RAPPORTERING VEDRØRENDE PROSJEKT: Barn og ungdom i Båtsfjord med særskilte behov HVORDAN FORBEDRE ARBEIDET RETTET INN MOT MÅLGRUPPEN?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORTERING VEDRØRENDE PROSJEKT: Barn og ungdom i Båtsfjord med særskilte behov HVORDAN FORBEDRE ARBEIDET RETTET INN MOT MÅLGRUPPEN?"

Transkript

1 Fylkesmannen i Finnmark v/ Espen Larsen Rådgiver kommuneøkonomi Kommunal- og samordningsstaben RAPPORTERING VEDRØRENDE PROSJEKT: Barn og ungdom i Båtsfjord med særskilte behov HVORDAN FORBEDRE ARBEIDET RETTET INN MOT MÅLGRUPPEN? Det vises til tilsagn av vedr. tildeling av tilbakeholdte skjønnsmidler til kommunale omstillings- og fornyelsesprosjekter. Nedenfor følger rapport for prosjektet. PROSJEKTRAPPORT 1. Forord I 2008 signaliserte fylkesmannen, både ved Utdanningsdirektøren og Fylkeslegen, bekymring i forhold til at langt flere barn og ungdom i Båtsfjord har særskilte behov, enn det som er vanlig i andre kommuner som det er naturlig å sammen ligne oss med. Med dette som bakgrunn søkte vi fylkesmannen om midler til dette prosjektet. Prosjektet startet og var ferdig Hovedmålet med prosjektet var å se på organiseringen av dagens arbeid rundt denne målgruppen med sikte på å øke kvalitet og effektivitet i tjenesten. Denne rapporten er for det første tiltenkt Fylkesmannen, men den vil også bli utsendt til aktuelle ledere i kommunen og våre politikere. Rapporten vil også bli synliggjort for befolkningen ved at den legges ut på kommunens nettsider. 2. Politisk grunnlag og organisering av arbeidet Arbeidet er lagt opp slik at Båtsfjord kommune, ved rådmann er prosjektansvarlig. Styringsgruppen består av rådmann og ordfører. Prosjektet har en prosjektleder i 4 stilling. Prosjektgruppen består av rektor ved Båtsfjord Skole, virksomhetsleder Klausjorda barnehage, virksomhetsleder Samordnet hjelpetjeneste, to foreldrerepresentanter og en prosjektleder. Informasjon til politikerne har vært gjennom at ordfører har vært i styringsgruppa. I tillegg sendes denne rapporten til aktuelle politikere, dvs kommunestyre representanter og medlemmer av kultur og oppvekst styret. I prosjektperioden har det vært 4 møter i prosjektgruppa og 6 møter med styringsgruppa. I tillegg vil det bli et avsluttende møte med begge gruppene. Det har vært jobbet mye med gjennomgang av alle barn og unge som er henvist til Samordnet hjelpetjeneste. Her har vi systematisert dato for henvisning, navn på hovedkontakt, lister for hvem av instansene det er henvist til og oppdatert listene i forhold til inn- og utskriving. 1

2 Det er lagt ned stort arbeid i spørreskjema sendt ut til foresatte og ansatte som jobber med målgruppen. Dette har laget et bakteppe for konklusjonen på dette forprosjektet. Prosessen med spørreskjema har vært som følgende: Prosjektleder laget forslag til spørreskjema foresatte og fagfolk Prosjektgruppa jobbet med spørreskjemaene Sendte til høring til alle faggruppene, slik at de kunne uttale seg om spørsmålene dekket hver faggruppe sitt behov for uttalelse Spørreskjemaene ble ikke sendt til høring til foresatte, det endelige skjemaet ble sendt direkte til foresatte Sendte ut spørreskjemaene til 77 fagpersonell og 34 foresatte Prosjektleder sendte spørreskjema til fagfolk og foresatte med erfaring fra Samordnet hjelpetjeneste. Det ble plukket ut en blanding: noen med kort erfaring, noen med lang erfaring, noen med erfaring med barn med sammensatte problemer og noen med enklere problematikk. Faggrupper som besvarte på spørreskjemaene var lærere, assistenter, barne/ungdomsarbeidere, lederne for de aktuelle avdelingene (virksomhetene) i kommunen, miljøarbeidere, førskolelærere, spesialpedagoger, helsesøstre, barnevernspedagoger og fysioterapeuter. Til Båtsfjord Skole ble det sendt skjema som rektor delte ut. Her ble det ikke plukket bevisst ut, men frivillige svarte. Det ble også sendt spørreskjema, med to purringer, til leger med erfaring fra Samordnet hjelpetjeneste, men der var svarprosenten null. Det ble sendt mail til alle lederne om oppfordring til å sette av tid til de ansatte til å fylle ut skjemaene. Det var valgfritt om man ville svare anonymt eller med navn. Prosjektleder mottok skjemaene og systematiserte disse 3. Beskrivelse av mål og resultat for perioden Hovedmål; Endre våre rutiner og arbeidsmetoder i forhold til målgruppen med sikte på økt kvalitet og effektivitet i tjenesten. Herunder: 1)Lage en beskrivelse av dagens organisering. Denne ligger vedlagt. 2)Kartlegge og evt iverksette tiltak for forbedring Tidligere identifisering Tidligere intervensjon/tiltak Har vi gode nok metoder? Forbedre rutiner for samarbeid Følgende kom frem av spørreskjema til foresatte (62% svarprosent): Kunnskapen om hva Samordnet hjelpetjeneste er liten i begynnelsen av arbeidet rundt barnet, men den øker i takt med erfaringen Barnas behov blir godt ivaretatt, oppfølgingen fra Samordnet er god. De foresatte som ikke er fornøyde klager på for langsom saksgang Foresattes brukermedvirkning blir godt ivaretatt 2

