HANGAREN. av Toril Solvang. For DUS 2012

Transkript

1 HANGAREN av Toril Solvang For DUS

2 PERSONER: (PLEIER) (PLEIER) SIRI (PLEIER) VAKTER 2

3 PROLOG Hvitt støv virvler i luften. Som gjennom solstrålene fra et kjøkkenvindu og du sitter på gulvet og leker. Du ser opp. Så kommer en svart skygge. Øyeblikket er over. En mann med svart hette på hodet. En mann på alle fire i bånd rundt halsen. En kvinne i militærbukser står over nakne mennesker stablet oppå hverandre. En som ler. En bjeffende hund. Urin. En gravemaskin graver lik. Jorden er fuktig og mørk. Det lukter regn. Hvit tynn hud. En sprøyte. Krampe. Stillhet. Mennesker løper. Sakte film. Skrik som ikke høres. Blod som blandes med støv. Flammer. Biler sønderknuste. En mann setter seg ned. Han folder hendene. Så tar han opp telefonen. En som tar deg i hånden. Dere løper. Du ramler. Hånden er borte. En skjærende, skingrende lyd. Hvitt støv og ingen lyder. Hvitt støv. Ingen lyder. En tid. Et sted. 3

4 1. EN HVISKENDE STEMME Jeg husker ikke hvordan de så ut. Jeg husker at jeg husket det før. Jeg hadde et bilde av dem. Et sted. Men det er borte. Det gikk i oppløsning. Faren min gikk foran alle andre. Jeg så ryggen hans. Måtte ikke miste ryggen hans. Ha alltid øynene på ryggen min, sa han. Plutselig var det bare oss. Hvitt lys og plutselig bare oss tre. Vi lette etter andre lenge. Så gav vi opp og bare gikk. Er du der? Er det flere der? Er du der? 2. En hangar. En gang hvite vegger. Nå brunrøde. Noah står ved en vegg. Han lytter med ansiktet inntil veggen og øynene lukket. Han beveger leppene i blant. Karen kommer. Hun lister seg inntil ham. Hva driver du med? Jeg? Skremte jeg deg? Neida. Du skvatt. Jeg så at du skvatt litt. Skal du ikke barbere meg? Jo. Karen klapper Noahs hode kjærlig. Tar frem barbersakene. Hun nynner litt. Noah smiler. Jeg har sett deg borte ved veggen før. Hva er det du driver med? Ingenting. Skal du barbere meg eller skal du snakke? 4

5 Vil du ikke prate om det? Prate om hva? At du står der og prater med deg selv. Jeg prater ikke med meg selv. Pause. Karen begynner å barbere Noahs hode. Det er noen der. Hvor? Noah peker ut mot veggen. Der ute. Karen ser på Noah. Du tror ikke på meg? Det er ingenting der ute. Det er bare sand. Hvordan vet du det? Hva da? At det er sand der. Jeg vet ikke. Er det noe som plager deg? Det spiller ingen rolle. 5

6 Noah flytter seg litt unna. Men ikke bli sur da. Er du ikke ferdig nå? Greit. Hvem er det da? Der ute. Hvem er det? Det spiller ikke noen rolle sa jeg. Hvem er det? Jeg bare tuller med deg. Det er ingen der ute. Selvfølgelig ikke. Det er jo bare sand. Jeg bare tuller. Er du lei deg? Nei. Når Karen kommer, blir Noah glad. Ikke tull da. Noah begynner å kile Karen. Når Karen kommer blir Noah gal! GAL! Pling, plong! Gal! Hysj. Noen kan høre oss. Jeg slutter bare hvis, hvis, hvis Hvis hva da? Du - kysser - meg. Hva? 6

7 Vil du ikke? (Noah slutter å kile Karen.) Jeg vet du vil kysse meg. Noah. Det er ikke lov. Når begynte du å bry deg om det? Du oppfører deg helt merkelig. Noah tar tak i Karen. Når begynte du å bry deg om det er lov å kysse meg? (Noah kysser Karen ømt på kinnet. Karen snur seg bort. ) (hvisker) Det er noen utenfor. Hvem? En gutt. Jeg må gå. Jeg tuller ikke. Slipp meg. Tror du meg ikke? Marthe kommer. Noah slipper henne og setter seg på køyesenga. (hvisker) Kommer du tilbake senere? Jada. 7

8 Senere i dag? Hvis jeg får til å snike meg unna. Karen går. 3. Mattis sier han hører hvisking. Hvisking? Har du hørt noe? Det er borte ved Noah. Du må ha hørt det. Nei. Ikke? Mattis sier han står ved veggen på natten. Har du ikke sett det? Nei. Du tror ikke at han holder på å bli gal? Gal? Nei. Det er bare dumt å bli gal. Finn ut om det er noe som plager ham. 4. Kveld. Noah alene ved veggen. En gang var klærne mine blå. Skjorta var blå og buksene mine var mørkeblå. Alt var blått. Det var fint. Nå er det ikke noe igjen av den blåfargen. Noen steder er huden min rød. Den brenner. 8

