Eier, forvalter og utvikler eiendomsinvesteringene til Gjensidige Eier, ASA forvalter. og utvikler eiendomsinvesteringene til Gjensidige ASA

Transkript

1 1. Om Oslo Areal 100 % eid av Gjensidige ASA 100 % eid av Gjensidige ASA Finansielt solid Finansielt solid Eier, forvalter og utvikler eiendomsinvesteringene til Gjensidige Eier, ASA forvalter. og utvikler eiendomsinvesteringene til Gjensidige ASA Selskapets Eiendomsporteføljen hovedfokus er kontoreiendommer skal være på ca MNOK i Osloområdet. Dagens portefølje er på ca MNOK /- MNOK Dagens størrelse er ca m2 Selskapets hovedfokus er kontoreiendommer i Oslo-området. 22 kontoreiendommer Dagens størrelse er ca m2 23 kontoreiendommer Oslo Areal har som mål å være en miljøbevisst utleier for dagens Oslo og morgendagens Areal har som mål leietakere. å være en miljøbevisst utleier for dagens og morgendagens leietakere. Oslo Areal Slide 1

2 1. Om Oslo Areal Oslo Areal Slide 2

3 2. Strategi Oslo Areal skal ha sin kjernekompetanse innenfor verdidriverne i eiendomsmarkedet: Kjøp, utvikling, utleie, forvaltning/drift og salg Oslo Areal har sin hovedfokus på kontoreiendommer i Oslo-området Andre byer og andre segmenter vurderes opportunistisk Oslo Areal skal ha høyt kompetente og motiverte ansatte, med fokus på verdiskapende tiltak for kunder og eier. Høy miljøkompetanse etableres slik at Oslo Areal blir en miljøbevisst utleier for dagens og morgendagens leietakere/kunder. Oslo Areal Slide 3

4 4. Porteføljen, pr juni Oslo Areal Slide 4

5 Grensesvingen 7: Byggeperiode: Tilnærmer fullt utleid til MiDi og Undervisningsbygg Totalentreprisekontrakt med BundeBygg (samarbeidsentreprise) Miljøbygg: BREEAM NOR Excellent inkl. energimerke A, design fasen 77,5 poeng FutureBuilt Prosjekt Tilsagn om Enova støtte gitt Bekrefter vår posisjon som miljøbevisst utleier Oslo Areal Slide 5

6 Følg oss på nettet: Oslo Areal Slide 6

7

8 - Ferdigstilt i m2 BTA m2 BRA GRENSESVINGEN 7

9 ARKITEKTONISKE & BYGNINGSMESSIGE TILTAK - Byggets struktur opprettholdes - Bygningen gis et lettere og mer morderne utrykk - Teglstrukturen spiller opp mot industribebyggelsen rundt - Nye glassfelt forbedrer dagslyskvaliteten i interiørene - Nytt inngangsparti bygges med materialer av høy kvalitet - Orienteringen mot Fyrstikktorget styrkes - Ombygging av toppetasjen bidrar til teknisk og estetisk oppgradering GRENSESVINGEN 7

10

11

12 G7 Fyrstikktorget Bussstopp T-bane Buss-stasjon GRENSESVINGEN 7

13 14 Økonomi Tirsdag 23. juli 2013 Pendling Jon Magne Nielsen (t.v.) og Magdalena Kwarta håper at skreddersydde løsninger for syklistene på arbeidsplassen følges opp av politikere og andre som kan sørge for trygge og gode sykkelveier. Kjetil Krutnes (i midten) har vært med på å ruste opp den rehabiliterte bygningen på Helsfyr for syklister. FOTO: MARTIN SLOTTEMO LYNGSTAD Jobbreiser i Oslo Norges Automobil-Forbund (NAF) har nylig laget en prognose om at det blir permanent rushtrafikk på innfartsårene til Oslo fra 2023 om intet gjøres. Andelen arbeidstagere eller skoleungdom som velger sykkel på vei til jobb eller skole, er langt lavere i Oslo enn i andre nordiske storbyer, ifølge prosjektleder Stein Stoknes i miljøprogrammet FutureBuilt og syklistenes generalsekretær Rune Gjøs. I København regnes andelen syklister opp mot 40 prosent. Anslagene for Oslo varierer noe, men ligger stort sett godt under 10 prosent. FutureBuilt skal bidra til å utvikle klimanøytrale byområder og har utlyst en idékonkurranse for å få flere syklister i Oslo- og Drammen-områdene. Bedriftene tenker ikke lenger bare på gratis parkeringsplasser for bilistene blant sine ansatte. JOBB ULF PETER HELLSTRØM Syklistene får separat innkjøring til egen garasje og alle muligheter til å stelle både seg selv og sykkelen når 370 ansatte i Miljødirektoratet flytter inn i nyoppussede lokaler på Helsfyr i Oslo 1. desember neste år. Byggeleder Ronny Ruud forteller at arkitektene har jobbet mye med løsningene for syklistene. Nå får de en egen adkomst til det underjordiske garasjeanlegget, separert fra biltrafikken. Her blir det god plass for 161 sykler. Arealet for syklistene blir 350 kvadratmeter. Det gir rom for vask og spy- ling og rom for dem som må fikse en liten punktering eller andre reparasjoner, sier Ruud. Direktoratet har fått med seg eieren, Gjensidige-selskapet Oslo Areal, på en miljøvennlig forny- else som gir bygget energimerket A og status som et såkalt forbildeprosjekt i byutviklingsprogrammet FutureBuilt i Oslo- og Drammen-regionen. Løser litt, ikke alt Magdalena Kwarta og Jon Magne Nielsen er to av de mange ansatte i Miljødirektoratet som bruker sykkel for å komme seg til og fra jobben. Begge mener at tilretteleggingen vil friste enda flere kolleger til å bruke sykkel til og fra ar- beidsplassen, også på regntunge dager. Men begge påpeker at positive arbeidsgivere bare er en del av utfordringene for syklister som tilbakelegger noen kilometer til jobben hver dag. Mange av oss sliter fortsatt med at det er vrient og til dels risikabelt å komme seg til og fra jobben på sykkelen, særlig langs enkelte strekninger eller områder. Det er ikke plass til syklisten i Oslo sentrum, sier Kwarta. Noen av oss sykler uansett. Andre ligger unna, og mange er i midten. De kan være fristet til å bruke sykkelen. Det er denne siste gruppen som kan bli motivert til å prøve sykkelen hvis forholdene for syklistene legges til rette på jobben, sier Nielsen. Flere initiativ Det har vært mange initiativ for å få arbeidstagere til å sykle mer til jobben. Bedriftsidretten feirer 40-årsjubileum for sitt initiativ «Sykle til jobben». Nettstedet sykkelloftet.no er et tiltak på Nord-Jæren som forsøker å samle oppslutning om sykkelen som transportmiddel til og fra jobben i en bypreget region i sterk vekst. Direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet mener at akkurat hennes virksomhet bør gå foran med en miljøvennlig sykkelpolitikk. Trening hjelper lite på sykefraværet Gode tilbud om trening har vært populært blant mange arbeidsgivere som ser etter muligheter for å redusere sykefraværet. Resultatene er likevel høyst usikre, ifølge studier. Bedriftene forsøker ofte å gå nye veier for å få ned sykefraværet. Ny forskning tyder imidlertid på at bare et fåtall av tiltakene har særlig effekt. Arbeidsgiverne får dermed lite igjen på fraværet for å satse på I stedet for å subsidiere parkeringsplasser velger vi å tilrettelegge for syklister, for eksempel med sykkelplasser som tar mindre plass enn parkeringsplasser for biler. Som arbeidsgiver tar vi også kostnaden ved at ansatte som sy- kler, får gratis sykkelservice, forteller Hambro. Rune Gjøs, som til høsten går fra jobben som generalsekretær for Syklistenes Landsforening til ny slike tiltak. Resultatene fra en internasjonal studie av 24 tiltak på arbeidsplassen i de nordiske landene, Nederland og Canada tyder i hvert fall på det. «sykkeldirektør» i Oslo kommune, kaller sykkelløsningen på Helsfyr for en «innertier». I sykkelmiljøet får vi veldig mange henvendelser fra folk som klager over at arbeidsgiveren ikke tilrettelegger for bruk av sykkel til og fra jobben. Og nå ser vi flere bedrifter som tenker annerledes om slike hensyn enn for noen år siden, mener Gjøs. ulf@ap.no Trener fra før Studien ble gjennomført ved hjelp av forskere fra blant annet UNI Helse i Bergen. Den ble omtalt i Aftenposten tidligere i år. Et typisk eksempel fra de senere år på å få arbeidstagere med på positive tiltak som kanskje kan senke sykefraværet, er tilfeller der arbeidsgivere inngår avtaler med treningssentre. De ansatte får rabatt på trening eller får treningstilbud på arbeidsplassen. Tidligere var man sikre på at vanlig trening ville hjelpe, men dette har vist seg å ha liten effekt, fortalte forsker Torill Tveito ved Uni Helse i Bergen. De som er med på disse tiltakene, er sannsynligvis de som trener fra før av. Dermed blir de friske friskere, men har liten effekt på dem som er mye borte, sier Tveito. GRENSESVINGEN 7

14

15 BYGNINGSMESSIGE MILJØTILTAK - Prefabrikkerte søyler, bjelker og dekker av betong beholdes - Teglforblening på yttervegg beholdes - Hovedtrapper beholdes - Innvendig etterisolering - Forbedret tetting - Forbedring av kuldebroer - Vinduer og curtain wall skiftes ut - Inngangsparti rives og bygges nytt - Ny toppetasje, med høyisolert yttertak - Nye glasspartier - Desentralisert ventilasjonsanlegg med varmegjennvinning - Energieffektiv og behovsstyrt belysning - Dynamisk solavskjerming GRENSESVINGEN 7

16 Miljødirektoratet Annen leietaker Felles entré GRENSESVINGEN 7

17 Møtesenter Miljødirektoratet Felles kantine Møtesenter Undervisningsbygg Felles takterasse GRENSESVINGEN 7

18

19 Typisk kontoretasje GRENSESVINGEN 7

20

21 MILJØDATA - Energiklasse A - BREEAM-NOR excellent-klassifisering (foreløpig beregnet til 77,5 poeng) - Målsetning om å være Norges mest klimavennlige, rehabiliterte kontorbygg - FutureBuilt forbildeprosjekt - Kommersielt realiserbart prosjekt med høye miljøambisjoner - Kostnad rehabilitering kr ,- per m2 ( m2) GRENSESVINGEN 7

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32