Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune,

Transkript

1 September, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete

2 målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

3 Innhold Elev og undervisningspersonale Lærertetthet, gruppestørrelser Forholdet mellom lærertetthet i ordinær og spesialundervisning Antall elever, lærerårsverk og assistentårsverk Andel seniorlærere Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Ressurser - materiell Resultater Sammenligning mellom fagområdene for nasjonale prøver Lesing Regning Engelsk Digital kompetanse Karakterer Grunnskolepoeng Gjennomføring til videregående skole Andre innsatsområder Spesialundervisning Fysisk aktivitet Den kulturelle skolesekken System for oppfølging Side 3 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

4 1. Sammendrag og konklusjon Faglige resultater Sluttvurderinga Hovedtrekkene ved sluttvurderingen (standpunktkarakter og eksamen) er at vi er i en utvikling der snittet er økende. Dette ser vi som et resultat av økt fokus på læringsresultat og større grad av målrettet arbeid i systemarbeid. Elevens grunnskolepoeng er på sett og vis dennes billett ut til høyere utdanning. Det må være Alstahaugs kommunes målsetting å gi våre ungdommer den best mulige billett videre ut i livet. Alstahaug kommune har i perioden hatt det laveste snittet på grunnskolepoeng av byene på Helgeland. Men fra resultatet våren 2007 har vi arbeidet oss oppover til et anstendig nivå, som våren 2012 er høyere enn snittet nasjonalt. Jentene har et høyere snitt enn guttene. Dette er i tråd med tendensen nasjonalt. Utfordringen blir å ikke stagnere, men å fortsette denne utviklingen. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Alstahaug kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Nasjonale prøver Resultatene på de nasjonale prøvene i Alstahaug har ikke helt klare sammenhenger med sluttvurderinga. Dette kan være tegn på ulik grad av kompetanse og struktur på ulike nivåer i opplæringsløpet. Det fagområdet som tydeligst har en oppoverstigende kurve i resultatene over siste 5 årsperiode er lesing. Stabiliteten i resultatene kan være en indikator på at opplæringa er kvalitetssikret i struktur og ikke kun opp til den enkelte lærer. Samtidig som lesing er det fagområdet med tydeligst positiv utvikling gjennom perioden, skårer elevene i snitt enkelt år best i regning, både på 5. og 8.trinn. Jentene gjør det bedre enn guttene i lesing og dårligere enn guttene i regning. Jentenes prestasjoner i lesing er sammenfallende med tendensen i landet, men differansen mellom kjønnene er mindre enn nasjonalt. I regning skårer guttene bedre enn jentene på alle trinn. Tendensen synes over alle 5 årene med nasjonale prøver. Dette avviker fra landet for øvrig der gutter og jenter skårer mer likt i regning. Til tross for dette går jentene ut av grunnskolen med høyere grunnskolepoeng (bedre karakterer/eksamen) enn guttene. Lesing Side 4 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

5 Lesing er en grunnleggende ferdighet for å kunne mestre skolens øvrige fag og aktiviteter. Det er derfor av veldig stor betydning at vi får alle elever opp på et nivå der de kan håndtere skriftspråket. I vårt samfunn er kompetanse nøkkelen til mange dører og muligheter, det er derfor viktig at vi har en skole som løfter elevene til høyest mulig mestringsnivå. I skolen starter det med lesing. Alstahaug kommune har over en 6 årsperiode hatt spesiell fokus på å heve kompetansen i leseopplæring i organisasjonen. Skolelederen konkluderer med at det struktur og system i leseopplæringa er blitt forbedret og at den enkelte lærer har økt sin kompetanse på dette området. Hvis dette er tilfellet vil resultatene av dette arbeidet etter hvert gi ytterligere styrket resultater fremover i tid på sluttvurderinga. På 8 trinn skårer vi litt over nasjonalt snitt med 36 % på de to øverste nivåene mot 35,5% nasjonalt. Dette er i tråd med den målet vi har satt oss. Vi har imidlertid fortsatt en utfordring med en større andel elever på laveste nivå. 11,2 % mot 7,8 % nasjonalt. Elever som skårer på nivå 1 vil i praksis vanskelig kunne ta til seg læring gjennom tekst. Dette er en alvorlig situasjon for de 11,2 % av elevene dette gjelder. Det er derfor viktig og nødvendig at vi fortsatt har et fokus på å ha på plass tiltak som vi ut fra forskning har betydning for å styrke leseopplæringa gjennom hele grunnskoleløpet. Utfordringen blir å ikke hvile på laurbærene, men opprettholde denne positive utviklingen. Skolebibliotek Situasjonen vedrørende skolebibliotekene i Alstahaug er svært dårlig sett i forhold til krav i læreplan og opplæringsloven. Alle elever skal ha tilgang til skolebibliotek, og dette har et særlig ansvar for å bidra til å utvikle elevenes ferdigheter i å mestre bruk av kunnskapskilder utover lærebøker og andre tilrettelagte kilder. Tilgang til et levende bibliotek med rikt og variert utvalg av litteratur har dokumentert styrket effekt på leseopplæringa. Dette er derfor et område som skolelederen i Alstahaug har påpekt behov for. Dette tiltaket gjenstår etter 6 år med fokus på leseopplæring. Det er nødvendig å få på plass: 1.Samarbeid mellom folkebiblioteket og skolebiblioteket. 2.Innkjøp og opprusting av boksamlinger og inventar. 3.Kompetanseutvikling Faglig veiledning Studier har vist at lærerens dyktighet i å gi faglig veiledning og vurdering er av stor betydning for elevenes faglige resultater. Elevene i Alstahaug kommune mener at læreren i for liten grad forteller elevene hva de skal gjøre for å bli bedre i faget. Vi ønsker å gi tilbakemeldinger som forteller eleven om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen, og samtidig involverer eleven i å vurdere egen læring, kan dette gi et nytt løft i faglige prestasjoner hos den enkelte. For å oppnå dette er det nødvendig å få et felles arbeid innen: metoder for og kunnskap om tilbakemeldinger i elevens læringsprosess holdning til læring/læringssyn struktur og klasseledelse for styrket sammenheng mellom aktivitet og læringsmål elevmedvirkning i læringsprosessen Et slikt fokus vil ha effekt for alle fag. IKT i skolen Alstahaug kommune nådde sitt mål om 2 elever pr PC allerede i Inkludert PCer til ansatte er det ca 700 PCer ute i skolene våre i dag. Alstahaug kommune har også i dag en digital tavle pr ordinært klasserom, i tråd med målsettingen. Digital kompetanse og bruk av digitale verktøy er en ny utfordring for skoledrift, i struktur og i økonomi. Digitale verktøy representerer en ny løpende utgift. Drift av digitale verktøy krever også en ny type kompetanse og tid til dette i skolen. Dette er forhold som enda ikke er innarbeidet i organisasjonen. Det er nødvendig at: rammer og funksjon til lokal IT-ansvarlig gjennogås. brukerkompetansen heves Side 5 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

