Saksframlegg. Trondheim kommune. PLANLEGGING AV NY KOMMUNAL BARNEHAGE PÅ SVARTLAMOEN Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til vedtak:

Transkript

1 Saksframlegg PLANLEGGING AV NY KOMMUNAL BARNEHAGE PÅ SVARTLAMOEN Arkivsaksnr.: 05/16524 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet gir sin tilslutning til at det planlegges ny kommunal barnehage på Svartlamoen. Den nye barnehagen er et ledd i arbeidet med å utvikle en alternativ bydel med stort spillerom for eksperimentering, forsøk og utprøving. For barnehagen innebærer dette en spesiell satsing på kunst- og kulturaktiviteter og alternative opplegg for både utforming av lokalene, organisering og innhold samt bruk av fagkompetanse og ressurser i nærmiljøet. 2. Barnehagen knyttes til Utbyggingsplanen for barnehager og innarbeides i neste økonomiplan. Saksfremlegg - arkivsak 05/

2 Saksutredning: 1. INNLEDNING. 1.1 Bakgrunn og tidligere vedtak Bystyret vedtok 21.november 2001 at Svartlamoen skal utvikles til en alternativ bydel med stort spillerom for eksperimentering, forsøk og utprøving. Det gjelder boliger, boformer, sosialt samspill, medvirkning, økologi og energi, kommunale tjenester, kunst, kultur og næringsutvikling. I påvente av fristilling av lokalene i Strandveien 33, har rådmannen nedsatt et interimstyre for stiftelsen som seinere skal opprettes. Stiftelsen skal stå for etterbruken av Strandveien Auto, hvilket i følge bystyrevedtaket skal brukes til kunst og kulturaktiviteter, småindustri og butikker, service og fellesfunksjoner for beboerne i området. Formålet med prosjektet er å utvikle miljøer innenfor kulturområdet som alt står sterkt i bydelen, samt utvikle nye arenaer for kunstnere og kulturarbeidere som ikke har et tilfredstillende tilbud i regionen i dag. En annen viktig målsetting for Svartlamoen er at utviklingen skal bygge på bærekraft og økologiske prinsipper. Svartlamoen er gjennom reguleringsplanen definert som et byøkologisk forsøksområde. Erfaringer som gjøres på Svartlamoen kan overføres til andre bydeler og byer, slik at Svartlamoen kan være med å profilere Trondheim som innovasjonsby, og som en by med en fargerik bydel med konkrete eksempler på alternativ bolig- og næringstilrettelegging. Planene om å etablere en barnehage i samlokalisering i lokalene i Strandveien 33, vil bidra til at barn under skolealder kan dra nytte av de fasiliteter og kreative ressurser som til enhver tid vil finnes i lokalene. Dette gir små barn en unik mulighet til å oppleve seg selv som en del av en kultur hvor de er omgitt av voksne som gjør forskjellige ting. Barnehagen blir dermed ikke en isolert institusjon som er atskilt fra en sammenheng, men oppfattes som et redskap som er dypt integrert med familiene og lokalmiljøet - en institusjon som ser seg selv som en del av den sosiale strukturen og av barns bymessige og miljømessige levekår. 1.2 Arbeid med skisseprosjekt Planleggingen av barnehagen startet som en lokal prosess i bydelen i forhold til ønske om og behovet for barnehageplasser, og herfra kom ideen om å gjøre barnehagen til et sentralt element i utviklingen av bydelen. En arbeidsgruppe har vært i aktivitet siden våren 2004, bestående av beboere i området, flere med fagkompetanse på barnehage og med bistand fra arkitekter knyttet til utviklingen av kultur- og næringsbygget Svartlamon Auto. Kommunen har bistått med barnehagefaglig kompetanse i denne brukermedvirkningsprosessen, hvor det er gjennomført to Work Shops. Fram til nå er det utarbeidet en bygningsanalyse, fysiske og digitale modeller, samt beskrivelse og visualisering av ulike hovedkonsepter for byggene som utgjør Strandveien 33. Det er konkludert med at det er ønskelig at barnehagen skal ha en sentral fysisk beliggenhet i bygget. Det er også viktig å understreke beboernes eget ønske om å etablere en kommunal kunst- og kulturbarnehage. Saksfremlegg - arkivsak 05/

