NOTAT. Bygg & Infrastruktur. OPPDRAG Gamle Kongevei Kløfta DOKUMENTKODE RIG-NOT-003

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Gamle Kongevei Kløfta DOKUMENTKODE RIG-NOT-003 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Real Development OPPDRAGSLEDER Espen Thorn KONTAKTPERSON Stein Alvern SAKSBEH Kari-Ann Ånensen KOPI Høyer Finseth (RIB) v/tore Evensen ANSVARLIG ENHET 1012 Oslo Geoteknikk Bygg & Infrastruktur Innhold 1 Innledning Forutsetninger Beskrivelse av prosjektet Graving og fylling...4 Stabilitet...4 Graving...4 Fylling Stedlige masser Sprengstein Lette masser Kabler/ledninger Geoteknisk vurdering av tomtene innledende vurdering...7 Seksjon Seksjon 2, 3, 4 og Tilleggsareal 3A...8 Seksjon 10 og Seksjon Seksjon Veier Vei Vei KAAA ET ET REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

2 1 Innledning Multiconsult ASA er engasjert som RIG i forbindelse med tomteopparbeidelse av et område på Kløfta. Dette notatet gir en innledende geoteknisk vurdering av planene for tomteopparbeidelse. Alle løsninger må detaljprosjekteres. 2 Forutsetninger Vurderingene gjort i dette notatet baserer seg på forutsetninger i følgende notater: RIG-NOT-001 prosjekteringsforutsetninger RIG-NOT-002 grunnforhold Det bemerkes at vurderingene er basert på begrensede grunnundersøkelser. Når alle resultater fra supplerende grunnundersøkelser foreligger må det vurderes hvorvidt forutsatte jordartsparametre fortsatt er gjeldende. 3 Beskrivelse av prosjektet Området ligger langs E6 ved Kløfta og er i underkant av m 2. Området har fram til nå vært bevokst med skog som nylig er fjernet. Området avgrenses av E6 i vest, en bekk i øst, jorder i sør og veier og bensinstasjon i nord. Det er en pumpestasjon nord på tomta. Det er planlagt et næringsområde på tomta beliggende på flere nivåer som skal seksjoneres i 11 seksjoner, se Figur 1. Tomteopparbeidelsen innebærer: Uttak av masser Oppfylling av masser Etablering av peler for framtidige bygg Etablering av bærelag og kjørbar overflate for p-kjeller Etablering av støttemur/kjellervegg Etablering av kjørbar overflate og internveier (RI VEI) Infrastruktur i form av strøm, VA, fiber etc i grøfter til hver seksjon (RIVA/RIE) Omlegging av eksisterende VA-kabel i kulvert under framtidig bygg (RIVA) Etablering av fordrøyningsbasseng (RIVA) Etablering av oljeutskiller (RIVA) Følgende forutsetninger skal være grunnlag for de geotekniske vurderingene: Seksjon 1 skal leveres «uberørt», dvs ingen graving/fylling. Seksjon 2, 3, 4 og 5 leveres med bærelag tilstrekkelig for gulv på grunn. Alle laster fra bygget skal overføres til peler til berg. Gulv på grunn skal kun ta last fra personbiler. Etablering av peler og kjellervegg mot vest er en del av tomteopparbeidelsen. Seksjon 6 og 7 ligger over dekket for P-kjeller for seksjon 2-5. Seksjon 8, 9, 10 og 11 leveres kun planert til gitte nivåer. Det innebærer at disse ikke er byggeklare slik at kjøper må utføre nødvendig masseutskifting tilpasset framtidig bygg og valgt fundamenteringsmetode RIG-NOT mai 2016 / Revisjon 00 Side 2 av 9

3 Figur 1: Planskisse for området Plan med nivåer er vist i Figur 2. Nivåene påvirkes av flere forhold: Nivå på avkjøringsrampe fra E6 Krav til veigeometri Nivå på vei nord for tomta Dagens terrengnivå, minimalisere behov for masseflytting Krav til avstander/høyder til høyspentlinje Størrelse på seksjonene Innvendig høyde planlagt p-kjeller (seksjon 2-5) Kabler/ledninger/fordrøyningsbasseng Plassforhold og stabilitetsforhold mot bekken øst for tomta Figur 2: Plan med nivåer RIG-NOT mai 2016 / Revisjon 00 Side 3 av 9