6 Skole- og læringsmiljø Alstahaug kommune har gjennom de siste 4 årene hatt relativt høy skår på elevenes trivsel med lærerne. De aller fleste ansatte opplever tillit fra elevene Vi gleder oss over en slik situasjon, samtidig som vi vet at dette ikke beskriver situasjonen for alle elevene. I Alstahaug kommune har det vært en tendens over perioden at antall elever som opplever mobbing er økende i ungdomsskoletrinnet i forhold til barnetrinnet. Dette avviker fra tendens nasjonalt. Det er en tydelig en tendens til økt jentemobbing i ungdomsskoletrinnet. Det er grunn til å se på om det her er sammenheng mellom høyere andel jenter som blir mobbet og bruk av sosiale medier på nett. Denne problematikken vil følges opp i kommende skoleår. Et tettere samarbeid mellom foreldrene og mellom heim og skole om det kollektive miljøet, er en viktig faktor for å strekke seg mot «null mobbing». Det er nødvendig å Sikre at forhold under opplæringalovens 9a blir ivaretatt, herunder gjennomgå skolenes forebyggende handlingsplaner sette inn systematisk holdningsarbeid fokus på etikk på nett/nettvett spesielt Side 6 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

7 2. Hovedområder og indikatorer Visjon og overordnet mål Overordnet mål for skolene i Alstahaug kommune: Skolen skal sørge for at eleven blir sett, møtt og utfordret til selv å være aktiv i læringsprosessen, i samspill med andre og alene. Eleven skal møte variasjon som gir mestring og lyst til å utvikle seg Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Talet på skolar Talet på lærarar med kontaktlærarfunksjon Side 7 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

8 Talet på lærarar Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Alstahaug kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Alstahaug kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Side 8 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

9 Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet med gruppe (skoler): byskolene Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 9 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

10 Skoleåret tall esk spes.undv. Årsverk Elev pr lærer Lærer pr klasse Austbø skole 3,5 6,9 1,2 Bjarnetjønna skole 17,4 14,4 1,2 Sandnes skole 11,2 14,3 1,2 Sandnessjøen ungd.skole 14,8 16,5 1,6 Søvik barne- og ungd.skole 6,7 12,3 1,1 Tjøtta skole 5,0 8,0 1,3 Ura skole 11,2 13,8 1,3 SUM/snitt for kommunen 69,8 13,7 1,3 Nasjonalt 16,7 Skoleåret tall inkl spes.undv. Årsverk Elev pr lærer Lærer pr klasse Austbø skole 3,7 6,3 1,3 Bjarnetjønna skole 19,7 12,7 1,4 Sandnes skole 12,6 12,7 1,4 Sandnessjøen ungd.skole 17,2 14,1 1,9 Søvik barne- og ungd.skole 7,6 10,8 1,3 Tjøtta skole 5,0 8,0 1,3 Ura skole 13,5 11,4 1,5 SUM/snitt for kommunen 88,2 10,8 1,4 Nasjonalt 13,6 Vurdering Det er i gjennomsnitt 13,39 elever per lærer i snitt for landet mot 16,7 i Alsthaug kommune. Det er i gjennomsnitt 16,86 elever per lærer i ordinære undervisningssituasjoner mot 13,7 i Alstahaug kommune. Det har vært en marginal nedgang i tallet på årsverk til undervisning nasjonalt, og en økning i antall assistenter i skolen. Dette er også beskrivende for situasjonen i Alsthaug kommune. Variasjoner i antall barn i hvert kull påvirker selvsagt klassestørrelsene. Dette gir også variasjoner i lærertetthet, som ikke er relatert til prioritering. Når en ser på tall for antall elever pr lærer må en derfor ikke ta dette som en entydig indikator for hvordan skolen eller kommunen prioriterer. Side 10 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

