaug kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 42 av 56

43 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som inngår i læreplanens integretrte kompetansemål i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 43 av 56

44 Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 44 av 56

45 Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 45 av 56

46 Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 46 av 56

47 10.2 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Alstahaug kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 47 av 56

48 10.3 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. 41, , , ,5 38 Alstahaug kommune skoleeier - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Kommunegruppe 12 - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Nordland fylke - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Nasjonalt - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Forskning viser at elever med mindre enn 30 grunnskolepong vil få store utfordringer i å lykkes videre i utdanning og yrkesliv. 30 grunnskolepoeng viser deg å være en kritisk grense. 85 % av elevene med 30 gr.p eller under, lykkes ikke videre med skole og arbeidsliv. Bare noen få grunnskolepoeng til eller fra, kan utgjøre en avgjørende forskjell. Ut fra denne kunnskapen er det viktig ha fokus på resultatene og arbeide for at alle elever når så langt de har potensiale for. Det er viktig at også eleven får kunnskap om at grunnskolens resultater har betydning videre. Resultatet er et samspill mellom skolens tilrettelegging av opplæringa og elevens egen arbeidsinnsats i læringsarbeidet. Grunnskolepoeng kan sees på som elevens «billett» videre ut i livet. I den sammenheng kan det være interessant å se hva våre elever i Alsthaug har å stille opp med i sammenligning med andre ungdommer på Helgeland. Under er det satt opp en sammenligning mellom byene på Helgeland. Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 48 av 56

49 Aksetittel Grunnskolepoeng Alstahaug kommune - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Brønnøy kommune - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Rana kommune - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Vefsn kommune - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt ,2 39,3 38,5 37, ,4 40,7 39,1 39, ,8 40,1 38,5 37, ,9 39,2 39,3 40, ,1 39,2 40,3 38,2 Vurdering 11 Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Skoleporten - Overgangar Enhet: Alstahaug kommune skoleeier Alstahaug kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangar, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 96,1 94,7 97,1 96,8 100,0 Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 49 av 56

50 12 Tilpassetopplæring og spesialundervisning Skolene i Alstahaug kommune har fra 2011 gått i en bratt kurve oppover i antall, og andel elever med spesialundervisning. I 2014 var det 14,7 % av eleven som hadde spesialundervisning. For relativt få år siden lå vi på 8-9 %. Dette er lite sammenfallende med at vi i samme periode har løftet en stor del av eleven fra laveste nivå på nasjonale prøver. Det er derfor nærliggende å se den store andelen elever som har spesialundervisning, som et uttrykk for en mindre vid definisjon av hva som inngår i begrepet ordinær opplæring. Omfattende bruk av diagnoser kan gi en innsnevring av «normalitetsbegrepet». Tall for 2014: Læreren i sin utøvelse av opplæringa, gjør en vurdering av hva som er «innenfor». Skolelederen gjør en vurdering om hva som er innenfor. Sakkyndig instans, PPT, gjør en vurdering av hva som er innenfor og den utøvende vedtaksmyndighet gjør en vurdering av hva som er innenfor. Alle ledd har sin del av ansvaret for vår praksis på området. Forskning viser at spesialundervisning som tiltak for god opplæring ikke virker etter intensjonen. Spesialundervisning i tradisjonell form hemmer god opplæring. Både for den som får spesialundervisning og for de elevene som er igjen i klassen med et fattigere mangfold. Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 50 av 56

51 Det er en sammenheng mellom kvaliteten på den ordinære opplæringa og behovet for spesialundervisning. Når den ordinære opplæringa er god, blir det mindre behov for spesialpedagogisk hjelp. Elevene i Alstahaug har fra 2008 økt gjennomsnittlig grunnskolepoeng for hvert år. Fra 2012 har Alstahaug hatt et snitt som har vært høyere enn snittet for landet. Dette viser at her er flere gode rammefaktorer for et godt opplæringstilbud, og at disse også kan identifiseres og brukes for en styrking av opplæringstilbudet. Vi må også gjøre en jobb for å identifisere svakheter i opplæringstilbudet, med tanke på å kunne gi en god opplæring for alle. Kommunen utnytter ikke sine systemer for å evaluere utbyttet av opplæringen for den enkelte elev fullt ut. Kompetanse i å analysere resultatene i nasjonale prøver, for tilrettelegging for videre opplæring er ikke sikret i rutiner. Dette er en kompetanse som den enkelte skole og lærer må videreutvikle og kvalitetssikre. Kommunen har heller ikke et tilfredsstillende system for å evaluere læringsutbyttet hos elevene som har vedtak om spesialundervisning. Den pålagte årlige evaluering av spesialpedagogiske tiltak beskriver til en viss grad status og lite effekt av tiltak. Spesialundervisning i mindre grupper underbygger også en tendens til ekskludering, - og kan i noen tilfeller sees i sammenheng med mobbing. Ung Data undersøkelsen i 2013 og 2015, viser ekskludering (utestenging, eller blir ikke invitert til å være i lag med) som den mest utbredte formen for mobbing i vår kommune. Elevundersøkelsene viser gjennom flere år en tendens til at andel elever som opplever å bli mobbet øker i ungdomsskolealder. Dette er motsatt tendens av landsgjennomsnittet. Andel barn med vedtak om spesialundervisning er nå Tilstandsrapport for grunnskolen Alstahaug kommune 51 av 56