3 2. PROSJEKTBESKRIVELSE 2.1 Mål for prosjektet Det er et mål for prosjektet å knytte sammen nyskapende pedagogisk konsept, miljøambisjoner og arkitektonisk utforming gjennom en åpen og tverrfaglig prosjekteringsprosess. Utfordringen er å bygge om en bilutstillingshall til en unik barnehage i norsk sammenheng. Barnehagen legges i glassfløyen i første etasje mot Strandveien. Den vil, som resten av denne etasjen, få innhold knyttet til kunst, musikk, teater mv og kan trekke veksler på nærheten til miljøene for kunst/håndverk, musikk og teater. Kunst, kultur, økologi og brukermedvirkning blir viktige stikkord for driften av barnehagen. Gjennom idéfasen er det foreslått felles spiserom, drivhus i forbindelse med glassfasadene som gir solavskjerming, atelier med kunstner og fjøs med dyr. Det er ønsket at lokalene benyttes på dagtid, på kveldstid og i helgene. Barnekunstskole og barneteater er foreslått som mulige aktiviteter på kveldstid. Lokalene skal også kunne benyttes av andre leietakere i bygget. Mulighetene er mange, og det er også gode forutsetninger for flott arkitektur. 2.2 Brukermedvirkning lokalt engasjement På Svartlamoen ønsker man å skape et felles prosjekt hvor alle aktører deltar på et tidligst mulig stadium i planleggingen. Her ønsker man at alle involverte er villige til å bli overrasket dag etter dag, av prosjektets hovedrolleinnhaver barnet. Brukermedvirkning har kjennetegnet dette boområdets kultur, og ulike grupper arbeider for å utvikle kvaliteter i boområdet. En kunst- og kulturbarnehage på Svartlamoen ønsker å ta det virkelige livet inn i seg. Å ha medvirkning som en grunnleggende arbeidsmåte vil si at alle barn, personale, foreldre/lokalmiljøet er involvert i utveksling av ideer, deltar i diskusjoner og har en oppfattelse av å arbeide for et felles mål, hvor kommunikasjon teller som felles verdi. Gode prosesser for å involvere brukere i bygge og flytteprosesser er viktig for å sikre kvalitet når nye prosjekter utvikles. Barnehagen på Svartlamoen kan bli et helt unikt eksempel på en slik prosess hvor erfaringer fra personale, foreldre og kommunal kompetanse samles i en helhetlig planlegging av en god barnehage. 2.3 Barn som kulturbærere - barneperspektivet En målsetting for prosjektet er å legge grunnlaget for oppstart av en kunst- og kulturbarnehage hvor små barn er del av et miljø, som med barneperspektivet i bunnen gradvis integrerer barna inn i et kulturkompleks. Her skal barnas egen kultur være en del av den voksne kulturen. En voksen med kunstfaglig utdanning skal arbeide tett sammen med pedagogene og barna. Det skal fokuseres på observasjon, spesiell støtte til barns læring og de kreative prosessene. Her skal barn få anledning til å utvikle evnen til å relatere seg til tingene med intensitet og empati. Her har men anledning til å skape en kultur som ser etter sammenhenger, som viderefører den sanselige helheten, som holder sammen de logiske og de følelsesrelaterte prosessene, på teknikk og uttrykk. Barnas mulighet for å ha kontakt med de andre voksne som arbeider i Kultur- og Næringsbygget vil gi dem anledning til å møte hundrevis av forskjellige uttrykk og situasjoner. Dette harmoniserer godt med små barns egen måte å oppleve, sanse, utforske og lære på. 2.4 Kunst og kultur i barnehagen Barn er kompetente i kraft av å være handlende individer som konstruerer sin kunnskap og forståelse i samspill med sine omgivelser. Man tenker ofte over i hvor stor grad barnehagen og skolen i dag diskriminerer de såkalte ekspressive språk (visuelle språk, musikk, poesi, dans, teater osv.) selv om faktisk hvert eneste språk har ekspressive evner. En sekundær målsetting blir derfor å skape en barnehage hvor atelieret med en kunstner med kunstfaglig kompetanse har en garanti, som et forsvar for kompleksiteten i Saksfremlegg - arkivsak 05/