11 Andre forhold som vil påvirke lærertetthet er antall barn med enkeltvedtak om spesialundervisning og morsmål/grunnleggende norskopplæring. Denne ressursen kan i mange tilfeller komme flere elever tilgode, men har som primær funksjon å gi spesiell opplæring til enkeltelever.men en høy andel spesialundervisning kan gi et høyt tall på lærertetthet som ikke er representativt for lærerressursen i den ordinære opplæringa. I diagrammene som vist over er både spesialundervisning, morsmål og grunnleggende norsk tatt med i grunnlaget. Alstahaug kommune har prosentvis høy andel flerspråklige barn (6,8%)sammenlignet med snitt for landet (5,5%) og øvrige sammenligningsgrupper her. Andel spesialundervisning er også noe høyere en snitt for landet. Dette påvirker lærertettheten i undervisningssituasjonen. Det er stor interesse for sammenhengen mellom lærertetthet og elevens læringsresultater. Verken nasjonale eller internasjonale studier viser entydige resultater. Kvantitet erstatter ikke kvalitet hos den læreren den gjelder Personalressurs Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning - Alstahaug kommune skoleeier Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning - Kommunegruppe 11 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning - Nasjonalt Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning - Nordland fylke Antall assistentårsverk i undervisningen - Alstahaug kommune skoleeier Antall assistentårsverk i undervisningen - Kommunegruppe 11 Antall assistentårsverk i undervisningen - Nasjonalt Antall assistentårsverk i undervisningen - Nordland fylke ,6 98,5 98,4 98,7 98,1 98,6 98,4 99,3 97,9 98,3 98,5 98,2 97,4 96,7 97,2 96,6 97,8 98,1 97,9 97,4 96,5 96,1 96,2 96,6 97,6 97,7 97,8 96,9 97,0 95,8 96,1 96, Alstahaug kommune skoleeier, Grunnskole Side 11 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

12 Side 12 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

13 Vurdering Alstahaug kommune har en høy andel lærere med godkjent utdanning. I praksis 100 %. Ufaglærte pr definisjon, er i form av morsmålslærere og korttidsvikarer. Det er en markant overvekt av kvinnelige lærere. Videre fremover ser vi en utfordring i rekruttering ut fra dagens høye gjennomsnittsalder. Samtidig har vi utfordringer i forhold til kompetansebehov. Det er spesielt akutt behov for lærere i fremmedspråk og grunnleggende norsk. For øvrig ser vi av resultatene at realkompetanse i gitte fag, på noen trinn kan se ut til å være svak. Skolelederne har dette fokuset prioritert ved nytilsettinger Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Alle elever skal oppleve å bli sett og ivaretatt. Trygghet i skolemiljøet Etterstrebe gode relasjoner mellom elever og ansatte Rom for utvikling Mål for elevundersøkelsen; en skår på 4,5 Side 13 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

14 Alstahaug kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 14 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

15 Alstahaug kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Men satsingen av tid å penger på skolering trivselsledere, innkjøp av nytt og inspirerende aktiviseringsmateriell synes å ha gitt tydelig uttelling i økt elevtrivsel. Tallene fra elevundersøkelsen viser markert bedre trivsel, og viktigst at ingen elever har havnet i kategorien «trives ikke noe særlig» eller «trives ikke i det hele tatt». Trivselsprogrammet har vist seg ressurskrevende i form av tett engasjement og oppfølging fra skolens ansvarlige, men resultatene fører til at det skolen vil prioritere tiltaket også neste skoleår. Bjarnetjønna skole Vurdering Alstahaug kommune har gjennom de siste 4 årene hatt relativt høy skår på trivsel med lærerne.de ansatte mener at resultatet bekrefter deres opplevelse av at de har gode relasjoner til elevene. De aller fleste ansatte opplever tillit fra elevene. Dette er av stor betydning for et godt læringsmiljø. Barnetrinnet har vist en litt høyere skår på trivsel med lærerne enn ungdomsskoletrinnet. Dette er sammenfallende med sammenligningsgruppene. Det siste året har ungdomsskoletrinnet i Alstahaug skåret like høyt som barnetrinnet. 4,1 på en skala til 5. Vi gleder oss over en slik situasjon, samtidig som vi vet at dette ikke beskriver situasjonen for alle elevene. Vi mener derfor at vi må opprettholde fokus på elevsyn og ivaretakelsen av det enkelte barn/ den enkelte ungdom. Side 15 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

16 Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Elevene hjelper hverandre å løse konflikter. Elevene blir veiledet i å utvikle sin sosiale kompetanse. Elevene mobber ikke. Mål for elevundersøkelsen: En skår på 1 eller lavere. Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 16 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

17 Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Ill ustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 17 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