4 4 Graving og fylling Figur 3 viser hvor på tomta det må fjernes masser (terrengfarget) og hvor det må fylles opp (fargelagt). Denne illustrasjonen er benyttet i de følgende vurderingene av planeringsarbeidet. Figur 3: Figuren illustrerer områder hvor det må fjernes masser (terrengfarget) og områder som må fylles opp (fargelagte) Stabilitet Det er ikke påvist kvikkleire eller sprøbruddsmateriale i de utførte grunnundersøkelser. Stabilitetsvurderinger av dagens terreng viser at dagens situasjon er beregningsmessig stabil. De foreliggende planer vurderes å ha tilstrekkelig totalstabilitet, men planlagte fyllingsskråninger må slakes ut for å oppnå tilfredsstillende overflatestabilitet. Bratthet av skråninger avhenger av type masser og belastning på terrenget på toppen av skråningen. Det bemerkes at stabilitetsberegninger er utført for foreliggende nivåer. Dersom det er planlagt at kjøpere selv skal fylle opp f.eks bærelag oppå foreliggende nivåer, så må dette tas hensyn til i stabilitetsberegningene. Graving Permanente graveskråninger (skjæringer) i eksisterende løsmasser med en høydeforskjell på inntil 6 m er beregningsmessige stabile med en helning på 1:2.5 eller slakere forutsatt maks belastning på topp skråning = 10 kn/m 2. Høyere skråninger eller tilfeller med høyere belastning på topp skråning må vurderes spesielt. Fylling Forskjellige masser kan benyttes i fylling, avhengig av hva belastningen på toppen av fyllingen vil være og krav til setninger (maksimale setninger og differensialsetninger) eller jordtrykk. Stedlige masser i form av tørrskorpe kan benyttes som kvalitetsfylling på steder hvor det ikke skal være bygninger. Sprengsteinsmasser gir høykvalitetsfylling med god bæreevne, men området kan likevel være utsatt for setninger/stabilitetsproblemer pga underliggende masser. Lette fyllmasser som lettklinker, glasopor, EPS-blokker etc er gunstige fyllmasser i forhold til setninger da de ikke påfører RIG-NOT mai 2016 / Revisjon 00 Side 4 av 9

5 grunnen noe særlig ekstra belastning. Lette fyllmasser er også gunstige i forhold til jordtrykk mot kjellervegger/støttemurer. Vegetasjonsdekke og evt matjord må fjernes fra hele tomta før oppfylling Stedlige masser De stedlige massene består ifølge tidligere utførte grunnundersøkelser av et ca 2 m tykt tørrskorpelag. Dette kan benyttes til oppfylling der det ikke skal bebygges. Brukbarhet av masser og beskrivelse av utførelse skal være ihht kap 2.2 i SVV HB V221. Leira legges lagvis i 20 cm tykke lag som komprimeres. Det skal legges inn drenerende lag i form av 20 cm sand minst hver 1.4 m. En prinsippskisse for etablering av kvalitetsfylling av tørrskorpeleire er vist i Figur 4. Figur 4: prinsippsnitt for etablering av kvalitetsfylling av tørrskorpeleire ihht HB V221 Øvrige stedlige masser kan ikke benyttes til oppfyllingsformål og må kjøres bort fra tomta Sprengstein For sprengsteinsfylling på naturlig grunn med inntil 3 m høyde kan skråningshelning 1:1.5 benyttes. For høyder på 3-5 m kan helning 1:2 benyttes. Fyllinger høyere enn 5 m må vurderes spesielt. Det samme gjelder fyllinger i områder hvor tørrskorpeleira er fjernet. Maks belastning på terreng på skråningstopp er generelt 10 kn/m 2. Tillatt belastning (tillatt grunntrykk) øker med avstand til skråningstopp og må vurderes nærmere for hver enkelt seksjon. Alle sprengsteinsfyllinger må komprimeres ihht NS3458 «Komprimering krav og utførelse» tabell 2 (normal komprimering) Lette masser Lette masser finnes i flere former, bl.a EPS som er isoporblokker som kan stables, og lettklinker (f.eks Leca) og skumglass (f.eks Glasopor) som er masser i grus/pukk-fraksjonen som doses utover. Lettklinker kan også blåses vha slange på steder med vanskelig adkomst eller trange forhold. En oversikt over egenskapene til forskjellige grupper lette masser er angitt i Figur 5. Prinsippskisse for oppbygging av EPS-fylling er vist i Figur 6, mens prinsippskisse for oppbygging av fylling med lettklinker er vist i Figur RIG-NOT mai 2016 / Revisjon 00 Side 5 av 9

