Idealismen er død. Lever engasjementet? side 24. Studentdemokratiet i Trondheim står alene side 8. Fest på femmer n side 33

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Idealismen er død. Lever engasjementet? side 24. Studentdemokratiet i Trondheim står alene side 8. Fest på femmer n side 33"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 27. MARS APRIL 2012 Studentdemokratiet i Trondheim står alene side 8 Fest på femmer n side 33 Fengsles for grov svindel av UKA side 40 Idealismen er død Lever engasjementet? side 24

2 2 UD Engasjementsløs mobilisering Har vi det så godt at vi glemmer å engasjere oss? Folk går ikke lenger i tog. Ikke kaster vi steiner eller går med palestinaskjerf heller. Like-knappen på Facebook har erstattet mobilisering foran Stortinget. Førsteamanuensis Berit Skog ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU forteller at «å formidle informasjon kan avspeile slacktivisme, ved at personens digitale aktivitet først og fremst genererer ens egen feelgood-følelse.» Det er lett å se hvorfor internettaktivismen har sin appell. Man kan nå hele verden fra sofakroken via internett, går man ut av huset er det bare naboene som ser deg. Det er imidlertid ikke slik at det fysiske, tidkrevende engasjementet er helt borte. Det har bare forandret seg. Studenter engasjerer seg fortsatt, men i andre ting enn internasjonal politikk og verdensproblemer. Det er aldri mangel på frivillige til verken UKA eller Samfundet. Studentene bruker tiden sin på å lage et godt tilbud til seg selv og sine medstudenter, framfor å engasjere seg i det som skjer ute i verden. Det er fortellende at den politiske og internasjonale festivalen ISFiT er vesentlig mindre enn underholdningsmaskineriet UKA. Likevel, vi kan fortsatt mobiliseres så lenge det selges godt nok. For noen uker siden satte video-kampanjen «Kony 2012» sinnene i kok hos millioner av mennesker verden over da den gikk sin seiersgang i sosiale medier. Noen timer senere kom kontrabeskjeden, filmen er visstnok sterkt overdrevet, tidvis direkte feilaktig og i det minste svært manipulerende. Mange fikk seg en vekker når de fikk et mer nyansert bilde av hva de hadde uten større tankevirksomhet hadde delt til venner og bekjente. Oppstyret rundt Kony 2012 blir et eksempel på hvor usikkert, nyansert og vanskelig den større politikken kan oppfattes. I et samfunn der informasjonsflyten er så enorm at det er umulig for et enkelt menneske å holde oversikten, er det ikke rart at man vegrer seg for å gå i tog, starte innsamlingsaksjoner eller endre livsstil for miljøet sin del. Det føles nok mer overkommelig å engasjere seg aktivt i noe konkret som man umiddelbart kan se resultatet av, enn å finne løsninger på sultkatastrofer og finanskriser. Det enkleste er å gjøre som hundre tusen andre nordmenn, og bli en del av Facebookgruppen «Vi som vil ha påskeegg hele året!» Spørsmålet er hvem som egentlig utgjør en forskjell. LEDER 16 Foto: UN Photo/Marco Domino 44 Foto: Kristine Kolstad Dropper skillene Alan Drop vokste opp i Sør-Afrika under apartheid. Det har gjort ham til en humorist med holdninger. Når katastrofen rammer Hva skjer med universitetene når de får lide naturens vold? 30 Foto: Anette Morvik Robberstad Har følelser for film Unge, lovende regissører måler krefter under Kosmorama. Singsakerbakken 2e, 7030 Trondheim Tlf: E-post: Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Erland Årstøl tlf: DAGLIG LEDER Silje Løvstad Thjømøe tlf: GRAFISK ANSVARLIG César Mondragón tlf: FOTOREDAKTØR Lars Erlend Leganger tlf: NYHETSREDAKTØR Anders Havdal Tangenes tlf: REPORTASJEREDAKTØR Kaia Holen Lovas tlf: KULTURREDAKTØR Ingrid Anna Teigen tlf: NETTREDAKTØR Camilla Muren tlf: MARKEDSANSVARLIG Eivind Namløs tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Jonathan Holt Thorbjørnsen tlf: ØKONOMISJEF Kjetil Åmdal tlf: MASKINIST Magnus Kirø tlf: JOURNALISTER Simen Andreas Jensen, Marte Voll, Karolina Gjelland Lid, Eivind Digranes, Eirin Konstad Nilsen, Marie Sigstad, Benedicte Midhaug Torsvik, Karoline Larsen Mork, Peder Moan Hasselknippe, Bård Jahnsen, Sofie Sætre, Lisa Enes, Monica Michelsen, Asgeir Midthaug,Torunn Otnes, Marte Ingebrigtsen, Kristoffer Svendsen, Fredrik Moi Dolve, Amund Rolfsen, Halvor Bjørntvedt, Frida Alexandersen, Lena Gundersby Gravdal, Line Brox, Emil Flakk, Benedicte Sørum, Ida Vågsether, Hanne Christin Våge, Magnus Christoffersen og Aleksander Hauge FOTOGRAFER Severin Sadjina, Silje Krager, Anette Morvik Robberstad, Hanna-Emilie Kværner, Hans Kristian Ryttersveen, Marius Sunde Tvinnereim, Helene Mariussen, Juliana Martinsen, Øyvor Lyngstad Karevoll, Mona Melanie Lindseth og Kristine Kolstad ILLUSTRATØRER Håvard Karlsen, Simen August Askeland, Allan Ohr, Evita Bergstad, Anna-Klara Samuelsson og Erika Eliasson Løkken GRAFISKE MEDARBEIDERE Ingrid Bremnes (Nyhet), Anastasia Aaltonen og César Mondragón (Reportasje), Bård Hugo Rynning (Kultur), Atli Bjarnason, Marit Aasmoe Albrigtsen og Peter Andreas Voigt ANNONSE OG MARKEDSFØRING Julianne Dragseth, Ida Nordahl, Elisabeth Lien, Synne Marie Sollie, Guro Sunde og Fredric Hoem DATA Marvin Bredal Lillehaug, Andreas Sløgedal Løvland, Emilie Brunsgård Ek, Anniken Hofgaard, Erling W Eeg-Henriksen, Mats Svensson, Stine Lilleborg, Joakim Stoltz, Kira Tschierschke, Nora Thiess, Oriana Haselberger, William Berg og Alexander Vanvik KORREKTUR Line Hammeren, Krista Indrehus, Hilde Ørbo, Christina Undrum Andersen, Ann-Helen Kjøde, Bjørn Grimsmo, Henrik Sigstad, Marvin Bredal Lillehaug, Stian Mathisen, Bendik Laukeland Knapstad, Eivind Sponga, Atli Bjarnason, Marthe Rosenvinge Ervik, Christian Eriksen og Markus Tobiassen OMSLAGSILLUSTRASJON Håvard Karlsen Tres tristres tigres, tragaban trigo en un trigal... Miljøtrykksak fra Trykkpartner Grytting AS. Lisensnr Sertifikat nr. 1638

3 Nyhet 3 Illustrasjon: Erika Eliasson Løkken Vi har mistet vår minister Vil barnehagetanten Kristin Halvorsen bedre hverdagen til studentene nå som hun har ansvar for oss også? KOMMENTAR Benedicte Midthaug Torsvik Journalist Da Kunnskapsdepartementet (KD) ble delt i to for fem år siden, hadde studentene i Norge store forventninger til hva den nye ministeren for forskning og høyere utdanning skulle utrette. Verdien av en slik ministerpost skal ikke undervurderes. Det er tross alt er Norges framtid det er snakk om. Ved å fjerne denne stillingen dolker det rød-grønne regjeringssamarbeidet, med leder Audun Lysbakken i Sosialistisk Venstreparti (SV) i spissen, studentene i ryggen. Det burde veie tungt at både Norsk studentorganisasjon, Forskerforbundet og forhenværende minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, selv ba om at ministerposten opprettholdes. Det valgte Lysbakken å ignorere. De samme organisasjonene sier at de har høye forventninger til kunnskapsminister Kristin Halvorsen når hun skal samle hele KD. Det er fordi de ikke har noe annet valg. De skal tross alt samarbeide med henne. Det er trist at forskning og høyere utdanning skal bli skadelidende interne stridigheter i SV. Vi trenger en minister som er glødende opptatt av det vi studenter driver med, og som forstår våre utfordringer. Utfordringene til et universitet er helt annerledes enn i en barnehage, og det krever også en helt annen kompetanse og forståelse. Med en forskerkarriere bak seg stilte Aasland sterkt på dette punktet. Den kontakten hun opprettet hjalp likevel lite når hun var mer opptatt av å reise rundt på besøk enn å arbeide for å få gjennomslag for våre behov i statsbudsjettene. Det ser man tydelig i de siste årenes sparsomme pengebevilgninger. Resultatet er at studentene kjemper for akkurat det samme i Tør Halvorsen å prioritere våre behov i like stor grad som varm lunsj til grunnskoleelevene? dag som da stillingen ble opprettet for fem år siden. Selv om Aasland ikke klarte å utrette det helt store, trenger vi fortsatt en egen minister som vil prioritere studentene over barnehagebarna. Etter stortingsvalget i 2009 skrev den rødgrønne regjeringen at «Det skal være mulig å studere på heltid». For de fleste av oss er ikke dette noe mer enn en uklar stjerne i det fjerne. Med et sprengt boligmarked, og studielån som ikke har blitt oppjustert i takt med resten av det økonomiske markedet, ser det heller ikke ut som det vil forandre seg med det første. Et av målene de derimot har nådd, er å opprette flere studieplasser. Det har likevel ikke stor verdi når de ikke tar ansvar for konsekvensene det medfører. Når vi vet at det var 8400 flere studenter på landsbasis i 2011 enn i 2010, er det stusselig å tenke på at regjeringens mål er å gi midler til 1000 nye studentboliger i året. Tør Halvorsen å prioritere våre behov i like stor grad som varm lunsj til grunnskoleelevene? Det er på tide at regjeringen oppjusterer målene sine, og tør å gjøre noe for studentene. De har tross alt lovet oss at heltidsstudenten skal bli en realitet innen denne stortingsperioden er omme. Skal Norge hevde seg i den moderne kunnskapsverdenen, må vi prioritere høyere utdanning på lik linje med grunnskoleutdanningen. Det blir spennende å følge med på om den nye ministeren klarer å utrette mer enn den forrige. Det skal ikke så mye til, men jeg har mine tvil. Det lover godt at Halvorsen gleder seg over at hun uten partilederansvaret igjen kan snakke «rett fra levra». Jeg ønsker henne lykke til, krysser fingrene og ber om at det blir mer enn tomme ord denne gangen.

4 R a d i o R e v o l t e r s t u d e n t e n e s e g e n r a d i o k n a l. V i d e k k e r a l t f r a u b r u k e l i g e f a k t a o g s l a d d e r t i l d a t a s p i l l, l i t t e r a t u r, f i l m o g m u s i k k. P a R a d i o R e v o l t s p i l l e r v i m u s i k k d u l i k e r o g m u s i k k d u k a n s k j e i k k e v i s s t e d u k o m t i l a l i k e! Intet tema er for lite eller for stort. Du finner oss på FM100 og 106,2 fra på hverdager og på søndager Sjekk for nettstream,programoversikt og podcaster

5 7 Dette har hendt: Stopper studentutlevering Like før hun gikk av som forsknings- og høyere utdanningsminister, ba Tora Aasland Justisdepartementet om å gjøre om sin juridiske vurdering som åpnet for at personlig informasjon om studenter kan utleveres til kommersielle formål, melder Aftenposten. I fjor sommer og høst ble det stor oppstandelse blant både universitetene og studentorganisasjonene da Justisdepartementet påla universitetene å utlevere informasjon om sine studenter til rekrutteringsfirmaet Rekruttering AS. NTNU nektet opprinnelig å oppgi informasjonen, men omgjorde sin beslutning etter pålegget fra myndighetene. Universitetet i Oslo har hele tiden nektet å ulevere sine studenter. Nå kan det se ut som om de slipper å gjøre det også i framtiden. Feil i kjellersak I saken «Vil inn i kjellervarmen» i sist utgave av Under Dusken, kom det frem at kjellersjef Petter Tran mente at kjellerproblemer burde løses internt i kjellerstyret. Dette er ikke riktig. Under Dusken beklager feilen. (Arkivfoto: Øyvor Lyngstad Karevoll) UD FOR 75 ÅR SIDEN Ah, tenkte jeg lettet, der jeg går opover Søndre gate fra stasjonen og har sett det siste skitoget forlaget byen. Hvad en nu ikke undgår her i livet. Det kunde det sikkert skrives fulle bøker om. Nu har jeg hele byen for mig selv. Jeg kan gå rolig omkring i egne tanker og meditere over både det ene og ikke minst det annet. Der vakler toget avsted, sprekkeferdig av påskereisende. De tyter ut overalt. Toget ser ut som et piggsvin. «Jeg beklager at vi ikke klarte å stoppe terroren 22. juli av hensyn til de berørte og alle involverte» PST-sjef Roger Berg la fram vurderingen av etterretningstjenestens innsats 22. juli forrige uke. Lånekassen på døren I disse dager avlegger Lånekassen 1000 studenter over hele landet besøk for å avsløre om de bor på den adressen de har oppgitt. Kun studenter som ikke bor med sine foreldre har rett til å få lån omgjort til stipend. I fjor oppga 3,6 prosent av de som deltok i undersøkelsen uriktige opplysninger. Dersom man blir avslørt, kan dette få alvorlige konsekvenser. Den vanligste reaksjonen er at studentene mister rett til støtte, betalingsutsettelse og rentefritak i like mange semestre som de har gitt uriktige opplysninger. I de alvorligste tilfellene kan studentene miste retten til studiestøtte for alltid, og forholdet kan bli politianmeldt, sier fagdirektør Liv Simonsen i Lånekassen i en pressemelding. Rik studentorganisasjon Norsk studentorganisasjon (NSO) gikk med et effektivt overskudd på 1,7 millioner kroner i fjor. De har nå en egenkapital på over 14 millioner kroner, skriver Universitas. Flere av landets studentledere mener at organisasjonen har altfor mye penger, og at summene burde gis tilbake til studentene. Vi må vurdere om vi skal kutte vekk et helsesøstertilbud fordi vi ikke har råd til det lenger. Så det er helt klart at de pengene kunne kommet til nytte her fremfor at de går til NSO. At 14 millioner av norske studenters penger bare står på en konto synes jeg blir helt feil, sier leder Ola Magnussen Rydje for Velferdstinget i Trondheim til Universitas. NSO tar selvkritikk for at de sitter på en større formue enn hva de hadde tatt høyde for, og vil nå se på hvordan disse pengene skal brukes. NSO har ingen ambisjon om å sitte på penger som ikke går til aktivitet, sier leder Kim Kantardjiev for NSO til Universitas. Dårlige mattekunnskaper En ny undersøkelse rangerer norske lærerstudenters mattekunnskaper som jevnt over dårligere enn studenter fra Botswana, Malaysia, Russland og USA, skriver Aftenposten. no. Førsteamanuensis Liv Sissle Grønmo ved Universitetet i Oslo har vært med på å utarbeide rapporten «Mange og store utfordringer», som har sammenliknet mattekunnskaper i 17 land. Hun forklarer de svake norske resultatene med at pedagogikk har fått for mye oppmerskomhet i lærerutdanningen i forhold til faglig kunnskap. Det har vært en del diskusjon i Norge om lengden på lærerutdanningene. Det er vel så viktig å se på hva som prioriteres innenfor de tidsrammene man allerede har, sier hun til Aftenposten.no al-qaida-trente terrorister holder til i Europa, mistenker EUs antiterrorekspert. Ingen norske toppuniversiteter Ingen norske universiteter nådde opp på Times Higher Education sin årlige liste over verdens 100 beste universiteter. Rangeringen ble gjort ved å spørre over akademikere om hvilke universiteter de mente var best på sine fagområder. Årets førsteplass gikk til Harvard University i USA. Som vanlig dominerer de amerikanske universitetene, og av de ti øverste på listen ligger syv i USA. Cambridge og Oxford i Storbritannia er også representerte blant de topp ti, sammen med Tokyo University. Sverige har tre av verdens hundre beste universiteter, skal man tro Times Higher Education. De tre er Karonlinska Institut, Uppsala Universitet og Lund Universitet. 25 ÅR SIDEN I følge Marit S. kan vi vel kalle «levninger av 70-åras store Frigjøring». MEN: LG er IKKE en gjeng «kvinner i årsalderen i ført fiolette ulltepper og mørkerød politisk farge». Vi synes heller ikke at «mannfolk er dritt pr. def.» Vi er rett og slett en gjeng studenter av begge kjønn som jobber for likestilling mellom kvinner og menn innenfor utdanning og yrkesvalg. 10 ÅR SIDEN KLOKKA HALV ETT er det kommet flere mennesker til Dreams strippebar. En fyr jeg har forelesninger sammen med kommer bort og sier hei. Han synes stedet er skikkelig harry. Ikke er jentene fine heller. Det er ingen ting å gjøre mellom showene og menneskene som er her er patetiske. Du ser de ikke har hatt seg på lenge, ler han. (...) En annen gutt sier at jentene er skikkelig fine, men at det er det indre som teller. Jeg tror de har rar personlighet.