18 Alstahaug kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Jenter Grunnskole Alstahaug kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutt Jente Mobbing på skolen 1,5 1,1 1,8 Alstahaug kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Alstahaug kommune har totalt sett mobbeproblematikk på samme nivå som landet forøvrig. 1, 4 og 1,5. Vi har ved tidligere undersøkelser sett at Alstahaug kommune har hatt økende mobbing ved økt alder. Dette er ikke sammenfallende med landsgjennomsnittet. Mobbeproblematikken fordeler seg likt på gutter og jenter på 7.trinn. På nederste søylediagram illustreres at mobbeproblematikken på ungdomstrinnet i hovedsak gjelder jenter. For siste år skårer jenter spesielt høyt. Det samme høye tallet for jenter som har opplevd mobbing i årets 10. trinn, ble registrert da samme kull gikk i 7.trinn. Dette er en indikator på at skolen ikke har klart å ta tak i jentemobbingen på samme måte som i saker der gutter er blir mobbet. Samtidig som her synes en spesiell negativ situasjon i dette kullet, er det tydelig en tendens til økt jentemobbing i ungdomsskoletrinnet. Det er grunn til å se på om det her er sammenheng mellom høyere andel jenter som blir mobbet og bruk av sosiale medier på nett. Denne problematikken vil følges opp i kommende skoleår. Skolene har gjennomført ulike anti-mobbeprogrammer og har alle utarbeidet handlingsplaner mot mobbing. Det gjennomføres behandling etter opplæringsloven 9a med enkeltvedtak, der det er meldt om mobbing. Skolene gjennomfører med ulik hyppighet egne trivselsundersøkelse og spørrerundersøkelser om mobbing i tillegg til den nasjonale elevundersøkelsen. Selv om det holdes oppe et stort fokus på mobbeproblematikk og trivselsarbeid, ser ikke tiltakene for å stoppe mobbing ut til å bringe mobbingen vesentlig lavere. Holdningsarbeid krever langsiktighet, likevel er det grunn til å finne nye perspektiv på våre analyser for hensiktsmessige tiltak. Side 18 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

19 Det forebyggende og holdningsskapende arbeid og et tettere samarbeid mellom foreldrene og mellom heim og skole om det kollektive miljøet, er en viktig faktor for å strekke seg mot «null mobbing» Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Tydelige læringsmål Systematisk dokumentasjon System på underveissamtale med eleven Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Delskår Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Alstahaug kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Nordland fylke 3,3 3,5 3,4 3,5 3,5 3,3 3,4 3,3 Nasjonalt Alstahaug kommune skoleeier, Grunnskole, Faglig veiledning, Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Delskår Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Alstahaug kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Nordland fylke 3,2 3,5 3,4 3,4 2,8 2,8 2,9 2,8 Nasjonalt Alstahaug kommune skoleeier, Grunnskole, Faglig veiledning, Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Jenter Periode Grunnskole Delskår Alstahaug kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Nordland fylke Forteller lærerne hva du bør gjøre for 2,9 3,4 3,3 3,3 Nasjonalt Side 19 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

20 at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? 2,7 2,7 2,7 2,7 Alstahaug kommune skoleeier, Grunnskole, Faglig veiledning, Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Gutter Periode Grunnskole Delskår Alstahaug kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Nordland fylke Nasjonalt Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? 3,6 3,5 3,5 3,5 3,1 3,0 3,1 3,0 Alstahaug kommune skoleeier, Grunnskole, Faglig veiledning, Vurdering Oppsummering av resultatene Barnetrinnet vurderer faglig veiledning på 3,3-3,5. Dette er på samme nivå som sammenligningsgruppene, men ikke spesielt sterkt på en skala til 5. Faglig veiledning er av stor betydning for læringsresultatet. Ungdomsskoletrinnet skårer noe lavere enn barnetrinnet på faglig veiledning. Dette er samme tendens som nasjonalt. I Alstahaug er det også en forskjell mellom gutter og jenter, der jentene skårer faglig veiledning betydelig lavere enn guttene. Nasjonalt er det fokus på faglig veiledning og vurdering for læring. Hvis elevene i en klasse skal realisere sitt potensial for læring, er det avgjørende at læreren har tydelige faglige forventninger til elevene. Studier har vist at når lærere tydeligjør hensikten med aktivitetene, er dette viktig for læringsutbytte. Ved å vise til hensikten med aktiviteten og samtidig klargjøre forventninger til elevene, får elevene hjelp til å ha et overordnet blikk på egen læring. Forventningene må være relatert til elevens forutsetninger, men relativt sett skal alle elever oppleve høye forventninger. Det er i forskrift til opplæringsloven, 3, nedfelt 4 prinsipper for god underveisvurdering; Eleven lærer best når: 1. Eleven forstår hva han/hun skal lære. 2. Eleven får tilbakemeldinger som forteller han/hun om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Eleven får råd om hvordan han/hun kan forbedre seg. 4. Eleven er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Hva gjør vi videre med dette i Alstahaug kommune? Skolelederne ønsker å gjøre et felles arbeid for å løfte kompetansen og praksis innen vurdering/veiledning for læring. I dette ligger det: metoder for og kunnskap om tilbakemeldinger i elevens læringsprosess holdning til læring/læringssyn struktur og klasseledelse for styrket sammenheng mellom aktivitet og læringsmål elevmedvirkning i læringsprosessen Side 20 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

