LAR i kommunene Skedsmo og Rælingen. Kirsti Garpe og Janne Frydenlund

Transkript

1 LAR i kommunene Skedsmo og Rælingen Kirsti Garpe og Janne Frydenlund

2 Litt om Rælingen Ca innbyggere Sosial- og psykiatritjenesten spesialisering; rus, psykiatri, flyktninger, mottak, merkantil, gjeldsrådgiver Totalt ca 450 klienter Ca 70 klienter med rus som hovedproblem, jobbes aktivt med ca 45 til enhver tid. Rusarbeidet prioriteres!!

3 Rusteamet i Rælingen Består av to ruskonsulenter og en prosjektstilling Kontorer på rådhuset samt kjellerleilighet. Jobber mye utadretta. Felles ansvar for klienter i LAR. Løsnings- og endringsfokusert tilnærming Jobb-mobil, tilgjengelighet! Har også ansvar for økonomi, men merkantil-gruppa utfører tjenesten. Prosjektstilling, psykiatrisk sykepleier. Åpen helsestasjon og ambulerende helsetilbud til rusmisbrukere.

4 Litt statistikk Rælingen pr d.d. 13 i LAR, hvorav 3 kvinner Oppstart fra 1999 til 2005 Aldersgjennomsnitt 39 år, yngste er 30 år Kontakt med PUT/Rupo: 7 Institusjon: 1 soner en langtidsdom Arbeid/trening/LAR-Aetat: 6 Rusing siste året: 5 uten rusepisoder. Resten varierer Bolig: 2 eier, resten leier kommunalt eller privat Trygd/attføring/lønn som hovedinntekt: 8

5 Skedsmo kommune Ca innbyggere Avdeling for bolig og sosiale tjenester: gjeldsrådgivning, bolig, flyktninger, mottak og merkantil, oppfølging, tiltak og rus. Ca 1000 klienter som mottar sosialhjelp, i tillegg får en del råd og veiledning Ca 150 rusklienter, jobbes aktivt med ca til enhver tid. Rusarbeid prioriteres.

6 Rusteamet i Skedsmo 1 rusmiddelkonsulent med fagansvar 1 ruskurator kun LAR 1 ruskurator år 2 ruskuratorer bolig og andre rusmisbrukere 1 miljøarbeider bolig 1 miljøarbeider oppfølging av rusavhengige etter individuelle avtaler

7 Rusteamet i Skedsmo fortsetter Lokalisert på Skedsmokorset. Drifter et botiltak for klienter med rus og tilleggsproblematikk. Bruker mye endringsfokusert rådgivning Har egne økonomikonsulenter Nesten alle i rusteamet følger opp noen LAR-brukere Metadonteamet

8 Litt statistikk Skedsmo pr LAR klienter, hvorav 6 jenter 6 nye brukere i 2005 Aldersgjennomsnitt: 40 år og yngste er 26 år Oppfølging PUT/RUPO: uføretrygd, 9 attføring/rehab, 2 sosialhjelp, 4 i jobb med lønnstilskudd. 2 tar høgskoleutdanning Rusfrihet siste år: 3 Kjempeutfordring med rusing og bruk av benzo Bolig: 9 eier/leier privat, 19 kommunal, 3 bor hos familie, 1 i botiltak Ingen i fengsel eller i institusjon.

9 Innsøkning Vi velger å bruke lang tid sammen med klienten på å vurdere om LAR er riktig tiltak. Grundig kartlegging av historie og her og nå situasjon. Vi orienterer om rammene for LAR behandling og motivasjonen for å bli underlagt de. Innhenting av opplysninger fra relevante instanser. Sosialrapport. Vi bistår klienten med å skaffe en foreskrivende lege, bolig etc.

10 Innsøkning fortsetter Vi bestiller opptrappingsplass og apotek før søknaden sendes IP skrives med klienten, konkret og realistisk. Punkter i forhold til: boevne og bolig, nettverk og fritid, fysisk og psykisk helse, rusavhengighet, arbeid/skole, økonomi. En av LAR øst sine repr. ved Lillestrømklinikken har en samtale med klienten før søknaden sendes. Har ikke opplevd å få avslag på søknad.

11 Oppfølging Vi henter klienten etter ferdig opptrapping og er med til første avtale på apotek. Samtaler med nyoppstartede minimum en gang i uken Urinprøver: fra 2 gange ri uken til stikkprøver, klientens mulighet til å dokumentere rusfrihet. Henteordning henger sammen med urinprøver og er sanksjonsmulighet og belønning. Fra daglig til ukentlig utlevering. Skedsmo samarbeider med LAR-Aetat angående sysselsetting. Rælingen samarbeider i tillegg med ROAS. Ansvarsgrupper en gang i måneden, tilpasses ved behov etter hvert. IP brukes aktivt i ansvarsgruppene. Ruskonsulent er koordinator.