3 Møtehyppigheten rundt barnet er passelig, men det bør være oftere kontakt mellom Samordnet hjelpetjeneste og de foresatte mellom møtene. Systemet med hovedkontakt i Samordnet hjelpetjeneste fungerer godt. De få foresatte som ikke er fornøyde med sin hovedkontakt, uttrykker at samordningen mellom de forskjellige instansene rundt barnet blir dårlig. De kunne også tenkt seg å bytte hovedkontakt. Tilgjengeligheten til personene i Samordnet hjelpetjeneste er bra. De som ikke er fornøyde uttrykker at det er for få personer i Samordnet hjelpetjeneste i forhold til behovet. Samarbeid med NAV er for dårlig. NAV blir for sjeldent involvert i det tverrfaglige samarbeidet med familien. Overgangen mellom hjem - barnehage, barnehage skole osv, blir middels kvalitet på. Følgende kom frem av spørreskjema til fagfolk (60% svarprosent): Det brukes mye tid og store ressurser på barn med særskilte behov. Dette går, for noen faggrupper, på bekostning av arbeidet med barn uten særskilte behov. Samordnet hjelpetjeneste er ikke godt nok og ofte nok presentert til alle faggruppene. Kunnskapen om hjelpeappararet er derfor ikke god nok. Dette gjelder særlig i skolene. Det bør gjøres faste avtaler med videregående skole på lik linje med de andre skolene Helsestasjonen skal hovedsakelig jobbe med primær forebygging. Helsesøster skal også følge de lokale behov, slik at i dag jobbes det mye rundt barn med særskilte behov pga at det er der arbeidstyngden er. Fødselstallene har gått markant ned i kommunen siste 5 år. Dersom dette hadde vært annerledes hadde man ikke hatt ressurser til å gi barn og unge med særskilte behov det tilbudet de får i dag. Samordnet hjelpetjeneste har ansatte med lang erfaring og stabilitet i tjenesten i Båtsfjord Det har vært stor mangel på pedagogisk utdannet personell i barnehagene (etter prosjektet ble avsluttet ble det ansatt fire førskole lærere fordelt på de to barnehagene) De fleste er fornøyde med systemet med hovedkontakt Hyppighet møter bør avklares straks samarbeidet starter. Alle ønsker mer kompetanseheving. Arbeidspresset er stort. Dette gjør at man jobber kontinuerlig med sakene, men det er ikke ressurser til å se på systemet som helhet. Dette kan også være årsak til at det tar lang tid med utredninger, igangsettelse av tiltak med mer, slik det kommer fram av spørres undersøkelsene. Barnehagene har i lang tid vært underbemannet på pedagogisk utdannet personale, slik at det går mye tid i veiledning av assistenter. Det er mangel på lærere og førskolelærere med spesialpedagogikk i skolene og barnehagene. Videregående skole har ikke faste samarbeidsavtaler med Samordnet hjelpetjeneste. Samarbeidet med NAV og legene skiller seg ut i forhold til negativ tilbake melding Det kom mye positivt fram av spørreskjemaene, om Samordnet hjelpetjeneste, men det presenteres ikke her pga av tema er forbedringspotensiale. 3

4 Konklusjon: Båtsfjord Kommune har et stort antall barn med særskilte behov. Det er svært vanskelig å måle resultat utfra den jobben Samordnet hjelpetjeneste gjør. Resultatet kan man kun se over lang tid. Det er i tillegg vanskelig å si hvordan resultatet ville vært dersom kvaliteten på tjenestetilbudet hadde vært bedre eller dårligere. Det vi kan ta utgangspunkt i er tilbakemeldingen fra brukerne. Slik har denne spørreundersøkelsen vært veldig nyttig. Mange foresatte og ansatte fornøyde med samarbeidet med Samordnet hjelpetjeneste. Imidlertid danner den negative tilbakemeldingen vi får et mønster som følgende: Tiltakene som iverksettes bør systematiseres slik at alle får et kvalitetsmessig likt tilbud. Ved systematisering kan man planlegge arbeidet mer nøyaktig, slik at nye tiltak / tilrettelegginger og lignende blir bedre. Det er for eksempel mulig at barn og unge koordineres under en person, som en delenhet under dagens koordinerende enhet. Samordnet hjelpetjeneste må se på resultatene fra spørreskjemaene og vurdere sine rutiner. Det må da settes opp prioriteringsliste i forhold til hva som skal arbeides med først. Herunder: Informasjonsrutiner om tjenesten. Jobbe for at foresatte, fagfolk og Båtsfjords befolkning generelt får informasjon, slik at kvaliteten på tjenesten gir blir lik til alle, så langt det lar seg gjøre. Informasjonsbrosjyre kan være et tiltak i tillegg til den konkrete informasjons metoden. Rutiner rundt hyppighet av kontakt man har med familien Samarbeidsrutiner; herunder øke tilbudet til videregående skole Lage rutiner på hvilke krav har Samordnet hjelpetjeneste har til foreldre, skoler og barnehager (evt andre) ved henvisninger. En tenker her på hva av skriftighet som skal følge med selve henvisningen. Rutiner ved inntak av henviste barn, for eksempel starte med faste inntaksmøter Samarbeidsrutiner innad i Samordnet hjelpetjeneste, for eksempel fast gjennomgang av alle barna en eller to ganger i året, for å sikre oppfølgingen. I tillegg se på behovet for fast system av prosedyre evaluering. Utbedre maler til bla innkallinger til møter, referat og lignende Utarbeide en oversikt over naturlige samarbeidspartnere som kan benyttes i et tverrfaglig samarbeid. Med bakgrunn i målet; helhetlig arbeid rundt familien Jobbe med grupper av barn med særskilte behov, for eksempel skilsmisse, barn med psykiske lidelser og lignende. Mange av barna vi jobber med har felles nevnere som dette. Vurdere resultatet av spørreskjemaene systematisk; hvilke endringer er gjennomførbare med dagens ressurser? Misnøyen som kommer til uttrykk fra fagfolk og foresatte; skal dette medføre endringer i praksisen eller er systemet for dårlig slik at det har oppstått misforståelser og mangel på kunnskap om tjenesten? Lage et intern undervisnings system 4