6 8 N TOPPSAK 9 Et studentdemokrati uten politikk NTNU er det eneste store universitetet i Norge der studentrepresentantene ikke blir valgt gjennom politisk listevalg. STUDENTDEMOKRATI TEKST: FOTO: Karoline Larsen Mork Marius Sunde Tvinnereim Leder Stian Skaalbones ved studentparlamentet ved Universitetet i Oslo mener den trønderske valgmodellen er dårligere enn den de har i Oslo. En slik modell kan lettere føre til at kandidatene med flest venner som vinner valget. Det blir et «hvem er flinkest»-valg uten fokus på politikk, sier han. Universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø velger representanter til studentparlamentene gjennom politisk listevalg. Listene ligner politiske partier, med flere medlemmer og en politisk plattform. I Oslo kan studentene for eksempel velge å stemme på Sosialdemokratene, Blå liste, Liberal liste eller Venstrealliansen. Studenttinget (STi) ved NTNU har kun selvstendige kandidater som stiller til valg. Studenttingets valgordning har vært gjenstand for diskusjon jevnlig siden opprettelsen av STi i 1996, men de ønsker fortsatt ikke å endre ordningen. Vi får en bedre debatt og slipper at folk må stå inne for ting de egentlig ikke står for, slik det kan bli når man er bundet til en liste, sier leder Cathinka Thyness ved Studenttinget NTNU. Studentpolitikk ikke partipolitikkk Tidligere studenttingsleder i Trondheim Per Martin Sandtrøen mener at partipolitikk ikke hører hjemme i studentpolitikken. Vår ordning fører til en mindre forutsigbar debatt og setter fokus på det som er viktig framfor å bruke tid på å sette saker inn i en tradisjonell høyre-venstreakse. Nybygg på Dragvoll handler ikke om hvilken side du står på, sier han. Leder Skaalbones i Oslo er uenig. Man vet ikke hva man snakker om hvis man ikke klarer å se at studentpolitikk har politiske skillelinjer. Hva skal man med et Studentting hvis alle deler den samme virkelighetsbeskrivelsen? Da kan man like så godt legge ned hele opplegget, sier han. Sandtrøen mener derimot at det ikke finnes noe bedre grunnlag for debatt enn det de har i Studenttinget. Vi har 25 selvstendige mennesker som står på egne ben og fremmer sine egne saker. Hvis det finnes en større meningsbrytning i Oslo, blir jeg meget imponert, sier han. Sandtrøen og tidligere nestleder Knut Jørgen Vie satt i et Studentting med store partipolitiske avvik, og de sto på hver sin side av den politiske linjen. Vi var skikkelig uenige om partipolitikk, og vi kunne aldri ha samarbeidet dersom vi skulle fokusert på det også i studentpolitikken. Der var vi jo enige, sier Vie. Han mener derfor at politiske lister fører til feil fokus og mindre effektivitet. Må gjøre politiske prioriteringer Universitetsstyrerepresentant Runa Næss Thomassen ved Studentparlamentet ved UiO framhever at studentpolitikere også må gjøre politiske prioriteringer, og opplever at det er av stor betydning at velgerne vet hvor hun står politisk. Velger det sittende parlamentet å fokusere på lokale UAVHENGIGE POLITIKERE: Studenttingets forhenværende leder Per Martin Sandtrøen og nåværende leder Cathinka Thyness forsvarer at Studenttinget ikke driver med partipolitikk. saker eller å jobbe mot at staten skal gjøre lovendringer? I tillegg kan for eksempel arbeidet med deltidssykemelding, og om vi skal gå inn for akademisk boikott av Israel lett plasseres på en politisk linje, sier hun. Jeg tror ikke den israelske regjeringen bryr seg så mye om Studenttinget Per Martin Sandtrøen Sandtrøen mener det er bedre å fokusere på det man har en reell mulighet for å gjøre noe med. Jeg tror ikke den israelske regjeringen bryr seg så mye om Studenttinget på NTNU, sier han. Lav valgdeltakelse Tradisjonelt har universitetene som bruker politisk listevalg hatt høyere valgdeltakelse enn NTNU. I perioden hadde UiB 10 prosentpoeng høyere valgoppslutning enn ved NTNU. Tidligere nestleder Vie i STi tror at årsaken til den lave valgdeltakelse er kompleks, men at en medvirkende årsak kan være at det tar mye tid å finne ut hvilken kandidat man ønsker. Det kan hende studentene syns det krever for mye å sette seg inn i hva kandidater mener, og at det er lettere å stemme på en liste, sier han. Da STi hadde saken oppe i 2010, ble det konkludert med at innføring av politisk listevalg ikke kan være basert på ønsket om høyere valgoppslutning. Jeg er ikke med på at politiske lister vil gi høyere valgdeltakelse. Det viktigste er at det er lav terskel for at nye ideer blir tatt med i STi, sier Sandtrøen. Leder Livar Bergheim ved Studentparlamentet i Bergen mener listevalg senker terskelen for å delta i studentdemokratiet. Det krever ikke like mye å stille til valg på en liste som å stille til valg som enkeltperson. Da er det lettere å komme inn i studentparlamentet og engasjere seg videre, sier han. STi-leder Thyness mener derimot at STi sin valgordning fører til at de mest engasjerte studentene har de tyngste stillingene i studentdemokratiet. Kanskje listevalg senker terskelen for å bli med, men hvis terskelen er høyere i Trondheim betyr det at kandidatene er veldig engasjerte og da har vi 25 svært flinke representanter i STi, sier hun. Bedre kontinuitet ved STi Thyness ved STi mener deres valgordning fører til bedre kontinuitet i studentpolitikernes arbeid. Vi fortsetter å arbeide med prosjekter den foregående ledelsen jobbet med og risikerer ikke at verdifulle prosjekter blir kastet fordi man går fra å ha en rød til en blå leder, sier hun. Studenttingsleder Thyness mener NTNU har en historie for å skille seg ut. NTNU er annerledes på en positiv måte. Vi er jo også det eneste universitetet som ikke velger rektor. Man ønsker ikke å endre noe som man opplever at fungerer, sier hun. UD Studenttinget vet best selv Professor i statsvitenskap Toril Aalberg ved NTNU mener det ikke finnes noen fasit på hva som er best for studentpolitikken. Det er nettopp dette som er demokrati, at man selv velger hvordan man ønsker å organisere seg. Med politiske lister har man høyere valgdeltakelse og mer direkte kontakt med den virkelige politiske makten i Norge, men STi har nok rett i at studenpolitikk vanskelig kan kobles opp mot tradisjonell partipolitikk, sier hun. Tydeligere skillelinjer Samtidig mener professoren at man ikke vil få frem sakene i Trondheim på samme måte som i Oslo. Skillelinjene blir tydeligere ved kobling mot tradisjonell politikk. Da får man flere knagger å henge kandidatene på. Spørsmålet er i hvor stor grad det er nødvendig, sier hun. Like mye demokrati Professoren at avviser at listevalg gir mer demokrati. STi har valgt å drive politikk uten hensyn til ideologiske skiller, men det betyr ikke at det er mindre demokrati her enn i Oslo. Det kan sammenlignes med lokalpolitikken i kommunene, der tradisjonell partipolitikk gjerne forsvinner i diskusjonen om hvor broen skal bygges, sier Aalberg. Aalberg sier det er åpenbart at valgdeltakelse er nødvendig for et godt demokrati, men at politisk engasjement ofte bunner i dyptrivende konflikter. Idelologiske skiller fører med seg uenigheter som kanskje ikke trenger å være til stede i et studentdemokrati, og det er ikke positivt. Enten så har studentene det veldig bra i Trondheim, eller så vet de ikke hvordan de kan få innflytelse, sier hun. UD KOMMENTAR Kaffekannepolitikere ERLAND ÅRSTØL Redaktør Oppslutningen rundt studentpolitikken i Trondheim er altfor lav. Hvorfor? Fordi studentpolitkerne er så like at det er vanskelig å bry seg om dem. Ta det pågående valget til NTNU-styret som et eksempel. Den ene kandidaten er til forveksling lik den andre. Skal jeg stemme på Kandidat A, som vil ha nytt idrettsbygg og enklere utveksling? Tror ikke det. Jeg stemmer heller på kandidat B. Hun vil ikke bare ha nytt idrettsbygg og enklere utveksling, hun vil også ha bedre studiekvalitet. Ikke noen Israel-Palestina-aktige uenigheter her. Det blir til at man velger på grunnlag av trynefaktor og designen på plakaten. Med mindre du kjenner en av kandidatene, selvfølgelig. Studentpolitiske linjer som gjenspeiler de uenighetene og ideologiene som finnes i den nasjonale politikken vil derimot kunne engasjere. Jeg tråkker ingen på tærne hvis jeg påstar at partipolitikk kan oppildne studentene mer enn en debatt om hvem som ønsker seg et nybygg på Dragvoll mest. Det handler ikke bare om den prosentvise oppslutningen til studentpolitikerne, men også om at studentene kan noe om politikernes standpunkt. Man lærer mer av debatt enn av reklamekampanjer. Det eneste studentene lærer med dagens ordning er hvilke kandidater som er mest frempå med kaffekannen og twistposen under valgkampen. Studentpolitikerne i Trondheim kan ikke påstå at de taler studentenes sak uten å ha en engasjert og informert studentmasse bak seg. I 2009 var deltakelsen i Studenttingsvalget på labre ni prosent. Du kan ikke slå i bordet med en slik oppslutning, verken ved politikernes eller universitetsledelsens bord. Når Studenttinget forteller at de ikke vil innføre partilinjer på bakgrunn av økt valgdeltakelse ignorerer de det største problemet de har: At de ikke har studentene i ryggen. Det bør være viktigere enn god stemning på møtene deres.

7 11 BI-studentar på friarferd MIN STUDIETID MIN STUDIETID Kristin Krohn Devold Siviløkonom fra NHH, generalsekretær i DNT og tidligere forsvarsminister. Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? Det var egentlig litt hipp som happ, men som økonom er du veldig fleksibel med tanke på jobbmulighetene. Administrasjon er noe alle bransjer trenger. Senere i studiet valgte jeg IT, finans og makrofag. Hvor mye jeg har fått bruk for dette i ettertid kan diskuteres, men du tilegner deg et stort mangfold. VIL MED: Det er fyrst no i år at ein har byrja å utforske og sjå dei positive sidene ved SiT, seier BIS-leiar Per Olav Myhre. BI-studentane ynskjer å få tilgang på det same velferdstilbodet som studentar ved NTNU, HiST og DMMH. SIT TEKST: FOTO: Karolina Gjelland Lid Hanna-Emilie Kværner Studentorganisasjon ved Handelshøgskulen BI i Trondheim, (BIS) ynskjer å verte med i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Me jobbar for at BI-studentane skal ha eit fullverdig velferdstilbod, noko me i dag ikkje har moglegheit til å tilby. Ved å verte med i SiT vil ein få tilgang på både helsetenester og eit godt idrettstilbod, seier leiar Per Olav Myhre i BIS Trondheim. Arbeidet med å verte med i SiT er enno i startfasen, men Myhre opplever BI Trondheim som særs positive til å levere ein søknad. Me har hatt uformelle samtalar med leiinga, og skal ha nye møte før påske for å få klarlagt meir formelle sider ved ein søknad, seier Myhre. Likeverdige studentar Det er SiT, og til slutt Kunnskapsdepartementet, som skal avgjere om BI får medlemskap, men Arbeidsutvalet (AU) i Velferdstinget (VT) har allereie utarbeidd eit forslag til korleis dei skal stelle seg til ein søknad. Prinsipielt ser eg det ikkje som eit problem om BI får medlemsskap. Trongen for studentvelferd bør vere den same uansett om ein studerer ved offentlege eller private institusjonar. Det AU meiner er viktig er å stille krav til BI som institusjon, seier leiar Ola Magnussen Rydje i VT. I sakspapira vert det vektlagt at BI bør bidra med areal til SiT kafe og SiT Akademika, samt stille med økonomiske middel til idretten. Det er viktig at BI ikkje aukar studieavgifta ved eit medlemsskap. Dette er noko som institusjonen bør sjå verdien av, og ikkje belaste studentane med, seier Rydje. Forslaget skal opp til vedtak i Velferdstinget 28. mars. Semesteravgift bekymrar At BI-studentane no stiller seg positive til eit eventuelt medlemsskap i SiT er ganske nytt. Det har nok generelt vore mange fordommar og negative rykte om SiT innad i BIS som har smitta over på studentane. Ein har hatt inntrykk av at det kostar meir enn det gir. Det er fyrst no i år at ein har byrja å sjå dei positive sidene ved SiT, seier Myhre. BIS tok opp spørsmålet om medlemsskap på generalforsamlinga 15. mars, og sjølv om dei ikkje fatta eit vedtak, var det semje om å gå vidare med saka. Ei av dei største utfordringane for oss vil vere semesteravgifta til SiT. BI-studentane betalar allereie ein kontingent til BIS som mellom anna går til sosiale arrangement. Me må no sjå på korleis me skal byggje opp kontingenten vår slik at den totale summen ikkje vert for høg for studentane, seier Myhre. Studentane avgjer Direktør Bjørn W. Amundsen ved BI Trondheim er positiv til tiltaket. Dette er heilt opp til studentane. Om dei fattar eit vedtak om å søkje i generalforsamlinga til BIS, vil me gjere det, seier han. Amundsen lovar at det ikkje skal koste studentane ytterligare å studere ved BI om dei vert med i SiT. Semesteravgifta til SiT kjem sjølvsagt i tillegg, men me vil ikkje auke vår studieavgift grunna eit medlemskap, seier han. UD Hva er ditt beste studieminne? UKEN og ansvaret i Bergen gjorde meg ganske sliten, så det må faktisk bli UKA i Trondheim. Da hadde jeg endelig fri! Å dra til Trondheim som gjester med resten av UKE-styret og bare feste og slappe helt av var fantastisk. Jeg er akkurat tilbake fra et firedagers gjensyn under årets UKEN, neste gang er det 30-årsjubileum. Hva er ditt verste studieminne? Å være vakthavende for siv. øk.-helgen ved NHH. Det kan sammenlignes med UKAs G-helg, og å ha fullt ansvar når 3000 fulle mennesker vil på nachspiel på hyblene og nekter å dra hjem kl 03 er ikke særlig morsomt. Har du noen råd til dagens studenter? Bland faglige og utenomfaglige ambisjoner. Praktisk erfaring er utrolig viktig. Når du skal tenke tilbake på studietiden er det litt trist om du bare husker lesesalen. Det er en gylden sjanse til å være spontan og å skaffe deg venner fra hele landet. Da har du et kontaktnett uansett bransje eller landsdel du ender opp i. Noen råd til dagens studenter? Bland faglige og utenomfaglige ambisjoner. Praktisk erfaring er utrolig viktig. Når du skal tenke tilbake på studietiden er det litt trist om du bare husker lesesalen. Det er en gylden sjanse til å være spontan og å skaffe deg venner fra hele landet. Da har du et kontaktnett uansett bransje eller landsdel du ender opp i. Av Jonathan Thorbjørnsen

8 N 12 NYHET 13 Hashtag: praksiswtf En pågående nasjonal kampanje krever bedre vilkår for studenter i praksisutplassering, men ledelsen ved HiST kan ikke love noe. FÅR IKKE PENGER: Norsk studentorganisasjon ønsket å få momskompensasjon fra Lotteritilsynet, men møter lukkede lommebøker. Ufrivillig ufrivillige Ifølge Lotteritilsynet er ikke Norges største studentpolitiske organisasjon frivillig FRIVILLIGHET TEKST: FOTO: Simen Andreas Jensen Marius Sunde Tvinnereim I slutten av 2011 søkte Norsk Studentorganisasjon (NSO) om momskompensasjon fra Lotteri- og stiftelsestilsynet, men fikk avslag på søknaden. Begrunnelsen var at det er for liten grad av frivillighet i NSO. I NSO har vi ca 200 frivillige tillitsvalgte som jobber for alle studenter nasjonalt. Jeg forstår egentlig ikke hva mer som skal til for at vi skal bli ansett som en frivillig organisasjon, sier nestleder Anne Marit Ringvold i NSO. Hun mener at Lotteritilsynet har gjort en feilvurdering om graden av frivillighet i organisasjonen. NSO har nå sendt inn klage på vedtaket. I tillegg til å ha frivillige tillitsvalgte har NSO 14 lønnede ansatte. Med vårt store engasjement fra studenter er vi i høy grad en frivillig organisasjon, og jeg synes dette er et snevert syn på frivillighet, sier Ringvold. Hun mener det frivillige arbeidet er overveiende større enn de lønnede stillingene i administrasjonen. Tilfredsstiller ikke krav Seniorrådgiver Bjarne Hellem i Lotteritilsynet påpeker at det er oppbygningen til NSO som gjør at de ikke kvalifiserer til å motta kompensasjon for merverdiavgift. En av årsakene til at NSO ikke fikk søknaden innvilget er at aktivitet i det administrative styret er lønnet, og for at de skal kvalifiseres til kompensasjon må det være en større grad av frivillig arbeid, sier Hellem. Han legger også til at dersom man jobber med høyskoler og universiteter, har man sterk tilknytning til det offentlige. Da er mulighetene for offentlige tilskudd større, og at NSO med dette ikke kvalifiserer i like stor grad til å motta momskompensasjon. Uforståelig Om Lotteritilsynet etter NSO sin klage fortsatt ikke anser NSO som en frivillig organisasjon, kan dette ha konsekvenser for andre studentorganisasjoner som er bygd opp på samme måte. Leder Ola Magnussen Rydje i Velferdstinget (VT) er overrasket over beslutningen. Det er svært synd at NSO ikke får kompensasjon. De gjør et svært viktig lobbyarbeid for studentvelferden og de hadde fortjent dette tilskuddet, sier Rydje. Han stiller seg uforstående til den tolkningen tilsynet har av frivilligheten til NSO. Lotteritilsynets avslag på NSO sin søknad vitner om en manglende forståelse av hvilken type organisasjon det er, sier Rydje. Han legger til at det for organisasjoner som NSO, der arbeidsmengden er stor og arbeidsoppgavene er mange, er det nødvendig med en stor fulltidsadministrasjon,. Siden VT i likhet med NSO er en frivillig organisasjon med administrasjon og heltidspolitikere, frykter Rydje at heller ikke VT vil bli ansett som en frivillig organisasjon. Fortsatt muligheter Til senere anledninger kan vi tydeligere vise at NSO er drevet av frivillig arbeid, men uavhengig av Lotteritilsynets vedtak vil vi fortsatt anse oss selv som en frivillig organisasjon, sier Ringvold. Hellem i Lotteritilsynet påpeker at det er mulighet for andre organisasjoner å få momskompensasjon, og at hvis NSO velger å søke igjen, vil saksbehandlingen bli gjort uavhengig av tidligere henvendelser. Alle organisasjoner har like muligheter, så det har nødvendigvis ikke konsekvenser for andre søkere dersom NSO får avslag på klagen, sier Hellem. UD ØNSKER INNSPILL: Studentparlamentet ved HiST, Høyskolen i Oslo og Akershus, og Høyskolen i Bergen ønsker at studenter som har vært i praksisutplassering skal dele sine historier. PRAKSIS TEKST: FOTO: Eirin Konstad Nilsen Silje Krager Under Dusken har det siste året rapportert kritikkverdige forhold for HiST-studenter ute i praksis. I en ny samarbeidskampanje mellom Studentparlamentene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Høgskolen i Bergen stiller de nå flere krav til praksisordningene. Også i Oslo har praksisordningen for høyskolestudenter vært problematisk. Leder Liv Kristin R. Korssjøen for Studentparlamentet (SP) ved HiOA har fått høre om mange dårlige erfaringer med utplassering. Vi fikk høre om en student som plutselig endte opp med ansvar for hele praksisbedriften da en ansatt ble sykmeldt. Samtidig har man de som kun blir satt til kaffehenting eller resepsjonsjobber under utplassering. Vi ønsker en mellomting, med relevant praksis for studentene. Et nytt system for bedre kvalitetssikring ville derfor vært optimalt, sier Korssjøen. PraksisFTW og PraksisWTF Leder Nils Magne Killingberg for SP ved HiST mener kampanjen vil bidra til å sette praksis på dagsorden. Vi har blant annet satt i gang en underskriftskampanje og twitterkonkurranse. På Twitter kan folk vinne premier ved å skrive om gode eller dårlige praksisopplevelser, og merke dem med PraksisFTW eller PraksisWTF, sier Killingberg. Han understreker at selv om flertallet av studentene er fornøyde med praksisen, finnes det unntak. Når det finnes enkelte store avvik, må det tas på alvor. Med tettere oppfølging av studentene og dokumentert veilederkompetanse kan vi bli sikre på hva vi kan tilby studenter når de er på utplassering, påpeker Killingberg. Å dekke reiseutgifter for studenter i praksis er også blant kravene. Nesten 50 prosent av sykepleierutdanningen foregår for eksempel ute i praksisutplassering. Vi ønsker ikke at studentene skal risikere å komme i økonomisk uføre når de er i utplassering, som følge av høye reiseutgifter og at de må betale dobbel leie for å beholde hybelen i Trondheim. Dersom det ikke innføres endringer på denne fronten, kan vi ikke fortsette å ta inn så mange studenter som vi gjør, sier Killingberg. Etterlyser statlig støtte Leder Liv Kristin R. Korssjøen for SP ved HiOA vektlegger at også andre utdanninger enn sykepleierutdanningen berøres av kampanjen. Blant annet vet vi om lærerstudenter som har blitt plassert i feil alderstrinn ut fra deres kompetanse. Med denne kampanjen ønsker vi å sikre relevant praksis, og unngå at studenter på utplassering kun blir sett på som ekstra arbeidskraft, understreker hun. Korssjøen etterlyser midler fra Kunnskapsdepartementet (KD) for å forbedre praksisen. Vi er avhengige av økt bevilging fra statens side, og i forbindelse med den nye stortingsmeldingen «Utdanning for velferd; Samspill i praksis» har det blitt foreslått å endre på dagens praksisordning. Vårt ønske er at KD vil gå fra å ikke bare vurdere, men å innføre planene, sier Korssjøen. Ingen løfter fra HiST Studiedirektør Gunnar Bendheim ved HiST mener det blir for enkelt å legge ansvaret over på staten. Det er en lettvint løsning å si at det ville blitt enklere med mer penger. På HiST har vi gitt mye tilbakemelding til KD angående høyskolens økonomi, noe praksisordningen også er en del av. Når det gjelder utviklingen til HiST framover er det imidlertid klart at staten spiller en nøkkelrolle, sier Bendheim. Han vil ikke gi noen løfter om en endring av praksisordningen. Innvendingene til SP er noe vi vil ta med oss ved en revisjon av praksisordningen. Når revisjonen finner sted, kan jeg ikke si sikkert, men tidligst i løpet av neste studieår, sier Bendheim. Han understreker at praksisordningen ved høyskolen generelt holder god kvalitet. Spørreundersøkelser har vist at flesteparten av studentene er fornøyde med praksisen ved HiST, sier Bendheim. UD