9 (Pause.) En gang ble jeg skikkelig solbrent. Jeg var på stranda med moren min. Hun var så opptatt med å snakke med bestevenninnen sin, så hun glemte å smøre solkrem på ryggen min. Hun bare snakket og snakket og snakket, mens jeg lekte i solen ved siden av henne og den strikkende venninnen hennes. Jeg likte å høre på stemmene deres. Spesielt moren min sin. Jeg satt veldig nære med en bøtte og en spade, og lagde en sandkake eller noe i den duren. Sanden var fin og myk og tørr mellom hendene mine, så det ble ikke så bra kaker av det. Jeg kunne ikke bygge noe som helst med så tørr sand. Jeg trengte vann. Havet var stille. Det var ikke en sky på himmelen. Helt blått alt sammen. Men jeg gikk ikke ned til vannet. En ting var at jeg ikke fikk lov til å gå ned til vannet alene. Og moren min bare snakket og snakket. En annen ting, var at jeg bare ville sitte der med den tørre sanden mellom hendene mine og høre på den glade stemmen hennes. Jeg ville ikke at den glade stemmen skulle forsvinne. Jeg ville at den skulle være ved siden av meg. Som en venn. En stemme som jeg kjente. Du bryr deg ikke om hva de sier. Du hører ikke på hva de sier. Bare at de snakker. Karen kommer Står du der igjen? Han er der ute. Gi deg. Han er der ute nå. Noah. Hold opp. Men hør da- hør. Her. Legg hodet inntil her. Karen legger hodet inntil veggen. Hun hører ingenting. Pause. Si noe. (Karen og Noah lytter.) Fortell mer om hun med stemmen. Hun moren din. (Karen og Noah lytter. De hører ingenting.) 9

10 Si noe. Si hva som helst! (Karen og Noah lytter. Stillhet.) Du må slutte å prate med deg selv. Du burde prate med meg i stedet Noah, hvis det er noe som plager deg. Det er noen der ute. Jeg hører ingenting. Men det er noen der ute. Du vet det er tull. Jeg hørte det. Jeg hørte han snakke. Men bare du hørte det. Karen tar rundt Noah og holder ham. Noah, ro deg ned. Ro deg ned. Du må sove mer. De kysser. Karen går. Noah tar seg til hodet. Jeg brydde meg ikke om hva hun sa. Det var uansett ord jeg ikke forstod. Hold kjeft! Vil du ikke høre mer? Hvorfor sa du ikke noe da Karen var her? Jeg vet ikke. 10

11 Du vet ikke? Hadde ikke så lyst bare. Hun tror jeg står her og prater med meg selv. Er det så farlig hva hun tror da? Stikk! Idiot! Bare stikk! Dette er det eneste stedet med skygge. Jeg må stå her til solen går ned. Sanden er så varm. Pause. Sand? Er det sand der? Varm, hvit sand. Snakker du med andre også? Er det bare dette hullet du snakker inn i? Er det andre hull også? (Pause. Stillhet. Noah tar seg til hodet.) Svar da! Hallo? HALLO? (Pause) Har du gått? Helvete! Kom tilbake! Jeg vil ikke at du skal stikke! Jeg mente det ikke! Kom tilbake snart, ok? Ok? Du kommer snart tilbake, ikke sant? 5. Karen kommer med mat til Noah. Karen ser på at Noah spiser. Godt. Noah gnir seg i øynene. Har du ikke sovet? Noah rister på hodet. 11

12 Legg deg oppå meg. Nå? Ja! Jeg skal bare spise ferdig. Spis etterpå. Legg deg oppå meg. Ok. Greit. Ta av deg. Karen tar av seg klærne. Kyss meg. Kyss meg! Kyss meg her. Kyss meg der. Her. Og så her. Og her. Ja, der. Mattis kommer. De merker det ikke. De fortsetter å kysse hverandre rundt på kroppen. De ligger nesten sammen. Men så oppdager de Mattis. Mattis! Hei. Hva gjør du? Du skal jo ikke være her nå. Karen skynder seg og tar på seg klærne. Hva gjør dere? Ingenting. Vi bare Jeg måtte undersøke Noah. Ikke sant? Undersøke. Ja. Det måtte du. Ja. Hvor lenge har du stått der, Mattis? 12

13 Du er vel ikke redd igjen? Nei. Det er bra det. (Knipser Mattis på hodet.) Du trenger ikke å si til noen at jeg og at Karen var her nå. Ok? Ok. Det er bra. Det var en hemmelig undersøkelse. Karen skal til å gå, men Noah tar tak i armen hennes. (hvisker) Takk. Tulling. Karen går. Var det hemmelig? Nå har du og jeg en hemmelighet. Har vi? Ja, det er veldig fint det å ha en hemmelighet sammen. Ja, det er fint. Vi har en hemmelighet. 6. I et veldig mørkt rom. En kvinne (Kvinnen) og Marthe. Blir du nervøs av meg? Nei. 13

14 Du trenger ikke det. Å bli nervøs. Jeg vet det. Unnskyld. Du trenger ikke si unnskyld. Jeg ville bare snakke litt med deg. Om hva? Jeg hører ting. Ting? Uro. Hva slags uro? Du forstår hva jeg mener? Vet du noe? Jeg vet ingenting. Ingenting? Jeg forstår ikke hva du snakker om. Nei. Jeg vil bare at du holder litt utkikk, har ørene åpne. Skjønner? Sjekker litt. Spionere? Lytte litt ekstra. Det må ikke rakne nå. Du er enig? 14

15 Nei. Nei? Jo. Det må ikke rakne nå. Men er det ikke litt drøyt å spionere? Vi må gjøre det vi må gjøre. Men skulle vi ikke stole på hverandre? Det var vel det som var ideen. Jeg stoler på deg jeg. Sa du ikke da vi flyktet, at vi / E /Jeg husker ikke hva jeg sa jeg. Det er så lenge siden. Ikke så lenge siden. Tiden har forsvunnet her inne. Jeg husker jeg. Hva husker du? At det var lyst om morgenen. Det var sol den morgenen. Alle løp som ville dyr! Vi kan ikke risikere at alt går i oppløsning. Så klart, men/ Tviler du? 15

16 Ja. Nei. På hva? Hvis du tviler, så tviler kanskje flere og så begynner det å rakne, sakte, så sprenges alt vi har bygget opp sammen. Sprenges innenifra. Vil du gå? Neida. Det virker sånn. Før snakket vi sammen. Jeg må reparere noen lakener. Vil du ikke snakke med meg? Du er min overordnede. Du gjør det jeg spurte deg om? Ja. Jeg gjør det for deg. For meg? Hva mener du? Jeg gjør det du ber meg om. Det er det jeg mener. Nei. Det er for oss. Se på meg. Se på meg. Det er ikke for meg. Ingenting her inne er for meg. Alt er for trygghet. For sikkerhet. For oss. 16

17 7. Noah sitter tett inntil veggen. Hysj. Ikke så høyt! Er det sol? Er sanden varm? (Pause. Noah lytter) Fortell en annen historie. Ikke den. Jeg har hørt den før. (Pause. Noah lytter) Hva sa du da? Når faren din kom hjem? (Pause. Noah lytter) Ikke snakk så høyt. (Pause. Noah lytter) Hvordan håret hennes er? Hvem sitt? (Pause. Noah lytter) Karen sitt? Mykt. Tror jeg. Jeg vet ikke. (Pause. Noah lytter) Nei. Ingen krøller. Helt rett. Helt, helt rett. (Pause. Noah lytter) Jeg vet ikke om det lukter. Jeg kjenner det på skuldrene mine når hun barberer meg. Det kiler. Kiler mykt. (Pause. Noah lytter) Du kan ikke komme inn. (Pause. Noah lytter ) Jeg kan ikke slippe deg inn. Det går ikke. (Pause. Noah lytter) Fortell om skogen. Fortell om det salte vannet. (Pause. Noah lytter ) Nei, nei har jeg sagt. Da oppdager de deg. (Pause. Noah lytter) Vaktene vil oppdage deg. De er overalt. (Pause. Noah lytter) På andre siden? Har du vært der? Hos de som avler? (Pause. Noah lytter) Liker du de lydene? (Pause. Noah lytter) (Hvisker veldig lavt.) Nei. Ikke kom inn hit. Nei. (Pause. Noah lytter) Jeg må bare legge en plan. (Pause. Noah lytter) Ja. Ja. Ja. Ja. Ja. (Pause. Noah lytter) Ja, ja. Ja. Ja. (Pause. Noah lytter) Ja. Ja. Ja. Ja. 17

18 8. Du må få ham til å stoppe. Hva? Jeg hørte ham si ja, ja, ja. Han holder på å bli gal. Tror du? Ja, ja, ja. I det uendelige. Det er tegn på galskap. Pause Kanskje han har dødsangst? Pause Hva har du der? Hvor? Der! På halsen. Åh der ja. Nei, jeg bare klødde meg i søvne. Det ser ikke ut som du har klødd deg. Det er ikke så farlig. Det er veldig rødt. Er det? 18