4 barns læreprosess. Her vil man legge til rette for daglige møter mellom små barn og kunstuttrykk. Barna skal møte så mange materialer og forskjellige teknikker som mulig og en ståltro på forholdet mellom hånden og åndens samarbeid. Det å snakke eller utføre et hvilket som helst språk på kompetent vis krever en spesifikk og grundig læring. Dette er en viktig faktor, som man alltid må huske på i arbeid med små barn. Ved å legge til rette for daglige møter mellom barn og kunstuttrykk, skapes også tid og rom for barna til å bearbeide inntrykk og opprettholde engasjement, dette er en viktig forutsetning for at barn skal skape sine egne uttrykk. 2.5 Barnehagens lokaler det lille og det store rommet Det totale arealet i Strandveien 33, som benevnes som Svartlamoen Auto, er på ca 3500 m 2. Barnehagen legges i lokaler som pr. dags dato er utsalgsavdelingen i Strandveien Auto. Dette arealet er ca 350 m 2. Lokalene har stor takhøyde og mye lys i form av vinduer fra golv til tak. Dette gir mange muligheter for å skape spennende, allsidige og fleksible rom for små barn. Ved å skape fleksible rom, kan man med enkle grep gjøre fysiske endringer, ettersom behovene stadig endrer seg, også sett i forhold til barns egen aktivitet og lek. Det er foreslått drivhus i forbindelse med glassfasadene. Tre vurderes som hovedmateriale i interiøret. Trebransjen har vist interesse for et utviklingsprosjekt for miljøriktig materialbruk i barnehagen. Mulighet for naturlig ventilasjon av barnehagen bør også vurderes nærmere. Barnehagen vil kunne bestå av to barnegrupper, en for storbarn og en for småbarn. Barnas leke- og oppholdsarealer med tilhørende funksjoner utgjør det lille rommet. Her foregår lek og aktiviteter, hvile, rekreasjon og stell. Her etableres også verksteder som benyttes til ulike prosjekter i perioder av dagen. Det lille rommet skal være billedrikt, fargerikt, ha mye lys og mye luft. Det skal være harmonisk, kjærlig og levende. De tiltenkte arealene er i så måte et utmerket utgangspunkt. Det store rommet er de øvrige arealene i Svartlamon Auto. Her er det planer for etablering av rom for dans/teater, atelier for billedkunst, musikk, keramikk, design, IT og foto osv. De ulike næringene som etablerer seg her, kan gi de små barna mange opplevelser og gode læreprosesser. Barna skal kunne benytte det store rommet til ulike aktiviteter. I begge de to Work Shops som ble arrangert i løpet av skisseprosjektet, er denne faktoren diskutert og mottatt med positive reaksjoner og interesse hos alle aktuelle leietakerne i Svartlamon Auto. 2.6 Uteområdet Reguleringsplanen for området er under justering, der barnehagens bygninger og utearealer blir lokalisert og stadfestet. Planen vil bli fremmet i løpet av Barnehagens eget uteområde vil bli avgrenset av Strandveien, Biskop Grimkjells gate og Biskop Darres gate. Dette arealet på ca 1000 m 2 og vil bli gjerdet inn. I arbeidet med reguleringsplanen legges det opp til at det kun blir Strandveien som skal ha trafikk. Barnehagen ligger godt plassert i forhold til dette, og det bør avsettes noen parkeringsplasser for henting og bringing av barn. Uteområdet i barnehagen vil også fungere som en møteplass for bydelens beboere. Her ønsker man å skape et rom som inviterer til ulike aktiviteter og gjøremål. Utgangspunktet må være at små barn lytter til livet i alle dets former og farger. Uteområdet skal derfor oppfordre til observasjon, til å ta på, å lukte, å smake, å lete og til å lytte. Alle grunnleggende handlinger for kommunikasjon. Det er ønskelig å skape et rom som både har estetiske kvaliteter og kan sees i et økologisk perspektiv. Det kan inneholde grøntområde, grønnsakshave, blomster og urter, frukttrær og vann. Et fjøs med dyr og kompostering av mat- og dyreavfall. Saksfremlegg - arkivsak 05/