9 14 N NYHET FORSKNINGSFUNN Oppskriften på «a-ha» Tekst: Marie Sigstad Illustrasjon: Håvard Karlsen distrahert, er det lettere å få en såkalt «a-ha»-opplevelse der svaret kommer plutselig, som et lynnedslag. Her kommer svaret på hvorfor du er mest kreativ om kvelden hvis du er en morgenfugl, og mest kreativ om morgenen dersom du er en natteravn. Arbeidsplassen ikke kreativ Forfatter og professor i kreativitet Erik Lerdahl ved Norges Kreative Fagskole mener det viktigste er å komme i en kreativ flyt og i den rette stemningen for at ideene skal kunne dukke opp. Arbeidsplassen er ofte ikke tilrettelagt for kreativitet. Hvis rammene er låst er det ikke nok å presse fram ideer, for eksempel ved «brainstorming». Da må du heller ta en liten pause og koble av ved å gå en tur ut sammen med en kollega. På den ideelle arbeidsplassen ville det også vært bra å ta en dans i korridoren hver dag, for å løse opp i kropp og sinn, sier han. En ny studie gjennomført de amerikanske forskerne Mareike Wieth og Rose Zacks avslører at du er mest kreativ på den tiden av døgnet når du ikke er på topp eller fungerer best. Det er når du er trøtt og sliten at de store «a-ha»- opplevelsene kommer. Deltakerne i forskernes undersøkelse var studenter fra USA, som ble bedt om å løse to ulike oppgaver på forskjellige tider av døgnet, enten når de var i best form eller når de var mest slitne. Noen var a-mennesker og derfor på sitt beste på morgenen, mens andre var b-mennesker og på sitt beste på kvelden. Deltakerne fikk utdelt én analytisk eller matematisk oppgave, og én oppgave som gikk ut på nytenkning, innsikt og kreativitet. Nye ideer på do Lettere distrahert Wieth og Zacks hadde en hypotese om at man ikke alltid jobber bra på den tiden av døgnet når man fungerer best. Oppgaven som utfordret innsikten og den kreative hjernehalvdel ble best besvart når deltakerne var slitne, og forskerne fikk dermed rett i sine antagelser. Årsaken til funnene er ifølge forskerne at du blir lettere distrahert når du er lite fokusert. Dette er med på å utvide horisonten din, og du tilegner deg mer informasjon. Kreativ problemløsning innebærer ofte å tenke utenfor boksen. Det finnes ikke noen enestående fasit eller metode, slik som det ofte er med matematiske problem. Wieth og Zacks mener at når du da blir bevisst forbereder seg på komme med en hurtig respons til det som blir sagt. arbeidstiden. Det blir spesifikt søkt unormalt mye på underholdningsrelatert stoff. Avisen skriver også at en svensk undersøkelse har avslørt at risikoen for blodpropp stiger i uken etter skifte til sommertid. Han mener at det ofte er i skiftet mellom intenst arbeid og en avkobling at gode ideer oppstår. Underbevisstheten får frirom ved avkobling, men hvis du bare sløver skjer det derimot lite. Dette sammenligner han med et glass som er fylt til randen med vann. Du må tømme glasset for at det skal være mulig å tilføre noe nytt. Du må altså starte i et nybegynnermodus. For eksempel kan kreative tanker plutselig oppstå når du sitter på do. Der er du fri og slapper av, og plutselig kan det dukke opp en ny idé, sier han. UD EN UNDER LUP Gjør kjedelige taler gøy En ny undersøkelse fra Glasgow Institute of Neuroscience viser at man underbevisst gjør kjedelige taler mer spennende ved hjelp av en «indre stemme», skriver The Telegraph. Når hjernen forventer at noe skal bli sagt i en livlig og entusiastisk tone, men det i virkeligheten blir sagt på en monoton måte, oversetter hjernen det til slik det «burde» høres ut. Forskerne bak funnet forklarer dette med at man under- Sommertid gjør oss latere Dagen etter at verden har skiftet til sommertid, går arbeidsmoralen blant folk betraktelig ned, skriver danske Politiken. En undersøkelse fra Penn State University har avdekket at dagen etter sommertid øker blant annet surfingen på internett i Organmusikk Musikk kan redusere stress hos mennesker, og distrahere oss fra smerte, skriver Forskning.no. En ny studie fra Journal of Cardiothoracic Surgery viser at musikk kan hindre at et transplantert hjerte blir avvist av mottakerkroppen. Forsøkene ble gjort på mus, men kan antakeligvis overføres på mennesker i framtiden. Virkningen skyldes antakeligvis at musikken påvirker immunsystemet, tror forskerne bak studien. Undersøkelsen viste at opera og klassisk musikk var effektivt i transplantasjonen, mens new age-musikk ikke hadde samme effekt.

10 16 N TRANSIT Etter stormen VERDA RUNDT I etterdønningane av naturkatastrofar opplever universiteta økonomiske nedskjeringar, studentflukt og nedprioritering av høgare utdanning. Resultatet er at mange universitet endar i bakevja. Klem en danske NATURKATASTROFAR TEKST: Eivind Digranes I 2005 traff orkanen Katrina den amerikanske kystbyen New Orleans, og la 80 prosent av byen under vatn. Stormen enda opp med å koste amerikanske myndigheiter 110 milliardar dollar. Fem år seinare blei Port-Au-Prince, hovudstaden på Haiti, lagt i ruinar av eit massivt jordskjelv. Talet på omkomne, som vert estimert til over , gjer jordskjelvet til eitt av dei mest dødelege nokonsinne. Universiteta brukar ofte lang tid på å kome seg på føtene att i kjølvatnet av naturkatastrofar. Studentar er ofte meir privilegerte enn mange andre grupper, og oppbygging av universitet kjem ofte lengre ned på prioriteringslista. Det viktigaste er å hjelpe dei aller mest trengande og dei som stiller svakast, seier seksjonsleiar Toon Vandenhove i Røde Kors. Han trur universiteta blir skadelidande til og med i katastrofar kor utdanningssektoren har opplevd lite fysisk skade. Universiteta opplever budsjettkutt og flytting til mindre og dårligare lokale. I tillegg er det eit hovudfokus på grunnutdanning, seier han. Telt blei tatt i bruk for å starte opp att undervisninga så tidleg som mogleg Petter Skauen, Kirkens Nødhjelp Hvem sier at studentpolitikk i Trondheim ikke fører noen vei? I fjor hadde Studenttinget ved NTNU en kampanje kalt «klem-en-professor»-dagen, hvor man ved å klemme professorer skulle oppnå tettere kontakt mellom student og professor. Fire rumenske studenter ved Aalborg Universitet i Danmark vant nylig danske kroner fra universitetet etter å ha tatt et bilde av seg selv mens de klemte en professor. Pengene skal de bruke på et reisestipend til nettopp Norge. Initiativtakeren bak den danske professorklemmedagen hevder han ble inspirert til konseptet etter et besøk i Trondheim. er umoglege å gripe, seier Skauen. Han hevdar likevel at befolkninga sin motivasjon til å studere ikkje har vorte knekt av katastrofa. Det eksisterar eit endå sterkare ynskje blant ungdom om å gå på universitetet. Utdanning vert sett på som den viktigaste vegen ut av fattigdom, seier han. Eitt av dei største problema har vore ein stor mangel på statleg støtte til utdanningssektoren i landet. Nasjonalforsamlinga har aktivt nedprioritert høgare utdanning, og universiteta har difor vore svært avhengige av stønad frå internasjonale aktørar for å byggje seg opp att. Utan denne stønaden hadde universiteta vore endå dårligare stilt enn dei er i dag, seier Skauen. Protest-haiku En doktorgradstudent ved Cambridge University i Storbritannia har blitt bannlyst fra universitetet i syv semestre for å ha fremført en protest i diktform mens landets høyere utdanningsminister David Willetts forsøkte å holde en tale, skriver The Guardian. Den strenge straffen har utløst reaksjoner fra både akademikere og studenter ved Cambridge, og administrasjonen har mottatt et brev fra over 60 personer som hevder at også de var en del av protestene, og følgelig fortjener den samme straffen som studenten. Ressursflukt Eit problem som ofte oppstår i etterkanten av store katastrofar er såkalla «brain drain», når mange studentar vel å flytte ut av landet for å oppnå betre moglegheiter. Dette er spesielt eit problem i utviklingsland, kor katastrofar har større effekt på ein allereie pressa utdanningsseksjon enn det har i vestlege land med meir romslege budsjett. Konsekvensen er at dei fattigaste landa mister dei beste hovuda sine, seier Vandenhove. Ifølgje Skauen, som lenge har vore aktiv i bistandsarbeidet etter jordskjelvet, er brain drain eit spesielt stort problem for Haiti. Haiti har lenge hatt ein eksepsjonelt stor del studentar som flyttar ut av landet etter endt utdanning. I etterkant av jordskjelvet blei det endå vanskelegare å halde på dei mest ressurssterke individa, seier han. Statleg hindring Oppseiingar og studiekutt Jordskjelvet på Haiti gjorde vondt verre for universiteta i det fattigaste landet på den vestlege jordkula. Heile 90 prosent av Haiti sine skular blei anten skada eller kollapsa fullstendig, og høgare utdanning lei mest. Provisoriske løysingar som bruk av telt og liknande fasilitetar blei tatt i bruk for å starte opp att undervisninga så tidleg som mogleg, seier Haiti-ekspert Petter Skauen i Kirkens Nødhjelp. I tillegg til totalskadane på infrastruktur, har jordskjelvet skapt langsiktige psykologiske arr hos fleire studentar. Studentar blei gravd ut i live av ruinane av universiteta etter å ha vore gravlagde i lang tid. Dei mentale trauma Etter orkanen Katrina sine herjingar i 2005, har også universiteta i New Orleans kjent konsekvensane av ei naturkatastrofe. Southern University sleit lenge med å finne skikkelige lokale, og måtte undervise i ein campingby i fleire år etter katastrofa. Loyola University, som opplevde lite fysisk skade, var lenge lamma av den akademiske flukta i etterkant av stormen. Tulane University var eitt av universiteta som blei treft hardast av orkanen. Skulen stoppa all undervisning hausten 2005, og sjølv om dei fleste studentane mellombels fekk halde fram utdanninga si ved nabouniversiteta, tok det fleire år før studenttalet var tilbake til før stormen. Juksende briter I løpet av de siste tre årene ble over studenter tatt for juks ved britiske universiteter, skriver The Independent. Universitetene i landet har investert mange millioner kroner i utstyr for å avsløre juks, men universitetsansatte frykter at de ikke klarer å holde tritt med den økende juksingen. Mens ærverdige Oxford University kun rapporterte 26 tilfeller av juks i fjor, meldte tolv universiteter om mer enn ett tilfelle av avslørt juks hver dag. I RUINAR: I 2010 vart Haitis vestkyst råka av eit massivt jordskjelv. På biletet ser ein restane av sjukepleiarshøgskulen i hovudstaden Port-au-Prince. (Foto: AIDG/Flickr) I månadane etter Katrina føretok universiteta mange avgjeringar som blei sterkt kritiserte. På grunn av budsjettunderskot sa Tulane opp tusenvis av tilsette, eliminerte samtlege ingeniørlinjer og kutta over halvparten av doktorprogramma sine. I ein rapport skrive av American Association of University Professors blei fleire universitet i New Orleans kritiserte for å ha brukt Katrina som ei orsaking til å gjere kutt som elles ville ha møtt mykje meir motstand. Katastrofestudium Ifølgje Derek Fossier, som studerte ved Tulane då Katrina trefte, har det også kome noko positivt ut av katastrofa. Han hevdar at ei sterk fellesskapskjensle har oppstått i lokalsamfunnet. Universitetet brukte moglegheita til å byggje seg opp frå grunnen av, og det var eit sterkt engasjement å skape eit universitet som var endå betre enn det var før Katrina. Resultatet er at Tulane sine standardar har gått opp betydeleg sidan Katrina, seier Fossier. I åra etter Katrina har interessa for studieprogram relatert til katastrofa, som regionalplanlegging, gått i taket. Fossier meiner universitetet hans har lært noko av stormen. Alle studentar ved Tulane må no gjennomføre frivilligheitsarbeid kor dei gjev noko tilbake til lokalsamfunnet, seier han. Trass i over tolv milliardar norske kroner i bistandsmiddel, manglar framleis Haiti økonomiske middel to år etter jordskjelvet, og mange av dei mellombelse telta har enda opp som permanente bustadar. New Orleans på si side har fått nesten all infrastrukturen bygd opp att, men med ein stor andel heimlause og ei høg mordrate, er byen sin framtid framleis usikker. UD 17

11 18 N DAGSORDEN 19 Slacktivistene Politiske aksjoner, slik som Kony2012, sprer seg som ild i tørt gress på Twitter og Facebook, men har de noen effekt? Tekst: Bård Jahnsen Illustrasjon:Anna Klara Samuelsson Daglig blir man oppfordret til å klikke «like» på Facebook for å vise sin støtte til ulike kampanjer og aksjoner. Engasjementet går imidlertid sjelden utenfor disse mediene. Er folk fornøyde og tilfredse med egen innsats når de har trykket på «like»? En svensk forsker beskriver to typer internettaktivister: Den ene gruppen er politisk aktive, og overfører sitt politiske engasjement til Twitter og Facebook. Den andre gruppen, de såkalte «slacktivistene», består av personer som ikke er politisk aktive, men som hovedsakelig viser sitt engasjement gjennom «likertrykk». Dette er helt klart en enkel og lite tidkrevende aksjonsform. Men også slacktivistene kan via informasjon og bevisstgjøring inspireres til politisk aktivitet, som å donere penger eller delta i demonstrasjoner. På den måten kan Facebook- og Twitter-kampanjer føre til politisk aktivitet utover en passiv betraktende slacktivist i «liker»-modus. Et interessant poeng er at det finnes ulike typer slacktivister. Det er ikke sikkert at de som er politisk aktive på internett, nødvendigvis er passive utenfor den virtuelle verden. Forskning viser en svak sammenheng mellom internettaktivitet og politisk deltagelse. Uansett kan nettaktivitet virke mobiliserende dersom budskapet spres gjennom et nettverk til tilstrekkelig mange. Hva tror folk at de utretter ved å trykke «like» på en status eller å dele en video med et budskap? Opprettelsen av Twitter og Facebook har ført til at man har fått mange muligheter til å gi uttrykk for politiske meninger bare ved å trykke på «liker»- knappen. De digitale aktivistene trenger INTERVJU MED Berit Skog Førsteamanuensis ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. ikke gå ut for å demonstrere, eller å bruke tid på å skrive og poste brev til beslutningstagerne. I dag kan man «like» en side, bytte profilbilde, bli medlem av en gruppe eller sende en Twitter-melding for å signalisere sin mening. Om en gruppe har som formål å klage på et spesifikt forhold, kan et trykk på «liker»-knappen kanalisere frustrasjonen. Engasjementet kan slutte med dette; man er fornøyd med å ha synliggjort sitt ståsted og fått utløp for frustrasjonen. En underliggende grunn til at personer stopper sine engasjement med å bli medlem av en Facebook-kampanje, kan være at en antar at dersom gruppen får et høyt antall Facebook-medlemmer, vil dette føre til et politisk resultat. Kony2012 er en video som ble laget av organisasjonen Invisible Children (IC), hvor de retter søkelyset mot krigsforbryteren Joseph Kony i Uganda. Den virale videoen ble sett av over 83 millioner på Youtube i løpet av kort tid. Hvorfor var den så effektiv? Formålet med Kony2012-videoen av IC var å bevisstgjøre om misbruk og drap på barn i Øst- og Sentral- Afrika, og å få Kony fengslet og straffet. Kampanjen har hatt stor utbredelse, og antallet som så videoen indikerer at formålet, bevisstgjøring, ble oppnådd. Dette må ses i lys av de virkemidlene som ble brukt i produksjonen av videoen. IC har senere blitt kritisert for å ha manipulert fakta av hensyn til sine strategiske formål, og for å ha overdrevet og forenklet beskrivelsen av situasjonen, samt at de formidlet et svarthvitt bilde av saken. En slik forenklet beskrivelse kan appellere til digitale aksjoner av slacktivistene. Budskapet er enkelt fremstilt, og da blir det lett å godta premissene og den informasjonen man får. Man kan enkelt slutte seg til kampanjen ved å dele videoen, og også melde sin sympati via «liker»-knappen. Videoen kan sammenliknes med en reklamekampanje med sterke og strategiske virkemidler for å få folk interessert. Den har også en emosjonell appell, og da blir det lett å kjøpe budskapet. Kony2012 brukte slike virkemidler, selv om formålet i utgangspunktet var godt. Videoen er et interessant forskningsobjekt for å analysere virkemidler og årsaker til den store utbredelsen og oppmerksomheten slike kampanjer får. Etter hvert som kritiske røster mot IC begynte å reise seg, snudde de samme folkene som tidlig hadde delt Kony2012-videoen helt om og var plutselig veldig kritiske til IC. Personens digitale aktivtet kan først og fremst generere ens egen feelgood-følelse. Nå var IC en korrupt organisasjon som overdrev Konys betydning og ikke fremstilte situasjonen slik den faktisk var. Hva var det som skjedde? Kritikken ble formidlet på samme måte som Kony2012-videoen, i en svarthvitt beskrivelse av situasjonen. Selve formålet med videoen, bevisstgjøring og informasjon, samt å beskytte sivilbefolkningen forsvant i dragsuget av kritikken. Sosiale medier jobber kjapt og kritikken ble spredt gjennom digitale nettverk. Mange Facebook-venner er på samme alder og har samme livssituasjon. For å få aksept og anerkjennelse kan man bli påvirket av hva de andre foretar seg. Dette kalles en «bandwagon»-effekt, som her kan forstås som at jo flere av våre Facebookvenner som fronter et standpunkt, desto større er sannsynligheten for at vi mener det samme. Dette kan bidra til å forklare at mange ukritisk sluttet seg til kritikken av ICs video. Finnes det eksempler på kampanjer som starter på sosiale medier, og som faktisk får nok slagkraft til å bevege seg ut i den virkelige verden? Her i landet har vi hatt ulike forbrukerkampanjer på Facebook som er løftet ut fra «liker»-posisjon til å få reell innflytelse. Det har dreid seg om produkter som er i ferd med å trekkes ut av markedet, men som ut fra sterk støtte fra digitale pressgrupper er besluttet videreført. Mange snakker om den arabiske våren som et resultat av sosiale medier, og Occupy Wall Streetbevegelsen brukte også de sosiale mediene til organisering. Hvor viktige var de sosiale mediene for aktivistene? Dette er eksempler på at sosiale medier har stor betydning som informasjonskanaler, både innen- og utenlands. De funker bra til mobilisering og organisering, som å få folk til å delta i demonstrasjoner på bestemte steder. Man kan diskutere hvorvidt internett innvirker på deltagelsens kvalitet. Å formidle informasjon kan avspeile slacktivisme, ved at personens digitale aktivitet først og fremst genererer ens egen feelgood-følelse. Internettaktivitet fører ikke nødvendigvis til politiske handlinger. UD