5 Dette vil det kunne jobbes systematisk med dersom man får et nytt prosjekt i gang. Viser til vedlagt søknad til fylkesmannen. Det ville ha vært fint å ha ressurser til å gjennomføre et videre prosjekt, da dette forprosjektet har belyst ulike områder det bør jobbes med for å forbedre kvaliteten og effektiviteten i tjenesten. Pr i dag er dette vanskelig å gjennomføre pga det store antallet med barn med særskilte behov i forhold til innbyggertall i kommunen. 3) Vurdere ett eller flere hovedprosjekt innenfor et mer avgrenset område med sikte på å utvikle et enda mer effektivt tiltaksapparat. Vedlagt følger søknad om videre prosjekt. Med vennlig hilsen Båtsfjord kommune Kjersti Nergaard helsesøster/prosjektleder Kopi til: Prosjektets styringsgruppe Prosjektgruppa Virksomhetsledere på alle tre skolen Virksomhetsleder i begge barnehagene Fysioterapeuter tilknyttet Samordnet hjelpetjeneste Alle ansatte i Samordnet hjelpetjeneste Koordinerende enhet v/tone Sund Wahl Kultur og oppvekst styret, faste medlemmer og vara Kommune styret, faste medlemmer og vara Vedlegg Beskrivelse av dagens Samordnet hjelpetjeneste (Vedlegg 1) Spørreskjema til foresatte med barn med særskilte behov (Vedlegg 2) Spørreskjema til fagfolk som jobber med barn med særskilte behov (Vedlegg 3) Graf presentasjon av spørreskjema resultat (Vedlegg 4 og 5) Søknadsskjema til prosjekt: koordinerende enhet for barn og unge (Vedlegg 6) 5

6 BÅTSFJORD KOMMUNE PROSJEKT: Barn og ungdom i Båtsfjord med særskilte behov HVORDAN FORBEDRE ARBEIDET RETTET INN MOT MÅLGRUPPEN? Vedlegg 1 DAGENS SAMORDNA HJELPETJENESTE INNHOLD 1.) Samordnet hjelpetjeneste er sammensatt av 2.) Administrativ og politisk organisering 3.) Faglig kompetanse 4.) Målsetting 5.) Arbeidsmetoder a. Henvisninger b. Kategorisering av barna som er henvist c. Ansvarsgrupper, ansvarsgruppemøter d. Metoder e. Utskriving f. Samarbeidsmøter; Innad (PPT, hs og bv) Utad (Alle eller deler av samordna i møter med grunnskolene og barnehagene) Samarbeid med instansene utenom skolen og barnehagen Fokus i samarbeidsmøtene 6.) Ressursinnsats til barn med særskilte behov : g. Skoler h. Barnehager i. Samordnet hjelpetjeneste 6

7 DAGENS SAMORDNA HJELPETJENESTE 1.) Samordnet hjelpetjeneste er sammensatt av: Samordnet hjelpetjeneste består av pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), helsestasjon og barnevern. Avdelingen er en del av en samarbeidsmodell som er politisk vedtatt. Modellen ble til etter et prosjekt. 2.) Administrativ og politisk organisering Samordnet hjelpetjeneste er en av åtte avdelinger i Båtsfjord Kommune. Samordnet hjelpetjeneste er et tverrfaglig team. Virksomhetsleder for avdelingen er direkte underlagt rådmannen. 3.) Faglig kompetanse Psykologisk tjeneste (PPT); 2 spesial pedagoger (en av disse er virksomhetsleder i Helsestasjonen (hs); Barnevern (bv); 3), begge i 100% stilling 10 ledende helsesøster 10 helsesøster, hvorav 4 er prosjektleder stilling 2 jordmor 5 barnevernsleder 2 barnevernskonsulenter, begge i 10 stilling Personalet i avdelingen er stabilt og de fleste har lang erfaring med jobb med barn med særskilte behov. 4.) Målsetting: Ved et slikt tverrfaglig samarbeid er målsettingen å øke mulighetene for å avdekke barn / unge med særskilte behov for hjelp, så tidlig som mulig, og skape en sammenheng og helhet i det kommunale tiltaksapparatet for å sikre en best mulig oppfølging av det enkelte barn. Målgruppen er 0-20 år. 5.) Arbeidsmetoder a) Henvisninger: Henvisninger kommer enten ved at foresatte, barnehagene, skolene, legene, spesialisthelsetjenesten (andre?) tar kontakt med en av instansene i samordna, eller at en av instansene i samordna tar initiativ til henvisningen enten på bakgrunn av observasjoner, meldinger utenfra, samtaler, helseundersøkelser med mer. 7