6 Figur 5: geotekniske egenskaper for EPS, lettklinker og skumglass Figur 6: Prinsippskisse for bruk av EPS-blokker Figur 7: Prinsippløsning ved bruk av lettklinker RIG-NOT mai 2016 / Revisjon 00 Side 6 av 9

7 5 Kabler/ledninger RIG må kontrollere planlagte grøfter for EL/VA og løsning for utgraving for kulvert og fordrøyningsbasseng. Det skal legges fram kabler/ledninger for strøm, fiber, vann og avløp etc til alle tomtene. Føringsveier blir primært i vegene. Det går en høyspentlinje (luftstrekk) langs østre del av tomta som setter noen begrensninger i form av avstand til bygg og sikkerhetsavstander for anleggsmaskiner (kraner, lift, gravemaskiner etc). Det går i dag en høyspentkabel i bakken tvers over tomta. Denne er planlagt omlagt langs tomtegrensen. Det går også en VA-ledning tvers over tomta som skal legges i kulvert under/ved siden av framtidig bygg. Utgraving av kulvert må vurderes nærmere av geotekniker når RIVA har laget utkast til løsning. Det skal etableres oljeutskiller på en tomt. Det blir trolig behov for fordrøyningsmagasin. Det er planlagt nær bekken, noe som kan føre til en krevende utgraving. Utgraving for fordrøyningsbasseng må vurderes nærmere av geotekniker når utkast til løsning er laget. 6 Geoteknisk vurdering av tomtene innledende vurdering I det følgende er det gitt en innledende geoteknisk vurdering av tomtene. Løsningene må detaljprosjekteres. Der det ikke skal etableres bærelag anbefaler vi å avslutte planeringen 1 m lavere enn ferdig nivå. Dette for at kjøperne av tomta skal slippe å fjerne dette laget for etablering av bærelag. Seksjon 1 Det er forutsatt at det ikke skal gjøres noe på denne seksjonen i tomteopparbeidelsen. Det må gjøres en stabilitetsvurdering av eksisterende skråning. Seksjon 2, 3, 4 og 5 Det er forutsatt at seksjonene skal leveres med bærelag, peler for framtidige bygg og bakvegg i betong (kjellervegg). Figur 3 indikerer at det blir fylling over store deler av disse seksjonene, med unntak av lengst sør og sørvest. Nytt terreng er planlagt på kt Høydeforskjellen tas som 1 m sprang mellom seksjonene. Det er planlagt en parkeringskjeller over hele tomta. Last fra ovenliggende bygg skal fundamenteres via peler til fjell. Kjellergulvet skal etableres som gulv på grunn. Under gulvet må det etableres et bærelag på ca 1 m tykkelse + frostisolasjon. Kjellergulvet er planlagt etablert omtrent i nivå med dagens terreng, dvs terrenget opplever ingen tilleggsbelastning fra fylling. Gulvet utsettes kun for laster fra personbiler. Basert på disse forutsetningene forventes ingen skadelige setninger på gulvet. Dersom det viser seg å være nødvendig med oppfylling over dagens terrengnivå for å oppnå riktig nivå for gulvet må setninger vurderes på nytt. Kjellerveggen mot vest skal etableres som en del av tomteopparbeidelsen. Bak veggen skal det etableres en vei på et høyere nivå, noe som vil gi jordtrykk på kjellerveggen. For å unngå å påføre RIG-NOT mai 2016 / Revisjon 00 Side 7 av 9