12 20 Meninger 21 Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Jonathan Holt Thorbjørnsen på: Rettferdig kjellerordning på Moholt FRIST: ONSDAG 11. APRIL If you never change your mind, why have one? Edward de Bono ( ) Studentkvitter Trondheim har en kjønnssykdom. Finnes det en kur mot hvorfor sier alle at corner er mål? Corner er Dro til Bergen for å få sol og utepils #deilig MOHOLTKJERLLERNE Eivind Rindal Bolig- og idrettsansvarlig for Velferdstinget i Trondheim Hvordan kan vi sikre en god og rettferdig fordeling av kjellerarealene på Moholt? Dette er et av spørsmålene som Velferdstinget (VT) skal behandle 28. mars. Dagens fordeling skriver seg fra begynnelsen av 2000-tallet nå er det tid for å se på fordelingen. Som saksbehandler var det viktig å ha fokus på hvordan vi i framtiden kan ha en fleksibel, rettferdig og ikke minst robust ordning. Forslaget mitt er en ordning der linjeforeninger jevnlig søker på kjellerplass og tildeling skjer etter en rekke ulike kriterium. En ordning som dette vil gi insentiver til aktiv bruk, samt sikre en likebehandling med hensyn til campus- og institusjonstilhørighet. Kjellersaken er et eksempel på begrensede ressurser. Hvis en større andel av studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) skal få nyte godt av tilgang til kjellerne må noen andre være innstilt på at de kanskje må dele lokaler med flere i framtiden. Alle kan ikke bare få mer uten at noen må oppgi litt av det de har. Det viktigste er at linjeforeninger stiller likt uavhengig av om de har tilknytning til NTNU Gløshaugen, NTNU Dragvoll eller HiST. En student er en student og fortjener et likeverdig tilbud. Det bør være et viktig prinsipp for SiT som har et ansvar for alle sine studenter. Denne saken er ikke bare viktig for studenter ved HiST og NTNU, studenter tilknyttet jusstudiet i Trondheim og på DMMH er også berørt. På samme VT-møte som saken om kjellerne skal opp behandles også en uttalelse om utvidelse av SiT til også å inkludere BI i Trondheim. Hvis BI med sine studenter blir en del av samskipnaden er det viktig at også de blir tatt med inn i det gode selskap. Inn i kjellervarmen på Moholt. Hvis BI blir en del av SiT er det et enda tydeligere signal om at det er viktig med en omfordelingsprosess. At det er mange som kan tenke seg å ha et tilbud som kjellerne gjør at noen høyst sannsynlig må finne seg i å dele, slik at alle kan bli en del av det gode fellesskapet. Som saksbehandler var det et spørsmål jeg måtte stille meg: Var det mulig å skaffe til veie flere arealer? Dette spørsmålet kommer nok til å stå uløst også etter den 28. mars. På et generelt grunnlag kan man si at det å skaffe til veie flere kjellere vil ha andre konsekvenser. Blant annet for de andre leietakerne som i dag også har tilgang på kjellerlokaler på Moholt. Her ønsker jeg spesielt å nevne de to internasjonale kjellerne som er ekstremt viktige for å sikre møteplasser for internasjonale studenter. Å skulle bygge nye kjellere er kostbart, og ligger ikke inne i rammene for det neste store prosjektet Lerkendal Studentby. Summen av dette ble at jeg valgte å ta utgangspunkt i de kjellerne som er der per dags dato, for så å lage en så god ordning at eventuelle nye kjellere også kan fordeles på en rettferdig måte. Illustrasjon: Simen August Askeland I denne saken har det kommet flere innspill på saksgangen. Her er det viktig å presisere at VT er studentens demokratiske stemme opp mot SiT. SiT er som kjent part i saken som utleier av kjellerne. Velferdstinget representerer studenter på DMMH, HiST og NTNU, derfor er det naturlig for meg at VT behandler en sak om Moholtkjellerne. Slik jeg vurderte det var det ingen annen samlende aktør som kunne uttale seg på vegne av byens studenter. I siste utgave av Dusken ble det henvist av journalist Gjelland Lid til saken som «Dragvollvåren». Dette er en formulering som er egnet til å skape en misoppfatning om at denne saken handler om studentforeningene på Dragvoll i konflikt med foreningene Gløshaugen. Her er det viktig å presisere at denne saken har parter som ikke er tilknyttet NTNU. Hensikten med saken er ikke å ta fra Gløshaugen å gi til Dragvoll, hensikten er å gi alle byens studenter et så godt tilbud som mulig, og sikre en rettferdig og robust ordning for framtiden. Å nekte klassifisering SEKSUALITET Skrevet av Jan P. Solberg i kommentarfeltet til artikkelen «Kjønnsrollespill» på underdusken.no Fantastisk av Kristin å fortelle denne historien! (se portrettet av transseksuelle Kristin Fridtun i UD#5, journ.anm.) Ubegrunnet misnøye MOHOLTKJERLLERNE Skrevet av Kristoffer Kåsin i kommentarfeltet til artikkelen «Vil inn i kjellervarmen» på underdusken.no At saken om Dragvolls studentkjellere kommer opp er noe forundrende for en som har vært med på det som skjer på Moholt i noen år. Det som bør være klart er at de kjellerlokalene som er der oppe i dag kun eksisterer på grunn av de som har bygd opp kjellerne. Det er linjeforeningene Videoforelesninger bare vinnere UNDERVISNING David Zhu Leiva Kandidat NTNU-styret Når dagen er tettpakket med gjøremål, eller om man bare er syk, kan det være greit å vite at man får med seg forelesningene. Dagens studentmasse består ikke bare av de som lærer raskt eller har lav nok husleie til at de får endene til å møtes uten deltidsjobb. Det er ikke kun de som er 100 prosent friske til enhver tid eller ikke engasjerer seg i en organisasjon. Dagens studenter er alt annet enn nettopp dette. Dagens studenter trenger fleksibilitet. Hun er et sterkt menneske jeg føler voldsom beundring for. Samfunnet har ekstremt behov for å dele folk i to leirer, mann og kvinne, som tvinges ned i to separate bokser. Noen passer ikke inn i dette rigide systemet, de føler seg litt som det ene og litt som det andre. Disse menneskene volder store problemer for selv som har tatt tak og satt disse lokalene i stand. Sist det var noen som hadde et sterkt ønske om å ha kjeller oppe på Moholt var like etter at Timini ble opprettet. De satte i gang et arbeid som førte til at de fikk muligheten til å overta et kjellerlokale som tidligere var brukt til andre formål (en gruppe som ikke lenger var aktiv). Videre er jeg noe overrasket over at linjeforeningene på Dragvoll sier at det er et problem at de kun har en Med videoforelesninger får du med deg stoffet når det passer deg best. På kveldstid, i helgen, i eksamensperioden. Når helse, økonomi, organisasjonsarbeid og eventuelt andre forelesninger hindrer en i å gå i forelesningen, burde man ha muligheten til å få med seg stoffet fra forelesningene. Kanskje vil noen bare droppe det å møte opp i forelesningen i visshet om at det filmes, men de videoforelesningene jeg har sett hittil lider ikke akkurat av dårlig oppmøte. Tilfeldigheter? Kanskje tenker man at man bare kan lese seg opp på stoffet, uten den dimensjonen av læring en forelesning gir. Ja, noen klarer det, men er det kun de som skal byråkrater som lager skjemaer med to rubrikker (mann og kvinne), men også for mange vanlige folk, som er vant til å tenke todelt: mann/kvinne. Ja, noen føler seg rett og slett truet av mennesker som Kristin som nekter å la seg presse ned i den ene boksen. Hurra for Kristin, som gjør verden til et rikere sted. kjeller, siden denne kjelleren var den minst besøkte og den som slet mest med å få hjulene til å gå rundt mens jeg var med. Det var rett og slett ikke nok folk som brukte Dragvollkjelleren. Derfor lurer jeg på hvordan de skal få det til å gå rundt når de har mange kjellere? Det er dessuten mulig å låne eller leie kjellere av de linjeforeningene som har kjeller for enkeltarrangementer eller til mer faste tider, da dette har vært gjort i stor grad tidligere. ha muligheten til å engasjere seg i andre ting utenom studiene? For enkelte studenter er en muntlig innføring det viktigste, spesielt for dyslektikere. I et samfunn hvor universell utforming skal være i fokus, er det viktig å finne de løsningene som åpner mulighetene for alle. Til syvende og sist er det foreleserne selv som bestemmer, og flere insentiver og press fra referansegruppene er veien å gå. For de syke studentene, for de engasjerte studentene, for studentene som satser på å ta flere emner, for de studentene som må jobbe og for studentene som trenger repetisjon kan man gjøre et tiltak som treffer alle. Du vet du går på #ntnu #dragvoll når kaptein sabeltann preger store deler av forelesningen. En syklist kan kjøre 4,8 km på 100 kilokalorier. Den samme energimengden flytter en bil bare 85 Jeg tåler litt mer enn de fleste - idioter på Dette været er hårreisende! Og så i verdens rikeste land! I Det er bare to ting jeg virkelig nyter. Dopamin og Et PIP mer i riksavisene om vår og sol i Norge nå så må noen ta konsekvensene. I T R Ø N D E L A G H A R V I _F L O M_ Det spilles visst en fotballkamp. Selv er jeg trønder, og husbond han er, ja, bergenser. Og Brann vant jo serien før Skjønner ikke at det skal være så himla vanskelig å la folk få gå av bussen før en presser seg på. #atb Hva har et treningssenter og #NTNU Dragvoll til felles? - Begge steder fylles opp jo nærmere sommeren man kommer! #eksamenstid Trondheim er fortsatt den beste byen for meg når det kommer til uteliv i Norge. Retur idag, men nytt besøk allerede om

13 M 22 KRONIKK KULTUR En helt vanlig fredag Folk må fjerne skylappene fra Israels okkupasjon av Vestbredden, mener kronikkforfatteren med førstehåndserfaringer fra området. VESTBREDDEN Marius Hald Student ved NTNU Hver fredag i over to år har landsbyen Nabi Saleh, i det FN refererer til som «de okkuperte palestinske områdene», arrangert demonstrasjoner mot den israelske bosettningsvirksomheten i sitt nærområde. Hver fredag blir demonstrantene møtt av tåregass, plastkuler, arrestasjoner eller en høytrykkspyler med kjemisk skittvann som svar på at de uttrykker sine meninger om at stadig mer av deres land blir konfiskert av israelske myndigheter, og at nærværet av den israelske okkupasjonen gjør livet vanskelig. Den lille landsbyen på rundt 550 mennesker startet sine demonstrasjoner da den israelske bosettingen Hallamish tok landsbyens brønn og var en av de første landsbyene i de palestinske områdene som startet motstand i form av demonstrasjoner mot bosettingsvirksomheten. Landsbyens innbyggere håper nå at bred mediedekning av volden som utøves av den israelske hæren vil være med på å mobilisere verdenssamfunnet, slik at det endelig skal settes det presset på Israel som trengs for å få slutt på over 44 år med okkupasjon og ulovlige bosettinger på vestbredden. Ulovlig Ekspansjon Antall palestinere på den okkuperte Vestbredden er 2,6 millioner. Etter Seksdagerskrigen i 1967, da Israel tok kontroll over disse områdene som før var kontrollert av Jordan, ble det påbegynt med bosettingsbygging, og i dag er det rundt en halv million israelere som bor, ulovlig ifølge internasjonal lov, i 150 bosettinger og 100 utposter på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Dette betyr at rundt hver femte person som bor på Vestbredden, er en ulovlig israelsk nybygger. Plassert strategisk på høyder utover hele Vestbredden, er det heller et unntak å ikke se en settlement når en reiser rundt i de palestinske områdene, noe som er med på å daglig minne palestinerne på hvem som egentlig styrer på Vestbredden. Diskriminerende styre Vold fra settlere mot palestinere forekommer ofte, og har en økende tendens i forhold til tidligere år. I 2011 ble tre palestinere drept og 125 skadet av israelske settlere. I tillegg har ca oliventrær blitt skadet eller ødelagt av settlere, noe som går hardt utover levebrødet for hundrevis av familier på Vestbredden. Inne på Vestbredden operer Israel med to ulike domstoler. En er for de israelske statsborgerne i bosettningene, som forholder seg til en sivil domstol på linje med alle israelere som bor inne i selve Israel, mens palestinerne dømmes etter en israelsk militærdomstol, som blant annet kan fengsle enhver palestinere i opptil seks måneder uten å oppgi noen grunn for fengslingen og uten rettssak. Systemet fører til at palestinere fratas mange av sine rettigheter, som bevegelsesfrihet og eiendomsrett, og det skapes store utfordringer i deres dagligliv. Dette er et institusjonalisert diskriminerende styre, der en befolkning som i generasjoner har bodd i områdene undertrykkes til fordel for en gruppe ulovlig bosatte israelske statsborgere. Bosetterne er en gruppe mennesker som Israels regjering gir store økonomiske fordeler for å være en del av en pågående okkupasjon av et område som FN har definert som okkupert av Israel, helt siden israelske styrker tok over kontrollen etter krigen i Ingen enkelhet Israel-Palestina konflikten er ingen enkelt konflikt. Det er mange vanskelige problemstillinger som skal løses, og det må forventes at begge sider må inngå kompromisser for at en varig fred skal inngås mellom israelerne og palestinerne. Dette er likevel ingen unnskyldning for at Israel skal kunne å trosse internasjonal lov ved å fortsette å flytte sin sivilbefolkningen inn på okkupert område, bryte menneskerettigheter og aktivt hindre skapelsen av en palestinsk stat, ved å endre det som kalles «fakta på bakken», hvordan situasjonen er på bakkenivå med tanke på utbygging og demografi, inne på de palestinske områdene. At den israelske regjeringen kan fortsette sin bosettingspolitikk muliggjøres blant annet av støtte fra vestlige land, spesielt USA, men også mektige europeiske stater, som gir en politisk og økonomisk støtte Israel er helt avhengig av for å kunne opprettholde okkupasjonen av de palestinske områdene. Dette er land Norge har nære relasjoner til, og gjennom å øke og spre kunnskap om hva som skjer i Israel og i de palestinske områdene har vi muligheten til å skape holdningsendringer både i Norge og utlandet, som kan spille en avgjørende rolle for en bedre fremtiden for palestinere og israelere. Dette må gjøres for at mennesker i landsbyer som Nabi Saleh skal få kunne leve sine liv uten å bli kontinuerlig undertrykt av en okkupasjon som til nå har vart i over fire ganger så lang tid som den tyske okkupasjonen av Norge under Annen verdenskrig. Foto: Zaid Amr

14 24 Reportasje 25 Hvor er kruttet? I 1989 spådde Francis Fukuyama at vi gikk inn i en kjedeligere verden preget av overbærende enighet og mindre brytninger. Hvordan er tilstanden i dag? TEKST: Benedicte Sørum og Emil Flakk FOTO: Bendik Laukeland Knapstad, Helene Mariussen og Mona Melanie Lindseth.

