Brysomme beslutninger

Transkript

1 Nr. 23 fredag 12. juni 2015» 28. årgang» Kr 50» Samfunn Penger er ikke alt, bare nesten: Slik har vi det i Europa Brysomme beslutninger A-POSTABONNEMENT Lederverktøy: 10 apper for gründere 24 Ny trend for eierskap: Langsiktig og privat Å ta beslutninger er noe av det viktigste en leder gjør. Men har du tenkt over hvordan du tar beslutninger? Regner du deg fram til konsekvensene? Er du opptatt av hva som passer seg? Hermer du etter andre? Eller velger du rett og slett å prøve deg fram? 8 4 Halvparten av oss tror kommunen er korrupt 18 Leder- og medarbeiderskap 2015 på Oscarsborg 26. og 27. august. Inspirasjon til endring! Info og påmelding:

2 2 Nr. 23 fredag 12. juni 2015 Ukeavisen Ledelse Leder Ved redaktør Magne Lerø Stortingets styringsaktivisme Det er sunt og forfriskende med John A. Lea som setter Riksrevisjonen på plass. Stortinget kan ikke sjefe seg til resultater ved styringsaktivisme og forsøk på å detaljstyre den ansvarlige statsråd. P rofessor Tom Colbjørnsen ved BI har observert en økende styringsaktivisme fra Stortingets side. I et innlegg i Dagens Næringsliv peker han på at dette kan svekke statens effektivitet og legitimitet. Utviklingen kjennetegnes ved stort fokus på enkeltsaker, populistiske og stemningsstyrte utspill fra politikere, økende fokus på kontroll og avvik framfor, fortid får større oppmerksomhet enn fremtiden og det jaktes på hvem som kan stilles til ansvar for hva og om noen opptrer på en måte som ikke inngir nok tillit. Det er Kontroll- og konstitusjonskomiteen som har ledet an i den utviklingen Colbjørnsen beskriver. Han frykter at lederne i forvaltningen ikke får det handlingsrom, forutsigbarhet og gjennomføringskraft som de trenger fordi de hele tiden må forholde seg til en mer detaljert kontroll. Høringen om beredskapen i Stortinget illustrerte det Colbjørnsen tar opp. Bakgrunnen for høringen var Riksrevisjonens slakt av beredskapen. Ifølge dem har det skjedd fint lite av forbedringer siden terroren 22. juli Det var noe av det verste riksrevisor Per Kristian Foss hadde vært borti. Politikerne tok raskt ordet skandale i sin munn og sa at befolkningen ikke kunne føle seg trygge. Kontrollkomiteens leder, Martin Kolberg innkalte til høring for å komme opp med strakstiltak for, som han sa, «slik kan vi ikke ha det». Bedre beredskap «De bør slutte med å forvente at de som svarer skal gi Kontrollkomiteen en følelse av at de er ydmyke. Som om Kontrollkomiteen var en konge man skal bøye seg for.» Alle som ble innkalt til høringen var enige om en ting, beredskapen er blitt bedre enn den var 22. juli, til dels mye bedre. Riksrevisjonen har altså tatt skammelig feil, mener de som har hatt eller har skoene på. Er det noen som burde vært kontrollert, er det Riksrevisjonen. Det var det ingen som sa, men de tenkte nok sitt. Det var en som nesten sa det, direktør John A. Lea i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Jeg kan ikke se hvordan Riksrevisjonen har kommet fram til sin konklusjon i denne rapporten, sa DSB-sjefen. Kontrollkomiteen stiller spørsmål om hvorfor beredskapen på flere punkter ikke er blitt bedre. Jeg mener den har blitt langt bedre på flere punkter som DSB har ansvar for, selv om jeg erkjenner at det er rom for forbedringer. Vi lever av læring, sa DSB-sjefen. Politidirektør Odd Reidar Humlegård er på samme linje, men han uttalte seg mer diplomatisk. Det hersker ikke tvil om at beredskapen er bedre og at politiet har vist høy gjennomføringsevne. Vi har blant annet styrket hverdagsberedskapen ved å opprette tusen nye politistillinger. Det er også opprettet en egen avdeling for beredskap og krisehånd- tering, noe som var en umiddelbart respons på Gjørv-kommisjonen, sier Humlegård, som understreker at noen av tiltakene kommisjonen foreslo tar tid å gjennomføre. Flere i Kontrollkomiteen likte tydeligvis ikke at Lea leverte et så pass kraftig korreks til Riksrevisjonen. Martin Kolberg, som trodde han hadde innkalt til høring for å finne på noen strakstiltak for å skape større trygghet i landet før badetemperaturene når et anstendig nivå, ble usikker. Det har overrasket meg at Lea ikke tar innover seg kritikk. Når rapporten fra Riksrevisjonen og DSB presenterer to helt ulike virkelighetsoppfatninger, gir det fundamentale utfordringer for kontrollkomiteen. Vi skal tross alt prøve å finne hvilken som er den riktige, sier komitéleder Kolberg til NTB. Bård Vegar Vegar Solhjell (SV) var bekymret for hvilke signaler Lea sender nedover i systemet med de holdninger han viser. -Jeg frykter at lite blir gjort etter denne høringen. Politisk ledelse og embetsverket er gjennomgående opptatt av å forsvare seg, og det er lite ydmykhet når det gjelder innrømmelser om at det er rom for forbedringer. Det er alvorlig, sier Solhjell til NTB. God læring Det gir god læring for Kontrollkomiteen å få høre at virkeligheten ikke er så enkel som kontrollørene vil ha det til. Det er prisverdig at Lea var så tydelig. Han har både en plikt og en rett til å beskrive virkeligheten til han ser den. Lea har for øvrig betydelig høyere kompetanse enn både Kontrollkomiteen og Riksrevisjonen på å vurdere beredskapen. Kolberg ikke fornøyd Martin Kolberg fikk seg til å si at han ikke var fornøyd med at Anundsen ikke ville ta avstand fra kritikken direktør Jon A. Lea hadde kommet med til Riksrevisjonens konklusjoner. Jeg syns det er beklagelig at han ikke kan ta tydelig avstand, for det er hans underetat. Det er et problem at den etaten som har det operative ansvaret, viser såpass lite vilje til å lære, og heller går i konfrontasjon med det som er ment som et nødvendig tilsyn, sier Kolberg. Kolberg illustrerer problemene med den styringsaktivismene Kontrollkomiteen forfekter. Han vil ha lydighet fra forvaltningen. Han vil ikke høre det som ikke passer inn i det virkelighetsbildet kontrollørene har skapt seg. Kolberg skal være glad for at kritikken kommer fram. Det er bedre å få vite hvor landet ligger enn at forvaltningen i stillhet ikke bryr seg fordi de opplever at politikerne som oppdragsgiver er håpløse. Stortinget må tåle at de som har skoene på, sier det de mener. Stortinget kan ikke opptre som en sjef som dikterer hvordan underliggende etater oppfatter en situasjon. De bør slutte med å forvente at de som svarer skal gi Kontrollkomiteen en følelse av at de er ydmyke. Som om Kontrollkomiteen var en konge man skal bøye seg for. FOTO: FOTO: AUDUN BRAASTAD / NTB SCANPIX Av Magne Lerø Anders Anundsen kom greit ut av høringen. Han kunne vise til at det er iverksatt flere tiltak det siste halve året som Riksrevisjonen ikke har omtalt fordi tilsynet ble avsluttet i november i fjor. Anundsen snakket om læring, at det var fint å få tilsyn og at han skulle gjøre sitt for at beredskapen skulle bli enda bedrer. Han framhold at det syn Lea ga til kjenne, var preget av hvordan Riksrevisjonens rapport ble oppfattet. Det må være det Martin Kolberg og Abid Raja har sagt, han hadde i tankene, men det sa han selvsagt ikke. Justisminister Anders Anundsen kjøper ikke Riksrevisjonens påstand om at beredskapen ikke er blitt vesentlig bedre.

3 Ukeavisen Ledelse fredag 12. juni 2015 Nr Udramatisk om veirapportene Politikerne, også den gang Abid Raja og Per Sandberg med størst stemmestyrke, hadde ikke grunnlag for sine panikk artede uttalelser om muligheten for justis mord og lovbrudd knyttet til Veg vesenets ulykkesrapporter som var unndratt offentlighet. Det viser Graverutvalgets rapport. Samferdselsminister Ketil Solvik- Olsen besluttet i mai 2014 å nedsette et uavhengig utvalg som skulle vurdere hvordan Statens vegvesen har praktisert offentlighetsloven knyttet til sine ulykkes analyserapporter (UAG). Bakgrunnen var diverse oppslag i VG som skapte usikkerhet om Statens vegvesen hadde holdt tilbake informasjon for å beskytte seg mot kritikk og å bli holdt ansvarlig for feil. Utvalget startet arbeidet høsten 2014 og har vært ledet av professor dr. juris ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver. Innenfor loven Utvalget konkluderer med at åpenheten i Vegvesenet ikke har vært tilfredsstillende. Den har riktignok vært innenfor loven, både overfor media, etterlatte, politiet, domstoler og parter i rettssaker. Vegvesenet har hele tiden oppfattet UAG-rapportene som interne arbeidsdokumenter knyttet til deres egen internkontroll. Hvis en trafikkulykke blir en politisak, har de ikke lagt skul på noe som kan belyse forholdene rundt ulykken. De har latt politiet få tilgang på all tilgjengelig informasjon. UAG-rapportene har politiet hatt liten interesse av. De har hatt preg av å være interne rapporter og har ikke bragt fram opplysninger som er relevant for etterforskningen. Alle vet at det er forskjell på om man skriver en rapport som skal brukes internt med sikte på læring eller et dokument som skal legges fram i en rettstvist. Man uttrykker seg annerledes, blant annet om personer som er involvert. Da det ble kjent at UAG-rapportene var unndratt offentlighet, var ikke Ketil Solvik Olsen sein med å be om at de fra da av ble offentlige. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen forklarte at de i hans tid hadde fulgt etablert praksis, men at han selvsagt ikke hadde noe imot at de ble offentlige. Da skulle en tro saken var ute av verden, men Per Sandberg ga seg ikke. Her hadde det skjedd en skandale, og her skulle det granskes. Et halvt å etter ble utvalget satt ned. Når politikere og jurister roper «ulv, ulv» høyt nok mange ganger, må samfunnet bruke tid og ressurser på å finne ut om det er grunnlag for det. Det var det ikke. Det ble videre hevdet at personer kan ha vært feilaktig dømt fordi Statens vegvesen ikke har gitt politiet tilgang til rapportene. Dette har ikke Graver-utvalget vurdert. Dette tok Riksadvokaten fatt i. 202 saker ble gjennomgått i alle landets statsadvokatregioner, men politiet fant ikke grunnlag for at noen var feilaktig dømt og ingen av sakene er foreslått gjenopptatt av Riksadvokaten. Jeg er glad for at undersøkelsene viser at det ikke er grunnlag for å påstå at noen blitt feilaktig dømt som følge av at UAGrapportene ikke har blitt gitt politiet. Politiet er da også en sentral kilde til informasjon i Statens vegvesens utarbeidelse av UAGrapportene, sier Solvik-Olsen. Ikke særlig alvorlig Han konstaterer at utvalget ikke har funnet grunn til å tro at etaten har holdt rapportene tilbake for å beskytte seg mot eventuelle erstatningskrav. Utvalget sier at selv om det de har funnet ikke «fremstår som særlig alvorlig, fremstår det likevel som klart uheldig». Da er det manglende åpenhet de har i tankene. Det hele koker altså ned til behovet for større åpenhet. Det er da noe og Vegvesenet er ikke de eneste i offentlig sektor som har godt av en oppstrammer når det gjelder åpenhet. Hans Petter Graver kritiserer skarpt Vegvesenet for manglende vilje til åpenhet. Det gikk så langt at d vegrete seg mot å gi Graverutvalget med den begrunnelse at de ikke var relevante. Graver sa han aldri hadde opplevd at en offentlig etat vegrer seg mot å levere dokumenter ut til de som skal granske etaten. Det viset seg at det ikke var grunnlag for å hausse opp denne saken slik politikere og jurister i kompaniskap med VG la opp til. Det ble endatil tatt til orde for at vegdirektør Terje Moe Gustavsen burde fratre sin stilling. Det er ikke noen i Graver-utvalgets rapport som gir grunnlag for det. En refs for manglende åpenhet kom det ut av det hele. VG lever i sin egen verden med denne saken. De forsøker fortsatt å bygge opp rundt forestillingen om at de har avslørt en sak som går på rettssikkerheten løs. Det de har avslørt er at Vegvesen preges av en lukkethetskultur. Det er da noe. Sommerkampanje hos Bilia Serviceavtale og forsikring inkl. Prøvekjør en ny Volvo hos Bilia bli med i trekningen av en proff landeveissykkel fra Norges beste sykkellag Team Joker! Verdi , ,- pr. mnd. leasing/privatleie 3 år/ km Volvo XC60 D4 163 hk AWD Summum aut. Topp utstyrt! Ved kjøp Bilpris Bilia serviceavtale og Volvia forsikring Nå Se flere tilbud på nye bilia.no/volvo-sommerkampanje Leasing/privatleie 3 år, pr. mnd ,- Bilia serviceavtale og Volvia forsikring pr. mnd. 300,- Leasing/privatleie 3 år pr. mnd ,- Startleie/etableringsgebyr ,- Totalkostnad ,- 3 års bindingstid, kjørelengde km. Månedsleie og totalkostnad vil variere med rentenivået , , ,- Forbruk blandet kjøring 0,64 l/mil, CO 2 -utslipp 169 g/km. Kan ikke kombineres med andre tilbud. Illustrasjonsfoto. Vi tar forbehold om trykkfeil. Alt som gjelder Volvo. Og litt til. Ring oss på telefon Nå oss døgnet rundt via chat på bilia.no eller facebook.com/bilianorgevolvo Oslo/Akershus: Follo, Fornebu, Jessheim, Lille strøm, Økern Buskerud: Drammen, Gol, Hønefoss Hedmark/Oppland: Gjøvik, Hamar, Kongsvinger, Lillehammer

4 4 Aktuelt Nr. 23 fredag 12. juni 2015 Ukeavisen Ledelse Innbyggerundersøkelsen Halvparten av oss tror kommunene er korrupte 47 prosent tror det foregår korrupsjon i norske kommuner, viser Difis innbyggerundersøkelse. Og er større bedre enn liten? Muligheten for arbeid og utdanning er betraktelig bedre i store kommuner, mener folket. Innbyggerundersøkelsen til Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) spør befolkningen om hvordan de rangerer og hva de mener om nærmeste alle sider ved offentlig sektor. Et av spørsmålene tar altså for seg om tilliten til staten og kommunene, og om man tror det foregår noen form for korrupsjon. Spørsmålet har en vid definisjon av korrupsjon, og tar ikke opp i seg korrupsjon i juridisk forstand: «I hvilken grad mener du at ulike former for korrupsjon, slik som bestikkelser/ smøring og favorisering av familie og venner, skjer i norsk offentlig sektor?» 47 prosent av de spurt mener at slike ting skjer i stor eller svært stor grad i sin kommune. Det er litt færre enn ved forrige undersøkelse i Da mente 51 prosent at det fantes korrupsjon kommunen. Et interessant poeng er at forskjellene er mye større når spørsmålet handler om staten. Her har andel som mener staten er befengt med korrupsjon dalt med 10 prosentpoeng fra 51 til 41 prosent. Både når det gjelder staten og kommunene er det et stort flertall av de som faktisk har tatt stilling til spørsmålet som faktisk mener at det foregår korrupsjon i form av bestikkelser, smøring og favorisering av familie og venner i norsk offentlig sektor. Lettere å få jobb i store kommuner Alt i alt er innbyggerne i både små og store kommuner godt fornøyd med å bo og leve i sin kommune. Men det er noen forskjeller. Innbyggerne i de største kommunene gir høyere skår enn i de minste for eksempel når det gjelder videregående opplæring/skoler, fagskoler, folkebibliotek, kollektivtransporten i kommunen og brannvesen. Inntrykkene er også klart bedre i de største kommunene når det gjelder muligheten til å få arbeid i kommunen. Skår for de minste kommunene på dette spørsmålet er 51 poeng mot 78 poeng i de største. Det samme gjelder muligheten til å etablere egen næringsvirksomhet i kommunen. I de minste kommunene er resultatet 57 poeng mot 75 poeng i de største. På den andre siden viser undersøkelsen at inntrykkene for en del av tjenestene er bedre i de minste kommunene sammenlignet med de største, påpeker Difi. Eksempler på slike tjenester er sykehjem, omsorgsbolig, hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Innbyggernes inntrykk totalt av å bo og leve i Norge får en samlet skår på 85 av 100 mulige poeng. Dette tilsier at innbyggerne er svært fornøyde, mener Difi. Innbyggerne gir sin egen kommune 75 av 100 «Både når det gjelder staten og kommunene er det et stort flertall av de som faktisk har tatt stilling til spørsmålet som faktisk mener at det foregår korrupsjon» mulige poeng. Dette tilsier ifølge Difi at innbyggerne er fornøyde. Innbyggerne i kommuner med over innbyggere er litt mer fornøyde med egen kommune enn innbyggerne i øvrige kommuner, men her er forskjellene små. Kvinner er mer fornøyde enn menn, og de eldste er mer fornøyde enn de yngre, viser Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen 2015 ble gjennomført høsten 2014 og våren 2015 av Epinion på oppdrag fra Difi tilfeldig utvalgte innbyggere fikk tilsendt spørreskjema og 41 prosent svarte. Undersøkelsen er nå gjennomført for tredje gang, og den er Norges mest omfattende undersøkelse om innbyggernes inntrykk av og erfaringer med offentlige tjenester og om det å bo i Norge. Korrupte byråkrater? «I hvilken grad mener du at ulike former for korrupsjon, slik som bestikkelser/"smøring" og favorisering av familie og venner, skjer i norsk offentlig sektor?» (Svar i prosent) Kommunene Staten I liten eller svært liten grad Verken/eller I stor eller svært stor grad KILDE: DIFI, INNBYGGERUNDERSØKELSEN FOTO: DREAMSTIME. Her er det godt og bo, men er kommunen korrupt?

5 JULEBORD & KONSERT La oss friste deg med bugnende julebord og forføre deg med musikk som rocker. Valget er ditt hvis du er tidlig ute! Fredag 20. november Lørdag 21. november Fredag 27. november Lørdag 28. november Fredag 4. desember Lørdag 5. desember Fredag 11.desember Lørdag 12. desember Hellbillies Hellbillies Donkeyboy Donkeyboy SilYa & The Sailors SilYa & The Sailors Dance With A Stranger Dance With A Stranger PRISER Per pers i dobbeltrom inkl kr 1695 underholdning, julebord og frokost Tillegg for enkeltrom Showtime & julebord kr 300 kr 1090 Lørdagslunsj kr 295 Konferansepakke inkl. kaffe/te, pepperkaker, møterom, lunsj og teknisk utstyr kr 495 sundvolden@sundvolden.no / billettservice.no / tlf: julebord 2015 endelig.indd 1 3/4/2015 6:25:24 PM

6 6 Verdensarv Nr. 23 fredag 12. juni 2015 Ukeavisen Ledelse FOTO: NTB SCANPIX Vemork på Rukjan. Det går nå mot Verdensarvstatus for Rjukan og Notodden. Avgjørelsen faller om en måned. Nær verdensarv for Rjukan og Notodden UNESCOs rådgivende organ, ICOMOS, anbefaler at Rjukan-Notodden industri arv settes på UNESCOs pretisjetunge verdensarvliste. Avgjørelsen faller i juli. Av Esben Hoff esben@medierogledelse.no om det ikke blir avgjort før 4. juli, er vi nå veldig positive, og tror dette går Selv veien, sier ordfører på Notodden, Jørn Christensen (H). Det skal mye til for at komiteen går imot både fagutvalget og innstillingen fra UNESCO selv, sier han. I begynnelsen av juli drar han sammen med blant annet ordfører-kollega Steinar Bergsland (H) fra Tinn og Rjukan, Riksantikvar Jørn Holme og klima- og miljøminister Tine Sundtoft ned til Bonn i Tyskland for å følge Verdensarvkomiteens møte. Det eneste som kan velte dette nå er at det går politikk i det, men vi har ikke fått noen signaler om at det vil skje, sier ordføreren. Det han sikter til er den debatten som har vært i UNESCO de senere årene hvor man ønsker en mer balansert fordeling av nye verdensarvsteder mellom Den industrialiserte (vestlige) verden, og andre verdensdeler, særlig de minst utviklede. Det var tidligere i denne uken at Klima- og miljødepartementet og Riksantikvaren fikk beskjed om den positive anbefalingen fra ICOMOS, International Council on Monuments and Sites, ekspert-organisasjonen som på vegne av UNESCO gjør vurderinger av alle kandidatene i forkant. Det er veldig gledelig at UNESCOs innstilling til vedtak er at Hydros industrieventyr på Rjukan og Notodden kommer inn på listen over verdens kulturarv, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft. Dersom Rjukan og Notodden kommer på Verdensarvlisten har sammen med Telemark fylkeskommune en plan for hvordan de skal få til reell verdiskapning. Går nominasjonen gjennom får Norge sitt første nye sted på 10 år, hvor Norge har syv steder inne på listen: Bryggen i Bergen (1979), Urnes stavkirke (1979), Helleristningene i Alta (1980), Bergstaden Røros (1981), Vegaøyan -Vestnorsk fjordlandskap (2004), Geirangerfjorden og Nerøyfjorden (2005) og Struves triangelkjede fire norske punkt (2005). UNESCOS Verdensarv, som ble opprettet i 1972, teller nå over 1000 steder, både natur og kulturrelaterte, verden over. Den inneholder noen av verdens mest meste kjente kulturdestinasjoner som Den kinesiske mur, Machu Picchu, Frihetsgudinnen i New York, Påskeøya, Stonehenge, Great Barrier Reef, Taj Mahal, gamlebyen i Praha og Krakow, pyramidene i Giza og Dahshur, Akropolis osv. De senere årene er stadig flere industrielle kulturminner blitt tatt opp på listen. Lang prosess Forberedelsene til nominasjonen av Rjukan- Notodden har vært langvarige og svært kompliserte, som opprinnelig startet med den såkalte «Selv om det ikke blir avgjort før 4. juli, er vi nå veldig positive, og tror dette går veien» Jørn Christensen, ordfører Notodden Odda-prosessen, hvor de historiske industribygningene midt i Odda var en del av søknaden, sammen med Rjukan. Notodden kom med etter hvert. Etter mye amper debatt og betydelig politisk motstand blant annet fra Ap og LO lokalt, droppet Riksantikvaren Odda/Tyssedal i 2012, og konsentrerte seg om Rjukan/Notodden, som fremstod langt mer samlet og positive til en fredning. Etter det Ukeavisen erfarer er det flere som nå angrer på dette i Odda. I oppkjøringen til avgjørelsen har Riksantikvaren i raskt tempo kjørt gjennom en rekke fredningssaker, sist nå hele Vemork-anlegget på Rjukan, hvor selve produksjonen foregikk. Fra før har man restaurert og fredet de to fergene som gikk i rute med jernbanevogner mellom Tinnoset og Mæl over Tinnsjøen, jernbanestrekningen opp til fabrikken, Vemork gamle kraftstasjon, Krossobanen, Såheim kraftstasjon i fjell og ikke minst Norsk Hydros prominente representasjonsanlegg Admini på Notodden. Det knyttes også store forventninger til hva Rjukan kan få til i kjølvannet av kjempesuksessen til TV-serien «Kampen om tungtvannet» som ble sendt på NRK tidligere i år og som oppnådde rekordstore seertall. Visit Telemark mener effekten fra oppmerksomheten rundt TV-serien og UNESCO i 2015 vil være betydelig, noe de vil benytte for å markedsføre hele fylket. I forberedelsene til å bli verdensarv har Notodden og Rjukan nå startet Sam Eyde akademiet, som skal lære opp guider. De har også startet lavterskel-kurset «Bli kjent med verdensarven», som skal utdanne lokale ambassadører. Og Notodden Videregående skole har en egen linje med fokus på verdensarven. De har også vært opptatt av å lære av andres feil og suksesser, som Bergstaden på Røros. Jeg mener vi nå står godt rustet til å bli verdensarv, sier ordfører Christensen.

7 TRE PERFEKTE TRE PER FIR TRE PERFEKTE TRE FIRMABILER TRE PERFEKTE PERFEKTE FIRMABILER TRE FIRMABILER FIRMABILER PERFEKTE FIRMABILER PERFEKTE FIRMABILER M N M{ZD{ 3 FRA M{ZD{ 6 FRA M{ZD{ 6 FRA M{ZD{ , FRA 400,- M{ZD{ ,- FRA M{ZD{ 6 AWD ,- NYhET! M{zd{ CX-5 AWD NYHET! SKYACT IV technology SKYACTIV technology SKYACT IV technology technology ,- prøvekjør nå! Fra ,- SKYACTIV technology Nå med Firehjulsdrift M{ZD{ 3 FRA M{ZD{ 6 AWD M{zd{ M{zd{ CX-5 FRA CX-5 FRA 331 NYhET! M{zd{ Nå med ,- Firehjulsdrift CX-5 400,- FRA M{zd{ CX-5 FRA Fra , , ,- NYHET! SKYACTIV technology 227 M{ZD{ M{ZD{ 800,- 3 FRA 3 FRA 227 M{ZD{ ,- 3 FRA 800, ,- M{ZD{ 3 FRA ,- M{zd{ CX-5 AWD For deg som foretrekker alt på et sted. Trekløveret med Mazda modeller, finansiering, dekkhotell, serviceavtale, forsikring, erstatningsbil ved service. Kom innom og For Se snakk deg oppdateringene med som oss foretrekker din fremtidige alt på et hos firmabilløsning. sted. oss! Trekløveret med Mazda modeller, For deg som foretrekker alt på et sted. Trekløveret med Mazda modeller, Mobile holder finansiering, For deg deg mobil som dekkhotell, - Alt foretrekker på serviceavtale, sted alt på et forsikring, sted. Trekløveret erstatningsbil med ved Mazda service. modeller, Kom innom finansiering, dekkhotell, serviceavtale, forsikring, erstatningsbil ved service. Kom finansiering, og snakk med dekkhotell, oss om din serviceavtale, fremtidige firmabilløsning. forsikring, erstatningsbil ved service. Mobile Kom Oslo AS Mobile innom holder innom og deg snakk og mobil snakk med - Alt oss med på om et oss din sted om fremtidige din fremtidige firmabilløsning. firmabilløsning. Gladengveien 12, 0661 O Mobile Mobile holder holder deg mobil deg mobil - Alt på - Alt et sted på et sted Åpningstid: Man-ons-fre Alle nye Mazda personbiler selges med 5 år/ km nybilgaranti, 12 års rustbeskyttelsesgaranti, 3 års lakkgaranti og inntil 10 års Mazda veiassistanse. Priser inkl. frakt og lev. omkostn. på ,-, årsavgift tilkommer. Utstyrsnivå/farger på avbildede biler kan avvike fra priseks. Mazda6: Drivstofforbruk komb. kjøring 3,9-6,4 l/100 km, CO 2 -utslipp g/km. NOx 5-51 mg/km. Mazda CX-5: Drivstofforbruk komb. kjøring 4,6-6,6 l/100km. CO 2 -utslipp g/km. NOx 7 72 mg/km. Mazda3: Drivstofforbruk komb. kjøring 3,9-5,6 l/100 km, CO 2 -utslipp g/km. NOx 8-60 mg/km. Forbehehold Alle nye Mazda om personbiler trykkfeil. selges med 5 år/ km nybilgaranti, 12 års rustbeskyttelsesgaranti, 3 års lakkgaranti og inntil 10 års Mazda veiassistanse. Priser inkl. frakt og lev. omkostn. på ,-, årsavgift tilkommer. Utstyrsnivå/farger på avbildede biler kan avvike fra priseks. Mazda6: Drivstofforbruk komb. kjøring 3,9-6,4 l/100 km, CO Alle nye Mazda personbiler selges med år/ km nybilgaranti, 12 års rustbeskyttelsesgaranti, års lakkgaranti og inntil 10 års Mazda veiassistanse. 2 -utslipp g/km. NOx 5-51 mg/km. Mazda CX-5: Priser inkl. frakt og lev. omkostn. på ,-, Drivstofforbruk Alle Alle nye nye Mazda Mazda personbiler komb. personbiler kjøring selges 4,6-6,6 selges med l/100km. 5 med år/100 5 år/ CO 000 km nybilgaranti, 12 års rustbeskyttelsesgaranti, 3 års lakkgaranti og inntil 10 års Mazda veiassistanse. Priser inkl. frakt og lev. omkostn. på ,-, årsavgift tilkommer. Utstyrsnivå/farger på avbildede 2 -utslipp km nybilgaranti, g/km. års NOx rustbeskyttelsesgaranti, 7 72 mg/km. Mazda3: 3 års Drivstofforbruk lakkgaranti og komb. inntil 10 kjøring års Mazda 3,9-5,6 veiassistanse. l/100 km, CO Priser biler kan avvike fra priseks. Mazda6: Drivstofforbruk komb. kjøring 3,9-6,4 l/100 km, CO 2 -utslipp utslipp inkl. frakt og lev. g/km. omkostn. NOx 8-60 på ,-, mg/km. g/km. NOx 5-51 mg/km. Mazda CX-5: Forbehehold årsavgift Drivstofforbruk årsavgift tilkommer. tilkommer. trykkfeil. Utstyrsnivå/farger komb. kjøring på avbildede 4,6-6,6 l/100km. på CO avbildede biler kan 2 -utslipp biler avvike kan fra g/km. avvike priseks. NOx fra Mazda6: 7 72 priseks. Drivstofforbruk mg/km. Mazda6: Mazda3: Drivstofforbruk komb. kjøring Drivstofforbruk komb. 3,9-6,4 komb. kjøring l/100 kjøring 3,9-5,6 3,9-6,4 km, CO 2 -utslipp l/100 l/100 km, km, CO CO 2 -utslipp 2 -utslipp g/km. NOx mg/km. g/km. NOx NOx Mazda CX-5: mg/km. mg/km. Mazda CX-5: Drivstofforbruk Forbehehold komb. om trykkfeil. komb. kjøring kjøring 4,6-6,6 4,6-6,6 l/100km. l/100km. CO 2 -utslipp CO 2 -utslipp g/km. NOx g/km NOx mg/km. Mobile 7 72 Mazda3: mg/km. Drivstofforbruk Oslo Mazda3: AS Drivstofforbruk komb. kjøring komb. 3,9-5,6 kjøring l/100 km, 3,9-5,6 CO 2 -utslipp l/ km, CO 2 -utslipp g/km. NOx mg/km. NOx 8-60 mg/km. Forbehehold Forbehehold om trykkfeil. om trykkfeil. Gladengveien 12, 0661 Oslo (Ensjø) Tlf Åpningstid: Mobile Oslo Man-ons-fre AS tir-tor lør Mobile Gladengveien Oslo AS 12, 0661 Oslo (Ensjø) Tlf Mobile Oslo AS Gladengveien Åpningstid: Man-ons-fre 12, 0661 Gladengveien 12, Mobile Oslo (Ensjø) 0661 Oslo tir-tor Oslo AS Tlf lør (Ensjø) Tlf Åpningstid: Man-ons-fre Gladengveien tir-tor 12, Oslo lør (Ensjø) Tlf Åpningstid: Man-ons-fre tir-tor lør Åpningstid: Man-ons-fre tir-tor lør M{ZD{ 3 FR

8 Nr. 23 fredag 12. juni 2015 Ukeavisen Ledelse 8 Ledelse Beslutninger Brysomme beslutninger En beslutning er et resultat av en hel masse mekanismer som vi ofte ikke tenker over en gang. Det er ikke alltid så enkelt at du får en bedre beslutning av å være mer rasjonell, sier professor og beslutningsforsker Nils Brunsson. Av Av Anita Myklemyr am@ukeavisen.no Mange handlinger gjennomføres uten at det er truffet en beslutning. Og alle beslutninger fører ikke til handling. Det skriver de svenske forskerne og forfatterne Karin og Nils Brunsson i boken «Beslutninger», som nylig kom ut på norsk. Og allerede her begynner det å bli komplisert. For vi liker jo gjerne å tro at handlinger er tuftet på beslutninger, og at beslutninger fører til handling. Men de handlingene vi utfører kan være et resultat av ren rutine, uten at vi har gjort aktive valg, og den beslutningen man hadde sterke intensjoner om å gjennomføre kan bli liggende uten at noe blir gjort. Uten at det nødvendigvis er bare negativt. Man skal ikke bare gjøre saker, man skal også presentere beslutninger som sier noe om hvem organisasjonen er. Det bygges ut store informasjonsavdelinger rundt om som sysler med dette, og i politikken kan det være bekvemt. Man presenterer kraftfulle beslutninger, men vet ikke om de vil bli gjennomført eller ikke. Beslutningene er ofte mer synlig enn handlingen, sier Nils Brunsson, professor i bedriftsøkonomi ved Uppsala universitet og en av grunnleggerne av Score, et senter for forskning på organisasjon og offentlig sektor. Gap mellom teori og praksis Nils Brunsson har forsket på temaet beslutningstaking i en årrekke og har skrevet flere bøker og artikler om tematikken. I boken presenterer han og ektefellen Karin Brunsson, dosent i bedriftsøkonomi ved Uppsala universitet og Internationella Handelshögskolan i Jönköping, forskning, refleksjoner og observasjoner, men ingen fasit på hvordan man bør gå frem for å ta gode beslutning. De viser at det er et gap mellom den rasjonelle måten vi tror beslutninger skjer på og

9 Ukeavisen Ledelse fredag 12. juni 2015 Nr. 23 Ledelse 9

10 Nr. 23 fredag 12. juni 2015 Ukeavisen Ledelse 10 Ledelse Beslutninger hvordan det faktisk foregår. Men blir man en bedre beslutningstager av å kjenne til den slags? Uten å få nok en steg-for-steg-oppskrift på hvordan man går fram for å ta gode beslutninger? Svaret er ja, mener Nils Brunsson. Vi snakker hele tiden som om det å ta en beslutning handler om å velge det aller beste, men det kan være mye annet og mange andre interesser som er innblandet og det er viktig å forstå hvor komplisert det kan bli. Vi kan selvsagt ikke gi noen garanti, men vi tror at det å forstå sosiale fenomener i samfunnet gjør at vi blir bedre beslutningstagere. 4 typer beslutningslogikk Hva skjer når vi tar beslutninger? Karin og Nils Brunsson skiller mellom fire logikktyper: Konsekvenslogikk - vi prøver å forestille oss hva som blir konsekvensen av å velge å opptre på den ene eller den andre måten. Passendelogikk - vi tenker over hvilke regler som gjelder i den situasjonen vi befinner oss i. Imitasjon - vi prøver å herme etter noe andre, eller vi selv, har gjort tidligere. Eksperimentering - vi handler uten å tenke så mye og satser i stedet på å vurdere resultatene i etterkant for å se om vi bør fortsette som før eller prøve noe nytt Store utfordringer Alle de fire logikktypene har sine utfordringer. Konsekvenslogikken, som handler om å prøve å se fremover, vurdere alternative måter å handle på samt å forsøke å forutse konsekvensene, er en vanskelig øvelse. Dette fordi man forsøker å sammenligne alternativer som ikke finnes her og nå, men ligger fremover i tid. Det innebærer at man må ta en hel del forutsetninger som man ikke vet om vil slå til eller ikke. Passendelogikken tar utgangspunkt i regler og normer, og de kan være både motstridende og vanskelige å tolke. Dette kan imidlertid være en enklere tilnærming enn konsekvenslogikken, all den tid beslutningene er basert på noe som tross alt allerede eksisterer. Det samme gjelder ved beslutninger som tas ved at man imiterer seg selv eller andre. Man tar utgangspunkt i noe som har skjedd i fortiden. I motsetning til ved de tre andre logikktypene, hvor utgangspunktet er at man tenker først og handler etterpå, vil de som velger å eksperimentere gjøre mesteparten av tenkningen først etter at handlingene er utført. De tenker ikke så nøye over hvilken handling som er best. De gjør noe, og vurderer resultatet etterpå. Er de fornøyde med resultatet, kreves det kanskje ikke flere beslutninger. Er de misfornøyde, kan de ta en ny beslutning. Istedenfor å gjette seg frem til hvilken beslutning som blir best, slik man gjør det innenfor konsekvenslogikken, undersøker Aktuell bok «Beslutninger» av Karin Brunsson og Nils Brunsson Nils Brunsson er professor i bedriftsøkonomi ved Uppsala universitet og en av grunnleggerne av Score, et senter for forskning på organisasjon og offentlig sektor. Karin Brunsson er dosent i bedriftsøkonomi ved Uppsala universitet og ved Internationella Handelshögskolan i Jönköping. de saken ved praktisk prøving og feiling. Det kan gå veldig bra, men det kan også gå ordentlig dårlig. Bygger identitet Og for å komplisere bildet ytterligere. Beslutninger kan handle om noe dypere enn å forsøke å skape best mulig resultater i kroner og øre. Det kan være mer eksistensielt enn som så. Verken individer eller organisasjoner som tar beslutninger ved å imitere andre er for eksempel interessert i å imitere «hvem som helst». Vi har en tendens til å foretrekke å ta etter våre likemenn, det vil si personer og organisasjoner vi mener tilhører samme kategori som oss selv. «Slik sett er imitasjon både identitetsbevarende og identitetsskapende. Imitasjon kan, som passendelogikken, bidra til å besvare spørsmålet Hvem er jeg?», skriver Brunsson og Brunsson. Når den eller de som skal ta en beslutning velger hvilke regler de skal følge eller hvem de vil imitere, svarer beslutningstagere de altså samtidig på spørsmålet Hvem vil jeg være? Problematisk rasjonalitet Snakker man om beslutninger dukker også begrepet «rasjonalitet» opp ganske fort. Begrepet brukes gjerne i forbindelse med en beslutningssituasjon der man ikke bare har klart for seg hvilke preferanser man kommer til å ha når handlingen er utført, men også er i stand til å rangere dem. Videre er det gjerne en forutsetning i modeller for rasjonalitet at alle tenkelige handlingsalternativer og konsekvenser skal undersøkes. Argumentet for rasjonalitet er gjerne at man velger «riktig» beslutning, men forfatterne viser til at problemene har en tendens til å tårne seg for opp for dem som forsøker å ta rasjonelle beslutninger. For - hvis de ikke klarer å mestre alle vanskeligheter, som at alle handlingsalternativer skal vurderes, har de da heller ingen garanti for at beslutningen blir riktig. Siden det er så vanskelig å være tvers igjennom rasjonell, ender det gjerne opp med at individer og organisasjoner bruker konsekvenslogikk uten å være spesielt rasjonelle, skriver Karin og Nils Brunsson: De tar utgangspunkt i sine nåværende preferanser og ønsker, de forenkler og undersøker et fåtall - eller bare ett - handlingsalternativ og tar bare hensyn til et fåtall konsekvenser. Vanskelig å snu Vi har for øvrig en tendens til å baserte slutningene våre på informasjon som tilfeldigvis er tilgjengelig i øyeblikket. Vi danner oss raskt en oppfatning, og denne har vi problemer med å gå bort fra. Også hvis vi senere skulle få informasjon som tyder på at vi har tatt feil. Det er lettere å ta hensyn til informasjon som bekrefter forutinntatte meninger enn informasjon som strider imot dem. Det er slike mekanismer som gjør at man som leder risikerer å forfremme en person som har løst den første arbeidsoppgaven på en god måte, selv om han eller hun på et senere tidspunkt har gjort en dårligere innsats enn kollegaen som konkurrerer om den samme stillingen. For stor tro på rasjonalitet Alt i samfunnet skal jo være så rasjonelt, men for enkeltpersoner er det et mål det er veldig vanskelig å oppfylle, sier Nils Brunsson, som mener at vi på generell basis har for stor tro på konsekvenslogikk og rasjonalitet. Det er kulturelt betinget, og i et land som Sverige ser vi at politikerne kritiseres for at de ikke er rasjonelle nok. Det er også liten forståelse for kompromisser. Kompromissene strider mot de rasjonelle ideene om at man skal finne fram til det ene, og beste, alternativet. Rasjonalitet er vanskelig, og gir ifølge de svenske forskerne ikke nødvendigvis bedre beslutninger enn andre typer logikk, men organisasjoner i næringslivet og offentlig sektor er sterkt knyttet til nettopp rasjonalitet. Brunsson viser til at er knyttet til organisasjonen som modell og idé. Organisasjoner er hierarkier der målet er å Nils Brunsson, beslutningsforsker og professor ved Uppsala universitet. «Man presenterer kraftfulle beslutninger, men vet ikke om de vil bli gjennomført eller ikke.» Nils Brunsson FOTO: LIBER løse en bestemt oppgave, og da passer det med rasjonalitet som idé. Du kan vanskelig si at organisasjonen tar beslutninger ved å imitere andre. Det passer ikke. Organisasjoner må fremstå som om de klarer å ta rasjonelle beslutninger. De gjør ikke det, men de later som, og det kan være fornuftig med tanke på alle de kravene som stilles til en organisasjon. De tvinges på en måte inn i dette, og de løser det ved å etterrasjonalisere. De fremstiller det som om de har tatt rasjonelle beslutninger selv om det kanskje ikke var tilfellet.

11 Ukeavisen Ledelse fredag 12. juni 2015 Nr. 23 Ledelse 11 Jakter status Det kan altså være så vanskelig å argumentere rasjonelt at man hopper over til en annen type logikk som virker enklere. Og det er ikke uvanlig at man i ettertid forklarer beslutninger med at de var rasjonelt motivert, selv om de ikke var det. Hvorfor etterrasjonaliserer vi på denne måten? Det handler om de ulike beslutningslogikkenes status. Det gir ikke særlig høy status å følge regler, man synes sjelden det er akseptabelt å motivere beslutninger med å henvise til at man «bare fulgte reglene», konstaterer de svenske beslutningsforskerne, som viser til at også imitasjon har lav status. Hvem vil vel begrunne sine beslutninger med at man bare «gjorde som alle andre»? Eksperimentering kan på sin side oppfattes som modig og innovativt hvis man lykkes, men det er få som snakker om eksperimentering hvis beslutningene viser seg å ha katastrofale konsekvenser. Da frykter de at de vil fremstå som for lettsindige. Vi etterrasjonaliserer som individer, men for organisasjoner er kravene til etterrasjonalisering enda større, mener Brunsson og Brunsson. I boken skriver de at etterrasjonalisering er blitt en viktig oppgave for bedriftsledere, ledere innenfor offentlig forvaltning, styreledere og stadig flere informasjonsansvarlige: «Samlet har dette ført til at organisasjoner ser ut til å være impregnert med konsekvenslogiske resonnementer og rasjonalitet - også når dette langt fra er tilfellet i praksis.» «Tro kan flytte fjell» Ved å begrense informasjonsinnhentingen risikerer man at man velger feil fordi man har handlet for raskt, og uten altfor store anstrengelser. Man har nøyd seg med for lite informasjon, eller har ikke vurdert den informasjonen man har tilgang til godt nok. Mer informasjon kan gi bedre beslutninger, men det er imidlertid ingen garanti for at så skjer, påpeker Brunsson og Brunsson i boken. Noen ganger fører mer informasjon bare til mer forvirring. Forfatterne viser for øvrig til at tro kan flytte fjell: De som tror de forstår situasjonen ser ut til å ha bedre forutsetninger for fremgang enn de som ser mer realistisk, og pessimistisk, på situasjonen. Årsaken er at optimistene gjør noe, de gir ikke opp. Og handlinger er ifølge forfatterne i mange tilfeller bedre enn passivitet. De mener å se at dette også ser ut til å gjelde ved overdreven optimisme, når beslutningstagerne i grunnen misforstår den informasjonen de har tilgang til. Forskerne om historien der noen soldater i en snøstorm i Alpene klarte å komme seg ut av området ved å orientere seg etter et kart som viste seg å være et kart over et helt annet område enn de faktisk befant seg i. Iblant er det slik at det er viktigere å gjøre ting enn å finne frem til det beste alternativet. Det kan føre til at man bare tenker, men ikke gjør noe. I visse situasjoner er det viktigste å gjøre noe, og heller rette opp etterpå. Man følger eksperimentlogikken, sier Nils Brunsson, som viser til at dette kan være like viktig for organisasjoner som for enkeltmennesker. Hvis man bare er rasjonell, kan det for eksempel være vanskelig å gå inn på nye områder eller gjøre nye ting. Rasjonalitet kan bidra til å spre usikkerhet i organisasjonen, noe som igjen gjør at det blir vanskelig få alle til å medvirke til noe nytt med entusiasme. Jo, mer man snakker om fremtiden, jo mer usikker kan den fremstå. Men igjen - det finnes ingen fasit. Det kan bli for mye og for lite av alt. Man kan handle for mye i situasjoner der man absolutt burde ha tenkt mer, og man kunne handlet mer i situasjoner der man tenkte aldeles for mye. Nyttig hykleri Å beslutte en ting, men gjøre noe annet. Nils Brunsson kaller det hykleri, og han anbefaler det ikke, men han observerer at hykleri skjer og at det kan være nyttig for organisasjoner. Moderne organisasjoner utsettes for så mange og motstridende krav. Det er for eksempel ikke slik at bedrifter bare kan tenke på sin økonomiske gevinst. De skal også være snille mot alle, og iblant er det umulig å få til begge deler. Jeg anbefaler ikke hykleri, men noen ganger kan man spørre seg hva alternativet er. Skal en bedrift som driver miljøforurensende virksomhet bare gi opp? Si at vi forurenser, og det er ikke så mye å gjøre med det. Det er ikke så moralsk det heller. Kan det være bedre å si at man ønsker å gjøre noe med det, selv om man kanskje ikke klarer å gjennomføre alt man sier?, sier Brunsson, som viser til at det for ledere og lobbyister kan være nyttig å være klar over at hykleri skjer. Ikke minst i politikken. Om en beslutning er tatt, er det aldeles ikke sikkert at den etterfølges av handling. Tvert imot. En beslutning kan gjøre det lettere å handle på motsatt vis; visse interesser tilgodeses med beslutninger, andre med handling, sier Nils Brunsson, som mener at det kan være lurt å ha litt distanse til saker og ting. Herunder beslutninger. Rasjonalitet fungerer ikke alltid slik man tror.

12 Nr. 23 fredag 12. juni 2015 Ukeavisen Ledelse 12 Ledelse Beslutninger Gapet mellom liv og lære øker Gapet mellom hvordan vi tror vi fatter beslutninger og det som faktisk skjer ute i organisasjonene, er stort, mener Kjell Arne Røvik, professor ved Universitetet i Tromsø. Kjell Arne Røvik mener det er viktig å ha et bevisst forhold til gapet mellom forestillingen om hvordan beslutninger tas og hvordan det skjer i virkeligheten. Nils Brunsson står i en skandinavisk tradisjon i organisasjonsteorien som i 50 år har pekt på avstanden mellom idealer og realiteter her, sier Røvik. Han viser til at beslutningsteorien i FOTO: PRIVAT «Det er grenser for hva vi mennesker klarer å håndtere av kompleksitet.» Kjell Arne Røvik Det er viktig å ha en forståelse av at svært mange beslutninger tas på grunnlag av tilfeldigheter, sier Kjell Arne Røvik, professor ved Universitetet i Tromsø. etterkrigstiden har utviklet seg fra superrasjonelle beslutningsmodeller til en mer nyansert og virkelighetsnær tilnærming. Store og komplekse saker forsøkes stort sett alltid løst ved rasjonelle beslutningsmodeller. Svært ofte blir imidlertid resultatene helt andre enn man hadde tenkt seg, sier Røvik, som mener at ferske norske eksempler er sammenslåingen av tre etater til NAV, samt sammenslåingene innenfor sykehussektoren. Det fascinerende er imidlertid at selv om at vi oftere mislykkes enn lykkes med slike prosesser, så svekker det overhodet ikke håpet og troen på de superrasjonelle beslutningsmodeller. Det er i sannhet stor avstand mellom liv og lære, sier professoren. Mange tilfeldigheter Ved Universitetet i Tromsø har man hentet frem igjen og «pusset opp» emnene i beslutningsteori i fagene statsvitenskap og organisasjonsvitenskap. Karin og Nils Brunssons bok om beslutninger er å finne på pensumlistene. Blir man en bedre beslutningstager av å kjenne til alle vanskelighetene ved beslutninger? Ja, det tror jeg. Det er viktig å ha en forståelse av at svært mange beslutninger tas på grunnlag av tilfeldigheter. Det ligger også lærestykker i å ta innover seg hvor komplekse beslutningsprosesser faktisk er, sier professoren, som advarer mot å ta seg vann over hodet. Med alle de sammenslåingene vi nå ser, og med kort tid på å implementere, utfordres evnen til å ta rasjonelle beslutninger. Kanskje iveren etter sammenslåinger og å raskt gjennomføre store organisasjonsendringer hadde vært dempet hvis man hadde tatt et blikk i bakspeilet og tatt innover seg sannsynligheten for å mislykkes? Det er grenser for hva vi mennesker klarer å håndtere av kompleksitet. Krisers kontraster Når krisen eller den store ulykken er ute, gjøre alle det de kan for å redde liv, helse og verdier. Innsatsen er massiv. Alle stiller, profesjonelle og frivillige. Hvorfor har man ikke noe i nærheten av den samme motivasjonen, iveren og viljen i forkant, når man forbereder seg på kriser og risiko? Bjørn Tallak Bakken, førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark med doktorgrad i beslutningstaking i krisehåndtering, stiller seg spørsmålet etter å ha deltatt på en rekke konferanser om kriser den siste tiden. Departementene spør ikke hva de kan lære av hverandre. I stedet skriver de utredninger og peker på utredninger, men kommer med få faktiske tiltak som følges opp. De tar ikke steget fullt ut, sier Bakken, som tror at den ene årsaken til at dette skjer, er at det alltid brenner «et annet sted». Det er alltid noen andre samfunnsnyttige formål som også trenger penger, og det er lett å prioritere ned beredskap når det er langt mellom de kritiske hendelsene. En annen årsak er at målene for beredskapsarbeid er uklare. Man tenker rasjonelt: Hvis du lager et effektivt beredskapssystem, er det kostbart og hvordan måler man egentlig resultatet? Det vil si hendelser som ikke skjer? Psykologiprofessor James Reason har påpekt at man har fokus på beredskapsmangler umiddelbart etter en krise. Bjørn Tallak Bakken, førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark FOTO: PRIVAT Når den ikke gjentar seg, forsvinner fokuset. Helt til man får en ny krise. Bakken ser, som Nils Brunsson, at beslutninger gjerne begrunnes med rasjonalitet, uten at det nødvendigvis er rasjonalitet som ligger bak. Før trodde folk flest at ledere var dypt rasjonelle, men de føler seg frem mer enn man trodde, sier Bakken, som mener det er nyttig med forskning som viser at rasjonalitet ikke er den eneste veien frem mot en beslutning. Det er ulike måter å gjøre det på, og at alle metodene har sine styrker og svakheter. Hvilken metode som virker best, vil være situasjonsavhengig.

13 JEG VAR DØD! Rask igangsetting av livreddende førstehjelp og umiddelbar bruk av hjertestarter reddet livet mitt! Ingen bedrift er for stor eller for liten til å anskaffe seg hjertestarter. Så mange som personer faller om med uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge hvert år. Per i dag er det så mange som 9 av 10 som dør. Liv kan reddes og flere vil overleve hjertestans om det utplasseres flere hjertestartere i samfunnet. Vi oppfordrer alle bedrifter til å trygge sin arbeidsplass og nærmiljø ved å gå til anskaffelse av hjertestarter. Norges beste tilbud på hjertestarter! HeartSine Samaritan PAD 350 Red Cross edition : En driftssikker livredder som passer for alle typer bedrifter Markedets mest robuste. Tåler meget godt fukt og støv (IP 56) En av markedslederne i Norge Intuitiv og vedlikeholdsfri Benytter den fremste teknologi innen defibrillering Er fullt ut CE og FDA godkjent for internasjonalt bruk Svært brukervennlig med norsk tale Markedets beste garanti på hele 10 år Leveres med bæreveske KAMPANJEPRIS! Ord. pris kr ,- eks mva NÅ 9.990,- KUN 100 STK Telefon: Internett: E- post: post@rodekorsforstehjelp.no

14 14 Nr. 23 fredag 12. juni 2015 Ukeavisen Ledelse Ledelse Lest om ledelse Journalist Anita Myklemyr følger utenlandske og norske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om ledelse. Mener at den tradisjonelle sjefsrollen er på vei ut Folk er lite engasjert i jobbene sine. Den franske forfatteren Frederic Laloux mener dette viser at dagens hierarkiske organisasjonskart er modent for den evolusjonære skraphaugen. Gjennom menneskehetens historie har vi tatt høyst nødvendige sprang fra stammeorganisering til jordbrukssamfunn, og videre til industri- og etter hvert informasjonssamfunnet. Nå står vi foran det femte spranget. Dette sa den tidligere McKinsey-rådgiveren Frederic Laloux, forfatter av boken «Reinventing Organizations» under en lederkonferanse i regi av konsulentselskapet Sopra Steria denne uken, melder Sopra Steria i en pressemelding via Pressenytt. Laloux viser til en verdensomspennende Gallup-undersøkelse som avdekker at bare 13 prosent av arbeidstakere er engasjert i jobben. Det store flertallet oppgir at de ikke er motiverte, mens 24 prosent er aktivt misfornøyde med arbeidsplassen sin. Laloux mener at funnnene i undersøkelsen er et tegn på at måten vi styrer organisasjoner på i dag ikke virker lenger. Han mener at verden er for kompleks og foranderlig til at vi effektivt kan styre organisasjoner og selskaper slik en kaptein styrer et skip. Vi trenger organisasjoner der vi styrer oss selv, og der vi kan bruke alle sider ved oss selv, argumenterer Frederic Laloux. Selskaper endret modell Laloux har studert virksomheter som uavhengig av hverandre har vraket rådende ledelsesmodeller og valgt en annen kurs. Han viser til at selskapene gjennom prøving og feiling utviklet nye likemannsbaserte, kunnskapsdrevne beslutningsstrukturer som lar ansatte ta i bruk alle sider ved seg selv. Slik dagens arbeidsliv er lagt opp tar vi bare med deler av oss selv på jobb; den selvhevdende, offensive, maskuline siden. Andre sider, om det er lidenskap, tvil eller medfølelse, legges til side. Dette gjør oss fundamentalt ulykkelige. Ikke rart de fleste av oss ikke er engasjerte, uttaler Laloux. Virksomhetene han har studert styres ikke etter strategidokumenter eller detaljerte budsjetter. I stedet for å forsøke å forutsi og kontrollere sine omgivelser prioriterer de observasjon og reaksjon. Mens en tradisjonell ledelsesmetode er å tenke fem år fremover og planlegge for ett år av gangen, tenker morgendagens virksomheter ifølge Laloux 20 år fremover og planlegger fra dag til dag. Han mener at de på denne måten i større grad klarer å ta mer informerte beslutninger. 5 råd om flytte tilbake til hjemlandet Den som har jobbet utenlands i lang tid, kan få kultusjokk av å flytte hjem. Mange blir overrasket når de oppdager at de sliter med å passe inn i hjemlandet. BBC Capital oppsøkte spørsmål-og-svar-siden Quora for å få noen praktiske råd om hva man kan gjøre når man vender nesa hjemover. Dette er noen av rådene de fikk inn: Kjøp et sted hjemme, mens du fremdeles bor ute, som du kan reise på ferie til. Da bygger du relasjoner hjemme, og når du skal flytte hjem igjen vil det i større grad føles som å flytte til et sted hvor du hører til. Ikke start med å snakke om alle stedene du har vært og alt du har gjort. Folk blir lett overveldet av den slags. Start med å ligge litt lavt, gi litt og litt mer informasjon etter hvert som tiden går. Tenk og planlegg som om du skulle flytte til et fremmed land. Vær forberedt på kultursjokk og en periode hvor du føler deg litt isolert og opplever at det er vanskelig å forstå hvordan systemene fungerer. 1,4 % Regnskapene til børsnoterte selskaper viste et samlet underskudd før skatt i årets første kvartal. Resultatgraden for de børsnoterte selskapene endte på -1,4 prosent i 1. kvartal 2015, melder Statistisk sentralbyrå. Sverige slår oss i kvinneledelse Norge er det eneste landet i Norden som har lovfestet kvinnekvotering til styrer, men Sverige har en høyere kvinneandel i toppledelse enn vi har. Norske selskaper har 36 prosent kvinner i styrene, men bare 14 prosent kvinner i konsernledelsene. Svenske selskaper har til sammenligning 28 prosent kvinneandel i styrene, men 20 prosent kvinner i konsernledelsene. Det skriver Dagens Næringsliv i en omtale av en ny undersøkelse om kvinner i styrer og toppledelse.