12 Oppfølgning fortsetter Ulik oppfølgning ut fra behov: følge til avtaler, handleturer og annen bistand av praktisk art. Vil ha oss med. Miljøarbeider. Skedsmo har ca 90% stilling som brukes til rusavhengige. Rælingen har ca 10 % stilling. Hjemmebesøk, se hverandre i en annen setting. Økonomi; daglig økonomistyring og gjeldsproblematikk.

13 LAR en krevende rehabilitering Uten institusjonens trygge rammer Hva skjer etter kl og i helgene? For at LAR skal fungere er det en forutsetning at det er en enorm kommunal innsats bak. Ting tar tid tålmodighet både fra klientens og ansvarsgruppas side. Obs! etter 3 mnd. da hverdagen melder seg.

14 Grupper og bruk av miljøterapeutiske aktiviteter Fet, Skedsmo og Rælingen kommuner har et samarbeid om felles informasjonsmøter for klienter i LAR. Rælingen har hatt MAR-gruppa siden høsten Skedsmo hadde gruppe fra 1999 til 2000, forsøkt å dra i gang igjen i 2001, startet grupper igjen høsten Ser hverandre i en annen setting og får frem andre egenskaper. De som har arbeid og skole kan ikke møte på arrangementer på dagtid.

15 MAR-gruppa Rælingens erfaringer Noen møter alltid, andre sporadisk, få har takket nei. Sende sms i forkant! Tema eller undervisning; f.eks. LAR- Aetat, Rupo, identitet Mindre ytre stimuli, mindre kaotisk. Kamp om oppmerksomheten. Der hvor invitasjonen er fokus på hyggelig, blir det også lettere å snakke om vanskeligere ting. Gamle konflikter skaper problemer, rus skaper problemer Brukerne har mange ideer, men vanskelig å omsette ideene til praksis. Brukerne har mange argumenter for å fortsette å ha gruppe til tross for konflikter og manglende oppmøte. Vi beholder roen, har overblikk, er opplagte og positive. Pågangsmot, ikke gi opp

16 Erfaringer fra Skedsmo Vi sender ut brev for hvert halvår om hva som arrangeres når. Dersom det er annonsert med matservering blir det bedre oppmøte. Må innarbeide faste tidspunkt over tid for at de skal møte. Må tåle dårlig oppmøte over tid for å innarbeide. Positivt å av og til dele jenter og gutter. Aktiviteter ønskes av brukerne, vi arrangerer og ingen møter. Enkelte av de det går meget bra med vil ikke møte. Vi har og har hatt: fisketurer, juleverksted, tur til badeland, bowling, gåturer, julebord, sommeravslutning osv.

17 Erfaringer funksjonsnivå Stort spenn: fast jobb, nettverk og minimal oppfølgning, manglende boevne, dårlig fysisk og psykisk helsetilstand, økonomistyring, behov for kontakt flere ganger i uka. Rusing; rusmisbrukeridentitet, rusnettverk, kriminalitet. Få har diagnoser, men mye psykiatrisk tilleggsproblematikk allikevel selvskading, suicidtanker/ forsøk, personlighetsforstyrrelser, angst, depresjon, psykoser. Bruk av benzo, illegal og foreskrevet.

18 Erfaringer - problemområder Alle krever mye! Sykeligheten kommer tydeligere frem når klienten blir rusfri. Ensomhet nettverk. Rusfritt liv eller å holde i live? Retningslinjer; forskjellsbehandling kontra individuell behandling. Hvem har ansvar for hva? Mange samarbeidspartnere mangler kunnskap om brukerne og LAR.

19 Erfaringer - problemområder Urealistiske forventninger fra samarbeidspartnere og klienten selv Behov for institusjonsplasser - behandling Behov for heldøgnstiltak eller tett oppfølging i bolig Behov for flere ressurser Behov for nettverk LAR-Aetat mer byråkratisk.

20 Erfaringer - hva fungerer? Meget tett oppfølgning (dilemmaer rundt dette) Samtaler og ansvarsgrupper hjemme hos klienten Små oppnåelige delmål motiverer klient og ansvarsgruppe Faste avtaler til faste tider, hente og minne på. Relasjon vet at vi står i det og er der over tid. Tett oppfølgning mindre rusing Nettverk, arbeid mindre rusing Klienter med mye behandlingserfaring synes å profitere mer på LAR.

21 Og så til slutt. Medikamentet er kun en liten del av rehabiliteringen, og er i en del tilfeller det som gjør at hjelpeapparatet kommer i posisjon til klienten og får arbeidet med rehabiliteringen.