15 26 R 27 IMØTEKOMMENDE: Preben Einvik er selve bildet på en politisk korrekt idealist. På slutten av åttitallet raknet Sovjetunionen i sømmene. Litt etterpå, i 1992, kom Francis Fukuyama med boken «The End of History and the Last Man», hvor han skildrer en framtid der liberalismen har fått verdensherredømme. Slutten på historien er derfor ideologiens død, og det siste mennesket er likegyldig. Uten klare idémotsetninger har vi ikke lenger noe å krangle om. Vi blir fredelige og apatiske. Er dette også realiteten for det norske samfunnet i dag? Har politisk korrekthet, pragmatiske effektivitetsløsninger og styringsideologier seiret? Er de unge en glad og uengasjert generasjon? EN GLAD GUTT. Preben Einvik er nestleder i Amnestys studentnettverk i Trondheim og konfirmasjonsleder for en humanistisk konfirmasjonsgruppe. Han har lyst til å skrive en bok om pasifisme, og vil vie sommerferien til fredsarbeid gjennom Norges Fredslag. Finnmarksdialekten klinger gjennom lokalet som kniv mot krystallglass. Drivkraften bak engasjementet mitt er selvfølgelig å skape en bedre verden. Det er et veldig stort mål, men et greit sted å begynne, sier han. Det er således en klassisk idealist vi står overfor. Men han er ikke sint for at andre ikke er like engasjerte. Preben er en reflektert og avrundet type, litt som en god ost i så måte. Når vi spør han om folk er late, sitter han straks inne med en forklaring. Det er så politisk korrekt at det nesten tar over hele rommet, også litt som en god ost i så måte. Verden blir mer fredelig, men uhorvelig kjedelig. Førsteamanuensis Jo Jakobsen Det blir vanskelig for meg å si at det andre gjør er galt. Jeg kan likevel si at folk bør engasjere seg. Jeg har tro på at det er mulig å gjøre en forskjell ved å melde seg inn i en organisasjon eller et politisk parti, sier han. Vi ser at flere og flere unge stemmer mindre radikalt. Gjør unge i dag fred med overmakten? Det er generelt færre som melder seg inn i politiske partier, så det kan bety at folk ønsker å gi fra seg ansvaret til politikere. Når man ikke kjenner urettferdighet på kroppen, er det vanskeligere å engasjere seg og ha radikale R DETTE ER SAKEN: Statsviteren Francis Fukuyama spådde i 1989 at verden ville bli mindre preget av ideologisk konflikt. Ting ville bli fredeligere og man ville fokusere mer på å adminstrere samfunnet. Jo Jakobsen ved SVT mener at vi ikke lenger diskuterer de store ideene. Amerikansk ideologi har seiret, og det finnes ikke lenger noen alternativer til status quo. Engasjerte er ettertraktet i arbeidslivet og tjener ofte mer enn sine medstudenter. Internett bringer nye måter å engasjere seg på til bordet. Folk liker ting på Facebook og deler linker som aldri før. Dermed blir det skapt blest om ulike idéelle formål. Mange stiller spørsmål om hvor genuint dette engasjementet er. Det er lettere å kritisere enn å gjøre noe selv, mener Eivind Trædal. Han skryter av ungdommen og har tro på dem. meninger. Jeg synes at man bør tenke «når jeg har det bra, bør jeg hjelpe andre». For meg er det veldig logisk. Man kan dessuten være idealistisk selv om man stemmer Ap eller Høyre, sier han. Preben tråkker ikke sin egen generasjon på tærne. Han mener vi kan observere en glad generasjon, men ikke så glad at den er engasjementsdød. Den unge generasjonen, og nordmenn generelt, er opptatt av å kose seg. Vi kan shoppe, sitte på Facebook, se på tv, og det finnes en mengde kulturtilbud. I dette mangfoldet velges idealismen og engasjementet bort. Synes du denne utviklingen er trist? Den har et forbedringspotensiale, sier han. Preben Einvik er tvers igjennom god, ja, en glad gutt. Han står på barrikadene, men bebreider ikke sine generasjonsfeller for at verden fortsatt er et urettferdig sted. Således kan det se ut som vi har fått den første generasjon som ikke er forbitret og indignert. Kanskje Fukuyama hadde rett om at ting har roet seg? IDÉTØRKE. På et lite kontor på NTNU sitter førsteamanuensis Jo Jakobsen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Han har fulgt samfunnsutviklingen med argusøyne. I motsetning til den glade gutten er han forbannet, rent desillusjonert, ifølge ham selv. Han er likevel raus i både humøret og praten, der han sitter og legger ut mot vestlig dekadanse. Ja, EU er vel kanskje det beste symbolet på total degenering i idésfæren. Nå er det bare en måte å tenke på: den amerikanske modellen, med liberalt demokrati og frimarkedskapitalisme. Det er trist. Hva mener du med trist? Det er litt som tesen til Fukuyama: Vi går mot en verden der Vestens måte har seiret. Det er trist fordi det er brytningene som gir mening i tilværelsen. Det låter kanskje litt klisjéaktig, men det er viktig å ha en mening med livet. Nå er vi mest opptatt av å administrere samfunnet. Sosialismen er død. Drømmene er døde. Du skulle kanskje ønske at det var litt større internasjonale spenninger? Ja, egentlig, men det er lett for meg å si slikt når jeg sitter her, trygt inne på et kontor. Jeg sier ofte at jeg vil ha mer konflikt jeg driver med internasjonal politikk. Likevel tror jeg nok innerst inne på Fukuyamas tese. Det finnes ingen alternativer til kapitalismen. Verden blir mer fredelig, men uhorvelig kjedelig. Han mener at denne samfunnsutviklingen også gjenspeiles i den unge generasjonen. Studentene elsker amerikansk kultur. De er helt oppslukte, og reflekterer ikke over det. Det er neppe noe å være stolt av. Alt på tv er amerikanske prosjekter eller videreutviklinger. Det er umulig for meg å se på tv. Hvorfor det? For noen år siden prøvde jeg å boikotte alt amerikansk. Det er selvsagt umulig. Vi er gjennomsyret av amerikanske produkter og ideer, og dét er kanskje den beste indikatoren på at deres tenkemåte har seiret. Han vifter med noen papirer. Bare se på dette amerikanske tidsskriftet. Hele dette instituttet er gjennomamerikanisert. Fagspråket er engelsk, og det er til USA man drar på konferanser. Og colaflaskene som ligger strødd omkring her, de er klassisk amerikansk eksport. Et hederlig unntak er en flaske whisky i hylla. Ja, men det er ikke lett å bytte ut cola med whisky. Den er tom nå, forresten, flasken. Jeg må fylle på med mer. Han er således forbitret, og mener de store ideene ikke blir diskutert lenger. Folk leser ikke romaner i dag. Det er

16 28 R 29 FORSKJELLIGE SYNSPUNKTER: Anders Todal Jensen (til venstre) forteller at ideologiene aldri har vært rådende i norsk politikk. Preben Einvik (midten) tror det er mulig å gjøre en forskjell ved å engasjere seg. Jo Jakobsen (til høyre) tørster etter større spenninger i politikken. krimnoveller som selger. Folk diskuterer ikke de store ideene lenger. Unntaksvis finnes folk som Dag Solstad. Han skriver romaner slik de gjorde før i tiden, men i dag sitter han kneblet i sitt eksil i Berlin, sier han. Jakobsen er kjent for å utfordre studentene sine, og spør dem gjerne om hva de stemmer. Selv stemmer han ikke i det hele tatt. Jeg er nok litt desillusjonert. Jeg har en viss sympati med Senterpartiet, da. Det er denne tradisjonelle, alternative, økonomisk irrasjonelle tankegangen: Å bygge en bro for millioner ut til fire mennesker utpå et skjær. Jeg liker den tanken der, den er romantisk. Det er nettopp de norske motkulturene Jakobsen liker. Før den andre EU-kampen på 90-tallet samlet alt fra målfolk til bønder seg i felles strid. Han utelukker derfor ikke helt at brytningene kan komme tilbake. Jeg tror mennesker har et ganske sterk behov for noe større. Det blir litt som med religion. I dag har det oppstått et tomrom som burde fylles, sier han. IDEALISME ER LUKSUS. Gode tider svekker viljen til engasjement, mener samfunnsdebattanten Eivind Trædal. Han har selv engasjert seg både i miljøbevegelsen og for asylsøkernes rettigheter. Norge er et overflodssamfunn, men verdenssituasjonen og framtiden er full av røde tall, både i økonomiske og økologiske regnestykker, sier han. Han mener at viktige saker som klima faller bort i den politiske debatten. Om noen tiår vil det framstå som absurd Drivkraften bak engasjementet mitt er selvfølgelig å skape en bedre verden. Preben Einvik hvor lett vi tar på det i dag. Det eneste som er mer vanvittig enn å løse krimaproblemene, er å ikke ta grep i det hele tatt. Mye av politikken i dag handler om små fillesaker, sier han. Trædal ser likevel relativt positivt på de unges rolle i det store og hele. Ideologisk sett er det ganske gode kår. Unge, engasjerte folk sitter og krangler om viktige temaer på Facebook, Twitter og gjennom blogger. Tenketanker fanger opp mange engasjerte. Ved å krangle og utveksle meninger med bekjente jeg er helt uenig med, får jeg ofte større forståelse for deres standpunkter. Det er dritkult, slår han fast. Mange engasjerer seg i dag gjennom å «like» på Facebook. Kritikerne mener dette er en form for moderne «feelgood»-aktivisme som neppe fører til varig engasjement. Denne tankegangen liker Trædal svært dårlig. Å latterliggjøre eller klage over andres engasjement er en av de mest perverse og idiotiske formene for engasjement jeg kan tenke meg. De folkene som skal «avsløre» hvordan andres engasjement «egentlig» ikke betyr noe, løfter sjelden en finger selv. Det vitner bare om feighet, en angst for å stå for noe. Å trykke «like» krever i alle fall å løfte en finger og senke den igjen, sier Trædal. FLINKE FOLK ER OFTE ENGASJERTE. Det er ikke entydig at de unge i dag er late, sier samfunnskommentator og veterinær Anne Viken. Hun er kjent for sine skarpe penn og vide utlegginger om alt fra dyrevelferd til feminisme og distriktspolitikk. Jeg har selv vært engasjert og derfor møtt en mengde drevne folk. På Blindern var det skikkelig stort. Det var ikke måte på hvor mange tidsskrifter, debatter og litteraturaftener som skulle ordnes, sier hun. Viken mener vi ikke kan se bort fra de økonomiske motivene bak engasjement i dag. For eksempel tjener de som hadde studentverv ved Norges Handelshøyskole det dobbelte av sine klassekamerater, ifølge en Dagens Næringsliv-sak. Mange engasjerte går senere igjen som profiler i næringsliv og media, sier hun. Viken mener derimot ikke at dette nødvendigvis er et problem. Mange av disse cv-jegerne gjør en god jobb. Men det er ikke flinkiser som forandrer verden, sier hun. GAMLE KANALER RÅR. Vi går ned korridorene til Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU og banker på døren. Hei! Hei! Kom inn! Er Gud og Marx døde? Med Marx vet jeg ikke, men Gud har jo aldri levd, så han kan ikke dø. Neida, sier han og ler. Vi er inne hos professor Anders Todal Jensen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Han mener at ideologiene aldri har hatt mye å si i norsk politikk. Det er partiene som bærer ideologiene, og de norske partiene er veldig pragmatiske. Den siste regjeringen med et klart ideologisk program var regjeringen Hornsrud, som satt tre uker i 1927, sier han. Ideologier i norsk politikk handler i liten grad om de idéhistoriske ideologiene, mener Jensen. Politikken presenteres ikke for folk som ideologisk motivert, og da tar folk stilling til det konkrete innholdet. De største skillene mellom partiene gjelder spørsmål om hvordan vi driver offentlig sektor, såkalte styringsideologier, sier han. Han nevner at misnøyen med sittende regjering er en økende tendens, også i Europa. Dette fører til en viss grad av politisk ustabilitet. Partiidentifikasjonen er på vei ned. Dessuten må en regjering regne med tre til fire prosent nedgang i oppslutning gjennom en periode. Om velgerne satte seg bedre inn i hva partiene mente, hadde de kanskje ikke blitt så overrasket. Når du stemmer på et parti, går du god for all politikken de har over en fireårsperiode, sier han. Går det an å påvirke politikken gjennom nettet, i så fall? De som tror mest på at sosiale medier slår gjennom er jo gjerne de som bruker dem selv. Det er fremdeles de tradisjonelle kanalene, som tv eller avisene, som er toneangivende med stor margin. Du kan uansett ikke forvente å finne de mest reflekterte personene i nettdebatter. Mange vranginger der, sier han. Litt som rikskåsøren Ivar Eskeland sa: Dette landet er ikke bygget på oljen, men treskaller. Treskaller flyter? Ja. Likevel ser vi dem på nett med mange følgere. Spørsmålet er hvor effektivt det er som holdningspåvirkning. Det er veldig usikkert, og forskningen gir ikke noe entydig svar, sier han. FRED OG SÅNN. I Amfi-salen på kultursenteret Isak er det debattmøte i forbindelse med Menneskerettighetsuken i Trondheim. «Norges holdninger til krig» står på dagsorden. På scenen står Preben Einvik. Han er debattmøtets ordstyrer, og setter an tonen når han stiller publikum et retorisk spørsmål. Hvorfor er det slik at nordmenn har større aksept for militære virkemidler i dag enn tidligere, spør han. Salen er ikke fullsatt, men oppmøtet er likevel relativt godt. Det hele skjer tross alt parallelt med kjøpsfesten Toill-dagen. UD

17 30 R PORTRETT 31 Dumdristige Drop Han har blitt forsøkt rekruttert av ulovlige aktivister i Sør Afrika. Nå står Alan Drop på norske scener for å få deg til å le. TEKST: Lena Gravdal FOTO: Anette Morvik Robberstad Hvis jeg hadde visst hvordan det kom til å bli, hadde jeg aldri gjort det. Det var fullstendig sinssykt. Jeg har vokst opp under et regime som sa «holdt kjeft, og snakk kun hvis du blir snakket til». Det er mulig at stand up-en er en underbevisst reaksjon på nettopp det. Det er som om alle de merkelige opplevelsene jeg har hatt i livet, har ledet frem til dette. Alan Drop kommer fra Sør Afrika, hvor han selv sier han hadde en surrealistisk, men likevel fantastisk oppvekst. Nå bor han i Norge, på et lite sted utenfor Trondheim. Han er aktiv i Stand Up Trondheim, og reiser landet rundt for å opptre. Før han slo seg ned her, hadde han bodd i åtte ulike land, besøkt mer enn førti og gjort opprør mot apartheidsystemet i Sør-Afrika. For å nevne noe. Kontrasten mellom alt dette og livet innerst i Trondheimsfjorden er stor. UBEVISST OPPRØR. Alan vokste opp under apartheidregimet. Det skapte en boble som han hadde det bra i. En stund. Han forteller nesten unnskyldende at det gikk i festing, surfing og sport. At skjønnheten der nede hadde en egen måte å forhekse ham på. Frem til han ble sendt i millitæret som 18-åring. Det endret alt. Jeg forstod at jeg hadde blitt løyet til hele livet, og da jeg kom ut fra millitæret og begynte å gjøre opprør, skjønte jeg at løgnen jeg var blitt servert hadde enda en dimensjon. Det var ikke lett å etterprøve om det regjerningen sa var sant. Alan ble kjent med ulike mennesker, og så hvordan samfunnet behandlet mennesker ulikt. Plutselig ble det tydelig hvordan apartheidsystemet fungerte i praksis. Urettferdighet har alltid trigget Alan, og han forsøkte så godt han kunne å gjøre opprør. Noe som resulterte i en del trøbbel med politiet. DRO TIL LONDON. Opplevelsene fra millitæret har gitt Alan tydelige arr, og er en av de få tingene i livet han fortsatt ikke har klart å gjøre om til humor. Han skrev om det for første gang for kun tre år siden, og da var det seriøst. Kanskje det ikke er meningen at det skal bli noe morsomt ut av det, legger han til etter en tenkepause. Alan var ikke interessert i dra tilbake til millitæret. Etter å ha klart å holde seg unna i fire år begynte det imidlertid å bli problematisk å unngå det. I tillegg ville han til Europa. Så han solgte alt han hadde og kjøpte en flybillet til London. Det var galskap! Jeg husker jeg kom på Victoria Station i London uten mat, nesten uten penger, og uten et sted å bo. Den desperasjonen gjør noe med tankesettet ditt. Ifølge ham selv var det ikke mot som fikk han gjennom dagene. Han poengterer at sult var en meget sterk motivasjonsfaktor for å finne jobb og få livet til å fungere. Alternativet var å bli boende på gaten. Etter en del mislykkede jobbintervjuer, kjøpte han seg en dress på salg og fikk jobb på neste forsøk. Jeg jo bbet med å arkivere diverse skjema. Det var monotont arbeid, i et klaustrofobisk rom uten menneskekontakt. Etter tre måneder holdt jeg på å bli gal. Det var som å være i fengsel, du lærer mye om deg selv av slike opplevelser. HANDLER OM HOLDNINGER. Alan har vært i mange ulike deler av verden, og har en livserfaring som overgår de fleste andres. Selv er han ikke enig i at det å ha sett mange steder samsvarer med større perspektiver. Med fare for å svare med en klisjé, så handler det om hvilke holdninger du har til livet, ikke nødvendigvis hvor mange steder du har vært. Du får ikke automatisk utvidet perspektivet ditt ved å besøke India i fem måneder, om du ikke aktivt går inn for å gå utenfor komfortsonen din og ta del i lokalsamfunnet. Det positive ved å reise så mye, er ifølge Alan at du blir konfrontert med ulike syn på livet. Det er kontraster mellom forskjellige kulturer og menneskemøter som setter refleksjonen og kreativiteten i sving hos ham. MODIG ELLER DUMDRISTIG? Og Alan har utfordret sine egne komfortsoner til gangs. En