19 Få se! Det er ikke så farlig. Jeg har bare klødd meg i søvne. Vet du hva? Jeg syns det ser ut som et sugemerke. Hva da? Et sugemerke! Jeg har bare klødd meg sier jeg! Vær forsiktig Karen. Forsiktig? Du vet hva jeg mener. Du må være forsiktig. Gjør det du skal. Ikke noe mer. Ikke bli intim. Sånn er reglene. Jeg tror ikke på at du lever etter de reglene selv. Vi har regler med hensikt. Jeg advarer deg. Ikke ta på meg. Jeg har bare klødd meg sier jeg! 9. Midt på natten. Noah våkner brått. Gutten står plutselig over ham. Han er tynn og er veldig møkkete. Skriker. Gutten tar hånden over munnen hans for å stoppe skriket. Hysj! Hysj sier jeg! Er du Noah? Er du Noah? Hysj! Ikke skrik. Nikk hvis du er Noah. (Noah nikker men prøver samtidig å fri seg fra guttens grep.) Gi deg da. Gi deg! Det er meg. Hallo. Det er meg! Fra utsiden. 19

20 Noah roer seg ned. Gutten slipper taket. Noah stirrer på gutten. Ikke glo. Si noe. Du finnes! Jeg er sulten. Hvordan kom du inn? Gjennom et hull. Noah leter etter et hull. Finner bare en sprekk. Hvor da? Hvor er det hullet? Der borte et sted. Var det ingen vakter der? Mange! Litt av noen vakter skal jeg si deg. Jeg snek meg rundt dem. De sover tungt. Her sover folk så dypt at bomber ikke ville vekket dem. Jeg sverger. Du stinker. Jeg er sulten. Hva spiste du der ute? Rester i ruiner, det var jeg spiste. Jeg fant gamle blikkbokser og annet som ikke smakte en dritt. Hva spiser dere her? Tørket kjøtt. 20

21 Proteiner! Hvor lenge har du gått rundt der ute egentlig? Jeg vet ikke. Har du vært alene hele tiden? De andre forsvant. Men det husker jeg nesten ikke noe av. Jeg er sulten! Det er ikke lenge til vi vekkes. Da kommer Karen med mat. Pause. Noah ser på gutten nøye. Hvordan kan jeg være sikker på at det er deg? Hvordan kan jeg være sikker på at det er deg? Pause Fortell noe. Hva da? Om faren din. Han reiste rundt i verden og møtte moren min ett eller annet sted i utlandet. I noen fjell. De ble forelsket fordi de var så forskjellige, sa de. Hvordan så de ut? Jeg hadde et bilde en gang. Fra før jeg ble født. Faren min holder rundt moren min. Rundt halsen hennes. Hun står liksom litt skrått. Ser ut som hun skal falle når som helst, men han holder rundt halsen hennes for å holde henne oppe tror jeg. 21

22 Det ser litt ut som hun skal kveles. Men hun smiler. Veldig mye. Kanskje hun ler. Og bak dem troner et stort fjell. Og rundt dem er det barn med møkkete klær som også ler. Huden deres er brun og det er øynene deres også. Jeg tror de sa at de var i Nepal. Jeg tror kanskje det var Nepal. Jeg lurer på om de gikk opp på det fjellet? Det vil jeg aldri få vite. Og jeg har ikke det bildet lenger heller. Jeg tror fjellet var grønt. Fullt av trær. Trær med en mørk grønn farge. Skjorteermene til faren min var rullet opp. Langt opp på armene hans. Det var sikkert veldig varmt og fuktig. Hadde moren min en kjole på seg? Hvis de var på tur ville det jo være veldig upraktisk. Nei, så det kunne hun ikke ha hatt. Kanskje de ikke var der for å gå tur? Kanskje det ikke var Nepal? Kanskje det ikke var dem engang. De så annerledes ut. Men det var vel fordi de var yngre. Men jeg vil aldri få vite det sikkert. Det er inni hodet mitt det bildet. Inni her. Skjønner du hva jeg mener? Er du trøtt? Jeg er litt trøtt. Legg deg her ved siden av meg. Så vekker jeg deg når det er mat. Ligg helt stille under dynen når de kommer så de ikke oppdager deg. Hvisk mer i øret mitt. Gutten legger seg ved siden av Noah. Han hvisker inn i øret hans. Gutten sovner. Noah ligger våken. Han observerer gutten. 10. Siri kommer inn i et mørkt rom. Det er Kvinnens rom. Kvinnen står borte ved en vegg. Hun lytter. Så merker hun at Siri er i rommet. Du er blitt nesten voksen. Du kjenner meg ikke. SIRI Jo, du er den overordnede. Jeg mener at du ikke kjenner meg igjen. Så klart gjør du ikke det. Vi løp alt vi kunne vi to. Jeg løp med deg i armene. SIRI Hva? Når da? Du var så liten. Bitteliten. Jeg måtte beskytte deg. Folk skrek overalt. Vi forstod ikke hva som skjedde. En dag sa det 22

23 bang! Du var så liten så du kjente det kanskje ikke. Vibrasjonene. Nei, det var ikke det jeg ville snakke om. SIRI Det var du som holdt meg? Hvor var foreldrene mine? Du hadde et lite teppe rundt deg. Et rosa lite teppe. SIRI Hvor var foreldrene mine? Alt var bare kaos. Alle mistet noen. Jeg har spart på det. SIRI Har du spart på teppet? Vil du se det? Forsøker å finne teppet. Du var så varm. En liten, varm, pustende baby. Jeg finner det ikke. Hvor har jeg lagt det? Jeg hadde funnet det fram. SIRI Det er ikke så farlig. Jo. Jo, jo. Det er klart jeg skal finne det. Det er her ett eller annet sted. Her! Her er det. Er det ikke fint? Det lukter baby fremdeles? De tar på teppet. De lukter på det. Jeg var overrasket over hvor rolig du var i alt kaoset. Helt rolig. Pause Jeg vil at du gjør noe for meg. Noe viktig. SIRI Skal jeg gjøre noe viktig? Jeg stoler på deg. Kanskje jeg føler at jeg kjenner deg. Det er ikke noe farlig det jeg vil at du skal gjøre. Du skal bare lytte. SIRI Lytte? 23

24 For sikkerhets skyld. Skjønner du? SIRI Jeg tror det. Om du hører noe. Hva som helst. Noe utenom det vanlige. Eller bare vanlige ting. (Pause) Kom til meg. Kom til meg. Kom hit. SIRI Nå? Får jeg kjenne på deg? Du er da ikke redd? Siri rister på hodet. Nei. Du er ikke redd. Du har myk hud fremdeles. Som en baby. SIRI Ja. Ja. Veldig myk. Veldig, veldig myk. Takk. Takk Siri. Ja. Du kan gå nå. Så snakkes vi igjen. Snart. SIRI Ja. Siri går. 11. Tidlig morgen, Karen og Noah ved køyesengen til Noah. Noah går rundt på gulvet. Han tar seg til øynene og til hodet. Du tror meg ikke nå heller? Det er en gutt. 24

25 Ser du ikke at han ikke hører til her? Karen går nærmere for å se. Du mener at han er fra utsiden? Ikke ta på ham! La han sove. Så liten han er. Han trenger mat. Men hvordan kan vi vite at det var han som var der ute? Se på håret hans sa. Se på huden hans. Den ser helt annerledes ut. Ja. Den er brun. Karen strekker ut en hånd for å ta på ham. Nei! Ikke ta på ham. Jeg har tenkt i hele natt. Jeg sov ikke ett minutt. Hva skal vi gjøre med ham? Jeg vet ikke. Han stinker helt utrolig forferdelig. Så tynne armer. Han er veldig sulten. Kanskje det var derfor han kom inn? 25

26 Hva er det der? Karen tar et blad som ligger ved siden av Noah. Det er tegneserien Supermann. Få se. Karen og Noah blar i Supermann. De ser på bildene sammen. Gutten begynner å bevege seg. De legger bladet fort tilbake ved siden av ham. Kan du ikke hente mer mat? Karen går. 12. Morgen. Gutten spiser. Det er veldig trangt her inne. Veldig mørkt. Godt kjøtt. Ta mer. Veldig godt. Hvor kommer det fra? Vi har det i et nedgravet lager. Hva slags dyr er det det kommer fra? Dyr? Ja. Dyr. Kuer? Sauer? Hva er det? Vesener på fire bein. Dyr. Hvor er dyrene? 26

27 Dyrene? Vi spiser ikke dyrene. Spiser ikke dyr? Nei. Hva er dette slags kjøtt da? Kjøtt. Fra hva? Fra de hellige. De som ofrer seg. (Gjør en merkelig gest. ) HVA? (Spytter ut kjøttet) Er det menneskekjøtt? Æsj Æsj! Prøver å rense munnen sin. Det er proteiner. Du burde ikke spytte det ut. Det er sjukt! Sjukt? Jeg har spist menneskekjøtt! Du blir sterk av det. 27

28 Æsj. Jeg trodde du var sulten? Ikke nå lenger. (Spytter mer. Ser på Noah en stund. ) Hva gjør dere her inne egentlig? Hva vi gjør? Ber. Ber? Chanter og sånn. Vaskes. Barberes. Chanter. Chanter? Hæ? Ja. Sånn. Noah begynner å chante. Blir avbrutt. Vi burde stikke. Hvor? Er du dum eller? Ut. Der! Du sa at det ikke var noen der ute. Kanskje finnes det liknende hangarer som denne. Hvis vi stikker sammen kan vi lete. En lyd. Fort! Under senga. Noen kommer! Mattis kommer tassende. 28

29 Jeg hørte noen som snakket. Bare en drøm. Det var bare en drøm, det. Jeg får ikke sove. Gå tilbake til sengen din og lukk øynene du. Da får du sove. Jeg vil heller sove her. Nei, ikke nå. Jeg får ikke sove alene. Du kan sove her en stund. Men bare en liten stund. Så må du tilbake til sengen din. (Noah klapper Mattis på hodet.) Du må barberes snart. Det stikker. Au! Jeg liker hår. Men det er skittent vet du. Noah knipser Mattis på hodet. Mattis ler. Knips en gang til. (knipser Mattis på hodet og lager lyder.) Tjoho, tjo, tjo. Nå må du sove. Det er ikke lenge til det er morgen. Kan du ikke fortelle et eventyr? Får du sove da? Ja. 29

30 Ja, det kan jeg vel. Skal vi se. En liten gutt. Det var en gang. En liten gutt. Han var veldig liten. Så liten at nesten ingen kunne se ham. Så en dag dro han sin vei. Det var ingen som merket det. Han begynte å gå. Han gikk og gikk. Han kom til den grønne skogen. Der møtte han en liten annen person. En med langt hår. En jente. Jenta og gutten tok hverandre i hendene og gikk sammen. De hørte lyder. Klukk, klukk sa det. Det var vann de hørte. Hele veien innover gikk de tett ved siden av hverandre, så de var ikke redde. Det begynte å bli mørkt. Så de ikke kunne se de grønne trærne lenger. Men de holdt hverandres hender gjennom skogen og lot lyden fra elven føre dem oppover. Da de endelig kom fram var det bekmørkt. Men de var ikke redde. Det var ikke kaldt. Det var en varm natt. Se på vannet, sa den lille jenta. Det lyser! Og den lille gutten så på vannet og på lysene i det. Det var stjernene som lyste på himmelen. Stjernene som lyste høyt oppe på himmelen og speilet seg i vannet. Og den store hvite månen. Den lyste også. De var ikke redde når de gikk ned i vannet. De dykket ned så langt de kunne. Nede i dypet var det lysende fisker! Fiskene hilste og sa velkommen! Dere kan bo her med oss. Og aldri behøver dere å rømme herfra. Og nå bor de der, blant alle fiskene. Og ingen er konge. Og ingen er dronning. De svømmer rundt. Og de leker med fiskene hver dag. Iblant sniker de seg opp for å se på månen og stjernene lyse og speile seg i vannet de bor i. Mattis har sovnet. Noah bærer Mattis tilbake til sengen sin. 13. Hvorfor har du kommet inn hit? Jeg ville se. Hva da? Hva som var på den andre siden av veggen. Var det som du trodde? 30

31 Mørkere. Der ute er det lyst. Hvit sand de fleste steder. Ruiner. Nedbrente skoger. Stekende sol. Nesten ingen skygge. Her er alt mørkt. Jeg ser ingenting. Du venner deg sikkert til det. Kanskje. Vi stikker. Vi må stikke. Hvor da? Det spiller ingen rolle. Du vet at vi må stikke. Du vet at hvis vi ikke stikker snart, vil de oppdage meg. Det er ikke lenge før. Du vet det. Du er vel ikke for feig for å stikke? Nei. Jeg trodde det var bedre her inne. Jeg hørte lydene fra dere. Men det er så mørkt. Ser jo ikke en dritt. Gutten gjesper. De kommer til å finne meg. Og da er det over. Du vet det. Så får du aldri se den sanden. Gutten gjesper. Vi må sove. Sov under sengen min. I tilfelle. Gutten legger seg under sengen. Noah gir ham et teppe. Gutten sovner. Noah ligger våken. Han tar seg til hodet. 31

32 14. Marthe vasker Mattis. Mattis nynner en sang. Han holder noe i hånden. Hva har du der? Bare noe jeg fant. Mattis forsøker å gjemme en leke bak ryggen. Hva er det? Hvor har du funnet den? Få se da. Får jeg ikke? Marthe tvinger en liten veldig slitt lekebil ut av hendene på Mattis. Hvor har du fått denne fra? Jeg fant den. Hvor fant du den? Under en seng. Så rart at vi ikke har sett den. Så fin den er. Det er lenge siden jeg har sett en sånn. Vet du hva det er? Den kan rulle. Mattis tar bilen og ruller den rundt på gulvet. Det er en bil. En bil? Ja. Sånne biler kjørte vi rundt i. Hvordan da? 32

33 Dette er jo bare en lekebil. Men vi hadde store sånne biler. Det var sånn vi kom oss til steder, vi kjørte i biler. Vi kjørte på store veier og suste forbi hus og enger, på vei til hytta langt oppe på fjellet. Hva er fjellet? Fjellet er store steiner med grønne trær på og frisk luft. Jeg satt bak, her i baksetet. Og foran satt faren min, her sånn. Og moren min spilte musikk. Og jeg sang høyt her bak. Ser du, her bak satt jeg. Og mormor satt her og sov. Hun snorket. Og så rant det sikkel ut av munnen hennes. Hvorfor har ikke vi stor bil? Vi trenger ikke bil her inne. Marthe kjører bilen litt på gulvet i stillhet. Sånn gjør man - ser du? Hjulene er litt trege. Det er sand i dem. Så rart. Det er sand i hjulene. Hvor har du egentlig fått den der bilen fra? Jeg fikk den. Du fant den ikke, du fikk den? Fant den. Nei fikk den. Nei. Hvem fikk du den av? En gutt. Noah. Tror jeg. Fra Noah? Tror det. 33

34 Har du fått den fra Noah eller ikke? Jeg tror jeg fikk den fra Noah. 15. Du må ikke rømme. Rømme? Til det vannet. Det var bare et eventyr. Han sa at vi må rømme snart. Hvem? Den gutten. Gutten? Ja. Hvilken gutt? Hvordan så han ut? Jeg husker ikke. Hvor høy var han? Så høy? (viser) Vet ikke. Hadde han hår? Brunt hår? 34

35 Jeg tror jeg drømte det. Vi skal ikke rømme, ikke sant? Det er ikke noen steder å rømme. Ikke vær redd, du Mattis. Vi rømmer ikke. For det er farlig å rømme ikke sant? Ja. Nei. Jeg vet ikke. Det er hemmelig å rømme, ikke sant? Jo. Hemmelig er det vel. Må vi rømme til slutt? Må vi det? Jeg gruer meg til det. Til at vi må rømme til slutt. Hvem sier det? Gutten. Bare i drømmen. Ikke hør på den gutten i den drømmen. 16. Hvor har du fått den bilen fra? Hva sa du? Denne. Hvor har du fått denne fra? Jeg har aldri sett den der greia der jeg. Det er en bil. 35

36 Hva er det for noe? Det er en lekebil. Vi pleide å leke med sånne. En mindre versjon av en stor. Mattis sa at han hadde fått den av deg. Sa han det? Har du ikke sett den? Kanskje jeg har sett den. Enten har du sett den eller så har du ikke sett den. Jeg husker ikke. Jeg tror ikke jeg har sett den. Han sier han har funnet den. Så sier han at han har fått den av en gutt. Av deg. Den er veldig fin. Noah og Marthe leker stille med bilen. 17. Noah og Karen sniker seg av gåre. Her er det ingen som ser oss. Vi er altfor nære de som avler. Det er ikke lov. Ikke bry deg om det. Jeg blir gal av lydene. Du er så vakker. Hvordan kan du være så vakker? 36

37 Var det her han kom inn tror du? Tror det. Det er jo ikke noe hull i veggen her. Kanskje det er dette? Det er jo bare en liten sprekk. (Pause) Tenk om han ikke kommer utenifra. Tenk om det er bare en av guttene som har gjemt seg. Gjemt seg? Det er ikke mulig å gjemme seg her. Hvor skulle han gjemme seg liksom? Under senger, rundt omkring. Nei, det er ikke mulig. Men hvor kom han inn? Jeg vet ikke. Men det er han. Jeg vet det. Det er han. Jeg kjenner stemmen hans. Du må tro på det- det er han. Han har den stemmen. Karen begynner å kysse Noah. Det er han. Det er han. Karen kysser ham ennå mer. Jeg har lengtet etter å ta på deg. Huden din er så myk her. 37

38 Og her er din så myk. Og her. Og her. Her. Her. Siri går sakte forbi. Hun ser dem. Stopper opp. Spionerer. Vil du ikke snakke litt? Vil smake. Sakte. Sakte. Ja, sakte. Sakte. De kysser hverandre rundt på kroppene lenge. Hva faen? Hva? Siri. Siri? SIRI Hva driver dere med? 38

39 Siri! SIRI Er ikke dette helt ulovlig? Det er vi klar over. Hva gjør du her? SIRI Spør du meg om det? Du kan vel bare glemme dette? SIRI Ikke vær dum. Jammen, det kan du vel. Du kan vel bare tenke at du gikk i søvne og drømte. SIRI Jeg foreslår at du går tilbake til den andre siden. Du syns du har rett til å foreslå det liksom? Noah! Hun trenger ikke å sette de der strenge øynene sine i meg. Noah! Hun er din overordnede! Skal du bare la henne kjefte på deg? SIRI Nei, nei, nei. Det er greit. Jeg skal ikke kjefte. Du kommer ikke til å si noe? 39

40 SIRI Bare gå tilbake til den andre siden. Så later vi som ingenting har skjedd. Det er greit. Takk. SIRI Det er greit. 18. De tok ham. De kom og tok ham. Du så ham? De dro ham i håret. Hvem tok ham? Han skrek. De bare dro ham etter seg i det fine håret hans. De sa han var syk. Syk? At han hadde smitte på seg. Smitte? I håret og på kroppen. Vi må passe oss for ham sa de. Han har masse bakterier i oppe i hodet. De skal ta det bort. De dro ham i håret. Hvordan fant de ham? Har de vært og snakket med dere? Du tror vel ikke at jeg har sagt noe? Hvorfor svarer du ikke da? 40

41 Hvordan kan du tro det? Det var jo bare oss som visste om ham. Det var jo bare oss! Og Mattis. Skylder du på Mattis? Jeg skylder ikke på noen. Du sa at en gutt snakket med deg sa du. Snakket du med ham? Svar Mattis! Jeg har ikke sagt noe. Han lyver! Lekebilen. Marthe hadde fått en lekebil av deg som du sa du hadde fått av meg. Hadde du fått den av ham? Jeg har ikke sagt noe sier jeg. Er du sikker? Du kan si det til oss Mattis. Marthe kommer. Hva er det som foregår her? Hvor er han? Han er farlig. Hva mener du? 41

42 Smittebærer. Løgn! Forbanna løgn! Få se ham. Han er i karantene. Ingen får se ham. Han bærer på en farlig smitte. Det er jævla løgn alt sammen. Hvem sa at han var her? Hvem sa det? Ro deg ned. Nei, jeg vil ikke roe meg ned! Du må roe deg ned! Jeg vil ikke! Marthe tar frem en sprøyte og setter den i Noah. Nei! Nei! Det er best for ham. Han sover aldri. Hodet surrer hele tiden. Det er best for ham at han får hvile nå. Nei! Vi har bestemt at det er best for alle om at vi skiller deg og Noah. På grunn av merket på halsen? Er det på grunn av merket? Det er ikke som du tror. Det er ikke det. Har Siri sladret? Vi trenger ikke ta på hverandre mer. Bare la ham være. Så slutter vi å ta på hverandre. Har Siri sladret? Det har ikke noe med Siri å gjøre. Du er en overordnet. Har du glemt det? Du har gått over en grense. Jeg tar meg av Noah nå. 42

43 Han hadde rett. Han hadde rett og du vet det. Han hadde rett. Ro deg ned Karen. Gutten er fra utsiden og det vet dere. Hvor har han kommet inn? Han har sagt hvordan det er der, der ute, han har fortalt om sanden. Ingen kan overleve der ute. Han har overlevd. Han har overlevd der ute. Ro deg ned. Han har overlevd. Han har overlevd utenfor. Ro deg ned, sier jeg. Ro deg ned. Marthe tar frem en sprøyte og setter den i Karen. Karen blir rolig. Stillhet. 19. Hvor kommer du fra? Hvorfor svarer du ikke? 43

44 Hvor har du vært? Kan du ikke prate? Jeg vet at du kan snakke. Jeg vet at du har snakket med Noah. Jeg vet at du har snakket om å rømme. Har du ikke? Revolusjon. Det er et flott ord. Et gammelt flott ord. Ikke sant? Du kommer ikke ut herfra før du snakker. Bare fortell meg hvor du har vært. Jeg vil vite det. Er det flere der ute? Du kommer ikke ut herfra før du snakker. Forstår du hva jeg sier? Du kommer aldri ut, skjønner du det? Se på meg. Se på meg! Din skitne lille drittunge! Ditt respektløse kryp. Tror du at du kan komme hit og lage opprør? Tror du virkelig at du kan lage opprør her inne? Her inne hos meg? Gutten snur seg sakte og ser på kvinnen. De ser på hverandre. Gutten spytter Kvinnen i ansiktet. Kvinnen tørker spyttet og går. 44

45 20. Noah sover. Kvinnen forsøker å vekke ham. Noah er sløv. Det er ikke noen som kan leve der ute. Du hørte stemmer inni hodet ditt. Du må hvile. Han er fra utsiden. Han er smittebærer. Det er bare noe du sier. Du trodde han snakket til deg? Han snakker ikke. Han er stum. Han har vært alene her inne. Han er fra utsiden. Du tror vel ikke at du er den eneste som fikk et snev av håp? De famlede tegneseriene hans, de minnet meg om barndommen min der ute. Supermann. Mannen av stål. Hvor har han fått det bladet fra? Vi fortsetter som vanlig. Later som ingenting har skjedd. Det er best. Så sover du godt. Og hører ingen stemmer mer. Ikke sant det Noah? Hun forsøker å klappe på ham, men han rygger unna. Marthe kommer for å hente Noah. Det er snart hans tur nå. Kvinnen går. 21. Marthe vasker Noahs rygg. Du har blitt større. (Pause) Ryggen din er bred. Du må hvile nå, Noah. Hvile deg. 45