5 3. ALTERNATIV ORGANISERING 3.1 Organisering og ledelse Barnehagen vil bestå av 2 avdelinger/grupper og vil dermed være mindre enn vedtatt størrelse for en selvstendig barnehageenhet. Det vil bli diskutert alternative måter å knytte barnehagen til andre kommunale enheter i området, eller om barnehagen også her skal ha en fristilling med en egen lokal, brukerstyrt ledelse. Det er en forutsetning at man finner frem til løsninger som passer i forhold til valg av innhold og drift. 3.2 Bemanning I idéfasen er det lagt vekt på inspirasjon fra ulike kunnskapstradisjoner, og at den forskende innstillingen må prege både planleggingen og arbeidet i barnehagen. Man ønsker derfor å vurdere muligheter for alternative sammensetninger av personalgruppa. I første rekke er det ønskelig at en kunstner med kunstfaglig utdanning er en del av personalet. Videre ønsker man å vurdere ulike muligheter for foreldredeltagelse, for på denne måten å sikre en tilknytning til området. Eventuelle alternative løsninger for organisering, ledelse og bemanning vil bli vurdert i forhold til gjeldende lov og regelverk, og vil selvsagt bli drøftet med arbeidstakerorganisasjonene. 3.3 Opptak av barn For å ivareta det lokale initiativet og innsatsen i dette prosjektet, vil det ved oppstarten kunne være aktuelt å tilby en andel av plassene til barn som er bosatt i området. Ut over dette vil barnehagen bli et tilbud som alle i Trondheim kan søke plass i. 4. VURDERING OG KONKLUSJON Utvikling av kultur- og næringsbygget Svartlamon Auto representerer en positiv og spennende måte å integrere energien og verdiene fra Svartlamoen. Prosjektet er interessant på grunn av sin integrasjon mellom kultur og næring, erfaring og nyervervet pågangsmot, barn og voksne, beboere og leietagere, samt mellom ulike kunstneriske uttrykk. Beboerne på Svartlamoen, leietagere og interimstyret for Svartlamoen Kulturog Næringstiftelse og Trondheim kommune bidrar gjennom prosjektet med å etablere en av landets kanskje mest spennende arenaer for kreativ virksomhet. Å integrere en barnehage på en slik arena, er en ny og utfordrende tanke. Dette vitner om en ny måte å verdsette små barn som kulturbærere på. Her har man mulighet til å bygge en helt ny barnehage, som setter små barns kunnskaper og rettigheter i sentrum, samtidig som man åpner for direkte kontakt mellom barnehagen og omverdenen. Det bygges i dag mange nye barnehager i hele Norge. Det er likevel få som utvikles i henhold til en bærekraftig helhetstankegang. Miljø- og økologispørsmål krever ofte en ekstra innsats i planleggingsfasen. Det er derfor meget viktig å etablere gode referanseprosjekter der en kan hente kompetanse både i forhold til planlegging og utføring. Det planlagte barnehagen på Svartlamoen kan bli et særskilt godt eksempel på en slik prosess. Saksfremlegg - arkivsak 05/

6 At estetiske tilnærmingsmåter blir framhevet som det viktigste elementet i læreprosessen, kan gi mange impulser til nytenkning og verdifulle erfaringer for utviklingen på barnehageområdet, ikke bare i vår kommune, men også i nasjonal og internasjonal sammenheng. Rådmannen mener at dette barnehageprosjektet er god oppfølging av den vedtatte satsingen på Svartlamoen. Prosjektet bidrar til å øke den kommunale andelen av barnehageutbyggingen, og vil være et spennende og unikt tilskudd til Trondheimsbarnehagene. Jeg ber i denne omgang om politisk tilslutning til å arbeid videre med prosjektet, og vil etter utarbeiding av forprosjekt komme tilbake med kostnadsoverslag og nødvendige avklaringer i forhold til organisering, bemanning, drift og opptak til barnehagen. Jeg vil ellers komme tilbake til videre arbeid med resten av bygget i en påfølgende sak. Rådmannen i Trondheim, 13. mai 2005 Jorid Midtlyng Kommunaldirektør Ann Sylvi Olsen/Vidar Kvamstad prosjektleder/rådgiver Uttrykt vedlegg: Utdrag av skisseprosjekt for ny barnehage på Svartlamoen. Situasjonsplan, fasader, planløsninger og illustrasjoner. Kilder: Arkitektene Brendeland og Kristoffersen, mai 2005 Saksfremlegg - arkivsak 05/

7 Utrykt vedlegg til sak 05/16524 til formannskapet: PLANLEGGING AV NY BARNEHAGE PÅ SVARTLAMOEN Utdrag av skisseprosjekt for ny barnehage på Svartlamoen Situasjonsplan, fasader, planløsninger og illustrasjoner. Kilder: Arkitektene Brendeland og Kristoffersen, mai 2005 Saksfremlegg - arkivsak 05/