18 32 R 33 periode bodde han i byen Estcourt i Sør Afrika. Han hadde akkurat fått en sønn, og ønsket å gi sin egen far mulighet til å være skikkelig bestefar. Hvis jeg hadde visst hvordan det kom til å bli, ville jeg aldri gjort det. Det var fullstendig sinnssykt, og ikke minst farlig. En dag gikk han imellom da en kvinne ble forsøkt ranet av en hel bande. Grensen for urettferdighet var nådd, han måtte handle. Resultatet ble at den aktuelle banden sendte en leiemorder etter ham. På et vis klarte jeg å håndtere det, og da imponerte jeg en gruppe ulovlige aktivister såpass mye at de ville rekruttere meg. I ettertid har jeg tenkt at jeg absolutt ikke burde blandet meg inn, jeg kunne enkelt tatt en kule der. Historiene Alan forteller kunne lett vært tatt ut av en film, men han forholder seg rolig. Han vil heller ikke gå med på at det var modig gjort. Det må være en balanse mellom det å forsvare seg og det å være smart. Jeg var bare dum i den situasjonen, jeg hadde ikke hodet med meg. Hva er modig for deg? Det er når man er klar over at man er underlegen, vet man kommer til å «få seg en på trynet» men handler likevel. Når man har et bevisst forhold til hva det er som skjer. Men det var jo det du gjorde da du gikk imellom? Ja, kanskje jeg snakker mot meg selv, men jeg syns ikke det var spesielt modig gjort. MANGE TALENTER. Alan er god i mer enn stand up. Han sier selv at han har to virkelige talenter: maratonløping og undervisning. Hvorav det første er totalt unyttig og det andre meget nyttig. Alan har undervist i flere land, og holdt ulike former for kurs. For å skaffe penger til universitetsutdannelsen, brukte han også undervisningstalentet. Den gangen ved å starte opp en tennisskole. Jeg har alltid likt å kommunisere med mennesker, lære bort noe på samme tid som jeg lærer noe om meg selv. Ved å undervise i tennis R Alan Drop FAKTA OM: Født 19. oktober 1964 Kommer opprinnelig fra Sør Afrika Gjorde opprør mot apartheidregimet Bor nå på Skatval utenfor Stjørdal Driver Stand Up Trondheim Komiker og kursholder Har en mastergrad i litteraturvitenskap fikk jeg for eksempel mitt eget temperament under kontroll. Jeg så hvor ødeleggende det var for fremgangen å miste hodet i sinne. Resultatet av suksessen ble en mulighet til å gå på universitet, hvor han egentlig skulle studere juss. Det var likevel to ting som sørget for at det ikke gikk sånn. Jeg innså at du taper på vegne av noen når du som advokat taper en sak. Jeg hadde en venninne som tapte en sak der klienten ble dømt til døden. Det gjorde stort inntrykk på meg. Det var et aspekt ved advokatyrket jeg forstod at jeg ikke ville takle. På samme tid var det gode litteraturforelesninger på universitet. Folk kom på forelesningene uavhengig av hvilke fag de tok. Da ble jeg inspirert til å følge drømmen og tok en utdannelse innen litteratur. KULTURFORSKJELLER. Når Alan står på scenen opplever han en åpenhet i samfunnet, og det er den han ruser seg på. For at Norge er et litt lukket er noe vi har hørt før, og får høre igjen av Alan. I Sør Afrika hilser vi på hverandre på gaten, men hvis jeg gjør det samme her ser folk skremt på meg. Den åpenheten der savner jeg. Samtidig er publikum i Norge helt fantastiske. De er deltagende og imøtekommende, og da ser jeg en helt annen side av nordmenn. Stand up er en miks av samtale, terapi og underholding, og jeg liker alle de tre. Han spiller gjerne på kulturforskjeller på scenen. Det er så mange sære ting i et samfunn man ikke ser når man er oppvokst der, og i det rommet mener Alan det mye humor. Å høre en isbil i tolv minusgrader er surrealistisk nok i seg selv. Når en flokk barn mirakuløst kommer løpende for å kjøpe nettopp is, topper det seg. Hvem kjøper is i tolv minus?! Alan ser lattermildt sjokkert ut. I tillegg har han mange opplevelser og erfaringer å ta av år han skal lage humor. Når folk gjør opprør mot et system som forsøker å skille et multikulturelt samfunn, da skjer det spennende ting. Jeg finner mye inspirasjon i det. VERDEN HAR BLITT MINDRE. Alan mener det unike med Norge er kontrastene. At han har mulighet til å reise rundt og stå på scenen, på samme tid som han kan trekke seg tilbake. I kveld skal jeg sette meg med et glass rødvin og kikke ut over fjorden. Jeg skal høre på stillheten og roe tankene. Det gode med å bo her, er at jeg har mulighet til å gjøre begge disse tingene. Selv om det er klart jeg savner Sør Afrika, så har vi det så fint her alle sammen. Å flytte er ikke aktuelt. Ikke nå. Den unge Alan ønsket å forandre verden. Nå er det menneskene som er nær som betyr mest. Verden har blitt mindre, jeg har forstått at det er en vel så stor utfordring å få menneskene som er rundt deg i hverdagen til å ha det godt. Samtidig er det bra at noen står på barrikadene og utfordrer. Jeg er glad noen gjør det, det trenger bare ikke å være meg. UD Full på femmer n INNERST I HJØRNET sitter en nordlending og roper av full hals. Han får ikke svar. Kjæresteparet foran ham er ikke så interessert i hva han har å si. De kikker til gjengjeld skeptisk over på de uniformerte jentene: lårkorte skjørt, lyse strømpebukser, platinableket hår, oransje ansiktskamuflasje og svartsminkede øyne. De skal samme sted som nordlendingen, men om de kommer seg dit er usikkert. For mens hun med kortest skjørt lener seg over setene til noen øldrikkende gutter, har hun med høyest hæler annonsert sin alkoholiserte tilstand, og vil hjem og legge seg. Samholdet er på gyngende grunn. Oppmerksomheten dras bort fra de lettkledde jentene da hun med tequila-flaska ramler inn. Det er en vellykket fest, folk er fulle og koser seg med synging, roping, skåling og tomprat. Men helt foran alene sitter en som ikke koser seg like mye. Hun heter Toril Flønes og er bussjåfør på en av kveldens siste turer. EN BUSSJÅFØR. En snau halvtime tidligere Festen som hver eneste helg utspiller seg på byens travleste bussrute er det ingen som kan, eller vil stoppe. TEKST: Silje Løvstad Thjømøe FOTO: Marius Sunde Tvinnereim nærmer klokken seg midnatt. Det er lørdag kveld og stille på busstoppen på Dragvoll, men snart venter alt annet enn stillheten. Toril skal legge ut på den minst ettertraktede ruten sjåførene i Trondheim kjører: buss nummer fem fra Vi er snille mennesker, og lager ikke bråk. Vi drikker aldri alkohol på bussen. Du har forresten så fint hår, er du på Facebook? Magnus Berg Dragvoll. Den ungdommene tar når de er snydens og ikke skal hjem fra universitetet. Vi prøver å ta også denne turen med et smil. Selv har jeg sluppet unna greit, men det kan være ubehagelig å være sjåfør på de seneste helgerutene. Flere av sjåførene har erfart både røyking og slåssing inne på bussen. Og naturligvis drikking, men det opplever vi alle, sier Toril. Idet hun svinger bussen ut fra stasjonen på Dragvoll, skimtes lutryggede skikkelser på holdeplassen. Tre slitne studenter har tilbrakt lørdag kveld på lesesalen, og er alt annet enn fulle. De kikker såvidt opp på sjåføren idet de entrer bussen. Bak oss ligger universitetet mørklagt og øde. Det kommer til å bli verre, forsikrer sjåføren oss om. De neste passasjerene er en gutt og en jente, helt tydelig ikke beruset. De er fnisete og flørter nokså åpenlyst. De stjålne blikkene og forelskede smilene avslører at de to ikke har kjent hverandre veldig lenge. Men den romantiske idyllen blir fort avbrutt. Bussen har stoppet på Lohove og tre bråkete gutter stiger på. Spritånden fyller bussen og guttene setter seg bakerst, der de kule kidsa vanligvis henger. I det som føles som verdens

19 34 R SMÅREPORTASJE 35 lengste minutt får vi andre ta del i en av guttenes telefonsamtale: Hvor skal man ut i kveld? Toril nikker anerkjennende. Festen er i gang. Drikkingen kan vi ikke gjøre noe med. Én bussjåfør kan ikke stoppe 90 personer fra å drikke, særlig ikke når de gjemmer det i vesker og på innsiden av jakkene. Har dere lov til å slippe på folk som drikker alkohol? De kan ha det med seg, men det er forbudt å drikke alkohol på bussen. Likevel har det ikke noe å si for meg, så lenge de tar med seg søpla ut, sier Toril. MANNEBEIN OG SMINKE. På Voll studentby får man en smakebit på hvordan festen på femmer n vil utarte fram mot sentrum, når fire beduggede kvinnfolk bokstavelig talt ramler inn bussdøra. I litt for lite klær og med en alkoholdunst som kjennes på flere meters avstand er de visstnok klare til å erobre dansegulvet på Crash. At to av dem har alvorlige problemer med å i det hele tatt gå innover i den stillestående bussen, registreres ikke av resten av gjengen. Det snakkes om mannebein og sminke, ubrukelige eks-kjærester og øredobber. Den av jentene som skal betale for turen, har inntatt en så bred benstilling ved siden av sjåføren at det ser ut som hun nettopp har tatt et telemarksnedslag. Toril smiler. Det nytter ikke å bli sur, selv om folk er fulle og trege. Vi må prøve å følge de planlagte rutetidene så godt vi kan, og få dem fortest mulig til sentrum. De vil på byen og få seg en drink, vi vil fortest mulig hjem. Når jenteflokken omsider har kommet seg på bussen, hopper en jente i treningsklær inn. Ansiktsuttrykket hennes avslører nokså raskt at hun forstår situasjonen hun har havnet i. Dette er ikke riktig sted å være når man er edru en lørdagskveld. SJEKKEARENA. Bussen kjører videre og foran oss kommer en hel gjeng til syne på stoppen til Moholt studentby. Det har vært fest på kjellerne, og alle skal mot sentrum på en gang. To av disse er Magnus Berg og Daniel Edvardsen. Med hånden godt plassert på låret til Under Duskens journalist uttaler Magnus: Vi er snille mennesker, og lager ikke bråk. Vi drikker aldri alkohol på bussen. Du har forresten så fint hår, er du på Facebook? Daniel avbryer kameraten. Det er ikke lov å drikke på bussen, men folk gjør det likevel. Grunnen til det er nok fordi de tror de ikke blir sett, og mange slipper også unna med det. Rundt oss forsøker høylydte folk desperat å få kontakt med det motsatte kjønn. Bussen er nesten stappfull, og jentene i de korteste skjørtene har fått selskap fra en lokal guttegjeng. Magnus har sluppet taket på låret og noen prøver seg på en hyllest til bussjåføren i form av sang. Den kveles, heldigvis. Er vi på Samfundet nå, spør Daniel. Bussen har akkurat stoppet på Berg studentby. Seks stopp, og Studentersamfundet har aldri føltes så langt unna. IDOL. En yndig, velkledd trønderjente redder bussturen, på mange måter. Med en stor tequilaflaske i hånden og limebåter som deles villig ut blir hun fort bussens midtpunkt. Venninnen står ved siden av og proklamerer at man burde kjenne igjen jenta med flaska. Det er jo tross alt Shadi Christina fra Idol 2011, liksom. Bussturen er lang, drinkene på byen er dyre og kvelden er ennå ung. Når man har igjen drikke så er det sykt greit å drikke den opp på bussen, istedenfor å legge den igjen. Jeg vet det er ulovlig, men hvis du ikke lager bråk så blir det ingen problemer, sier Shadi Christina. Bak henne har det dannet seg en kø av sprittørst ungdom. Noen etterlyser salt mens andre hiver i seg shotten uten å engang ense limebåtene Shadi har dandert i en liten plastpose. Gjemmer du deg når du drikker på bussen? Ja, det gjør jeg. En gang kom jeg med en stor flaske under armen som jeg ikke klarte å skjule, og da ba bussjåføren meg legge den igjen. Da jeg kastet den fikk jeg komme på bussen, sier hun og ler. KAOS. Tilstanden på bussen nærmer seg kaotisk. Volumet er så høyt at Toril ikke har mulighet til å høre hva som eventuelt blir gitt av viktige beskjeder over sambandet. Flere av passasjerene er tydelig overstadig beruset og det gjøres ikke lenger store forsøk på å skjule øldrikkingen. På neste stopp hopper plutselig en av vennene til Shadi Christina av. Den høye flaskeføringen opphører umiddelbart og kreftene blir nå brukt på å innhente den fulle kameraten. Men han vil ikke inn på bussen igjen. Idet dørene lukker seg kikker de gjenværende vennene på hverandre og er enige: Han var for full uansett. DRIKKER SELV. Toril synes turene med de fulle ungdommene kan være en prøvelse. Synet deles av hovedvernombud Harald Sehm i Nettbuss. Han forteller at ting har endret seg etter at man ikke lenger bare bruker døra foran som inngang. Før kunne vi stoppe de som hadde drikke med seg, og sile unna de som var skikkelig fulle. Den kontrollen har vi ikke lenger. Nå må vi bare sørge for å få folk trygt på, og tenke på sikkerheten mens vi kjører, sier Sehm. Han mener at folk stort sett er høflige og oppfører seg pent, men innrømmer at noen strekninger er mer utfordrende enn andre. Toril svinger inn på Samfundet og ungdommene velter ut av bussen. Et par tomme ølbokser ligger igjen på gulvet. Det har vært en vellykket fest, ingen har kastet opp, sloss eller røykt inne. Og når bussjåførene selv skal på byen? Hvis vi skal ut på byen er vi ikke noe bedre selv. Vi drikker på bussen vi også, men vi passer på å ta med tomgodset etter oss. Også synger vi «En bussjåfør, en bussjåfør, det er en mann med godt humør». Den sangen hater alle bussjåfører, forteller Toril. UD

20 36 R SIDESPOR La trønderen leve! En zoologs bønn om hjelp. TEKST: Bård Jahnsen ILLUSTRASJON: Evita Bergstad La meg fortelle dere om min nylige ekspedisjon til Trondheim, det siste kjente tilholdsstedet til den nesten utryddede arten trønderen. Kjent for sine flotte markeringer, karakteristiske ansiktsbehåring og sitt rolige lynne, står dessverre trønderen nå på listen over truede arter. Mitt håp var å finne en levedyktig bestand av denne tidligere utbredte arten. Situasjonen som møtte meg var mye mer prekær enn først antatt. ETTER Å HA krysset de majestetiske fjellene og dalene i Dovre, ankom jeg Trondheim til fots. Jeg så ingen sikre tegn etter trønderen, men var fortsatt ved godt mot. Det florerte et rikt dyreliv, her var alt fra joviale nordlendinger til de mer aggressive sunnmøringene. Etter først å ha undersøkt utkanten av Trondheim uten å finne spor, beveget jeg meg inn i byjungelen. Tidligere zoologer som har studert arten, har funnet ut at trønderen har en forkjærlighet for vond kaffe og enda verre øl. Planen var derfor å undersøke de lokale vannhullene, i håp om å finne eksemplarer av arten. Aldri før har jeg sett et så varierende dyreliv som jeg fant ved det største vannhullet, Samfundet. Selv om jeg ikke fant én eneste trønder, fikk jeg observert en rekke ytterst fascinerende parringsritualer. Tanken slo meg: Har trønderen blitt utkonkurrert av andre, mer levedyktige arter? belønnet med et «sjø» i det fjerne, som ledet meg mot mitt første eksemplar. Jeg vandret omkring i området Midtbyen en stund, før jeg hørte det umiskjennelige parringsropet «Her blir det liv, rai-rai» bli sterkere og sterkere. Etter hvert fant jeg et utmagret individ som prøvde å lokke til seg hunner ved å kalle på dem. Dessverre hadde den klassiske parringssangen ingen effekt, og etter en stund ga hannen opp og sjanglet mot sitt tilholdssted. I håp om å finne flokken hans, fulgte jeg etter. DET VAR DA jeg fikk bekreftet det jeg lenge hadde fryktet. I forkrøplete hi på Svartlamoen, fant jeg det som tydeligvis må være den siste flokken med levende trøndere, drevet til randen av utryddelse. Da innså jeg at hvis vi vil ha et håp om å beholde denne tidligere stolte arten, må det straks settes i gang tiltak. Blant mulige løsninger er det én som virker mest logisk, og som har fungert i liknende situasjoner: sterilisering av den mest invasive, og raskest formerende arten i økosystemet. I dette tilfellet studenten. Og det må gjøres raskt, om vi ikke vil miste vår beste kilde til skiløpere, folkerock og hjemmebrent. ETTER MANGE dagers leting var jeg nær ved å miste håpet. Selv om jeg hadde gjennomsøkt Ila, Møllenberg og Bakklandet grundig, hadde jeg ennå ikke funnet et eneste tegn etter en trønder. De gamle leveområdene var der fortsatt, men de nyinnflyttede artene hadde tatt over. Det virket som trønderen hadde blitt drevet ut av sitt naturlige habitat. Det slo meg da at ekspedisjonens viktighet var større enn noen gang. Med nytt pågangsmot fordoblet jeg min innsats, og jeg ble

21 Kultur 37 Trives i eget plateselskap Dag Olav Berg beholder all kontroll selv. TEKST: Erland Årstøl FOTO: Anette Morvik Robberstad Å starte eget plateselskap er enkelt, du må bare registrere et enkeltmannsforetak. I januar startet Dag Olav Berg selskapet Pass the Panda Art Records for å formidle sin egen musikk, som han lager under artistnavnet Pass The Panda. Han forteller at ideen til å lage et eget selskap nærmest kom ved en tilfeldighet. Jeg søkte litt rundt på Internett og fant guider som sa hva jeg burde gjøre. Berg er både produsent og artist i Pass the Panda Art Records, men det er likevel ikke en ensom jobb. Norge har en gullgruve av folk som kan ekstremt mye, men som ikke kommer fram fordi de ikke er tilknyttet et plateselskap. Jeg skal for eksempel møte ei dame i Tromsø i april, som potensielt kan være både musiker, kunstner og sanglærer i plateselskapet mitt, sier han. Pass the Panda Art Records er foreløpig et enkeltmannsforetak, men Berg har allerede knyttet til seg støttespillere. Det er folk involverte både i konstruksjonen av nettsiden og av kvalitetskontroll i musikken. Jeg har blant annet en produsentvenn som hører gjennom musikken og gir meg innspill, sier Berg. Han forteller at det å opprette sitt eget plateselskap har gitt han mange fordeler. Funksjonen til de store plateselskapene er muligens i ferd med å dø ut. Nå er det enkelt å gjøre mye selv, både når det kommer til distribusjon og markedsføring. Det man mangler er selvfølgelig kontaktnettverket, sier Berg Han forteller at han har begynt å lære seg mer om den forretningsmessige siden av å drive en bedrift. Jeg tar et gründerkurs hvor jeg lærer om markedsføring, økonomi og lovgivning, forteller Berg. Selv om Berg har fått sin første spillejobb på Pias fredag den 13. april, er han usikker på framtiden. Det er ikke vanskelig å starte eget plateselskap, men det kan være utfordrende å holde det gående. Vi får se hvordan det går, sier han. UD

