RAPPORTERING VEDRØRENDE PROSJEKT: Barn og ungdom i Båtsfjord med særskilte behov HVORDAN FORBEDRE ARBEIDET RETTET INN MOT MÅLGRUPPEN?

Transkript

1 Fylkesmannen i Finnmark v/ Espen Larsen Rådgiver kommuneøkonomi Kommunal- og samordningsstaben RAPPORTERING VEDRØRENDE PROSJEKT: Barn og ungdom i Båtsfjord med særskilte behov HVORDAN FORBEDRE ARBEIDET RETTET INN MOT MÅLGRUPPEN? Det vises til tilsagn av vedr. tildeling av tilbakeholdte skjønnsmidler til kommunale omstillings- og fornyelsesprosjekter. Nedenfor følger rapport for prosjektet. PROSJEKTRAPPORT 1. Forord I 2008 signaliserte fylkesmannen, både ved Utdanningsdirektøren og Fylkeslegen, bekymring i forhold til at langt flere barn og ungdom i Båtsfjord har særskilte behov, enn det som er vanlig i andre kommuner som det er naturlig å sammen ligne oss med. Med dette som bakgrunn søkte vi fylkesmannen om midler til dette prosjektet. Prosjektet startet og var ferdig Hovedmålet med prosjektet var å se på organiseringen av dagens arbeid rundt denne målgruppen med sikte på å øke kvalitet og effektivitet i tjenesten. Denne rapporten er for det første tiltenkt Fylkesmannen, men den vil også bli utsendt til aktuelle ledere i kommunen og våre politikere. Rapporten vil også bli synliggjort for befolkningen ved at den legges ut på kommunens nettsider. 2. Politisk grunnlag og organisering av arbeidet Arbeidet er lagt opp slik at Båtsfjord kommune, ved rådmann er prosjektansvarlig. Styringsgruppen består av rådmann og ordfører. Prosjektet har en prosjektleder i 4 stilling. Prosjektgruppen består av rektor ved Båtsfjord Skole, virksomhetsleder Klausjorda barnehage, virksomhetsleder Samordnet hjelpetjeneste, to foreldrerepresentanter og en prosjektleder. Informasjon til politikerne har vært gjennom at ordfører har vært i styringsgruppa. I tillegg sendes denne rapporten til aktuelle politikere, dvs kommunestyre representanter og medlemmer av kultur og oppvekst styret. I prosjektperioden har det vært 4 møter i prosjektgruppa og 6 møter med styringsgruppa. I tillegg vil det bli et avsluttende møte med begge gruppene. Det har vært jobbet mye med gjennomgang av alle barn og unge som er henvist til Samordnet hjelpetjeneste. Her har vi systematisert dato for henvisning, navn på hovedkontakt, lister for hvem av instansene det er henvist til og oppdatert listene i forhold til inn- og utskriving. 1

2 Det er lagt ned stort arbeid i spørreskjema sendt ut til foresatte og ansatte som jobber med målgruppen. Dette har laget et bakteppe for konklusjonen på dette forprosjektet. Prosessen med spørreskjema har vært som følgende: Prosjektleder laget forslag til spørreskjema foresatte og fagfolk Prosjektgruppa jobbet med spørreskjemaene Sendte til høring til alle faggruppene, slik at de kunne uttale seg om spørsmålene dekket hver faggruppe sitt behov for uttalelse Spørreskjemaene ble ikke sendt til høring til foresatte, det endelige skjemaet ble sendt direkte til foresatte Sendte ut spørreskjemaene til 77 fagpersonell og 34 foresatte Prosjektleder sendte spørreskjema til fagfolk og foresatte med erfaring fra Samordnet hjelpetjeneste. Det ble plukket ut en blanding: noen med kort erfaring, noen med lang erfaring, noen med erfaring med barn med sammensatte problemer og noen med enklere problematikk. Faggrupper som besvarte på spørreskjemaene var lærere, assistenter, barne/ungdomsarbeidere, lederne for de aktuelle avdelingene (virksomhetene) i kommunen, miljøarbeidere, førskolelærere, spesialpedagoger, helsesøstre, barnevernspedagoger og fysioterapeuter. Til Båtsfjord Skole ble det sendt skjema som rektor delte ut. Her ble det ikke plukket bevisst ut, men frivillige svarte. Det ble også sendt spørreskjema, med to purringer, til leger med erfaring fra Samordnet hjelpetjeneste, men der var svarprosenten null. Det ble sendt mail til alle lederne om oppfordring til å sette av tid til de ansatte til å fylle ut skjemaene. Det var valgfritt om man ville svare anonymt eller med navn. Prosjektleder mottok skjemaene og systematiserte disse 3. Beskrivelse av mål og resultat for perioden Hovedmål; Endre våre rutiner og arbeidsmetoder i forhold til målgruppen med sikte på økt kvalitet og effektivitet i tjenesten. Herunder: 1)Lage en beskrivelse av dagens organisering. Denne ligger vedlagt. 2)Kartlegge og evt iverksette tiltak for forbedring Tidligere identifisering Tidligere intervensjon/tiltak Har vi gode nok metoder? Forbedre rutiner for samarbeid Følgende kom frem av spørreskjema til foresatte (62% svarprosent): Kunnskapen om hva Samordnet hjelpetjeneste er liten i begynnelsen av arbeidet rundt barnet, men den øker i takt med erfaringen Barnas behov blir godt ivaretatt, oppfølgingen fra Samordnet er god. De foresatte som ikke er fornøyde klager på for langsom saksgang Foresattes brukermedvirkning blir godt ivaretatt 2

3 Møtehyppigheten rundt barnet er passelig, men det bør være oftere kontakt mellom Samordnet hjelpetjeneste og de foresatte mellom møtene. Systemet med hovedkontakt i Samordnet hjelpetjeneste fungerer godt. De få foresatte som ikke er fornøyde med sin hovedkontakt, uttrykker at samordningen mellom de forskjellige instansene rundt barnet blir dårlig. De kunne også tenkt seg å bytte hovedkontakt. Tilgjengeligheten til personene i Samordnet hjelpetjeneste er bra. De som ikke er fornøyde uttrykker at det er for få personer i Samordnet hjelpetjeneste i forhold til behovet. Samarbeid med NAV er for dårlig. NAV blir for sjeldent involvert i det tverrfaglige samarbeidet med familien. Overgangen mellom hjem - barnehage, barnehage skole osv, blir middels kvalitet på. Følgende kom frem av spørreskjema til fagfolk (60% svarprosent): Det brukes mye tid og store ressurser på barn med særskilte behov. Dette går, for noen faggrupper, på bekostning av arbeidet med barn uten særskilte behov. Samordnet hjelpetjeneste er ikke godt nok og ofte nok presentert til alle faggruppene. Kunnskapen om hjelpeappararet er derfor ikke god nok. Dette gjelder særlig i skolene. Det bør gjøres faste avtaler med videregående skole på lik linje med de andre skolene Helsestasjonen skal hovedsakelig jobbe med primær forebygging. Helsesøster skal også følge de lokale behov, slik at i dag jobbes det mye rundt barn med særskilte behov pga at det er der arbeidstyngden er. Fødselstallene har gått markant ned i kommunen siste 5 år. Dersom dette hadde vært annerledes hadde man ikke hatt ressurser til å gi barn og unge med særskilte behov det tilbudet de får i dag. Samordnet hjelpetjeneste har ansatte med lang erfaring og stabilitet i tjenesten i Båtsfjord Det har vært stor mangel på pedagogisk utdannet personell i barnehagene (etter prosjektet ble avsluttet ble det ansatt fire førskole lærere fordelt på de to barnehagene) De fleste er fornøyde med systemet med hovedkontakt Hyppighet møter bør avklares straks samarbeidet starter. Alle ønsker mer kompetanseheving. Arbeidspresset er stort. Dette gjør at man jobber kontinuerlig med sakene, men det er ikke ressurser til å se på systemet som helhet. Dette kan også være årsak til at det tar lang tid med utredninger, igangsettelse av tiltak med mer, slik det kommer fram av spørres undersøkelsene. Barnehagene har i lang tid vært underbemannet på pedagogisk utdannet personale, slik at det går mye tid i veiledning av assistenter. Det er mangel på lærere og førskolelærere med spesialpedagogikk i skolene og barnehagene. Videregående skole har ikke faste samarbeidsavtaler med Samordnet hjelpetjeneste. Samarbeidet med NAV og legene skiller seg ut i forhold til negativ tilbake melding Det kom mye positivt fram av spørreskjemaene, om Samordnet hjelpetjeneste, men det presenteres ikke her pga av tema er forbedringspotensiale. 3

4 Konklusjon: Båtsfjord Kommune har et stort antall barn med særskilte behov. Det er svært vanskelig å måle resultat utfra den jobben Samordnet hjelpetjeneste gjør. Resultatet kan man kun se over lang tid. Det er i tillegg vanskelig å si hvordan resultatet ville vært dersom kvaliteten på tjenestetilbudet hadde vært bedre eller dårligere. Det vi kan ta utgangspunkt i er tilbakemeldingen fra brukerne. Slik har denne spørreundersøkelsen vært veldig nyttig. Mange foresatte og ansatte fornøyde med samarbeidet med Samordnet hjelpetjeneste. Imidlertid danner den negative tilbakemeldingen vi får et mønster som følgende: Tiltakene som iverksettes bør systematiseres slik at alle får et kvalitetsmessig likt tilbud. Ved systematisering kan man planlegge arbeidet mer nøyaktig, slik at nye tiltak / tilrettelegginger og lignende blir bedre. Det er for eksempel mulig at barn og unge koordineres under en person, som en delenhet under dagens koordinerende enhet. Samordnet hjelpetjeneste må se på resultatene fra spørreskjemaene og vurdere sine rutiner. Det må da settes opp prioriteringsliste i forhold til hva som skal arbeides med først. Herunder: Informasjonsrutiner om tjenesten. Jobbe for at foresatte, fagfolk og Båtsfjords befolkning generelt får informasjon, slik at kvaliteten på tjenesten gir blir lik til alle, så langt det lar seg gjøre. Informasjonsbrosjyre kan være et tiltak i tillegg til den konkrete informasjons metoden. Rutiner rundt hyppighet av kontakt man har med familien Samarbeidsrutiner; herunder øke tilbudet til videregående skole Lage rutiner på hvilke krav har Samordnet hjelpetjeneste har til foreldre, skoler og barnehager (evt andre) ved henvisninger. En tenker her på hva av skriftighet som skal følge med selve henvisningen. Rutiner ved inntak av henviste barn, for eksempel starte med faste inntaksmøter Samarbeidsrutiner innad i Samordnet hjelpetjeneste, for eksempel fast gjennomgang av alle barna en eller to ganger i året, for å sikre oppfølgingen. I tillegg se på behovet for fast system av prosedyre evaluering. Utbedre maler til bla innkallinger til møter, referat og lignende Utarbeide en oversikt over naturlige samarbeidspartnere som kan benyttes i et tverrfaglig samarbeid. Med bakgrunn i målet; helhetlig arbeid rundt familien Jobbe med grupper av barn med særskilte behov, for eksempel skilsmisse, barn med psykiske lidelser og lignende. Mange av barna vi jobber med har felles nevnere som dette. Vurdere resultatet av spørreskjemaene systematisk; hvilke endringer er gjennomførbare med dagens ressurser? Misnøyen som kommer til uttrykk fra fagfolk og foresatte; skal dette medføre endringer i praksisen eller er systemet for dårlig slik at det har oppstått misforståelser og mangel på kunnskap om tjenesten? Lage et intern undervisnings system 4

5 Dette vil det kunne jobbes systematisk med dersom man får et nytt prosjekt i gang. Viser til vedlagt søknad til fylkesmannen. Det ville ha vært fint å ha ressurser til å gjennomføre et videre prosjekt, da dette forprosjektet har belyst ulike områder det bør jobbes med for å forbedre kvaliteten og effektiviteten i tjenesten. Pr i dag er dette vanskelig å gjennomføre pga det store antallet med barn med særskilte behov i forhold til innbyggertall i kommunen. 3) Vurdere ett eller flere hovedprosjekt innenfor et mer avgrenset område med sikte på å utvikle et enda mer effektivt tiltaksapparat. Vedlagt følger søknad om videre prosjekt. Med vennlig hilsen Båtsfjord kommune Kjersti Nergaard helsesøster/prosjektleder Kopi til: Prosjektets styringsgruppe Prosjektgruppa Virksomhetsledere på alle tre skolen Virksomhetsleder i begge barnehagene Fysioterapeuter tilknyttet Samordnet hjelpetjeneste Alle ansatte i Samordnet hjelpetjeneste Koordinerende enhet v/tone Sund Wahl Kultur og oppvekst styret, faste medlemmer og vara Kommune styret, faste medlemmer og vara Vedlegg Beskrivelse av dagens Samordnet hjelpetjeneste (Vedlegg 1) Spørreskjema til foresatte med barn med særskilte behov (Vedlegg 2) Spørreskjema til fagfolk som jobber med barn med særskilte behov (Vedlegg 3) Graf presentasjon av spørreskjema resultat (Vedlegg 4 og 5) Søknadsskjema til prosjekt: koordinerende enhet for barn og unge (Vedlegg 6) 5

6 BÅTSFJORD KOMMUNE PROSJEKT: Barn og ungdom i Båtsfjord med særskilte behov HVORDAN FORBEDRE ARBEIDET RETTET INN MOT MÅLGRUPPEN? Vedlegg 1 DAGENS SAMORDNA HJELPETJENESTE INNHOLD 1.) Samordnet hjelpetjeneste er sammensatt av 2.) Administrativ og politisk organisering 3.) Faglig kompetanse 4.) Målsetting 5.) Arbeidsmetoder a. Henvisninger b. Kategorisering av barna som er henvist c. Ansvarsgrupper, ansvarsgruppemøter d. Metoder e. Utskriving f. Samarbeidsmøter; Innad (PPT, hs og bv) Utad (Alle eller deler av samordna i møter med grunnskolene og barnehagene) Samarbeid med instansene utenom skolen og barnehagen Fokus i samarbeidsmøtene 6.) Ressursinnsats til barn med særskilte behov : g. Skoler h. Barnehager i. Samordnet hjelpetjeneste 6

7 DAGENS SAMORDNA HJELPETJENESTE 1.) Samordnet hjelpetjeneste er sammensatt av: Samordnet hjelpetjeneste består av pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), helsestasjon og barnevern. Avdelingen er en del av en samarbeidsmodell som er politisk vedtatt. Modellen ble til etter et prosjekt. 2.) Administrativ og politisk organisering Samordnet hjelpetjeneste er en av åtte avdelinger i Båtsfjord Kommune. Samordnet hjelpetjeneste er et tverrfaglig team. Virksomhetsleder for avdelingen er direkte underlagt rådmannen. 3.) Faglig kompetanse Psykologisk tjeneste (PPT); 2 spesial pedagoger (en av disse er virksomhetsleder i Helsestasjonen (hs); Barnevern (bv); 3), begge i 100% stilling 10 ledende helsesøster 10 helsesøster, hvorav 4 er prosjektleder stilling 2 jordmor 5 barnevernsleder 2 barnevernskonsulenter, begge i 10 stilling Personalet i avdelingen er stabilt og de fleste har lang erfaring med jobb med barn med særskilte behov. 4.) Målsetting: Ved et slikt tverrfaglig samarbeid er målsettingen å øke mulighetene for å avdekke barn / unge med særskilte behov for hjelp, så tidlig som mulig, og skape en sammenheng og helhet i det kommunale tiltaksapparatet for å sikre en best mulig oppfølging av det enkelte barn. Målgruppen er 0-20 år. 5.) Arbeidsmetoder a) Henvisninger: Henvisninger kommer enten ved at foresatte, barnehagene, skolene, legene, spesialisthelsetjenesten (andre?) tar kontakt med en av instansene i samordna, eller at en av instansene i samordna tar initiativ til henvisningen enten på bakgrunn av observasjoner, meldinger utenfra, samtaler, helseundersøkelser med mer. 7

8 I samarbeid med foresatte, henvises barnet til en eller flere av instansene. Dette blir gjort ved at den som tar initiativ til henvisningen eller mottar henvisningen, informerer foreldrene hvem de forskjellige er. Og utfra problemstilling kommer man fram i fellesskap hvem barnet skal henvises til i samordna. Det kan skje endringer utover i jobben rundt barnet, slik at flere instanser føyes til på henvisningen, eller at noen av instansene avslutter sitt arbeid rundt barnet. Når henvisning mottas får foreldrene svar på mottatt henvisning innen tre uker. Her får de også informasjon om tidspunkt for første møte. PPT har lang ventetid, ca 6 måneder. Dette gjør at nyhenviste barn kan settes på venteliste når det gjelder kartlegging. b) Kategorisering av barna som er henvist Samordnet hjelpetjeneste: Ca 110 barn er henvist til samordna pr i dag, av disse; ADHD Adferdsvansker Dysleksi Funksjonshemming Psykiatri Foreldres begrensede omsorgsevne Fremmedspråklige Språkvansker Sosiale problemer Psykisk utviklingshemming Lærevansker Annet Mange av barna kommer inn under flere av disse gruppene og kan ha sammensatte problemer. Diagnoser; ADHD, ADD, downs syndrom, cerebral parese, medfødt benskjørhet, digeorges syndrom, autisme, dysleksi, diverse psykiatriske diagnoser, kleinfeldter syndrom, psykisk utviklingshemming, spesifikke språkvansker og generelle lærevansker. c) Ansvarsgrupper, ansvarsgruppemøter Kjennetegn på en ansvarsgruppe er: Gruppa består av tre til fire enkeltpersoner som representerer ulike etater Disse har hver og en et forpliktende delansvar Gruppa arbeider i forhold til et bestemt barn/ungdom og dennes familie. Målsettingen er et konkret og forpliktende samarbeid rundt problemer som skal løses. Gruppa arbeider etter en felles forpliktende handlingsplan, over en avtalt tidsperiode (som oftest minst ett år). Barn meldes opp til samordna via helsestasjon, barnevern, PPT, skolene eller barnehagene. Dette på initiativ fra en av disse eller foreldrene. 8

9 Den som mottar eller tar initiativ (fra en av de tre fra samordna) til henvisningen innkaller til 1.møte i ansvarsgruppen. Hovedkontakt velges på første møte. Dersom barnet henvises kun til en av instansene dannes det som oftest ikke ansvarsgruppe, men det innkalles til samtaler og samarbeidsmøter med barnehage/skole og foreldre. Møter minst x 2/år, etter behov og problemstilling d) Metoder Samordnet hjelpetjeneste utarbeider en plan for samarbeidsmøter med skolene og barnehagene to ganger i året. Onsdag er fast møtedag. Planen sendes grunnskolene og barnehagene i august og desember. Alle i Samordnet hjelpetjeneste har satt av disse datoene til samarbeidet. Skolene og barnehagene skal kontakte Samordnet hjelpetjeneste senest mandag før de har sin faste møtetid. Skolene/ barnehagene bestemmer hvem de ønsker kontakt med. Her kan de foreta anonyme drøftinger eller drøftinger av barn som allerede er henvist. Samordnet hjelpetjeneste kan også be om drøftinger rundt barn / unge. Det direkte arbeid rundt barn kan bestå av: Kartlegging Observasjoner Samtaler Videre henvisning (til for eksempel lege, BUP, statped, fysioterapeut, barnehabilitering, logopedisk senter mfl) Veiledning Rådgivning Koordinering Hjembesøk Utarbeiding av planer e) Utskriving Barna utskrives når vanskene/ behovene opphører eller dersom foreldrene ikke ønsker mer samarbeid. Alderen på barnet ved utskrivelse kan variere. Dersom de ikke utskrives opphører koordineringen fra samordna når barnet fyller 20 år. Noen overflyttes videre i hjelpeapparatet, for eksempel til helse og omsorg eller psykiatrien. I enkelte tilfeller kan det være behov for å følge opp personen etter fylte 20 år. f) Samarbeidsmøter Innad (PPT, hs og bv) Alle instansene: PPT, helsestasjon og barnevern. Det er satt av fast tid to ganger i måneden. Utad (Alle eller deler av samordna i møter med grunnskolene og barnehagene) Klausjorda, Nordskogen barnehage og Samordnet hjelpetjeneste har satt av fast samarbeidstid en gang hver måned Båtsfjord Skole, Nordskogen Skole og Samordnet hjelpetjeneste har satt av samarbeidstidtid en gang hver måned. Grunnskolene benytter seg av disse i perioder. 9

10 Skolene setter ikke av fast tid hver måned slik barnehagene gjør. Skolene melder ønsker om sataler / drøftinger etter behov. Ingen faste møter med videregående skole Samarbeid med instansene utenom skolen og barnehagen Samarbeidsmøter ved behov med andre instanser, både fra kommunen og utenfra: barne- og ungdoms psykiatrien (BUP), politi, NAV, psykiatrisk sykepleier, lege, fysioterapeut, ungdomsleder, prest, kateket, familievern kontoret, ambulant team, PUT (barn over 18 år),, kompetanse sentrene mfl. Fokus i samarbeidsmøtene Innad i samordna (PPT, hs og bv); Diskusjon om enkeltsaker, dersom de er henvist alle instansene. Dersom barnet ikke er henvist alle instansene anonymiseres informasjonen. Kompetanseheving/ faglig påfyll Faggruppene benytter hverandres kompetanse til å lufte frustrasjoner, etiske problemstillinger, formell og uformell kollegaveiledning av hverandre med mer. Fast x 2/mnd Utad (alle eller deler av samordna i møter med grunnskolene, barnehagene, videregående); Her drøftes problemer knyttet til enkeltpersoner, etter tillatelse fra foresatte. Enkeltsaker kan også drøftes anonymt. Enkelte av barna som er henvist til Samordnet hjelpetjeneste drøftes hver gang vi møtes. Sterkt funksjonshemmede eller barn som er under medisinsk utredning, får ofte mer tid i Samordnet hjelpetjeneste tiden enn andre barn. Foresatte deltar som oftest ikke her, men dersom de ønsker eller blir invitert, er de tilstede. Her fordeles ansvar og videre avtaler gjøres. Drøftinger av generelle problemer i skolen eller barnehagen, klasser som helhet. Tema her kan være: mobbing, tøft språkbruk, hvordan formidle vanskelige ting til foreldre, drøftinger rundt omsorgssvikt, mm Veiledning Informasjon Kompetanseheving Samarbeid med instansene utenom skolen og barnehagen: Samordnet hjelpetjeneste tar som oftest initiativ til dette samarbeidet, men det kan også komme fra foreldre, skoler eller barnehage. Instansene kan delta i møter med skolen, barnehagen, ansvarsgruppe eller med bare Samordnet hjelpetjeneste. Dette er ikke et fast mønster. Det er alltid Samordnet hjelpetjeneste som innkaller her. 10

11 6.) Ressursinnsats til barn med særskilte behov: Skole- og barnehageåret 2008/2009: Skolene: Nordskogen Skole (barneskole): Elevtall totalt: 115 elever Av disse er 49 elever henvist til Samordnet hjelpetjeneste Antall timer spesial undervisning skoleåret 2008/2009: 85 timer/ uke Av disse: Pedagog: 49 timer/ uke Assistent: 36 timer/ uke Antall elever med spesial undervisning og enkeltvedtak: 8 elever Antall elever med 10 en til en: 2 Båtsfjord Skole(mellomtrinn og ungdomsskole): Elevtall totalt: 168 elever Av disse er 28 elever henvist til Samordnet hjelpetjeneste Antall timer spesial undervisning skoleåret 2008/2009: 123,5 timer/ uke Av disse: Pedagog: 76,5 timer/ uke Assistent: 47 timer/ uke Antall elever med spesial undervisning og enkeltvedtak: 20 elever Antall elever med 10 en til en: 2 Videregående skole: Elevtall totalt: ca 40 elever. Av disse er 15 elever henvist til Samordnet hjelpetjeneste. Barnehagene: Nordskogen Barnehage: Antall barn totalt i barnehagen: 47 Av disse er 8 barn henvist til Samordnet hjelpetjeneste, enkeltvedtak på 3 barn. Ressurser - Nordskogen barnehage har 3 x 100 enkeltvedtak i 2008/2009 som besettes av 1 stk 100% pedagog og 2 stk 100% assistenter. pga sykefravær/ustabilitet i personalgruppa, er det i realiteten 2 pedagoger i 100% st. og 1 ass. for resten av dette bhgåret. Klausjorda Barnehage: Antall barn totalt i barnehagen: 58 Av disse er 3 barn henvist til Samordnet hjelpetjeneste, enkeltvedtak på 1 barn. Disse barna med spesielle behov i begge barnehagene, utløser mye møtetid, eksempel 2 timer pr.mnd til Samordnet hjelpetjeneste, ca 1,5 timer pr. barn pr. ansvarsgruppemøte, 1-2 timer veiledning/møte med lokale eller eksterne faginstanser ( Hab, statped Nord, etc) 11

12 Samordnet hjelpetjeneste: PPT: Barn med særskilte behov er PPT sitt arbeidsfelt. Pr.idag har PPT stort arbeidspress, med inntil 6 mnd ventetid. Helsestasjon: Helsestasjonen skal i følge Statens helsetilsyn hovedsakelig jobbe med primærforebygging, men pr i dag er ikke dette realitet. Stor del av barna som er henvist til Samordnet hjelpetjeneste har så store hjelpebehov at dette bruker helsesøster mye tid på. Barnevern: Slik Samordnet hjelpetjeneste er organisert ønsker man at barnevernet skal ha en forebyggende rolle. Barnevernet har pr i dag, så mange saker av alvorlig art, at det er for lite ressurser til den forebyggende delen. Barnevernet ble imidlertid styrket i 2009 med en barnevernstilling. I tillegg jobber helsestasjon og barnevern med mange barn som ikke er henvist til Samordnet hjelpetjeneste. Noen av barna i Samordnet hjelpetjeneste er henvist bare til PPT. Det går også en del ressurser til barn med særskilte behov fra leger, fysioterapeuter mfl. Disse innkalles og blir henvist til fra Samordnet hjelpetjeneste ved behov. Detaljert oversikt over dette finnes ikke. 12

13 BÅTSFJORD KOMMUNE PROSJEKT: Barn og ungdom i Båtsfjord med særskilte behov HVORDAN FORBEDRE ARBEIDET RETTET INN MOT MÅLGRUPPEN? Prosjektperiode: (forlenget) Vedlegg 2 SPØRRESKJEMA TIL FORELDRE SOM HAR ERFARING FRA SAMORDNET HJELPETJENESTE Viser til tidligere kontakt pr. telefon. Dette er et spørreskjema det er ønskelig at du besvarer. Du kan selv velge om du vil bruke navn eller være anonym. Personene i Samordnet hjelpetjeneste som jobber med dette har taushetsplikt. Alle opplysninger er konfidensielle. Ved behov kan linjen for kommentar benyttes. Skjema returneres i vedlagte ferdig frankerte konvolutt innen 27.februar 2009 Ved spørsmål, ta kontakt med Kjersti Nergaard tlf: eller mail: kjersti.nergaard@batsfjord.nhn.no 13

14 BÅTSFJORD KOMMUNE PROSJEKT: Barn og ungdom i Båtsfjord med særskilte behov HVORDAN FORBEDRE ARBEIDET RETTET INN MOT MÅLGRUPPEN? Prosjektperiode: (forlenget) SPØRRESKJEMA TIL FORELDRE SOM HAR ERFARING FRA SAMORDNET HJELPETJENESTE 1)Navn:.. Anonym:... Sett ett kryss pr. spørsmål: 2)Hvor mange år har du erfaring som forelder i Samordnet hjelpetjeneste? Mer enn 15 3)Da ditt barn ble henvist til Samordnet hjelpetjeneste, hvordan var informasjonen om tjenesten? Lite god God Svært god Kommentar: 4)Hvordan synes du systemet med hovedkontakt i Samordnet hjelpetjeneste fungerer? Lite godt. God Svært godt 5)Hvordan blir ditt barns behov ivaretatt i Samordnet hjelpetjeneste? Lite godt. Godt Svært godt 6)Hvordan mener du at oppfølgingen av ditt barn blir ivaretatt i Samordnet hjelpetjeneste? Lite godt Godt Svært godt. 14

15 7)Hva synes du om hyppigheten av møtene rundt ditt barn? For sjeldent Passelig For ofte... 8)Hvordan er tilgjengeligheten til de personene du har behov for å snakke med i Samordnet hjelpetjeneste? Lite god God Svært god 9)Hva synes du om jobben Samordnet hjelpetjeneste har gjort ved overgangen mellom hjem-barnehage/ barnehage-skole/ Nordskogen Skole-Båtsfjord Skole/ Båtsfjord Skole- Videregående? Lite god God Svært god.. 10)Hvordan synes informasjonen om ditt barns økonomiske rettigheter i NAV er ivaretatt i Samordnet hjelpetjeneste? Lite god God Svært god.. 11)Hvordan synes du at din rett til brukermedvirkning/medbestemmelse som forelder blir ivaretatt i Samordnet hjelpetjeneste? Lite god God Svært god 12)Hvordan er du som forelder ivaretatt i Samordnet hjelpetjeneste, fra ditt barn ble henvist til i dag? Lite god God Svært god 13)Har du noen gang følt behov for å skifte hovedkontakt for ditt barn? Ja Nei Eventuell sluttkommentar (bruk evt baksiden).. TAKK FOR AT DU TOK DEG TID Å SVARE!!! 15

16 BÅTSFJORD KOMMUNE PROSJEKT: Barn og ungdom i Båtsfjord med særskilte behov HVORDAN FORBEDRE ARBEIDET RETTET INN MOT MÅLGRUPPEN? Prosjektperiode: Vedlegg 3 SPØRRESKJEMA TIL FAGPERSONELL SOM HAR ERFARING FRA SAMORDNET HJELPETJENESTE Samordnet hjelpetjeneste er i et prosjekt der vi skal se på hvordan vi jobber rundt familier med barn oppmeldt til samordna. I den forbindelse er det utarbeidet et spørreskjema det er ønskelig at du som fagperson besvarer. Ved behov kan linjen for kommentar benyttes. Det er viktigst å sette kryss, slik at svarene blir målbare. Skjema returneres til Kjersti på helsestasjonen i internposten innen 3.april Ved spørsmål, ta kontakt med Kjersti Nergaard tlf: eller mail: kjersti.nergaard@batsfjord.nhn.no OBS! Begge sider av arket!!! 16

17 BÅTSFJORD KOMMUNE PROSJEKT: Barn og ungdom i Båtsfjord med særskilte behov HVORDAN FORBEDRE ARBEIDET RETTET INN MOT MÅLGRUPPEN? Prosjektperiode: SPØRRESKJEMA TIL FAGPERSONELL SOM HAR ERFARING FRA SAMORDNET HJELPETJENESTE 1) Faggruppe: Administrativ leder:.. Pedagogisk leder:.. Fagarbeider:.. Assistent/miljøarbeider:.. Lærer: Helsestasjon:.. PPT:.. Barnevern:.. Fysioterapeut:.. Lege:.. Hvor jobber du? Skole Barnehage Samordnet hjelpetjeneste Sett ett kryss pr. spørsmål: 2)Hvor mange år har du erfaring som fagpersonell i samarbeid med/ansatt som Samordnet hjelpetjeneste? Mer enn 15 3)Da du første gang fikk kjennskap til Samordnet hjelpetjeneste, hvordan var informasjonen om tjenesten? Lite god God Svært god Kommentar: 4)Hvordan var din forståelse av din rolle i samarbeid rundt barn med særskilte behov, da du var ny i samarbeidet? Lite god God Svært god 17

18 5) Hvordan er din forståelse av din rolle i samarbeid rundt barn med særskilte behov nå, etter en tids erfaring? Lite god God Svært god 6)Hvordan synes du som fagperson at systemet med hovedkontakt i ansvarsgrupper fungerer? Lite godt. God Svært godt 7)Hva synes du om hyppigheten av møtene rundt barna som er henvist Samordnet hjelpetjeneste? For sjeldent Passelig For ofte... 8)Hvordan er tilgjengeligheten til de personene du har behov for å samarbeide med i Samordnet hjelpetjeneste? Lite god God Svært god 9) Hvordan opplever du at du får bidratt med din faglige kompetanse i Samordnet hjelpetjeneste/ i samarbeid med Samordnet hjelpetjeneste? Lite godt Godt Svært godt 10)Hvis du skal se resultat etter møter rundt barna opp mot tidsbruken pr møte, hvordan vurderer du dette? Lite godt Godt Svært godt 18

19 11)Hvordan synes du at samarbeidet har fungert med følgende yrkesgrupper?: a)ppt: Lite godt Godt Svært godt b)helsestasjon: Lite godt Godt Svært godt c)barnevern: Lite godt Godt Svært godt d)lege: Lite godt Godt Svært godt e)barnehage: Lite godt Godt Svært godt f)skole: Lite godt Godt Svært godt g)bup: Lite godt Godt Svært godt h)habiliteringstjenesten: Lite godt Godt Svært godt i)tannhelsetjenesten: Lite godt Godt Svært godt j)nav: Lite godt Godt Svært godt k)ernæringsfysiolog: Lite godt Godt Svært godt l)andre: Lite godt Godt Svært godt 12)Dersom du har mottatt veiledning fra Samordnet hjelpetjeneste, hvordan var nytten av denne? Lite godt Godt Svært godt 19

20 13)De barna du er med å jobbe rundt, mener du at deres behov ble identifisert tidlig nok? Ja Nei 14)Mener du at tiltak til barna blir iverksatt tidlig nok? For tidlig Passelig For sent 15)Hvordan vurderer du rutinene i samarbeidet i og med Samordnet hjelpetjeneste? Lite godt Godt Svært godt 16)Hvordan vurderer du ansvarsfordelingen i samarbeidet i og med Samordnet hjelpetjeneste? Lite godt Godt Svært godt 17)Hvis du ser på Samordnet hjelpetjeneste som modell, hvordan vurderer du det systemet? Lite godt Godt Svært godt 18)Får du nok faglig oppdatering på arbeidsoppgavene du har? For lite Passelig For mye 20

21 19)Hvordan er informasjonsflyten mellom samarbeidspartnerne som jobber med barn med særskilte behov? Lite godt Godt Svært godt 20)Hvor viktig synes du tverrfaglig arbeid er når man jobber med barn med særskilte behov? Lite viktig..ganske viktig Viktig Veldig viktig 21)Hva mener du er størst forbedringspotensiale på i jobben Samordnet hjelpetjeneste gjør? SISTE SPØRSMÅL FYLLES KUN UT DERSOM DU IKKE JOBBER 100% MED BARN MED SÆRSKILTE BEHOV: 22)Hvor mye av din arbeidstid går til barn med særskilte behov? For lite Passelig For mye Eventuell sluttkommentar (bruk evt baksiden).. TAKK FOR AT DU TOK DEG TID Å SVARE!!! 21