8 I samarbeid med foresatte, henvises barnet til en eller flere av instansene. Dette blir gjort ved at den som tar initiativ til henvisningen eller mottar henvisningen, informerer foreldrene hvem de forskjellige er. Og utfra problemstilling kommer man fram i fellesskap hvem barnet skal henvises til i samordna. Det kan skje endringer utover i jobben rundt barnet, slik at flere instanser føyes til på henvisningen, eller at noen av instansene avslutter sitt arbeid rundt barnet. Når henvisning mottas får foreldrene svar på mottatt henvisning innen tre uker. Her får de også informasjon om tidspunkt for første møte. PPT har lang ventetid, ca 6 måneder. Dette gjør at nyhenviste barn kan settes på venteliste når det gjelder kartlegging. b) Kategorisering av barna som er henvist Samordnet hjelpetjeneste: Ca 110 barn er henvist til samordna pr i dag, av disse; ADHD Adferdsvansker Dysleksi Funksjonshemming Psykiatri Foreldres begrensede omsorgsevne Fremmedspråklige Språkvansker Sosiale problemer Psykisk utviklingshemming Lærevansker Annet Mange av barna kommer inn under flere av disse gruppene og kan ha sammensatte problemer. Diagnoser; ADHD, ADD, downs syndrom, cerebral parese, medfødt benskjørhet, digeorges syndrom, autisme, dysleksi, diverse psykiatriske diagnoser, kleinfeldter syndrom, psykisk utviklingshemming, spesifikke språkvansker og generelle lærevansker. c) Ansvarsgrupper, ansvarsgruppemøter Kjennetegn på en ansvarsgruppe er: Gruppa består av tre til fire enkeltpersoner som representerer ulike etater Disse har hver og en et forpliktende delansvar Gruppa arbeider i forhold til et bestemt barn/ungdom og dennes familie. Målsettingen er et konkret og forpliktende samarbeid rundt problemer som skal løses. Gruppa arbeider etter en felles forpliktende handlingsplan, over en avtalt tidsperiode (som oftest minst ett år). Barn meldes opp til samordna via helsestasjon, barnevern, PPT, skolene eller barnehagene. Dette på initiativ fra en av disse eller foreldrene. 8

9 Den som mottar eller tar initiativ (fra en av de tre fra samordna) til henvisningen innkaller til 1.møte i ansvarsgruppen. Hovedkontakt velges på første møte. Dersom barnet henvises kun til en av instansene dannes det som oftest ikke ansvarsgruppe, men det innkalles til samtaler og samarbeidsmøter med barnehage/skole og foreldre. Møter minst x 2/år, etter behov og problemstilling d) Metoder Samordnet hjelpetjeneste utarbeider en plan for samarbeidsmøter med skolene og barnehagene to ganger i året. Onsdag er fast møtedag. Planen sendes grunnskolene og barnehagene i august og desember. Alle i Samordnet hjelpetjeneste har satt av disse datoene til samarbeidet. Skolene og barnehagene skal kontakte Samordnet hjelpetjeneste senest mandag før de har sin faste møtetid. Skolene/ barnehagene bestemmer hvem de ønsker kontakt med. Her kan de foreta anonyme drøftinger eller drøftinger av barn som allerede er henvist. Samordnet hjelpetjeneste kan også be om drøftinger rundt barn / unge. Det direkte arbeid rundt barn kan bestå av: Kartlegging Observasjoner Samtaler Videre henvisning (til for eksempel lege, BUP, statped, fysioterapeut, barnehabilitering, logopedisk senter mfl) Veiledning Rådgivning Koordinering Hjembesøk Utarbeiding av planer e) Utskriving Barna utskrives når vanskene/ behovene opphører eller dersom foreldrene ikke ønsker mer samarbeid. Alderen på barnet ved utskrivelse kan variere. Dersom de ikke utskrives opphører koordineringen fra samordna når barnet fyller 20 år. Noen overflyttes videre i hjelpeapparatet, for eksempel til helse og omsorg eller psykiatrien. I enkelte tilfeller kan det være behov for å følge opp personen etter fylte 20 år. f) Samarbeidsmøter Innad (PPT, hs og bv) Alle instansene: PPT, helsestasjon og barnevern. Det er satt av fast tid to ganger i måneden. Utad (Alle eller deler av samordna i møter med grunnskolene og barnehagene) Klausjorda, Nordskogen barnehage og Samordnet hjelpetjeneste har satt av fast samarbeidstid en gang hver måned Båtsfjord Skole, Nordskogen Skole og Samordnet hjelpetjeneste har satt av samarbeidstidtid en gang hver måned. Grunnskolene benytter seg av disse i perioder. 9

10 Skolene setter ikke av fast tid hver måned slik barnehagene gjør. Skolene melder ønsker om sataler / drøftinger etter behov. Ingen faste møter med videregående skole Samarbeid med instansene utenom skolen og barnehagen Samarbeidsmøter ved behov med andre instanser, både fra kommunen og utenfra: barne- og ungdoms psykiatrien (BUP), politi, NAV, psykiatrisk sykepleier, lege, fysioterapeut, ungdomsleder, prest, kateket, familievern kontoret, ambulant team, PUT (barn over 18 år),, kompetanse sentrene mfl. Fokus i samarbeidsmøtene Innad i samordna (PPT, hs og bv); Diskusjon om enkeltsaker, dersom de er henvist alle instansene. Dersom barnet ikke er henvist alle instansene anonymiseres informasjonen. Kompetanseheving/ faglig påfyll Faggruppene benytter hverandres kompetanse til å lufte frustrasjoner, etiske problemstillinger, formell og uformell kollegaveiledning av hverandre med mer. Fast x 2/mnd Utad (alle eller deler av samordna i møter med grunnskolene, barnehagene, videregående); Her drøftes problemer knyttet til enkeltpersoner, etter tillatelse fra foresatte. Enkeltsaker kan også drøftes anonymt. Enkelte av barna som er henvist til Samordnet hjelpetjeneste drøftes hver gang vi møtes. Sterkt funksjonshemmede eller barn som er under medisinsk utredning, får ofte mer tid i Samordnet hjelpetjeneste tiden enn andre barn. Foresatte deltar som oftest ikke her, men dersom de ønsker eller blir invitert, er de tilstede. Her fordeles ansvar og videre avtaler gjøres. Drøftinger av generelle problemer i skolen eller barnehagen, klasser som helhet. Tema her kan være: mobbing, tøft språkbruk, hvordan formidle vanskelige ting til foreldre, drøftinger rundt omsorgssvikt, mm Veiledning Informasjon Kompetanseheving Samarbeid med instansene utenom skolen og barnehagen: Samordnet hjelpetjeneste tar som oftest initiativ til dette samarbeidet, men det kan også komme fra foreldre, skoler eller barnehage. Instansene kan delta i møter med skolen, barnehagen, ansvarsgruppe eller med bare Samordnet hjelpetjeneste. Dette er ikke et fast mønster. Det er alltid Samordnet hjelpetjeneste som innkaller her. 10

11 6.) Ressursinnsats til barn med særskilte behov: Skole- og barnehageåret 2008/2009: Skolene: Nordskogen Skole (barneskole): Elevtall totalt: 115 elever Av disse er 49 elever henvist til Samordnet hjelpetjeneste Antall timer spesial undervisning skoleåret 2008/2009: 85 timer/ uke Av disse: Pedagog: 49 timer/ uke Assistent: 36 timer/ uke Antall elever med spesial undervisning og enkeltvedtak: 8 elever Antall elever med 10 en til en: 2 Båtsfjord Skole(mellomtrinn og ungdomsskole): Elevtall totalt: 168 elever Av disse er 28 elever henvist til Samordnet hjelpetjeneste Antall timer spesial undervisning skoleåret 2008/2009: 123,5 timer/ uke Av disse: Pedagog: 76,5 timer/ uke Assistent: 47 timer/ uke Antall elever med spesial undervisning og enkeltvedtak: 20 elever Antall elever med 10 en til en: 2 Videregående skole: Elevtall totalt: ca 40 elever. Av disse er 15 elever henvist til Samordnet hjelpetjeneste. Barnehagene: Nordskogen Barnehage: Antall barn totalt i barnehagen: 47 Av disse er 8 barn henvist til Samordnet hjelpetjeneste, enkeltvedtak på 3 barn. Ressurser - Nordskogen barnehage har 3 x 100 enkeltvedtak i 2008/2009 som besettes av 1 stk 100% pedagog og 2 stk 100% assistenter. pga sykefravær/ustabilitet i personalgruppa, er det i realiteten 2 pedagoger i 100% st. og 1 ass. for resten av dette bhgåret. Klausjorda Barnehage: Antall barn totalt i barnehagen: 58 Av disse er 3 barn henvist til Samordnet hjelpetjeneste, enkeltvedtak på 1 barn. Disse barna med spesielle behov i begge barnehagene, utløser mye møtetid, eksempel 2 timer pr.mnd til Samordnet hjelpetjeneste, ca 1,5 timer pr. barn pr. ansvarsgruppemøte, 1-2 timer veiledning/møte med lokale eller eksterne faginstanser ( Hab, statped Nord, etc) 11

12 Samordnet hjelpetjeneste: PPT: Barn med særskilte behov er PPT sitt arbeidsfelt. Pr.idag har PPT stort arbeidspress, med inntil 6 mnd ventetid. Helsestasjon: Helsestasjonen skal i følge Statens helsetilsyn hovedsakelig jobbe med primærforebygging, men pr i dag er ikke dette realitet. Stor del av barna som er henvist til Samordnet hjelpetjeneste har så store hjelpebehov at dette bruker helsesøster mye tid på. Barnevern: Slik Samordnet hjelpetjeneste er organisert ønsker man at barnevernet skal ha en forebyggende rolle. Barnevernet har pr i dag, så mange saker av alvorlig art, at det er for lite ressurser til den forebyggende delen. Barnevernet ble imidlertid styrket i 2009 med en barnevernstilling. I tillegg jobber helsestasjon og barnevern med mange barn som ikke er henvist til Samordnet hjelpetjeneste. Noen av barna i Samordnet hjelpetjeneste er henvist bare til PPT. Det går også en del ressurser til barn med særskilte behov fra leger, fysioterapeuter mfl. Disse innkalles og blir henvist til fra Samordnet hjelpetjeneste ved behov. Detaljert oversikt over dette finnes ikke. 12

13 BÅTSFJORD KOMMUNE PROSJEKT: Barn og ungdom i Båtsfjord med særskilte behov HVORDAN FORBEDRE ARBEIDET RETTET INN MOT MÅLGRUPPEN? Prosjektperiode: (forlenget) Vedlegg 2 SPØRRESKJEMA TIL FORELDRE SOM HAR ERFARING FRA SAMORDNET HJELPETJENESTE Viser til tidligere kontakt pr. telefon. Dette er et spørreskjema det er ønskelig at du besvarer. Du kan selv velge om du vil bruke navn eller være anonym. Personene i Samordnet hjelpetjeneste som jobber med dette har taushetsplikt. Alle opplysninger er konfidensielle. Ved behov kan linjen for kommentar benyttes. Skjema returneres i vedlagte ferdig frankerte konvolutt innen 27.februar 2009 Ved spørsmål, ta kontakt med Kjersti Nergaard tlf: eller mail: 13

14 BÅTSFJORD KOMMUNE PROSJEKT: Barn og ungdom i Båtsfjord med særskilte behov HVORDAN FORBEDRE ARBEIDET RETTET INN MOT MÅLGRUPPEN? Prosjektperiode: (forlenget) SPØRRESKJEMA TIL FORELDRE SOM HAR ERFARING FRA SAMORDNET HJELPETJENESTE 1)Navn:.. Anonym:... Sett ett kryss pr. spørsmål: 2)Hvor mange år har du erfaring som forelder i Samordnet hjelpetjeneste? Mer enn 15 3)Da ditt barn ble henvist til Samordnet hjelpetjeneste, hvordan var informasjonen om tjenesten? Lite god God Svært god Kommentar: 4)Hvordan synes du systemet med hovedkontakt i Samordnet hjelpetjeneste fungerer? Lite godt. God Svært godt 5)Hvordan blir ditt barns behov ivaretatt i Samordnet hjelpetjeneste? Lite godt. Godt Svært godt 6)Hvordan mener du at oppfølgingen av ditt barn blir ivaretatt i Samordnet hjelpetjeneste? Lite godt Godt Svært godt. 14

15 7)Hva synes du om hyppigheten av møtene rundt ditt barn? For sjeldent Passelig For ofte... 8)Hvordan er tilgjengeligheten til de personene du har behov for å snakke med i Samordnet hjelpetjeneste? Lite god God Svært god 9)Hva synes du om jobben Samordnet hjelpetjeneste har gjort ved overgangen mellom hjem-barnehage/ barnehage-skole/ Nordskogen Skole-Båtsfjord Skole/ Båtsfjord Skole- Videregående? Lite god God Svært god.. 10)Hvordan synes informasjonen om ditt barns økonomiske rettigheter i NAV er ivaretatt i Samordnet hjelpetjeneste? Lite god God Svært god.. 11)Hvordan synes du at din rett til brukermedvirkning/medbestemmelse som forelder blir ivaretatt i Samordnet hjelpetjeneste? Lite god God Svært god 12)Hvordan er du som forelder ivaretatt i Samordnet hjelpetjeneste, fra ditt barn ble henvist til i dag? Lite god God Svært god 13)Har du noen gang følt behov for å skifte hovedkontakt for ditt barn? Ja Nei Eventuell sluttkommentar (bruk evt baksiden).. TAKK FOR AT DU TOK DEG TID Å SVARE!!! 15

16 BÅTSFJORD KOMMUNE PROSJEKT: Barn og ungdom i Båtsfjord med særskilte behov HVORDAN FORBEDRE ARBEIDET RETTET INN MOT MÅLGRUPPEN? Prosjektperiode: Vedlegg 3 SPØRRESKJEMA TIL FAGPERSONELL SOM HAR ERFARING FRA SAMORDNET HJELPETJENESTE Samordnet hjelpetjeneste er i et prosjekt der vi skal se på hvordan vi jobber rundt familier med barn oppmeldt til samordna. I den forbindelse er det utarbeidet et spørreskjema det er ønskelig at du som fagperson besvarer. Ved behov kan linjen for kommentar benyttes. Det er viktigst å sette kryss, slik at svarene blir målbare. Skjema returneres til Kjersti på helsestasjonen i internposten innen 3.april Ved spørsmål, ta kontakt med Kjersti Nergaard tlf: eller mail: OBS! Begge sider av arket!!! 16

17 BÅTSFJORD KOMMUNE PROSJEKT: Barn og ungdom i Båtsfjord med særskilte behov HVORDAN FORBEDRE ARBEIDET RETTET INN MOT MÅLGRUPPEN? Prosjektperiode: SPØRRESKJEMA TIL FAGPERSONELL SOM HAR ERFARING FRA SAMORDNET HJELPETJENESTE 1) Faggruppe: Administrativ leder:.. Pedagogisk leder:.. Fagarbeider:.. Assistent/miljøarbeider:.. Lærer: Helsestasjon:.. PPT:.. Barnevern:.. Fysioterapeut:.. Lege:.. Hvor jobber du? Skole Barnehage Samordnet hjelpetjeneste Sett ett kryss pr. spørsmål: 2)Hvor mange år har du erfaring som fagpersonell i samarbeid med/ansatt som Samordnet hjelpetjeneste? Mer enn 15 3)Da du første gang fikk kjennskap til Samordnet hjelpetjeneste, hvordan var informasjonen om tjenesten? Lite god God Svært god Kommentar: 4)Hvordan var din forståelse av din rolle i samarbeid rundt barn med særskilte behov, da du var ny i samarbeidet? Lite god God Svært god 17

18 5) Hvordan er din forståelse av din rolle i samarbeid rundt barn med særskilte behov nå, etter en tids erfaring? Lite god God Svært god 6)Hvordan synes du som fagperson at systemet med hovedkontakt i ansvarsgrupper fungerer? Lite godt. God Svært godt 7)Hva synes du om hyppigheten av møtene rundt barna som er henvist Samordnet hjelpetjeneste? For sjeldent Passelig For ofte... 8)Hvordan er tilgjengeligheten til de personene du har behov for å samarbeide med i Samordnet hjelpetjeneste? Lite god God Svært god 9) Hvordan opplever du at du får bidratt med din faglige kompetanse i Samordnet hjelpetjeneste/ i samarbeid med Samordnet hjelpetjeneste? Lite godt Godt Svært godt 10)Hvis du skal se resultat etter møter rundt barna opp mot tidsbruken pr møte, hvordan vurderer du dette? Lite godt Godt Svært godt 18

19 11)Hvordan synes du at samarbeidet har fungert med følgende yrkesgrupper?: a)ppt: Lite godt Godt Svært godt b)helsestasjon: Lite godt Godt Svært godt c)barnevern: Lite godt Godt Svært godt d)lege: Lite godt Godt Svært godt e)barnehage: Lite godt Godt Svært godt f)skole: Lite godt Godt Svært godt g)bup: Lite godt Godt Svært godt h)habiliteringstjenesten: Lite godt Godt Svært godt i)tannhelsetjenesten: Lite godt Godt Svært godt j)nav: Lite godt Godt Svært godt k)ernæringsfysiolog: Lite godt Godt Svært godt l)andre: Lite godt Godt Svært godt 12)Dersom du har mottatt veiledning fra Samordnet hjelpetjeneste, hvordan var nytten av denne? Lite godt Godt Svært godt 19

20 13)De barna du er med å jobbe rundt, mener du at deres behov ble identifisert tidlig nok? Ja Nei 14)Mener du at tiltak til barna blir iverksatt tidlig nok? For tidlig Passelig For sent 15)Hvordan vurderer du rutinene i samarbeidet i og med Samordnet hjelpetjeneste? Lite godt Godt Svært godt 16)Hvordan vurderer du ansvarsfordelingen i samarbeidet i og med Samordnet hjelpetjeneste? Lite godt Godt Svært godt 17)Hvis du ser på Samordnet hjelpetjeneste som modell, hvordan vurderer du det systemet? Lite godt Godt Svært godt 18)Får du nok faglig oppdatering på arbeidsoppgavene du har? For lite Passelig For mye 20

21 19)Hvordan er informasjonsflyten mellom samarbeidspartnerne som jobber med barn med særskilte behov? Lite godt Godt Svært godt 20)Hvor viktig synes du tverrfaglig arbeid er når man jobber med barn med særskilte behov? Lite viktig..ganske viktig Viktig Veldig viktig 21)Hva mener du er størst forbedringspotensiale på i jobben Samordnet hjelpetjeneste gjør? SISTE SPØRSMÅL FYLLES KUN UT DERSOM DU IKKE JOBBER 100% MED BARN MED SÆRSKILTE BEHOV: 22)Hvor mye av din arbeidstid går til barn med særskilte behov? For lite Passelig For mye Eventuell sluttkommentar (bruk evt baksiden).. TAKK FOR AT DU TOK DEG TID Å SVARE!!! 21

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper Utarbeidet av: ReHabiliteringskoordinator, Elin D. W. Johannessen Sider: 3 Vedlegg: 3 Godkjent av: Koordineringsteam for rehabilitering

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE En beskrivelse av modell for utarbeidelse av Individuell Plan for mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat.

Detaljer

Stafettloggen. Handlingsveileder

Stafettloggen. Handlingsveileder Stafettloggen Handlingsveileder Generelt: Loggen kan følge barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes når foresatte og/eller stafettholder anser dette som riktig for barnet/eleven. Det

Detaljer

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] Godkjent av Kvalevaag, Liv Kjersti Godkjent dato 08.08.2012 Revideres av Hågenvik, Tove Varsel neste revisjon 08.08.2014 Rutine Utskriftsdato 23.04.2014 TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] 1. Hensikt: Å sikre

Detaljer

Tverrfaglig samarbeid for barn og unge

Tverrfaglig samarbeid for barn og unge Tverrfaglig samarbeid for barn og unge Illustrasjon: Anne Hvål Samarbeidsmodell og samarbeidsrutiner MODELL FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID I BAMBLE KOMMUNE Samarbeidsmodellen skal bidra til godt samarbeid og

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Melhus familiesenter

Melhus familiesenter Melhus familiesenter En åpen dør for gravide og småbarnsfamilier i Melhus kommune Hvorfor familiesenter? Flere sentrale føringer ifht å utvikle bedre lokal samhandling mellom hjelpetjenester for barn,

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Tverrfaglig samarbeid

Tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig samarbeid 1 Prosedyrer for tverrfaglig samarbeid mellom helse-, sosial-, PPT, barneverntjenesten og skole/ barnehage i Rennebu kommune, godkjent i HOO. juni- 09. Iverksettes 01.11.09 2 Mål:

Detaljer

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette.

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette. Pr...0 LUNNER KOMMUNE Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN. Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato:..0 Tidspunkt for neste revisjon:

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Prosjektleder Henrik Sollie, Klinikk for barn og unge, Helse Møre og Romsdal Erfaringskonferanse Molde, 06.12.12

Detaljer

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats

Detaljer

BTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune

BTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune BTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei

Detaljer

Årsrapport 2011 fra PPT Levanger

Årsrapport 2011 fra PPT Levanger Årsrapport 211 fra PPT Levanger 1. Tjenester Ansvar 3117/ Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Budsjett og regnskap: Regnskapet er i tråd med budsjettet. Lønnsutgifter er i samsvar med budsjetterte lønnsmidler,

Detaljer

Veileder for. spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen

Veileder for. spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen Veileder for spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen, revidert desember 2011 Innhold Innledning og bakgrunn 3 Aktører og roller 4 Informasjon

Detaljer

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE RUTINER VED BEHOV FOR SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGENE I GRIMSTAD KOMMUNE Jmf. plan for spesialpedagogiske tjenester i Grimstad kommune pkt. 3.1-3.2 Utarbeidet

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Høringssvar fra Nordnes skole i forhold til «Rapport om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune»

Høringssvar fra Nordnes skole i forhold til «Rapport om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune» Høringssvar fra Nordnes skole i forhold til «Rapport om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune» Høringsfrist 15.02.13 Høringen har vært drøftet i skolens ledergruppe, spesialpedagogiske team og

Detaljer

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,

Detaljer

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten

Detaljer

Adresse: Postnr: Sted: Tlf. jobb: Behov for tolk? Ja Nei Behov for tolk? Ja Nei Personopplysninger for eventuelle andre omsorgspersoner:

Adresse: Postnr: Sted: Tlf. jobb: Behov for tolk? Ja Nei Behov for tolk? Ja Nei Personopplysninger for eventuelle andre omsorgspersoner: Etternavn: HENVISNING TIL PP-TJENESTEN I SANDE KOMMUNE Unntatt fra offentlighet (Off.loven 13) HENVISNING AV ENKELTPERSON - BARN/UNGDOM Fornavn: Gutt: Jente: Fødselsnr. (11 siffer): Norsk: Annen nasjonalitet,

Detaljer

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Oppfølging av barn og ungdom med nevromuskulære sykdommer, i Troms og

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen

Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen Kommuneoverlege i Stjørdal Faglig samarbeidsutvalg for barn og unge, svangerskap, fødsel og barsel - St. Olavs HVEM ER

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing Vardenes skoles Handlingsplan mot mobbing 2013-2017 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Definisjon av mobbing 3 Forebygging av mobbing 3 Avdekking av mobbing 4 Problemløsning 5-6 Vardenes skoles plakat mot

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt ugyldig fravær Bistå skolene med tiltakskjede som ivaretar den

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 4. Oppvekst- og undervisningstjenester 4.3 Grunnskole TIDLIG SAMHANDLING OM ELEVER MED BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 15.05.2015 For rådmannen:

Detaljer

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt:

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt: Metodebok: Helsestasjonen Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt: Prosedyre: Oppfølging av risikoutsatte barn Neste revisjon: Ansvarlig for neste revisjon: Leiande helsesøster.

Detaljer

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling.

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling. Retningslinjer for Samarbeid mellom St. Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag om koordinerte tjenester til barn som trenger det på grunn av sykdom, psykiske vansker eller annen funksjonsnedsettelse

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx Kapittel 1: Definisjoner og avklaringer Avlastningsbolig: Dette er en bolig/ boeenhet

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Overføring av sakkyndig vurdering til bydel

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Overføring av sakkyndig vurdering til bydel Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Overføring av sakkyndig vurdering til bydel Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål... 4 1.3 Prosjekteier...

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN (navn)

INDIVIDUELL PLAN (navn) Torsken kommune Koordinerende enhet 9380 Gryllefjord INDIVIDUELL PLAN (navn) Her settes det inn bilde eller annet som er personlig relatert til tjenestemottaker. Utarbeidet av: (navn) 1 Individuell plan.

Detaljer

- Bedre tverrfaglig innsats. Handlingsveilederen

- Bedre tverrfaglig innsats. Handlingsveilederen Handlingsveilederen Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodellen RØROS - Bedre KOMMUNE tverrfaglig innsats Oppmerksomhet avsluttes Lokal innsats fortsetter ved behov Innsatsen fortsetter OBS! Husk samtykkeerklæring

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn

Detaljer

Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011

Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011 Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 1. Avklaring av behov.s. 5 1.1 Før henvisning 1.2 Skolens

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Logopedisenteret. i Ringsaker kommune

Logopedisenteret. i Ringsaker kommune Logopedisenteret i Ringsaker kommune Oppdatert 22. april 2016 Innhold 1. Logopedisenteret.... 3 1.1 Hva er Logopedisenteret?... 3 1.2 Hvem kan få hjelp?... 3 1.3 Tjenesteområder.... 3 1.4 Hva slags hjelp

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Handlingsveileder Helsestasjon

Handlingsveileder Helsestasjon Handlingsveileder Helsestasjon Saken slutter Lokal innsats fortsetter eller avsluttes Koordinert innsats fortsetter (flere/andre deltakere?), saken avsluttes eller settes tilbake til nivå 1. Vurder alltid

Detaljer

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU I 2008 fikk 3,3 % av barn i barnehage ekstra ressurser 1,7% etter opplæringsloven 5-7 (ofte spesialpedagog) 1,6% via statstilskuddet (ofte assistentressurs)

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene i Østre Toten Kommune

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene i Østre Toten Kommune Handlingsplan mot mobbing i barnehagene i Østre Toten Kommune Hovedmål for barnehagesektoren i Østre Toten Kommune er at alle i barnehagen opplever at hver dag er verdifull og at grunnverdiene er styrende

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ANSVARSGRUPPER

RETNINGSLINJER FOR ANSVARSGRUPPER RETNINGSLINJER FOR ANSVARSGRUPPER REFERANSE TILHØRENDE TVERRETATLIG PROSESS FOR RESSURSTEAMET OG BEHANDLING AV SAKER FOR BARN OG VOKSNE MED LANGVARIGE OG SAMMENSATTE FUNKSJONSVANSKER 1. FORMÅL Retningslinjene

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I SARPSBORG KOMMUNE

RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I SARPSBORG KOMMUNE RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I SARPSBORG KOMMUNE Side 1 Behandling: Behandlet i hovedutvalg skole og oppvekst 07.11.2007 Vedtak: 1. Årshjul for overgangen mellom

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi?

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi? PPT Visjon PPT skal medvirke til at alle får mulighet til å utvikle sitt læringspotensiale gjennom et tilrettelagt barnehage- og skoletilbud. PPT jobber for mangfold og for å sikre likeverdige tjenester

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Tidlig intervensjon 0-16 år

Tidlig intervensjon 0-16 år Tidlig intervensjon 0-16 år Presentasjon av undersøkelse Intervjuer av alle ansatte som arbeider med barn og unge i Gausdal kommune, høsten 2012 Tidlig intervensjon 0-16 år Bakgrunn: Mange har meninger

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. VERDAL KOMMUNE Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Bakgrunn:

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger 1 Fylkesmannens oppdrag Stimulerer til tverretatlig og tverrfaglig samarbeid som omfatter barn, oppvekst og opplæring, samt følge med på om slikt

Detaljer

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Husk barnet - Bodø, 18. mars 2014 Solveig Vilhelmsen, koordinator og foreldreveileder Mørkved Familiesenter Solveig.vilhelmsen@bodo.kommune.no

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Tildelingsbrevet fra KMD 2014 2.3. «Fylkesmannen skal sikre intern koordinering av arbeidet for barn og unge innad i embetet innen fagfeltene barnevern,

Detaljer