22 38 K KULTURKOMMENTAR 39 Kulturpuls lest og hørt MIN ANBEFALING Kredittevangelier KOMMENTAR Kristoffer Svendsen Journalist Dagens Næringsliv skriver at nordmenns forbrukslån er større enn noen gang. Det er kanskje ikke annet å vente når tradisjonene er i ferd med å dø. For i vår iver etter å kaste religionene på idéhistoriens skraphaug, glemmer vi at de religiøse skriftene er en kilde til moralske leveregler, vel så mye som virkelighetsforklaringer. Historiens religiøse ledere var ikke bare datidens vitenskapsmenn, de var også etiske mentorer. Etter århundrer med teknologiske nyvinninger har de gammeltestamentlige forklaringsmodellene gradvis måttet vike for den empiriske metoden. Universitetene og høyskolene har overtatt rollen som sannhetens voktere. Man glemmer raskt at den europeiske religiøse kulturarv inneholder mer enn bare et ønske om å forklare verden. Den gir også noen moralske og etiske imperativer for veien til et godt liv. Kirken er bærer av kulturelle tradisjoner som er mye eldre enn kristendommen. Reformasjonen var i all hovedsak en etisk vekkelsesprosess. For predikanten Hans Nielsen Hauge var måtehold og hardt arbeid en religiøs øvelse. Verdslig asketisme skulle frelse mennesket fra skjærsilden. Dette er en parallell til Aristoteles gyldne middelvei. I takt med sekulariseringen har universitetet gradvis overtatt som moralsk tradisjonsbærer. Denne rollen er imidlertid på vikende front. I avisene har vi de siste månedene kunnet lese om «en krise i humaniora», hvor de klassiske fagene skjæres ned i et rasende tempo. I effektiviseringsiveren er utdanningssektoren i ferd med å fjerne forbindelsen til vår kulturs opprinnelse. Til og med hjertebarnet til Arne Næss, ex. phil, nedprioriteres. Etikk og idéhistorie har tilsynelatende ingen plass i den nyttemaksimerende studenthverdagen. Universitetenes dannelsesfunksjon er i ferd med å forsvinne. Bibliotek og kirker er tomme i helgene. Kjøpesentrene, derimot, er stappfulle I takt med humanioras død, har samfunnsøkonomien blitt det flere økonomiprofessorer kaller «dronningen av samfunnsvitenskapene». En ny klasse kunnskapsprodusenter er i ferd med å oppstå. Det er viktig å sette spørsmålstegn ved denne utviklingen. Er markedets profeter i stand til å fylle det moralske vakuumet som oppstår ved slutten av den gyldne middelvei? I økonomenes verdensbilde er økonomisk vekst sidestilt med livskvalitet. Det er imidlertid mye som tyder på at dette er en sannhet med modifikasjoner. Dersom brutto nasjonalprodukt er det samme som lykke, er forbruk lik det gode liv. Denne halvsannheten blir dessverre adoptert av mange unge i dag. Den moralske påvirkningskraften til en flere tusen år lang tanketradisjon har blitt kapret av økonomer og markedsførere. Reklamens budskap er at en hedonistisk forbruksmentalitet er nøkkelen til lykke. Dette er den europeiske idétradisjonens diametrale motsetning. En reversering av Hans Nilsen Hauges mantra om hardt arbeid og sparsommelighet. Den rette sti eies av andre menn enn Hauge og Aristoteles, og resultatet er rekordhøye forbrukslån. Den protestantiske arbeidsetikken, som har lagt grunnlaget for økonomisk vekst i Nord-Europa siden reformasjonens tid, ser ut til å ha blitt forlatt til fordel for umiddelbar tilfredsstillelse. Denne utviklingen ser vi også i nordmenns forbruksstatistikk. Nordmenns betalingsanmerkninger i 2011 utgjorde til sammen ti milliarder kroner, en tredobling på ti år. Det er ikke noe annet å vente når det ikke finnes noen motvekt i idéene. Bibliotek og kirker er tomme i helgene. Kjøpesentrene, derimot, er stappfulle. Illustrasjon: Simen August Askeland Kong USA Komedien Kong Curling med blant andre Atle Antonsen, Kåre Conradi, Linn Skåber og Ane Dahl Torp, ble sett av på kino i Norge og har solgt over eksemplarer på dvd. Nå får filmen også anerkjennelse fra det store utland, og ble i forrige uke tildelt publikumsprisen for beste spillefilm under Cinquest film festival i USA. At folk på filmfestival i California stemmer Kong Curling frem som beste film er fantastisk moro, og det er en bekreftelse på at de har god humor der borte også, sier regissør Ole Endresen i en pressemelding. Også hovedrolleinnehaver Atle Antonsen er begeistret for utmerkelsen. Å vinne publikumsprisen på en stor amerikansk filmfestival er jo selvsagt veldig stas for oss som kommer med en liten, norsk komedie, sier Antonsen i pressemeldingen. Dyrt gjør billig Forleggerforeningen har gjort en undersøkelse av prisene på e-bøker og mener at norske e-bøker har høyere gjennomsnittlig rabatt enn amerikanske, skriver Nrk.no I stedet for å sammenligne reelle priser, har foreningen sammenlignet prosentvis rabatt. Og da ser det slett ikke så ille ut. I snitt prises norske e-bøker 44 prosent lavere enn papirboken, vel å merke dersom moms ikke regnes med. Det er moms på e-bøker i Norge, men ikke på papirbøker. Selv medregnet moms betaler den norske e-bokleseren 24 prosent mindre enn papirbokleseren. Til sammenligning er snittrabatten på e-bøker hos nettbutikken Amazon omtrent 22 prosent, altså mindre enn det den norske bokbransjen kan skilte med, selv medregnet moms. «I norsk film er alle kule og flinke, men ingen husker filmene etterpå.» Kritikk mot terrordramatikk Historien om Anders Behring Breivik har blitt tatt til scenen i Amsterdam. Det kontroversielle manuset møter sterk kritikk, skriver Nrk.no. Handlingen i stykket foregår på en flyplass, og omhandler et tenkt møte mellom terroristen og den omstridte nederlandske høyrefløypolitikeren Geert Wilders. Hvor langt er du villig til å gå for dine ideer? spør Breivik politikeren i det nyskrevne teaterstykket. Terrorsiktede Anders Behring Breivik uttrykte beundring for den nederlandske politikeren i sitt såkalte manifest, og siterte Wilders antiislamske utspill i den nederlandske nasjonalforsamlingen i manifestet. Ifølge Nrk.no er det ikke bare stykket som har fått negativ oppmerksomhet. Også utsagnene til manusforfatteren, Theodor Holman, har skapt bråk. De siste par dagene har han i avisintervjuer sagt at han føler seg politisk beslektet med Anders Behring Breivik. Jeg har ingen respekt for ham i det hele tatt. Men jeg forstår noen av hans ideer. Det er ikke komplett galskap alt sammen, sier Holman er antall besøk Litteraturhuset i Oslo i løpet av Regissør Harald Zwart etterlyser de store følelsene i norsk film. Spotify-bøker Som første land i Europa har norske forlag og forfattere kommet til enighet om en rettighetsavtale for strømming av e-bøker, melder Dagbladet.no. Intet mindre enn tre måneder med ukentlige forhandlinger mellom Forfatterforeningen og den norske forlagsbransjen skulle til for å få på plass en rettighetsavtale for strømming av ebøker. Det er leserne som kommer seirende ut av avtalen, sier leder Anne Oterholm i Forfatterforeningen. Med dette ligger alt til rette for at eksterne aktører skal kunne opprette strømmingstjenester som gir abonnenter tilgang til et stort antall titler. Løsningen sammenliknes med musikkbransjens Wimp og Spotify. Vi er det første landet i Europa som har fått på plass en slik avtale. Vi har ikke lagt noen retningslinjer for hva eksempelvis et månedsabonnement med tilgang til 1000 titler vil koste, men det blir nok ikke særlig dyrere enn hva én ny bok ville kostet, sier Oterholm. Det er forventet at tjenesten vil være på plass i løpet av IIlustrasjon: Lars Erlend Leganger Joachim Fleischer Musiker Hva er ditt bidrag til kulturlivet i Trondheim? Jeg er bassist i pop/rock-bandet Sua Natura. Vi startet opp i 2010, men ble nylig relansert med ny besetning. For tiden jobber vi hardt mot plateinnspilling som vil finne sted i august. Vi regner med å utgi vårt debutalbum tidlig i Hva går det i på ipoden om dagen, og hvorfor? Om dagen hører jeg veldig mye på The Roots. De har fått meg til å begynne å høre på hiphop, og fått øynene mine opp for flere artister innenfor sjangeren. Hvordan kan Trondheim forbedres som kulturby? Jeg synes allerede Trondheim har et godt kulturtilbud, og det mye takket det aktive studentlivet og Samfundet. Skal det bli enda bedre, mener jeg at de med like interesser burde samarbeide framfor å konkurrere. Et eksempel der dette fungerer er Stand Up Trondheim, som samler flere komikere under ett tak. Dette kan også band lære av ved å i større grad arrangere konserter sammen med andre band. Det vil åpne muligheter til å få vist musikken sin til enda flere mennesker. Hva er din beste konsertopplevelse? Det er vanskelig å si, men jeg tror Alice in Chains på Roskilde i 2010 er en av de konsertene som stiller høyest på lista. Det var sol, fantastisk stemning, og selv de mest harbanka metallhuene klarte ikke å holde tårene tilbake da låta Nutshell ble spilt. Har du noen alternative kulturopplevelser å anbefale? Jeg vil gjerne anbefale alle å ta en tur innom Ila Brainnstasjon. Det er en kafé ved Ilaparken som til tross for å kun ha eksistert siden høsten 2011 har hatt kulturarrangementer nesten hver eneste åpningsdag. Her finner du alt fra standup og konserter til maleriutstillinger. Av: Jonathan Holt Thorbjørnsen

23 40 K TOPPSAK KOMMENTAR Betalte lånehaier med Samfundets penger Fredrik Dolve Journalist Essensen av umoral Bookingagent dømt til fengsel for UKA-svindel. Tapet er foreløpig på kroner. Samfundet har latt en amatør, student og bookingagent på deltid forvalte fire millioner kroner i håp om å få en stjerne til UKA-11. Dette har ført til at en useriøs aktør i en personlig økonomisk knipe, har sett sitt snitt til å betale ned gammel gjeld med pengene til en frivillig organisasjon. En svært uheldig situasjon for begge parter. I kjølvannet av denne skandalen har det blitt klart at både agenten og UKA har skyld i denne saken. Hvor var Finansstyrets rutiner for kontroll når man benytter seg av eksterne aktører som pengeformidlere? I hvilken grad bør man sjekke bakgrunnen til de eksterne aktørene før man tar dem i bruk? Rutinene er heldigvis i ferd med å bli skjerpet, skal vi tro leder Dag Herrem i Finansstyret. Det er på høy tid, for selv om Finansstyret er fornøyd med utfallet i saken, er kroner en betydelig sum for Samfundet. Det er en lettvint å rette den store moralske pekefingeren mot Samfundet i denne saken. Finansstyret får svi for manglende rutiner, men mellomleddets gjeld i dette tilfellet er ikke deres problem. Daglig leder i enkeltmannsforetaket A/C Circus AS understreker at han er svært lei seg for sin håndtering av pengene, og at det aldri var intensjonen å svindle UKA. La det likevel være sagt: Da du fikk pengene tilbake fra bookingselskapet William Morris i USA skulle det aldri, av deg som bookingagent og student, falt deg inn å bruke pengene for å rydde opp i ditt eget rot. Du som driver A/C Circus ved siden av studiene for å tjene penger, har her svindlet bort et betydelig beløp fra en organisasjon som drives av studenter som ikke forlanger en krone i lomma. Dette er hva man kan kalle essensen av dårlig yrkesmoral. SAMFUNDET TEKST: DESIGN: Amund Rolfsen Allan Ohr Lars Erlend Leganger Leder Tore Lie Falkenberg av UKA-11 forteller at de forsto at det var snakk om en svindelsak da de fikk agenten fra bookingselskapet A/C Circus AS opp til Trondheim for å undertegne et gjeldsbrev og økonomisk fullmakt. Da vi fikk innsikt i hans bankkonti så vi hvor pengene var blitt av. sier Falkenberg. Han sier at agenten har vært klar på at han ønsker å ordne opp i saken, og har beklaget overfor UKA. Situasjonen skyldes at bookingagenten har opparbeidet seg personlig gjeld til en lånehai, sier Falkenberg. Ifølge leder Dag Herrem i Finansstyret ved Samfundet har bookingagenten arrangert og forskuddsbetalt konserter og turneer med Samfundets penger og har med det opparbeidet seg stor gjeld. Beklager Dette er en ekstremt uheldig sak. Det var aldri min intensjon å svindle UKA. Pengene skulle, og skal, tilbakeføres UKA, sier bookingagent og daglig leder i A/C Circus AS. Selskapet var mellomledd for UKA og det amerikanske bookingselskapet William Morris Endeavour. UKA la i februar 2011 inn et bud på Kanye West på litt over fire millioner norske kroner med forutsetning om at West skulle spille én konsert i Oslo og én i Trondheim. UKA trakk så budet da det ble kjent at West skulle spille både på Øyafestivalen og Bergen Calling, noe som ikke var i tråd med avtalen. Pengene som skulle betales tilbake til UKA stoppet da hos A/C Circus AS. Daglig leder sier at han har hatt jevnlig dialog med Samfundet og at de har inngått en avbetalingsavtale som muliggjør nedbetalingen av den resterende gjelden. Hovedfokuset blir nå å betale tilbake det utestående beløpet, og jeg håper denne avtalen kan hjelpe meg med det, sier han. Bookingagenten har blitt dømt til fengsel i ett år og ni måneder. Han tilføyer at han fortsatt jobber med AKTØR UTEN DEKNING: UKA kunne potensielt blitt svindlet for fire millioner kroner. booking av andre artister og presiserer at denne saken er et enkelttilfelle som ikke har gått ut over andre samarbeid som selskapet har. Dette er noe jeg er i ferd med å ordne opp i. Våre samarbeidspartnere er inneforstått med dette, sier han. Raskt ute Vi var raske på labben med å følge opp saken. Det at vi involverte advokat på et tidlig tidspunkt og fikk tatt beslag i selskapets eiendeler tror jeg var svært viktig. Du kan ikke svindle Samfundet ustraffet, sier finansstyreleder Dag Herrem. Han sier videre at han etter forholdene er svært fornøyd med hvordan saken har utartet seg. Det foreløpige tapet for UKA og Samfundet kommer på kroner, men dersom saken ikke hadde blitt oppdaget kunne det i verste fall blitt snakk om et tap på over fire millioner kroner. Vi skal forfølge kravet og forsøke å få tilbake det resterende beløpet, men vi er innstilte på at det kommer til å ta tid. Mye på grunn av at bookingagenten har fått en fengselsdom som kan få en varighet på inntil ti år, sier Herrem. Endring av rutinene Herrem forteller at rutinene for booking av artister kommer til å bli endret som en direkte følge av saken. Når de arrangerer konserter får de tilsendt en raider, som er en liste som tar for seg praktisk organisering som mat, reise og opphold for artisten. Herrem sier at det nå skal bli en klar standard for disse raiderne. Vi vil stramme inn reglene og opprette helt klare bankgarantier for betaling av artister. I tillegg vil vi betale fakturaer etterskuddsvis, og ikke på forhånd slik som nå, sier han. Herrem sier at praksisen varierer mellom ulike festival- og konsertarrangører og at Samfundet tar sikte på å ta steget opp blant de mer profesjonelle aktørene Vi vil ha klart definerte retningslinjer og rutiner, sier han. Stort potensielt tap Daglig leder i A/C Circus AS var med i bookingprosessen sammen med UKA fra begynnelsen og forteller at han var klar over at eksklusivitet var viktig for UKA. Det skulle i utgangspunktet ikke arrangeres flere konserter enn de to vi hadde lagt inn bud på, de to andre kom inn etterpå. Når det ble snakk om to av fire konserter og ikke to av to, var det ikke lenger logisk å gjennomføre, dette var vi enige om, sier han. Tore Lie Falkenberg opplyser at de potensielt kunne gått i underskudd med en halv million dersom konserten med Kanye West hadde blitt gjennomført. Dette til tross for at den eventuelt hadde blitt utsolgt. Med to andre konserter i Norge ville markedet vært mettet. Vi tok ikke sjansen på at vi ikke skulle få solgt ut konserten, sier han. UD 41