21 Et slikt fokus vil ha effekt for alle fag Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Eleven skal møte variasjon som gir mestring og lyst til å utvikle seg. Alstahaug kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 7 Periode Grunnskole Side 21 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

22 Alstahaug kommune skoleeier Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 10 Periode Grunnskole Vurdering Elevene i Alstahaug kommune opplever i snitt mestring som elevene i landet forøvrig. Årets 10.trinn skårer opplevd mestring litt høyere enn sammenligningsgruppene. Jentene skårer opplevd mestring lavere enn guttene. Samtidig går jentene ut med et resultat(grunnskolepoeng) som er høyere enn guttene. Dette kan ha sammenheng med opplevelsen av svak/uklar eller sjelden tilbakemelding fra lærer. Opplevd mestring henger også sammen med selvinnsikt og forventninger til egne prestasjoner. Disse to forholdene er nødvendigvis ikke proposjonale med faglige prestasjoner Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Side 22 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

23 Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Elevene i Alstahaug opplever relativt høy grad av faglig utfordring. På ungdomstrinnet er det en klar forskjell mellom gutters og jenters opplevelse, der jentene opplever større grad av utfordring enn guttene Ressurser - materiell Side 23 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

24 Digitalt utstyr Lokale mål Følgende mål ble vedtatt i kommunestyret Utstyr Norm Tidsperspektiv Lærer PC 1 bærbar maskin pr lærer Elev PC 1 maskin pr 3 elever på barnetrinnet 1 maskin pr elev på ungdomstrinnet Innen 1.mars 2007 Innen Innen Skrivere 1 pr 30 brukere Innen Skanner 1 pr gruppe Innen Digital tavle 1 pr gruppe Innen Projektor Digitale kamera 1 pr 60 brukere Innen Side 24 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

25 Alstahaug kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Alstahaug kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Alstahaug kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Nordland fylke Nasjonalt Antall elever per PC 2,0 2,9 3,0 2,9 Alstahaug kommune skoleeier, Grunnskole, Side 25 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

26 Vurdering Alstahaug kommune nådde sitt mål om 2 elever pr PC allerede i Inkludert PCer til ansatte er det ca 700 PCer ute i skolene våre i dag. Alstahaug kommune har i dag en digital tavle pr ordinært klasserom, i tråd med målsettinga. Dette er et viktig redskap i formidlingssituasjonen generelt og i arbeid med digital kompetanse spesielt. En PC har en begrenset levetid. Utviklingen går også fort frem på dette området, noe som medfører at krav til funksjon endrer seg fortløpende. Drift av digitale verktøy i skolen er også ressurskrevende. Dette er en utfordring i struktur og i budsjett. Selv om det er organisert med drift fra sentral IT-avdeling er det en nødvendighet å ha et minimum av tid og kompetanse på den enkelte enhet, samt brukersupport. Dette er krevende med mange enheter. Videre arbeid: I det videre arbeidet må rammer og funksjon til lokal IT-ansvarlig gjennogås. brukerkompetansen heves Skolebibliotek Utlån av bøker Gutter er vanskelige å motivere. Det er kjøpt inn en del faktabøker som spesielt fenger guttene. Generelt er det dårlig utvalg og lav lånestatistikk Vi ønsker oss bedre utvalg av bøker, både fag- og skjønnlitteratur. Austbø oppvekstsenter Norske skoler er pålagt å ha, eller gi sine elever tilgang til skolebibliotek. Skolebiblioteket er et viktig redskap i undervisningen i en rekke fag. Alle elever i grunnskoleopplæringen har lovfestet tilgang til skolebibliotek. (Opplæringsloven 9-2, Forskrift 21). Skolebiblioteket skal utvikles både som kulturbærer og som allsidig og tverrfaglig læringsarena. Fortsatt for lite aktiv bruk av IKT i klasserom blant elever og lærere. Har hatt en god utvikling i bruk av its learning og smarte tavler. Har vært en stor utfordring i ustabile datasystemer på skolen. Ustabilt nett, lav hastighet har gitt lavere aktiv bruk. Dette sliter på motivasjonen. Innføring av SMS-løsning har vært en suksess. Vi opplever god tilbakemelding fra foreldrene og ansatte. Ura skole Forskriften understreker at skolebiblioteket skal kunne brukes aktivt i skoletida som en del av opplæringa, og at biblioteket skal være spesielt tilrettelagt for skolen. Lokale mål. Skolebiblioteket skal være en læringsarena, en kulturarena og en sosial arena. Dagens situasjon vedrørende skolebibliotek i Alstahaug kommune. Alstahaug kommune har store variasjoner i tilbudet mellom skolene. Ura hadde i 2010 en boksamling på ca 500 bøker, mot f eks Søvik skole med bøker. Dette er en stor kvalitativ forskjell i opplæringstilbudet innad i kommunen. Side 26 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

27 De fleste skolene i Alstahaug kommune som har hatt et skolebibliotektilbud har fått dette gjennom folkebiblioteket. Enten gjennom at skolen har huset en filial eller ved nær beliggenhet til folkebiblioteket i Sandnessjøen. Det siste gjelder Bjarnetjønna som har hatt god støtte i folkebiblioteket som ligger nær skolen. Dette har imidlertid ikke kunne ivaretatt skolens behov for skolebiblioteket som læringsarena på alle områder. Ura skole og Sandnessjøen ungdomsskole har så få bøker at det ikke kan defineres som skolebibliotek. Gjennom brukerundersøkelse i skolene våren 07, bekreftet foreldre og elever at litteraturtilbudet i skolene i Alstahaug opplevdes variabelt og for mange nesten fraværende. I motsetning til videregående skolebibliotek i Nordland står det dårlig til i grunnskolebibliotekene når det gjelder skolebibliotekkompetanse. Formell skolebibliotek-kompetanse kan innehas av lærer eller bibliotekar. Pr i dag har ingen av skolene i Alstahaug bemannet skolebibliotek. Programvare for registrering av bøker og for søk mangler også på alle skoler i Alstahaug. Sandnes barneskole har inneværende år søkt nasjonalt øremerkede midler for opprusting av skolebiblioteket. Våren 2012 ble Strategiplan for skolebibliotek vedtatt i Alstahaug kommunestyre. Vurdering Situasjonen vedrørende skolebibliotekene i Alstahaug er svært dårlig. Alle elever skal ha tilgang til skolebibliotek, og dette har et særlig ansvar for å bidra til å utvikle elevenes ferdigheter i å mestre bruk av kunnskapskilder utover lærebøker og andre tilrettelagte kilder. Videre arbeid: 1.Samarbeid mellom folkebiblioteket og skolebiblioteket. Biblioteklovens 6 sier at det skal være et samarbeid mellom folkebiblioteket og de kommunale skolebibliotekene. Dette er også et godt utgangspunkt for god utnyttelse av økonomiske og faglige ressurser i en liten kommune som Alstahaug kommune. Skolebibliotekene kan faglig driftes av folkebiblioteket. I tillegg må det legges opp til lærerressurs i grunnskolene for oppfølging på den enkelte skole. Ved å ta i bruk biblioteksystemet Bibliofil i skolene får vi en enhetlig bibliotekdrift i kommunen. Opplæring kan løses internt siden folkebiblioteket allerede er brukere av systemet. 2.Innkjøp og opprusting av boksamlinger og inventar. Bøker og medier med en grunnstamme på 2500 bøker av allsidig og aktuell kvalitet må etableres på alle større skoler. Når dette er på plass beregnes en tilvekst i tråd med nasjonalt anbefalt minstenorm. Stasjoner for bruk av IKT kan løses gjennom skolens allerede gitte budsjett for IKT, ved prioritering av skolebiblioteket. 3.Kompetanseutvikling Det er nødvendig å gi etter- og /eller videreutdanning til aktuelle ansatte for å kunne være i stand til å utnytte de ressurser som ligger i organisasjonen og forvalte eventuelle nye midler på en god måte. Økt kompetanse er også først og fremst et behov for å få skolebibliotekene opp å gå som integrerte læringsarenaer i den daglige opplæringen. Side 27 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

28 2.4. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Sammenligning av resultater 5. trinn Sammenligning av resultatene i nasjonale prøver inne lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). Engelsk er ikke en av de grunnleggende ferdighetene i LK06. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Resultatene på 5.trinn er en indikator på kvaliteten på begynneropplæringa i kommunen. Det er relativt stabilt middels skår på lesing, og større variasjoner mellom årskullene i regning og engelsk. I snitt er elevene i Alstahaug sterkest innen regning etter 4 trinn. (snitt på vel 2), og svakest i engelsk. Jentene skårer bedre enn guttene i lesing. Dette er sammenfallende med nasjonal tendens. I regning skårer guttene bedre enn jentene på alle trinn. Tendensen synes over alle 5 årene med nasjonale prøver. Dette avviker fra landet for øvrig der gutter og jenter skårer mer likt i regning. Side 28 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

29 Resultatene etter nasjonale prøver på 5.trinn de siste fem årene viser at elevene i Alstahaug skårer sterkest innen regning etter 4. trinn. (snitt på vel 2), og svakest i engelsk. Det er likevel store variasjoner mellom årskullene i resultat i disse to fagene. Lesing gir et mer stabilt resultat fra et år til neste, samtidig som det er en gradvis forbedring gjennom perioden. Stabiliteten i resultatene kan være en indikator på at opplæringa er kvalitetssikret i struktur og ikke kun opp til den enkelte lærer. I motsatt fall vil resultatene variere mer fra år til år ut fra forutsetninger hos elevene og hos den enkelte lærer. Den gradvis forbedringa som vi ser på resultatene i lesing ser vi i sammenheng med det sterke fokuset sokm har vært på denne delen av opplæringa. Jentene skårer bedre enn guttene i lesing, som er sammenfallende med nasjonal tendens. I regning skårer guttene bedre enn jentene på alle trinn. Tendensen synes over alle 5 årene med nasjonale prøver. Dette avviker fra landet for øvrig der gutter og jenter skårer mer likt i regning Sammenligning av resultater 8. trinn Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer på 8. og 9. trinn, hvor mestringsnivå 1 er lavest og 5 er høyest. Rapporten viser gjennomsnittlig mestringsnivå. Vurdering Resultatene på 8.trinn er en indikator på kvaliteten på opplæringa på mellomtrinnet. Som tabellen over viser, skårer elevene i snitt bedre på lesing enn engelsk og regning over en 5 års periode. Elevene i Alstahaug skårer siste år som nasjonalt innen lesing. Noe svakere på regning og engelsk. Som på trinn 5 avviker Alstahaug fra landet for øvrig med at jentene skårer signifikant svakere enn guttene i regning. Side 29 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

30 Leseopplæring i Alstahaug kommune Internasjonale undersøkelser (PISA 2009)viser: Internasjonalt sett ligger norske elever midt på treet med hensyn til leseferdigheter Betydelig kjønnsforskjell i favør av jentene Liten bruk av lesestrategier Lav lesemotivasjon Svak forståelse av argumenterende tekst Med dette bakteppet, - og med svake resultater på tidlige nasjonale prøver, har lesing vært et område med spesielt fokus i Alstahaug kommune. Fra og med skoleåret 2005 / 2006 har Alstahaug kommune hatt lesing og skrivig som satsingsområde. Ledergruppa innen skole og barnehage har utarbeidet hovedmål for arbeidet. De tre første årene arbeidet vi mot felles mål og men med ulike strategier på den enkelte skole.de tre siste årene har det også vært arbeidet ut fra like metoder. i denne perioden har det nasjonale Lesesenteret i Stavanger vært veileder og samarbeidspartner. Alstahaug kommune har valgt å lage en kommunal lese- og skriveplan som legger føringer for de lokale lese- og skriveplanene som utarbeides på de enkelte skoler. Den kommunale planen skal sikre en viss standard på lese- og skriveopplæringa i kommunen. Den setter fokus på bestemte områder der ekstra innsats skal settes inn. Innenfor disse områdene har kommunen satt opp felles kommunale mål. Mål for eleven Viktige momenter Tiltak Skal ha Motivasjon Bruke og utvikle lesetilstrekkelig lese- /skrive- og læringsstrategier og skriveferdighet gjennom hele skoleløpet Tilgang til rikelig og variert til å lykkes i litteratur utdanning og Interessant og meningsfylt læringsmiljø samfunn Mål for den ansatte Skal ha forutsetning for å utvikle den gode leser og skriver Samarbeid skole hjem Viktige momenter Kompetanse i begynneropplæring lese- /skriveutvikling og læringsstrategier Egne skriveferdigheter og kunnskap om kultur Kompetanse og holdning til vurdering og tilbakemelding i læringsprosessen Kartleggingsarbeidet etter kommunal Organisering av undervisningen som stasjonsarbeid (gir mulighet til læringsøkter for færre elever og tilpasset opplæring innenfor klassen) Ny start for elever i 1./ 2.trinn betyr å gi elever en restart av begynneropplæringa. Tiltak Klasselesekursene i 3. / 4. trinn «Leselyst» i 4./ 5.trinn «Grip boka» i 6./ 7.trinn Intensive lesekurs for elever som ikke mestrer kravene til lesing og skriving. Fagbok i bruk 5./10.trinn Bruk av hjelpemidler; lydbøker, tilpassede skriveprogram og tekstleser (CDord) Mangfold av litteratur både i vanskegrad og innhold. Aktivt bruk av bibliotek Tydelige læringsmål. Samarbeid med heimen om lese- og skriveopplæringa Kompetanseheving gjennom målrettet arbeid i organisasjonen (aksjonslæring) Kompetanseheving gjennom kurs o o Kunnskap i leseopplæring, forskning og teori Kunnskap om metoder Side 30 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

31 Lærerne mener å ha fulgt opp Lesesenterets råd for forbedret praksis. Det er stort trykk på lesing. ( ) Ledelse o Kunnskap i bruk av hjelpemidler Endre praksis på bakgrunn av ny kunnskap Definere basiskunnskap for alle lærere uavhengig av fag Prioritere tid til innsatsområdet Interne prosesser Viktige momenter Tiltak Dette året har vi Kvalitet i innhold, Tar utgangspunkt i faktisk hatt større fokus på lesing språklig fundament for å arbeidsmåte og av fagtekst blant de yngste undervise i lese- og organisering skriveferdigheter elevene. Vi mener også å ha bedre forståelse av å arbeide med elevene for å oppøve ferdigheter i tråd med LESELOS. Vi har prøvd ut et nytt opplegg for Klasselesekurs for 3.trinn med større fokus på læringsstrategier. Vi har innført et nytt lesekurs for enkeltelever i 4.trinn som ikke mestrer ortografisk lesing. Lese- og skriveopplæring i alle fag Disponering av medarbeidere og organisering av undervisning Samarbeid og kompetanseoverføring mellom medarbeidere Ledelse Økonomi Viktige momenter Tiltak Gjennomføre Påvirke og prioritere disponering av ressurser opplæring og Forebyggende arbeid utvikling med effektiv ressursbruk Skoleledernes evaluering av kommunal satsing på lesing: Helhet i opplæringsløpet, fra barnehage til ungd.skole skole. Samarbeid med bibliotek i system. Obligatorisk, systematisk kartlegging gjennom løpet for best mulig opplæring. Felles standard. Obligatoriske tiltak underveis i løpet for alle barn. Tiltak for avhjelping for elever under en gitt kritisk grense. God tilgang til litteratur gjennom skolebibliotek, i samarbeid med Folkebiblioteket. Samarbeid med heimen og Forelderveiledning i system. Felles standarder i system og metoder Kommunal plan og lokale planer for gjennomføring Prioritere tid til innsatsområdet Prioritere kompetansemidler til innsatsområdet Prioritere tid til innsatsområdet Prioritere innvesteringer i materiell til innsatsområdet Hele kommunen satset og ga alle muligheter til å lykkes i dette arbeidet. Meget god motivasjon for studiet LESING ER fra Lesesenteret. Det er blitt satt fokus på teori og metoder. God start på kursing fra Lesesenteret, svakere og uklar oppfølging på slutten av periodene. Kommunenivået har vært aktiv med for å gi alle skolene et løft i lesesatsinga. Vurdering ut fra nasjonale kjennetegn på god leseopplæring: Skolen driver systematisk leseopplæring på alle trinn. 1 Skolen kartlegger elevenes forutsetninger for å lære. 1 Det er innarbeidet gode kartleggingsrutiner. 1 Skolen benytter kartleggingsresultater for å tilrettelegge læringsarbeidet. 1 Kartleggingsresultatene brukes i stor grad, men dette kan vi bli bedre på. Side 31 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012

32 Ulike lesemetoder blir benyttet i leseopplæringen. o 1-4 trinn arbeider variert og godt. o Barneskolene må ha mer fokus på lesing i alle fag. o Ungdomstrinnet har arbeidet en del med lesing av fagtekst. o Har potensial til å arbeide mer, også på videre leseopplæring. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler der fremovervurdering er sentralt. o Utfordring i fremovervurdering. Hva er nivået på framovermeldingen? Hvor spesifikke er vi i tilbakemeldingene? Mål som jobbe mer og bedre? o Vi heller mye på sluttevaluering. o Avhenger av lærernes kompetanse på leseopplæring. Elevene er aktive i egen leseopplæring 1 Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært. 1 Varierer en god del mellom lærere. 2 Vi er bedre 1-4 enn videre opp 3 Bedre på målsetting, bevisstgjøre elevene på det de skal lære. 4 På god vei, det er en økende bevissthet blant lærerne om elevens egenvurdering 5 Tall fra videregående opplæring viser at vi ikke er gode nok, jfr frafall. 1 Elevene får en konkret tilbakemelding på sin egen leseferdighet. 1 Mener at lærerne er gode på muntlig tilbakemelding. 2 Enda svake i å sette mål for den enkelte elev. 3 Svake lesere får tydeligere tilbakemelding enn de øvrige elevene. 1 Elevene bruker skolebiblioteket i læringsarbeidet 1 I for liten grad, ikke aktiv bruk. 2 Har ikke bemanning. 3 Bedre for elever fra klasse. Her vi har mest bøker. 4 Skolebiblioteket fungerer ikke som læringsarena. 1 Elevene er kjent med hvilke læringsmål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra. 1 Gode på læringsmål i andre fag, dårligere på hva det vurderes ut fra. 2 Trenger fokus på læringsmål i leseopplæringen Skolen som lærende organisasjon 1 Skolen har planer for lese- og skriveopplæringen 1 Barneskolene har utviklet greie planer, men planene henger ikke sammen. Norskplan er ikke lik lese- og skriveplan, og omvendt. 2 Eierforholdet til planene er for dårlig. 1 Skolen driver systematisk utviklingsarbeid for å sikre kvaliteten i leseopplæringen 1 Arbeider videre som et resultat av satsing på leseopplæring. 2 Konkret arbeides det med Leselos (systematisk tilnærming til leseferdigheter) i barneskolene og lesing i fag/skjermlesing i ungdomsskolen. 1 Skolen vurderer jevnlig behov for kompetanseutvikling i personalet. 1 Tema på fellesøkter 2 Tas opp i medarbeidersamtaler, skolevurderinger. 1 Skolen legger til rette for didaktisk refleksjon og kompetansedeling vedrørende leseopplæring. Det som har vært avgjørende er at 1 Varierende grad. alle lærerne har 2 Kombinert med digital satsing. 3 blitt kurset, ikke Mistet litt fokus gjennom fokus på vurdering, og digital satsing. 4 Viktig å bruke tid for å få dette til å fungere, for lite systematikk. bare norsklærerne 5 Viktig med strukturer for å vedlikeholde det vi har. men hele staben. 6 Bør få skolering av avdelingsledere, metodekunnskap for å lede en Dette har gitt et refleksjonsprosess. 7 Nettverk for avdelingsledere? Byskolenettverk? felles løft som vi 1 Skolen har et godt utviklet skolebibliotek. mener er 1 Store variasjoner, ingen har aktive skolebibliotek avgjørende for resultatet Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Vi må derfor holde temaet varmt også videre slik at lesetrykket ikke avtar. Side 32 av 59 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Alstahaug kommune, september 2012