8 høyt jordtrykk på kjellerveggen før dekke over p-kjeller er på plass er det ønskelig å benytte lette masser. Skisse til løsning er gitt i avsnitt Tilleggsareal 3A Arealet er kun planlagt med P-plasser, ingen bygg. Arealet er planlagt på kote 159, noe som innebærer graving på ca 1/3 av tomta og oppfylling på ca 2/3 av tomta. I utgangspunktet kan utfylling opp til nivå for underkant veifundament gjøres med tørrskorpeleire, men stabiliteten til nabotomt (seksjon 10 og 11) må hensyntas ved valg av fyllingsmateriale. Plassering og vekt av byggene på seksjon 10 og 11 er vesentlig i den vurderingen. Seksjon 10 og 11 Planene for framtidige bygg viser lette konstruksjoner med 1-2 etg bygg. Disse byggene kan i utgangspunktet direktefundamenteres, men byggene vil kunne bli utsatt for skjevsetninger dersom ikke spesielle tiltak gjøres ved planering av tomtene. Tomtene er planlagt på kt. 162,5, noe som innebærer fjerning av masser på ca halve tomta og oppfylling på den andre halvdelen. Skjæring i naturlige masser kan etableres med helning 1:2.5 eller slakere. RIG anbefaler oppfylling med lette masser under planlagte bygg for å redusere risiko for skjevsetninger. Dersom det fylles med sprengstein vil denne fyllingen få setninger av varierende størrelse. Setningene blir størst der fyllingstykkelsen er størst. Et bygg som direktefundamenteres på disse massene vil bli utsatt for skjevsetninger. Tiltak må gjøres ved prosjektering av fundamenter for bygget. Seksjon 9 Her er det planlagt et tyngre bygg som planlegges fundamenteres på peler til berg. Peling og bærelag hører ikke med til tomteopparbeidelsen. Tomta skal planeres til kt Figur 3 viser at det blir fylling over så godt som hele området. Under bygget bør fyllingen etableres med sprengstein som legges lagvis og komprimeres. Øvrige områder rundt bygget kan i utgangspunktet fylles opp med tørrskorpeleire opp til nivå for veifundament. Seksjon 8 Her er det planlagt et tyngre bygg som i utgangspunktet kan direktefundamenteres. Tomta skal planeres til kt Figur 3 viser at det blir fylling over så godt som hele området. Under bygget bør fyllingen etableres med sprengstein som legges lagvis og komprimeres. Øvrige områder rundt bygget kan i utgangspunktet fylles opp med tørrskorpeleire opp til nivå for veifundament. Veier Interne veier skal etableres som en del av tomteopparbeidelsen. De vil bli etablert tidlig og vil fungere som anleggsveier i store deler av anleggsperioden, dvs utsettes for tung belastning. Underlaget for forsterkningslaget til veien kan variere mellom bløt leire, tørrskorpeleire, sprengsteinsfylling og lette fyllmasser. RI VEI beskriver oppbygging av veiene Vei 1 Her er det planlagt et veisystem på ca kt Hele området for «vei 1» ligger lavere enn planlagt nivå slik at det må fylles over hele området. I utgangspunktet kan det fylles med tørrskorpeleire opp til nivå for vegfundament. Der hvor vegen kommer nær bygg vil en slik oppfylling gi tilleggslaster, dvs setninger under byggene. Der hvor det fylles inn mot kjellervegg vil en fylling av stein eller leire RIG-NOT mai 2016 / Revisjon 00 Side 8 av 9

9 gi høyt jordtrykk på kjellerveggen. I begge disse tilfellene vurderes lette masser som en bedre løsning. Forslag til løsning for oppfylling for vei mot kjellervegg i anleggsfasen er vist i Figur 8. Løsningen gir en 5 m bred vei i anleggsperioden. Når dekke over P-kjeller for seksjon 2-5 er ferdig kan veien ferdigstilles inn mot bygget og full veibredde oppnås. Løsningen med leca mot kjellerveggen er gunstig i forhold til drenering og føring av kabler/ledninger langs bygget. Figur 8: prinsippløsning for oppbygging av vei med EPS-blokker, midlertidig løsning Vei 2 Oppfylling for veien langs bekken må vurderes nærmere når forslag til nivå og beliggenhet av veien og fordrøyningsbasseng er klar. Valg av oppfyllingsmasser i forhold til stabilitet mot bekken og evt setninger på nærliggende mastefundament for høyspentmaster må vurderes av geotekniker RIG-NOT mai 2016 / Revisjon 00 Side 9 av 9