24 42 K 43 Ingenting er umulig Den nyvalgte Samfundet-lederen Linn Christin Haugen kan ikke love at Kaizers Orchestra kommer til Samfundet neste år, men hun håper at Kong Harald og Bill Gates vil komme. BESKRIVER SAMFUNNET: Kriminalsjangeren er en avspeiling av dette maniske engasjementet for kriminelle individer, sier forfatter Unni Drougge. Skremmende samtid? Kriminallitteraturen har tatt over ansvaret for samfunnskritikken, mener svenske krimforfattere. ERFARINGSUTVEKSLING: La Samfundet gjenspeile samtidens studenter, er Erling Kjelstrup eneste oppfordring til påtroppende leder Linn Christin Haugen. LITTERATUR TEKST: FOTO: Ingrid Anna Teigen Hanna-Emilie Kværner Den svenske krimforfatterduoen Anders Roslund og Börge Hellström mener den tradisjonelle romanen har mistet sitt samfunnskritiske potensial. I sin iver etter å ta en «modernistisk vending», har de latt språk- og sjangerkritikk stå i sentrum. Forfatterne mener dette har gitt krimsjangeren en ny giv. Etter at den tradisjonelle romanen sluttet å bedrive samfunnskritikk, har kriminallitteraturen overtatt ansvaret. Slik har kriminallitteraturen blitt et etablert segment innen skjønnlitteraturen, sier Roslund i et intervju med Klassekampen. Hans Skei er professor i allmenn litteraturkunnskap ved universitetet i Oslo, og leder av krimklubben Riverton. Han er ikke enig med Roslund, og sier han synes det er forunderlig at nordisk krim i det hele tatt leses sosiopolitisk. Kriminallitteraturen er en populærsjanger og leses og oppleves først og fremst som underholdning. Den plasserer selvsagt forbrytelse og etterforskning i forhold til en tid og et sted, men er samfunnsrefererende mer enn samfunnskritisk, sier Skei. Fakta via fiksjon Til Klassekampen forklarer Roslund og Hellström at de forsøker å informere leserne om virkelige problemer i samfunnet, men at de gjør det mer spiselig ved å blande fakta med fiksjon. Da blir ikke virkeligheten så Det er lettere å ta til seg fakta når de blir presentert i en roman. Anders Roslund farlig. Jeg tror nemlig det er lettere å ta til seg fakta når de blir presentert i en roman, uttaler Roslund. Skei mener på sin side at nordisk krimlitteratur er for urealistisk til å kunne gi noe godt bilde av virkeligheten. Til og med den realistiske politiromanen, den dominerende form i våre nordiske land, er i all hovedsak urealistisk, og verken speiler eller beskriver samfunnsforhold eller fenomener slik de er, sier han. Gir forbryteren et ansikt Roslund og Hellström mener de kan gi et gråsonebilde av virkeligheten i krimromaner, ved at fokuset også ligger på gjerningsmannen og ikke bare offeret. De tror den nordiske krimmen har fornyet sjangeren ved å ikke bare skrive om forbrytelser, men også om forbrytelsenes konsekvenser Det skal få k o n s e k v e n s e r dersom man begår et lovbrudd, men det er også viktig at gjerningsmannen får en slags oppreisning. Statistikken viser at de fleste gjerningsmenn også har vært ofre. I bøkene våre er menneskene verken gode eller onde, sier Roslund til Klassekampen. Unni Drougge er forfatter og kjent for å være en ivrig samfunnsdebattant i Sverige. Hun mener det å presentere gjerningsmannen som et offer kan ha svært uheldige konsekvenser. I det hele tatt har interessen og viljen for å forstå ondskapsfulle mennesker og gjerningsmenn blitt betydelig større enn oppmerksomheten rundt voldsofrene. Kriminalsjangeren er en avspeiling av dette maniske engasjementet for kriminelle individer. Se bare på Breivik, hvilken ufattelig interesse som har oppstått rundt hans person, sier hun. Har tatt over markedet Drougge tror grunnen til at krim ser ut til å være mer samtidsaktuell enn den tradisjonelle romanen kommer av at krimlitteraturen har tatt over hele markedet. Hele 45 prosent av alle skjønnlitterære bøker som selges i norske bokhandler er krim- og spenningslitteratur. Den seriøse litteraturen lever i marginalen og kan bare overleve på stipender og eventuelle prestisjeutmerkelser. På den måten har skjønnlitteraturen styrt seg inn i en estetisk nisje, noe som har gått ut over samfunnskritikken, sier hun. UD SAMFUNDET TEKST: FOTO : Anders Havdal Tangenes Lars Erlend Leganger 29. februar ble Linn Christin Haugen valgt som ny leder av Samfundet. Nå har hun valgt de som skal styret huset sammen med henne når hun tar over stafettpinnen fra Erling Kjelstrup 17. mai. Alle i det nye styret har erfaring fra Huset. De er en målbevisst og engasjert gjeng, sier hun. Haugen sier hun er veldig fornøyd med at nesten alle utdanningsinstitusjonene i Trondheim er representert i det nye styret. Jeg tror vi har studenter fra alle campusene i byen bortsett fra DMMH, sier hun. Haugen må imidlertid vente på at styret skal godkjennes av Samfundsmøtet før de offisielt kan begynne i sine verv. Store navn viktig Da Haugen stilte til valg, lanserte hun flere kampsaker som Samfundetleder. En av de viktigste kampsakene var å gjøre Samfundsmøtene til en viktigere del av livet på Huset. Jeg ønsker at det å gå på møtene skal bli en større og mer naturlig del av et medlemskap på Samfundet. Jeg tror vi kan oppnå dette ved for eksempel å ha faste tidspunkt for møtene, sier hun. Haugen mener også at det vil være lurt å satse på å trekke store navn til møtene. Det må ikke nødvendigvis være kjendiser, men det nytter ikke lenger å komme med gode temaer når ingen har hørt om innlederne, sier hun. Selv kunne Haugen tenke seg å se Bill Gates, David Attenborough eller Kongen på talerstolen på Samfundet. Ingenting er umulig, sier hun. Nybygg ikke viktigst Den nyvalgte lederen vil la de kunstneriske gjengene på huset vise seg fram, og ser for seg at de kommer til å stå for de fleste kunstneriske innslagene på Samfundsmøtene. Hun kan imidlertid ikke berolige de som allerede venter på et nytt besøk fra Kaizers Orchestra. Det er opp til bookerne å avgjøre om Kaizers kommer neste år, men de er jo veldig populære, sier hun. I fjor høst lanserte Samfundetledelsen en ny plan for et nybygg på Alle i det nye styret har erfaring fra Huset. Linn Christin Haugen Fengselstomten bak Huset. For Haugen er det imidlertid viktigere å fokusere på å gjøre ferdig byggeprosjektet på Søndre side. Når det gjelder Fengselstomten avhenger det meste av hva NTNU bestemmer seg for å gjøre, sier hun. Fra Erling Kjelstrup sitt år som leder for Samfundet vil den nye lederen videreføre arbeidet med å åpne Huset for alle studenter. Jeg vil at også de som ikke er med i de interne gjengene skal føle en tilhørighet til Samfundet. Det har vært et spesielt fokus på å få god kontakt med linjeforeningene, og det vil jeg fortsette med, sier Haugen. Må gjenspeile studentene Nåværende leder Kjelstrup har bare én oppfordring til sin etterfølger. La Samfundet gjenspeile samtidens studenter. Hvordan skal vi forholde oss til en økt studentmasse, flere linjeforeninger og endringer i studenters forhold til frivillighet? Samfundet må alltid være på linje med dette, sier han. Kjelstrup har et snev av etterpåklokskap når han skal oppsummere året som har gått. Jeg ville ha gjort alt annerledes. Jeg angrer ikke på noe, men alt man gjør blir bestemt av situasjon. Kjelstrup forteller at han vil bli husket for å ha malt byen rød. Óg for å få foredragskonseptet TEDx til Samfundet, sier han. UD

25 44 K KULTURREPORTASJE 45 Om film og følelser Det er lite dans på roser i norsk filmbransje. Illustrasjon: Allan Ohr KOSMORAMA TEKST: FOTO: Lisa Enes Anette Morvik Robberstad Kristine Kolstad Jeg liker ikke sånne filmer med skrekk, blod og faenskap, forteller en eldre dame med rød permanent til venninnen sin med kort androgyn «Robynsveis». Det er filmfestival i byen, og utenfor kinosalene hører man filmelskere i alle aldre og former diskutere hva som skal til for å lage en god film. Det er «gladvold» som gjelder, svarer venninnen med sveisen. Programmet på Kosmorama i år er satt sammen av filmer som skal få publikum til å føle så mye som mulig. Én som føler en hel del, er regissør Mariken Halle. Under Dusken møter henne grytidlig andre festivaldag, og hun forteller entusiastisk om sitt pågående prosjekt, langfilmen Verden venter. Jeg vil selv definere hva film er. Jeg er opptatt av å lage bilder jeg selv ønsker å se, sier hun bestemt. Halle er utdannet ved Filmhögskolan i Gøteborg. Hun mener produksjonsforholdene er vanskeligere i Norge enn i Sverige. Sverige har litt flere særegne filmskapere. Apparatet rundt den norske filmbransjen påvirker nok i større grad hvordan man lager film her, sier hun. Kvinnekamp Halle synes det er slitsomt at hun, som kvinne, hele tiden må spørre om lov til å få uttrykke seg. Filmhögskolan i Gøteborg er ett av stedene hun har fått erfare forskjellsbehandling av kjønnene. En lærer rådet meg en gang til å slutte å være en snill pike med hodet på skakke. Dette rådet fikk jeg som privatperson, ikke som regissør. Likevel er det i regissørrollen jeg har innsett at det er en kamp å være kvinne, sier hun. Overlevelseskunst Å livnære seg som kunstner kan være hardt, men Halle er ikke bekymret for framtiden. For å overleve må man være uavhengig av andre og av penger. Det er viktig at man holder på sin integritet som regissør, sier Halle. Hun forteller at hun er opptatt av hva film er i dag, og at hun lengter etter en samtale om profesjonalitet innen filmbransjen i Norge. Filmskapere i dag bruker tanken om at film først og fremst skal være underholdning som en unnskyldning for å være late. For mange tilskuere er kinosalen et avslappende rom. Det er jo herlig at det kan være det også, men det er viktig at smalere filmer også blir produsert og vist fram, sier hun. Historier og penger Innerst i Diskotekets lokaler, bak en eldre mann som uten hell ber smårips opp til dans, står regissør Victor Ponten. Han har nylig vist fram filmen sin Rabat i en smekkfull sal på Nova Kino og med det offisielt åpnet festivalen. Han heller i seg en gin-tonic og grubler over et spørsmål ingen noen gang har stilt ham før. Hvorfor jeg lager film? Jeg ser etter historier i hverdagen. Helt siden skoledagene har jeg hatt et ønske om å uttrykke mine ideer og min kunnskap. Historiefortelling er et viktig verktøy i den sammenhengen, sier han. Han forteller at ideen til Rabat, hans første langfilm, startet med at kameratgjengen bak filmen ville fortelle en historie om vennskap mellom gutter. Resultatet ble en «roadmovie». Det kunne ikke blitt «science fiction» med det utgangspunktet. Det er viktig å kjenne sine begrensninger, forteller han. Han er tydelig opptatt av å dele oppmerksomheten med sine kamerater, og snur seg plutselig og peker på skuespilleren som har en av hovedrollene i filmen. Har du møtt Nasrdin Dchar? Er han ikke kjekk? Etter å ha fått et bekreftende svar forteller Ponten at selv om det lave budsjettet kanskje har gått ut over kvaliteten på filmen, har det gjort prosessen til et eventyr. Mer penger, flere problemer, forteller han smilende. Det plaskregner utenfor Diskoteket, og oppmøtet er temmelig labert. Ponten synes likevel det er fint å være i Trondheim. Det er fint å kunne reise rundt med filmen vår. På festivaler som Kosmorama får man mye inspirasjon, sier han. Storfilm i Skandinavia På dag fire av festivalen står produsent Aage Aaberge i utkanten av en kinosal og hører regissørene Espen Sandberg og Joachim Rønning fortelle om deres nye film Kon Tiki. Plutselig bryter han inn i samtalen. Det der var et godt spørsmål. Jeg har spurt meg selv mange ganger om hvorfor jeg gjør dette her. I likhet med de andre regissørene som besøker Kosmorama er det viktigste å få fortalt historien sin til verden. Vi har laget film siden vi var små. Å se en god film, sin egen eller andres, på lerretet er helt magisk, forteller en energisk Rønning. For første gang i historien har alle norske, nordiske og europeiske filmfond gitt støtte til en og samme filmproduksjon, og filmen har et budsjett på 93 millioner kroner. Med Max Manus fikk vi vist at det er mulig å lage storfilm i Skandinavia. Det var fantastisk å få rettighetene til å lage en film om Thor Heyerdahl. Han har alltid vært et stort forbilde for oss, forteller Rønning. Reddet av reklame Med så store produksjoner som Max Manus og Kon Tiki i bagasjen kan det virke som om framtiden ser lys ut for de to regissørene. Sandberg gjør en liten ironisk dans, og beskriver en hverdag uten mye glamour. Vi er heldige som har fått flere tv-kanaler enn Nrk. Reklame har gjort det mulig å leve som filmskaper her til lands. Er man heldig får man også lage spillefilmer, men en regissør i Norge lager i gjennomsnitt 1,1 spillefilm i løpet av livet, så det er ikke lett, forteller Sandberg. Regissørene vil gjerne snakke mer om filmen sin, men en ekstremt stresset, lokal kurator bryter inn og forteller at nå er det nok. Vi skal visst på Tikibar, roper Rønning idet han dyttes rundt hjørnet. UD

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

INNKALLING STUDENTPARLAMENTET

INNKALLING STUDENTPARLAMENTET Dato: 09.04.2014 Tidsrom: 16.30-20.15 Sted: AR Styrerom 4.etasje Konstituering Godkjenninger Orienteringer 5 min 5 min 20 min Saksliste: Sak 10/14 Revidering av eksamensforskriften 20 min Sak 11/14 Internasjonalt

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Politisk plattform for Venstrealliansen

Politisk plattform for Venstrealliansen Politisk plattform for Venstrealliansen Venstrealliansen er et nytt initiativ som har samlet kreftene fra venstresiden blant UiBs studenter. Vi arbeider for feminisme, studentkultur, solidaritet, tverrfaglighet

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Kampen om spelemarknaden

Kampen om spelemarknaden Kampen om spelemarknaden 2007 eit spesielt år Regulerte norske pengespel vart frå 1. juli meir enn halvert over natta Brutto omsetning i år vil bli nesten nede på nivå med 2001 Vi estimerer brutto omsetning

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Stillingsinnstrukser Studenttinget

Stillingsinnstrukser Studenttinget Møtedato: 05.11.2015 Saksbehandler: Jone Trovåg Stillingsinnstrukser Studenttinget Vedtatt på Studenttingsmøte den 22. november 2012 Sist endret 05.11.2015 Studenttinget NTNU (STi) består av representanter

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Orienteringar: VT 09/14. Velferdstinget i Bergen

Orienteringar: VT 09/14. Velferdstinget i Bergen Orienteringar: VT 09/14 Tid: tysdag 2. desember kl. 17.15 Stad: Tivoli, Det akademiske kvarter Velferdstinget sitt arbeidsutval (VT-AU), Kulturstyret og styret i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) skal

Detaljer

MØTE I STUDENTPARLAMENTETS ARBEIDSUTVALG ONSDAG 13. JANUAR 2010

MØTE I STUDENTPARLAMENTETS ARBEIDSUTVALG ONSDAG 13. JANUAR 2010 Universitetet i Oslo Norsk Studentunion REFERAT 02/10 MØTE I STUDENTPARLAMENTETS ARBEIDSUTVALG ONSDAG 13. JANUAR 2010 Tid: kl. 09.05 09.38 Sted: Møterom i 2.etg. på Villa Eika Fraværende: Møteleder: Referent:

Detaljer

Årsberetning Studentorganisasjonen i Hedmark

Årsberetning Studentorganisasjonen i Hedmark Årsberetning Studentorganisasjonen i Hedmark 2015 I året som har gått har vi jobbet aktivt om å få opp engasjementet rundt studentpolitikken og vi har sett på en mulig omstrukturering med utfall om å opprette

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Helsing frå valkomiteen

Helsing frå valkomiteen Det Akademiske Kvarter VALBLEKKE VÅREN 2015 Helsing frå valkomiteen «Kva for ein geometrisk figur er du, og kvifor?» Dette var eit av spørsmåla me stilte kandidatane som du finn i denne valblekka. Det

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

HiST i Sosiale Medier

HiST i Sosiale Medier HiST i Sosiale Medier Innhald Kvifor skal HiST vere tilstade i sosiale medier?... 2 HiST-tilsette i sosiale medier... 2 Facebook... 3 Korleis bruker HiST den overordna Facebook-sida?... 3 Tips til godt

Detaljer

ORIENTERING OM FOND. Frifond organisasjon

ORIENTERING OM FOND. Frifond organisasjon ORIENTERING OM FOND NSOs arbeidsutvalg har mottatt en henvendelse fra et medlemslag om hvordan AU vektlegger retningslinjer for søknad om midler fra fond, og hvordan man prioriterer søknader. Det kommer

Detaljer

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 29.11.2011. REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 29.11.2011 REA3028 Matematikk S2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar. Del 2 skal

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring

Detaljer

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe.

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe. Navn: Jakob Loe Telefonnummer: 97695259 Kryss av om det er greit at vi offentliggjør telefonnummer: X Studie: Ergoterapi Alder: 22 Høgskolestyret Jeg ønsker å stille til valg til Høgskolestyret fordi jeg

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Program Fadderuken 2013

Program Fadderuken 2013 Program Fadderuken 2013 Vi i NSF student lokallag Oslo er en stor gjeng med engasjerte sykepleierstudenter som jobber for å spre kunnskap om utdanningen vår. Vi arrangerer quizkvelder, masterclass, fagdag

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Valgkomiteens redegjørelse

Valgkomiteens redegjørelse Valgkomiteens redegjørelse Ærede generalforsamling, vi ønsker å begrunne vår innstilling per kandidat. Årets innstilling ligger mye arbeid bak. Vi har snakket med mange, vi har diskutert mye, vi har utført

Detaljer

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 03/15. Dato: 19.02.15 - Møtetid: 17:15 - Møtested: A 2-3 Øya Helsehus

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 03/15. Dato: 19.02.15 - Møtetid: 17:15 - Møtested: A 2-3 Øya Helsehus MØTEREFERAT Studenttingsmøte 03/15 Dato: 19.02.15 - Møtetid: 17:15 - Møtested: A 2-3 Øya Helsehus Til: Kopi til: Referent: Tellekorps: Møteleder: Arbeidsutvalget Representanter med vara Faste observatører

Detaljer

Kandidatskjema VT 06/14

Kandidatskjema VT 06/14 Kandidatskjema VT 06/14 Velferdstingets arbeidsutvalg (VT-AU) Det er førehandsmeldt ein kandidat til VT-AU. 1 Magnus Brekke Nygaard Magnus Brekke Nygaard magnus@fri24.com 98414983 AU-medlem med idrett

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 24.03.2015 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U1 TILSTEDE: Leder, KA, FA, SA, HR1, SPA, ØA, UA, NA, PT: KA, Leder, HRx2, SA, NLD, NA, MA Sak 45 15: Til behandling: Valg av

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Hvordan forklarer man de muligheter unge funksjonshemmede har i arbeidslivet på 3 uker?

Hvordan forklarer man de muligheter unge funksjonshemmede har i arbeidslivet på 3 uker? Hvordan forklarer man de muligheter unge funksjonshemmede har i arbeidslivet på 3 uker? AKTØRER: TIDSLINJE: Samarbeidet starter Jobbstafetten starter Jobbstafetten avsluttes Arbeidsgiverne 11 MØTER møter

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007 1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

NSO Landstyrerepresentant kandidatskjema

NSO Landstyrerepresentant kandidatskjema NSO Landstyrerepresentant kandidatskjema Formalia: Navn: Sandra Yeomans Telefonnummer: 41209307 Kryss av om det er greit at vi offentliggjør telefonnummer: x Studie: Administrasjon og ledelse (bachelor)

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag VALGBOK Avdeling for Helse- og Sosialfag Innsendte kandidatskjema fra studenter ved AHS I dette dokumentet kan du finne informasjon om kandidatene som stiller til valg fra Avdeling for Helse- og Sosialfag

Detaljer

R E F E R A T Møte i Studentparlamentet Møtedato: Onsdag 26. oktober 2011 kl. 16.15

R E F E R A T Møte i Studentparlamentet Møtedato: Onsdag 26. oktober 2011 kl. 16.15 1 SP-sak Referat Møtedato 26.10.11 Saksbehandler Tonje Falstad Hermansen Arkivreferanse 010 R E F E R A T fra Møte i Studentparlamentet Møtedato: Onsdag 26. oktober 2011 kl. 16.15 Studentparlamentet: Ann

Detaljer

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14. Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14. Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14 Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen Til: Kopi til: Referent: Tellekorps: Møteleder: Arbeidsutvalget Representanter med vara Faste observatører

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 26.08.2014 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U1 TILSTEDE: Leder, ØA, FA,NA,NLD,KA,MA, HRx3 SA,UA SAK 90 14 Til Behandling: Val av ordstyrer og referent Forslag til vedtak:

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk.

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk. Det motsatte a Ulf Lund Halvorsen er sykmeldt fra jobben i DnB NOR. Nå jobber han for Kirkens Bymisjon, blant annet i brukthandelen de driver i Tønsberg. Senior HRrådgiver Titti Røneid i DnB NOR er på

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk: SiT Kafé

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

1.2.2 I 2014 skal SR prioritere å være synlige og relevante overfor MFs studenter. SR skal tenke kreativt rundt hvordan de kan oppnå dette.

1.2.2 I 2014 skal SR prioritere å være synlige og relevante overfor MFs studenter. SR skal tenke kreativt rundt hvordan de kan oppnå dette. Arbeidsplan 2014 1. Organisasjon 1.1 Deltakelse og engasjement 1.1.1 Studentrådet skal fortsette arbeidet med ordningen Studentrådets tildelingsmidler. SR skal arbeide for å gjøre tildelingsmidlene bedre

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151 MØTEINNKALLING Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151 Sakliste Konstituering av møtet Ref-sak 15/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet SVTs møte 29.04.15 * Ref-sak 16/15 Saker fra studenttillitsvalgte,

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer